Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
10.2 Barne- og likestillingsdepartementet
- 10.2.1 Sammendrag
- 10.2.2 Komiteens merknader
- Refusjonsordningen for kommunale barneverntiltak til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger
- Øremerkede stillinger til kommunalt barnevern
Staten gir refusjon for kommunale utgifter til barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. I 2016 kan kommunene få refundert 80 pst. av utgiftene til barneverntiltak utover den kommunale egenandelen.
Regjeringen ønsker å finne fram til en finansieringsordning som i større grad enn i dag motiverer kommunene til å bosette enslige mindreårige flyktninger. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2017 ta stilling til om refusjonsordningen skal foreslås lagt om til en ordning med fast tilskudd.
Barne- og likestillingsdepartementet har satt i gang et arbeid med å endre ansvarsfordelingen mellom stat og kommune i barnevernet. Ambisjonen er et bedre barnevern der flere barn får riktig hjelp til rett tid. En endret ansvarsdeling skal blant annet bidra til å gi kommunene økt handlingsrom og sterkere insentiver til tidlig innsats, samt bidra til at valg av tiltak for det enkelte barn i større grad baseres på nærhet og bred kjennskap til barnets situasjon. En ny kommunestruktur vil kunne gi større og mer robuste barneverntjenester med bedre forutsetninger for å kunne ivareta et mer helhetlig ansvar.
Departementet har sendt på høring forslag til endringer i barnevernloven med endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet. Høringsfristen er 10. juni 2016.
Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet trådte i kraft 1. april 2016 i de tre kommunene Alta, Røyken og Nøtterøy (interkommunalt samarbeid med Tjøme).
Forslag til endringer i barnevernloven må ses i sammenheng med Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – Fosterhjem til barns beste som ble lagt fram 4. mars 2016. Et sentralt mål med meldingen er å legge grunnlaget for videreutvikling og kvalitetsheving av fosterhjemsomsorgen.
For å bidra til at barn og unge som trenger det, får hjelp fra barnevernet, er det i perioden 2011 til 2016 øremerket til sammen om lag 683 mill. kroner til det kommunale barnevernet. Bevilgningen har gått til om lag 960 nye stillinger i det kommunale barnevernet. Målsettingen med satsingen er å styrke de mest utsatte barneverntjenestene. Regjeringen tar sikte på å videreføre det øremerkede tilskuddet i 2017.
Komiteen viser til at kommunene i dag kan få refundert 80 pst. av utgiftene til barnevernstiltak utover den kommunale egenandelen. Komiteen merker seg at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 vil ta stilling til om refusjonsordningen skal foreslås lagt om til et fast tilskudd.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, er positiv til at det jobbes med å finne ordninger som i større grad kan motivere kommunene til å bosette enslige mindreårige asylsøkere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener kommunene må kompenseres for sine ekstra kostnader til integreringsarbeid. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016, der den kommunale egenandelen ved barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere reduseres.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til uttalelser fra KS både ved behandlingen av statsbudsjettet for 2016 og nå i forbindelse med arbeidet med kommuneproposisjonen for 2017, om at det viktigste tiltak for å få bosatt flere enslige mindreårige asylsøkere i kommunene er fullfinansiering av utgiftene til barneverntiltak utover den kommunale egenandelen.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2017 gjeninnføre ordningen med 100 pst. refusjon av utgiftene til barneverntiltak utover den kommunale egenandelen.»
Komiteen viser til at det i perioden 2011 til 2016 er øremerket om lag 683 mill. kroner til det kommunale barnevernet. Bevilgningen har gått til 960 nye stillinger i det kommunale barnevernet. Komiteen mener barnevernet er en utfordrende og vanskelig oppgave for kommunene, da det kreves stor kompetanse for å håndtere dette fagfeltet. Komiteen merker seg at regjeringen tar sikte på å videreføre det øremerkede tilskuddet i 2017.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter at bevilgninger til styrking av barnevernet øremerkes og viser til eget opplegg med styrking av feltet med anslagsvis 100 mill. kroner.
På denne måten følger dette medlem opp barnevernsløftet som startet under rød-grønn regjering.
Alle barn har rett til en trygg og meningsfull oppvekst. En god barndom varer i generasjoner. Barnevernet tar vare på de mest sårbare og utsatte barna våre. Alle barn som lever i en vanskelig situasjon skal få den hjelpen og støtten de har rett til. Det trengs flere stillinger i barnevernet så barn og familier kan få raskere og riktigere hjelp.
Dette medlem viser til lovforslag om å kunne pålegge hjelpetiltak for å hjelpe barn og foreldre i en vanskelig situasjon. Dette medlem støtter dette og forutsetter at regjeringen legger inn finansiering av oppgaven. Dette medlem vil også påpeke viktigheten av at økonomisk vanskeligstilte familier blir fulgt opp av Nav raskt. Å leve i fattigdom skaper sykdom og psykiske problemer hos foreldre og barn, noe som øker risikoen for å trenge hjelp fra barnevernet. Det er også stor grunn til å anta at familier vil ha lettere for å akseptere hjelp fra Nav enn fra barnevernet og at en kan oppnå langt mer på et tidligere tidspunkt.
Dette medlem viser til forsøket med kommunal overtakelse av statlige oppgaver i barnevernet. Forsøkskommunene fikk sin finansiering av forsøket i 2016 utbetalt i april. Oslo kommune har i etterkant av utbetalingen og i forkant av RNB vært i kontakt med Barne- og likestillingsdepartementet for å få klarhet i hvordan bevilgningen til den enkelte forsøkskommune er beregnet.
Ifølge finansbyråden i Oslo har Barne- og likestillingsdepartementet beregnet at Bufetat årlig brukte 4,3 mrd. kroner på tjenestene som inngår i forsøket. Disse midlene er fordelt på kommunene (alle unntatt Oslo) ut fra kostnadsnøkkelen for barnevern i inntektssystemet. Denne består av følgende kriterier:
Innbyggere 1–22 år
Innbyggere 0–15 med enslig forsørger
Innbyggere med lav inntekt
Hvis en gjør en tilsvarende øvelse for Oslo, ville beløpet ha blitt nesten 720 mill. kroner, som er 160 mill. kroner mer enn bevilgningen til Oslo i 2016. Forsøket startet 1. april, og bevilgningen til forsøkskommunene i 2016 finansierer tjenestene i 9 av årets 12 måneder, og beløpet til disse er skalert ned til 9/12. Barne- og likestillingsdepartementet har gitt kommunene en ekstra kompensasjon på 2,5 pst. av rammetilskuddet utover beløpet som tilsvarer Bufetats utgifter for at kommunene skal kunne bygge opp nødvendig administrasjon og kompetanse i forbindelse med forsøket og evalueringen av dette.
Dette medlem understreker at den statlige finansieringen av kommuner som har helhetlig ansvar for barnevernet ikke må innrettes slik at de reelle utgiftene de ulike kommunene har, beregnes ulikt, og at effektiviseringsgevinsten som legges inn, må være reelt mulig å ta ut.
Dette medlem mener det ikke er godtgjort at de store ulikhetene i statlig medfinansiering av økte oppgaver som Oslo kommune påpeker, er godt begrunnet.
Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstre-parti har kompensert Oslo i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for dette. Dette medlemmener regjeringen må legge fram en begrunnet innstilling på finansieringen av helhetlig kommunalt ansvar for barnevern, slik at utgiftsdekningen i ulike kommuner blir rettferdig i budsjettet for 2017.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2017 redegjøre for finansieringen av barnevernet i kommuner som har et helhetlig ansvar for 1. og 2.-linjen, og eventuelt foreslå endringer, slik at utgiftsdekningen i ulike kommuner blir likeverdig.»