Samtidig med kommuneproposisjonen har regjeringen
lagt fram revidert nasjonalbudsjett 2016 (Meld. St. 2 (2015–2016))
og forslag til bevilgningsendringer i 2016.
Stortingets budsjettvedtak for 2016 (saldert
budsjett) innebar at realveksten i kommunesektorens samlede inntekter
ble anslått til 8,7 mrd. kroner, tilsvarende 2,0 pst. Veksten i
de frie inntektene ble anslått til 4,7 mrd. kroner, tilsvarende
1,4 pst.
Etter at statsbudsjettet for 2016 ble vedtatt,
har det kommet til ny informasjon av betydning for kommunesektorens
inntekter i 2016. Se proposisjonen pkt. 3.1.
Etter dette kan realveksten i kommunesektorens samlede
inntekter i revidert nasjonalbudsjett for 2016 anslås til 8,3 mrd.
kroner, tilsvarende 1,9 pst. Realveksten i frie inntekter i 2016
anslås til 3,4 mrd. kroner, tilsvarende 1,0 pst. Inntektsveksten
anslås noe lavere enn i saldert budsjett 2016. Inntektsnivået i
2016 anslås imidlertid høyere i revidert nasjonalbudsjett 2016 enn
i saldert budsjett 2016.
Regjeringen foreslår et engangstilskudd på 250 mill.
kroner til kommunene på Sørlandet og Vestlandet til vedlikehold
og rehabilitering. Disse midlene kommer i tillegg til realveksten
i kommunesektorens inntekter.
Forslag til bevilgningsendringer er fremmet
i Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet 2016. For saker som berører integreringsfeltet
vises det også til Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv
– en effektiv integreringspolitikk.
Regjeringen har foreslått et engangstilskudd
på 250 mill. kroner til vedlikehold og rehabilitering av veier,
bygg og anlegg som er eid av kommunen eller kommunalt foretak. Hensikten
er å bidra til økt aktivitet på Sørlandet og Vestlandet som særlig
er rammet av nedgangen i petroleumsrelaterte næringer.
Tilskuddet fordeles til kommunene uten søknad.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har
mottatt søknad fra Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner
om sammenslåing fra 1. januar 2018. Staten gir delvis kompensasjon
for engangskostnader ved sammenslåing av fylker, jf. inndelingsloven
§ 15.
Det foreslås å opprette en ny post 61 Engangskostnader
ved fylkessammenslåing på kapittel 573 Kommunereform. Det er foreslått
en bevilgning på 30 mill. kroner på posten i 2016 for å dekke engangskostnader
ved sammenslåing av Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Fra 1. mai 2016 er det satt i gang forsøk med statlig
finansiering av omsorgstjenestene. Forsøket innebærer at deltakerkommunene
i perioden 1. mai 2016 til 30. april 2019 mottar tilskudd til omsorgstjenester
som statlige tilskudd eller et øremerket tilskudd, og ikke som rammetilskudd.
Forsøket finansieres i hovedsak ved omdisponering
fra kommunenes innbyggertilskudd til kap. 761 Omsorgstjeneste, post
65 Forsøk med statlig finan-siering av omsorgstjenestene på Helse-
og omsorgsdepartementets budsjett.
Barne- og likestillingsdepartementet har fra 1. april
2016 iverksatt forsøk med ny oppgave- og ansvarsfordeling mellom
kommunalt og statlig barnevern.
Bevilgningen på posten ble økt med 247,6 mill. kroner
i saldert budsjett for 2016 for å kompensere kommunene som deltar
i forsøket. Beregningen som lå til grunn for dette ble gjort før forsøkskommunene
var valgt ut. De valgte forsøkskommunene skal ha en samlet kompensasjon
på 53,8 mill. kroner i 2016. Det er derfor foreslått å redusere
bevilgningen på posten med 193,8 mill. kroner.
Fra 1. januar 2016 ble er det innført en veibruksavgift
på naturgass. Dette medfører en økning i fylkeskommunenes utgifter
i tilknytning til inngåtte avtaler om offentlig kjøp av persontransporttjenester.
I statsbudsjettet for 2016 er det satt av 90 mill. kroner over rammetilskuddet (kap.
572 post 60) som kompensasjon for fylkeskommunenes merutgifter.
Ved behandlingen av statsbudsjettet ba et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen
regjeringen om å vurdere en mer målrettet fordeling av midlene,
og komme tilbake med en ny fordeling for 2016 i kommuneproposisjonen
(jf. Innst. 16 S (2015–2016)).
Naturgass blir brukt til lokal kollektivtransport
i fem fylker. Samferdselsdepartementet har på dette grunnlag beregnet
fordeling av kompensasjonen for veibruksavgift.
Fylkeskommunenes samlede merutgifter som følge
av innføringen av veibruksavgiften er nå beregnet til 67,1 mill.
kroner. Dette er 22,9 mill. kroner mindre enn anslått i statsbudsjettet
for 2016. Fordelingen av restbeløpet på 22,9 mill. kroner vil bli
vurdert i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet 2016.
Ved behandlingen av Dokument 8:135 S (2014–2015)
19. juni 2015 om økt norsk innsats i forbindelse med den humanitære
krisen i Syria og nærområdene vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak
nr. 800:
«Stortinget ber regjeringen om å foreta en utredning
av om bostøtteordningen bør gjøres gjeldende for personer bosatt
i bokollektiver.»
Regjeringen har foreslått å utvide bostøtteordningen,
slik at det kan gis bostøtte individuelt til personer i bokollektiv
ut i fra helse- og sosialformål, forutsatt at kommunen har godkjent
boligen. Tiltaket vil forenkle bosettingen av flyktninger og andre
vanskeligstilte på boligmarkedet. Samtidig vil dette innebære at
flere kan skaffe seg en rimelig bolig og bli selvhjulpne.
Med en iverksetting 1. juli 2016 anslås det
at om lag 2 200 nye husstander i bokollektiv vil få bostøtte i 2016.
På bakgrunn av dette er det foreslått å øke bevilgningen på kap.
580 post 70 med 21 mill. kroner.
Regjeringen skal etablere integreringsmottak
for personer med beskyttelsesbehov og prøve ut ulike modeller for
slike mottak. De første integreringsmottakene skal etableres innen
utgangen av 2016. Formålet er å legge til rette for raskere arbeids-
og samfunnsdeltakelse for nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn.
Det er foreslått totalt 5,4 mill. kroner til
tiltaket i 2016. Midlene bevilges over ulike poster på Justis- og
beredskapsdepartementets budsjett.
Med bakgrunn i anmodningsvedtak nr. 436:2 (2015–2016)
har regjeringen foreslått at det legges til rette for at kommunene
fra barnehageåret 2016–2017 kan tilby gratis kjernetid i barnehage for
barn som har fått innvilget opphold, men som fortsatt bor i asylmottak.
Regjeringen har foreslått at ordningen innrettes tilsvarende
den nasjonale ordningen for gratis kjernetid med 20 timer gratis
per uke, og at ordningen skal gjelde 2- og 3- åringer som har fått innvilget
opphold, men som fortsatt bor i asylmottak. Det forutsettes at 4-
og 5-åringer fortsatt vil få mulighet til ordinær barnehageplass
dekket over vertskommunetilskuddet.
Tiltaket foreslås etablert gjennom ordningen med
vertskommunetilskudd. Regjeringen har foreslått en økning i bevilgningen
på kap. 490 post 60 med 3,6 mill. kroner for å finansiere tiltaket,
jf. Prop. 122 S (2015–2016). Det er foreslått en tilsvarende reduksjon
i kap. 231 post 21 Barnehager, spesielle driftsutgifter for å dekke
utgiftene til tiltaket i 2016.
Når barnefamiliene med oppholdstillatelse blir bosatt,
vil barnet ha rett til barnehageplass etter rettighetsbestemmelsen
i barnehageloven.
I anmodningsvedtak nr. 436:2 (2015–2016) ba også
Stortinget regjeringen om å legge fram forslag som gjør at barn
av familier som har stor sannsynlighet for opphold, kan tilbys gratis
kjernetid i barnehage. Denne gruppen er krevende å avgrense, og
regjeringen vil komme tilbake til saken på et senere tidspunkt.
Komiteen viser til
at det etter at statsbudsjettet for 2016 er vedtatt er noe ny informasjon
som er av betydning for kommunenes inntekter for 2016.
Blant annet viser foreløpige regnskapstall for 2015
at det er grunnlag for å oppjustere skatteanslaget for 2016 med
0,7 mrd. kroner. Det er også grunnlag for å nedjustere lønnsveksten
fra 2,7 pst. til 2,4 pst. i tråd med resultatet i frontfaget. Oppjustering
av konsumprisindeksen fra 2,5 til 2,8 pst. trekker i motsatt retning.
Samlet er kostnadsdeflatoren nedjustert med 0,1 prosentenheter.
Summen av endringene i lønnsvekstanslag og konsumprisindeks bidrar
til økning av den reelle inntektsveksten i 2016 med vel 0,4 mrd. kroner.
Komiteen viser videre til at
det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ble foreslått tilleggsbevilgninger
som bidrar til å trekke inntektsveksten opp i 2016 med om lag 0,6
mrd. kroner.
Komiteen viser til at etter dette
kan realvek-sten i kommunesektorens inntekter anslås til 8,3 mrd. kroner
tilsvarende 1,9 pst.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår en
engangsbevilgning på 250 mill. kroner til kommuner på Sør- og Vestlandet
som har arbeidsledighet over landsgjennomsnittet. I forbindelse
med partienes avtale om revidert nasjonalbudsjett for 2016 er beløpet
styrket med 150 mill. kroner. Midlene kan brukes til vedlikeholds-
og rehabiliteringsprosjekter. Dette er et viktig bidrag til aktivitet
og omstilling i det området som rammes hardest av omstillingen i norsk
økonomi, som også vil forbedre de kommunale tjenestene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2016 der Arbeiderpartiet
foreslår en dobling av regjeringens forslag til tilskudd til kommunalt
vedlikehold i sør- og vestlandsfylkene, og at bevilgningen øker
med 250 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at arbeidsledigheten øker, særlig på Sør- og Vestlandet, men
det er også høy ledighet i andre deler av landet. Det vises til
Senterpartiets forslag i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett
hvor Senterpartiet foreslår å øke den foreslåtte engangsbevilgningen
på 250 mill. kroner til 550 mill. kroner og gjøre tiltaket landsdekkende.
Det vil si at alle kommuner med en arbeidsledighet på over 3,1 pst.
vil bli tildelt midler til vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis satsing mot arbeidsledighet i budsjett
for 2016 og revidert nasjonalbudsjett 2016 som øker innsatsen med
om lag 180 mill. kroner til alle landets kommuner med ledighet over
landsgjennomsnittet på 3,1 pst. I tillegg kommer en rekke andre
satsinger som vil gi god sysselsettingseffekt. Dette vil være et
langt sterkere bidrag mot ledighet enn et vedlikeholdsfond alene,
selv om dette medlem også er positiv til det.
Komiteen viser til
at Nord- og Sør-Trøndelag har vedtatt å ville slå seg sammen til
én fylkeskommune. Regjeringen foreslår å etablere en ny post for
engangskostnader ved fylkessammenslåing på 30 mill. kroner. Komiteen støtter dette
og viser til egen proposisjon om fylkessammenslåingen og innstillingen
til denne, Innst. 360 S (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at det i 2016 blir gjennomført forsøk
med statlig finansiert eldreomsorg i noen kommuner som har meldt
seg etter søknad. Dette gjelder Spydeberg, Hobøl, Lillesand, Os
(Hordaland), Stjørdal og Selbu. Disse medlemmer viser
til at det gjennom media er knyttet usikkerhet til noen kommuners
deltakelse. Disse medlemmer viser til omtale av trekk
i disse kommunenes inntekter basert på KOSTRA-funksjoner i 2015.
I tillegg er det satt av egne midler på statsbudsjettet til dekning
av forsøket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
forsøket med statlig finansiert eldreomsorg i kommunene er mislykket.
Få kommuner meldte seg til forsøket, og flere påmeldte har i ettertid
trukket seg. Forsøket bidrar ikke til å styrke eldreomsorgen og
sikre bedre tjenester, men medfører at kommunene bindes til modeller
som ikke er tilpasset lokale behov.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utfase forsøket
med statlig finansiert eldreomsorg fra 2017.»
Komiteen viser til
at komiteen i statsbudsjettet for 2016 ba regjeringen fordele kompensasjon for
veibruksavgift på naturgass til fylkeskommunene på en mer målrettet
måte. Komiteen viser til at regjeringen har gjennomført
innhenting av data og lagt fram slikt forslag som komiteen støtter.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at kommunene har en nøkkelrolle i å bosette og integrere mennesker som
får bli i Norge fordi de fyller kravene til asyl. Da må kommunene
få en langt større del av de pengene som nå går til årelange, dyre
og skadelige opphold på mottak. Da kan flyktningene bosettes raskt
og komme i gang med språkopplæring og arbeid raskere. Mange flere vil
kunne bidra raskere og positivt til kommunene de bor i hvis vi får
ned ødeleggende, passiviserende og kostbar ventetid.
Dette medlem mener alle barn
i barnehagealder som bor i mottak må har rett til å gå i barnehage.
Da lærer de norsk og foreldrene kommer raskt i kontakt med norsk
samfunn. Å være på flukt og bo i mottak er ingen naturlig og god barndom.
Å kunne være i barnehage sammen med andre barn i en helt normal
hverdag vil derfor være svært positivt for barna.
Dette medlem mener integreringsmottak
ikke er løsningen, men at det trengs rask saksbehandling og bosetting.
Det letter integrering. Regjeringen øker ventetiden for dem som
får bli så de må bo lenger på mottak, i en unaturlig bosituasjon
med mindre kontakt med lokalbefolkning og det norske språk, noe
som hemmer integrering. Alle mottak må være integreringsmottak,
noe som og mottak for barn må styrkes. Disse barna er redde og traumatiserte
og trenger god voksenkontakt for å klare seg godt.