Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
1.9 Statsborgerskap
Det vises i meldingen til at et statsborgerskap kan defineres som et rettslig bånd mellom stat og borger. Norske statsborgere har ubetinget rett til opphold i Norge, rett til norsk pass, vern mot utvisning, rett til å stemme ved stortingsvalg og verneplikt. Regjeringen mener at norsk statsborgerskap skal henge høyt, og at vilkårene skal bidra til at nye norske borgere deltar i det norske samfunnet. Derfor foreslås det skjerpede krav for å få norsk statsborgerskap.
Det fremgår av meldingen at regjeringen vil
kreve norskkunnskaper og bestått test i samfunnsfag for å få norsk statsborgerskap
heve botidskrav for statsløse og norskgifte
heve botidskravet ved søknad om statsborgerskap
innføre regler om tap av statsborgerskap for overtredelse av visse bestemmelser i straffeloven
Det vises til meldingens kapittel 9 for nærmere beskrivelse av politikken og tiltakene.
Komiteen viser til at statsborgerskap er et rettslig bånd mellom stat og borger, og medfører både rettigheter og plikter. Statsborgerloven bygger på prinsippet om ett statsborgerskap, men i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:10 S (2015–2016) om dobbelt statsborgerskap vedtok stortingsflertallet å utrede hvordan hovedregelen om ett statsborgerskap slår ut i praksis i en mer globalisert hverdag.
Komiteen viser til at FNs høykommissær for flyktninger anbefaler en rekke endringer i statsborgerregelverket for å bedre situasjonen for statsløse her i landet, og komiteen forventer at regjeringen forsikrer seg om at norsk lovgivning på dette området er i tråd med våre internasjonale forpliktelser.
Komiteen viser til at regjeringen foreslår å skjerpe kravene for å få statsborgerskap gjennom innføring av krav om norskkunnskaper og bestått prøve i samfunnskunnskap og gjennom å heve botidskrav for statsløse og norskgifte. Komiteen merker seg også at regjeringen vil vurdere å heve botidskravet generelt.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at norsk statsborgerskap skal henge høyt. Derfor er det riktig at det knyttes krav til kunnskap både innen samfunnsfag og norsk.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at Stortinget har vedtatt å endre statsborgerloven slik at det blir krav om norskkunnskaper og en bestått test i samfunnskunnskap for norsk statsborgerskap. Fra regjeringens side gjenstår det bare å regulere unntakene fra kravene i forskrift, og det forutsettes at dette skjer i tråd med Stortingets tidligere vedtak.
Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at ved behandlingen av representantforslag om å åpne for mulighet til å erverve dobbelt statsborgerskap, ble det flertall for å utrede spørsmålet nærmere. Økende migrasjon over landegrensene fører til at mange føler tilknytning til flere land, og i dagens globaliserte verden er det mange som lever sitt liv i flere land. En åpning for dobbelt statsborgerskap vil løse praktiske og følelsesmessige utfordringer både for enkelte av dem som innvandrer til Norge og for nordmenn som utvandrer eller lever livet sitt i flere land. I Europa er det nå bare seks av 46 stater som ikke tillater dobbelt statsborgerskap, og Norge det eneste landet i Norden som ikke har åpnet for dette.
Komiteen viser til de respektive partiers merknader og forslag under behandlingen av Prop. 90 L (2015–2016), jf. Innst. 391 L (2015–2016).