Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
10.4 Justis- og beredskapsdepartementet
Bosetting og integrering av nyankomne flyktninger i kommunene blir i hovedsak finansiert gjennom integreringstilskuddet. I saldert budsjett for 2016 er det bevilget 8,4 mrd. kroner til integreringstilskuddsordningen. Regjeringen har i 2015 og 2016 hatt en ordning med ekstratilskudd til kommunene ved bosetting av flyktninger. I 2016 er innretningen slik at kommuner som bosetter flere enn de ble anmodet om for 2015, mottar 50 000 kroner per ekstra bosatte flyktning i 2016. I 2016 mottar også kommuner som bosetter enslige mindreårige et ekstratilskudd på 100 000 kroner per bosatte enslige mindreårige.
Kommunene må fortsette å øke bosettingen av flyktninger i 2017. Regjeringen vil videreføre en ordning med ekstratilskudd ved bosetting av flyktninger i 2017 og vil foreslå 120 mill. kroner til formålet. Regjeringen vil komme tilbake til endelig innretning på ekstratilskuddet i Prop. 1 S (2016–2017) for Justis- og beredskapsdepartementet. Regjeringen vil også videreføre ekstratilskuddet på 100 000 kroner per bosatte enslige mindreårige i 2017. Regjeringen varsler styrkingen av ekstratilskuddene for at kommunene kan ta hensyn til dette i sine budsjettprosesser for 2017.
Det vises til Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk for nærmere omtale av regjeringens helhetlige politikk for å bosette og integrere flyktninger.
Som en del av nærpolitireformen skal det gjennomføres endringer i tjenestestedsstrukturen i politiet, dvs. politistasjoner og lensmannskontorer. Beslutning om sammenslåing av tjenestesteder skal treffes av Politidirektoratet (POD) etter forutgående involvering av berørte lokale interesser.
I Prop. 61 LS (2014–2015) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen) ble det stilt krav til kvalitet i polititjenesten, og forutsatt at ny organisering må utformes slik at kravene tilfredsstilles. Videre ble det stilt krav til prosess ved at kommunene må få saker om mulige endringer i tjenestestedsstrukturen til uttalelse før beslutning treffes, og med rimelig tid til behandling i kommunen. Det ble også forutsatt at politiet følger de retningslinjene som gjelder for utredning mv. i forbindelse med lokalisering av statlige arbeidsplasser. Videre ble det forutsatt at den enkelte kommune som berøres av strukturendring, skal kunne påklage PODs beslutning til Justis- og beredskapsdepartementet.
Stortinget har gjennom behandlingen av Prop. 61 LS (2014–2015) stilt ytterligere krav til prosess ved slike endringer, jf. Innst. St. 306 S (2014–2015).
Det er stilt krav til at politimesteren, dersom kommunene ønsker det, skal utarbeide et dokument om hva innbyggerne skal få av tjenester etter endringene og hvordan. Videre skal alle berørte kommuner gis mulighet til å komme med en uttalelse om dokumentet. Uttalelsen skal tillegges vekt ved en even-tuell klage.
Videre har Stortinget fastsatt krav til involvering av lokale folkevalgte i prosessene ved at det opprettes en styringsgruppe i hvert politidistrikt som ledes av politiet og består av representanter for politimesteren og de berørte kommunene. Styringsgruppen skal utforme mandat for arbeidet med endringsprosessen og godkjenne plan for å involvere lokalsamfunnene. Styringsgruppen skal gi politimesteren skriftlig tilråding om ev. endringer i tjenestestedsstrukturen. Politimesteren skal fremme sin anbefaling for Politidirektoratet.
Stortinget har også vist til muligheten for åpne møter rundt endring av tjenestestedsstrukturen.
Stortinget har videre stilt krav til utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsvurderinger for endringer i lokal tjenestestedsstruktur.
Justis- og beredskapsdepartementet har hatt på høring forslag til forskrift om ny klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten. Høringsfristen var 29. april 2016.
Sluttføringen av utbyggingen av landsdekkende Nødnett ble markert i Kirkenes 1. desember 2015. Det gjenstår noen aktiviteter som vil være avsluttet i løpet av 2016. Det dreier seg blant annet om installasjon av nødnettutstyr på de siste legevaktsentralene. Kommunesektoren er en viktig aktør i utbyggingen og driften av Nødnett som ansvarlig for kommunehelsetjenesten og brann- og redningstjenesten lokalt.
Utstyr for bruk i Nødnett som benyttes av nød-etatene skal overføres til og eies av eiermiljøer i hhv. justis- og helsesektoren. Øvrige brukermiljøer utover nødetatene skal eie sitt eget utstyr.
En sentral funksjon skal ivareta fellesløsninger og felles avtaler. Justis- og beredskapsdepartementet har en løpende dialog med KS om eierskap av kommunikasjonssentraler og brukerutstyr knyttet til Nødnett. Det er forventet at arbeidet er sluttført i løpet av høsten 2016.
Kommunene har ansvar for drift av brannvesenets nødmeldingstjeneste. Gjennom arbeidet med nærpolitireformen arbeides det for at disse skal bli samlokalisert med politiets operasjonssentraler.
Komiteen viser til at bosettingsbehovet er vesentlig større både i 2016 og 2017 enn tidligere år. Komiteen er derfor positiv til at kommuner som bosetter flere enn de ble anmodet om for 2015, vil få et ekstratilskudd på 50 000 kroner per ekstra bosatte flyktning i 2016. I 2016 mottar også kommuner som bosetter enslige mindreårige asylsøkere et ekstratilskudd på 100 000 kroner per bosatte enslige mindreårige.
Komiteen merker seg at regjeringen vil videreføre en ordning med ekstratilskudd ved bosetting av flyktninger i 2017.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at kommunene har økt bosettingen av flyktninger vesentlig. For 2016 har kommunene vedtatt mottak av over 16 000 flyktninger, og antallet som venter på bosetting på asylmottakene går nå ned. Dette viser at dagens bosettingsmodell basert på frivillighet fra kommunenes side, fungerer og må videreføres.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kommunenes mottak av flyktninger, gjennom bosetting eller gjennom pålagte tjenester til asylmottak i kommunene, ikke er fullfinansiert. Slik dagens situasjon er, gis kommunene oppgaver i integrerings- og mottaksarbeidet som må finansieres gjennom midler fra kommunerammen, mens forutsetningen har vært statlig finansiering.
Disse medlemmer mener det særlig er behov for å bedre finansieringsordningen for bosetting av enslige mindreårige asylsøkere (EMA) og viser til forslag om dette under kapittel 10.2. Det vises til at KS i sine høringsuttalelser til komiteen mener det er uheldig at mottak av EMA ikke fullfinansieres og at departementets videreføring av 100 000 kroner første år, ikke vil dekke tapet for mange kommuner.
Disse medlemmer mener departementets omtale av politireformen som en nærpolitireform gir feil bilde av realitetene. Politireformen åpner for sent-ralisering gjennom nedlegging av politidistrikt og lensmannsdistrikt og vil for svært mange føre til svekket mulighet for tjenester fra politiet. Politireformen går inn i rekken av en rekke sentraliseringsreformer under den sittende regjering som vil svekke muligheten til likeverdige tjenester til folk uavhengig av bosted.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til eget forslag i representantforslag Dokument 8:1 S (2015–2016) om en ny og effektiv bosettingsordning, som vil være langt mer robust i situasjoner med høye ankomster og ikke minst forebygge risikoen for parallellsamfunn i og med at den vil sikre at alle kommuner bosetter flyktninger.
Dette medlem mener alle barn i barnehagealder som bor på asylmottak skal ha rett til å gå i barnehage. Regjeringen foreslo i budsjettet for 2015 å kutte midlene kommunene i dag får for å gi barnehagetilbud til 4- og 5-åringer på asylmottak. Selv om forliket opprettholdt finansieringen, viser tallene at kommunene tilbyr færre plasser. Nå foreslår regjeringen i integreringsmeldingen å gi tilbud til 4- og 5-åringer som bor i mottak og der familien har fått opphold. Det er på ingen måte tilstrekkelig. Det er svært uheldig hvis barn på mottak ikke får gå i barnehage. Barn på asylmottak lever i en unormal bosituasjon, med få muligheter for aktivitet og lek, og de preges av usikkerheten som foreldrene deres lever under. Å bo lenge på asylmottak gjør barna utsatt for store belastninger på grunn av midlertidigheten, unaturlige og krevende boforhold, usikkerheten knyttet til oppholdsstatus, dårlig økonomi og mangelen på normalt liv og materielle ressurser. Et barnehagetilbud betyr derfor sårt tiltrengt stabilitet og positiv stimuli fra andre barn og trygge voksne. Det er helt avgjørende faktorer for barns utvikling, både når det gjelder språkutvikling og psykisk helse. Barnehage har av alle partier blitt trukket fram som et viktig integreringstiltak, blant annet med hensyn til språkopplæring. Flere av barna som med regjeringens forslag mister muligheten til å gå i barnehage, er barn som har fått opphold og som skal leve livet sitt i Norge og starte på norsk skole. I Sosialistisk Venstrepartis forslag til budsjett bevilges 145 mill. kroner slik at kommunene kan gi barnehageplass til alle barn på mottak.
Dette medlem mener også at det er nødvendig å bygge videre på prosjektet med gratis halvdagsplass i barnehage og å utvide tilbudet om gratis deltidsplass i SFO. Det er avgjørende viktig å gå i barnehage for å lære norsk før en begynner på skolen. Tidlig språkopplæring i barnehage er bra for integrering, både for barna og foreldrene, og det gjør det lettere for flere kvinner med minoritetsbakgrunn å få tid og mulighet til å kvalifisere seg i arbeidslivet. Undersøkelser viser at barn med minoritetsbakgrunn profitterer stort på å gå i barnehage og at sammenlignet med barn med majoritetsbakgrunn, går færre minoritetsbarn i barnehage og SFO. Sluttrapporten fra SSB og Fafo om gratis kjernetid (publisert 18. november 2014) viser at tilbudet om gratis kjernetid har effekt på skoleresultatene til barn med innvandrerbakgrunn. Effekten er sterkere for jenter enn for gutter, og sterkere for barn av mødre som ikke er i jobb.
Regjeringens forslag om tilbud kun til lavinntektsgrupper vil utgjøre en fattigdomsfelle for innvandrerkvinner som risikerer å tape på å komme i jobb og få inntekt.