Søk

Innhold

2. Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 17

2.1 Stortingets vedtak for rammeområde 17 og oppsummering av forslag

Komiteen viser til at det 3. desember 2016 ble inngått avtale om statsbudsjettet for 2017 mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti og Venstre. Det vises til behandlingen av Innst. 2 S (2016–2017) med løse forslag 5. desember 2016, samt til de respektive merknader i denne innstillingen.

Komiteen har merket seg at ved vedtak i Stortinget 5. desember 2016 er netto rammebeløp for rammeområde 17 fastsatt til kroner 65 275 701 000, jf. Innst. 2 S (2016–2017).

Etterfølgende tabell gir en oversikt over budsjettforslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innenfor vedtatt ramme. Videre framgår budsjettforslagene fra henholdsvis Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Endringer i tabellen er i forhold til Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2016–2017) og viser kapittel og poster der det er endringer sammenliknet med disse.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1–5

H, FrP, KrF, V

A

Sp

Utgifter (i tusen kroner)

456

Direktoratet for nødkommunikasjon

1

Driftsutgifter

213 277

211 578 (-1 699)

213 277 (0)

210 277 (-3 000)

541

IKT-politikk

22

Samordning av IKT-politikken

7 138

7 117 (-21)

7 138 (0)

7 138 (0)

542

Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram

1

Driftsutgifter

5 761

5 744 (-17)

5 761 (0)

5 761 (0)

1300

Samferdselsdepartementet

1

Driftsutgifter

192 900

187 379 (-5 521)

192 900 (0)

186 900 (-6 000)

21

Spesielle driftsutgifter – utredninger, modernisering av transportsektoren

12 800

12 727 (-73)

0 (-12 800)

12 800 (0)

71

Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.

54 900

60 900 (+6 000)

60 900 (+6 000)

56 900 (+2 000)

74

Tilskudd til Redningsselskapet

83 500

83 500 (0)

93 500 (+10 000)

103 500 (+20 000)

1301

Forskning og utvikling mv.

21

Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.

21 100

16 038 (-5 062)

21 100 (0)

21 100 (0)

50

Samferdselsforskning

143 200

142 780 (-420)

193 200 (+50 000)

143 200 (0)

1310

Flytransport

70

Kjøp av innenlandske flyruter

815 400

765 400 (-50 000)

765 400 (-50 000)

815 400 (0)

1311

Tilskudd til regionale flyplasser

71

Tilskudd til ikke-statlige flyplasser

29 300

37 500 (+8 200)

37 500 (+8 200)

29 300 (0)

1313

Luftfartstilsynet

1

Driftsutgifter

220 400

219 818 (-582)

225 400 (+5 000)

220 400 (0)

1314

Statens havarikommisjon for transport

1

Driftsutgifter

72 100

71 909 (-191)

72 100 (0)

72 100 (0)

1320

Statens vegvesen

23

Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m.

11 539 400

11 477 894 (-61 506)

11 310 400 (-229 000)

11 504 400 (-35 000)

30

Riksveginvesteringer

14 581 800

14 321 800 (-260 000)

15 352 600 (+770 800)

15 181 800 (+600 000)

31

Skredsikring riksveger

659 000

609 000 (-50 000)

709 000 (+50 000)

759 000 (+100 000)

36

E16 over Filefjell

508 100

478 100 (-30 000)

508 100 (0)

508 100 (0)

61

Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

170 700

170 700 (0)

0 (-170 700)

170 700 (0)

62

Skredsikring fylkesveger

687 800

743 800 (+56 000)

787 800 (+100 000)

787 800 (+100 000)

63

Tilskudd til gang- og sykkelveger

100 000

122 500 (+22 500)

125 000 (+25 000)

100 000 (0)

64

Fergeutskiftingsprogram elferger

0

0 (0)

100 000 (+100 000)

0 (0)

72

Kjøp av riksvegferjetjenester

1 140 900

1 143 900 (+3 000)

1 140 900 (0)

1 140 900 (0)

1321

Nye Veier AS

70

Tilskudd til Nye Veier AS

2 075 200

2 075 200 (0)

1 900 200 (-175 000)

2 075 200 (0)

75

Tilskudd til egenkapital

1 000 000

1 000 000 (0)

825 000 (-175 000)

1 000 000 (0)

1323

Vegtilsyn

1

Driftsutgifter

20 800

20 750 (-50)

20 800 (0)

20 800 (0)

1330

Særskilte transporttiltak

40

Tilskudd til vare- og lastebiler med nullutslipp

0

0 (0)

0 (0)

100 000 (+100 000)

60

Særskilt tilskudd til kollektivtransport

78 300

100 900 (+22 600)

100 800 (+22 500)

148 500 (+70 200)

61

Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene

939 700

1 364 700 (+425 000)

1 198 700 (+259 000)

939 700 (0)

63

Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter

229 800

229 800 (0)

321 800 (+92 000)

229 800 (0)

64

Belønningsmidler til bymiljøavtaler

170 000

211 000 (+41 000)

211 000 (+41 000)

170 000 (0)

65

Pendlerparkering

0

0 (0)

0 (0)

50 000 (+50 000)

66

Prosjekt med avansert veiprising

0

0 (0)

0 (0)

10 000 (+10 000)

75

Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene

502 800

502 800 (0)

0 (-502 800)

502 800 (0)

1350

Jernbaneverket

23

Drift og vedlikehold

0

0 (0)

8 391 300 (+8 391 300)

0 (0)

25

Drift og vedlikehold av Gardermobanen

0

0 (0)

131 000 (+131 000)

0 (0)

30

Investeringer i linjen

0

0 (0)

5 811 000 (+5 811 000)

0 (0)

31

Nytt dobbeltspor Oslo–Ski

0

0 (0)

4 875 300 (+4 875 300)

0 (0)

34

Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

0

0 (0)

66 600 (+66 600)

0 (0)

76

Merverdiavgift på kjøp av infrastrukturtjenester

0

0 (0)

4 240 300 (+4 240 300)

0 (0)

1351

Persontransport med tog

70

Kjøp av persontransport med tog

0

0 (0)

3 394 500 (+3 394 500)

0 (0)

1352

Jernbanedirektoratet

1

Driftsutgifter

372 100

370 879 (-1 221)

0 (-372 100)

125 100 (-247 000)

21

Spesielle driftsutgifter – planer og utredninger

200 000

199 343 (-657)

0 (-200 000)

200 000 (0)

70

Kjøp av persontransport med tog

3 284 500

3 390 500 (+106 000)

0 (-3 284 500)

3 284 500 (0)

71

Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold

6 824 300

7 121 899 (+297 599)

0 (-6 824 300)

6 814 300 (-10 000)

72

Kjøp av infrastrukturtjenester – planlegging av investeringer

1 473 000

1 697 000 (+224 000)

0 (-1 473 000)

1 473 000 (0)

73

Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer

2 347 300

2 467 300 (+120 000)

0 (-2 347 300)

2 597 300 (+250 000)

75

Tilskudd til kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

66 600

66 600 (0)

0 (-66 600)

66 600 (0)

76

Merverdiavgift på kjøp av infrastrukturtjenester

4 240 300

4 406 300 (+166 000)

0 (-4 240 300)

4 240 300 (0)

1354

Statens jernbanetilsyn

1

Driftsutgifter

71 700

71 514 (-186)

71 700 (0)

71 700 (0)

21

Spesielle driftsutgifter – tilsyn med tau- og kabelbaner og fornøyelsesinnretninger

19 800

19 751 (-49)

19 800 (0)

19 800 (0)

1356

Bane NOR SF

71

Tilskudd til omstilling

150 000

150 000 (0)

0 (-150 000)

150 000 (0)

73

Kapitalinnskudd

6 416 000

6 416 000 (0)

0 (-6 416 000)

6 416 000 (0)

86

Driftskreditt

150 000

0 (-150 000)

0 (-150 000)

150 000 (0)

1360

Kystverket

1

Driftsutgifter

1 711 400

1 706 272 (-5 128)

1 711 400 (0)

1 703 400 (-8 000)

21

Spesielle driftsutgifter

52 900

17 745 (-35 155)

17 900 (-35 000)

52 900 (0)

30

Nyanlegg og større vedlikehold

408 800

408 800 (0)

563 800 (+155 000)

408 800 (0)

34

Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

88 500

38 500 (-50 000)

38 500 (-50 000)

88 500 (0)

60

Tilskudd til fiskerihavneanlegg

60 500

60 500 (0)

80 500 (+20 000)

80 500 (+20 000)

72

Tilskudd for overføring av gods fra veg til sjø

30 000

82 000 (+52 000)

83 000 (+53 000)

50 000 (+20 000)

1361

Samfunnet Jan Mayen og Loran-C

1

Driftsutgifter

47 400

47 215 (-185)

47 400 (0)

47 400 (0)

1370

Posttjenester

70

Kjøp av post- og banktjenester

272 200

272 200 (0)

272 200 (0)

352 200 (+80 000)

1380

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

1

Driftsutgifter

194 900

194 900 (0)

194 900 (0)

189 900 (-5 000)

71

Tilskudd til bredbåndsutbygging

93 700

138 700 (+45 000)

200 000 (+106 300)

293 700 (+200 000)

1381

FM-nettet

71

Opprettholde FM-nettet

0

0 (0)

0 (0)

40 000 (+40 000)

Sum utgifter

67 852 188

68 739 364 (+887 176)

69 711 588 (+1 859 400)

69 200 388 (+1 348 200)

Inntekter (i tusen kroner)

3456

Direktoratet for nødkommunikasjon

1

Abonnementsinntekter

317 253

316 318 (-935)

317 253 (0)

317 253 (0)

4300

Samferdselsdepartementet

1

Refusjon fra Utenriksdepartementet

2 600

2 592 (-8)

2 600 (0)

2 600 (0)

4313

Luftfartstilsynet

1

Gebyrinntekter

137 200

136 812 (-388)

142 200 (+5 000)

137 200 (0)

4320

Statens vegvesen

2

Diverse gebyrer

424 200

423 128 (-1 072)

424 200 (0)

424 200 (0)

4350

Jernbaneverket

1

Kjørevegsavgift

0

0 (0)

195 200 (+195 200)

0 (0)

2

Salg av utstyr og tjenester mv.

0

0 (0)

248 500 (+248 500)

0 (0)

3

Betaling for bruk av godsterminaler

0

0 (0)

11 500 (+11 500)

0 (0)

6

Videresalg av elektrisitet til togdrift

0

0 (0)

239 700 (+239 700)

0 (0)

7

Betaling for bruk av Gardermobanen

0

0 (0)

131 000 (+131 000)

0 (0)

4354

Statens jernbanetilsyn

1

Gebyrer for tilsyn med tau- og kabelbaner og fornøyelsesinnretninger

14 000

13 959 (-41)

14 000 (0)

14 000 (0)

Sum inntekter

3 466 107

3 463 663 (-2 444)

4 297 007 (+830 900)

3 466 107 (0)

Sum netto

64 386 081

65 275 701 (+889 620)

65 414 581 (+1 028 500)

65 734 281 (+1 348 200)

2.2 Generelle merknader fra komiteen

2.2.1 Generelle merknader fra samarbeidspartiene

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, syner til budsjettavtalen mellom samarbeidspartia inngått 3. desember 2016, der det for rammeområde 17 inngår aukingar på 1 637,3 mill. kroner og reduksjonar på 685 mill. kroner. Fleirtalet syner til at det i budsjettavtalen er lagt til grunn at prosentsatsen på avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma er auka frå 0,5 til 0,8 pst., og at dette fører til mindre endringar på mange av postane under rammeområde 17, samla sett på 62,68 mill. kroner. Fleirtalet merkar seg at det betyr ei samla auke på 889,62 mill. kroner.

Fleirtalet vil peike på at statsbudsjettet for 2017, med den påfølgande avtala bidreg til eit grønt skifte i transportsektoren og skapar arbeid, aktivitet og omstilling i ei tid der oljesektoren vil ha ei stadig mindre rolle i norsk økonomi.

Fleirtalet syner til at samferdsle har vore ein prioritet for samarbeidspartia i denne regjeringsperioden. På toppen av eit allereie høgt løyvingnivå har kvart budsjettforlik auka rammene til samferdsle. I regjeringa sitt opplegg er det lagt opp til at Nasjonal transportplan 2014–2023 vert overoppfylt for første del av planperioda med 4,5 pst., eller nær 9 mrd. kroner. Etter budsjettavtalen aukar overoppfyllinga til 5,1 pst., eller om lag 10,2 mrd. kroner.

Auka satsing på vedlikehald og fornying har vore ein prioritet for fleirtalet i alle budsjett. Budsjettavtalen for 2014 bremsa veksten i forfall på veg- og baneinvesteringar, mens avtalen for 2015 og 2016 reduserte forfallet med fleire milliardar kroner. Fleirtalet er difor tilfreds med at budsjettavtala gjer at forfallet også vert redusert i 2017 med nær to mrd. kroner.

Fleirtalet meiner at like viktig som kor mykje pengar som vert løyva, er korleis løyvinga vert brukt. Difor har fleirtalet vedtatt to grunnleggjande reformer for samferdslesektoren, jernbanereforma og vegreforma. Desse har til formål å gje eit bere tilbod til dei reisande, og meir samferdsle for kvar krone. Fleirtalet er godt nøgd med dei resultata ein kan sjå so langt.

Fleirtalet viser til at samarbeidsavtalen mellom Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre slår fast at klimaforliket skal verte forsterka.

Fleirtalet vil peike på at statsbudsjettet for 2017, med den påfølgande avtala, bidreg til eit grønt skifte i transportsektoren og skapar arbeid, aktivitet og omstilling i ei tid der oljesektoren vil ha ei stadig mindre rolle i norsk økonomi. Fleirtalet vil framheve den kraftige auka i satsinga på kollektivtrafikk. Med dei fire budsjetta som fleirtalet har vore ansvarleg for, har staten sine løyvingar til kollektiv i byområda auka frå 1,8 mrd. kroner i perioden 2010–2013, til 6,3 mrd. kroner i perioden 2014–2017.

Fleirtalet vil også peike på at ved å slå saman Transnova og Enova har det utløyst store, nye løyvingar til miljøvenleg teknologi i transportsektoren, der Enova på eit knapt år har tildelt over 800 mill. kroner, meir enn Transnova disponerte i hele sin levetid. Av tiltaka som har fått støtte, kan nemnast utbygging av ladestasjonar langs hovudferdsleårane, landinfrastruktur for elferjer i Hordaland og Møre og Romsdal, effektiviseringstiltak i skipsfarta og landstraum i hamner.

Fleirtalet vil peike på at det er naudsynt med eit teknologisk skifte for å nå klimamåla i transportsektoren. Difor har fleirtalet gjennom budsjettforlika vridd avgiftene i miljøvenleg retning og gått inn for pilotprosjekt med ny teknologi, mellom anna hydrogenferjer.

Fleirtalet syner vidare til at transportnæringa står for store utslepp, men at mange små aktørar gjer at det er få som har dei økonomiske musklane til å ta i bruk ny teknologi. Fleirtalet er difor einige om å etablere ein miljøavtale med tilhøyrande CO2-fond, i samarbeid med berørte næringsorganisasjonar. Det er eit mål at fondet skal bidra til å kutte klimagassutsleppa med 2 millionar tonn CO2-ekvivalentar innan 2030.

Fleirtalet syner til klimastrategien som transportetatane og Avinor har i sitt grunnlagsdokument til Nasjonal transportplan 2018–2029, der biodrivstoff har ei avgjerande rolle for å nå klimamåla innan transportsektoren. Fleirtalet syner til at i budsjettavtala er det lagt til grunn ei opptrapping på omsetjingspåbodet for biodrivstoff til 20 pst. i 2020. Dette vil gje kutt på 90 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2017 og 1 million tonn i 2020.

Fleirtalet syner til at godsoverføring frå veg til sjø og bane gjev klimagevinstar, lågare vegslitasje og auka trafikktryggleik. Denne ambisjonen er målfesta til at 30 pst. av transportarbeidet på veg over 300 km skal flyttast til sjø eller bane innan 2030, og at talet skal være 50 pst. innan 2050. For å nå ambisjonen er det frå 2017 mellom anna etablert ei insentivordning for overføring, som etter budsjettavtala er på 82 mill. kroner i 2017, og avgiftene på sjøtransporten har vorte lågare.

Det er viktig at fleire vel toget som framkomstmiddel, både for å møte utfordringar knytt til miljø og plassproblematikk i storbyområda. Difor har fleirtalet satsa på auka togtilbod og betre regularitet gjennom auka vedlikehald. Det er no over 18 000 fleire togavgangar enn det var før, og NSB har kjøpt inn over dobbelt så mange togsett som det var planlagt å kjøpe inn i 2013.

Fleirtalet meiner at innsatsen for trafikktryggleik må aukas, og syner til at betre vedlikehalde vegar er tryggare vegar. Vidare syner fleirtalet til at det trafikantretta arbeidet er viktig, og at Trygg Trafikk har hatt ein realvekst i sine løyvingar på 35 pst. etter regjeringsskiftet.

Fleirtalet vil peike på at dei fleste vegane er fylkesvegar, og at det er viktig at desse vert rusta opp. Fleirtalet syner til at budsjettavtalane mellom samarbeidspartia har betydd ei overoppfylling av NTP på fylkesvegar på heile 177 pst. og med avtala for 2017 vert også skredsikring på fylkesveg styrka ytterlegare.

2.2.2 Generelle merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at gode, effektive og trygge transportsystemer er en forutsetning for verdiskaping i hele landet, økt konkurransekraft og velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner. Utbygging og vedlikehold er blant regjeringens viktigste satsingsområder, og bevilgningene til vei og bane er økt med over 50 pst. siden regjeringen tiltrådte. Disse medlemmer viser til at vedlikeholdsetterslepet på vei og bane er redusert for første gang på mange tiår, og at satsing på effektiv, trygg og god kommunikasjon videreføres i forslaget til statsbudsjett for 2017. Disse medlemmer mener at hovedferdselsårene i landet må forbedres betydelig i årene fremover. Dette vil blant annet kreve at regjeringens satsing videreføres gjennom høye bevilgninger til vei og bane, effektivisering av planlegging og gjennomføring av prosjekter, forenkling av veinormaler og håndbøker og mer effektiv organisering av jernbanesektoren. Disse medlemmer viser til at regjeringen er godt i gang med dette arbeidet, blant annet gjennom økt bruk av statlig plan i store prosjekter, opprettelse av Nye Veier AS, gjennomføring av jernbanereformen og en mer helhetlig tilnærming til prosjektgjennomføring.

Disse medlemmer viser til at regjeringens satsing på infrastruktur bidrar til høyere aktivitet i norsk økonomi, flere jobber og lavere transportkostnader for bedriftene over hele landet. Regjeringens satsing på vedlikehold krever relativt lite planlegging og kan iverksettes raskt. Det er derfor et effektivt tiltak for å bekjempe arbeidsledighet, og bidrar også til å styrke trafikksikkerheten. Disse medlemmer er tilfreds med at også forslaget til budsjett for 2017 inneholder en tiltakspakke rettet mot de områdene som er mest rammet av nedgangen i oljesektoren.

Trafikksikkerheten styrkes

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til at arbeidet for å nå nullvisjonen for hardt skadde og drepte i trafikken står sentralt i regjeringens arbeid, og at man arbeider for å nå målet i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet om maksimalt 680 hardt skadde og drepte innen 2018. Disse medlemmer er tilfredse med at ulykkestallene i 2015 ble de laveste siden 1947, men merker seg samtidig at tallene så langt i 2016 har gått i feil retning. Disse medlemmer vil vise til at regjeringens strategi for tryggere veier, økte kontroller av tunge kjøretøy, sammen med det langsiktige holdningsskapende arbeidet og fornying av bilparken, er viktige bidrag for at trenden over tid fortsatt skal være positiv i årene framover.

Disse medlemmer viser til at trafikksikkerhetsmålet skal nås gjennom en kombinasjon av trafikant-, kjøretøy- og vegtiltak. Disse medlemmer mener at flere møtefrie veier, bedre vedlikehold av veinettet og modernisering av bilparken, er viktige trafikksikkerhetstiltak, og viser til at regjeringens budsjettforslag gir solide bidrag til dette. Disse medlemmer viser til at med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 vil over halvparten av riksveiene ha fått ny asfalt i løpet av regjeringens fire år. Forsterket midtoppmerking på en rekke veier har bidratt til økt trafikksikkerhet, selv om disse medlemmer vil understreke at tiltaket ikke er til erstatning for møtefrie veier der trafikktallene tilsier at det er nødvendig. Disse medlemmer er tilfreds med at det i 2015 ble etablert nær dobbelt så mange kilometer med forsterket midtoppmerking som i 2013. Forsterket midtoppmerking som virkemiddel gir klare trafikksikkerhetsgevinster, og formålet er å varsle førere som er i ferd med å krysse midtlinjen. Disse medlemmer mener forbikjøring bør være mulig der det er hensiktsmessig og forsvarlig.

Disse medlemmer vil bemerke at ettersom ulykkestallene blir stadig lavere, blir innsatsen rettet direkte mot trafikanter stadig viktigere. Innen trafikant- og kjøretøyområdet prioriteres kontroll av tunge kjøretøy, særlig vinterutrustning og bremser. Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere trafikksikkerhetsmidler på målrettede tiltak med dokumentert effekt, og viser til at regjeringen høsten 2016 fremmet den første stortingsmeldingen om trafikksikkerhet på over 30 år for Stortinget, og at flere effektive tiltak er presentert i denne.

Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere infrastruktur som bedrer sikkerheten for barn og unge i trafikken, og vil i den sammenheng peke på at utbygging av gang- og sykkelveier er svært viktige tiltak. Disse medlemmer viser til regjeringens arbeid med å gjøre det enklere og rimeligere for kommuner og fylkeskommuner å legge til rette for mer utvikling av gang- og sykkelstier. Dette gjennom å sikre at man lokalt kan bestemme standard og utforming. Disse medlemmer viser til at det tidligere har vært rigide håndbøker og standarder som har lagt strenge og fordyrende krav til grunn for utvikling av gang- og sykkelstier. Dette har tidligere gjort det vanskeligere for kommunene å realisere gode og praktiske løsninger som skiller myke og harde trafikanter på en god måte. Disse medlemmer er svært tilfredse med at regjeringen har ryddet opp i dette.

Transportsektoren reformeres

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at like viktig som gode økonomiske rammer er måten utbyggingsarbeidet blir organisert på. Utbygging av både vei og bane har i flere tiår vært preget av en stykkevis og delt tilnærming. På tross av noe økte rammer under forrige regjering, ble det gjort lite for å løse dette grunnleggende problemet, samtidig som store deler av de økte rammene kom fra en ukritisk bruk av bompenger. Disse medlemmer viser til at veireformen «På rett vei» ble vedtatt av Stortinget i juni 2015, og at denne vil erstatte stykkevis og delt utbygging med sammenhengende utbygging og finansiering. Disse medlemmer viser til at veiselskapet Nye Veier AS nå er etablert, og vil starte sitt arbeid med utvalgte strekninger på E6, E18 og E39. Disse medlemmer er tilfreds med at selskapet i 2016 ble tilført nødvendige midler for raskt å kunne starte sitt viktige utbyggingsarbeid. Denne innsatsen fortsetter i 2017, og selskapet vil i løpet av året vil kunne starte byggingen av sine tre første prosjekter som til sammen vil sørge for over 80 km med ny, firefelts motorvei. De neste 20 årene skal Nye Veier AS bygge ut 530 km med ny firefelts motorvei. Disse medlemmer viser til at eventuelle kutt i de økonomiske rammene til Nye Veier AS vil kunne redusere fremdrift og i verste fall utsette disse viktige prosjektene. Disse medlemmer vil derfor understreke at finansieringen av Nye Veier AS må være forutsigbar og i tråd med regjeringens langsiktige plan, dersom fellesskapet skal høste gevinstene av det nye selskapets organisering.

Disse medlemmer mener bompengeandelen i nye veiprosjekter skal reduseres. Regjeringens bompengereform gjør at antallet bomselskaper reduseres fra over femti, til fem. Lavere administrasjons- og finansieringskostnader vil gi effekter som skal komme alle landets bilister til gode, gjennom lavere bomtakster eller endret nedbetalingstid.

Disse medlemmer viser til at jernbanereformen «På rett spor» ble vedtatt av Stortinget i juni 2015, og at denne vil styrke jernbanens konkurransekraft gjennom klarere ansvarsforhold, en sterkere kundeorientering og en mer hensiktsmessig organisering. En mer langsiktig finansiering vil bidra til at jernbanen bygges ut mer effektivt og vedlikeholdes mer forutsigbart. Disse medlemmer merker seg at jernbanereformen utgjør en omfattende omlegging av hele jernbanesektoren, og er tilfreds med at omleggingen går raskt, men forsvarlig, og at de nye selskapsstrukturene vil være etablert fra 1. januar 2017. Disse medlemmer merker seg videre at «Trafikkpakke 1 Sør» og «Trafikkpakke 2 Nord» skal utlyses på anbud i løpet av 2017. Disse medlemmer viser til at evalueringen av konkurranseutsettingen av Gjøvikbanen viste at de reisende hadde fått et bedre og mer kundetilpasset tilbud, høyere passasjertall og lavere kostnader. Disse medlemmer mener derfor at konkurranseutsetting av nye strekninger vil gi de reisende et bedre tilbud enn de har i dag.

Forfallet på vei og bane reduseres

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet bemerker at det har bygd seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep på den norske infrastrukturen. Forfallet har pågått over tiår. Disse medlemmer mener det er like viktig å ta godt vare på den infrastrukturen vi har, som å bygge nytt. Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2015 stanset veksten i forfall på vei og bane, og at det i alle påfølgende budsjetter er blitt sikret ytterligere reduksjon i forfallet på vei og bane med mange milliarder kroner.

Disse medlemmer vil fremheve at redusert forfall og høyere standard på jernbanens infrastruktur gir bedre driftsstabilitet og punktligere tog, mens bedre veivedlikehold og nytt veidekke er av sentral betydning for trafikksikkerhet og framkommelighet.

Transportsektoren bidrar til det grønne skiftet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til at Norge har forpliktet seg til å kutte klimautslippene minst 40 pst. innen 2030, sammenlignet med 1990. Transportsektoren er et av fem særlige innsatsområder for dette, jf. Meld. St. 13 (2014–2015).

Disse medlemmer mener at det viktigste bidraget fra transportsektoren kommer gjennom at ny, miljøvennlig teknologi tas i bruk. Disse medlemmer viser til at regjeringens endringer i bilavgiftene har bidratt til verdens hurtigste innfasing av null- og lavutslippsbiler, og at det i løpet av 2016 vil være om lag 100 000 nullutslippsbiler på norske veier. Samtidig er en stor del av det øvrige bilsalget ladbare hybridbiler. Disse medlemmer viser til målet fra klimaforliket i 2012, der det fremgår at gjennomsnittlige utslipp fra nye personbiler ikke skal overstige 85 g CO2/km i 2020, og at allerede i september 2016 var dette tallet 88 g CO2/km i Norge. Disse medlemmer viser til at en rekke bilfabrikanter har varslet at de vil lansere nye nullutslippsbiler med lengre rekkevidde i alle prisklasser, og at det derfor er grunn til å tro at salget av null- og lavutslippsbiler vil øke kraftig de neste årene. Disse medlemmer viser til at det er svært gunstig å kjøpe, eie og bruke null- og lavutslippsbiler i Norge, og denne politikken er nødvendig og riktig for å nå målet om at det kun skal selges null- og lavutslippsbiler i Norge innen 2025. Disse medlemmer peker på at dersom regjeringens budsjettforslag for 2017 vedtas, vil man kunne nå målsettingen om 85 g allerede i løpet av 2017, og at klimaforliket dermed vil være forsterket på det punktet.

Disse medlemmer mener at Enova er sentral i omstillingen til null- og lavutslipp i transportsektoren, og viser til at Enova på et drøyt år har bevilget om lag 800 mill. kroner til klimatiltak i transportsektoren. Dette er mer enn det Transnova gjorde i hele sin levetid, og viser at sammenslåingen var riktig. Disse medlemmer viser til at Enova har blitt styrket tilsvarende en dobling av tilgjengelige midler gjennom klimateknologifondet siden regjeringsskiftet. Disse midlene går blant annet til utrulling av ladestasjoner langs hovedferdselsårene, hydrogenfyllestasjoner, støttetiltak til ny klimateknologi i skip, ferjer og tungtransport, og til ladeinfrastruktur for ferjesamband. Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet at Enova fra 2018 skal motta faste årlige bevilgninger over statsbudsjettet som tilsvarer en fondskapital i Klimateknologifondet på om lag 100 mrd. kroner i året. Dette vil sikre større forutsigbarhet og betydelig økt slagkraft for Enova i årene fremover, og er dermed et svært viktig bidrag i omleggingen til lavutslippssamfunnet.

Disse medlemmer vil videre vise til at det er et mål at flere skal reise med kollektivtransport, sykkel og gange, og at veksten i persontrafikken i de store byområdene skal tas med disse transportformene. I denne sammenheng vises det til at Jernbaneverkets budsjett har økt med over 50 pst. siden regjeringsskiftet, og at regjeringens forslag til satsing på kollektivtransport i storbyområdene i 2017 innebærer at bevilgningene til dette formålet overoppfylles for fjerde år på rad sammenliknet med Nasjonal transportplan 2014–2023. Disse medlemmer viser til at en stor satsing på kollektivtransport er nødvendig for å løse transport- og miljøutfordringene i storbyene. Disse medlemmer vil prioritere hverdagsreisene som gjøres 200 ganger i året, foran de reisene som gjøres 2–3 ganger i året.

Disse medlemmer viser til at et persontogtilbud med høyere frekvens rundt byområdene gjør at flere kan velge toget som transportmiddel. Det går nå rundt 100 flere tog gjennom Oslo enn det gjorde før, og mer enn 18 000 flere avganger. Jernbanen har hatt en kraftig passasjervekst de senere årene. Videre vises det til at regjeringen i budsjettforslaget for 2017 legger til rette for at totalt 125 nye togsett skal bestilles, hvorav 81 skal være levert innen utgangen av 2016. Disse medlemmer merker seg at den rød-grønne regjeringen fremmet et budsjettforslag for 2014 der de kun la til grunn å kjøpe inn 66 togsett. Regjeringen har dermed doblet dette innkjøpet.

Disse medlemmer vil legge til rette for at mer av veksten i godstransporten kan tas av jernbanen eller sjøveien. Bygging av ny infrastruktur og redusert vedlikeholdsetterslep styrker konkurranseevnen til jernbanen. Disse medlemmer viser til at 2015 innebar flere lysglimt for godstransporten på jernbane.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har styrket nærskipsfartens konkurransekraft gjennom å redusere losberedskapsavgiften og konkurranseutsette tilbringertjenesten av los til og fra lospliktige skip. Videre vil disse medlemmer vise til at regjeringen i budsjettforslaget etablerer en tilskuddsordning for godsoverføring på sjø, som bransjen har pekt på som et godt og målrettet tiltak, og at det er innført en tilskuddsordning for havner som skal bidra til mer effektiv havnestruktur.

Luftfarten effektiviseres og ekomnettene styrkes

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at luftfarten er en sentral del av landets infrastruktur. Det må utvikles effektive lufthavner med tilstrekkelig kapasitet. Disse medlemmer vil fremheve at det gjennomføres store byggeprosjekt på flere av lufthavnene for tiden. Disse medlemmer merker seg at regjeringens utbyttepolitikk for Avinor AS har gitt selskapet forutsigbare rammer for å gjennomføre byggeprosjektene. Disse medlemmer vil også fremheve innføringen av ordningen Connecting Norway som forenkler overgangen for utenrikspassasjerer som mellomlander på Oslo lufthavn på vei til andre destinasjoner, ved at de kan sende bagasjen direkte til sluttdestinasjonen.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen ved utlysing av nye FOT-ruteanbud har lagt opp til større fleksibilitet enn tidligere, med den hensikt å øke konkurransen og bedre utnyttelsen av fly og crew som trafikkerer FOT-rutenettet. Disse medlemmer merker seg at det foreløpig ser ut til at disse endringene har medført at Widerøe vil kunne sette opp flere direkteavganger i Nord-Norge.

Disse medlemmer er kjent med at Widerøe vurderer endringer på ruteavganger, der det mot formodning ikke er tilpasset det regionale behovet.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med å styrke ekomnettene fortsetter. Både privatpersoner og næringsliv er avhengig av stabile ekomnett, og staten bidrar ekstra i tillegg til alt arbeidet som tilbyderne gjør i sektoren. Disse medlemmer viser til at den gode veksten i bredbåndsdekningen fortsetter, og at det videre skal tilrettelegges for mest mulig kostnadseffektiv kommersiell utbygging av høyhastighetsbredbånd.

Intelligente transportsystemer (ITS)

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at utviklingen av intelligente transportsystemer går svært raskt, og vil understreke viktigheten av at lover og regelverk tilpasses slik at denne utviklingen kan møtes på en offensiv måte. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til at regjeringen har varslet at den i løpet av 2017 vil fremme lovforslag om å åpne for testing av autonome biler på norske veier, og at det alt er åpnet for pilotprosjekt med autonome skip i Trondheimsfjorden. Videre vil disse medlemmer vise til at utbygging av intelligente transportløsninger vil kunne bidra til at en når klimamålene raskere, gjennom mer effektiv køhåndtering, redusert kjøretid og bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur. Disse medlemmer mener at det er avgjørende å satse på dette framover.

2.2.3 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og tryggere. Det skal være gode kommunikasjoner og transportmuligheter over hele landet. Disse medlemmer viser til at veger, jernbane, havner og lufthavner bidrar til å binde landet sammen og er avgjørende for næringsutvikling og for at folk skal kunne bo i hele landet. Både distriktenes og byenes behov må derfor ivaretas. Disse medlemmer viser til at en robust infrastruktur med god standard også vil bedre trafikksikkerheten og gjøre at transportsystemet i størst mulig grad kan benyttes av alle. Disse medlemmer viser til at økt fremkommelighet, bedre sikkerhet og miljøhensyn ligger til grunn for Arbeiderpartiets samferdselspolitikk.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslår at ramme 17 settes til netto 65 414 581 mill. kroner, en økning sammenlignet med regjeringens forslag på 1 028 500 mill. kroner. Det vises til budsjettforliket hvor den såkalte effektiviseringsreformen økes med 0,3 pst. Disse medlemmer støtter forslaget, men har teknisk valgt å legge kuttene i sin helhet på kap. 2309 post 1, under Finanskomiteens rammeområde. Reelt sett er følgelig rammeforslaget 62,7 mill. kroner lavere enn omtalt over.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett for 2017 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Konkrete endringer på rammeområde 17 i forhold til regjeringens forslag omtales i det kommende.

Klima

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at klimaendringene er en av vår tids aller største utfordringer. Transportsektoren står for om lag 1/3 av de samlede norske klimautslippene, og tiltak innen sektoren vil ha stor betydning for reduksjon av utslippene. Disse medlemmer viser til at Stortinget i klimaforliket, jf. Meld. St. 21 (2011–2012) og Innst. 390 S (2011–2012), har vedtatt at all vekst i trafikk i og rundt de store byene skal tas med kollektivtrafikk, sykkelbruk og mer gåing. Disse medlemmer viser til at de vil bidra til økt fremkommelighet og begrensning i lokale utslipp. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av å utvikle transportsystemet slik at de miljøskadelige virkningene blir begrenset. Disse medlemmer mener at mobilitet er et gode for samfunnet og den enkelte innbygger. Det er derfor et mål å opprettholde mobiliteten.

Disse medlemmer vil legge vekt på teknologiutvikling, kollektivtransport og utvikling av miljøvennlige transportmidler for å nå målsettingen om kutt i utslipp fra transportsektoren.

Disse medlemmer viser til at det med regjeringens budsjettforslag innen Virkemiddel for godsoverføring kun er 34,6 pst. NTP-oppfølging 2014–2017.

Disse medlemmer viser til at næringstransporten står for dobbelt så store utslipp som privatbilene. Nullutslippsløsninger blir i stadig større grad tilgjengelige, også innenfor områder som tungtransport og skipsfart, men det finnes i dag ingen omfattende virkemidler for å stimulere til å bytte ut gammel teknologi med klimariktig teknologi. Disse medlemmer visser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å etablere et CO2-fond for næringstransporten. Et slikt fond skal gi tilskudd til merkostnader ved investering i null- og lavutslippskjøretøy som går på eksempelvis biodrivstoff, biogass, elektrisitet eller hydrogen. Disse medlemmer viser til Innst. 2 S (2016–2017) hvor følgende forslag er fremmet:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang forhandlinger med transportnæringen med sikte på å opprette et CO2 fond etter modell av NOx-fondet. Fondet skal omfatte vare- og tungtransporten. Det skal også vurderes om skip og fiskebåter skal omfattes.»

Disse medlemmer viser til at foreløpige tall fra SSB for 2015 dokumenterer at klimagassutslippene fra veitrafikken øker i forhold til året før.

Digitalisering

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at digitaliseringen vil endre transportsektoren betydelig i de kommende årene. Det vil kunne endre fundamentalt måten vi tenker om og bruker transportløsninger på i fremtiden. Det vil kunne påvirke både behovet for privatbiler, mulighetene for skreddersøm av kollektive tilbud og mer effektive transportsystemer. Disse medlemmer mener disse problemstillingene må belyses i sin fulle bredde i den kommende nasjonale transportplanen for perioden 2018–2029, slik at mulighetene digitaliseringen gir, kan gi utnyttes best mulig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Representantforslag 8:99 S (2015–2016) og Innst. 73 S (2016–2017) om å legge til rette for autonome kjøretøy og skip hvor det foreslås at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en strategi for hvordan Norge og norsk kompetanse kan ta en ledende posisjon innen utviklingen av helt eller delvis selvkjørende biler. For det andre foreslås det at regjeringen tar initiativ til en offentlig utredning (NOU) for å drøfte flere prinsipielt viktige muligheter og utfordringer som følge av ny teknologi.

Disse medlemmer viser til at den teknologiske utviklingen går svært hurtig. Det er derfor avgjørende å sørge for politisk bestemte rammebetingelser som ivaretar mulighetene for utvikling og begrenser truslene som følge av utviklingen. Disse medlemmer mener at kunnskap er en forutsetning for å lykkes med dette.

Sysselsettingstiltak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at selv om ledigheten har økt fra 2015 til 2016, velger regjeringen å redusere på tiltakspakken innenfor samferdselsdepartementets område med over 700 mill. kroner. Disse medlemmer er kritiske til denne prioriteringen, og mener at arbeid til alle er jobb nummer én for den til enhver tid sittende regjering.

Disse medlemmer viser til at landet har svært høy arbeidsledighet med om lag 5 pst. ledighet. Arbeidsledigheten i Norge har steget det siste året. Lavere oljepris har de siste par årene medført lavere aktivitet innen petroleumsrelaterte næringer, og dermed økt arbeidsledighet særlig på Sør- og Vestlandet. I september var det 139 000 arbeidsløse – og det er det høyeste nivået siden 1996. Regjeringen Solberg bruker blant annet skattelette for dem som har mye fra før som tiltak for å fremme vekst. Disse medlemmer mener det er en politikk som først og fremst øker forskjellene i Norge. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett hvor det fremmes en tiltakspakke med flere tiltak for å skape jobber og vekst i områder med økende ledighet.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets tiltakspakke for Sør- og Vestlandet som er rettet spesielt inn for å bidra til aktivitet, kompetanseheving og jobbskaping. Arbeiderpartiet har fremmet en lang rekke tillegg, utover regjeringen Solbergs forslag. Blant flere viktige grep peker disse medlemmer på:

  • Bygg og infrastruktur UH-sektoren Sør- og Vestlandet 50,0 mill. kroner

  • MIL (Sørlandslabben) 30,0

  • Nye tiltaksplasser Sør- og Vestlandet 80,4

  • Nav Ung 20,0

  • Styrking Petroleumstilsynet 10,0

  • 50 Rekrutteringsstillinger UH på Sør- og Vestlandet 20,0

  • Tilpasset utdanningstilbud ingeniører 20,0

  • Nye studieplasser Sør- og Vestlandet 25,3

  • Fergeutskiftningsprogram elferger 100,0

  • Transfer IT 35,0

  • Karbonfangst, transport og lagring 150,0

  • Søknadsbasert nybygg og rehab. Sør- og Vestlandet 40,0

  • Fylkesveier (i tillegg til styrking av fylkeskommunal ramme) 250,0 mill. kroner

  • Kompetansereform Rogaland og Hordaland 50,0

  • Kulturtiltak Sør- og Vestlandet 49,0

  • Akseleratorprogram 60,0

SUM 989,7 mill. kroner

NTP – Nasjonal transportplan

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i regjering startet tidenes samferdselsløft. De vedtatte nasjonale transportplaner for perioden 2005–2013 har gitt et viktig løft til samferdselssektoren. Planene ble også fulgt opp med årlige bevilgninger over statsbudsjettene.

Disse medlemmer viser til at nivået på Nasjonal transportplan 2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013)) er historisk høyt med totalt 508 mrd. kroner til drift, vedlikehold og investeringer i perioden. Disse medlemmer viser til at forutsetningen er at det følges opp med årlige bevilgninger over statsbudsjettet.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen på overordnet nivå følger opp Nasjonal transportplan 2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013)) som regjeringen Stoltenberg II la frem, jf. Innst. 450 S (2012–2013).

Framdrift og oppfyllelse

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Nasjonal transportplan i periodene 2005–2009 og 2009–2013 ble overoppfylt. For å sikre fortsatt legitimitet og tillit til planen som prioriteringsverktøy for samferdsel, mener disse medlemmer at det er viktig at rammene for planen innfris for fireårsperioden. Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke har fulgt opp NTP på flere viktige områder. Tiltak for trafikksikkerhet, skredsikring, kollektivtransport, universell utforming, miljø- og servicetiltak og tiltak for gående og syklende er alle områder som regjeringen ikke oppfyller de forutsetninger Stortinget la i gjeldende nasjonale transportplan. Videre viser disse medlemmer til at Kystverket ikke har fått mer enn 86,3 av den forutsatte planrammen i perioden, til tross for store udekte behov innenfor sektoren.

Disse medlemmer viser til at budsjettframlegget argumenterer for en overoppfølging av NTP 2014–2017 med 9 mrd. kroner. Det skal bemerkes at av dette beløpet utgjør bevilgninger til Nye Veier om lag halvparten med 4,4 mrd. kroner. Til nå har det ikke blitt bygget en meter vei av selskapet, og det er uklart hvor mye av disse midlene som vil bli benyttet i 2017. Videre er 1,3 mrd. kroner av differansen til NTP kjøp av riksvegfergetjenester, noe som i all hovedsak er knyttet til ren prisstigning. Videre stiller disse medlemmer seg undrende til at tilskuddsordningen for reduserte bompengetakster skal ha noe som helst med oppfølging av NTP å gjøre; dette er 600 mill. kroner som ikke bidrar til ny, tryggere og bedre infrastruktur i landet. Disse medlemmer viser videre til at bare i løpet av november 2016 har det framkommet i Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende kostnadssprekker på kun tre prosjekt som samlet sett er høyere enn de 9 mrd. kroner regjeringen har bevilget ut over NTP. Det er grunn til å stille seg kritisk til oppmerksomheten til samferdselsministeren; det brukes store ressurser i sektoren på å gjennomføre kostbare reformer, mens de store utbyggingsprosjektene får betydelige kostnadssprekker. Konsekvensen er at det er en rekke prosjekt som er utsatt og forsinket.

Mer effektiv bompengeinnkreving og økt brukervennlighet

Disse medlemmer viser til Nasjonal transportplan 2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013)) som regjeringen Stoltenberg II la frem, jf. Innst. 450 S (2012–2013), hvor en sentral målsetting var å effektivisere og øke brukervennligheten på bompengeinnkreving. Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen har fulgt opp de mest sentrale elementene som var:

  • færre bompengeselskaper

  • samordning av takst- og rabattsystemer

  • obligatorisk betalingsbrikke

Disse medlemmer viser til det i Nasjonal transportplan 2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013)) ble varslet at en skulle arbeide videre med å utrede de økonomiske og administrative konsekvensene av et brikkepåbud for alle kjøretøy når ordningen for tunge kjøretøy er behandlet av Stortinget. Det legges videre opp til å vurdere utvidelse av brikkepåbudet når de nødvendige avklaringene om anonymitet foreligger. Disse medlemmer er kritisk til at regjeringen ikke har fulgt opp dette arbeidet.

Planlegging

Halvering av planleggingstiden, effektivisering av innsigelsesordningen og bruk av tidsfrister

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg slo fast at det bør være en politisk målsetting å redusere den totale planleggingstiden for store samferdselsprosjekter fra ti til fem år. Disse medlemmer viser til at det i Nasjonal transportplan 2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013) er en målsetting om å halvere den totale planleggingstiden for store samferdselsprosjekter. I NTP er det angitt en rekke forslag til tiltak på kort sikt.

Disse medlemmer kan ikke se at regjeringen Solberg har utført noen systematisk kartlegging av tidsbruken i samferdselsprosjekter. Den kunnskapen regjeringen ikke har hentet inn, er det mulig å hente fram i andre kilder.

I en rapport fra Norconsult 2016 på oppdrag fra NHO kommer det fram at samferdselsprosjekter over tid blir dyrere og dyrere. Som en av flere årsaker nevnes blant annet for lang planleggingstid. Ytterligere en rapport fra Vista analyse i 2016 på oppdrag fra NHO peker på at planleggingstiden i samferdselsprosjekter er for lang, og at det er bred politisk enighet om at planleggingstiden skal ned. Disse medlemmer er enig i det og viser til regjeringens politiske plattform hvor dette budskapet gjentas. Disse medlemmer mener det er på tide at dette implementeres raskt og mener regjeringen er for passiv.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har gått høyt på banen med retorikk om at alt skal gjøres mye raskere enn før. Disse medlemmer viser til svar på budsjettspørsmål nr. 36 og 66 som viser at mange prosjekter som er hjemlet i NTP ikke er fulgt opp, eller er forsinket, eksempelvis:

Prosjekt

Planleggingsstatus

E16 Herbergåsen–Nybakk

Det er stor kostnadsøkning i prosjektet. Statens vegvesen jobber med løsninger som kan redusere kostnadene.

E16 Eggemoen–Jevnaker–Olum

Vedtatt reguleringsplan og lokalpolitiske vedtak om opplegg for bompengefinansiering foreligger. Vedtaket til Jevnaker kommune er imidlertid ikke i tråd med gjeldende retningslinjer og føringer for bompengefinansiering, som medfører behov for nærmere avklaringer før KS2 kan startes opp.

Rv 23 Oslofjordforbindelsen

Vedtatt reguleringsplan foreligger, men det er ennå ikke avklart om det skal bygges bru eller nytt tunnelløp. Endrede krav til stigningsgrad på tunneler gjør bygging av ny parallell tunnel krevende. Det jobbes med å finne løsninger.

E39 Betna–Vinjeøra– Stormyra

Det foreligger ikke tilstrekkelig planavklaring. Vedtak av reguleringsplan for siste delstrekning ventes å foreligge i løpet av desember 2016. Deretter skal det gjennomføres ekstern kvalitetssikring (KS2).

E39 Ørskogfjellet, krabbefelt

Pga. kostnadsøkninger er prosjektomfanget redusert. Reguleringsplan med redusert omfang ble vedtatt i juni 2016.

E16 Sætre- og Bjørkhaugtunnelene, ekstra tunnelløp

Kostnadsbehovet er ikke så stort som lagt til grunn i NTP 2014–2023 pga. lavere trafikk enn tidligere forutsatt.

Rv. 3 Østerdalen

Prosjektet som omfatter flere delstrekninger, har ikke vedtatte reguleringsplaner.

E136 Oppland grense–Rødstøl

Prosjektet har ikke vedtatt reguleringsplan. Reguleringsplan ventes vedtatt høsten 2017.

E6 Selli–Asp

Stor kostnadsøkning i prosjektet. Det foreligger vedtatt reguleringsplan.

E6 Kråkmofjellet sør

Prosjektet har ikke vedtatt reguleringsplan. Blir antagelig vedtatt i løpet av 2016.

E6 Omlegging forbi Ballangen sentrum

Det foreligger vedtatt reguleringsplan.

Disse medlemmer synes det er passivt, og etterspør en raskere oppfølging av forslagene i NTP. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen til tross for høye riksvegbevilgninger ikke evner å oppfylle første fire års plan i Nasjonal transportplan 2014–2023 når det gjelder vegstrekninger.

Arbeiderpartiet vil videreføre den satsingen på veg, jernbane, luftfart og havner vi startet i regjeringen og følger derfor opp med nødvendige bevilgninger i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett.

Disse medlemmer foreslår følgende endringer til regjeringens forslag:

Kap.

Post

Tekst

Mill. kr.

1300

21

Samferdselsdepartementet, reform- og konsulentkostnader

-12,8

1300

71

Tilskudd til trafikksikkerhetsformål: Trygg trafikk og lokale trafikksikkerhetstiltak

6

1300

74

Tilskudd Redningsselskapet, ny redningsskøyte Nord-Norge

10

1301

50

Samferdselsforskning: klima, trafikksikkerhet, digitalisering

50

1310

70

Kjøp av innenlandske flyruter, redusert kostnad i anbud

-50

1311

71

Tilskudd til regionale flyplasser, tårntjeneste Notodden

8,2

1313

1

Luftfartstilsynet, driftsutgifter flere tilsyn mv

5

4313

1

Luftfartstilsynet, gebyrinntekter økes, jf. kap. 1313/1

-5

1320

23

Statens vegvesen, administrative kutt, konsulentbruk mv.

-229

1320

30

Riksveginvesteringer, bymiljøavtaler

608

1320

30

Etatsutgifter

-25

1320

30

E18 Retvet–Vinterbro, planlegging

20

1320

30

E39 Betna–Stormyra, anleggsstart

20

1320

30

E8 Breivika, anleggsstart

40

1320

30

E6 Brenna–Brattås Lien, anleggsstart

60

1320

30

E16 Arna–Voss (Stanghelle–Voss), planlegging

12,8

1320

30

Rv 19 Moss, planlegging

10

1320

30

Fornying, tunnelsikkerhet

25

1320

31

Skredsikring riksveger

50

1320

36

E16 Turtnes–Øye, anleggsstart

30

1320

36

E16 Varpe bru–Otrøosen–Smedalsosen, redusert behov 2017

-30

1320

61

Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

-170,7

1320

62

Skredsikring fylkesveger

100

1320

63

Tilskudd til gang- og sykkelveger

25

1320

64

Fergeutskiftingsprogram i fylkene, elferger

100 

1321

70

Tilskudd til Nye Veier AS

-175

1321

75

Tilskudd til egenkapital Nye Veier AS

-175

1330

60

Særskilt tilskudd til kollektivtransport, TT-ordning

22,5

1330

61

Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene

259

1330

63

Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter

92

1330

64

Belønningsmidler til bymiljøavtaler, Trondheim

41

1330

75

Tilskudd, reduserte bompengetakster utenfor byområdene

-502,8

1350

23/ 30

Ekstra midler til konkrete jernbaneformål: drift og vedlikehold, planlegging og investeringer

850

1352/ 1356

Div.

Reduserte utgifter jernbanereform

-400

1351

70

Økt kjøp togtransport, herunder rabatt Gjøvikbanen

110

1360

21

Kystverket, spesielle driftsutgifter

-35

1360

30

Kystverket, nyanlegg og større vedlikehold

130

1360

30

Andenes fiskerihavn, anleggsstart

25

1360

34

Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, Leirpollen forsinket

-50

1360

60

Tilskudd, fiskerihavneanlegg

20

1360

72

Tilskudd, overføring gods fra veg til sjø

53

1380

71

Tilskudd, bredbåndsutbygging

106,3

Sum endringer

+ 1028,5

Disse medlemmer merker seg at regjeringen ønsker å redusere bevilgningene til viktige formål sammenlignet med saldert budsjett 2016, Selv om regjeringen viser til at Nasjonal transportplan er overoppfylt, med regjeringens forslag til 2017-budsjett, viser Arbeiderpartiet til at regjeringen har systematisk nedprioritert en rekke viktige områder fra gjeldende transportplan, jf. tabellene 5.1, 5.2, 5.16 og 5.41 i budsjettproposisjonen. Det gjelder områder som:

  • Kystverket, oppfølgingsgrad 86,3 pst.

  • Virkemidler for godsoverføring, oppfølgingsgrad 34,6 pst.

  • Sjøtrafikksentraler, oppfølgingsgrad 91,7 pst.

  • Fiskerihavner og tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg 96 pst.

  • Farleder 76,2 pst.

  • Riksveginvesteringer oppfølgingsgrad 91,1 pst.

  • Skredsikring fylkesveger oppfølgingsgrad 91,3 pst.

  • Skredsikring riksveg 91,1 pst.

  • Bymiljøavtaler oppfølgingsgrad14,4 pst.

  • Utbedringstiltak, oppfølgingsgrad 87,3 pst.

  • Tiltak for gående og syklende, oppfølgingsgrad 82,4 pst.

  • Trafikksikkerhetstiltak, oppfølgingsgrad 72,2 pst.

  • Miljø- og servicetiltak, oppfølgingsgrad 54,5 pst.

  • Kollektivtrafikk og universell utforming71 pst.

I tillegg skal det bemerkes at det av tabell 5.29 framgår at Nytt dobbeltspor Oslo–Ski har en oppfølgingsgrad på 100,4 pst. Av svar på budsjettspørsmål 662 fra Arbeiderpartiet går det fram at «Til sammen er bevilgningsbehovet for nytt dobbeltspor Oslo–Ski i perioden 2018–2023 på om lag 11,6 mrd. kroner, som er om lag 4,7 mrd. kroner mer enn beløpet som inngikk i 2018–2023». I realiteten er hele merkostnaden på dette største enkeltprosjektet i gjeldende NTP skjøvet fram i tid.

Kollektivtransport

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil følge opp målsettingene i NTP og klimaforliket om økt kollektivsatsing for å oppnå mer klimavennlig og effektiv persontransport over hele landet. Disse medlemmer vil presisere at behovet for kollektivtransport må finne sin løsning i hele landet, selv om behovene åpenbart er størst og lettest å organisere i de mest befolkningstette områdene.

Disse medlemmer ønsker et nasjonalt løft for kollektivtransporten i de største byområdene. Disse medlemmer viser til at veksten i persontrafikken i de største byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange som avtalt i klimaforliket, jf. Meld. St. 21 (2011–2012) og Innst. 390 S (2011–2012).

Disse medlemmer mener at staten må ta et særlig ansvar for utbygging og drift av bybaner og busslinjer med egne traseer, som er avgjørende for gode transportløsninger i storbyene. Disse medlemmer mener at staten etter forhandlinger med kommunene bør påta seg inntil 70 pst. av investeringsutgiftene for slike prosjekter. Disse medlemmer mener et klart krav til kommunene for å få denne statlige medvirkningen må være at de forplikter seg til omfattende utbygging av boliger knyttet til traseene.

Disse medlemmer mener at drosjene har en plass som en del av et helhetlig system for kollektivtransport. Særlig gjelder dette i distriktene.

Disse medlemmer viser til at Høyre og Fremskrittspartiet i regjering fjernet ordningen med Kollektivtilbud i distriktet (KID-ordningen). Disse medlemmer var imot avviklingen og beklager at regjeringen ikke har funnet andre måter å ivareta tilbringertjenesten på utenfor tettbygde strøk.

Disse medlemmer mener det er viktig å utvikle nye og forbedrede modeller for kollektivtilbud i områder med mer spredt bosetting, slik at vi kan sikre en mer effektiv samordning av ressurser og virkemidler basert på erfaringene fra tilskuddsordningen Kollektivtilbud i distriktene.

Jernbane

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til behandlingen av Meld. St. 27 (2014–2015) På rett spor – reform av jernbanesektoren, jf. Innst. 386 S (2014–2015), og sine merknader i den forbindelse. Disse medlemmer registrerer at den såkalte jernbanereformen krever store administrative ressurser og er skeptisk til det store administrative apparatet som allerede er etablert. Disse medlemmer er ikke enig i det stortingsflertallet har vedtatt, og ville i stedet for full konkurranseutsetting og privatisering ha brukt ressurser på å bedre jernbanens infrastruktur for å bygge en mer moderne jernbane rustet for framtida.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av den såkalte jernbanereformen, jf. Innst. 386 S (2014–2015), der disse medlemmer uttalte følgende:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener NSB må styrkes ytterligere og settes i stand til å tilby stor kapasitet og høy frekvens på nye og eksisterende strekninger. Modernisering av togmateriellet er sentralt i styrkingen av togdriften. Feil på tog er den viktigste årsaken til de forsinkelser og innstillinger NSB selv har skylda for. Og det er mer feil på de gamle togene enn på de nye. På kort sikt må derfor NSBs opsjon på kjøp av ytterligere 70 Flirt-tog utløses. Det vil kreve statlige garantier. Disse medlemmer vil gi slike garantier og gjennomføre den moderniseringen som er nødvendig for at NSB skal kunne møte framtidas behov hos de reisende. Fornyelsen vil gi folk både et mer pålitelig og mer komfortabelt togtilbud.»

Disse medlemmer legger fortsatt dette til grunn, og mener det hadde vært riktig å videreutvikle og styrke NSB som et moderne transportselskap, blant annet ved å sørge for at selskapet kunne ha kjøpt enda flere nye tog. Anskaffelse av nye tog de siste årene har vært en suksess. Disse medlemmer registrerer med beklagelse at regjeringen og stortingsflertallet nå fratar NSB alt togmateriell og overfører dette til det nye materiellselskapet, og at NSB så må leie tilbake det samme materiellet.

Disse medlemmer viser til at vedlikeholdet er avgjørende for å opprettholde og videreutvikle sikkerhetsnivået og kvaliteten i det eksisterende jernbanenettet og trafikkavviklingen. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen viderefører vedlikeholdsetterslepet på jernbanen for 2017 og kutter 491,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2016. Disse medlemmer viser til at dette skjer til tross for at det er et stort etterslep i vedlikeholdet av jernbaneinfrastrukturen, og dette etterslepet videreføres med regjeringens forslag.

Disse medlemmer registrerer at Høyre og Fremskrittspartiet ofte trekker fram Gjøvikbanen som et vellykket eksempel på konkurranseutsetting. Disse medlemmer er enige i at NSB Gjøvikbanen gjør en god jobb og gir de reisende et godt tilbud, tatt i betraktning at det brukes gammelt togmateriell og at banestrekningen trenger oppgradering. Disse medlemmer vil understreke at rutetilbudet på Gjøvikbanen ble kuttet noe tid i forkant av konkurranseutsettingen, for så å bli økt igjen da trafikken på banen ble konkurranseutsatt, til omtrent samme nivå som før kuttet. Det er derfor ikke grunnlag for å si at det var konkurranseutsettingen som var grunnen til at tilbudet ble forbedret. Dersom myndighetene hadde villet, kunne de når som helst ha økt rutetilbudet på Gjøvikbanen også uten konkurranseutsetting. Disse medlemmer registrerer at høyrepartiene er svært så selektive i hvilke faktaopplysninger de ønsker å formidle når de argumenterer for hvor fortreffelig konkurranseutsetting er. Konkurranseutsetting i seg selv er ingen garanti for et bedre tilbud til de reisende.

TT-ordningen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at transporttjenesten (TT-ordningen) er ment for dem som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport, som alternativ til kollektivreiser og egen bil. For synshemmede og andre funksjonshemmede er TT-ordningen viktig for å kunne leve et normalt aktivt hverdagsliv. Disse medlemmer har merket seg at det er store variasjoner fylkene imellom, og mange opplever ordningen som mangelfull. Disse medlemmer viser til at Stortinget bevilget midler til en nasjonal ordning. Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke tar ansvar for å videreføre dette arbeidet, men nøyer seg med å foreslå penger til at fire av 19 fylkeskommuner kan ha en utvidet ordning. Disse medlemmer mener regjeringen bruker for lang tid på å finne en god, varig løsning og mener tiden er overmoden for at forsøksordningen utvides til flere fylker og på sikt innføres som en nasjonal ordning for brukere med særlige behov.

Disse medlemmer er bekymret for framdriften med å nå målet om et universelt utformet transportsystem i 2025. Disse medlemmer viser til at et av hovedmålene i Nasjonal transportplan 2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013) er at transportsystemet skal bli universelt utformet. Disse medlemmer mener regjeringen må prioritere arbeidet med et universelt utformet transportsystem høyere, slik at vi når målsettingen.

Trafikksikkerhet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er en visjon i Nasjonal transportplan 2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013)) om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Disse medlemmer mener at til tross for en betydelig reduksjon i antall alvorlige trafikkulykker de siste årene, utgjør antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken fortsatt et alvorlig samfunnsproblem. Disse medlemmer viser til at trafikksystemet er et samspill mellom trafikant, kjøretøy og infrastruktur. Det er derfor nødvendig å arbeide målrettet på alle tre områdene. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen i for stor grad bare vektlegger trafikksikkerhet gjennom forbedringer i infrastruktur. Disse medlemmer mener trafikksikkerhetsarbeid rettet mot trafikanter og kjøretøy også vil utgjøre avgjørende bidrag til å nå visjonen om null hardt skadde og drepte i trafikken.

Disse medlemmer viser til Dokument 8:106 S (2015–2016) Representantforslag om nasjonalt trafikkfaglig kompetansesenter. Det er viktig at vi i større grad får kunnskap om og forstår hvordan trafikanten tar bevisste og ubevisste valg i trafikksystemene.

Økt antall personkilometer som «myk» trafikant kan gi oss nye utfordringer som øker behovet for kunnskap om menneskets tenkning, kognitive forståelse og handlingsvalg. Videre vil det også være behov for å forstå hvordan intelligente transportsystemer (ITS) vil påvirke trafikantens rolle i trafikksystemene. Dette er nødvendig kunnskap i det videre arbeidet med trafikksikkerheten. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en økt bevilgning på 50 mill. kroner til post 50 Samferdselsforskning, dette inkluderer arbeidet med å etablere et nasjonalt trafikkfaglig kompetansesenter i tråd med forslagene i Dokument 8:106 S (2015–2016).

FoU – Behov for styrking – Forskningsrådets program – Biodrivstoff

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Forskningsrådets uttalelse under høringen på statsbudsjettet som viser til at flere evalueringer har pekt på at norsk IKT-forskning er underfinansiert. Disse medlemmer viser videre til at forskningsrådet påpeker at det i lys av store investeringer i sektoren er overraskende lave investeringer til transportforsking.

Disse medlemmer viser til at programmet Transport 2025 som ble utviklet basert på samarbeid mellom næringslivet, transportetatene og forskningsmiljøet, er sterkt underfinansiert. Disse medlemmer vil understreke betydningen av å styrke IKT-forskningen og transportforskningen.

Bredbånd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at regjeringen også for 2017 har kuttet i bredbåndsbevilgningen med om lag 33 mill. kroner til 93,7 mill. kroner. Dette er en gjentakelse fra både 2015 og 2016 hvor bredbåndstilskuddene ble foreslått kuttet fra året før.

Disse medlemmer er svært kritisk til disse kuttene, og vil understreke at tilgangen til digital infrastruktur for alle er en grunnleggende infrastruktur som alle skal ha, og at dette er et viktig bidrag til vekst og sysselsetting i hele landet.

Disse medlemmer viser til at vi har en regjering som ensidig mener at utbyggingen skal gjøres av markedet, noe som vi ser ikke er tilstrekkelig og at dette fører til et betydelig digitalt skille mellom by og land.

Disse medlemmer har gjentatte ganger advart mot at manglende bredbåndskapasitet kan utvikle et digitalt klasseskille, en ulikhet mellom de som har og de som ikke har tilgang til moderne kommunikasjonskanaler. Forskjellene er allerede store. Ifølge tall fra samferdselsdepartementet har 96 pst. av husstandene i tettbygde strøk tilbud om høyhastighets bredbånd eller fiberbredbånd, mens bare 37 pst. av husstandene utenfor tettbebygd strøk har samme tilbud.

Videre viser disse medlemmer til søknadssummen for 2016 på hele 466 mill. kroner, der bare 30 søkere av 102 søkere fikk innvilget sin søknad. Dette viser tydelig behovet for å øke rammen i årene fremover for å unngå det «digitale klasseskillet» som i dag finnes mellom dem som har gode bredbåndsløsninger og dem som ikke har det. Dette viser at det er et stort behov for å øke tilskuddspotten.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og foreslår en økning på 106,3 mill. kroner til post 71 «Tilskudd til bredbåndsutbygging», slik at total bevilgning er på 200 mill. kroner for 2017.

Intelligente transportsystemer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at den teknologiske utviklingen i transportsektoren går svært raskt. Denne utviklingen vil kunne medføre radikale endringer i alle transportformer samt i reisehverdagen til mange ulike trafikantgrupper. Det er viktig at samferdselsmyndighetene er beredt til å tilpasse sin virksomhet til nye teknologiske løsninger for at vi skal kunne dra nytte av disse for å nå transportpolitiske mål på effektive måter som kommer befolkningen til gode.

Disse medlemmer viser til representantforslag om å legge til rette for autonome kjøretøy og skip, Dokument 8:99 S (2015–2016) og Innst. 73 S (2016–2017). Disse medlemmer mener det er avgjørende å sørge for politisk bestemte rammebetingelser som ivaretar mulighetene for utvikling og begrenser truslene som følge av utviklingen. Disse medlemmer mener at kunnskap er en forutsetning for å lykkes med dette. Disse medlemmer mener at en NOU kan frembringe ny, viktig kunnskap og gi viktige råd om hvordan utviklingen bør styres. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. 73 S (2016–2017).

Luftfart

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig at man også i fremtiden har et godt lufthavnnett og at man viderefører Avinormodellen.

Disse medlemmer mener at lufthavner, tårn og navigasjonsutstyr er grunnleggende infrastruktur på linje med vei og bane. Disse medlemmer mener det er viktig at Avinor sikres en økonomi som gir muligheten for nye store investeringer og for å kunne legge til rette for en sikker, miljøvennlig og effektiv luftfart i alle deler av landet. Disse medlemmer vil derfor åpne for at man kan øke egenkapitalen til Avinor for å kunne løse fremtidige innvesteringer

FOT-ruter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Samferdselsdepartementet høsten 2016 har inngått nye kontrakter for ruteflygning i Nord-Trøndelag og Nord-Norge gjeldende fra 1. januar 2017.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ved utlysningen av FOT-ruteanbudet la opp til større fleksibilitet enn tidligere. Resultatet er at mange nå har fått et dårligere tilbud, og det er uttrykt stor misnøye med de nye rutetidene. Dette går både på antall turer og tidspunkt på turene.

Disse medlemmene vil fremheve viktigheten av at det blir gitt gode tilbud for disse lokalsamfunnene, da dette for mange er det eneste reelle alternativet for deres reiser både innad i regionen og til resten av landet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har endret tidligere praksis med ruteendringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre viser til forslag under kap. 1310 post 70 Kjøp av innenlandske flyruter.

2.2.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo at ramme 17 skulle settes til 65 312 081 000 kroner, som var en økning i forhold til regjeringens forslag på 926 000 000 kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2016–2017), samt tilleggsproposisjon 1–5.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti fremmet forslag om Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett i finansinnstillingen. Forslaget fikk ikke flertall i stortingsbehandlingen, og Kristelig Folkepartis representanter stemte så subsidiært for forslagene som følger av budsjettenigheten mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. Innst. 2 S (2016–2017).

Tabellen viser avvikende forslag i bevilgningene i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett sammenliknet med Prop. 1 S (2016–2017)

Kap.

Post

Formål

KrF

Utgifter (i tusen kroner)

1300

Samferdselsdepartementet

71

Tilskudd til trafikksikkerhet mv.

210 900

(+18 000)

1311

Tilskudd til regionale flyplasser

71

Tilskudd til ikke-statlige flyplasser

37 500

(+8200)

1320

Statens vegvesen

30

Riksveginvesteringer

738 400

(+20 000)

62

Skredsikring, fylkesveier

709 000

(+50 000)

63

Tilskudd til gang- og sykkelveger

987 800

(+300 000)

1330

Særskilte transporttiltak

60

Særskilt tilskudd til kollektivtransport

100 900

(+22 600)

61

Belønningsordning for bedre kollektivtransport mv. i byområder

1 339 700

(+400 000)

1352

Jernbanedirektoratet

71

Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold

7 024 300

(+200 000)

72

Kjøp av infrastrukturtjenester – planlegging og investering

1 773 000

(+300 000)

1360

Kystverket

72

Tilskudd til overføring fra veg til sjø

90 000

(+60 000)

1380

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

71

Tilskudd til bredbåndsutbygging

143 700

(+50 000)

Trygge og effektive veier er viktig for folk og næringsliv i hele landet. Dette medlem mener derfor sikkerheten på vei må styrkes og rasfare reduseres. Jernbanen skal forbedres gjennom reformer, fornyelse og økte bevilgninger. Dette medlem mener det nå er svært viktig å få opp tempoet i InterCity-utbyggingen. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett å øke bevilgningene til jernbane med en halv milliard kroner hvorav 300 mill. kroner avsettes til raskere planlegging av jernbanestrekninger i InterCity-området. Ytterligere 200 mill. kroner foreslås for å redusere vedlikeholdsetterslepet i 2017.

I dette budsjettet styrker vi sikkerheten på vei. Vi utvider Kristelig Folkepartis satsing på den nasjonale TT-ordningen, og vi satser på miljø og fremkommelighet gjennom en tydelig satsing på jernbane og kollektivtransport i befolkningstette områder. Kristelig Folkeparti sørger for optimal fremdrift i InterCity-utbyggingen på jernbane. Jernbane og kollektivtransport prioriteres med nær en milliard kroner ekstra, ut over regjeringens forslag.

Dette medlem mener transportsektoren trenger fornyelse, og dette medlem er derfor positiv til at samarbeidspartiene tar viktige grep. Det trengs store reformer både på vei og bane. Reisehverdagen skal bli sikrere, mer effektiv og mer miljøvennlig. Dette medlem er svært tilfreds med at det politiske flertallet bestående av Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har sørget for å vedta nødvendige reformer både på vei og bane. Strukturelle endringer for hvordan vi finansierer, planlegger og bygger vei og bane i Norge har vært etterlyst lenge, og dette medlem mener det var på høy tid å få på plass de nødvendige vedtak som muliggjør en fornyelse av samferdselssektoren slik Kristelig Folkeparti har programfestet og etterlyst lenge.

Dette medlem viser til at samferdsel er et viktig satsingsområde for Kristelig Folkeparti, der framkommelighet, tilgjengelighet, trafikksikkerhet og miljøhensyn vektlegges.

Dette medlem peker på at framkommelighet er et grunnleggende behov i distriktene og i byområdene, for næringslivet og for enkeltpersoner i hverdagen, inkludert funksjonshemmede. Satsing på infrastruktur er investering i framtidig livskvalitet, utvikling og verdiskaping. Dette medlem viser til at samferdselssektoren under den rød-grønne regjeringen led under manglende ressurser og uforutsigbare rammevilkår, med dårlige veier og sviktende kollektivtilbud som resultat.

Dette medlem mener det trengs større forutsigbarhet for prosjekt som går over tid. Avbrudd i utbygginger som følge av omprioriteringer på de årlige statsbudsjettene er lite effektivt og irriterende for folk som rammes. Dette medlem har lenge etterlyst finansieringssystemer hvor planlagte og påbegynte prosjekter i større grad kan gjennomføres i sammenheng, og dette medlem er glad for at regjeringens reformarbeid på samferdselsfeltet nettopp har dette som siktemål. Dette medlem mener det må legges til rette for nye finansieringsmuligheter og alternative organiseringsformer slik at investeringstakten både på vei, bane og kollektiv kan økes. Samtidig mener dette medlem det er stort behov for en ny insentivstruktur i norsk jernbanesektor, og dette medlem vil understreke at Kristelig Folkeparti vil være en pådriver for en bedre og mer pålitelig jernbane til det beste for kundene. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti gjennom flere budsjettforlik har sørget for økte bevilgninger til jernbanen. Dette medlem vil styrke toget som attraktivt transportmiddel. Da kreves et pålitelig togtilbud, tilstrekkelig kapasitet, god komfort og høy sikkerhet. Driftsstabil og kapasitetssterk infrastruktur og togmateriell som håndterer store transportstrømmer, er nødvendig for å bedre togtilbudet. Dette medlem mener derfor det er riktig med en solid satsing på vedlikehold av jernbanens infrastruktur. En mer velfungerende jernbane vil også være et godt virkemiddel i arbeidet med å lette boligpresset i storbyene. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 500 mill. kroner mer til jernbane ut over forslaget fra regjeringen.

Dette medlem vil at utbyggingen av dobbeltspor i befolkningstette områder på Østlandet skal forseres. Dette medlem vil ha raskere utbygging både av indre og ytre Inter-City-strekninger. For å sikre optimal fremdrift i tråd med vedtatte planer foreslår Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett å bevilge 300 mill. kroner ekstra til planlegging av utbygging i IC-området. I tillegg foreslår Kristelig Folkeparti å bevilge ytterligere 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å redusere vedlikeholdsetterslepet i 2017.

Befolkningsveksten er sterk i og rundt de store byene. Dette medlem mener det er viktig at kollektivnettet i byene bygges ut for å gi dem som ønsker det et alternativ til bil, og dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der kollektivsatsingen i byene styrkes med 400 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem er bekymret for at mange bilister i dag må leve med svært rasutsatte veier. Det er en belasting for den enkelte og fører til mye utrygghet i hverdagen. Dette medlem vil styrke satsingen på rassikring og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgingen til rassikring av fylkesveier med 50 mill. kroner.

Dette medlem viser til at overføring av gods fra veg til sjø er viktig for å bedre framkommeligheten, øke transportsikkerheten på vegnettet og redusere transportsektorens samlede klima- og miljøpåvirkning. Dette medlem viser til NTP Godsanalyse fra 2015, som viser overføringspotensialet for gods fra vei til andre transportformer. Her ble det identifisert at overføringspotensialet av gods fra vei til sjø og bane er 5–7 millioner tonn. Dette svarer for over 20 pst. av transportarbeidet på vei. Videre viser Godsanalysen at dersom overføringspotensialet utnyttes fullt ut, vil 1 av 3 lastebiler tas av veiene. I løpet av året vil det utgjøre 300 000 lastebiler mellom de store byene og over Svinesund. Dette medlem viser til at veitransporten gir økt risiko for ulykker, skadde og drepte i trafikken. Samtidig fører den til økt luft- og støyforurensning. Veitransporten gir økt slitasje på veinettet, og kapasitetsbehovet gir store kostnader til vedlikehold og investeringer i veinettet. Dette medlem viser til at ett skip kan transportere lastevolumer som tilsvarer flere hundre trailere, og det forårsaker bare en brøkdel av utslippene. I tillegg gir veitransporten unødvendige køer og tidskostnader som svekker næringslivets konkurranseevne.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har fremmet, og fått vedtatt, en rekke forslag i Stortinget som vil bidra til godsoverføring fra vei til sjø. Dette medlem viser blant annet til representantforslag fra Kristelig Folkeparti om en nærskipsfartsstrategi for å styrke nærskipsfartens rammevilkår, jf. Dokument 8:45 S (2015–2016) og Innst. 312 S (2015–2016), hvor det ble flertall for å be regjeringen i budsjettet for 2017 komme med konkrete forslag som vil stimulere flere vareeiere til å velge sjøveien. Dette medlem viser videre til representantforslag fra Kristelig Folkeparti om tiltak for å flytte mer godstransport fra land til sjø, Dokument 8:40 S (2014–2015), jf. Innst. 213 S (2014–2015), hvor det ble flertall for forslaget fra Kristelig Folkeparti om å be regjeringen utrede en midlertidig tilskuddsordning for godsoverføring til bedrifter som velger å benytte sjøtransport fremfor landtransport og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte. Dette medlem er glad for at regjeringen følger opp i budsjettforslaget for 2017 ved å etablere en ny tilskuddsordning for godsoverføring i tråd med forslaget fra Kristelig Folkeparti. Dette medlem mener imidlertid beløpet som er foreslått er for lavt og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor tiltaket tredobles med ytterligere 60 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Transporttjenesten (TT) er ment for den som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport som alternativ til kollektivreiser og egen bil. For synshemmede og andre med sansenedsettelse er TT-ordningen viktig for å kunne leve et normalt aktivt hverdagsliv. Dette medlem har merket seg at det er store variasjoner fylkene imellom, og mange opplever ordningen som mangelfull. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i budsjettet for 2016 fikk gjennomslag for å opprette en nasjonal TT-ordning for brukere med særlige behov. Dette medlem vil utvide ordningen til nye fylker i 2017 og viser i den forbindelse til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å styrke ordningen med ytterligere 22,6 mill. kroner i halvårsvirkning.

Dette medlem mener det må satses mer på bedre tilrettelegging for syklister, flere og bedre sykkelveier. Dette medlem peker på at kommuner og fylkeskommuner har et betydelig ansvar for å legge til rette for trafikksikre løsninger for gående og syklende. Dette medlem er derfor tilfreds med at Kristelig Folkeparti gjennom forhandlinger med regjeringspartiene og Venstre har fått på plass en belønningsordning for gang- og sykkelveier. Dette medlem viser til at ordningen har som formål å belønne kommuner som satser på bygging av gang- og sykkelvei. Dette medlem vil øke den statlige bevilgningen til ordningen og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2017 foreslår å bevilge 300 mill. kroner til belønningsordningen for gang- og sykkelvei ut over regjeringens forslag.

Dette medlem mener det er behov for et betydelig løft innen det trafikantrettede trafikksikkerhetsarbeidet. Det må motiveres til mer etterspørsel etter trafikksikkerhet i befolkningen, og det trengs større fokus på det lokale trafikksikkerhetsarbeidet i kommuner og fylker. Dette medlem viser til at Trygg Trafikk fyller en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet, og gjør en viktig jobb for trafikksikkerheten blant barn og unge. Dette medlem mener det er svært viktig å lære barn og unge trygg trafikkatferd. Dette behovet forsterker seg ytterligere ved at det i de kommende årene også ligger an til en kraftig vekst i trafikken. Dette medlem viser til at opplæring i trafikkforståelse, og det å kunne ferdes i trafikken, vil bli stadig viktigere i fremtiden. Dette medlem peker på at holdningsskapende og forebyggende trafikksikkerhetsarbeid er et langsiktig og krevende arbeid, som krever innsats over tid.

Dette medlem mener det er viktig at staten bidrar å styrke Trygg Trafikks aktivitet, og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til Trygg Trafikk med 8 mill. kroner, ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at tilskuddsordningen for lokale trafikksikkerhetstiltak skal bidra til å styrke lokalt trafikksikkerhetsarbeid i regi av kommuner og frivillige organisasjoner. I 2015 ble det tildelt tilskudd på til sammen 4 mill. kroner til 14 ulike tiltak i regi av kommuner, organisasjoner og andre aktører. Tiltakene omfatter mindre infrastrukturtiltak og trafikantrettede tiltak. Dette medlem mener denne typen tiltak er svært viktig for å styrke trafikksikkerhetsarbeidet på lokalt nivå, og viser til at Kristelig Folkeparti styrker denne ordningen kraftig ved å foreslå en bevilgning på 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at bredbånd og effektive IKT-systemer er viktig og helt sentralt for innbyggere og næringsliv i hele landet. Dette medlem er skuffet over at regjeringen kutter i bevilgningene til bredbånd, og dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgingen til bredbånd med 50 mill. kroner for å styrke næringsgrunnlaget i distriktene.

I tabellen under vises de konkrete forslagene slik de følger av Kristelig Folkepartis alternative budsjett.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis primærforslag inneholdt satsinger som vist i tabellen under.

Tiltak

Mill. kr.

Trygg Trafikk (8 mill. kroner); Lokale trafikksikkerhetstiltak (10 mill. kroner) (Barnas transportplan)

18,0

Notodden flyplass, Tårntjenester

8,2

E18 Retvet–Vinterbro

20,0

Utvidet TT-ordning for brukere med særlig behov

22,6

Skredsikring fylkesveier

50,0

Jernbane: Redusert vedlikeholdsetterslep

200,0

Jernbane: Planmidler forsering InterCity

300,0

Godsoverføring fra vei til sjø

60,0

Tilskudd til bredbånd

50,0

Kollektivsatsing i byene (belønningsordningen for kollektivtrafikk) (rette opp kutt)

400,0

Belønningsordningen for gang- og sykkelvei

300,0

Sum økt satsing

1428,8

2.2.5 Generelle merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette medlem mener prioriteringer i avtalen er nok et steg i feil retning. Økte rammer til samferdsel er selvsagt bra, men det er viktig å se hele landet når en skal bygge vei, bane og annen viktig transportinfrastruktur. Dette medlem viser til de kutt og faseforskyvninger som avtalen legger opp til, og mener dette er særdeles uheldig for de tiltakene som rammes og ikke minst den transporten som skal gå på de veiene som har fått kutt i midlene. Dette medlem viser til at Høyre- og Fremskrittspartiregjeringen har vært opptatt av sammenhengende veibygging med forutsigbare rammer i gjennomføringen og mener denne avtalen bryter med disse prinsippene som også Senterpartiet har vært enige i. Dette medlem mener denne avtalen i for stor grad prioriterer befolkningstette områder og persontransport i disse områdene istedenfor å ta inn over seg de utfordringer som foreligger landet over for næringstrafikk, sikkerhet mot skred for alle veifarende, og den svikter når det gjelder tilrettelegging for bredbåndsutbygging der vi vet at behovene er større enn det avtalepartene ser ut til å ta innover seg. Dette medlem merker seg spesielt at løyvingen til riksveiinvesteringer er redusert med hele 370 mill. kroner, noe som svekker oppfyllingen av planrammen i NTP.

Dette medlem viser til at en sterk infrastruktur- og transportpolitikk er en nødvendig forutsetning for visjonen om å ta hele Norge i bruk. Dette medlem vil utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og tryggere. Dette vil styrke konkurransekraften til næringslivet i hele landet, gi et bedre bymiljø og en sterkere nasjonal klimainnsats, og styrke regional og lokal utvikling. Det viktigste samferdselspolitiske grepet i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2017 er å følge opp Nasjonal transportplan for 2014–2023. Dette medlem vil understreke at det er denne transportplanen, som ble lagt fram av en samferdselsminister fra Senterpartiet, som regjeringen nå iverksetter. Dette medlem er glad for dette, men mener at regjeringen på egen kjøl har introdusert noen uheldige feilprioriteringer som burde vært korrigert.

Dette medlem vil særlig peke på nedprioriteringen av samferdselstiltak i distriktene og mener at regjeringen ikke i tilstrekkelig grad bedrer pendlernes vilkår. Dette medlem mener det må satses kraftig på rassikring, fjerning av flaskehalser på veinettet, krysningsspor på jernbanen, sterk satsing på havner og farleder, og utbygging av bredbåndsdekningen i distriktene og mobilnettet langs transportårene.

Løft for fylkeskommuner og kommuner

Komiteens medlem fra Senterpartiet legger vekt på at regjeringen på flere måter har forverret den økonomiske situasjonen i fylker med et krevende ansvarsområde på transportfeltet. Dette medlem vil understreke at romsligere statlige overføringer til kommunesektoren som Senterpartiet foreslår, vil på en kraftfull måte styrke fylkeskommuners og primærkommuners muligheter til å prioritere infrastruktur på egne budsjetter.

Dette medlem er svært opptatt av å unngå et klasseskille på vegene, hvor fylkesvegene forfaller mens riksvegene settes i stand. Dette medlem viser i den forbindelse til et forslag om kraftig økning av de statlige midlene til fylkeskommunene i Senterpartiets alternative budsjett, øremerket til vedlikehold av fylkesveger. Dette medlem vil understreke at det viktigste for trafikantene er et sammenhengende, godt vegnett, uavhengig av hvilket forvaltningsnivå som eier vegen de kjører på, og dette medlem vil gi honnør til fylkeskommunenes innsats for å ivareta sine forpliktelser på samferdselsområdet innenfor utilstrekkelige rammer.

Dette medlem viser til at omleggingen av inntektssystemet for fylkeskommunene, de såkalte fylkesnøklene, var ett av de store spørsmål i debatten om statsbudsjett høsten 2014. Senterpartiet støttet ikke regjeringens forslag til ny inntektsmodell fordi kriteriene var dårlig utredet og ga store utslag. Dette medlem minner om at noen fylker kom særlig dårlig ut, først og fremst de som hadde en stor andel båt- og ferjedrift og spredt bosetting: Nordland, Troms, Finnmark og Sogn og Fjordane.

Dette medlem viser også til at et samlet storting har erkjent disse problemene og innført en tapskompensasjonsordning for fylkene som kommer dårligst ut. Men denne gir ikke tilstrekkelig kompensasjon for de berørte fylkene, og dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2017 fremmer forslag om å styrke fylkeskommunenes rammer for å øke bevilgningene til båt- og ferjedrift og styrke tapskompensasjonsordningen.

Næringsrettet transportpolitikk

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil bemerke at mange bedrifter sliter med å opprettholde lønnsomheten i forlengelse av den svake utviklingen i norsk oljenæring, særlig på Sør- og Vestlandet. Dette medlem mener det er helt nødvendig å stimulere norsk næringsliv i en periode med svak utvikling.

Dette medlem minner videre om at den omfattende godstrafikken på vegnettet innebærer en betydelig utfordring som sikkerhetsproblem, slitasjeproblem for vegene og klimaproblem. Dette medlem mener derfor at det bør satses kraftig for å vri godstrafikken over fra veg til jernbane og sjø. Hvis man stimulerer til dette, vil antall ulykker gå ned og Norge vil være bedre i stand til å nå sine mål for utslippsreduksjoner fra godstransportsektoren. Dette er en strategisk viktig satsing i en fase hvor godstransporten forventes å øke betydelig.

Dette medlem vil videre peke på det er helt nødvendig å styrke regulariteten for godstransport på jernbane – særlig på de lange transportstrekningene mellom landsdelene. Dette medlem mener derfor det er strategisk viktig at det legges opp til en stor satsing på bygging av krysningsspor på jernbanen og viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2017 har foreslått å øke jernbaneinvesteringene med 250 mill. kroner for å takle utfordringene på dette feltet.

Dette medlem viser også til at det er nødvendig å styrke utbyggingen av kystinfrastruktur for å kunne få mer gods på sjøgående transport.

Dette medlem viser i den sammenheng til satsingen på ny ordning med tilskudd til overføring av gods fra veg til sjø, og at Senterpartiet i fjorårets alternative budsjett foreslo en slik ordning, og avsatte 50 mill. kroner til denne. Dette medlem mener beløpet for 2017 må økes med 20 mill. kroner til 50 mill. kroner, og viser til Senterpartiets alternative budsjett. Videre må dette bli en mer langsiktig ordning, og ikke bare en prøveordning på tre år dersom de langsiktige målsettingene om godsoverføring skal nås.

Det er stort behov for å koble sjøsiden bedre sammen med landsiden, spesielt når det gjelder ankomst til havn for godstransport som kommer per veg eller jernbane.

Dette medlem viser til at regjerningen ligger langt bak NTP hva gjelder tilskudd til havner. Årets bevilgning på 60,5 mill. kroner bidrar ikke til å nå målsettingene, og Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett å øke dette med 20 mill. kroner.

Dette medlem understreker at dette er ett av mange forslag i Senterpartiets alternative budsjett som vil bidra til å styrke bosettingen og fiskerinæringen langs kysten, noe som vil gi nasjonale så vel som lokale og regionale gevinster.

Dette medlem minner også om at det nåværende, offentlige vegnettet gir store konkurranseulemper for norsk skogindustri. Det er viktig for effektiviseringen av tømmertransporten at man fjerner «flaskehalser» som hindrer innføring av 60 tonn totalvekt og 24 meter lange vogntog på vegnettet. Senterpartiet har i sitt alternative statsbudsjett for 2017 prioritert en egen satsing på å fjerne «flaskehalser» på riksveger, fylkesveger og kommuneveger, og har satt av 100 mill. kroner til slike tiltak i løpet av året.

Pendlernes situasjon

Komiteens medlem fra Senterpartiet har med uro merket seg at forslaget til 2017-budsjett ikke styrker pendlernes kår tilstrekkelig. Regjeringen har i inneværende periode kuttet betydelig i pendlernes skattefradrag. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2017, hvor det foreslås skattelette for pendlere. Dette medlem understreker videre at mange pendlere sliter i dag med overbelastet infrastruktur i de største byregionene. Det er mangel på gode overganger mellom bil- og kollektivtransport, for å sikre at de største bo- og arbeidsmarkedsregionene fungerer. Dette medlem viser derfor til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2017, hvor det foreslås 50 mill. kroner for å styrke kapasiteten for parkering ved «strategisk viktige» kollektivknutepunkt i storbyregionene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Kortbanenettet

Flytransport står for en viktig del av persontransporten i store deler av landet. Komiteens medlem fra Senterpartiet minner om at fly er det eneste reelle alternativ for lange reiser i flere regioner. Dette medlem minner videre om Senterpartiets prinsipielle holdning til disse, nemlig at ingen flyplasser på kortbanenettet skal legges ned med mindre det er lokal tilslutning til dette.

Dette medlem minner videre om at Avinor i dag driver 46 flyplasser, og videre at kun et fåtall av disse går med overskudd. Kryssubsidiering mellom «lønnsomme» og «ulønnsomme» flyplasser fører til at alle kan opprettholdes.

Klimamål i transportsektoren – Enova

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker at Norges klimamål krever store utslippskutt i transportsektoren, og viser til en rekke forslag i Senterpartiets alternative budsjett som har dette siktemålet.

Videre viser dette medlem til grunnlagsdokumentet for ny NTP der fagetatene mener satsingen på biologisk drivstoff må styrkes. Senterpartiet er enig i dette og ber regjeringen i nye kontrakter for kjøp av transporttjenester legge mer vekt på klimavennlige løsninger og ikke minst ny teknologi. Fylkeskommunene er en stor kjøper av slike tjenester og burde i større grad blitt kompensert for økte kostnader som følger av krav til miljøvennlig teknologi.

Dette medlem mener at skal en lykkes med overgang fra fossilt til fornybart drivstoff må staten ta større ansvar for at transporten er klima- og miljøvennlig som innkjøper av varer.

Dette medlem vil også minne om at det er et presserende behov for å stimulere overgangen til en ny og mer miljøvennlig bilpark hvor ladbare biler, hydrogen og biodrivstoff spiller en sentral rolle. Dette krever store investeringer i lade- og påfyllingsinfrastruktur i hele landet.

CO2-fond for næringstransport

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at næringslivets NOx-fond har vært en suksess. Man har bygget det på en modell hvor tilsluttede bedrifter i næringslivet i stedet for å betale NOx-avgift, betaler til fondet og samtidig kan søke fondet om støtte til utslippsreduserende tiltak. Dette medlem viser til at flere aktører har tatt til orde for en lignende modell for CO2-avgiften for næringstransport. Dette medlem viser videre til at tungtrafikken (lastebiler, busser, varebiler, anleggs- og landbruksmaskiner, ferger, innenriks sjøfart og innenriks luftfart) står i dag for dobbelt så store CO2-utslipp som personbilparken.

Dette medlem mener et CO2-fond kan etableres gjennom en miljøavtale mellom næringsorganisasjonene og staten om utslippsreduksjoner, hvor næringsaktørene tilsluttet avtalen kan søke om tilskudd til investeringer i klimavennlige kjøretøy og utbygging av fylle- og ladeinfrastruktur. Dette medlem går derfor inn for at regjeringen setter i gang en prosess med de berørte parter om et CO2-fond for næringstransporten, hvor målet er å komme fram til en enighet om fremtidig finansiering. Videre viser dette medlem til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er satt av en oppstartsbevilgning på 1 mrd. kroner til fondet og forutsetter at dette bidraget brukes til å utløse raskest mulig omstilling av norsk næringstransport.

Holdningsskapende arbeid/trafikksikkerhet og sjøsikkerhet

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på det særlig fortjenstfulle arbeidet Trygg Trafikk utfører til beste for samfunnet. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er foreslått en økning på 2 mill. kroner i overføringen til Trygg Trafikk. Holdningsskapende arbeid er viktig da det er menneskenes oppførsel i trafikken som i stor grad avgjør om vi lykkes med å nå nullvisjonen om skadde og drepte.

Redningsselskapet skaper trygghet på sjøen langs hele kysten. Selskapet er en betydelig del av den «stående» beredskapen til sjøs, og dersom veksten i transport på kjøl realiseres, trengs det en økt beredskap. Dette medlem mener prosjektet «Kystløftet» som selskapet selv har initiert, må støttes. I tillegg må overføringen økes i tråd med lønns- og prisveksten. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2017 der det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner.

Rassikring

Komiteens medlem fra Senterpartiet minner om at faren for ras er en uhyggelig realitet for veifarende i mange deler av landet. Etter dette medlems mening er en av de største svakhetene ved regjeringens samferdselspolitikk at den ikke prioriterer innsatsen for å sikre veinettet mot ras høyt nok. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2017, hvor det foreslås å øke bevilgningene til rassikring på riksveger med 100 mill. kroner og på fylkesveger med 100 mill. kroner – noe som til sammen utgjør en satsing på rassikring på 200 mill. kroner. Dette medlem minner om at klimaendringer gjør at det raser oftere og på flere steder enn før, derfor er det behov for en sterkere innsats.

Ekom-satsing – også i distriktene

Komiteens medlem fra Senterpartiet har med stor undring registrert at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2017 foreslår å kutte bevilgningen, som bidrar til bedre bredbåndsdekning i områder hvor det kommersielle potensialet vurderes til å være for svakt, fra 126,5 mill. kroner til 93,7 mill. kroner. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2016 hvor det foreslås å styrke bevilgningen med 200 mill. kroner.

Det er dette medlems klare oppfatning at alle må kunne ta del i den nye, digitale virkeligheten – og Norge er inne i en investeringsfase hvor grunnlaget for dette skal legges. Tilgang til moderne ekom-tjenester som mobil og bredbånd er blitt en nødvendighet, både for privatpersoner og bedrifter. Ekom-tjenestene reduserer avstandsulemper og bidrar til å opprettholde bosetting i distriktene, og blir viktigere og viktigere for reiselivsnæringene. De som rammes av dårlig mobildekning eller ikke har bredbånd, har vanskelig for å gjøre seg nytte av tjenester det private og offentlige tilbyr, og som det i økende grad forutsettes at skal skje digitalt.

Dette medlem minner også om at det er store utfordringer knyttet til mobildekningen langs hovedferdselsårene, blant annet langs toglinjene. Mobildekning langs toglinjene, i tunneler og på viktige ferjeruter er viktig for å gjøre arbeid under reise mulig, samtidig som det vil gjøre det mer attraktivt å velge toget som reisemiddel over lengre strekk. Etatene må ved vedlikehold og nyanlegg legge til rette for mobildekning langs ferdselsårene.

Forbedret TT-tilbud til brukere med særlige behov

Komiteens medlem fra Senterpartiet minner om at den foreløpige evalueringen av forsøksprosjektet «Forbedret TT-tilbud til brukere med særlige behov» tyder på at forsøkene har vært en suksess i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal, og at de har bedret livskvaliteten til målgruppa på en skjellsettende måte. Dette medlem mener tilbudet må styrkes og viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2017 har foreslått å utvide forsøksordningen, slik at flere brukere i flere fylker kan nyte godt av den. Senterpartiets bevilgningsforslag i 2017 på en dobling av midlene er et ledd i en foreslått opptrapping over fem år for å gjøre ordningen landsdekkende for brukere med spesielt sterkt behov.

Posten

Komiteens medlem fra Senterpartiet er bekymret for endringene i Posten som regjerningen vil gjennomføre. Sammenslåingen av A- og B-post vil medføre lengre fremsendelsestid, noe som gir et redusert tilbud som spesielt merkes for sending av riksaviser. I tillegg er det knyttet stor usikkerhet rundt hvordan en skal sikre sending av biologisk prøvemateriale som trenger rask fremsendelse. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der en foreslår å øke det statlige kjøpet av posttjenester med 80 mill. kroner for å ivareta sending av riksdekkende aviser og biologisk prøvemateriale. Videre viser dette medlem til forslagene i behandlingen av postmeldingen «Postsektoren i endring», hvor dette medlem med flere foreslo at Stortinget skal ha egen sak dersom det vurderes færre enn fem utleveringsdager for flere postmottakere enn dagens krav, og at Stortinget også skal ha en eiermelding for Posten. Videre mener dette medlem at lørdagsavisene må sikres fremføring lørdag, slik Stortinget har forutsatt.

Dette medlemviser til at det har vært en stor vekst i byråkratiet innen de statlige infrastrukturvirksomhetene, noe som er stikk i strid med hva regjeringspartiene lovet før de tiltrådte. Oppretting av nye selskaper innen både vei og bane gir økte kostnader til administrasjon. Dette medlem mener denne utviklingen er et steg i feil retning.

Dette medlem viser til at en stor del av kontraktssummene på de store prosjektene går til utenlandske selskaper. Entreprenørbransjen etterspør en kontraktstrategi som er bedre tilpasset det norske entreprenørmarkedet. Dette medlem mener det vil være klokt å lytte til næringen i denne saken, og mener det vil gi økt konkurranse, nasjonal verdiskaping og kompetanse. Dette kan gjøres selv om en ønsker sammenhengende utbygginger.

2.2.6 Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2017 foreslår at ramme 17 settes til 64 803 081 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 417 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2017 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2016–2017), samt tilleggsproposisjoner 1–5. Konkrete endringer på rammeområde 17 i forhold til disse dokumentene følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem vil peke på at samferdselssektoren må ta sin del av ansvaret for å redusere de nasjonale klimagassutslippene. Venstres hovedprioritet i samferdselspolitikken er derfor å intensivere utbyggingen av en konkurransedyktig infrastruktur for miljøvennlig og ressurssparende gods- og persontrafikk. Dette er sammen med på å sikre et sikkert transportsystem for alle, en av de viktigste nasjonale oppgavene i de kommende årene.

Dette medlem vil peke på at gode veier er viktig for god fremkommelighet mellom regionene for økt verdiskaping, utvikling av levedyktige distrikter og for å dekke næringslivets transportbehov. Dette medlem mener både fylkesveinettet og stamveinettet må få høyere standard. For å få ned tallet på antall drepte og skadde i trafikken, er det nødvendig å innrette transportsystemet slik at det fremmer trafikksikker atferd og samtidig beskytter mot fatale konsekvenser av farlig kjøring.

Dette medlem mener klimaforliket på Stortinget må oppfylles. Derfor prioriterer dette medlem tiltakene som går til å oppfylle disse målene i Nasjonal transportplan. Dette medlem mener at vegprosjektene skal gjennomføres, og viser til at dette medlem fortsatt vil bevilge om lag 30 mrd. kroner til vegformål i 2017. Dette medlem viser til at Venstre prioriterer å bygge prosjekter innenfor miljø, kollektivtrafikk, sykkel/gange og jernbane først. Dette medlem peker på at Venstre vil omprioritere 2,780 mrd. kroner av riksveginvesteringene, hvorav 502,8 mill. kroner til bompengereduksjoner til kollektivtrafikk, sykkel og gange.

Dette medlem mener all transportvekst i og mellom de største byene i Sør-Norge i fremtiden bør skje med jernbane og kollektivtrafikk. Dette medlem viser til at dagens jernbane er svingete og gammel, preget av ustabilitet, tekniske feil og klimatiske påkjenninger. Dette medlem peker derfor på at Venstre vil ruste opp dagens baner og bygge nye og mer konkurransedyktige traseer. Dette medlem vil at jernbanen skal være ryggraden i transportsystemet, både for nærtrafikk, fjerntrafikk og godstrafikk. Dette medlem mener dobbeltspor fra Oslo til Halden, Skien og Lillehammer og jernbanebygging rundt de største byene er første etappe i et moderne jernbanenett mellom landsdelene i Norge, både for person- og godstransport. Et moderne dobbeltspor på Østfoldbanen er første etappe av høyhastighetsbane til Europa. Dette medlem vil ha som mål å ferdigstille InterCity-strekningene innen 2025.

Dette medlem peker på at for å realisere store infrastrukturprosjekter er det behov for nye måter å planlegge, finansiere og gjennomføre utbygging på. Dette medlem mener det er behov for økte bevilgninger, mer forutsigbar finansiering og utbygging av lengre strekninger av gangen, ikke oppdeling i små delstrekninger. Ved å organisere utbyggingen riktig mener dette medlem at det er mulig å få mer ut per investerte krone. Det gir økonomiske besparelser, bedre fremdrift og større sannsynlighet for fullføring innen tidsrammen.

Dette medlem vil åpne for større konkurranse om oppdragene for å tiltrekke utenlandske entreprenører, for å avlaste norsk anleggsbransje og hindre kostnadsvekst. I perioder med innstramminger i statsfinansene ellers i Europa gjør også store prosjekter det mulig for Norge å bidra til sysselsetting av ledige anleggsarbeidere og bruke utstyr fra andre europeiske land.

Dette medlem er bekymret for vedlikeholdet av jernbanen og de forsinkelsene som dette vil medføre på togtrafikken. Ifølge Jernbaneverket vil regjeringens forslag til statsbudsjett føre til at arbeidet med å ta igjen vedlikeholdsetterslep på jernbanen stopper opp. Dette medlem vil legge Jernbaneverkets innspill til NTP 2014–2023 for vedlikehold og opprusting av jernbanen til grunn for sin politikk, og vil derfor øke bevilgningen til vedlikehold og drift av jernbanen med 400 mill. kroner. Dette innebærer en reversering av regjeringens forslag til kutt.

Dette medlem viser til at det er mulig å investere mer i jernbanen i 2017. Dette medlem setter av midler til blant annet Sørumsand stasjon, Jaren hensetting, rassikring, planoverganger og kapasitetsøkende tiltak i Oslo-området. Dette medlem foreslår å øke bevilgningene til investeringer i jernbanen med 300 mill. kroner.

Dette medlem mener både Solørbanen og Rørosbanen er viktige for gods- og tømmertransporten for sentrale deler av landet. Dette medlem foreslår derfor 15 mill. kroner til elektrifisering av Solørbanen og Rørosbanen slik at byggestart kan skje i 2019.

Dette medlem mener man bør tilrettelegge for bruk av fornybare energikilder på Nordlandsbanen og Raumabanen. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 15 mill. kroner til planlegging og tilrettelegging av hydrogentog på disse strekningene.

Dette medlem mener en ny godsterminal i Bergensområdet er viktig, og viser til at Venstre lokalt har fått gjennomslag i byrådet og bystyret for at man skal utrede et nytt alternativ. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 5 mill. kroner til en utredning av ny godsterminal i området rundt Flesland og Kokstad.

Dette medlem viser til at det er viktig å øke planleggingsmidlene til Jernbaneverket slik at fremdriften for bygging av strekningene i InterCity-triangelet opprettholdes. Dette medlem viser til at et av problemene med videre utbygging av jernbanen da regjeringen overtok i 2013, var at det manglet planer for å kunne fortsette utbyggingen av jernbanen. Dette medlem viser til at regjeringen i sitt forslag til budsjett bevilger så lite midler til InterCity-utbyggingen at planleggingen og videre utbygging stopper opp. Dette medlem foreslår å bevilge 400 mill. kroner til full planlegging av hele InterCity-strekninger, elektrifisering av Meråkerbanen og dobbeltspor på Jæren.

Dette medlem foreslår totalt 435 mill. kroner i økte planleggingsmidler til jernbanen i 2017.

Dette medlem viser til at regjeringen innfører to nye avgifter for togtransport, såkalte kjørevegsavgifter. Dette medlem har fanget opp sterke signal om at dette kan svekke godstogets konkurransekraft mot vegtransport. Dette medlem vil innføre full kompensasjon for godstransport for ny kjørevegsavgift.

Dette medlem viser til at kollektivtilbudet må være konkurransedyktig med alternativene, også på pris. Dette medlem vil prioritere pendlerne, og vil redusere prisen på månedskort og årskort hos NSB med 20 pst. også i områder med takstsamarbeid, og legger opp til en gradvis innfasing av dette. Dette medlem vil også øke studentrabatten, fra 40 pst. til 50 pst. Samlet vil dette medlem foreslå å bevilge 109 mill. kroner til disse to formålene.

Dette medlem er bekymret for regjeringens arbeid med øvrig kollektivtrafikk. Dette medlem vil peke på at det er nødvendig å trappe opp innsatsen innenfor kollektivtrafikken, og det er viktig at staten tar mer ansvar på dette området.

Dette medlem peker på at dagens overføringer gjennom belønningsordningen ikke er tilstrekkelig til å realisere målet i Klimaforliket om at trafikkvekst i og rundt de store byene skal tas med kollektivtrafikk. Dette medlem viser til vedtatte klimamål hvor transportsektoren skal ta en stor andel av kuttene. Dette medlem mener derfor at det må stilles krav til fossilfri kollektivtransport for støtten, og ønsker å prioritere utslippsfri kollektivtransport. Dette medlem foreslår å øke tilskuddet til belønningsmidlene med 600 mill. kroner.

Dette medlem peker på at bybanesatsinger i de store byene skal ha en statlig finansiering på 50 pst. Det er avgjørende at staten bidrar økonomisk til å løfte store prosjekter i norske byer, slik at byene settes i stand til å løse trafikkutfordringen på en miljøvennlig måte. Dette gir rom for at storbyer kan øke satsingen på kollektivtrafikk. Dette medlem vil starte planleggingen av Romeriksbanen i Akershus og skinnegående transport på Ullandhaug i Stavanger, og foreslår å bevilge totalt 15 mill. kroner til planlegging og utredning av disse prosjektene.

Dette medlem hilser økt overføring til sykling og gange velkommen, og foreslår en belønningsordning hvor staten bidrar med 50 pst. eller tilsvarende 500 000 kroner pr. million kommunene bruker på nye gang- og sykkelveier. Dette medlem foreslår en bevilgning på 250 mill. kroner til dette tiltaket for å løfte kommunenes arbeid med å bygge ut gang- og sykkelveier.

Dette medlem viser videre til at regjeringen kutter i bevilgningene til gang- og sykkelveier med 62,5 mill. kroner. Dette medlem vil reversere kuttet og heller øke bevilgningen med 50 mill. kroner.

Dette medlem øker totalt sett overføringene til belønningsordningen for sykkel med 387,5 mill. kroner, inkludert 25 mill. kroner til nasjonale sykkelturistveier.

Dette medlem vil også peke på behovet for at det utvikles og legges til rette for en mer miljøvennlig vegtrafikk. Det er særlig viktig å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi og miljøvennlig drivstoff. Dette medlem viser til at Forskningsrådets programmer Maroff, Energiex og Transport2025 er underfinansiert, og vil styrke denne forskningen med 50 mill. kroner. Dette medlem mener det finnes store muligheter for å erstatte fossile ferger og båter med nullutslippsalternativ. Dette medlem mener det er helt nødvendig med en miljømessig fornyelse av fergeflåten og at det må stilles krav til nullutslippsteknologi i alle nye fergeanbud og kjøp av riksvegfergetjenester fra 1. januar 2017.

Dette medlem vil at Norge skal utvikle verdens mest miljøvennlige transportsektor. Fremtidig trafikkvekst i og rundt de store byene må tas av jernbane, kollektiv, sykkel og gange. Godstransport må overføres fra vei til sjø og bane. Fossilt drivstoff må erstattes av elektrisitet og andre rene energiformer. Tettsteder og byer må bygges omkring kollektivknutepunktene slik at behovet for å eie og kjøre bil reduseres, og slik at flere kan benytte seg av fleksible, klimavennlige transportløsninger. Derfor foreslår dette medlem et betydelig skifte fra privatbil og vei til kollektivtransport, jernbane og sykkel. Dette medlem tror i motsetning til byrådet i Oslo at pris betyr noe for forbrukernes valg mellom kollektivtransport eller privatbil. Mellom det miljøvennlige og det miljøfiendtlige. Derfor foreslår Venstre å innføre nullsats på billetter på tog, buss, bane og båt. Det medfører at prisen kan senkes med ca. 10 pst. I tillegg foreslår Venstre at prisreduksjonen på månedskort på NSB med 20 pst. som ble innført i enkelte områder fra 14. oktober 2016, utvides til å gjelde alle områder i 2017.

Som det framgår av tabellen under foreslår dette medlem en satsing på framtidens transportløsninger på over 6 mrd. kroner i 2017:

Tiltak

Mill. kr.

Tilskudd til gang- og sykkelveier

387,5

Belønningsordning for bedre kollektivtransport

600,0

Planleggingsmidler, kollektivprosjekter i Stavanger og Akershus

15,0

Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert månedskort (kollektivtransport)

2000,0

Innføre nullsats på moms for reiser med kollektivtransport (unntatt flyreiser)

750,0

Tilskudd til vare- og lastebiler med nullutslipp

200,0

Tilskudd til fornybart drivstoff i bransjer som har hatt lav CO2-avgift

250,0

Redusert pris på månedskort og årskort på NSB med 20 pst. på strekninger som i dag ikke er omfattet av ordningen

105,0

Økt studentrabatt på månedskort, NSB

4,0

Jernbane, drift og vedlikehold

400,0

Planlegging, jernbane bl.a. for tilrettelegging for hydrogentog på Rauma- og Nordlandsbanen

435,0

Investeringer, jernbane

300,0

Innføre full rabatt/kompensasjon for godstransport for ny kjørevegsavgift også i rushtid

0,0

Utredning av satellittbasert veiprising

10,0

Forskning på miljøvennlig transport, Amorf, Energiex og Transport2025

50,0

Sette krav om nullutslippsteknologi ved alle nye fergeanbud/kjøp av riksvegfergetjenester fra 1.1.2017

0,0

Biogass

50,0

Enova øremerket utbygging av infrastruktur for nullutslippsbiler

630,0

Sum økt satsing på fornybart, kollektivt, sykkel og gange

6186,5

Dette medlem viser til at Florø havn har et sterkt behov for utbedring, og mener det er viktig å sikre utgraving/utdyping av Florø havn fra 16 til 20 meters dybde. Dette medlem mener dette er et viktig tiltak for å sikre arbeidsplasser i Florø og omegn og omprioriterer derfor 40 mill. kroner fra tiltakspakken til kommuner på Sør- og Vestlandet til dette formålet. Totalt vil dette medlem bevilge 82 mill. kroner til utbedring av Florø havn.

Dette medlem mener fornybart drivstoff er et viktig ledd i overgangen til nullutslippssamfunnet. Dette medlem har som mål å øke det fornybare drivstoffets konkurranseevne mot fossile alternativ. Dette medlem foreslår å opprette en tilskuddspost på 250 mill. kroner til fornybart drivstoff i bransjer som hatt lav CO2-avgift. Dette gjøres for å kompensere for økt CO2-avgift gjeldende blant annet for skipsfart.

Dette medlem viser til at jordskred forårsaker store forsinkelser og problemer for transporten og næringslivet over hele landet. Dette medlem vil derfor øke bevilgningene til skredsikring langs fylkesveiene med 100 mill. kroner.

Dette medlem er opptatt av å sikre opprustningen av E39 gjennom Møre og Romsdal. Dette medlem vil fremskynde byggestart for strekningen Betna–Stormyra på E39.

Dette medlem viser til Grønn skattekommisjons forslag om å implementere satellittbasert veiprising for tungtransporten. Dette medlem peker på at denne løsningen finnes i andre europeiske land, og vil utrede dette i Norge. Dette medlem foreslår å bevilge 10 mill. kroner til en utredning av satellittbasert veiprising.

Dette medlem viser til at utskiftingstakten av fossile vare- og lastebiler til null- eller lavutslippsalternativ går tregt. Dette medlem vil derfor opprette en tilskuddsordning på 200 mill. kroner for utskiftning av denne bilparken. Dette medlem mener en tilskuddsordning alternativt kan byttes ut med negativ engangsavgift for de aktørene som skifter ut bilflåten sin til null- eller lavutslippsalternativ.

Dette medlem viser til at en tilskuddsordning for bredbåndsutbygging skal sikre alle husstander i Norge et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet. Dette medlem mener at målet må være at 100 pst. av landets husstander de nærmeste årene skal få et godt bredbåndstilbud. Dette medlem mener at tilskuddsordningen skal brukes til å øke bredbåndskapasiteten og mobildekningen i områder der markedet ikke fungerer godt nok, og vil reversere regjeringens kuttforslag til denne ordningen, og øke denne satsingen. Dette medlem foreslår å øke denne bevilgningen med 56,3 mill. kroner, slik at den samlede bevilgningen blir totalt 150 mill. kroner til dette formålet i 2017.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 17 Transport og kommunikasjon:

Kap./Post

Tekst

Bokført

(mill. kroner)

1301.21

Utredning av satellittbasert veiprising

10,0

1301.50

Amorf, Energiex og Transport2025

50,0

1320.30

Nasjonale sykkelturistveier

25,0

1320.62

Skredsikring fylkesveier

100,0

1320.63

Tilskudd til gang- og sykkelveier

362,5

1330.61

Belønningsordning for bedre kollektivtransport

600,0

1330.63

Planleggingsmidler Romeriksbanen

10,0

1330.63

Planleggingsmidler skinnegående transport, Ullandhaug, Stavanger

5,0

1330.65 (ny post)

Tilskudd til vare- og lastebiler med nullutslipp

200,0

1330.66 (ny post)

Tilskudd til fornybart drivstoff i bransjer som har hatt lav CO2-avgift

250,0

1352.70

Redusert pris på månedskort og årskort på NSB med 20 pst. på strekninger som i dag ikke er omfattet av ordningen.

105,0

1352.70

Økt studentrabatt på månedskort, NSB

4,0

1352.71

Jernbane, drift og vedlikehold

400,0

1352.72

Elektrifisering, Rørosbanen og Solørbanen

15,0

1352.72

Planlegging og tilrettelegging for hydrogentog på Rauma- og Nordlandsbanen

15,0

1352.72

Flesland godsterminal

5,0

1352.72

Planlegging, jernbane

400,0

1352.73

Investeringer, jernbane

300,0

1360.30

Utbedring av Florø Havn

82,0

1380.71

Tilskudd til bredbåndsutbygging

56,3

1320.30

Riksveginvesteringer

-1 000,0

1321.70

Nye veier AS. Tilskudd

-575,0

1321.75

Nye veier AS. Tilskudd til egenkapital

-500,0

1330.75

Reduserte bompengetakster

-502,8

Sum ramme 17 Transport og kommunikasjon

417,0