Innhold

2. Rammeområde 1 – Statsforvaltning

Oversikten nedenfor viser budsjettforslagene fra regjeringen i Prop. 1 S (2017–2018) for rammeområde 1.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 1

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2017–2018)

Utgifter

Det kongelige hus

1

H.M. Kongen og H.M. Dronningen

1

Apanasje

11 730 000

50

Det kongelige hoff

196 841 000

51

Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff

139 400 000

2

H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

1

Apanasje

9 763 000

Regjering

20

Statsministerens kontor

1

Driftsutgifter

118 700 000

21

Statsrådet

1

Driftsutgifter

173 400 000

24

Regjeringsadvokaten

1

Driftsutgifter

101 100 000

21

Spesielle driftsutgifter

13 700 000

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

502

Lønnsoppgjøret i staten – tariffavtalte avsetninger

71

Tilskudd til midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte (OU-midler)

185 400 000

510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

1

Driftsutgifter

662 192 000

22

Fellesutgifter for departementene og Statsministerens kontor

127 938 000

23

22. juli-senteret

9 061 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

20 087 000

46

Sikringsanlegg og sperresystemer i regjeringsbyggene, kan overføres

8 364 000

525

Fylkesmannsembetene

1

Driftsutgifter

1 840 532 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

164 215 000

530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

30

Prosjektering av bygg, kan overføres

57 598 000

31

Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

80 000 000

33

Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

1 955 000 000

34

Etterbruk og salg av statens eiendom på Adamstuen, kan overføres

7 500 000

36

Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

19 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

161 000 000

531

Eiendommer til kongelige formål

1

Driftsutgifter

26 327 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

52 996 000

532

Utvikling av Fornebuområdet

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

97 000

30

Investeringer, Fornebu, kan overføres

6 000 000

533

Eiendommer utenfor husleieordningen

1

Driftsutgifter

20 240 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

27 000 000

540

Direktoratet for forvaltning og IKT

1

Driftsutgifter

274 200 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

37 107 000

22

Betaling for bruk av Difis nasjonale felleskomponenter

63 815 000

23

Utvikling, forvaltning og drift av Difis nasjonale felleskomponenter, kan overføres

104 538 000

25

Medfinansieringsordning for lønnsomme IKT-prosjekter, kan overføres

113 487 000

27

Opplæringskontoret OK stat

3 497 000

71

Tilskudd til IKT-standardisering

815 000

545

Datatilsynet

1

Driftsutgifter

54 543 000

546

Personvernnemnda

1

Driftsutgifter

1 927 000

577

Tilskudd til de politiske partier

1

Driftsutgifter

8 348 000

70

Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner

304 082 000

71

Tilskudd til de politiske partiers kommunale organisasjoner

33 761 000

73

Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner

73 771 000

75

Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner

21 913 000

76

Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner

8 256 000

Statens forretningsdrift

2445

Statsbygg

24

Driftsresultat:

-436 141 000

1 Driftsinntekter

-4 860 000 000

2 Driftsutgifter

2 115 069 000

3 Avskrivninger

1 092 814 000

4 Renter av statens kapital

86 000 000

5 Til investeringsformål

1 129 976 000

30

Prosjektering av bygg, kan overføres

206 401 000

32

Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres

250 000 000

33

Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

2 874 486 000

34

Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres

500 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

301 505 000

49

Kjøp av eiendommer, kan overføres

248 309 000

Sum utgifter rammeområde 1

11 243 801 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3021

Statsrådet

2

Diverse refusjoner

100 000

3024

Regjeringsadvokaten

1

Erstatning for utgifter i rettssaker

18 500 000

3510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

2

Ymse inntekter

21 692 000

3

Brukerbetaling for tilleggstjenester fra departementene

124 383 000

3525

Fylkesmannsembetene

1

Inntekter ved oppdrag

164 215 000

3533

Eiendommer utenfor husleieordningen

2

Ymse inntekter

3 189 000

3540

Direktoratet for forvaltning og IKT

2

Opplæringskontoret OK stat

5 281 000

3

Diverse inntekter

441 000

4

Internasjonale oppdrag

701 000

5

Betaling for bruk av Difis nasjonale felleskomponenter

58 900 000

6

Betaling for tilleggstjenester knyttet til Difis nasjonale felleskomponenter

762 000

86

Tvangsmulkt

100 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

5445

Statsbygg

39

Avsetning til investeringsformål

1 129 976 000

5446

Salg av eiendom, Fornebu

40

Salgsinntekter, Fornebu

200 000

Sum inntekter rammeområde 1

1 528 440 000

Netto rammeområde 1

9 715 361 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2018 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 510 post 1

kap. 3510 postene 2 og 3

kap. 525 post 21

kap. 3525 post 1

kap. 533 post 1

kap. 3533 post 2

kap. 540 post 1

kap. 3540 postene 3 og 4

kap. 540 post 21

kap. 3540 post 3

kap. 540 post 22

kap. 3540 post 5

kap. 540 post 23

kap. 3540 post 6

Kap. 540 postene 1 og 27

Kap. 3540 post 2

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til nettobudsjettering

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2018 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 525 Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestjenester der Fylkesmannen samordner utgiftene.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2018 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

540

Direktoratet for forvaltning og IKT

25

Medfinansieringsordning for lønnsomme IKT-prosjekter

103,0 mill. kroner

V

Sikringsprosjekt på de kongelige eiendommer

Stortinget samtykker i at H.M. Kongen i 2018 kan pådra forpliktelser ut over bevilgningen på kap. 1 post 51 for å gjennomføre sikringsprosjektet på de kongelige eiendommer. Kostnadsrammen settes til 591,7 mill. kroner i prisnivå per juli 2018.

VI

Fullmakter til overskridelse

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2018 kan:

  • 1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med inntil 250 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet.

  • 2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med beløp som tilsvarer netto gevinst fra salg av eiendommer.

VII

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2018 kan omdisponere:

  • 1. under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, mellom postene 31 og 33 og mellom postene 30 og 34.

  • 2. under kap. 531 Eiendommer til kongelige formål, fra post 1 til 45.

  • 3. under kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen, fra post 1 til 45.

  • 4. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30, 31, 33, 45 og 49.

  • 5. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 32 og 34, samt post 49 i de tilfeller det er aktuelt å kjøpe en eiendom som ledd i gjennomføringen av et byggeprosjekt under kurantordningen.

VIII

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investerings prosjekter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2018 kan pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for å gjennomføre byggeprosjekter og andre investeringsprosjekter som er omtalt under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, kap. 531 Eiendommer til kongelige formål, kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet, kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen og kap. 2445 Statsbygg, innenfor de kostnadsrammene som er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) eller i tidligere proposisjoner til Stortinget.

IX

Fullmakter som gjelder kurantprosjektordningen

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2018 kan:

  • 1. sette i gang byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, uten at disse er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, når leietakeren har de husleiemidlene det er behov for innenfor gjeldende budsjettrammer.

  • 2. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret, innenfor en samlet ramme på 1 500 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser, ved gjennomføring av kurante byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter og post 34 Videreføring av kurantprosjekter.

X

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2018 kan:

  • 1. godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av statlige virksomheter som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 750 mill. kroner.

  • 2. godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 300 mill. kroner totalt, ut over bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49.

  • 3. korrigere Statsbyggs balanse i de tilfellene hvor prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg blir overført til andre budsjettkapitler eller prosjektene ikke blir realisert.

XI

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2018 kan:

  • 1.

    overskride bevilgningen under

    mot tilsvarende merinntekter under

    kap. 21 post 1

    kap. 3021 post 2

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

XII

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2018 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter, for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for regjeringen.

2.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 1 fra flertallet i komiteen, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 8 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til kr 9 637 992 000. Nettobeløpet avviker fra forslagene i Prop. 1 S (2017–2018). Se tabell 1a.

Komiteen viser til at medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da de respektive oppleggene fra disse fraksjonene for disponering av ramme 1 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 1a. Det blir vist til Innst. 2 S (2017–2018) der de alternative budsjettforslagene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti kommer fram. Der disse avviker fra Prop. 1 S (2017–2018), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget fra flertallet til vedtak om bevilgninger under ramme 1.

2.2 Generelle merknader

2.2.1 Generelle merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det norske samfunnet i årene som kommer må gjennom en betydelig omstilling for å møte utfordringene med fallende oljeinntekter, færre yrkesaktive bak hver pensjonist og behovet for et grønt skifte. Offentlig forvaltning må være omstillingsdyktig og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Disse medlemmer viser til at regjeringen siden den tiltrådte har hatt satsingsområdet En enklere hverdag for folk flest som en fellesnevner for en rekke tiltak for å fornye, forenkle og forbedre forvaltningen. En rekke forenklinger i lover, forskrifter og annet regelverk er gjennomført.

Disse medlemmer viser til at denne regjeringen har gitt fornying og digitalisering i offentlig sektor et stort løft. I 2017 er det blant annet bevilget om lag 1,2 mrd. kroner til nye IKT- og digitaliseringstiltak. Medfinansieringsordningen for lønnsomme IKT-prosjekter er utvidet. Disse medlemmer viser til at regjeringen i budsjettet for 2018 har foreslått å bevilge om lag 588 mill. kroner til nye statlige IKT- og digitaliseringstiltak i 2018, blant annet 120 mill. kroner til utvikling av ny digitalisert skattemelding, 13 mill. kroner til digitalisering av offentlige anskaffelser og 55 mill. kroner til ny tjenesteplattform i Altinn. I tillegg viser disse medlemmer til at kommunesektoren i 2017 har fått 25 mill. kroner til kommunale IKT-prosjekter, og at det i 2018 tas sikte på å tildele ytterligere 100 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har hatt som mål å redusere næringslivets årlige kostnader med å oppfylle lover og regler med 15 mrd. kroner innen utløpet av 2017, sett i forhold til kostnadsnivået i 2011. Det er beregnet at tiltak som er gjennomført, har gitt brutto innsparing i årlige kostnader med 14 mrd. kroner, hvorav i underkant av 9 mrd. kroner i denne regjeringsperioden. Med regjeringens forslag til endringer i regnskapsloven blir brutto innsparing 15 mrd. kroner. Dermed er målet nådd. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen har bidratt til å redusere utgiftene på statsbudsjettet med omtrent 2,3 mrd. kroner i 2018. Disse midlene er omdisponert til andre prioriterte satsinger, som investeringer i infrastruktur, kunnskap og helsetjenester.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med å fjerne tidstyver i statlig forvaltning leder over til et arbeid for kontinuerlig fornying og innovasjon i offentlig sektor. Tidstyvprosjektet har skapt et godt grunnlag for fortsatt forbedringsarbeid. Staten og kommunesektoren samarbeider i 2017 om å fjerne tidstyver i kommunesektoren. Resultatene av dette samarbeidet vil vurderes tidlig i 2018.

2.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener staten som en stor innkjøper av varer og tjenester skal ta ansvar for anbudskriterier som under hensyn til effektiv konkurranse også sikrer at norske bedrifter får gode muligheter til å delta i anbudskonkurranser.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at staten benytter anbudskriterier som sikrer at norske bedrifter blir mer konkurransedyktige.»

2.2.3 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at kuttene som omtales som et helhetlig budsjettopplegg, samt kutt som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, er lite konkrete og fremstår som et flatt kutt uten retning og uten annen reell målsetting enn et rent driftskutt på de aktuelle kapitlene. Disse medlemmer viser for øvrig til de respektive partiers merknader.

2.2.4 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er opptatt av at ressursene i offentlig sektor brukes på en effektiv og hensiktsmessig måte. Vår felles velstand og velferd er avhengig av at vi bruker ressursene så effektivt som mulig, gitt de overordnede politiske prioriteringene.

Disse medlemmer viser til at digitalisering skaper nye, store muligheter for norsk næringsliv. Industri kan flyttes hjem, og nye teknologiselskaper kan vokse frem. Kortsiktig og ukritisk utrulling av ny teknologi kan utfordre samfunns- og arbeidslivsmodellen vår. Politikken har en viktig rolle og et ansvar for å sørge for at teknologien tas i bruk på en måte som skaper gode samfunn for alle. For å gripe mulighetene må bedrifter, forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og staten jobbe tettere sammen.

Disse medlemmer mener vi trenger et taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor. Det vil føre til bedre og mer individuelt tilpassede tjenester til innbyggerne og sikre bedre ressursutnyttelse i det offentlige. Det er et mål at dette skal skape grunnlag både for teknologiske eksportbedrifter og for at nye tjenester kan utvikles gjennom tilgjengeliggjøring av data og funksjonalitet.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2018, der det fremmes en lang rekke forslag for en digital omstilling der alle skal med (ut over regjeringens forslag):

  • Risikoavlastningsordning for innovative offentlige anskaffelser (50 mill. kroner)

  • Medfinansieringsordning for lønnsomme IKT-prosjekter i staten (25 mill. kroner)

  • IKT-prosjekter i kommunene (50 mill. kroner i skjønnsmidler)

  • Tilskudd til bredbåndsutbygging (430 mill. kroner)

  • Helseteknologiordningen: velferdsteknologi i kommunene (e-helsesatsning) (100 mill. kroner)

  • Koding på barnetrinnet (30 mill. kroner)

  • Digitale læremidler og infrastruktur (50 mill. kroner)

  • Etter- og videreutdanning for lærere i god bruk av digitale læremidler (20 mill. kroner)

  • Nytt forskningsprogram IKT og IKT-sikkerhet (50 mill. kroner)

  • Kompetansereform for arbeidslivet (50 mill. kroner)

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og støttepartiene medfører en ytterligere økning i det generelle kuttet i offentlig sektor. Dette får konsekvenser for en rekke tjenester og formål. I de fire siste statsbudsjettene har regjeringen gjennomført flate «ostehøvelkutt» omtalt som en «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform». Kuttet for 2018 er økt til 0,7 pst. som et resultat av forhandlingene med samarbeidspartiene.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet ønsker en tillitsreform i offentlig sektor. Målene må bli færre og klart definert. De ansattes kunnskap og kompetanse skal få større plass. Det skal måles mer på samfunnsnytte og resultater i stedet for prosesser og arbeidsoppgaver. Færre ressurser skal brukes på kontroll- og rapporteringsvirksomhet, og fagfolk skal få større frihet til å gjøre vurderinger av hvordan de overordnede målene best oppnås. Faglige beslutninger bør tas på et lavest mulig nivå. Gjennom økt handlingsrom i møte med innbyggerne kan det oppstå større rom for faglig utvikling og nytenkning. Et velfungerende trepartssamarbeid som arbeidsmetode må være grunnlaget for arbeidet med tillitsreformen.

2.2.5 Generelle merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet legger vekt på å utvikle et effektivt statsapparat med høy tillit i befolkningen. Statlige etater og direktorater utøver i dag stadig større innflytelse i saker som krever politisk skjønn. Dette kan undergrave tilliten til demokratiet og konsentrere makt. Derfor vil Senterpartiet føre en politikk som avbyråkratiserer og desentraliserer Norge.

Disse medlemmer mener regjeringens politikk bidrar til sentralisering av aktivitet og beslutningsmyndighet. Gjennom iverksatte reformer på mange samfunnsområder mister lokalsamfunn viktige offentlige tjenester. Myndighetsutøvelse flyttes over til statlige virksomheter og direktorater på bekostning av folkevalgt styring. Senterpartiet vil endre dette.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2018 har lagt inn vesentlige økninger i bevilgningene til kommuner og fylkeskommuner for å styrke den folkevalgte forvaltningen lokalt. Samtidig har det vært nødvendig å foreta innsparinger i statlig forvaltning og i statlige byggeprosjekt.

Disse medlemmer viser til at staten er en stor innkjøper av varer og tjenester. Det er viktig at det er konkurranse om disse leveransene, men samtidig bør det være et mål for statlige myndigheter å bidra til at staten benytter anbudskriterier som sikrer norske bedrifters konkurransedyktighet. Det vises til forslag om dette under kap. 2445 Statsbygg.

2.2.6 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge er et land med relativt små forskjeller, en sterk velferdsstat, høy arbeidsdeltakelse blant begge kjønn, sterke fagforeninger og en stabil økonomi. Dette har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i. Dette er nå under press, også fra regjeringen. Forskjellene øker, og flere må jobbe i midlertidige stillinger.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag, som vil verne om det beste med det norske samfunnet, som små forskjeller, høy sysselsetting og sterke fellesarenaer. Det foreslås der kraftfulle tiltak for å redusere forskjellene og viktige løft for velferden. Norge må være en del av klimaløsningen, ikke klimaproblemet. Det må gjennomsyre også hele statsforvaltningen.

Dette medlem mener at for å sikre dette må samfunnet sørge for et gjennomorganisert arbeidsliv og sterkere styring fra myndighetenes side. Dette medlem foreslår blant annet en kraftig styrking av Arbeidstilsynet, Skatteetaten og Økokrim. Dette medlem viser til at alle satsingene i alternativt budsjett for 2018 fra Sosialistisk Venstreparti er finansiert innenfor en ramme med redusert oljepengebruk på 6 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens opplegg.

Dette medlem mener det er viktig at det stilles krav til bruk av skattebetalernes penger, og mener derfor at utstrakt bruk av anbud og private løsninger i velferd, omsorg og renhold, slik regjeringen ønsker, må stoppes. Dette fører til at en stor andel av skattebetalernes penger ikke går til offentlige formål, men til store private utbytter til eiere og selskaper, hvorav noen også er plassert i skatteparadis og derfor ikke selv bidrar til det spleiselaget de tapper penger ut av.

Dette medlem viser til det store behovet for flere kompetente og ansvarsfulle ansatte i stat og kommune. En god rekrutteringspolitikk kan derfor ikke bygge på anbudsutsetting som kan medføre lavere pensjoner og på sikt også lavere lønninger for disse viktige yrkene.

Dette medlem er helt uenig i at det er rimelig å legge opp til at disse yrkene i framtida skal ha dårligere lønns- og pensjonsvilkår enn i dag, og at innsparingene som oppnås ved kutt i pensjoner og lønninger, skal tas ut i form av inntekter til eierne av selskapene som vinner anbud. De offentlige bevilgningene som brukes på kommersielle sykehjem, bør ikke gå til å berike et fåtall privatpersoner i stedet for å sikre dem som gjør jobben, verdige lønnsforhold. Det er en svært dårlig bruk av skattebetalernes penger og en dårlig arbeidsgiverpolitikk som setter hele rekrutteringen til disse yrkene i fare og fører til at de økonomiske skillene mellom eliten som har makt og penger, og ansatte som utfører det viktige arbeidet, øker.

Dette medlem vil føre en politikk som fører til mindre forskjeller og mindre sløsing med skattebetalernes penger.

Dette medlem viser til at det er behov for skarpe prioriteringer i budsjettet for å bedre fordelingsprofilen. Dette medlem har derfor i sitt alternative statsbudsjett for 2018 noen reduksjoner på ulike poster under rammeområde 1 både for administrasjon og for store nye investeringer i bygningsmassen til kongelige formål, med unntak av endringer som er gjort for å ivareta sikkerhet.

Dette medlem viser til at staten er en meget stor arbeidsgiver. Det er derfor viktig at staten tar ansvar for å sikre likelønn og å sikre hele stillinger til ansatte som ønsker det. Staten som arbeidsgiver har et stort ansvar for å ivareta og sikre at seniorene ansatt i staten og statlige virksomheter kan stå i jobb til pensjonsalderen, og at dette blir ivaretatt også innenfor de rammene regjeringen har foreslått i statsbudsjettet for 2018.

Dette medlem understreker statens særlige ansvar for å rekruttere og beholde ansatte med funksjonsnedsettelser i forvaltningen og i all statlig virksomhet. På tross av at det settes i verk tiltak for å bedre situasjonen, er allikevel andelen mennesker med funksjonsnedsettelser uten arbeid like høy. Statlig virksomhet må forsterke og ivareta sitt ansvar løpende, og særlig i prosessen med effektiviseringstiltakene foreslått i statsbudsjettet er det viktig å sikre at mennesker med funksjonsnedsettelser ikke skyves ut, og at ny organisering ikke vanskeliggjør nyrekruttering.

Dette medlem viser til behovet for å endre styringssystemer i offentlig forvaltning og gjennomføre tillitsreformer.

Dette medlem mener dette må skje både på statlig og kommunalt nivå, der de ansattes faglige handlingsrom styrkes på bekostning av markedsprinsipper og byråkratisk kontroll, slik at ressurser blir brukt til å gi god service til folk og samfunn, at den faglige kompetansen blir benyttet, og at samarbeid mellom ulike etater fungerer smidig.

Dette medlem mener det er nødvendig at det nye museumsbygget for Saemien Sijte blir realisert. Stortinget vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 2015 bevilgning til nytt forprosjekt for et rimeligere nybygg for museet. Dette medlem mener det er avgjørende at det fattes et bevilgningsvedtak for oppstart av bygging i 2018 i tråd med fremdriften i planen for bygging, og viser til egne forslag om dette i alternativt budsjett for 2018.

Dette medlem viser til at det er et stort vedlikeholdsetterslep for fengslene i Norge. Det er også behov for å igangsette utbyggingen av nye soningsplasser. De dårlige fasilitetene er til hinder for rehabiliteringen og gjør det blant annet vanskeligere for kvinner som er i soning. Dette medlem viser til at regjeringen har løst problemet med dårlig vedlikehold og få fengselsplasser ved å leie dyrere soningsplasser i Nederland, noe som innebærer at de innsatte må sone langt fra familie og venner. Videre bør regjeringen nå benytte den kapasiteten som faktisk er ledig i norske fengsler, framfor å leie dyre plasser i utlandet. Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke det ekstraordinære vedlikeholdet av fengslene.

Dette medlem viser til det store behovet for vedlikehold i norske fengsler der arbeidsmiljøet for de ansatte ikke er ivaretatt, og har derfor i sitt alternative statsbudsjett for 2018 foreslått å øke vedlikeholdet av fengslene med 50 mill. kroner.

Dette medlem viser til innstillingens ulike kapitler for nærmere omtale av endringer.

2.2.7 Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Perspektivmeldingen 2017 peker på en rekke nye utfordringer som må løses i de kommende årene, og understreker at det er nødvendig med et statsbudsjett med en nøktern pengebruk og en prioritering av moderne og fremtidsrettede grep for å sikre en produktiv og bærekraftig økonomi. Dette medlem mener på denne bakgrunn at man gjennom statsbudsjettet for 2018 må ta målrettede grep for å få flere i arbeid og for å gjennomføre en gjennomgående digitalisering av Norge, slik at vi står rustet til å møte utfordringene som kommer. Også statsforvaltningen berøres av disse hensynene, og dette medlem foreslår derfor gjennomgående grep som gjør statsforvaltningen og offentlig sektor mer effektiv, og som hindrer unødvendig vekst i rammebevilgningene. Dette medlem vektlegger at forvaltningen har et ansvar for å gå foran når det gjelder å inkludere samfunnets utsatte grupper. Under dette rammeområdet behandles videre de delene av statsforvaltningen som særlig spiller en nøkkelrolle når det gjelder å bygge ut nye og bedre digitale løsninger til bruk både for staten og andre deler av offentlig sektor. Videre mener dette medlem at man må unngå unødvendig pengebruk innenfor forvaltning av statens kongelige eiendommer og Statsbyggs eiendommer generelt. I økonomisk utfordrende tider er det uforsvarlig av regjeringen å foreslå å bevilge store og tidvis unødvendige summer til disse to formålene, samtidig som det i andre rammer kuttes i bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak og tiltak for samfunnets svakeste.

Digitalisering av Norge

Dette medlem mener det er avgjørende at Norge tar i bruk de teknologiske mulighetene som ligger foran oss, og at vi tar grunnleggende, forpliktende grep for å sikre fremtidig velferd og verdiskaping gjennom digitalisering. Dette medlem viser til beregninger fra Accenture og World Economic Forum som viser at økt digitaliseringstakt i offentlig sektor fram mot 2025 kan bidra til å redde tusenvis av liv, redusere antall sykehusdøgn med flere hundre tusen og bidra til innsparinger på 65 mrd. kroner på tvers av offentlig sektor i Norge. Statsbudsjettet for 2018 er etter dette medlems syn viktig for å sende et signal om hvorvidt Norge vil framskynde eller bremse den digitale utviklingen. Derfor er en av Venstres hovedprioriteringer i partiets forslag til statsbudsjett for 2018 digitalisering av Norge og det å sette Norge og ikke minst barn og unge i stand til å møte en ny digital hverdag. Samlet foreslår Venstre tiltak for over 1,1 mrd. kroner i sitt forslag til statsbudsjett for 2018, og dette medlem viser til videre omtale av dette særlig i Innst. 11 S (2017–2018) og Innst. 12 S (2017–2018), men også i flere andre budsjettinnstillinger.

Samlet foreslo dette medlem i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018 følgende konkrete endringer under rammeområde 1, Statsforvaltningen:

Tiltak

Bokført

mill. kr.

200 ekstra traineeplasser for funksjonshemmede i statsforvaltningen

10,0

Etablere en traineeordning i offentlig forvaltning for studenter

10,0

Etablering av KommuneCERT

2,0

Etablere nasjonal datahub for åpne data, Difi

5,0

Utvikling av digitalt pakkeforløp for hjelpemidler i kommunene

10,0

Medfinansieringsordningen for lønnsomme IKT-prosjekter

50,0

Nybygg og ombygging av Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger

15,0

Sikringstiltak av kongelige eiendommer

-50,0

Tilskudd til granplanting, KLD

-4,0

Nytt logistikkbygg, Slottet

-20,1

Videreføring av ordinære byggeprosjekter, Statsbygg

-40,0

Kjøp av eiendom Statsbygg

-77,3

Sum rammeområde 1: Statsforvaltning mv.

-89,4

2.2.8 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti legger vekt på at vi skal ha et velfungerende statsapparat som ivaretar de oppgaver og funksjoner som det er naturlig at løses på statlig nivå. Dette medlem vil fremheve at det kontinuerlig bør foretas en vurdering av balansen mellom stat, fylke og kommune, og legger subsidiaritetsprinsippet til grunn i tilnærmingen til offentlig planlegging og organisering. Beslutninger skal tas på lavest mulig hensiktsmessig nivå, men det innebærer også at laveste nivå ikke nødvendigvis alltid er hensiktsmessig. Dette medlem ser frem til at regionreformen kan demokratisere mange av beslutningene som ligger på statlige hender og på regional stat. Det er i dag et betydelig demokratisk underskudd i dette skjæringspunktet.

Tabell 1a. Sammenligning av regjeringens forslag på rammeområde 1, med forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti og de alternative budsjettene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes. I hele tusen kroner.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

H, FrP, V, KrF

A

Sp

SV

Utgifter (i tusen kroner)

1

H.M. Kongen og H.M. Dronningen

50

Det kongelige hoff

196 841

196 452 (-389)

196 841 (0)

192 841 (-4 000)

163 841 (-33 000)

20

Statsministerens kontor

1

Driftsutgifter

118 700

118 465 (-235)

118 700 (0)

115 800 (-2 900)

115 700 (-3 000)

21

Statsrådet

1

Driftsutgifter

173 400

173 061 (-339)

173 400 (0)

163 000 (-10 400)

168 400 (-5 000)

24

Regjeringsadvokaten

1

Driftsutgifter

101 100

100 910 (-190)

101 100 (0)

101 100 (0)

95 000 (-6 100)

21

Spesielle driftsutgifter

13 700

13 656 (-44)

13 700 (0)

13 700 (0)

13 700 (0)

510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

1

Driftsutgifter

662 192

660 786 (-1 406)

662 192 (0)

650 192 (-12 000)

662 192 (0)

22

Fellesutgifter for departementene og Statsministerens kontor

127 938

127 664 (-274)

127 938 (0)

127 938 (0)

127 938 (0)

23

22. juli-senteret

9 061

9 044 (-17)

9 061 (0)

9 061 (0)

9 061 (0)

525

Fylkesmannsembetene

1

Driftsutgifter

1 840 532

1 836 856 (-3 676)

1 840 532 (0)

1 736 532 (-104 000)

1 835 532 (-5 000)

21

Spesielle driftsutgifter

164 215

163 894 (-321)

164 215 (0)

164 215 (0)

164 215 (0)

530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

36

Kunstnerisk utsmykking

19 000

19 000 (0)

19 000 (0)

10 000 (-9 000)

19 000 (0)

531

Eiendommer til kongelige formål

1

Driftsutgifter

26 327

26 275 (-52)

26 327 (0)

26 327 (0)

26 327 (0)

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

52 996

52 996 (0)

52 996 (0)

52 996 (0)

20 096 (-32 900)

533

Eiendommer utenfor husleieordningen

1

Driftsutgifter

20 240

20 200 (-40)

20 240 (0)

20 240 (0)

20 240 (0)

540

Direktoratet for forvaltning og IKT

1

Driftsutgifter

274 200

273 667 (-533)

274 200 (0)

262 200 (-12 000)

274 200 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

37 107

37 052 (-55)

37 107 (0)

37 107 (0)

37 107 (0)

23

Utvikling, forvaltning og drift av Difis nasjonale felleskomponenter

104 538

104 347 (-191)

104 538 (0)

104 538 (0)

104 538 (0)

25

Medfinansieringsordning for lønnsomme IKT-prosjekter

113 487

113 314 (-173)

138 487 (+25 000)

113 487

(0)

113 487 (0)

27

Opplæringskontoret OK stat

3 497

3 493 (-4)

3 497 (0)

3 497 (0)

3 497 (0)

545

Datatilsynet

1

Driftsutgifter

54 543

54 441 (-102)

54 543 (0)

51 543 (-3 000)

54 543 (0)

546

Personvernnemnda

1

Driftsutgifter

1 927

1 923 (-4)

1 927 (0)

1 927 (0)

1 927 (0)

577

Tilskudd til de politiske partier

1

Driftsutgifter

8 348

8 330 (-18)

8 348 (0)

8 348 (0)

8 348 (0)

70

Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner

304 082

314 082 (+10 000)

314 082 (+10 000)

309 082 (+5 000)

304 082 (0)

2445

Statsbygg

24

Driftsresultat:

-436 141

-436 141 (0)

-436 141 (0)

-481 141 (-45 000)

-436 141 (0)

2 Driftsutgifter

2 115 069

2 115 069 (0)

2 115 069 (0)

2 070 069 (-45 000)

2 115 069 (0)

30

Prosjektering av bygg

206 401

206 401

(0)

206 401 (0)

219 401 (+13 000)

206 401 (0)

31

Igangsetting av ordinære byggeprosjekter

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

5 000 (+5 000)

32

Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter

250 000

250 000 (0)

270 000 (+20 000)

250 000 (0)

250 000 (0)

33

Videreføring av ordinære byggeprosjekter

2 874 486

2 844 486 (-30 000)

2 844 486 (-30 000)

2 611 486 (-263 000)

2 874 486 (0)

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

301 505

301 505 (0)

301 505 (0)

301 505

(0)

351 505 (+50 000)

49

Kjøp av eiendommer

248 309

198 309 (-50 000)

198 309

(-50 000)

248 309 (0)

248 309 (0)

Sum utgifter

11 243 801

11 165 738 (-78 063)

11 218 801 (-25 000)

10 796 501 (-447 300)

11 213 801 (-30 000)

Inntekter (i tusen kroner)

3510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

2

Ymse inntekter

21 692

21 649

(-43)

21 692 (0)

21 692 (0)

21 692 (0)

3

Brukerbetaling for tilleggstjenester fra departementene

124 383

124 138 (-245)

124 383 (0)

124 383

(0)

124 383 (0)

3525

Fylkesmannsembetene

1

Inntekter ved oppdrag

164 215

163 894

(-321)

164 215

(0)

164 215 (0)

164 215 (0)

3533

Eiendommer utenfor husleieordningen

2

Ymse inntekter

3 189

3 183 (-6)

3 189 (0)

3 189

(0)

3 189

(0)

3540

Direktoratet for forvaltning og IKT

3

Diverse inntekter

441

437

(-4)

441

(0)

441 (0)

441

(0)

4

Internasjonale oppdrag

701

700 (-1)

701 (0)

701 (0)

701 (0)

5

Betaling for bruk av Difis nasjonale felleskomponenter

58 900

58 828 (-72)

58 900 (0)

58 900 (0)

58 900 (0)

6

Betaling for tilleggstjenester knyttet til Difis nasjonale felleskomponenter

762

760

(-2)

762 (0)

762 (0)

762

(0)

Sum inntekter

1 528 440

1 527 746 (-694)

1 528 440 (0)

1 528 440 (0)

1 528 440 (0)

Sum netto

9 715 361

9 637 992 (-77 369)

9 690 361 (-25 000)

9 268 061 (-447 300)

9 685 361 (-30 000)

2.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 1

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene eller postene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 2 S (2017–2018) og de generelle merknadene fra de respektive partiene.

Kapitler under Finansdepartementet

Regjering

2.3.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

2.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at det i proposisjonen er foreslått en bevilgning på posten med 118,7 mill. kroner, og at lønn utgjør 75 pst. av kostnadene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt statsbudsjett, der det er omdisponert midler fra denne posten, til viktige satsingsområder, på skole, helse og fordeling.

2.3.2 Kap. 21 Statsrådet

Komiteen viser til at det er foreslått økte bevilgninger i proposisjonen, og at dette skal dekke lønnsutgifter for regjeringsmedlemmene, statssekretærene og de politiske rådgiverne og en del andre utgifter knyttet til den politiske ledelsen i departementene. Komiteen viser også til at det er foreslått en fullmakt til å overskride budsjettet dersom det blir nødvendig med ulike sikringstiltak i samråd med Statsministerens kontor og politiet.

2.3.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt statsbudsjett for 2018, der det er omdisponert midler fra denne posten til viktige satsingsområder, på skole, helse og fordeling.

2.3.3 Kap. 24 Regjeringsadvokaten

Komiteen viser til at Regjeringsadvokaten har opplevd en økning i sakstilgangen sammenlignet med 2015 – hvor det var en nedgang – og at sakene er større og mer komplekse enn tidligere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt statsbudsjett for 2018, der det er omdisponert midler fra denne posten til satsingsområdene skole, helse og fordeling.

2.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

I forslaget til bevilgning på post 1 Driftsutgifter er det foreslått 101 mill. kroner. Komiteen viser til at det er en økning på 6,1 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2017. Dette går i hovedsak til lønn, og formålet er å holde på de mest erfarne advokatene hos Regjeringsadvokaten. Spesielt gjelder dette advokatene med møterett for Høyesterett. Komiteen vil påpeke at det er sentralt å beholde kvalifiserte ansatte i en tid med stadig mer kompliserte saker og hvor rettskildematerialet stadig blir mer omfattende. Komiteen vil likevel understreke at stillinger for statlige ansatte verken kan eller skal være lønnsledende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

2.3.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Kapitler under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det kongelige hus

Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen fra 2018 overtar ansvaret for behandling av kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen og kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen i behandlingen av statsbudsjettet. Dette var tidligere underlagt kontroll- og konstitusjonskomiteen.

2.3.4 Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen

Komiteen viser til at bevilgningene under kap. 1 øker fra 237,991 mill. kroner til 347,971 mill. kroner fra 2017 til 2018. Økningen er i all hovedsak knyttet til gjennomføring av sikringsprosjektet ved de statlige og private kongelige eiendommer, som er planlagt ferdigstilt i 2020. Bevilgningene på kap. 1 post 50 Det kongelige hoff og kap.1 post 51 Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff dekker også kostnader knyttet til kronprinsparets eiendommer og stab.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative budsjett er foretatt en innsparing på kap. 1. og kap. 2 som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

Komiteen viser til Innst. 10 S (2016-2017) hvor grensesnittet for hvilke utgifter som skal dekkes av Hoffets bevilgninger og over apanasjen er omtalt.

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2017-2018) under kap. 1, post 50 Det kongelige hoff heter:

«... Kongehusets utgifter til offisielle oppgaver og drift av organisasjonen, herunder lønnsmidler for alle ansatte»

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2016-2017) kap. 1, post 50 Det kongelig hoff, het:

«... dekning av lønnsmidler for alle ansatte ved Det kongelige hoff, inkludert lønnsmidler til ansatte som utfører drift og mindre vedlikeholdsoppgaver på H.M. Kongen og H.M. Dronningens og H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessens private eiendommer.»

2.3.4.1 Post 50 Det kongelige hoff

Komiteen viser til at de kongelige fond og stiftelser har vært en del av kongehusets virksomhet siden 1905. Stiftelsene er etablert som følge av gaver og bidrag til formålet, de er allmennyttige, og midlene som disponeres, skal støtte fondets formål.

Komiteen merker seg at det er gjort enkelte praktiske endringer i hvordan utgifter fordeles, og at dette omtales i hoffets årsrapport. Komiteen merker seg at kongehuset, selv om de ikke er underlagt offentlighetsloven, omtaler disse fondene i sin årsberetning. Komiteen støtter den økte åpenheten som kongehuset legger opp til.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener at når hoffet utfører oppgaver som ikke er en del av de offisielle oppgavene, må dette fremkomme tydelig i årsrapporten. Slike lønnskostnader bør ikke belastes Det kongelige hoff.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

2.3.4.2 Post 51 Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff

Komiteens medlem fra Venstre er kritisk til store bevilgninger til statens kongelige eiendommer i et budsjett hvor det ellers må gjøres harde prioriteringer. Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å trappe opp bevilgningene til et storstilt sikringsprosjekt til nesten 600 mill. kroner totalt, med en foreslått bevilgning på 139,4 mill. kroner i 2018. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det er foreslått å redusere bevilgningen til dette prosjektet med 50 mill. kroner i 2018 i forhold til regjeringens forslag.

2.3.5 Kap. 502 Lønnsoppgjøret i staten – tariffavtalte avsetninger

Komiteen merker seg at det for 2018 ikke avsettes midler til delfinansiering av prosjekter i ulike statlige virksomheter og til felles utviklings- og opplæringstiltak, herunder forsøk i staten, slik det har blitt gjort tidligere. Komiteen merker seg også at regjeringen tar høyde for at dersom partene foretar en ny avsetning av kompetansemidler i lønnsoppgjøret, vil forslag til bevilgning bli forelagt Stortinget i en egen proposisjon, og har ingen merknader til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at i staten, eksklusive helseforetakene, hadde heltidsansatte kvinner 92,2 pst. av menns lønn i 2012. I 2016 var forskjellen ifølge tabell 1.14 i TBUs siste rapport på 89,3 pst. Ulikelønnen øker.

Dette er en svært urovekkende utvikling, og disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere likelønn i statlig sektor i framtidige lønnsoppgjør.»

Disse medlemmer registrerer også at lønnsutviklingen for toppledere i staten var 7,9 pst. i 2015 og 4,8 pst. i 2016. Dette er langt over utviklingen i resten av samfunnet, og disse medlemmer er bekymret for om regjeringen har kontroll over utviklingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det er tilnærmet lik lønn mellom kvinner og menn på de ulike stillingsnivåene i staten. Men det er fortsatt en større andel menn i de høyere lønnede stillingsnivåene. Generelt sett er en del av disse strukturforskjellene i ferd med å endre seg. Disse medlemmer vil bemerke at utjevning av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn samlet i staten skjer bedre gjennom rekruttering av kvinner til høyere betalte stillinger og til lederoppgaver enn gjennom særlige likelønnstiltak i lønnsoppgjørene. Disse medlemmer viser til at det har vært en økning i andelen kvinner på de ulike ledernivåene i staten.

Disse medlemmer viser til at staten er avhengig av å kunne tiltrekke seg kompetente og dyktige ledere. Det er viktig at staten er konkurransedyktig, men ikke lønnsledende. Disse medlemmer peker på at lønnsutviklingen for statens toppledere over tid skal følge normen som settes av frontfaget. Dette har regjeringen presisert i de nye retningslinjene for statens lederlønnssystem. Det vises videre til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger med på utviklingen av lederlønninger i staten og vurderer om det er behov for nye tiltak for å sikre at utviklingen over tid holder seg innen frontfagsnormen.

Disse medlemmer viser til at økningen i gjennomsnittlig lønn i lederlønnssystemet for 2016 er på 4,8 pst. Den viktigste årsaken til dette avviket er lønnsvekst for lederne i Politiet i forbindelse med utnevning av politimestre til de nye politidistriktene. Veksten uten politireformen er på 2,8 pst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til at regjeringen har avtalt to ulike hovedtariffavtaler i staten. Lønnsstruktur og stillingsstruktur i staten må være oversiktlig, blant annet slik at Stortinget kan forsikre seg om at bevilgningene er benyttet i tråd med intensjonen. Det må derfor være et helhetlig system som er likt for ulike virksomheter. Et slikt system må samtidig kunne gi rom for lokale forskjeller som ivaretar behov for ulikheter mellom statlige virksomheter. Hovedtariffavtalen i staten må sikre staten styring med lønnsutviklingen og gi mulighet for å ivareta likelønn samt justere mellom grupper og på tvers av virksomheter. Den må samtidig gi mulighet for å gi alle lønnsutvikling og utjevne forskjeller gjennom sentrale tillegg.

Disse medlemmer påpeker at staten som sektor er særpreget av at den utfører langt mer myndighetsutøvelse enn i kommunal sektor, og i mindre grad består av tjenesteytende virksomheter. Det innebærer at staten som arbeidsplass er forskjellig fra både kommunene og privat sektor. Staten har langt flere ansatte med høyere akademisk utdannelse enn kommunene. Det er i staten heller ikke mulig å kategorisere ansattgrupper ut fra yrkesbakgrunn eller utdanning, og dermed vil lagdelte lønnssystemer passe dårlig til de fleste statlige virksomheter. De statlige fagforeningene organiserer på tvers av utdanning og arbeidsoppgaver, noe som gjør det unaturlig å dele inn de ansattes lønnssystem etter utdanning eller fagorganisering.

Disse medlemmer har merket seg at mange tillitsvalgte og ansatte er bekymret over at to ulike hovedtariffavtaler allerede nå skaper problemer og ikke bidrar til effektivitet.

Disse medlemmer vil påpeke at det ikke framstår som en modernisering med ulike tariffavtaler for folk som er ansatt for å gjøre samme jobb side ved side. Statsansattes lønns- og arbeidsvilkår skal være transparente og forutsigbare. Den nye avtalestrukturen er et skritt i feil retning.

Disse medlemmer viser til at den forrige store endringen av statens lønns- og forhandlingssystem i 1991 var grundig utredet gjennom NOU 1990:32 Statens lønnskomité av 1988. Fjorårets endringer bærer preg av mangel på utredning og konsekvensvurdering. Disse medlemmer mener at det bør nedsettes en lønnskommisjon for staten som har et helhetlig utgangspunkt og en målsetting om å skape enighet om et felles lønnssystem for staten. Et slikt arbeid bør følge opp det arbeidet som foregår fram til mellomoppgjøret i 2018.

Disse medlemmer mener at det bør være et mål at det blir én hovedtariffavtale med både sentrale og lokale tarifforhandlinger, samt justeringsforhandlinger for stillingsgrupper gjeldende for alle arbeidstakere i det statlige tariffområdet uavhengig av organisasjonstilknytning.

Disse medlemmer mener også det er nødvendig at det utarbeides et bedre statistikkgrunnlag for å følge lønnsutviklingen i statlig sektor slik at oppgjørene kan gjennomføres med et bedre grunnlag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at organisasjons- og avtalefriheten innebærer at ulike organisasjoner kan inngå ulike avtaler på vegne av sine medlemmer. Ulikelydende avtaler er vanlig i andre tariffområder og forekommer også i staten, blant annet i Forsvaret. Disse medlemmer påpeker at lønnsoppgjør er partenes ansvar, men merker seg at ulike statlige virksomheter har ulike utfordringer og muligheter. Disse medlemmer støtter vurderingen om at en større lokal lønnspott gir arbeidsgivere og tillitsvalgte i ulike statlige virksomheter en bedre mulighet for å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Dette styrker virksomhetenes mulighet for å oppfylle sine samfunnsoppdrag.

2.3.5.1 Post 71 Tilskudd til midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte (OU-midler)

Komiteen merker seg at det er foreslått 185,4 mill. kroner på posten, altså hele bevilgningen som foreslås under kap. 502 til organisasjonenes opplærings- og utviklingstiltak. Komiteen viser til Prop. 1 S (2017–2018) og slutter seg til forslaget.

2.3.6 Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

2.3.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at posten er foreslått redusert med 50,3 mill. kroner blant annet fordi DFØ har overtatt ansvaret for lønns- og regnskapstjenester og posten er justert for dette. I tillegg til andre mindre justeringer kuttes posten med 5 mill. kroner i forbindelse med den såkalte effektiviserings- og avbyråkratiseringsreformen og andre kutt i administrative funksjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative budsjett er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

2.3.6.2 Post 22 Fellesutgifter for departementene og Statsministerens kontor

Komiteen viser til at posten reduseres med om lag 9 mill. kroner, og at dette skyldes en omdisponering mellom post 22 og post 1 på 10,4 mill. kroner knyttet til føringen av interne husleieforpliktelser. I tillegg fremgår det at lønns- og prisveksten ikke kompenseres fullt ut som følge av avbyråkratiseringsreformen, uten at beløpene fremkommer spesifisert i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

2.3.6.3 Post 23 22. juli-senteret

Komiteen merker seg at det er stor interesse for 22. juli-senteret, og ser fram til at det omtalte vitneprosjektet hvor elever møter mennesker som på forskjellige måter opplevde 22. juli, blir realisert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

2.3.6.4 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at en bevilgning til IKT-sikkerhet i 2017 på 5 mill. kroner ikke er videreført i 2018, og forutsetter da at sikkerheten i de IKT-systemene som driftes av DSS, er tilfredsstillende.

2.3.7 Kap. 3510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

2.3.7.1 Post 2 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

2.3.7.2 Post 3 Brukerbetaling for tilleggstjenester fra departementene

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

2.3.8 Kap. 525 Fylkesmannsembetene

Komiteen viser til at Fylkesmannen er kongens og regjeringens representant i fylket. Fylkesmannsembetene utfører fagoppgaver for elleve departementer og ti direktorat/tilsyn. Komiteen støtter regjeringens ønsker om en offentlig sektor som fremmer demokrati og rettssikkerhet, og som står for faglig integritet og effektivitet. Bevilgningen skal dekke ordinære lønns- og driftsutgifter for fylkesmannsembetene.

Komiteen viser til at det nå pågår et arbeid for å fusjonere flere av fylkesmannsembetene. Ny struktur skal styrke Fylkesmannens rolle som tverrsektoriell samordner av statens interesser overfor kommunene. Komiteen registrerer at Fylkesmannen i 2018 vil styrke samordningen av tilsynene overfor kommunene, og støtter dette.

Komiteen støtter opprettelsen av et nytt forvaltningsorgan «Fylkesmannens fellesadministrasjon (FMFA)» for å få en mer helhetlig og strategisk styring av fylkesembetene innen det administrative området, og legger til grunn at dette resulterer i økt kvalitet, økt effektivitet og mindre sårbarhet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative budsjett er foretatt en innsparing i fylkesmennenes budsjett som ledd i et tiltak for redusert byråkrati og prioritering av bevilgninger til kommunene og fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er et svært stort behov for å styrke fylkesmennenes arbeid med vergeordningen. Den nye loven er ambisiøs og god. Vergeordningen skal være en viktig velferdsordning som ivaretar rettssikkerhet, selvbestemmelse, medbestemmelse og medvirkning – viktige menneskerettigheter. Vergemålet skal individuelt tilpasses den det gjelder. Den nye loven er også i harmoni med FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter av 30. mars 2007, som Norge ratifiserte den 1. juli 2013.

Disse medlemmer viser til at det pågår en faglig diskusjon reist av likestillingsombudet. Det stilles spørsmål ved om loven ivaretar disse rettighetene godt nok.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i budsjettet har foreslått å øke bevilgningen til dette formålet, men er i sterk tvil om det er tilstrekkelig. Arbeidspresset som ansatte utsettes for etter at loven trådte i kraft, er for stort, og da kan rettssikkerheten for personer under vergemål på flere måter være i fare. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2018 der det er omdisponert 5 mill. kroner fra fylkesmennenes arbeid med regionreformen til vergemål i Innst. 6 (2017–2018). Dette medlem mener også at regjeringen må melde tilbake på situasjonen og eventuelt foreslå tilleggsbevilgninger til dette i revidert nasjonalbudsjett for 2018.

Dette medlem mener at endringen i vergemål har vært underfinansiert siden den ble gjennomført i 2013, og at det derfor er sentralt med en gjennomgang av ordningen slik at regjeringen kan komme tilbake til Stortinget med bedret finansiering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er positive til at regjeringen foreslår en økning på 43 mill. kroner for å sette vergemålsmyndighetene i stand til å nå målene med vergemålsreformen som kom i 2013. Vergemålsmyndighetene skal bidra til økt rettssikkerhet og rettslikhet for vergetrengende gjennom sitt arbeid med å ivareta rettighetene og interessene til mindreårige og voksne som ikke er i stand til å ivareta egne interesser. Det kom en vergemålsreform og ny lov i 2013. Målet var at vergemålet i større grad tilpasses den enkelte vergetrengendes behov og ønsker. I 2016 var det registrert 64 000 vergemål på landsbasis, og 3 800 for enslige mindreårige asylsøkere. Dette tilsier en 25 pst. økning i antall vergemål. Disse medlemmer viser til at det har vært et stort behov for økte ressurser for å sikre et godt tilbud og ikke minst styrke rettssikkerheten til de trengende på dette området. Disse medlemmer viser til at retten til verge er en lovbestemt plikt myndighetene har, og at det er nødvendig med en økt bevilgning på området for at vergemålsmyndighetene skal være i stand til å utføre sine plikter.

2.3.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

2.3.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

2.3.9 Kap. 3525 Fylkesmannsembetene

2.3.9.1 Post 1 Inntekter ved oppdrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

2.3.10 Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Komiteen viser til at budsjettkapittelet omfatter byggeprosjekter utenfor den statlige husleieordningen. Statsbygg er byggherre for disse prosjektene, mens oppdragsgiver har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold etter at bygningene er ferdigstilt.

2.3.10.1 Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative budsjett er foretatt en innsparing på posten.

2.3.11 Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås å starte byggingen av et logistikkbygg ved Det kongelige slott i 2018 for å etablere et post- og varemottak i tråd med Politidirektoratets anbefalte sikkerhetstiltak. Bevilgningsbehovet til dette prosjektet er 20,1 mill. kroner i 2018, med en total kostnadsramme på 120,2 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under 2.2.6.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker etter en helhetlig vurdering ikke å prioritere byggingen av nytt logistikkbygg til 120 mill. kroner ved Det kongelige slott og foreslo følgelig i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018 å utsette oppstarten og å redusere bevilgningene til eiendommer til kongelige formål i regi av Statsbygg med de 20,1 mill. kroner som regjeringen har foreslått til dette nybygget i 2018.

2.3.12 Kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet

Komiteen viser til proposisjonens generelle merknader og er tilfreds med at utbygging av infrastruktur og opparbeidelse av grøntområder i Fornebuområdet i all hovedsak er gjennomført. Komiteen konstaterer at kostnadene fordeles etter inngåtte avtaler mellom Oslo kommune og staten. Komiteen stiller seg bak den foreslåtte bevilgningen på 97 000 kroner som skal dekke Statsbyggs driftsutgifter til etterbruksprosjekter, og bevilgningen på 6 mill. kroner som skal dekke en del av investeringene.

2.3.13 Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Komiteen viser til at budsjettkapitlet omfatter verdifulle kulturhistoriske eiendommer som forvaltes av Statsbygg, men som ikke inngår i den statlige husleieordningen. Samlet bygningsareal er om lag 31 000 kvm og inkluderer Håkonshallen og Rosenkrantztårnet på Bergenhus festning, Munkholmen, Austråttborgen, Grotten, Bjørgan Prestegård, Blaker Skanse, Villa Stenersen, Stavern Fort på Citadelløya, Sjømennenes minnehall, fjell- og ødestuer og bygningene på Bygdø kongsgård med unntak av hovedhuset og Oscarshall, som sorterer under kap. 531 Eiendommer til kongelige formål.

Komiteen påpeker at Statsbygg skal utøve et faglig godt vedlikehold av eiendommene i nært samarbeid med antikvariske myndigheter. For å redusere vedlikeholdsetterslepet er det fra og med 2015 avsatt midler til ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, hovedsakelig på Bygdø kongsgård, jf. Prop. 1 S (2014–2015) og Innst. 16 S (2014–2015).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at proposisjonen beskriver at det er konstatert et betydelig vedlikeholdsetterslep på flere av bygningene.

2.3.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen.

Komiteen ser at det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3533 post 2, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

2.3.13.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen understreker at bevilgningen skal dekke ekstraordinært vedlikehold på eiendommene.

Komiteen vil framheve at det ble arbeidet med reguleringsplan for etablering av at nasjonalt minnested etter 22. juli ved Sørbråten i Hole kommune. For det nasjonale minnestedet i Hole kommune er det fram til 2017 blitt bevilget 20,6 mill. kroner. Arbeidet med det nasjonale minnestedet i 2018 finansieres med overførte midler fra 2017.

2.3.14 Kap. 3533 Eiendommer utenfor husleieordningen

2.3.14.1 Post 2 Ymse inntekter

Komiteen viser til at bevilgningen i hovedsak gjelder inntekter fra parkering ved Bygdø kongsgård.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

2.3.15 Kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT

Komiteen er opptatt av at Norge har en effektiv og god forvaltning som er preget av integritet og faglig kunnskap. Internasjonale målinger viser at Norge kommer helt i tetsjiktet når det gjelder å ha en velfungerende offentlig forvaltning. Forvaltningen scorer også høyt når det gjelder tillit, noe komiteen mener er viktig.

Komiteen viser til at digitaliseringen påvirker hvordan forvaltningen arbeider, og at økt bruk av digitale systemer er viktig og nødvendig for å få til effektive løsninger. Dette krever god lederforankring og kunnskap om feltet.

Bruken av digitale løsninger i forvaltningen nødvendiggjør tett samhandling mellom kommuner og stat. Løsninger i staten kan påføre kommuner både kostnader og gevinster. Komiteen merker seg at departementet har utredet modeller som skal hensynta dette, og at det har fremkommet problemstillinger knyttet til modellene, som tilsier videre analyser. Komiteen ser fram til at dette arbeidet avsluttes, og at løsningen blir lagt fram for Stortinget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at arbeidet med å fjerne tidstyver har pågått siden 2014, og at arbeidet er evaluert. Flertallet har merket seg at målet med tidstyvarbeidet både var effektivisering, mer tid til kjerneoppgaver og en enklere hverdag for folk flest. Videre viser flertallet til at evalueringen viser at arbeidet har virket positivt i samspill med andre forbedringstiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at arbeidet med å fjerne tidstyver har pågått siden 2014, og at arbeidet er evaluert. Disse medlemmer ser fram til en gjennomgang av hvilke tidstyver som er fjernet, og hva dette anslagsvis har bidratt til av reduserte kostnader.

Universell utforming av IKT-systemer bidrar til at det blir enklere for alle å bruke automater og programvare. Disse medlemmer mener det er særlig viktig at departementet følger opp arbeidet tett, slik at tidsplanen for ferdigstillelse i 2021 nås.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er behov for sterkere satsing på digitale løsninger. Regjeringen viser til at den statlige finansieringsordningen for IT-prosjekter har utløst mange lønnsomme prosjekter som har stor verdi for samfunnet. I forslag til statsbudsjett for 2018 er det kun en økning på posten på 9 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er behov for sterkere satsing på digitale løsninger, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2018, der den statlige medfinansieringsordningen er økt med 25 mill. kroner.

I regjeringens forslag til statsbudsjett er det foreslått å øremerke 100 mill. kroner av skjønnspotten til IKT-prosjekter i kommunene. I tillegg viser disse medlemmer til at det foreslås i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett en økning på 50 mill. kroner for å styrke bevilgningen til IKT-prosjekter i kommunene på kap. 571 post 64. For å utnytte investeringer i IKT-løsninger er samfunnet avhengig av at innbyggerne kan bruke løsningene. Det er fortsatt store behov for at alle skal ha denne muligheten, derfor har Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett også en betydelig økning av bevilgningene til digital infrastruktur, slik at denne blir på 500 mill. kroner. Disse medlemmer mener en klar forutsetning for å ta i bruk digital kommunikasjon er at de som ikke behersker eller har utstyr for slik kommunikasjon, kan reservere seg mot dette. Derfor har Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2018 lagt inn 5 mill. kroner til støtte til digital opplæring av seniorer og midler til å sende pensjonsslippen til dem som har reservert seg mot digital kommunikasjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til sine merknader ved behandling av Meld. St. 27 (2015–2016) i Innst. 84 S (2016–2017) og at Stortinget har endringer i sikkerhetsloven til behandling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag under behandlingen av Meld. St. 27 (2015–2016), Innst. 84 S (2016–2017), om å be regjeringen:

  • etablere én digital inngangsport og -nøkkel til alle offentlige plattformer.

  • fremme en sak med forslag til hvordan løse personvernutfordringene knyttet til bruk av stordata, med mål om å skape bedre offentlige tjenester.

  • utrede et system etter modell fra Storbritannia for å teste nye tjenester på reelle brukere med friere regler og strengere tilsyn, hvor en benytter erfaringene fra brukerne til å utvikle løsningene, før de nye tjenestene oppskaleres.

  • utrede et system med ansvarlig hacking med mål om å sikre offentlige datasystemer.

  • utrede muligheten for at alt det offentlige vet om en person skal personen også selv vite. Naturlige unntak vil være saker under etterforskning, hensyn til rikets sikkerhet og andre særskilte tilfeller.

  • fremme en sak hvor det foreslås tiltak for hvordan redusere sårbarhet og sikre nasjonal kontroll over kritisk IKT-infrastruktur.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til behovet for å bygge opp og sikre at offentlig sektor og norske bedrifter innehar nødvendig kompetanse på IKT-feltet. Flertallet viser til at styret i Helse Sør-Øst satte ut IT-driften til utenlandske underleverandører, med det resultat at personopplysninger kunne komme på avveie. Saken viser tydelig at Stortinget bør etablere en nasjonal strategi for kritiske samfunnsfunksjoner, bl.a. livsviktig infrastruktur innen IKT, nødvendig nasjonal kompetanse på området og begrensinger i utflagging av viktige funksjoner og data. Staten må sikre at kortsiktig profitt ikke utsetter Norges befolkning for langsiktig risiko.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at Stortinget må kreve at visse tjenester alltid skal være plassert i Norge, og at det ikke bare gjelder bygningene og instrumentene, men også IKT-systemene og driftspersonellet. Kritiske tjenester skal fungere under alle forhold, også kriser og krig.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag i ulike budsjettframlegg om nødvendige lovendringer som, uavhengig av kommunal eller ikke kommunal drift, sikrer full åpenhet rundt sentrale kvalitetsindikatorer, herunder bemanningssituasjonen, ved tjenester kommunen har ansvaret for, samt at sentrale deler av lovverket som gjelder det offentlige, også gjøres gjeldende for private institusjoner. Dette medlem vil følge opp behandlingen av de ulike saker om å stanse profitt i velferd som ligger til behandling i flere komiteer.

Dette medlem viser videre til egne forslag og merknader i Innst. 422 S (2016–2017) om å legge fram en helhetlig plan for felles IKT-løsninger i hele offentlig sektor på tvers av etater og forvaltningsnivåer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2018 legge fram en helhetlig plan for felles IKT-løsninger i offentlig sektor på tvers av etater og forvaltningsnivåer.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener det må legges vekt på at IKT-prosjekter må bygge på bruk av etablerte standarder og åpne datasett. Dette vil sikre at data kan gjenbrukes på tvers av forvaltningsnivåer. Flertallet er opptatt av at det er god samhandling mellom kommuner og stat når det utvikles prosjekter som skal brukes på tvers av forvaltningsnivåer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det nå kan stilles krav i offentlige kontrakter om bruk av lærlinger i arbeid som skal utføres. I dag krever Statsbygg at 5 pst. og Difi at 7 pst. av arbeidet i kontraktene skal utføres av lærlinger. Disse medlemmer mener andelen kan økes, og at tilsvarende krav må settes i all statlig virksomhet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i kontraktsinngåelser om utført arbeid for all statlig virksomhet stilles konkrete krav om bruk av lærlinger minst på linje med kravene som stilles i Statsbygg og Difi.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Innst. 16 S (2016–2017), hvor det for 2017 ble bevilget 15 mill. kroner til grønne anskaffelser i Difi. I budsjettforslaget for 2018 ligger det inne en videreføring av bevilgningen til grønne anskaffelser, slik at Difi har tilstrekkelig med midler til å oppfylle krav som stilles i forbindelse med offentlige anskaffelser, herunder miljøkrav.

Disse medlemmer viser til at Difi nå er i gang med arbeidet med en miljøkriterieveiledning, verktøy for å beregne miljøgevinster, et kompetansehevingsprogram, bedre statistikk og kobling av miljøhensyn inn i digitale innkjøpssystemer. Disse tiltakene vil gjøre det enklere for innkjøpere å få hjelp til hvordan de kan gjennomføre mer miljøvennlige anskaffelser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at offentlige innkjøp er stort i volum og derfor kan være en stor pådriver for å få fram miljø og klimavennlige løsninger i markedet. Denne muligheten må brukes for å bidra til å fremme produkter som er klima- og miljøvennlige i hele livsløpet. Disse medlemmer viser til behovet for å reetablere Difis arbeid med miljøkrav i offentlige anskaffelser. Forutsetningen for å etterleve den nye loven om offentlige anskaffelsers skjerpede miljøbestemmelser er økt kompetanse og profesjonalisering av innkjøpere, som skal sikre at kravene oppfylles og regelverket følges. Det er derfor nødvendig at regjeringen tilfører Difi tilstrekkelige ressurser for å fylle denne rollen.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til nødvendig styrking av Difi, slik at de sikrer at nye miljøkrav til offentlige anskaffelser blir gjennomført i praksis.»

2.3.15.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at det er foreslått en økning på 8 mill. kroner til innsats for innovasjon og tjenestedesign, hvorav 1 mill. kroner på post 1 og 7 mill. kroner på post 21 samt andre justeringer på posten, og har for øvrig ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative budsjett er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

Komiteen mener statsforvaltningen har et særlig ansvar for å gå foran med å tilby traineeplasser for funksjonshemmede. Dette er en viktig signaleffekt overfor næringslivet i tillegg til at det bidrar til å sysselsette en gruppe som i dag kan ha utfordringer i det ordinære arbeidsmarkedet.

Siden kun 18 plasser ble opprettet i 2017, mener komiteens medlem fra Venstre at det er på tide med et krafttak, og gikk derfor i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018 inn for å bevilge 10 mill. kroner for å etablere 200 nye traineeplasser for funksjonshemmede i statsforvaltningen.

Komiteen viser til at enkelte studieretninger i høyere utdanning har ordninger hvor studentene får praksis på en relevant arbeidsplass i løpet av studiet. Noen studiesteder er det også inngått bredere samarbeid med lokale aktører for å gi studentene arbeidserfaring. Komiteen mener at et tettere samarbeid mellom arbeidsliv og utdanning gir bedre kvalitet på studiene, og at tilbud om arbeidspraksis bør være tilgjengelig for flere studenter. For at det skal være mulig, må næringslivet bidra med praksisplasser, men da er det viktig at staten går foran.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår på denne bakgrunn at det etableres en nasjonal ordning hvor det tilrettelegges for at studenter kan få inntil to måneders ulønnet praksisopphold i en statlig virksomhet, og foreslo i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018 at det bevilges 10 mill. kroner til dette formålet. Ordningen er i første omgang ment å bidra til en mykere overgang til arbeidslivet gjennom relevant erfaring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

2.3.15.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at utviklingsarbeidet for ny offentlig postjournal er avsluttet i 2017, og at det gjennomføres effektivisering og forbedringer fram mot 2024 for å heldigitalisere de offentlige anskaffelsesprosessene innenfor en ramme på 91 mill. kroner. Komiteen merker seg øvrige omdisponeringer som er omtalt på posten.

Komiteen viser til at offentlige anskaffelser har et stort potensial for drive fram innovasjoner og bedre tjenester.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det for å stimulere til at offentlige virksomheter bidrar til mer innovasjon, i Arbeiderpartiets alternative budsjett er foreslått en bevilgning på kap. 2421 post 70 til risikoavlastningsordning for innovative offentlige anskaffelser på 50 mill. kroner, som særlig skal rette seg mot temaer som klima, miljø, helse, utdanning og transport.

Komiteen viser til at Difi har som samfunnsoppdrag å være det sentrale fagorganet for modernisering og omstilling av offentlig sektor, og har utvidet målgruppen til også å arbeide med kommunene. Komiteen påpeker at gevinstene av digitalisering av kommunene er stor, men at risiko forbundet med datakriminalitet og andre IKT-hendelser er betydelig. Håndtering av IKT-hendelser krever betydelig innsikt i kommunal virksomhet, avviks- og krisehåndtering.

Komiteen mener at det er viktig at kommunesektoren kan ivareta egen IKT-sikkerhet. I denne sammenheng kan det være fornuftig, hvis kommunesektoren selv ser det som formålstjenlig, å etablere en CERT (Computer Security Incident Response Team) for kommunene som omfatter samordnet varsling, analyse og støtteapparat for hendelser. En kommune-CERT bør driftes av det miljøet eller miljøene som sitter nærmest sikkerhetsutfordringene, jf. nærhetsprinsippet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at i hovedsak må kommunene selv finansiere denne, men det er viktig at staten bidrar ved en etablering, og dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor det er foreslått å bevilge 2,0 mill. kroner til en slik etablering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til prioritering av mer forskning på IKT, og at IKT-sikkerhet må få en særlig oppmerksomhet i et slikt program. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett prioriteres, nytt forskningsprogram for IKT og IKT-sikkerhet med 50 mill. kroner.

2.3.15.3 Post 22 Betaling for bruk av Difis nasjonale felleskomponenter

Komiteen merker seg at bruken av ID-porten er økende, og at kostnadene ved SMS-varsling heretter vil bli belastet brukerstedene. Komiteen ber regjeringen følge nøye med, slik at dette ikke blir et hinder for virksomhetene i bruken av nye løsninger.

2.3.15.4 Post 23 Utvikling, forvaltning og drift av Difis nasjonale felleskomponenter, kan overføres

Komiteen støtter forslaget om å etablere et felles punkt for meldingsutveksling mellom offentlige etater, og er opptatt av at dette etableres med et sikkerhetsnivå som hindrer bruk av uvedkommende.

Komiteen viser til at det er etablert et register over åpne datasett, eller en nasjonal datahub for åpne data, som driftes av Difi. Komiteen mener at dette tiltaket er svært viktig for tilgang til offentlige data i anvendelige formater, for å sikre samordning, utvikling av applikasjoner og nye tjenester, og for framtidig forskning. Tiltaket kan ha nytte både for andre kommuner, andre deler av offentlig forvaltning og for eksterne interesser. Komiteen er imidlertid kjent med at enkelte kommuner foretrekker egne løsninger, blant annet på bakgrunn av teknisk grensesnitt, og mener dessuten at potensialet for tjenesten er vesentlig større ute i norske kommuner.

Komiteens medlem fra Venstre mener at den nasjonale huben må bli den foretrukne portalen for åpne data for alle kommuner, og på denne måten være det eneste stedet eksterne aktører trenger å forholde seg til, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor det på denne bakgrunn bevilges 5 mill. kroner til videreutvikling av og informasjon til norske kommuner om dette registeret.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Arbeids- og sosialdepartementet i sin budsjettproposisjon varsler et arbeid med sikte på å gjennomføre ansvarsendringer for enkle og høyfrekvente hjelpemidler, tilrettelegging av bolig og velferdsteknologi, og at det vil foretas en nærmere utredning av dette. Dette medlem mener at det gjenstår et vesentlig og omfattende arbeid med å standardisere og strukturere hjelpemiddelforvaltningen, særlig før dette ansvaret ev. kan overlates til kommunene. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor det bevilges 10 mill. kroner for å starte arbeidet med utvikling av et digitalt pakkeforløp for hjelpemidler i kommunene, og at dette arbeidet koordineres av Difi. Dette arbeidet bør ses i sammenheng med en tidsplan for flytting av hjelpemidler til kommuner og ev. regionalt støtteapparat for små kommuner.

2.3.15.5 Post 25 Medfinansieringsordning for lønnsomme IKT-prosjekter, kan overføres

Komiteen viser til forslaget og forutsetter at rammene ikke er til hinder for at kommunesektoren utvikler nye løsninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener Difi har en nøkkelrolle i å bidra til mer lønnsomme IT-prosjekter i staten. Difis medfinansieringsordning, som gir økt gjennomføring av samfunnsøkonomisk lønnsomme digitaliseringsprosjekter, har båret frukter siden den ble etablert.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der medfinansieringsordningen styrkes med 25 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor det bevilges ytterligere 50 mill. kroner til medfinansieringsordning for å sikre utbyggingen av flere lønnsomme IKT-prosjekter i statsforvaltningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

2.3.15.6 Post 27 Opplæringskontoret OK stat

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at regjeringen har en strategi for å øke antall lærlinger i staten. Flertallet viser til at opplæringskontoret OK stat fra 1. januar 2017 er etablert som fast ordning knyttet til Difi, som ledd i strategien for å øke antall lærlinger i staten. Flertallet viser til at antallet lærebedrifter som er knyttet til OK stat, er økt fra 6 i 2013 til 53 i 2017. Flertallet viser videre til at antall lærlinger i regi av OK stat er økt fra 9 i 2013 til 98 løpende lærekontrakter i 2017. Flertallet merker seg at det i proposisjonen vises til at opplæringskontoret OK stat er godkjent i ti fylker, noe som vil bidra til at antall lærlinger øker ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at det er opprettet et eget opplæringskontor, OK stat. Disse medlemmer understreker at statlig sektor må ta ansvar for sin andel av lærlinger, og er bekymret for at antallet nye lærekontrakter er lavt selv om det har vært en økning fra 2013.

Disse medlemmer viser til at det er gjort en avtale med partene i arbeidslivet om å øke antall lærlingeplasser i staten. Krav om bruk av lærlinger i offentlig anbud er viktig for å gi flere en læreplass. Disse medlemmer registrerer at det fortsatt er mange lærlinger som står uten lærlingeplass. Disse medlemmer viser til at det i partienes alternative statsbudsjett er foreslått å øke bevilgningen til lærlinger, og mener derfor at det nødvendig at statlig sektor tar et større ansvar for lærlinger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

2.3.16 Kap. 3540 Direktoratet for forvaltning og IKT

2.3.16.1 Post 3 Diverse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

2.3.16.2 Post 4 Internasjonale oppdrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

2.3.16.3 Post 5 Betaling for bruk av Difis nasjonale felleskomponenter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

2.3.16.4 Post 6 Betaling for tilleggstjenester knyttet til Difis nasjonale felleskomponenter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

2.3.17 Kap. 545 Datatilsynet

Komiteen merker seg at Datatilsynet har ansvar for å bruke tilsyn, saksbehandling og andre virkemidler i sitt arbeid med å kontrollere regelverket i blant annet personopplysningsloven, pasientjournalloven, helseregisterloven, helseforsikringsloven, politiregisterloven og lov om Schengen informasjonssystem. Komiteen viser til Meld. St. 43 (2016–2017) Årsmeldingane til Datatilsynet og Personvernnemnda for 2016, hvor det redegjøres for at Datatilsynet i 2016 har registrert 1 745 nye saker, som er en økning på 300 saker sammenlignet med 2015. I samme år ble det fattet forvaltningsvedtak i 564 saker. Datatilsynet besvarte over 9 500 henvendelser om personvern og har deltatt i debatter og besvart en rekke mediehenvendelser. Datatilsynet utførte 85 tilsyn i 2016.

Komiteen vil understreke at et sterkt vern om den enkeltes privatliv er avgjørende for frihet og demokrati. Frihet forutsetter vern mot utilbørlig registrering, overvåkning og inngripen i privatliv. Grunnleggende borgerrettigheter skal vernes like godt i den digitale som den analoge verden.

Komiteen understreker at tillit og sikkerhet er overordnede verdier i arbeidet med personvern. En enkel og rimelig tilgang til store mengder data kan utfordre personvernet og innbyggernes tillit til at personvernet er sikret og hensyntatt.

Komiteen påpeker at ny teknologi og utvikling av nye teknologiske løsninger kan utfordre personvernet, men også gi mulighet for å sikre personvernet i nye former.

Komiteen understreker viktigheten av at elektroniske system er stabile, pålitelige og ivaretar personvernet, slik at innbyggerne har tillit til disse.

Komiteen vektlegger at tillit er en grunnleggende verdi for at innbyggere skal benytte elektronisk kommunikasjon i møte med offentlig forvaltning og næringslivet i alminnelighet.

Komiteen viser til at økende bruk av elektroniske hjelpemidler fører til at vi legger igjen stadig flere elektroniske spor, og behandling av personopplysninger forekommer i svært mange sammenhenger. Gode ordninger for personvern er avgjørende for å ivareta den grunnleggende retten til privatliv. Stadig mer av vår hverdag og av private og offentlige aktørers virksomhet skjer på nett og ved hjelp av elektronisk kommunikasjon. Utviklingen av nye løsninger gjør at presset mot personvern blir stadig sterkere. Det må stilles strenge krav til lagring, bruk og videreformidling av informasjon som er innhentet elektronisk, uavhengig av aktør.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under tidligere kapittel om å sikre at visse datatjenester alltid skal være plassert i Norge, og at det ikke bare gjelder bygningene og infrastruktur, men også IKT-systemene og driftspersonellet. Kritiske tjenester skal fungere under alle forhold, også i kriser og krig.

2.3.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen peker på at den nye personvernforordningen trer i kraft i løpet av 2018. Komiteen viser til at bevilgningene til Datatilsynet er foreslått økt med 3,5 mill. kroner for å dekke Datatilsynets økte kostnader ved gjennomføringen av nytt personvernregelverk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative budsjett er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

2.3.18 Kap. 546 Personvernnemnda

Komiteen viser til at Personvernnemnda behandler klager på vedtak truffet av Datatilsynet.

Komiteen registrerer at saksmengden har vokst fra 2016 (16 saker) til 2017 (27 saker), og at saksmengden i 2017 er omtrent like stor som den var i 2015 (25 saker). Komiteen mener det er positivt at flere benytter seg av klagemulighetene som ligger i Personvernnemda.

Komiteen merker seg at Personvernnemnda har omgjort Datatilsynets vedtak helt eller delvis i elleve saker i året som gikk. Antallet klagesaker utgjør likevel en liten del av Datatilsynets samlede saksmengde.

Komiteen merker seg også at Personvernnemnda hadde fire uferdige saker ved utgangen av året.

2.3.18.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

2.3.19 Kap. 577 Tilskudd til de politiske partier. Tidligere kap. 520

Komiteen viser til at statlig partistøtte gis til registrerte politiske partier på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå som har oppnådd stemmer ved foregående valg. På grunnlag av morpartiets stemmeandel gis det også støtte til politiske partiers ungdomsorganisasjoner på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå.

Komiteen viser til at departementet har foreslått en bevilgning i Prop. 1 S (2017–2018) på i overkant av 450 mill. kroner til de politiske partiene og deres ungdomsorganisasjoner for 2018. Komiteen merker seg at endringer i innberetningsskjemaet og tilhørende veiledning hos Statistisk sentralbyrå har hatt positiv effekt og medført få henvendelser om vanskeligheter i tilknytning til innberetningen.

2.3.19.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

2.3.19.2 Post 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket vil øke tilskuddet til partistøtte, grunnstøtte.

Flertallet viser til kap. 577 post 70, som økes med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 314 082 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst. 2 S (2017–2018) der Arbeiderpartiet foreslår en økning i tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative budsjett er foreslått en økning i partistøtten på til sammen 5 mill. kroner for å ta igjen etterslep i bevilgningene de siste fem år.

Statens forretningsdrift

2.3.20 Kap. 2445 Statsbygg

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til proposisjonen og merker seg at i budsjettforslaget videreføres ikke ekstraordinært tilskudd til vedlikehold av fengselsbygg, selv om det bemerkes i proposisjonen at fengselsbygg ikke har en tilstand som er tilfredsstillende vedlikeholdsmessig. Flertallet merker seg videre at kravet til driftsresultat økes med 50 mill. kroner som en følge av dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Statsbygg over driftsbudsjettet skal dekke alle utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommene, avskrivinger og renter, og i tillegg avsette midler til nye investeringer.

Dette flertallet viser videre til at driften av fengslene tidligere lå under justissektoren, og fengslene hadde store vedlikeholdsbehov. Statsbygg overtok ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av alle statlig eide fengselseiendommer i 2009. I perioden 2009–2017 har Statsbygg gjennomført vedlikeholdstiltak for ca. 1 493 mill. kroner i fengslene. Dette flertallet mener at dette har redusert risikoen for uønsket stenging av soningsplasser, selv om vedlikeholdsetterslepet fortsatt er stort. Derfor bygges det også nytt.

Dette flertallet viser til at det ordinære vedlikeholdsbudsjettet er planlagt videreført på samme nivå i 2018 som i 2017.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader under dette rammeområdet og til forslag i alternativt statsbudsjett for 2018 med 50 mill. kroner økte bevilgninger til vedlikehold i fengsler. Kriminalomsorgen har et vedlikeholdsetterslep på mellom 3,4 og 4,4 mrd. kroner.

2.3.20.1 Post 32 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at budsjettforslaget ikke inneholder oppstartsmidler til Saemien Sijte. Disse medlemmer viser til at det har blitt bevilget midler til forprosjekt, og at det er nødvendig å følge opp med midler til gjennomføring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2018, hvor det foreslås en oppstartsbevilgning til Saemien Sijte på 10 mill. kroner samt en bevilgning til Beaivvás samiske teater på 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det er bevilget en oppstartsbevilgning til Saemien Sijte på 13 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett 2018, hvor det er foreslått en oppstartsbevilgning til Saemien Sijte på 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2017 og til familie- og kulturkomiteens enstemmige merknad vedrørende realisering av Saemien Sijte, jf. Innst. 14 S (2016–2017). Dette medlem legger til grunn at regjeringen følger opp videre og realiserer prosjektet.

2.3.20.2 Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket vil redusere bevilgningen som følge av faseforskyvning for nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket og arkivmagasin i fjellet i Rana.

Flertallet viser til kap. 2445 post 33, som reduseres med 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 2 844 486 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen reduserer posten med 30 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre påpeker at det også er gode innsparingsmuligheter når det gjelder videreføring av ordinære byggeprosjekt i regi av Statsbygg. Rammen på denne posten er økt med nesten 1,4 mrd. kroner siden 2015. En reduksjon i bevilgningen på 40 mill. kroner vil innebære ca. 10 pst. reduksjon i framdriften på «Sikker teknisk infrastruktur i regjeringskvartalet», som er foreslått med 395 mill. kroner i 2018, og som uansett først vil stå ferdig i 2019. Dette medlem mener denne innsparingen frigir midler til andre, mer trengende budsjettposter uten å ha noen nevneverdig effekt på endelig resultat av de prosjektene som blir rammet av kuttet.

2.3.20.3 Post 34 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres

Komiteens medlem fra Venstre understreker viktigheten av arkeologiske museer som en grunnpilar i formidlingen av tidlig historie til framtidige generasjoner. Arkeologisk museum i Stavanger spiller en viktig nasjonal og regional rolle i dette perspektivet, særlig når det gjelder jernalderen. Museet har over flere år vært underfinansiert, og museumsbyggene har nå behov både for nybygg og ombygging. Derfor viser dette medlem til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018 om å bevilge 15 mill. kroner for å oppgradere Arkeologisk museum tilknyttet Universitetet i Stavanger.

2.3.20.4 Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket vil redusere bevilgningen til kjøp av eiendom.

Flertallet viser til kap. 2445 post 49, som reduseres med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 198 309 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen reduserer posten med 50 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre mener det ikke er hensiktsmessig å bevilge 77,3 mill. kroner til kjøp av eiendom av Statsbygg. Statsbygg sitter allerede på en betydelig eiendomsmasse, og kjøp av nye eiendommer kan vel så godt finansieres ved salg av eiendommer og omprioriteringer innad i Statsbygg. Ved å stryke bevilgningen på 77,3 mill. kroner, slik det er foreslått i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, ville det frigi ressurser til andre budsjettposter, samtidig som kuttet vil hindre en videre eksponentiell økning hos Statsbygg.