Komiteenviser til at høy grad av tillit og trygghet blant innbyggerne bygger og styrker samfunnsfellesskapet. Diskriminering bryter ned tillit og tilhørighet. Komiteen har tro på befolkningens vilje og evne til å inkludere nye borgere og stå opp mot rasisme og diskriminering. Komiteen understreker at trosfriheten er en grunnleggende verdi i det norske samfunnet.

Komiteen viser til at deltakelse i samfunnslivet forebygger kriminalitet. Komiteen viser til at i forbindelse med den økte migrasjonen til Europa er det viktig å bekjempe menneskesmugling og menneskehandel der mennesker utnyttes til salg av seksuelle tjenester eller tvangsarbeid. Komiteen viser videre til at økt migrasjon kan medføre utfordringer med arbeidslivskriminalitet, som sosial dumping, svart arbeid og brudd på arbeidsmiljøbestemmelser. Komiteen viser til at regjeringen har lagt fram en strategi mot arbeidslivskriminalitet, som følges opp i dialog med partene i arbeidslivet.

Komiteen viser til at diskriminering av enkeltpersoner er alvorlig både for den som utsettes for det og for samfunnet. Komiteen påpeker at det er godt dokumentert at det skjer diskriminering i arbeidslivet, noe som fører til at både den enkelte virksomhet og samfunnet ikke får brukt den kompetansen som er tilgjengelig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen foreslår å styrke diskrimineringslovgivningen gjennom å samle dagens fire diskrimineringslover i en felles lov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringens arbeid med en felles diskrimineringslov er under behandling. Disse medlemmer er imidlertid i tvil om en felles lov vil styrkediskrimineringsvernet, og mener at når mange grupper inkluderes i en felles lov, kan det være fare for at nyansene blir borte.

Videre merker komiteen seg at regjeringen vil legge fram en handlingsplan for innsatsen overfor lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Regjeringen vil også legge fram en egen handlingsplan mot antisemittisme.

Komiteen viser til at forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme er en viktig samfunnsoppgave hvor alle sektorer har et ansvar. Komiteen viser til at regjeringen vil sørge for at det utvikles læringsressurser for lærerutdanningene om gruppebaserte fordommer, for å bidra til å styrke skolens arbeid mot hatefulle ytringer. Komiteen merker seg også at regjeringen vil legge fram en strategi mot hatefulle ytringer høsten 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at stat og kommune er store arbeidsgivere som også selv trenger flerkulturell og flerspråklig kompetanse og trenger arbeidskraften flyktningene har. Derfor må det offentlige bidra mer til å sikre at denne kompetansen kan komme til nytte og med det også bidra mer til å øke arbeidsmuligheten. Staten er også en viktig eier av viktige utdanningsinstitusjoner og ansvarlig for arbeidsmarkedspolitikken og kan gjennom dette bidra aktivt til bedre muligheter.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke arbeidet mot diskriminering i arbeidslivet og i samfunnet.

Disse medlemmer vil påpeke at flere innvandrere og flere flyktninger som stiller svakere i arbeidslivet, øker risikoen for mer sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Derfor er det behov for forsterket innsats mot sosial dumping og utnytting i arbeidslivet. Lykkes en ikke med det, vil forskjellene i samfunnet øke og skape en ny underklasse. Sosial dumping og svart arbeid vil i tillegg rive det økonomiske grunnlaget vekk under seriøse arbeidsgivere. Norske lønns- og arbeidsvilkår må sikres for alle som arbeider i Norge. Derfor trengs en egen stortingsmelding om arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, i lys av de forsterkede utfordringene som kan komme når et høyt antall flyktninger skal integreres i arbeidsmarkedet samtidig med at arbeidsinnvandringen er svært høy.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det derfor også i perioder der det er stort behov for å sikre mange flyktninger beskyttelse, kan være behov for å redusere den rene arbeidsinnvandringen gjennom EØS.

Dettemedlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede suksesskriteriene for flerkulturell rekruttering i offentlige og private virksomheter.»

«Stortinget ber regjeringen etablere et hurtigsporsystem for forhåndsgodkjente bedrifter som kan gis tilskudd til opplæring, arbeid og språkopplæring for flyktninger.»

«Stortinget ber regjeringen etablere rekrutteringsordninger i universitets- og høyskolesektoren for flyktninger med høyere kompetanse.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at universiteter og høyskoler kan tilby ekstra studieplasser til bosatte som trenger det for å få nyttiggjort seg sin opprinnelige utdanning.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om og hvordan arbeidsinnvandringen til Norge kan reduseres i perioder hvor svært mange flyktninger skal integreres i det norske arbeidsmarkedet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere flere tiltaksplasser og samarbeid med blant annet attføringsbransjen i praktisk kvalifisering og arbeidstrening.»

«Stortinget ber regjeringen aktivt arbeide for å øke andelen ansatte med minoritetsbakgrunn i offentlige etater.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at ansatte i offentlige etaer, herunder Nav, har god flerkulturell kompetanse.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding om arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, i lys av de forsterkede utfordringene som kan komme når et høyt antall flyktninger skal integreres i arbeidsmarkedet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at det i denne meldingen ikke er fremlagt noe konkret på anmodningsvedtak 443 om utredning av muligheten for en offisiell norsk utdanning av religiøse ledere fra relevante trossamfunn etter mal fra utdannelsen av prester. Det er viktig at de religiøse lederne som skal virke i norske trossamfunn både har mulighet til og i stor grad er utdannet i Norge, med norske referanser og norske verdier.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at sosial kontroll ofte henger sammen med patriarkalske familietradisjoner og konservative og tradisjonelle religiøse krav om over- og underordning i familien og mellom kjønnene. Det er viktig å legge press på trossamfunn. Det er derfor nødvendig å få på plass en norsk utdannelse av imamer og andre religiøse ledere. Det er videre viktig at finansieringssystemet for trossamfunn gås igjennom. Målet må være endringer som gjør det mulig å kutte statlig støtte når et trossamfunn oppmuntrer til kvinneundertrykkende sosial kontroll. Regjeringen må derfor prioritere dette arbeidet og følge opp Stortingets flertall.

Dette medlem viser til at det har vært en bølge av innlegg fra unge minoritetsjenter om æreskultur og sosial kontroll. «Vi er de skamløse arabiske jentene, og skamløshetens tid begynner nå,» skrev 20 år gamle Nancy Herz i Aftenposten i mai 2016, og fikk støtte fra mange både i sosiale medier og i avisspaltene. Dette åpnet for at flere også skrev innlegg og fortalte om problemer med sosial kontroll. Likestilling og frihet til å bestemme over eget liv kan ikke være forbeholdt majoritetskvinnene. Det er svært viktig at konservative miljøer og patriarkalske strukturer utfordres, uavhengig av religion og opphav.

Dette medlem mener det må sørges for at det finnes voksne som kan hjelpe ungdom som undertrykkes av sosial kontroll. Ordningen med minoritetsrådgivere er en suksess, men må utvides. I dag er det kun 30 slike rådgivere. For å kunne fange opp ungdommer i alle deler av landet som har utfordringer, bør skolehelsetjenesten rustes opp. Derfor har Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett for 2016 bevilget 200 mill. kroner til skolehelsetjenesten.

Dette medlem viser til at det ikke kan forventes at alle unge skal stå fram, som det vi har sett i media denne våren. Derfor må samfunnet legge press på foreldre, og utfordre tradisjonelle holdninger til jenters frihet. Denne kompetansen finnes ofte ikke på skolene, i helsestasjonene og andre arenaer hvor vi har mulighet til dialog med foreldrene. Å sørge for en slik kunnskapsopprustning er et samfunnsansvar.

Dette medlem mener også at bo- og støttetilbudet til ungdom som trenger beskyttelse fra egen familie eller miljø må bli mer fleksibelt og bedre, enten gjennom økt offentlig innsats eller mer midler til ideelle organisasjoner.

Dette medlemvil derfor på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke antall minoritetsrådgivere på skolene.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener det må ha konsekvenser at trossamfunn og religiøse ledere fremmer holdninger som strider mot grunnleggende menneskerettigheter, demokratiske verdier og prinsipper, samt holdninger som innskrenker og hemmer integrering og utsetter noen for sterk sosial kontroll. Dette gjelder uansett trosretning.

Flertallet mener regjeringen må utrede hvordan statlige myndigheter skal forholde seg til slike trossamfunn.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en mulighet for å trekke tilbake økonomisk støtte til trossamfunn som:

• 1. oppfordrer til lovbrudd,

• 2. tar imot utenlandsk finansiering fra stater som bryter fundamentale menneskerettigheter,

• 3. andre alvorlige forhold som kan medføre tilbaketrekking av statlig støtte.

Regjeringen bes utrede retningslinjer for når slik støtte kan trekkes tilbake.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartivil påpeke viktigheten av arbeidet med å forebygge, forhindre og rehabilitere unge mennesker som står i fare for å bli, eller er blitt, farlig radikalisert, enten det er til kriminelle eller religiøse/politiske miljøer. Dette er en permanent og kontinuerlig oppgave. Det vil hele tiden dukke opp slike miljøer, enten de er politiske, rent kriminelle eller med religiøs forkledning. Det er derfor behov for langt sterkere innsats mot marginalisering og radikalisering ute i lokalsamfunnene. Regjeringen må etablere varig finansiering av både forebyggende tiltak og Exit-tiltak slik at arbeidet kan drives langsiktig og ikke kun basert på kortsiktige prosjektperioder.

Disse medlemmer viser til at Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme inneholder mange bra tiltak, men det gjenstår at den følges opp med egne budsjettmidler og gjennomføres i alle politidistrikt. Nå er det kun seks forebyggingskontakter i politidistriktene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at metoder som SaLTo, samarbeidsmodellen til Oslo kommune og Oslo politidistrikt for å forebygge kriminalitet og rusmisbruk blant barn og unge, etableres i alle politidistrikt og blir en gjennomgående arbeidsmetode.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er svært viktig at ordningen med SLT-koordinator (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) fungerer i alle kommuner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at en må være særlig oppmerksom på barn og unge som er utsatt for mobbing, omsorgssvikt og vold. Disse ungdommene trenger at samfunnet ser dem og tar vare på dem. Dersom samfunnet svikter, vil veien til radikalisering for mange være kort.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forsterke oppfølgingen av Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme, herunder forebyggende tiltak og ulike Exit-tiltak.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen finansiere Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme.»

«Stortinget ber regjeringen forsterke finansieringen slik at både forebyggende tiltak mot radikalisering og ekstremisme, og ulike Exit-tiltak, sikres langsiktig finansiering.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at verktøy og metoder for systematisk forebyggende arbeid mot radikalisering og ekstremisme blir tatt i bruk i alle politidistrikt.»