1.7.1 Styringen i Riksrevisjonen

Styringssystemet

Den strategiske planen har en tidshorisont på fire år. I tillegg utarbeides det årlige virksomhetsplaner, som av hensyn til revisjonssyklusen i regnskapsrevisjonen gjelder fra 1. mai til 30. april.

Til de strategiske målene er det utformet operasjonelle mål som konkretiserer ambisjonene for perioden. Det er også utarbeidet et sett av resultatindikatorer for de strategiske målene. Overvåking av resultatindikatorene er et styringsverktøy for ledelsen for å avdekke behov for intern kvalitetsforbedring. Indikatorene gir nyttig bakgrunnsinformasjon, både ved de årlige risikovurderingene av operasjonelle mål og ved vurdering av nødvendige utviklingstiltak i de årlige virksomhetsplanene.

I den årlige virksomhetsplanen blir prioriterte revisjonsoppgaver nedfelt ut fra en overordnet vurdering av vesentlighet og risiko innenfor hvert av departementene og på tvers av departementene. Dette utgjør den viktigste delen av virksomhetsplanen. I tillegg inneholder planen styringssignaler til avdelingene og en nærmere omtale av prioriterte utviklingstiltak for å sikre en mest mulig effektiv og god revisjon.

Riksrevisjonen benytter et elektronisk styringsinformasjonssystem til å fordele og rapportere forbruk av ressurser på oppgaver av både revisjonsfaglig og administrativ art på årlig basis. Erfaringstall fra dette systemet gir også grunnlag for mer treffsikre ressursanslag ved framtidig planlegging av likeartede oppgaver.

1.7.2 Utviklingstiltak i organisasjonen

Risikovurderinger og virksomhetsplanen i 2015

Riksrevisjonens risikovurdering av de operasjonelle målene ble oppdatert i januar 2015 etter en gjennomgang i de enkelte avdelingene og tjenestemannsorganisasjonene. På bakgrunn av risikobildet ble det gjennomført en rekke tiltak.

Styringsmodell for ikt-relaterte utviklingsaktiviteter

Riksrevisjonen har generelt gode ikt-systemer for å støtte opp om gjennomføringen av revisjonen og den administrative saksbehandlingen. En effektiv styring og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi blir imidlertid stadig viktigere for Riksrevisjonen, i tråd med teknologiutviklingen og utviklingen i omverdenen. I 2015 vedtok derfor Riksrevisjonen å iverksette en justert styringsmodell for ikt-relaterte utviklingsaktiviteter for å prioritere og å koordinere aktiviteter på tvers av organisasjonen bedre.

Nye lokaler for hovedkontoret

Stortinget har tidligere blitt orientert om at Riksrevisjonen høsten 2016 vil flytte til nye lokaler etter at nåværende utleier i 2013 ga Riksrevisjonen melding om at leieavtalen ikke ville bli forlenget etter 30. september 2016. Riksrevisjonen har inngått avtale om leie av lokaler som består av seks etasjer i et nybygg i Storgata 14–18, og tilstøtende rehabiliterte lokaler i to etasjer i Stenersgata 2–4 i Oslo. I 2015 har Riksrevisjonen i samarbeid med utleier jobbet med planløsninger for lokalene. Resultatet blir et moderne kontorbygg med omtrent 50 pst. cellekontorer og 50 pst. åpne kontorløsninger.

Det er lagt stor vekt på at det skal være muligheter for samhandling, og at det skal være rom tilgjengelig for møter og arbeid i grupper, men det blir også lagt til rette for konsentrasjonsarbeid. Riksrevisjonen vil i forbindelse med flyttingen gå gjennom alle driftsrutiner og gjennomføre ulike effektiviseringstiltak.

1.7.3 Miljøledelse

Riksrevisjonen etablerte i 2011 et enkelt miljøledelsessystem.

Riksrevisjonen er fornøyd med at energibruken har gått ned med 23 pst. sammenlignet med basisåret og 2,8 pst. sammenlignet med 2014. Det indikerer at tiltakene som har blitt satt i verk, fungerer som ønsket.

Papirforbruk per ansatt har gått ned med 21 pst. sammenlignet med 2014. Økt oppmerksomhet på digitalisering har gitt resultater.

Kildesorteringsgraden har gått opp med 2 prosentpoeng sammenlignet med 2014. Omorganiseringen i 2014 med mye kasting fra fraflyttede kontorer virket inn på avfallssorteringen. Avfallsmengden i 2015 har gått ned med 5 tonn sammenlignet med 2014. Kildesorteringsgraden var på 72 pst. i 2015.

Tallet på videokonferanser har gått ned sammenlignet med 2014. Gjennomsnittslengden på konferansene på 1,3 timer i 2015 er lik gjennomsnittslengden i 2014. En forklaring på nedgangen kan være at de ansatte i Riksrevisjonen også bruker kommunikasjonsløsningen Lync. Bruk av Lync blir ikke registrert.

1.7.4 Sikkerhet

Riksrevisjonen har som overordnet sikkerhetsmål at all informasjonsbehandling skal utføres i tråd med lovpålagte krav og på en slik måte at tilliten til Riksrevisjonen ikke blir svekket.

Gjennom flere år har oppmerksomheten vært rettet mot sikkerhetsarbeidet, og informasjonssikkerheten i Riksrevisjonen vurderes som god. Det er rapportert om fem vesentlige hendelser til sikkerhetslederen i 2015. Disse er håndtert på en måte som gjør at det ikke er noe som tilsier at det overordnede sikkerhetsmålet ikke er nådd.

Riksrevisjonen har en egen sikkerhetsleder som får bistand av et rådgivende organ – Sikkerhetsforum. Det var seks møter i dette forumet i 2015.

I 2013 ble det utarbeidet en generell trusselvurdering for Riksrevisjonen. Denne trusselvurderingen er gjennomgått og oppdatert i 2015. NSMs, PSTs og E-tjenestens metodikk er lagt til grunn for arbeidet. Det ytre trusselbildet er på samme nivå som i 2013 og 2014 eller ytterligere forsterket. Dette synliggjøres blant annet i trusselvurderingene fra PST, E-tjenesten og NSM i 2015. Trusselvurderingen som ble utarbeidet for Riksrevisjonen, avdekket blant annet områder hvor det er en risiko for at informasjon kan komme på avveie.