1.4.1 Sammendrag

Det går fram av meldingen at det i 2015 var en stor økning i antallet enslige mindreårige asylsøkere som kom til Norge. Regjeringen prioriterer saker knyttet til enslige mindreårige, både når det gjelder søknad om beskyttelse og for bosetting. Det er en investering i framtiden at de unge får utdanning og trygghet og blir en del av et lokalmiljø. Slik vil de også få mulighet til å komme i jobb og bli selvforsørget i fremtiden.

Det fremgår av meldingen at regjeringen vil

• ta sikte på å legge fram en ny omsorgssentermodell som er bedre tilpasset variasjoner i asylankomster, og som kan gi grunnlag for lavere kostnader enn dagens modell

• at enslige mindreårige bosettes i vertskommunen eller nærliggende kommuner så langt det er mulig

• etablere en veiledningstjeneste for personer som ønsker å være fosterforeldre for barn som får opphold

• rekruttere flere fosterfamilier gjennom økt innsats

• ta stilling til om refusjonsordningen for kommunale barneverntiltak til enslige mindreårige skal legges om til en stykkprisordning i statsbudsjettet for 2017

• gi tilskudd til SOS-barnebyer til utvikling av en modell for bosetting av enslige mindreårige

• følge utviklingen på hvordan det går med enslige mindreårige med fluktbakgrunn som er bosatt i Norge, med vekt på deres deltakelse i arbeid og utdanning.

Det vises til meldingens kapittel 3 for nærmere beskrivelse av politikken og tiltakene.

1.4.2 Komiteens merknader

Komiteen mener at barn som kommer til landet alene er en sårbar gruppe som trenger særlig oppfølging. Komiteen viser til at det i 2015 var rundt 5 300 barn under 18 år som søkte beskyttelse i Norge uten følge av voksen. Dette er en betydelig økning fra tidligere år, og komiteen mener det er viktig at regjeringen prioriterer denne gruppen høyt både i ankomstfasen og bosettingsarbeidet for å sikre rask integrering. Komiteen viser til at regjeringen skriver at dette er en investering for fremtiden slik at de raskt kan bli integrert, få utdannelse og bli selvforsørget. Komiteen er enig med regjeringen i at dette også er viktig for å forebygge at barn som kommer alene til Norge kommer i kontakt med kriminelle miljøer. Komiteen merker seg at denne gruppen beskrives som ressurssterke og utdanningsmotiverte, og peker på at ifølge SSB var tre av fire tidligere enslige mindreårige asylsøkere mellom 18 og 29 år i arbeid, utdanning eller del av introduksjonsprogrammet ved inngangen til 2015.

Komiteen viser til at regjeringen har gitt fylkesmennene i oppdrag å prioritere rekruttering, oppnevning og opplæring av representanter og verger for barn som kommer alene. Komiteen peker på at representanter og verger er viktige for å ivareta barnets interesser og at kvaliteten på opplæring er avgjørende for å sikre et likt tilbud til og oppfølging av barna. Komiteen merker seg at regjeringen har bedt Statens sivilrettsforvaltning om å utarbeide forslag til endringer i reglene om godtgjørelse til representanter.

Komiteen mener et bedre samarbeid og en klarere ansvarsplassering mellom ulike instanser når barnet ankommer og bosettes er viktig for å sikre trygg omsorg og nødvendig bistand.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, merker seg at antall omsorgssentre økte fra syv til 83 i 2015, og at regjeringen så det nødvendig å tilføye en dispensasjonsbestemmelse i kvalitetsforskriften som åpner for unntak fra kravene i ekstraordinære situasjoner. Flertallet vil understreke at tilbudet til barna til enhver tid skal være forsvarlig.

Flertallet viser til at Barne- og likestillingsdepartementet utreder en ny omsorgssentermodell som er bedre tilpasset store variasjoner i ankomster og som kan gi grunnlag for lavere kostnader enn dagens modell. Flertallet viser til at forslag til lovendring skal sendes på høring sommeren 2016.

Komiteen mener at økt bemanning og barnefaglig kompetanse i mottak for enslige mindreårige over 15 år er svært viktig for å sikre en god omsorg og oppfølging. Komiteen viser til at bevilgningen til dette er økt i 2016. Komiteen viser til at 178 barn har forsvunnet fra mottak siden 2013, og at 73 av disse forsvant i 2015. Komiteen viser til Meld. St. 30 (2015–2016) hvor det kommer fram at enkelte enslige barn bosatt på mottak og omsorgssentre identifiseres som mulige ofre for menneskehandel. Komiteen understreker at samarbeid og rutiner mellom berørte etater, som barnevern, politi og utlendingsmyndighetene er avgjørende. Komiteen mener at saker hvor barn forsvinner fra mottak, skal prioriteres på lik linje med andre forsvinningssaker, med og at det må iverksettes forebyggende tiltak for å unngå at barn havner i kriminelle miljøer eller blir utsatt for menneskehandel. Komiteen viser til Meld. St. 30 (2015–2016) hvor regjeringen peker på at berørte etater skal fortsette innsatsen for å sikre dette og forventer at dette følges opp med hensiktsmessige tiltak, blant annet i handlingsplan mot menneskehandel. Komiteen viser videre til stortingsvedtak 529 i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:13 S (2015–2016) om tiltak for å forbedre omsorgssituasjonen for enslige mindreårige asylsøkere, der «Stortinget ber regjeringen opprette team mot menneskehandel som kan oppdage ofre og forhindre at barn blir utsatt for menneskehandel eller rekruttert til kriminelle miljøer fra mottak».

Komiteen viser til at rask bosetting er viktig for god integrering, og at dette er særlig viktig for barn som blant annet skal fortsette skolegang. Komiteen vil understreke at det er viktig at målet om bosetting innen tre måneder etter at tillatelse er gitt nås. Komiteen viser til at enslige mindreårige så langt det er mulig skal bosettes i den kommunen omsorgssenteret eller mottaket de bor i ligger, eller i nærliggende kommuner. Komiteen mener at dette kan gjøre forberedelse av bosetting i kommunen enklere samtidig som det ivaretar barnas behov for stabilitet og muliggjør at nettverk som bygges opp i ventetiden, kan beholdes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i 2015 var en stor økning i antall enslige mindreårige asylsøkere. Disse medlemmer mener at blant de viktigste grepene som man kan gjøre for denne gruppen, er å sørge for å fortsette satsingen med å hindre barn på flukt. Flere rapporter og vitnebeskrivelser har vist at barn blir utsatt for overgrep og mishandling under en farefull ferd fullstendig overlatt i hendene på menneskesmuglere.

Disse medlemmer viser til at regjeringen allerede prioriterer denne gruppen i arbeidet med oppfølging og bosetting. I budsjettet for 2016 økte regjeringen midlene for denne gruppen. Blant annet økte regjeringen engangstilskuddet for kommuner som bosetter enslige mindreårige asylsøkere.

Disse medlemmer mener regjeringens mål om bosetting innen tre måneder etter vedtak er grunnleggende viktig i arbeidet med å integrere enslige mindreårige.

Disse medlemmer anser enslige mindreårige asylsøkere som en motivert og ressurssterk gruppe. Disse medlemmer vil derfor understreke behovet for individuell oppfølging av den enkelte, og vurderer det slik at en mulig endring i omsorgssentermodellen vil ivareta dette. Derfor ser disse medlemmer frem til at regjeringen legger frem en ny omsorgssentermodell samt støtten man gir til SOS-barnebyer til å utvikle en ny modell for bosetting av enslige mindreårige.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at enslige mindreårige asylsøkere er i en spesielt sårbar situasjon, og at det er viktig å sørge for at enslige mindreårige asylsøkere får gode steder å bo.

Disse medlemmer viser til at rask bosetting av enslige mindreårige asylsøkere er viktig for å unngå langvarig passivisering på mottak og for å få disse raskt integrert i lokalsamfunnet. Gjennomsnittlig ventetid fra vedtak om opphold til bosetting er i dag for lang. Disse medlemmer mener at målet må være at disse barna bosettes i en kommune innen tre måneder etter at vedtak om opphold fra UDI er fattet.

Komiteen viser til at etter utflytting fra omsorgssentre og mottak er det kommunen det enslige barnet blir bosatt i som har hovedansvaret for barnets bo- og omsorgstilbud. Komiteen mener det er viktig at kommunene settes i stand til å håndtere denne oppgaven med nok ressurser og kompetanse. Komiteen viser til at et bredt spekter av botilbud med sterk barnefaglig kompetanse er viktig for å sikre alle barn riktig type omsorgs- og botilbud. Komiteen mener det er positivt at regjeringen foreslår å bevilge midler til SOS-barnebyers prosjekt «Våre nye barn» og mener dette og liknende prosjekter må videreutvikles for å sikre at alle barn som skal bosettes får riktig omsorgs- og botilbud. Komiteen viser til at det i 2015 ble gjennomført rekrutteringskampanje for å rekruttere flere fosterfamilier og at denne resulterte i 400 nye fosterfamilier. Komiteen mener at arbeidet med rekruttering av fosterfamilier må styrkes i og med behovet for fosterfamilier både blant enslige mindreårige asylsøkere og i barnevernet generelt. Videre anser komiteen at det er viktig å sørge for et godt støtteapparat som sikrer god oppfølging og veiledning av fosterforeldre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at enslige mindreårige asylsøkere er i en spesielt sårbar situasjon. Flertallet mener det er viktig å opprettholde et høyt barnefaglig nivå på tjenestene som er tilknyttet alle bosteder for enslige mindreårige asylsøkere.

Komiteen viser til at utdannelse er viktig for å sikre at barna blir en del av det norske samfunnet og blir selvforsørgende voksne. Komiteen viser til at barna som kommer til Norge, har ulik grad av skolegang med seg og at kvaliteten på eventuell skolegang også er varierende. Komiteen mener derfor det er viktig at det settes inn tiltak som sikrer at enslige mindreårige flyktninger får støtten de trenger for å fullføre skolegang og utdannelse. Komiteen viser i denne forbindelse til at Nasjonalt kunnskapssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging er i sluttfasen av et forskningsprosjekt om utdannings- og skolesituasjonen til enslige mindreårige flyktninger i den tidlige fasen i en kommune. Komiteen forventer at regjeringen følger opp funnene i denne forskningen med gode tiltak for å forebygge skolefrafall og øke disse barnas mulighet til å fullføre et utdanningsløp.

Komiteen viser til at kommunene skal sørge for at barna får nødvendig helsehjelp. Komiteen merker seg at kunnskapen om helsen til denne gruppen er mangelfull, og at det trengs mer kunnskap om hvilke utfordringer disse barna kan ha, som konsekvens av bakgrunnen sin, flukten eller det å komme til et helt nytt land uten foreldrene sine. Komiteen viser til at NKVTS og de regionale ressurssentrene har viktig kompetanse om flyktningers helse, tvungen migrasjon, vold/familievold, seksuelle overgrep, selvmordsforebygging, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Komiteen mener det er viktig at denne kunnskapen spres slik at kompetansen i kommunene styrkes.

Komiteen mener at den økte tilstrømningen til Norge gjør det nødvendig å øke forståelsen for bakgrunnen til dem som skal integreres i Norge. Derfor er det viktig å styrke forskningen på integrering, samt skaffe det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for at de som møter flyktningene til daglig også har forutsetninger for å forstå vanskene som noen i denne gruppen strever med. Dette vil være nyttig informasjon i de møter som blant annet helsevesenet vil ha med de nyankomne flyktningene i årene som kommer.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke forskningen på integrering.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen finansiere datainnsamling ved Norsk kunnskapssenter for vold og traumatisk stress for å skaffe datagrunnlag på de nyankomne flyktningene.»

Komiteens medlemmer i Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen allerede har en prosess på forskning på dette feltet. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at det bør være opp til regjering og fagetater selv å avgjøre i størst mulig grad hvordan forskningsmidlene skal fordeles.

Komiteen vil vektlegge frivillighetens viktige rolle i integreringsarbeidet, spesielt for å skape nettverk og relasjoner mellom enslige barn og lokalsamfunnet. Komiteen viser til at kommunene rapporterer at dette er noe de i liten grad arbeider med. Komiteen mener at kommunene skal legge til rette for at enslige mindreårige kommer i kontakt med norske jevnaldrende, ved blant annet å samarbeide med og styrke frivillighetens arbeid på dette området.

Komiteenmener at alle barn som oppholder seg i Norge har rett på god og trygg omsorg. Dette gjelder også enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år, som per i dag er under UDIs og ikke barnevernets omsorg slik andre barn uten omsorgspersoner i Norge er.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, og Sosialistisk Venstreparti, viser til at de fleste som forsvinner fra mottak er barn som er under UDIs ansvar. Flertallet mener det er svært viktig at forsvinninger forebygges, og at disse etterforskes på lik linje som andre barn som forsvinner. Flertallet merker seg at det ikke kommer nye tiltak for å forebygge eller sikre god etterforskning av forsvinninger fra mottak, og etterlyser mer innsats og konkrete tiltak fra regjeringen på dette området.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstrepartiviser til at tiltaket som pekes på som mest effektfullt av organisasjoner som jobber med denne gruppen, er å flytte omsorgsansvaret for barn mellom 15 og 18 år til barnevernet. Disse medlemmer mener dette vil sørge for at barna får et godt og trygt omsorgstilbud hvor de ansatte har barnefaglig kompetanse og vil kunne følge opp barnet på lik linje med andre barn uten omsorgspersoner. Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti fremmet forslag om dette høsten 2015, jf. Representantforslag 13 S (2015–2016) og Innst. 193 S (2015–2016).

Disse medlemmer mener videre at så lenge ansvaret for enslige asylbarn mellom 15 og 18 år ligger under UDI, må alle avdelingene for denne gruppen være bemannet 24 timer i døgnet med personell med barnefaglig kompetanse.

Disse medlemmer viser videre til at mellom 2012 og juni 2015 ble 139 ungdommer identifisert som mulige ofre for menneskehandel. Disse ungdommene var innom 37 ulike kommuner, og 40 pst. ble identifisert og fulgt opp i kommuner som kun har én eller to slike saker i denne perioden. Også i kommuner hvor det ble avdekket flere slike saker, ser man at på grunn av utskiftninger og at ansvaret ligger i ulike bydeler er det sjeldent en saksbehandler har ansvar for flere enn én menneskehandelsak (Fafo 2016). Dette betyr at kompetansen som bygges opp forsvinner, og at man må begynne på nytt hver gang det avdekkes mulige ofre for menneskehandel.

Disse medlemmer viser til at disse sakene i de fleste tilfeller oppdages før barnet er bosatt, og det er da usikkerhet rundt hvor barnet skal videre, og hvem som har ansvaret. Det har ført til at barnet forteller om overgrep og menneskehandel til flere voksne uten at noen tar tak i dette eller setter inn tiltak utover å tilby en samtale.

Disse medlemmer viser til at Fafo 9. mai 2016 lanserte en rapport som viser alvorlige svakheter i hvordan mindreårige ofre for menneskehandel følges opp. I mange tilfeller blir de ikke fulgt opp i det hele tatt, selv om både ansatte på mottak, barnevern og politi har mistanke om at noe er galt. Dette bunner ofte i mangel på kompetanse og erfaring med hvordan man arbeider med disse sakene.

Disse medlemmer viser til at Fafo konkluderer med at dagens barnevernstruktur ikke evner å sikre forsvarlig omsorg for de ikke-bosatte barn, og foreslår en sentral enhet med ansvar for oppfølging av disse barna. Denne avdelingen vil for eksempel kunne opparbeide rutiner for regler for retur til ulike land, gi assistanse til papirløse ungdommer, ekspertise på plasseringer uten samtykke og bistå barnevernskontor med å avdekke menneskehandel og hvilke tiltak som er riktig i de ulike situasjonene. Barn som er bosatt skal følges opp av lokalt barnevern, og det vil derfor være viktig å bygge opp kompetanse på de lokale kontorene, noe denne enheten vil kunne bidra med. Denne sentrale enheten skal ikke ta over politiets eller UDIs ansvar, men skal samarbeide tett med disse sektorene for å sørge for at sakene følges opp. Enheten blir også en viktig ressurs og samarbeidspartner for de menneskehandelteamene som stortingsflertallet har gått inn for at skal etableres på de ulike mottakene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette en sentral enhet innenfor barnevernet som har ansvar for å følge opp ikke-bosatte barn som er ofre eller mulige ofre for menneskehandel, og bistå lokale barnevernskontor med oppfølging av barn som er ofre eller mulige ofre for menneskehandel.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge er forpliktet gjennom Barnekonvensjonen og ulike lovbestemmelser til å behandle barna som kommer til Norge, som norske barn. Det er viktig at disse barna raskt finner fotfeste her, blir trygge og kan legge planer for ei selvstendig framtid i Norge. Mange av barna er traumatiserte og har mistet all tillit til voksne og myndigheter. Det er derfor krevende, men mulig å gjøre en langt bedre jobb for at de etter hvert skal kunne fungere som gode samfunnsborgere her. Dette gjelder særlig barna som søker asyl alene.

Dette medlem viser til at Barneombudet og flere organisasjoner som arbeider med enslige mindreårige asylsøkere, som Redd Barna, NOAS og Norsk Folkehjelp, har kommet med bekymringsmeldinger om forholdene for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Bekymringsmeldingene går særlig ut på for lav bemanning og for dårlig barnefaglig kompetanse i mottakene. Bemanningen må økes kraftig.

Dette medlemviser til rapport fra Fafo, Oppfølging av mulige mindreårige ofre for menneskehandel,hvor det fremgår at flere mindreårige prostituerer seg og blir utnyttet uten at det blir gjort noe selv om både politi og barnevern vet dette. Rapporten illustrerer at det er en lang vei å gå før det er et tilstrekkelig tilbud for barn på norske mottak.

Dette medlemmener det må lages en fire–femårig opptrappingsplan i tråd med anbefalingen fra Bergeutvalget (2011) og Lidén (2013) om en minimumsbemanning på ett årsverk per barn, det vil si omtrent én ansatt per tre barn til enhver tid på døgnet, hvor minst halvparten har barnefaglig kompetanse etter samme definisjon som i omsorgssentrene.

Dette medlem påpeker at den barnefaglige kompetansen i hele forvaltningen og mottakskjeden må styrkes, vergeordningen forsterkes og det må etableres ordninger med norsk fadder som kan være en stabil veileder i hverdagen over lengre tid. Unge må inkluderes i positive miljøer, hvis ikke fanges de lett opp av negative miljøer. Fordi de har for få voksne personer å ty til og er ensomme, kan de lettere bli offer for overgripere og også bli rekruttert til kriminalitet. Disse barna er desperat alene og redde. De fleste av dem har opplevd svært dramatiske hendelser, traumatiske tap og framtiden er totalt utrygg. Det er svært viktig at voksne menn som kan være gode forbilder for mannsrollen i et likestilt samfunn, blir rekruttert til slike fadderoppgaver for de mange guttene som kommer. Disse barna trenger det Odd Nordstoga synger så treffende om, nemlig: En farfar i livet sku alle ha. Ungdomsorganisasjoner bør også involveres direkte lokalt for å bistå med nettverk og utfoldelsesmuligheter.

Dette medlemmener at det viktigste vi gjør for å sikre disse barna en god barndom er å sørge for at de blir integrert og at kvaliteten på omsorgssentrene opprettholdes. Omsorgssenter for barn under 15 år må prioriteres, og dersom omsorgssentermodellen må endres, må det gjøres for å sikre barna et bedre tilbud, ikke først og fremst for å spare kostnader. Kvaliteten på disse sentrene må opprettholdes. Dette medlem kan derfor ikke stille seg bak forslagene i meldingen om å endre omsorgssentermodellen.

Dette medlem viser til integreringsforliket som ble vedtatt i Stortinget i januar 2016 og at Sosialistisk Venstreparti støttet alle forslagene der, bortsett fra forslaget om innstramming i familiegjenforening. Dette vedtaket inneholder forslag som ansees å dekke dette forslaget om SOS-barnebyer og økt bruk av folkehøyskoler, og fremmes derfor ikke her.

Dette medlemfremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke bemanningen i asylmottak gjennom en fire–femårig opptrappingsplan i tråd med forslag i Berge-utvalget (2011) og Lidén (2013) om en minimumsbemanning på ett årsverk per barn, det vil si omtrent én ansatt per tre barn til enhver tid på døgnet, hvor minst halvparten har barnefaglig kompetanse etter samme definisjon som i omsorgssentrene.»

«Stortinget ber regjeringen forsterke vergeordningen og sette et lavere tak på antall klienter en verge kan ha.»

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med frivillig sektor opprette egne fadderordninger for unge asylsøkere.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det inngås forpliktende avtaler med frivillig sektor for systematisk samarbeid om tiltak for en god integrering i lokalsamfunnet av beboere på asylmottak, herunder for eksempel koordinere språkopplæring fra frivillige, aktivitetstilbud for både voksne og for barn og flyktningguider.»