Sammendrag

Rettsgebyret (R) er et grunngebyr som danner utgangspunkt for beregning av betaling for visse tjenester i offentlig virksomhet, herunder i justissektoren (rettspleie mv.). Gebyret som betales for tjenestene er sammensatt av grunngebyret R og en multiplikator.

Stortinget forutsetter i statsbudsjettet en bestemt størrelse på rettsgebyret. Rettsgebyret er nedfelt i rettsgebyrloven. For at statsbudsjettet skal få virkning som forutsatt må endringer i rettsgebyret skje ved lovvedtak i samsvar med budsjettvedtaket. Lovendringen fremstår som en formalitet. Departementet foreslår derfor at rettsgebyrloven § 1 annet ledd annet punktum endres til en forskriftshjemmel, og at departementet deretter i forskrift om rettsgebyr regulerer størrelsen på rettsgebyret. Rettsgebyret vil således enklere kunne endres i tråd med Stortingets budsjettvedtak.

Regjeringen tar sikte på en årlig justering av rettsgebyret. For 2017 er det i Prop. 1 S (2016–2017) foreslått at rettsgebyret økes til 1 049 kroner. Det innebærer en økning på 2,3 pst. Departementet vil eventuelt med hjemmel i den foreslåtte bestemmelsen justere rettsgebyret i tråd med Stortingets endelige budsjettvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lise Wiik, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til forslaget i Prop. 15 L (2016–2017). Komiteen viser videre til sine partiers respektive merknader til Justisdepartementets budsjett i Innst. 6 S (2016–2017) når den foreligger.