Søk

Innhold

1. Innledning

Prop. 74 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven mv. (arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak mv.) er delt inn i en meldingsdel og en lovproposisjonsdel.

I proposisjonen fremmes forslag til endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven). Det foreslås endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak (kapittel 11) og enkelte endringer i kapittel 8 og 21 i folketrygdloven, samt lovtekniske justeringer i enkelte andre lover.

Følgende endringer foreslås:

  • Smalere inngang til ordningen

    • Å synliggjøre i formålsbestemmelsen at arbeidsavklaringspenger er en helserelatert ytelse ved å ta inn begrepene «sykdom», «skade» eller «lyte».

    • Å tydeliggjøre sykdomskravet. Det presiseres at sykdommen må være en vesentlig årsak til nedsatt arbeidsevne.

    • Ønsker og interesser skal ikke lenger være momenter som tillegges vekt når nedsatt arbeidsevne skal vurderes.

    • Kravet til mobilitet økes ved at mottakeren må være villig til å søke arbeid andre steder enn på hjemstedet.

    • Å innføre en karensperiode etter utløpet av maksimal stønadsperiode før det kan gis rett til en ny periode med arbeidsavklaringspenger.

  • Strammere stønadsløp

    • Vesentlige innstramminger i varighetsbestemmelsene for arbeidsavklaringspenger. Varigheten på perioden det kan gis arbeidsavklaringspenger, reduseres fra fire til tre år. I tillegg foreslås det å tidsbegrense unntaket for varighetsbegrensningen til to år, samt å skjerpe inn vilkårene for unntak.

    • Å innføre en mild reaksjon ved at arbeidsavklaringspenger reduseres tilsvarende én dags ytelse ved mindre alvorlige brudd på aktivitetspliktene.

    • Oppfølgingen skal i større grad tilpasses mottakernes bistands- og oppfølgingsbehov og knyttes til naturlige stoppunkter i stønadsløpet. Det tas inn i loven at mottaker skal følges opp etter at behandlingen eller det arbeidsrettede tiltaket er gjennomført.

  • Styrkede arbeidsinsentiver

    • Å presisere at arbeidsavklaringspenger ikke bare skal reduseres mot faktisk arbeid, men også mot den tiden mottakeren kunne ha vært i arbeid.

    • Å utvide perioden mottakeren kan arbeide inntil 80 pst. uten å miste ytelsen, fra seks til tolv måneder.

    • Å utvide perioden med arbeidsavklaringspenger mens mottakeren søker arbeid, fra tre til seks måneder.

Videre foreslås det mindre endringer når det gjelder arbeidsavklaringspenger til personer som ikke har opptjent ny rett til sykepenger, opptjening til sykepenger basert på mottak av foreldrepenger, beregningsgrunnlaget for arbeidsavklaringspenger og nedre aldersgrense for rett til tilleggsstønader.

Det foreslås også at bestemmelsene om tilleggsstønad tas ut av folketrygdloven kapittel 11 og samles i et nytt kapittel 11 A.

Det vises til proposisjonens kapittel 2, der bakgrunn for lovforslaget er nærmere redegjort for.

Lovforslaget ble sendt på høring med frist 1. november 2016. Gjeldene rett, departementets høringsforslag og høringsinstansenes merknader er omtalt i drøftingene av de ulike forslagene i proposisjonen. Når det gjelder merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget, er dette redegjort nærmere for i proposisjonens kapittel 9.

Neste kapittel