Søk

Innhold

5. Barnehager

5.1 Kap. 231 Barnehager

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 676 668 000 under dette kapitlet. Departementet har i brev 25. oktober 2017 rettet feil i omtalen under tilstandsvurderingen av barnehageområdet.

Komiteen vil vise til at en god barndom varer hele livet. Gjennom sterke fellesarenaer gir vi barna våre best forutsetninger for å lykkes. Barnehagen skal ivareta barns behov for omsorg og lek og er første skritt på veien til livslang læring og dannelse. Komiteen vil prioritere tiltak som styrker kvaliteten i barnehagen, og som gir alle barn mulighet til å gå i barnehage. Barn som skal utforske og veiledes i lek og læring, og som skal vokse og utvikle seg sammen med andre, trenger å ha stabile voksne rundt seg som har kompetanse om barn og forståelse for barns behov. At alle barn blir sett hver dag, og at de får omsorg og oppmuntring, er viktig for en god kvalitetsbarnehage.

Komiteen viser til at regjeringens hovedmål er å øke kvaliteten på barnehagetilbudet og styrke kunnskapsgrunnlaget.

Komiteen merker seg at regjeringen bevilger totalt 400 mill. kroner til å fremme kvalitet i barnehagene. Midlene går hovedsakelig til kompetanseheving hos de ansatte.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å øke maksprisen for en heltidsplass i barnehage med 110 kroner reelt per måned, samtidig som ordningen med, og kriteriene for, redusert foreldrebetaling videreføres.

Regjeringen viderefører også ordningen med gratis kjernetid for tre-, fire- og femåringer fra familier med lav inntekt.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å styrke satsningen på tidlig innsats i barnehage og skole med 100 mill. kroner, herunder innføringen av en samarbeidsplikt for barnehage- og skoleeier og styrket rekrutteringsarbeid for å øke barnehagedeltakelsen for barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Komiteen registrer at kommunene får 200 mill. kroner mer over de frie inntektene til arbeid med tidlig innsats i barnehage og skole.

Komiteen viser til at regjeringen i juni 2017 har sendt på høring et forslag om en bemanningsnorm og en skjerpet pedagognorm. Komiteen merker seg at bevilgningene til flere barnehagelærere økes fra 172 mill. kroner i 2017 til 424 mill. kroner i 2018.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er glade for at barnehagesektoren preges av et stort mangfold av både private og kommunale tilbydere av barnehage. Et slikt mangfold er viktig for familiens valgfrihet. Barn og familier er ulike. Noen barn trives i en naturbarnehage, mens andre finner seg mer til rette i en kunstbarnehage. Ulike barnehager, både kommunale og private, inspirerer hverandre og stimulerer til kontinuerlig kvalitetsforbedring. Flertallet vil likevel påpeke viktigheten av at tilbudet til barna skal være likeverdig og i samsvar med formålet i barnehageloven og den nye rammeplanen, selv om det kan være variasjon i pedagogiske retninger mellom de enkelte barnehagene.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det gjennom budsjettforliket foreslås å heve beløpsgrensen for rett til gratis kjernetid i barnehage for 3-, 4- og 5-åringer til 533 500 kroner med virkning fra 1. august 2018. Endringen medfører at om lag 6 600 flere barn vil få rett til gratis kjernetid. Dette vil være et løft for barn fra mindre ressurssterke familier og ha en forebyggende helse- og utdanningseffekt som vil gi ringvirkninger i samfunnet i årene som kommer. Dette flertallet merker seg at regjeringen og stortingsflertallet har erstattet forsøket med gratis kjernetid i utvalgte områder med en nasjonal ordning for gratis kjernetid for lavinntektsfamilier.

Dette flertallet vil fremheve at regjeringen i samarbeid med Venstre og Kristelig Folkeparti satser mer på kvalitet i barnehagen enn noen gang tidligere.

Dette flertallet viser til at det i 2018 bevilges nærmere 400 mill. kroner til tiltak for å fremme kvaliteten i barnehagen, med særlig vekt på kompetanseheving hos barnehagepersonalet. Dette er en nominell økning på om lag 230 mill. kroner fra 2013, over en dobling av bevilgningene. Dette flertallet vil fremheve viktigheten av å fortsette satsingen på trygge og kvalitetsmessig gode barnehager. Alle barn skal få en god start i livet.

Dette flertallet viser til at ny rammeplan for barnehagen trådte i kraft høsten 2017. Det er viktig at barn opplever et stimulerende miljø som bidrar til deres allsidige utvikling. I barnehagen skal barn lære gjennom å leke og utfolde skaperglede, undring, språkforståelse og utforskertrang.

Dette flertallet mener at trygge fagpersoner er avgjørende for å ha god kvalitet i barnehagene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen i juni 2017 sendte ut på høring et forslag om å skjerpe kravet til den pedagogiske bemanningen og et minimumskrav til grunnbemanning. Regjeringen foreslår at det stilles krav om at barnehagene har en bemanning som tilsvarer minimum én ansatt per tre barn under 3 år og én ansatt per seks barn over 3 år. Det foreslås videre én pedagogisk leder per syv barn under 3 år og én pedagogisk leder per 14 barn over 3 år. Disse medlemmer merker seg at det tas sikte på at endringene trer i kraft 1. august 2018. Dette er to år tidligere enn opprinnelig lovet når det gjelder innføringen av en bemanningsnorm. Disse medlemmer mener dette, sammen med den øvrige satsingen på kvalitet i barnehagen, vil bidra til å utjevne kvalitetsforskjeller i barnehagesektoren. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2017–2018), der det foreslås å øke bevilgningene til flere barnehagelærere til 424 mill. kroner i 2018.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at innføring av en bemanningsnorm og en skjerpet pedagognorm har vært varslet og signalisert fra regjeringen og stortingsflertallet i lengre tid, og at flere kommuner allerede har satset på barnehage og flere barnehagelærere for å oppfylle normen. Flertallet har også merket seg at regjeringen i Lærelystmeldingen varslet en ambisjon om å skjerpe kompetansekravene ytterligere, men at det må vurderes i lys av utviklingen i antall barnehagelærere som blir utdannet og som blir i yrket.

Flertallet viser til at en god overgang fra barnehage til skole er viktig for å ivaretas barnets behov for trygghet og for å sikre at opplæringen er tilpasset barnet fra første skoledag. Flertallet er derfor glad for at regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti vil lovfeste en samarbeidsplikt mellom barnehage- og skoleeier, og at man i Prop. 1 S (2017–2018) bevilger 20 mill. kroner i rammetilskuddet til kommunene for innføring av plikten.

Flertallet viser til at 91 pst. av alle barn mellom ett og fem år hadde plass i barnehage ved utgangen av 2016. Det er en større andel enn på noe annet tidspunkt tidligere. Sammenlignet med tilsvarende tall for 2015 er økningen størst for barn i alderen 1–2 år.

Flertallet er glad for at det i Prop. 1 S (2017–2018) foreslås å bevilge 20 mill. kroner til å etablere en ny tilskuddsordning for at kommunene kan drive oppsøkende virksomhet overfor minoritetsspråklige familier som ikke bruker barnehage. Dette er viktig for å sikre at flere barn som ikke snakker norsk hjemme, får mulighet til å gå i barnehage.

Flertallet vil peke på viktigheten av at barnehagen er tilgjengelig for alle, uavhengig av inntekt. Derfor har stortingsflertallet sikret en nasjonal moderasjonsordning for foreldrebetaling i barnehagen som sikrer at ingen betaler mer enn 6 pst. av husholdningsinntekten for en barnehageplass. En slik ordning sikrer at barnehagen er tilgjengelig også for lavinntektsfamilier, samtidig som den sikrer at det også lønner seg å jobbe. Det har blitt innvilget reduksjon i foreldrebetalingen for 33 300 barn i 2016. Det er 8 000 flere enn i 2015. Flertallet viser til at en for stor andel av familier som faller inn under denne ordningen, ikke benytter seg av den, og til at regjeringen skal gjennomføre en utredning for å se på årsaker til dette. Flertallet mener det er viktig at denne ordningen fungerer godt, slik at familier med lav inntekt også kan benytte seg av barnehage.

Flertallet viser til at det i Prop. 1 S (2017–2018) foreslås å bevilge fem mill. kroner til flere plasser i videreutdanning av barnehagelærere innenfor språkutvikling og språklæring.

Dette er en del av satsingen på tidlig innsats. Flertallet vil understreke viktigheten av systematisk arbeid med barns språkutvikling allerede fra barnehagealder. Flertallet viser også til at regjeringen har sendt et lovforslag til Stortinget om å stille krav til norskspråklig kompetanse hos de ansatte i barnehagene.

Flertallet viser til at regjeringen har varslet en gjennomgang av regelverket for private barnehager, herunder spørsmål om gevinstmuligheter ved salg av private barnehager, mulighetene for å lånefinansiere oppkjøp av barnehagene og det økonomiske tilsynet med de private barnehagene. Flertallet ser det som positivt at regjeringen ønsker å vurdere nye måter å regulere og kontrollere sektoren på.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet understreker at kompensasjonen til kommunene for innføring av bemanningsnormen og skjerping av pedagognormen er beregnet på samme måte som ved innføringen av nye plikter tidligere, som utvidelse av rett til plass og innføring av moderasjonsordninger. Beregningen er i tråd med veilederen for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner.

Disse medlemmer merker seg at maksimalprisen foreslås økt til 2 910 kroner per måned, en realvekst på 110 kroner. Økningen gir rom for andre satsinger innenfor Kunnskapsdepartementets område, deriblant et betydelig kvalitetsløft i barnehagene. Disse medlemmer merker seg at kvaliteten og innholdet i barnehagene varierer for mye, og er glad for at regjeringen prioriterer å styrke kvalitetsarbeidet i barnehagene samtidig som lavinntektsfamilier blir skjermet fra den moderate økningen i makspris.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det viktigste for å oppnå kvalitet i barnehagen er nok kvalifiserte voksne. For å sikre høy kompetanse rundt de yngste barna vil Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti stille krav om at halvparten av dem som jobber i barnehagen, skal være barnehagelærere. Regjeringens forslag til pedagognorm gir en andel barnehagelærere på 43 pst. Dette er etter disse medlemmers oppfatning en lite ambisiøs satsing.

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett gir dyrere barnehager for familiene ved at maksprisen øker til 2 910 kroner. Dette er en realøkning på 110 kroner i 2018. Sammen med økningen i kontantstøtten er regjeringens egne anslag at nesten 1 100 færre barn vil gå i barnehagen som en direkte konsekvens av denne politikken. Disse medlemmer vil slå ring om maksprisen som sikrer at barnehage er tilgjengelig for vanlige barnefamilier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo et barnehageløft på 600 mill. kroner mer enn i regjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet satte av 125 mill. kroner til en opptrapping til 50 pst. barnehagelærere innen august 2019.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslo å bevilge 300 mill. kroner til å reversere regjeringens økning av maksprisen. Disse medlemmer ønsker at flere skal ha mulighet til å få en barnehageplass og unngå ventelister, og viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslo å bevilge 175 mill. kroner til flere barnehageplasser.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å sette av 30 mill. kroner til svømmeopplæring i barnehage på kap. 231 post 70. Videre viser disse medlemmer også til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslo å sette av 24,8 mill. kroner over kommunerammen til å heve inntektsgrensen for rett til gratis kjernetid i barnehage til 533 500 kroner fra 1. august 2018.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke rammetilskuddet til kommunene med 1,03 mrd. kroner ut over regjeringens budsjettforslag for å finansiere innføringen av to barnehageopptak i året.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil ha en barnehage som gir alle barn like muligheter og bidrar til å utjevne sosial ulikhet. Dette medlem viser med dette til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilgninger på 300 mill. kroner for lavere foreldrebetaling gjennom en reell videreføring av maksimumpris i barnehage. 328 mill. kroner foreslås bevilget for å innføre en bemanningsnorm som tilsvarer maksimum 3 barn pr. ansatt for barn opptil 3 år og maksimum 6 barn pr. ansatt for barn over 3 år, samt at minimum 50 pst. av de ansatte skal være barnehagelærere og minimum 25 pst. skal være fagarbeidere. Det foreslås dessuten å kutte regjeringens bevilgninger til kontantstøtte, men slik at 460 mill. kroner omgjøres til en kommunal ventestøtte på kr 6 000 i måneden for barnefamilier som ikke har fått barnehageplass.

Dette medlem viser videre til at det fra kommunene har kommet bekymring om at regjeringens anslag for finansiering av normen som skal innføres fra 1. august 2018, er for lavt.

Post 64 Tilskudd til tiltak for å styrke kompetanse om kjønn, seksuell orientering og inkluderende praksis

Komiteen viser til at den nye rammeplanen for barnehagen løfter temaer knyttet til likestilling, likeverd, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering, i tillegg til forebygging av krenkelser og mobbing. Rosa kompetanse barnehage er et tilbud om kompetanseheving til barnehageansatte og foresatte når det gjelder kjønn, normer, seksuell orientering og inkluderende praksis.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har satt av 1 mill. kroner til tiltaket i finansinnstillingen.

Post 70 Svømmeopplæring i barnehagen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, der det foreslås å utvide tilskuddet til svømmeopplæring i barnehagene med 30 mill. kroner. Flertallet viser til at ordningen skal bidra til at kommuner, frivillige organisasjoner og barnehager kan gjennomføre tiltak for å gi barn i alderen 4–6 år i barnehage tilstrekkelig svømmeopplæring, slik at barna får bedre svømmeferdigheter og blir trygge i vann. Flertallet mener at svømmeundervisning allerede fra barnehagealder vil gi et godt grunnlag før ordinær svømmeundervisning på barneskolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å sette av 30 mill. kroner til svømmeopplæring i barnehage på kap. 231 post 70.

Forrige kapittel
Neste kapittel