Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Martin Henriksen, Nina Sandberg og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen, Marianne Synnes og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og lederen Roy Steffensen, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Marit Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, fra Venstre, Tina Shagufta Munir Kornmo, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til representantforslaget. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har uttalt seg om forslaget i brev av 22. januar 2018, der han blant annet gir støtte til forslagsstillernes intensjon om å styrke det praktiske arbeidet i skolen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til at både Ludvigsen-utvalgets rapport (NOU 2015:8) og rapporten «Det muliges kunst» vektlegger de praktisk-estetiske fagenes rolle i fremtidens skole. Skolen skal ikke utdanne elever til kun å repetere det vi allerede har av kunnskap. Norge trenger kreative, skapende og innovative elever for å møte fremtidens utfordringer. I forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet, var det derfor en samlet komité som var opptatt av at elevenes praktiske ferdigheter i større grad må stimuleres gjennom hele skoleløpet.

Komiteen vil understreke at en av de viktigste oppgavene for skolen er å sikre at alle elever kan få utvikle sitt potensial, både faglig og kreativt. For at hver enkelt elev skal kunne få utfordringer og oppleve mestring ut fra egne evner og forutsetninger, må skolen ha et balansert fagtilbud der teoretisk studieforberedelse ikke fortrenger praktiske og estetiske fag, og der kreative stimuli er gjennomgående i hele skoleløpet. Elever lærer på ulike måter, og like viktig som et mangfoldig fagtilbud er det at skolene tar i bruk et mangfold av pedagogiske metoder. Komiteen er kjent med at evalueringen av Kunnskapsløftet viser at skolen er blitt teoritung og undervisningen mer ensrettet. Omfattende måling og testing av elevenes læringsresultater i noen prioriterte fag og ferdigheter er dessuten av lærere og enkelte forskere pekt på som mulige årsaker til at skolens kunnskapssyn blir opplevd som innskrenket.

Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 28 (2015–2016) ba regjeringen om å legge fram en plan for hvordan de praktisk-estetiske fagene i skolen kan styrkes på kort og lang sikt, og om at en slik plan også må omhandle rekruttering av kvalifiserte lærere til de praktisk-estetiske fagene. Komiteen ser fram til at en slik plan blir presentert for Stortinget så raskt som mulig.

Komiteen imøteser for øvrig alle gode tiltak som kan styrke skolens muligheter til å skape en mer praktisk og variert skoledag og øke elevenes kompetanse og ferdigheter innen de praktiske- og estetiske fagene. Dette vil være viktig for å øke elevenes motivasjon samt bidra til økt kompetanse og interesse for å velge yrkesfaglige studieretninger. Norge trenger flere fagarbeidere. Nå som læreplanene revideres, er det en gyllen mulighet til å sette søkelys på praktisk kompetanse som en del av det skolen skal jobbe med. Å sikre at kommende generasjoner utvikler praktisk intelligens, er et viktig anliggende for nasjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, støtter intensjonen bak forslaget og vil understreke behovet for mer praksisretting av undervisningen. Flertallet ønsker ikke å pålegge kommunene å tilby en praktisk skolesekk, men vil avvente fagfornyelsen og arbeidet som skjer der for å legge til rette for en mer praksisrettet undervisning. Flertallet er også bekymret for at et pålegg vil føre til en innsnevring av lærerens faglig skjønn og frata skolen og lærerne det ansvaret de har for undervisningen. Flertallet mener det er positivt om skoler og lærere på eget initiativ setter i gang tiltak som fører til mer praksisrettet undervisning og kontakt med lokale arbeidsplasser, men det er skolen og lærerne som er best til å vurdere hvordan dette gjøres. Flertallet vil i denne sammenheng vise til at det er opprettet et eget arbeidslivsfag som nettopp har som formål å gi elevene erfaring med yrkesutøvelse. Flertallet er kjent med at skoler organiserer dette ulikt, og vil oppfordre til at flere skoler tilbyr dette faget, og at det utvikles i en enda mer praksisrettet retning, slik at elevene får arbeidspraksis og grunnleggende ferdigheter som legger grunnlaget for en yrkesfaglig skolegang.

Flertallet deler forslagsstillernes syn på at det er viktig at grunnskolen ikke blir for teoritung, og at alle elever vil tjene på en økt grad av praksisretting av undervisningen. Dette vil skape en god kobling mot teorien. Flertallet vil bemerke at på denne bakgrunn har Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti gått sammen om en rekke tiltak de senere årene som vil bedre praksisrettingen innenfor skolens daglige rammer. Blant annet vil den kommende fagfornyelsen medføre en større endring av læreplanverket og innretningen av skolehverdagen som muliggjør en bedre balanse mellom teori og praksis i undervisningen. Sammen med andre virkemidler vil dette være tiltak som på en kunnskapsbasert og målrettet måte bidrar til at man kan få økt dybdelæring og mer praksisretting i skolen fremover.

Flertallet viser til at vi har behov for mennesker med ulik bakgrunn av teoretisk og praktisk karakter i vårt samfunn. Flertallet mener innføringen av et praktisk innrettet valgfag vil kunne bidra til å motivere de elevene som opplever at ungdomsskolen blir veldig teoretisk, og gi dem en opplevelse av å få brukt sine evner og anlegg. Valgfaget vil kunne bedre deres mulighet til å se verdien av skolen, noe som kan bety mye for mange.

Flertallet vil peke på at ekstra tiltak som den «praktiske skolesekken» kan bli et tiltak fra sidelinjen som griper inn i skolens og lærerens faglige skjønn. Flertallet vil i denne sammenheng trekke frem at det legges opp til en søknadsbasert ordning samtidig som man skal innføre et nasjonalt pålegg om å tilby en slik skolesekk. Det vil derfor kreve mye ekstra arbeid ute i skole-Norge å følge dette opp med planlegging, søknader og implementering i tillegg til det ordinære pedagogiske arbeidet som lærere jobber daglig med å praksisrette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at den praktisk-estetiske opplæringens plass i skolen må styrkes, og at skolen må vektlegge kunst-, håndverksfaglig- og kulturell kompetanse, både som et viktig verktøy for utviklingen av elevens kritiske sans og nysgjerrige kreativitet og for bedre å kunne møte kompetansebehovene i framtidens samfunns- og arbeidsliv, jf. Ludvigsen-utvalgets anbefalinger (NOU 2015:8). Kunst- og kulturfag er grunnleggende i elevenes identitetsskaping og helhetlige utvikling og viktig for at opplæringen skal bidra til mangfoldig kunnskap og en bred kompetanse. For å lykkes med dette må skolemyndigheter, skoleeiere, skoleledelse og lærere ha et ønske om og en vilje til også å satse på kunst- og kulturfag i opplæringen. Dette flertallet vil vise til at Statistisk sentralbyrå (SSB) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet i 2014 gjorde en kartlegging av grunnskolelæreres kompetanse, som blant annet viste at hele 36 pst. av lærerne i kunst og håndverk, 45 pst. av lærerne i mat og helse, 40 pst. av lærerne i kroppsøving og 34 pst. av lærerne i musikk ikke oppfylte kompetansekravene i de praktiske og estetiske fagene på ungdomstrinnet. Dette flertallet er kjent med at fagmiljøene innenfor de praktiske og estetiske fagene over tid har vært bekymret over manglende satsing på utdanning av lærere i disse fagene. Flere læresteder har satt i gang et arbeid for å legge til rette for gode, skolerettede bachelortilbud (180 studiepoeng) i det enkelte faget etter at ny rammeplan for den praktisk-pedagogiske utdanningen i 2015 gav unntak fra masterkravet for kandidater med bachelor i praktiske og estetiske fag. Siden har Kunnskapsdepartementet, i en høring våren 2017, foreslått å innskrenke dette til at bare et fåtall av studentene med bachelorgrad i praktiske og estetiske fag skal kunne kvalifisere for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). I praksis utgjør dette noen få studenter fra kunst- og idrettshøgskolene. Dette flertallet viser til Innst. 432 S (2016–2017), hvor flertallet, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ga en tilråding om at regjeringen bes om å sikre at kandidater med bachelor i praktiske og estetiske fag fortsatt kan gis unntak fra krav om mastergrad og kan tas opp til PPU. En ettfaglig utdanning på tre år (180 studiepoeng) pluss ett år med PPU vil sikre skolene høyt utdannede faglærere i de praktiske og estetiske fagene. Dette vil medvirke til at en kan opprettholde viktige fagmiljøer i universitets- og høyskolesektoren og til at det blir utdannet lærere på felt som ellers ser ut til å bli overlatt til ukvalifisert personale. Dette flertallet mener det er viktigere å få lærere med formell kompetanse, både faglig og pedagogisk, enn at alle skal ha master for å kunne starte på PPU og kvalifisere til å bli lærer i disse fagene i skolen.

På denne bakgrunn fremmer dette flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at bachelor i praktiske og estetiske fag (180 studiepoeng) kvalifiserer for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU).»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det i Jeløya-plattformen er et eget punkt om innføring av et praksisrettet valgfag, og at Utdanningsdirektoratet som en følge av dette nylig har fått i oppdrag å utforme detaljene i faget. I oppdragsbrevet ligger det en klar bestilling om at noen skoler skal kunne teste ut faget allerede fra høsten 2019, og at det fra skoleåret 2020/2021 skal være klart for alle. Målet er at faget skal være praktisk rettet og gjerne skje i et samarbeid mellom skole og lokalt arbeids- og næringsliv med muligheter for lokal tilpassing for skoleeierne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener norsk skole er blitt for akademisert, og at regjeringen Solbergs skolepolitikk ikke har gjort noe for å fremme mer praktisk og bedre læring. Det finnes mange måter å lære og forstå teoretisk kunnskap på, og skolens oppdrag er å tilrettelegge for at alle elever lærer godt. Disse medlemmer vil understreke at dette ikke handler om å skille mellom teori og praksis, men tvert imot å la elevene se teori og praksis i sammenheng.

Med begrepet praktisk læring viser disse medlemmer til et bredt utvalg av læringsmetoder der elevene oppnår læringsmålene i fag gjennom praktiske aktiviteter og deltakelse. Læringsformene må tilpasses ulike trinn. Forslaget om å innføre den praktiske skolesekken er bare ett tiltak som kan bidra til mer praktisk læring. Like viktig er det at lærere får ressurser, mulighet og tid til å legge til rette for å ta i bruk praktiske læringsmetoder i alle fag og på alle trinn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det allerede finnes mange gode eksempler på praktisk læring ved mange skoler, men disse medlemmer mener det trengs et mer systematisk fokus på bruk av praktiske læringsformer ved alle skoler, fordi det kan gi elever på alle klassetrinn en mer variert skoledag med mer motivasjon og bedre læring. Disse medlemmer mener derfor det er skuffende at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre heller ikke i den nye regjeringserklæringen adresserer behovet for en bred innsats for mer praktisk læring i skolen.

Mens praktisk læring for elever på barnetrinnet kan handle om lærerik lek, utforsking og læringsaktiviteter som dans eller sang, kan det for elever på ungdomstrinnet være å lære av fagfolk i lokalt næringsliv, få forme et eget prosjekt eller få bryne seg på en praktisk oppgave. Disse medlemmer vil understreke at innholdet i den praktiske skolesekken bør utformes lokalt, og at lærere må ha det overordnede ansvaret for det faglige innholdet. Og for at innholdet skal oppleves relevant og motiverende for elevene, er det viktig at det er skoler og lærere lokalt som avgjør hvilke arbeidsplasser, fagfolk eller andre ressurser det er relevant å benytte i deres lokalsamfunn eller region.

Forslaget er inspirert av den kulturelle skolesekken, en nasjonal satsing som ble foreslått av regjeringen Stoltenberg I, innført av regjeringen Bondevik II og videreutviklet, utvidet og satset enda mer på av den rød-grønne regjeringen. Disse medlemmer vil understreke at lokalt spillerom er et viktig prinsipp i både den kulturelle skolesekken og forslaget om en praktisk skolesekk. Fylker og kommuner utformer og medvirker til sine egne skolesekker tilpasset lokale og regionale forhold, for å gi elevene et best mulig tilbud. Det er i år det syttende året den kulturelle skolesekken gjennomføres i skolen, og evalueringer viser at tilbakemeldingene fra elever, lærere og skoleeiere er at ordningen fungerer godt, og at den stadig videreutvikles.

Disse medlemmer mener Kunnskapsdepartementet bør ha ansvar for å hente inn gode eksempler på lokal gjennomføring av den praktiske skolesekken som skoleledere og lærere i andre kommuner kan hente inspirasjon fra. For at den praktiske skolesekken skal oppleves som en ressurs for den enkelte lærer, må kommuner og skoleledere ta et overordnet ansvar i det praktiske arbeidet med å utarbeide lokale opplegg. Det bør legges til rette for at oppleggene kan brukes flere ganger, og at de gjøres tilgjengelige for andre lærere og lokale skoler.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre den praktiske skolesekken som en nasjonal satsing i barne- og ungdomsskolen, som et tilbud alle kommuner må utforme og tilby sine elever.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Senterpartiet over mange år har arbeidet for at undervisningen i barne- og ungdomsskolen skal bli mer praktisk innrettet. Disse medlemmer deler følgelig intensjonen bak representantforslaget, men støtter ikke forslaget om innføring av en nasjonalt definert praktisk skolesekk. En mer praktisk skoledag er viktig både for elevenes motivasjon, for bedre å kunne ivareta ulike elevgrupper og for rekruttering til yrkesfag. Under den rød-grønne regjeringen ble det lagt fram en egen ungdomsskolemelding der dette perspektivet ble løftet. Som et resultat av dette ble faget arbeidslivsfag etablert, og det ble gjeninnført ulike valgfag. Alle elever på ungdomstrinnet har faget utdanningsvalg, som skal gi elevene kunnskap om arbeidslivet og hjelpe dem til å ta bevisste utdanningsvalg.

Disse medlemmer vil påpeke at læreplanene ikke angir metodevalg for den enkelte lærer. Det betyr at det i alle fag er anledning til å drive både praktisk og teoretisk arbeid. Teoretisk kunnskap og fakta kan og bør konkretiseres gjennom ulike praktiske aktiviteter, eksempler og forsøk. Variasjon i undervisningen er av betydning for elevenes motivasjon og innlæring. Lærerens fagkompetanse og repertoar i arbeidsmåter er avgjørende forutsetninger for at undervisningen skal være praktisk og variert. Målsettingen om å fornye skolen slik at elevene opplever undervisningen som mer praktisk, variert og utfordrende, fordrer derfor, etter disse medlemmers oppfatning, at den praktiske tilnærmingen styrkes i alle fag på timeplanen. Selv om dette allerede er mulig med dagens planer, merker disse medlemmer seg tilbakemeldingene fra elever og lærere om at ulike former for praktiske aktiviteter av ulike årsaker forekommer i for liten grad.

Det er en utfordring å rekruttere faglærere med kompetanse i praktiske og estetiske fag som kan gjøre undervisningen interessant og relevant. I tillegg til kvalifiserte lærerkrefter er kvaliteten på undervisningen og elevenes læringsutbytte avhengig av tilgang på utstyr og materiell. Disse medlemmer er kjent med at de tidligere spesialrommene ved mange skoler er fjernet, og at det ved nye skoler ofte ikke er prioritert egne rom tilpasset fag der elevene har nytte av å gjøre forsøk og drive praktiske aktiviteter som en del av undervisningen. Dette begrenser bruken av undervisningsmetoder som forener teori og praksis.

Disse medlemmer viser til at skolene allerede benytter slike aktiviteter som er nevnt i representantforslaget, som en del av undervisningen – om enn i varierende grad – slik som utplassering, arbeidsuker, ekskursjoner og bedriftsbesøk. Problemet er ofte at skolene ikke har råd til dekke reisekostnader for å ta med elevene ut så mye som det er ønskelig. Disse medlemmer mener at slike aktiviteter må være en integrert del av fagene, og ikke behandles som løsrevne prosjekter på siden av den ordinære undervisningen og finansieringen, slik disse medlemmer oppfatter at representantforslaget legger opp til. Det må følgelig være opp til den enkelte skole og lærer å velge aktiviteter og konkret undervisningsopplegg. Derfor ønsker ikke disse medlemmer å detaljstyre skolene, slik innføringen av et nasjonalt fastsatt prosjekt som en praktisk skolesekk vil innebære.

Isteden ønsker disse medlemmer at de fagene som av karakter og innhold er praktiske, må styrkes i forbindelse med fagfornyelsen, og at lærerne gis mulighet til å benytte metodikk og praktiske aktiviteter i de øvrige fagene. Det er derfor nødvendig å gi skolene rammebetingelser som muliggjør både bruk av praktisk rettede aktiviteter og kunnskapsformidling i samarbeid med arbeidslivet og andre eksterne virksomheter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener skolen må legge et bredt kunnskapssyn til grunn og bidra til at alle elevene lærer, lykkes og trives og får økt læringsutbytte gjennom en mer praktisk og variert undervisning. Dette medlem mener flere lærere, med økt kompetanse og tid til å yte tidlig innsats, er det viktigste virkemidlet for å gi alle elevene større muligheter til å ta ut sitt potensial og leve ut sine drømmer. Læreren må ha tid til å følge opp hver enkelt elev og tilpasse opplæringen til barnas ressurser og behov. Derfor er økt lærertetthet i skolen en hovedprioritet for Sosialistisk Venstreparti.

Dette medlem mener at i fellesskolen må vi legge til grunn et bredere kunnskapssyn enn dagens. Der må det gis plass til det som mangler i dag: større vekt på kreativitet, kunnskap og dybdelæring, kulturskoletime, mer fysisk aktivitet og mer tid til praktisk-estetiske fag. Under den rød-grønne regjeringen ble det innført flere tiltak for å gjøre skoledagen mer praktisk og variert ved å innføre arbeidslivsfag og valgfag på ungdomstrinnet, fysisk aktivitet på mellomtrinnet og gratis kulturskoletime for elevene på 1.–4. trinn.