Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre
Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina
Alexandrova, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland,
fra Fremskrittspartiet, Harald T. Nesvik, Jørund Rytman og Christian
Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet,
Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk
Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, viser til det fremlagte
forslaget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Venstre, mener at samling av
Bell-miljøet i tråd med Prop. 151 S (2015–2016), jf. Innst. 62 S
(2016–2017), vil gi bedre støtte til Forsvarets spesialstyrker.
Flertallet mener at dagens
fordeling av Bell 412 skal videreføres inntil tilstrekkelig kapasitet
med NH90 og AW101 er etablert, anslagsvis innen 2019–2020.
Komiteen har
merket seg at i den pågående landmaktutredningen vil helikopterstøtte
til landstyrkene behandles i en helhetlig landmilitær kontekst.
Komiteen viser for øvrig til
sine merknader i Innst. 62 S (2016–2017).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til sitt partiprogram for 2017–2021, der
det understrekes at en moderne, slagkraftig og mobil landmakt skal
inkludere helikopterstøtte for Hæren basert på Bardufoss. Disse medlemmer vil
komme tilbake til et helhetlig opplegg for Forsvarets helikopterstruktur
når landmaktutredningen behandles i Stortinget høsten 2017, i praksis
del to av behandlingen av langtidsplanen for forsvarssektoren for
2017–2020.
Komiteens
medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti
er av den oppfatning at Hæren fortsatt skal ha tilgang på egne helikoptre
basert på Bardufoss.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet ser det ikke som formålstjenlig
å legge noen føringer for framtidige kapasiteter til landmakten,
mens landmaktutredningen pågår. Disse medlemmer er opptatt
av at den militærfaglige vurderingen som mandatet for landmaktutredningen
definerer, må ferdigstilles, uten politisk påvirkning, og avventer
derfor landmaktutredningens konklusjoner, før disse medlemmer tar stilling
til dimensjonering og innretning av landmakten i forsvarssektoren. Disse medlemmer legger videre
til grunn at flertallets intensjon i vedtak i Innst. 62 S (2016–2017),
der blant annet behovet for helikopterkapasitet til Hæren er omtalt,
ivaretas i den pågående utredning av landmakten.
Disse medlemmer viser til omtalen
av landmaktutredningen i Innst. 62 S (2016–2017) om Langtidsplanen
for forsvarssektoren, der det er enighet mellom et flertall fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
om at helikopterkapasitet til Hæren er et av hovedelementene som
skal utredes. Disse
medlemmer viser særlig til merknadene på side 26 i Innst.
62 S (2016–2017):
For å sikre en mest
mulig relevant innretning av landmakten, hvor kampkraft, mobilitet,
utholdenhet og reaksjonsevne er viktige faktorer, ser dette flertallet
det som naturlig at landmaktutredningen vil behandle en rekke enkeltspørsmål
knyttet til den videre utviklingen av Hæren og Heimevernet, eksempelvis,
men ikke begrenset til:
– landmaktens tilstedeværelse
og kampkraft i hele landet, med særlig vekt på Nord-Norge og med utgangspunkt
i dagens tyngdepunkt i Indre Troms, Porsanger og Sør-Varanger,
– fordeling og sammensetning
i Hæren mellom militært tilsatte og vernepliktig personell, og anvendelse
av reservepersonell, og
– modernisering av
materiell i landmakten, inkludert framtidig behov for helikopterkapasitet.
Disse medlemmer viser også
til at det samme flertallet fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, på side 35 i Innst. 62 S (2016–2017), også
understreker at tidspunktet for flytting av Bell 412-helikoptrene
først kan fastsettes endelig når alternativ helikopterkapasitet
er på plass. Det fremgår av Innst. 62 S (2016–2017) at dette anslagsvis
vil kunne skje innen 2019–2020. Disse medlemmer peker videre
på at det samme flertallet viser til sine merknader om landmaktutredningen, der
det blant annet skal utredes om de ni Bell 412-helikoptrene som
blir stående på Bardufoss, eller annen helikopterkapasitet, vil
være nødvendig for å gi Hæren økt mobilitet.
Disse medlemmer viser også
til den øvrige omtalen av landmaktutredningen i Innst. 62 S (2016–2017).
Medlemene i komiteen
frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk
Venstreparti viser til at det er stor skilnad på oppdraga
for Hæren i nord og for spesialstyrkane i sør. Desse medlemene strekar under
at 339-skvadronen si avdeling på Rygge er dedikert spesialstyrkane
og beredskapstroppen i politiet. 339-skvadronen si avdeling på Bardufoss
har til oppgåve å støtte Hæren og har i tillegg trening med Kystjegerkommandoen.
I tillegg bidreg Bell-helikoptra på Bardufoss med alminneleg beredskap
for politiet i nord.
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti strekar
under at det som har vore hovudutfordringa for Bell-miljøet i sør,
er at det har vore for få mannskap. Å auke talet på mannskap på Rygge
vil gje den effekten som vert etterspurt. Fleire mannskap vil gje
betre utnytting av skroga og kunne også ha gjort det mogleg å redusere
talet på skrog og i staden bruke meir pengar på Hæren sine operasjonar.
Desse medlemene viser til at
det er godt kjent at NH90 har store avgrensingar, mellom anna med
underliggjande radar. Desse
medlemene peikar på at det i dag ikkje er ressursar til å
auke uttak av flytimar på NH90 ut over det som vert dedikert Kystvakta
og i neste omgang fregattane. I kostnader flyg ein om lag 10 til
15 flytimar med Bell for kvar flytime NH90.
Desse medlemene viser til at
Bell er særs godt eigna til bruk av mindre grupper, kommunikasjonsnoder,
spesialstyrkar og innsetting bak linjene til fienden. Bell er lette
og logistisk enkle å flytte. Desse medlemene viser til at
Bell har vist seg godt eigna til medisinsk evakuering, noko mellom anna
fleire oppdrag i Afghanistan har vist. Desse medlemene presiserer
at kapasiteten til løft av større troppar ikkje er avgjerande for
Hæren.
Desse medlemene viser til at
gjeve dei ressursane Hæren og spesialstyrkane i dag har til å drifte helikopter,
så vert ressursane nytta på ein god måte. Ein liten auke i talet
på mannskap på Rygge vil gje ein monaleg betre situasjon.
Medlemene i komiteen
frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk
Venstreparti fremjar på dette grunnlaget følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa sikre at det norske forsvaret har eigna helikopterstøtte
for Hæren lokalisert på Bardufoss.»
«Stortinget
ber regjeringa sikre at det sentrale helikoptermiljøet vert vidareført
på Bardufoss for å oppnå operative og logistiske synergieffektar
for effektiv drift og sikre at funksjonane operativ og teknisk leiing,
utdanning, trening, vedlikehald, logistikk og administrasjon vert
verande på Bardufoss.»