Øke rammen til Husbanken

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er viktig at Husbanken har en låneramme som legger godt til rette for at vanskeligstilte på boligmarkedet kan få lån til å etablere seg i egen bolig, samtidig som flere boliger blir bygget med kvaliteter som møter framtidens behov. Flertallet viser til at Husbanken anslo at en låneramme på 18 mrd. kroner var tilstrekkelig til å gi lån til prioriterte formål, jf. Innst. 16 S (2015–2016). Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag om en låneramme på 18 mrd. kroner i 2016, men ba om at regjeringen fortløpende vurderer behovet for å øke rammen. Flertallet vil fortsette å følge lånerammen til Husbanken nøye.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Husbanken er det viktigste verktøyet i den statlige boligpolitikken, og at det er gjennom Husbanken staten legger til rette for at kommunene skal ivareta sitt hovedansvar for gjennomføringen av boligpolitikken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at under den rød-grønne regjeringen ble Husbankens låneramme økt fra 13,5 mrd. kroner i 2005 til 25 mrd. kroner i 2013. Denne styrkingen bidro til økt boligetablering for varig vanskeligstilte og til flere energieffektive og universelt utformede boliger og bygg.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har kuttet i lånerammen til Husbanken, som nå er nede i 18 mrd. kroner. Disse medlemmer påpeker at det er uheldig med en mindre låneramme samtidig som kommunene skal bosette flere flyktninger enn noen gang og boligprisene i de store byene fortsetter å øke.

Disse medlemmer viser til forslag nr. 1 i dokumentet og vil understreke viktigheten av å øke lånerammen og tilskuddsordningene i Husbanken for å legge til rette for økt boligbygging, og viser til respektive merknader og forslag i finansinnstillingen der dette blir behandlet i statsbudsjettet for 2017.

Tilskuddsordninger for økt fornyelse og fortetting av eksisterende boligmasse

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til Husbankens eksisterende tilskuddsordninger som skal stimulere til innovative og produktive løsninger i nye og eksisterende boliger, slik at boligmassen blir bedre tilpasset fremtidens behov. Flertallet mener likevel det kan være fornuftig å vurdere hvordan tilskuddene kan målrettes bedre, slik at vi utnytter ressursene best mulig. Det er ikke nødvendigvis slik at det trengs nye ordninger, men heller eventuelt justering av dem som finnes fra før. I den sammenheng viser flertallet til at kriteriene for tilskuddsordningene kan justeres etter behov og målsettinger. Flertallet er opptatt av at eldre skal ha muligheten til å bli boende i egen bolig så lenge det er ønsket. Med blant annet dette som bakgrunn har Husbanken innvilget tilskudd til etterinstallasjon av heis i gamle bygg.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener tilskuddsordningen tjener et nyttig formål og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen se nærmere på behovet for tilskudd til tilpasning og tilskudd til heis som et bidrag til at eldre kan bli boende hjemme. Stortinget ber også regjeringen vurdere hvordan kommunene bedre kan settes i stand til å analysere behovet for tilgjengelige boliger.»

Dette flertallet minner om de forpliktelsene Norge påtok seg da regjeringen ratifiserte Paris-avtalen 22. april 2016. Dette flertallet vil understreke at en aktiv boligpolitikk også er en aktiv miljøpolitikk, og ser behov for at Husbankens grunnlån fungerer godt sammen med ENOVAs ordninger for mer energieffektive oppgraderinger og egenprodusert energi.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at tilskudd til heis er kuttet i regjeringens opplegg. Det er svært kritikkverdig og bidrar til at færre eldre enn det som er mulig, kan bo i eget hjem lenger. Kuttet bidrar til det stikk motsatte av det flertallet sier i sine merknader, og framstår som lite troverdig. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der tilskuddet til heis styrkes.

Dette medlem viser til at regjeringen nå har sendt på høring byggeteknisk forskrift for boliger (TEK 17) som reduserer kravene til tilgjengelighet. Blant annet fjernes krav om innvendig bod, noe som gjør boligene uegnet for eldre og mennesker som bruker rullestol. Påstanden om at dette gjør boliger billigere holder ikke, fordi boligprisen settes i markedet og styres ikke av byggekostnader. Det er ikke eldre og funksjonshemmedes behov for tilrettelegging som er årsak til høye boligpriser. Byggekostnadene har økt lite de siste åra, mens tomteprisene har økt kraftig, og det har også boligprisene. Reduserte byggekostnader vil bety større fortjeneste for dem som bygger, like høye priser for dem som kjøper, og færre boliger for dem som trenger rullestol og for eldre mennesker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er svært uhensiktsmessig å bygge flere boliger som er ubrukelige for dem som bruker rullestol, rullator eller andre større hjelpemidler.

Å fire på krav om god tilgjengelighet nå står i motstrid til forslaget som fremmes fra de samme partier i denne innstillingen om at kommunene skal analysere behovet for tilgjengelige boliger. Det er nok boliger i Norge som er utilgjengelige og ikke fyller kravene til livsløpsstandard.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag nr. 2 i dokumentet om å be regjeringen etablere nye tilskuddsordninger gjennom Husbanken for å stimulere til økt fornyelse og fortetting av eksisterende boligmasse.

Disse medlemmer viser til at fornyelse og fortetting av eksisterende boligmasse bør økes, både for å øke antall boliger og for å bedre boligtilbudet. Å bo tett og i tilknytning til kollektivknutepunkter er også avgjørende for å sikre klimavennlige byer og tettsteder og sikre klimavennlige transportløsninger framover. Å realisere dette kan kreve sanering av gammel bebyggelse, fortetting, påbygging i høyden og ombygging fra næringsbygg til boligbygg.

Disse medlemmer støtter at det bør etableres nye tilskuddsordninger gjennom Husbanken for å stimulere til økt aktivitet på dette området.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere nye tilskuddsordninger gjennom Husbanken for å stimulere til økt fornyelse og fortetting av eksisterende boligmasse.»

Endring i startlånforskriften

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslag nr. 3 i dokumentet om å reversere endringene i startlånforskriften slik at unge med lav egenkapital igjen blir en målgruppe for startlånet, og støtter dette. Flertallet viser til høringen, der forslaget fikk bred støtte.

Flertallet minner om at Husbankens startlån skal bidra til å senke terskelen for etablering i egen bolig for vanskeligstilte. Flertallet viser til at regjeringen 1. april 2014 innførte innstramminger i startlånforskriften som rammet gruppen med unge i etableringsfasen som hadde lite egenkapital, men gode inntektsutsikter. Denne gruppen skulle ikke lenger være i målgruppen for startlån. Virkningen av endringen kan leses ut av innvilgningstallene, der det i 2015 ble gitt under 6 000 startlån, noe som er under halvparten av nivået i 2012.

Flertallet er enig med forslagstillerne i at det er uheldig at virkemidlene for unge til å skaffe seg egen bolig er svekket, og mener at flere unge bør få muligheten til å få startlån. Uten slike lånemuligheter gjennom startlånordningen kan flere unge bli tvunget til å være i et dyrt leiemarked i stedet for å få mulighet til å etablere seg i eiermarkedet. Det er ikke ønskelig og er uheldig. Flertallet støtter at startlånforskriften må reverseres, og at kommunene må få mulighet til å tildele startlån til unge med liten egenkapital og gode inntektsutsikter.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at startlånforskriften må endres slik at det etableres to ordninger, én med avgrensninger etter dagens regler og én for unge uten tilstrekkelig egenkapital.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen reversere endringene i startlånforskriften slik at unge med lav egenkapital igjen blir en målgruppe for startlånet.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre startlånforskriften slik at det etableres to ordninger, én med av avgrensninger etter dagens regler og én for unge uten tilstrekkelig egenkapital.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at startlån er et viktig boligpolitisk virkemiddel. Låneordningen stimulerer til boligeie blant vanskeligstilte grupper, noe som kan bidra til bedre sosial integrering og være et middel til å bekjempe fattigdom. Kommunenes praksis har imidlertid variert betydelig, og flere kommuner uttalte at de formidlet lån til personer som kunne fått lån i private banker. Disse medlemmer viser til at startlånet ikke skal gis i konkurranse med private banklån. Dette lå til grunn for forskriftsendringen for startlån fra 1. april 2014. Etter endringen har ordningen blitt mer treffsikker, og disse medlemmer viser til at kommunene i en casestudie melder at forskriftsendringen har ført til at de når ut til flere vanskeligstilte, og at de har fått anledning til å følge disse tettere. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at en reversering av endringene ikke vil være hensiktsmessig.

Nye tilskudd for «leie-til-eie»-ordninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslag nr. 4 i dokumentet om å vurdere endringer eller nye tilskudd i Husbanken som legger til rette for flere leie-til-eie-prosjekter i samarbeid med kommuner og private utbyggere.

Flertallet viser til at dette kan være en god inngang til boligmarkedet, forutsatt at prosjektene har god styring, og at informasjon til eier/leier er korrekt og fullstendig, slik at det er mulig for den enkelte å ta stilling til kostnader og betjeningsevne over tid. Flertallet viser til ulike slike etableringer i noen kommuner med svært gode resultat. Slike løsninger kan være at kommunen tilbyr en utbygger å bygge på billige tomter, at utbygger har senket profittkravet og at Husbanken bidrar med gunstig finansieringsordning.

Prosjektene kan inneholde ulike eierformer, der noen leiligheter selges rimelig med en videresalgsklausul, mens resten er leie-til-eie hvor leietakeren kjøper seg gradvis inn i leiligheten. Et annet alternativ har også vært at kommunen kjøper en bolig og leier ut til beboer med tanke på at verdistigning og egeninnsats til oppgradering over noe tid gjør at enkeltpersoner kan opparbeide seg tilstrekkelig egenkapital til å overta lån.

Flertallet mener leie-til-eie er en god ordning som gjør at flere kan få mulighet til å eie sin egen bolig, og mener at Husbanken i større grad må legge til rette for at slike samarbeid mellom kommunene og private utbyggere kan skje, men også at kommunene selv kan ta initiativ til å sette i gang slike ordninger.

Flertallet viser til høringen, der NBBL hevdet at det også kan være behov for et subsidieelement i noen prosjekter. Flertallet støtter dette og mener det må utredes.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Stortingets behandling av Dokument 8:50 S (2010–2011). Forslaget som ble fremmet av Kristelig Folkeparti, tok til orde for å gjøre «Leie før eie»-ordningen til en nasjonal ordning for å sikre vanskeligstilte en mulighet på boligmarkedet. Dette medlem viser til at ordningen som den gang hadde blitt prøvd ut i Fræna kommune, i mellomtiden med hell har blitt prøvd ut i flere kommuner. Dette medlem viser til at ordningen er ment å fange opp personer som har for lav inntekt til å kunne forsvare et boliglån. Målet er å gi flyktninger, rusmiddelmisbrukere og sosialt eller økonomisk vanskeligstilte en mulighet i boligmarkedet de ellers ikke ville hatt. Ordningen har gitt en mulighet til å treffe en gruppe man ikke har klart å nå med andre tiltak. Dette medlem vil derfor støtte forslaget om å be regjeringen vurdere om det bør gjøres endringer i Husbanken som gjør denne modellen aktuell flere steder.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at boligmarkedet i dag bidrar til en stor og økende forskjell mellom dem som har egenkapital til å få lån for å kjøpe egen bolig, og dem som ikke har. Ettersom boligprisene i mange områder har økt kraftig, er sparing heller ingen sikker strategi, fordi prisstigningen «løper fra» sparingen. Det er derfor for mange nødvendig med økonomisk hjelp fra familie eller lignende for å ha mulighet til å stille med nødvendig egenkapital. Kravene til egenkapital medfører at personer som har en gjennomsnittlig inntekt, og som ikke har problemer med å betjene et normalt kommersielt lån, ikke får mulighet til å kjøpe bolig på grunn av mangel på egenkapital.

Dette medlem mener det bør utvikles ordninger slik at også denne gruppen får mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet. Dette medlem vil varsle at det blir fremmet et forslag om dette til Stortinget.

På denne bakgrunn fremmer komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer eller nye tilskudd i Husbanken som legger til rette for flere leie-til-eie-prosjekter i samarbeid med kommuner og private utbyggere.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at flere kommuner de siste årene har innført leie-til-eie-modeller. Kommunene kan søke Husbanken om tilskudd til utleieboliger og grunnlån for å finansiere boligen. Beboeren kan søke om bostøtte og siden startlån og eventuelt tilskudd til etablering. Disse medlemmer er av den oppfatning at det ikke er behov for nye leie-til-eie-modeller.

Differensiert rentesystem for Husbanken

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at rentene på boliglån, både i Husbanken og i resten av kredittmarkedet, nå er på et historisk lavt nivå. Renteutgiftene bør derfor ikke være en stor utfordring for borettslag eller andre aktører i boligmarkedet. Dessuten vil senkning av rentenivået ha store budsjettmessige konsekvenser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag nr. 5 i dokumentet om å utrede et differensiert rentesystem for Husbanken.

Husbankens lånesystem er i dag basert på en felles rente uansett låneformål, låntakergruppe og sikkerhet for lånet. Husbankens rente er derfor gunstig for topplån og startlån til førstegangsetablerere, men for store felleslån til borettslag er Husbanken i dag mindre konkurransedyktig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at et mer differensiert rentesystem i Husbanken kan bidra til en mer aktiv boligpolitikk og til at det blir bedre måloppnåelse med Husbankens lån. Disse medlemmer støtter at et differensiert rentesystem for Husbanken utredes.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede et differensiert rentesystem for Husbanken.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at en ordning med differensiert rente i Husbanken enten vil bety at staten gir nye subsidier for lån til prioriterte formål, eller at det fastsettes økt rente til grupper av Husbankens låntakere. I dag er det bostøtten som er det viktigste statlige virkemiddelet for å sikre vanskeligstilte på boligmarkedet.

Offentlig modell for beregning av byggebehov

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, deler oppfatningen om at befolkningsveksten i Norge har vært høy de siste årene, og at det i flere byområder er behov for å få fart på boligbyggingen. Flertallet viser til at regjeringen har en målsetting om at det skal bli raskere, enklere og billigere å bygge boliger. Regjeringen har startet arbeidet, blant annet gjennom en rekke forenklinger i plan- og bygningslovgivningen.

Videre vektlegger flertallet det lokale ansvaret i arealpolitikken. Kommunene vet best hvor behovet er størst, og skal utarbeide en kommuneplan med en samfunnsdel som skal gi føringer for kommuneplanens arealdel. Her står boligbygging sentralt. Etter flertallets syn vil ikke en nasjonal modell i tillegg til dette gi noen merverdi for kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for å ha oversikt over hva som må bygges i ulike regioner for å holde tritt med befolkningsveksten i årene som kommer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det kan være nødvendig å ha bedre oversikt for å ha et kvalitetssikret grunnlag for politiske beslutninger om fremtidig boligbygging. I dag er det ingen planlegging for hvordan boligbehovet i befolkningen skal dekkes. Det offentlige har verken hentet inn kunnskap om dette eller bestemt hvem som er ansvarlig for å lage planer som sikrer at befolkningen får tilstrekkelige boliger. Dette gjør at først når det viser seg at det blir bygget for lite over tid, er det ofte vanskelig å rette dette opp når behovet blir prekært. Disse medlemmer peker på at dette spesielt gjelder når manglende planlegging gjør at kommunene mangler verktøy slik som en strategisk tomtepolitikk. Det er også et problem at det offentlige ikke har kunnskap om prisdannelsen ved utbygging av nye boliger, og dermed heller ikke om hvordan ulike virkemidler vil fungere. På den bakgrunn fremmer disse medlemmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en offentlig modell for beregning av fremtidig behov for boligbygging.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er et kommunalt ansvar å tilrettelegge for boligbygging gjennom sine planprosesser og ikke minst gjennom å sikre at det er en tilgang på tomter som står i forhold til behovet. Dette medlem mener en ny statlig modell for beregning av framtidig boligbehov ikke vil være vesentlig til hjelp for kommunene i å løse sine oppgaver.

Lovpålagte boligplaner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at mest mulig makt og ansvar skal flyttes nærmest mulig der folk bor. I dag har kommunene gjennom kommuneplanen et ansvar for blant annet boligbygging. Fylkesmannen har et ekstra ansvar for å bidra til at kommunene planlegger tilstrekkelig for boligbygging. Flertallet mener at lovpålagte boligplaner for kommunene vil frata kommunene dette ansvaret og ytterligere byråkratisere forvaltningen gjennom pålegg om enda en plan.

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at kommunene spiller en viktig rolle i boligpolitikken, og mange kommuner har en aktiv boligpolitikk, andre ikke. Dette flertallet mener det er et stort potensial for at flere kommuner, både i byer og i distriktene, kan drive en mer aktiv boligpolitikk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener derfor det kan være hensiktsmessig at alle norske kommuner utarbeider langsiktige og helhetlige planer for arealanvendelse, boligbygging og utvikling av infrastruktur basert på forventet befolkningsutvikling og kommunenes tomtetilgang. Planene må reflekteres i kommuneplanens arealdel. Dette kan gjøre at kommunen fører en strategisk tomtepolitikk slik at det offentlige ikke senere får store unødvendige kostnader for å sikre boliger til alle og sørge for å tilrettelegge for utbygginger gjennom den sosiale infrastrukturen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser samtidig til at staten må legge til rette for kommunene, blant annet ved at Husbanken har store nok utlånsrammer, har en effektiv saksbehandling og kan bistå med kompetanse.

På den bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av lovpålagte boligplaner for kommunene.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at kommunene gjennom kommuneplanens arealdel skal legge til rette for boligbygging gjennom avsetting av tilstrekkelige arealer. For mange kommuner vil det i tillegg være ønskelig å utvikle egne boligplaner, men dette bør ikke være et lovpålagt ansvar uavhengig av behovet i ulike kommuner.

Bygge rundt kollektivknutepunkt

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at befolkningen i Norge vokser, og at flere flytter mot byene. Flertallet mener det derfor må føres en politikk for å bygge boliger og kollektivtrafikk i sammenheng. Det må legges til rette for økt boligbygging rundt kollektivknutepunktene, og boligbygging må sees i sammenheng med utvikling av klimavennlige transportløsninger. Forslagsstillerne mener derfor at staten etter forhandlinger med kommunene må påta seg opptil 70 pst. av investeringsutgiftene for store samferdselsprosjekter dersom kommunene forplikter seg til omfattende utbygging av boliger langs kollektivtraseene.

Flertallet viser til at det er særlig viktig at utvikling av boliger og sosial infrastruktur sees i sammenheng med målet om å kutte i klimagassutslippene, og at det derfor legges til rette for at flest mulig bruker kollektive løsninger og ikke privatransport.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Stortingets behandling av representantforslag fra Kristelig Folkeparti om en ny bolig- og byutviklingspolitikk for bærekraft og livskvalitet, Dokument 8:130 S (2011–2012). Her var fortetting et sentralt poeng. Det samme gjaldt representantforslag fra Kristelig Folkeparti om en miljøvennlig boligpolitikk, Dokument 8:72 S (2013–2014). Med samme begrunnelse som den gang støtter Kristelig Folkeparti dette forslaget.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener målet om økt boligbygging rundt kollektivknutepunktene må bygge på forutsetningen om at matjord skal skjermes mot nedbygging.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det også er ønskelig å legge til rette for en del spredt boligbygging i områder med lavt folketall hvor nyetableringer er viktig for opprettholdelse av lokalsamfunnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den nasjonale jordvernstrategien og Innst. 56 S (2015–2016) hvor det heter:

«Komiteen viser til at matjord er en begrenset ressurs. Skal vi øke norsk matproduksjon, må vi ta vare på mest mulig matjord. Derfor mener komiteen at jordvern har stor betydning for Norge.»

Disse medlemmer mener at dette er et av de viktige aspektene av nasjonal interesse som det skal tas hensyn til ved utbygging av boliger, fortetting og utbygging rundt kollektivknutepunkt. Ikke minst er det viktig at det skjer en overordnet planlegging som sørger for at matjorden ikke blir nedbygd stykkevis og delt. Disse medlemmer vil likevel påpeke at dette også er en problemstilling knyttet til utbygging av boliger i de største pressområdene, og at fortetting og bygging rundt kollektivknutepunkter kan komme i konflikt med vernet av matjord. Det er derfor nødvendig å finne både transportløsninger og boligarealer som fører til mindre utbygging av matjord enn det en spredt bebyggelse vil gjøre.

Disse medlemmer vil vise til rapport fra Asplan Viak fra 2. mars 2015 på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet om å styrke matjorden. I rapporten trekkes det frem at konsentrert boligbygging og bremsing av transportveksten ved å samordne og planlegge samferdselsprosjekter bedre, er to av tre hovedgrep for å hindre nedbygging av matjord. Disse medlemmer mener derfor at nettopp på grunn av hensynet til nedbygging av matjord er det viktig å ha en politikk som sikrer fortetting av boligbygging, en overordnet planlegging av nødvendig infrastruktur og sosial infrastruktur som skoler og barnehager.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den enstemmig vedtatte jordvernstrategien betyr økt vern av matjord, og at dette må ivaretas både lokalt og på et overordnet nivå, slik at nedbygging av matjord helst unngås og begrenses til et minimum. 

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener også at i områder med lavt folketall der boligbygging er viktig for å opprettholde folketallet, kan det gis rom for mer spredt boligbygging, men ikke på dyrket mark.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt boligbygging rundt kollektivknutepunktene.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt boligbygging rundt kollektivknutepunktene.  Det er en forutsetning at matjord skjermes mot nedbygging.»

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at i områder med lavt folketall der boligbygging er viktig for å opprettholde folketallet, kan det gis rom for mer spredt boligbygging forutsatt et strengt jordvern.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er viktig å legge til rette for boligbygging langs kollektivknutepunkter for å løse storbyutfordringer. Disse medlemmer viser til Sundvollen-erklæringen og samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, som inneholder en rekke punker på området, som regjeringen følger opp. Dette omfatter både tiltak for å stimulere til utbygging rundt sentrale knutepunkt i byer og tettsteder og en kraftig satsing på infrastruktur og kollektivtransport i og rundt de største byene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen høsten 2014 vedtok nye statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Retningslinjene legger vekt på fortetting og høy arealutnyttelse rundt knutepunkter slik også forslagsstillerne er opptatt av, og på at planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene. Disse medlemmer viser til at for å lykkes med økt boligbygging i knutepunkter er det likevel helt nødvendig at stat, kommuner, fylkeskommuner og private aktører samarbeider og samordner sin planlegging.

Profesjonelle utleiere

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at i Norge eier åtte av ti sin egen bolig, men i perioder av livet vil det for mange være nødvendig å leie bolig. Å møte dette behovet er viktig sosialt, det er viktig for mobilitet i samfunnet og for å gjøre mennesker i stand til i størst mulig grad å håndtere sine egne boligbehov i ulike livsfaser.

Flertallet påpeker at mange også opplever å uønsket forbli leietakere over lang tid fordi utleieprisene er så høye at det er svært vanskelig å spare nødvendig egenkapital for kjøp av egen bolig.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen har «god tilgang på utleieboliger» som et boligpolitisk delmål, under hovedmålet «vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg og beholde en egnet bolig». Regjeringen er opptatt av å stimulere til flere kommunale utleieboliger, og disse medlemmer viser til at tilskuddet er økt slik at Husbanken kan gi tilskudd til 2 000 utleieboliger i 2016. Det er mer enn dobbelt så mange som i 2013.

Disse medlemmer viser også til Husbankens grunnlån, som går til å styrke det profesjonelle, private utleiemarkedet. De siste årene har profesjonelle utleiere i økende grad benyttet seg av Husbankens grunnlån til dette formålet.

Disse medlemmer har merket seg at profesjonelle utbyggere av denne typen utleieboliger har uttrykt at de finner forskjellbehandlingen i avskrivingsreglene mellom utleieboliger og næringsbygg urimelig. I den sammenheng viser disse medlemmer til at skatteutvalget (NOU 2014:13) utførte en helhetlig gjennomgang av avskrivningssystemet og vurderte gjeldende avskrivningssatser opp imot antatt økonomisk verdifall for ulike typer eiendeler. Utvalget la til grunn at boliger med normalt vedlikehold ikke faller vesentlig i verdi, og foreslo derfor ikke å åpne for avskrivninger av boliger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for flere utleieboliger, og at det vil bidra til å dempe prisveksten og bidra til et godt fungerende leiemarked med større mobilitet og valgmuligheter i boligmarkedet.

Disse medlemmer viser til at over halvparten av boligene som leies ut, enten er privathusholdningers ekstraboliger eller sokkelboliger. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) påviser at det er en lav andel offentlige utleieboliger og en lav andel utleieboliger som eies av private gårdeiere/gårdsselskaper, det vil si profesjonelle næringsdrivende med utleie som næring.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med en langt sterkere satsing på profesjonelle utleieboliger og ikke-kommersielle utleieboliger slik som studentboliger framover, og viser til respektive partiers merknader og forslag under budsjettinnstillingene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen og flertallet har vedtatt en ny modell for fastsettelse av renter på Husbanklån, hvor Husbankens renter i større grad skal harmoniseres med det alminnelige rentemarkedet. Disse medlemmer viser til betenkeligheter som framkom under kommunalkomiteens budsjetthøring høsten 2015. Der uttalte Selvaag Realkapital at

«det boligsosiale samarbeidet mellom profesjonelle utleiere og norske kommuner ikke vil videreføres uten grunnlån fra Husbanken på gjeldende vilkår».

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det settes av 28 mrd. kroner til økt låneramme hos Husbanken for å kunne finansiere blant annet nye ordninger for leie-til-eie, flere startlån og flere grunnlån til tilvisningsavtaler for flere profesjonelle utleiere. Dette er nødvendig for å få tilstrekkelig med boliger for vanskeligstilte og flere utleieboliger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslagsstillerne i å beholde tidligere rentemodell for Husbanken.

Disse medlemmer mener det må utredes forslag som legger til rette for flere langsiktige, profesjonelle utleieaktører og for at flere frivillige organisasjoner kan bygge ut, eie og drifte slike boliger. Det er videre behov for å få en vurdering av å sidestille avskrivningsreglene for bygging av boligprosjekter til langsiktig utleie fra profesjonell og frivillig sektor med avskrivningsreglene for næringsbygg.

Disse medlemmer mener det er viktig at det i tillegg til økt offentlig innsats er behov for flere langsiktige, profesjonelle utleieaktører.

Disse medlemmer viser til at dette under høringen fikk dette massiv støtte også fra Leieboerforeningen.

Disse medlemmer viser også til behovet for å få en vurdering av å sidestille avskrivningsreglene for bygging av boligprosjekter til langsiktig utleie fra profesjonell og frivillig sektor med avskrivningsreglene for næringsbygg. Disse medlemmer mener det er urimelig og ikke i samfunnets interesse at det skal gis bedre skatteincitamenter til andre næringsbygg enn utleieboliger, noe som vrir investeringen vekk fra utleiesektoren og over på andre næringsbygg det er mindre behov for. Disse medlemmer tar ikke stilling til hvordan en slik sidestilling skal skje.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som vil stimulere til flere langsiktige utleieaktører fra profesjonell og frivillig sektor, herunder en vurdering av å sidestille avskrivningsreglene for bygging av boligprosjekter til langsiktig utleie fra profesjonell og frivillig sektor med avskrivningsreglene for næringsbygg.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener målsettingen for norsk boligpolitikk fortsatt skal være å gi folk mulighet til å eie sin egen bolig. Leiemarkedet er i dag preget av at en svært stor andel av det er kommersiell utleie i konkurranse med hotellene, som Airbnb. Dette medlem er derfor skeptisk til tiltak som øker leiemarkedet fordi for stor del av boligene ikke dekker tradisjonelle boligbehov.

Forsøksordning med samordning av statlige innsigelser

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at formålet med samordningsforsøket er å få til en mer effektiv og målrettet behandling av plansaker og et bedre samarbeid mellom kommunene og statlige myndigheter. Det er også et mål at forsøket skal bidra til å styrke kvaliteten og gjennomførbarheten av kommunale arealplaner. Flertallet viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i løpet av 2016 skal ta stilling til om eller hvordan førsøket skal videreføres. Flertallet merker seg at statsråden i brev til kommunal- og forvaltningskomiteen skriver at tilbakemeldingene så lang er at forsøket bidrar til bedre dialog mellom statsetatene, at innsigelsene er bedre begrunnet, og at mange innsigelser løses før mekling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at forslagsstillerne viser til at den rød-grønne regjeringen ønsket å sikre en konstruktiv og samordnet stat. Det ble derfor igangsatt et forsøk i seks fylkeskommuner med samordning av statlige innsigelser for å få en mer effektiv og målrettet behandling av plansaker og bedre samarbeid mellom kommunene og statlige myndigheter. Dette forsøket har gitt gode resultater, og forslagsstillerne mener derfor at forsøket må gjøres permanent og utvides til alle fylker.

Disse medlemmer stiller seg bak behovet for en slik samordning av de statlige innsigelsene slik at samarbeidet blir mer effektivt, og er enig med forslagsstillerne i at dette bør overføres til alle fylker.

På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre forsøksordningen med samordning av statlige innsigelser permanent og sørge for at den utvides til alle fylker.»