Søk

Innhold

4. Kommunal- og moderniseringsdepartementet – IKT-politikk – Utdrag fra budsjettkapitler, samt komiteens merknader til disse

4.1 Kap. 541 IKT-politikk

Det foreslås bevilget 13,5 mill. kroner.

Bevilgningen på post 70 skal bidra til å nå hovedmålene for IKT-politikken.

Komiteen ser at innbyggernes forventning til digitale tjenester har endret seg raskt de senere år, og en god tilretteleggelse for samfunnsnyttig anvendelse av IKT og en høy grad av digital deltagelse i samfunnet er overordnet viktig.

Komiteen er opptatt av departementets ansvar for koordinering av regjeringens IKT-politikk. IKT-politikken griper på tvers av alle samfunnssektorer og digitaliseringspotensialet for Norge er tett knyttet til hvorvidt man lykkes i å identifisere sektorovergripende utfordringer, og å initiere, koordinere og følge opp de tverrgående tiltak.

Komiteen har notert seg at arbeidet med en modernisering av offentlig sektor er godt i gang. Regjeringens budsjettforslag innebærer om lag 1,2 mrd. kroner til nye IKT- og digitaliseringstiltak i 2017. Komiteen ser positivt på at regjeringen foreslår blant annet å utvide medfinansieringsordningen for lønnsomme IKT-prosjekter, slik at det kan gis tilsagn om tilskudd for 112,5 mill. kroner i 2017. Komiteen ser det som viktig at regjeringen har iverksatt flere tiltak for å bedre styringen av statlige digitaliseringsprosjekter.

Komiteen vil peke på at Norge har flere ledende IKT- og teknologiforetak som kan bidra med høykvalitetsløsninger innenfor sine områder, og komiteen ser det som viktig at det legges til rette for en sterk, nyskapende og konkurransedyktig IKT-næring i Norge. Komiteen ser derfor positivt på at regjeringen iverksetter tiltak for styrket samordning av digitaliseringen i offentlig sektor, bedre tilgang på IKT-kompetanse og økt tilgang på offentlige data, samt en bedre informasjonsforvaltning i offentlig sektor.

Komiteen vil påpeke at den digitale informasjonsflyten i årene som kommer vil stille stadig sterkere krav til samordning og samvirke mellom myndigheter, tjenesteutøvere og andre interessenter. Hensynet til effektiv ressursbruk vil øke behovet for mer samordnende tilnærminger til utvikling, forvaltning og drift av nye systemløsninger. De kommende årene vil bruk av og riktige investeringer i IKT potensielt være det største enkeltbidraget til effektivisering og brukerretting av offentlig sektor.

Komiteen har merket seg at regjeringen våren 2016 la frem stortingsmeldingen Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Meldingen beskriver hvordan IKT kan benyttes for å forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor og understøtte økt verdiskaping. Nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon inngår som en selvstendig del av stortingsmeldingen. Komiteen imøteser løsninger som både sikrer tilgang over hele landet og som øker bredbåndshastigheten der bredbåndstilbudet i dag er for uforutsigbart. Teknologien og bredbåndsmarkedet er i rask utvikling, derfor ser komiteen det som svært viktig at det legges til rette for en god konkurranse mellom ulike teknologier, tilbydere og forretningsmodeller.

Komiteen vil peke på at Norge er blant de land i verden som har høyest digital deltakelse og kompetanse i befolkningen. Utviklingen har gått svært raskt, og det er viktig at myndighetene ser til at det ikke oppstår et klasseskille der noen blir stående utenfor det digitale samfunn. Komiteen ser derfor svært positivt på tiltak som kan bidra til styrking av nødvendig digital basiskompetanse og ønsker i den sammenheng å trekke frem regjeringens tilskuddsordning for digital deltakelse og kompetanse som skal bidra til at eksterne aktører gir opplæring og kunnskapsheving hos innbyggere med lav digital deltakelse og kompetanse.

Komiteen ønsker også å påpeke at ny og bedre teknologi stadig gir nye muligheter og at utviklingen går raskt. IKT i samferdselssektoren benevnes som ITS – Intelligente transportsystemer. Komiteen ser positivt på regjeringens arbeid med en helhetlig gjennomgang av ITS, der ITS-loven er et viktig premiss for en god tilrettelegging for at ny teknologi og forskning skal kunne hjelpe oss til å nå definerte mål innen sikkerhet, framkommelighet, miljø og tilgjengelighet.

Komiteen har notert seg at regjeringen nå viser til at man ser på ITS som en naturlig del av planlegging og investeringsgrunnlag i samferdselsprosjekter.

4.2 Kap. 542 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram

Det foreslås bevilget 37 mill. kroner.

Komiteen ser positivt på at regjeringen fremhever et mål om at norsk næringsliv og norske fagmiljøer drar nytte av den norske deltakelsen i EU-programmer, jf. regjeringens strategi for samarbeidet med EU 2014–2017 Norge i Europa.

Komiteen ser det som viktig at Norge er internasjonalt orientert og deltar i det europeiske samarbeidet på IKT-området. Det ligger et viktig arbeid med å tilpasse regelverk, finne gode felles løsninger og strategier, der det tilrettelegges for vektleggingen av IKT som driver av bærekraftig økonomisk vekst, innovasjon og jobbskaping. Komiteen viser til at Norge har deltatt i programmet CEF Digital siden juni 2014. Programmet implementerer og sørger for drift av en rekke grensekryssende digitale tjenester. Komiteen ser det som svært viktig at tjenestene forenkles og effektiviseres, og at det sikres en trygg utveksling av data mellom myndigheter, næringsliv og privatpersoner i Europa. Komiteen vil påpeke verdien av en god koordinering av de ulike norske aktører og politiske ansvarsområder innen internasjonalt IKT-samarbeid og vil oppfordre til en aktiv bruk av ulike fora som kan bidra til økt samhandling.