Søk

Innhold

5. Oppfølging av anmodningsforslag

Komiteen viser til at det flere steder i Prop. 1 S (2017–2018) er referert til Stortingets anmodningsvedtak. Komiteen vil understreke at komiteens merknader til disse ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene og således ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennom en årlig stortingsmelding om oppfølgingen av anmodningsvedtak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at det i proposisjonen er noen forslag fra regjeringen om å oppheve Stortingets vedtak, men at disse ikke er fremmet som romertallsvedtak. Disse medlemmer legger til grunn at de derfor ikke er fremmet som en del av forslagene fra regjeringen. Stortingets vedtak kan kun endres eller oppheves med et nytt vedtak i Stortinget.

Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 18, 3. desember 2015

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet, med innspill fra andre departementer, har foretatt en intern gjennomgang av relevante internasjonale konvensjoner for å identifisere statens folkerettslige handlingsrom i lys av mulige tiltak og ordninger for å håndtere utfordringer med flukt og migrasjon. Departementene har også sett på hvordan norske interesser kan ivaretas gjennom tiltak, nasjonal lovgivning og norsk støtte eller initiativ i tilknytning til pågående internasjonale prosesser. Departementenes interne gjennomgang viser at Norge generelt har et betydelig folkerettslig handlingsrom innenfor sentrale konvensjoner når det gjelder valg av virkemidler og tiltak for å håndtere store migrasjonsbølger. Disse medlemmer er enige med regjeringen at det viktigste i første omgang, er å bruke dette handlingsrommet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at dette er en intern gjennomgang og ber regjeringen gjøre denne kjent for Stortinget på egnet måte.

Vedtak 123, 7. desember 2015

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at vedtaket innebærer en utredning av om ofre for menneskehandel skal få opphold. Komiteens enstemmige merknad var følgende:

«Komiteen viser til at menneskehandelsaker er komplekse saker og kan være vanskelig for politiet å etterforske fordi bakmenn ofte oppholder seg i andre land og med mange ledd fra offeret. Innvilgelse av permanent oppholdstillatelse for ofre for menneskehandel er knyttet til at det er tatt strafferettslige skritt mot bakmenn. Vilkåret er at offeret avgir vitneforklaring som fornærmet i en rettssak om menneskehandel. På grunn av stor frykt for represalier fra bakmenn, mot seg selv eller sin familie, velger mange ofre ikke å anmelde saken. Etter komiteens mening er det avgjørende for å bekjempe menneskehandel at gjerningspersoner blir straffedømt. Risikoen for bakmenn må økes. Det er derfor etter komiteens mening nødvendig å utrede nærmere om oppholdstillatelsen bør knyttes til andre momenter enn selve straffeforfølgelsen av bakmenn. Personer som det er sannsynliggjort er ofre for menneskehandel bør få permanent oppholdstillatelse, for å sikre at de ikke blir uttransportert til bakmenn og blir utnyttet videre til menneskehandel i andre land. Rettssikkerheten til det enkelte offer må ivaretas på en bedre måte.»

Vedtaket innebærer derfor at det skal gjennomføres en utredning av muligheten for å gi ofre for menneskehandel opphold, også der de ikke har krav på asyl og opphold i Norge. Dette gjelder for eksempel fordi de skal returneres til et annet land i tråd med Dublin-avtalen slik det har vært flere grove eksempler på at har skjedd.

Flertallet kan ikke se at dette er gjort av departementet, på tross av at det er utarbeidet en ny handlingsplan, og ber om at vedtaket følges opp i tråd med ordlyden og intensjonen.

Vedtak 505, 1. mars 2016

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Stortinget under behandlingen av Innst. 248 S (2015–2016), jf. Representantforslag 31 S (2015–2016) om å «beholde strenge miljøkrav til oppvarming i ny byggeforskrift (TEK 15)», fattet to anmodningsvedtak om hhv. å «innføre en bestemmelse slik at der hvor kommuner har vedtatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven § 27-5, kan kommunen vedta at nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes» og å «innføre krav om at 60 pst. av netto varmebehov for bygg over arealgrensen på 1 000 m2 kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet».

Flertallet konstaterer at departementet har fastsatt ny forskrift til tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) med virkning fra 1. juli 2017, uten at disse to anmodningsvedtakene er fulgt opp i den forbindelse. I Prop 1. S (2016–2017) varsler Kommunal- og moderniseringsdepartementet at det «tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med saken i 2018». Flertallet påpeker at det naturlige stedet å følge opp vedtakene ville være i forbindelse i med revidering av teknisk forskrift, og at dette framgår både av vedtakene og Innst. 248 S (2015–2016).

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen uten unødvendig opphold følge opp Stortingets vedtak 642 og 644, 10. mai 2016, om innføring av krav og bestemmelser i Byggteknisk forskrift.»

Vedtak nr. 921, 16. juni 2016

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at formålet med forslaget var å føre kontroll med om beboerne og staten fikk det tilbudet som det ble betalt for. Det har også vært eksempler på asylmottak hvor beboerne for eksempel fikk lite mat. Disse medlemmer mener det er nødvendig at et tilsyn har som oppgave å føre tilsyn med hvorvidt kontrakten blir oppfylt, både for å sikre fellesskapets midler og den enkelte asylsøker som ofte står i en sårbar posisjon, spesielt i pressituasjoner hvor UDI ellers ikke har kapasitet til å sørge for at kontraktene ble oppfylt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti legger til grunn at dette ikke nødvendigvis vil være særlig kostnadskrevende, og viser til at det i Prop. 24 S (2017–2018) er lagt til grunn et mindre forbruk på grunn av reduserte ankomstprognoser, noe som gir rom for opprettelsen av et slikt tilsyn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at ved behandling av Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk, ble det vedtatt at

«Stortinget ber regjeringen etablere en uavhengig tilsynsordning for asylmottaksdrift».

Videre viser flertallet til følgende merknad i Innst. 16 S (2016–2017):

«Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Justis- og beredskapsdepartementets omtale i Prop. 1 S (2016–2017) om oppfølging av anmodningsvedtakene 528 og 921 side 349 og 353 som omhandler tilsyn, og registrerer at anmodningsvedtakene er under behandling, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Flertallet viser videre til at Justis- og beredskapsdepartementet i Prop. 1 S (2017–2018) har påpekt at vedtaket anses oppfylt som følge av UDIs arbeid med kontraktoppfølging. Videre viser departementet til at utlendingsloven ikke definerer kvalitet og innhold i asylmottak.

Flertallet viser til at UDI har ansvar for asylmottak og kan dermed ikke anses som uavhengig tilsyn.

Forrige kapittel
Neste kapittel