Jeg viser til brev fra Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget av 02.01.2018 hvor komiteen ber om kommentarer til Representantforslag 8:95 S (2017-2018) om å innføre den praktiske skolesekken for elever i barne- og ungdomsskolen.

Forslaget om å innføre en praktisk skolesekk som en nasjonal satsing i barne- og ungdomsskolen og som alle kommuner må utforme og tilby, er begrunnet dels i en målsetting om å bedre forholdet mellom teori og praksis i skolen og dels i et ønske om å bedre rekrutteringen til yrkesfagene. Tiltak som forslagsstillerne mener kan inngå i ordningen er blant annet besøk på arbeidsplasser og utforming undervisningsopplegg som lar elevene lære gjennom å utføre praktiske oppgaver.

Jeg deler intensjonene bak forslaget. Praktisk arbeid i skolen er viktig fordi praktiske ferdigheter er en sentral del av elevenes kompetanse, fordi mange elever lærer gjennom praktiske tilnærminger og fordi elevene bør ha kjennskap til ulike typer yrkesutøvelse. Det eksisterer imidlertid allerede mange føringer for og ordninger i grunnopplæringen som vektlegger betydningen av praktisk arbeid i skolen. Det er satt i gang viktige prosesser som vil få betydning for problemstillingene som forslaget omhandler. Jeg vil redegjøre for de viktigste tiltakene og prosessene nedenfor.

1. september 2017 fastsatte regjeringen ny overordnet del med verdier og prinsipper for grunnopplæringen. I verdigrunnlaget for opplæringen heter det blant annet at "Evnen til å stille spørsmål, utforske og eksperimentere er viktig for dybdelæring. Skolen skal respektere og dyrke fram forskjellige måter å utforske og skape på. Elevene skal lære og utvikle seg gjennom sansning og tenkning, estetiske uttrykksformer og praktiske aktiviteter." Skolens brede mandat, som skolene er forpliktet til å følge, bygger helt klart på at utøvelse av praktiske aktiviteter er sentrale i barns læring og utvikling.

Betydningen av praktiske aktiviteter og kjennskap til arbeidslivet blir fulgt opp på mange måter i grunnskolen allerede. To fag på ungdomstrinnet er direkte innrettet slik at elevene skal få erfaringer med arbeidslivet. Faget Utdanningsvalg skal sette alle elevene i stand til å ta bevisste utdannings- og yrkesvalg. I formålet med faget heter det at aktivitetene i faget kan foregå på andre læringsarenaer enn skolen. Faget skal bidra til å styrke samarbeidet mellom ungdomstrinn og videregående opplæring og mellom ungdomstrinn og lokalt arbeidsliv. Elever som ikke velger andre fremmedspråk på ungdomsskolen kan velge faget arbeidslivsfag. Arbeidslivsfaget skal blant annet bidra til at elever på ungdomstrinnet får kjennskap til fag- og yrkesopplæring gjennom erfaring med arbeidsoppgaver hentet fra forskjellige yrker som produserer tjenester og produkter. Inneværende skoleår er det vel 19 000 elever i ungdomsskolen som tar arbeidslivsfaget. Dette tilsvarer i overkant av 10 pst av alle ungdomsskoleelever. Valgfagene på ungdomstrinnet bidrar også til at elevene får utføre praktiske oppgaver. En forutsetning for utvikling av valgfagene på ungdomstrinnet var at de skal være praktisk innrettet.

I Meld. St. 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse er det en grunnleggende forutsetning at ingen av fagene i grunnskolen i utgangspunktet er bare teoretiske eller bare praktiske og at opplæringen i grunnskolen kan forbedres og fornyes slik at den enkelte skal få det beste utgangspunktet for å velge veien videre. Et av tiltakene i meldingen innebærer at den pågående fagfornyelsen, som skal resultere i nye læreplaner i alle grunnskolens fag, skal bidra til at elevene i grunnskolen får kunnskaper, ferdigheter og erfaring med innhold og arbeidsformer som avspeiler videregående opplærings mange retninger og muligheter. Samlet sett gir valgfagene, de to nevnte fagene og også andre fag i hele grunnskolen skolene god anledning til å la elevene møte arbeidslivet og praktisk arbeid både på skolen og på andre arenaer.

De praktisk og estetiske fagene spiller en viktig rolle i å ivareta læring gjennom praktisk arbeid i grunnopplæringen. Jeg viser til den ovennevnte prosessen med å fornye alle grunnskolens fag, herunder også de praktiske og estetiske fagene. Utdanningsdirektoratet har hatt en bred prosess i sektoren for å definere kjerneelementene i de ulike fagene og vil i løpet av kort tid oversende sitt forslag til Kunnskapsdepartementet. Utdanningsdirektoratet har videre fått i oppdrag å sette i gang en utprøving i inneværende skoleår av hvordan lokalt gitt eksamen kan innrettes i de fire praktiske og estetiske fagene på 10. trinn og å utvikle en fordypningsdel i faget kunst og håndverk på ungdomstrinnet som skal bidra til å gi større mulighet for praktisk og arbeidslivsrettet håndverkskunnskap- og kompetanse. Kunnskapsdepartementet har prioritert lærere i praktiske og estetiske fag i videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet og har varslet en strategi om praktiske og estetiske fag i løpet av 2018.

Forslagsstillerne er bekymret for rekrutteringen til yrkesfag og viser til at det er færre elever på yrkesfaglige utdanningsprogram under regjeringen Solberg. Selv om det i perioden 2013-2017 har vært noe nedgang i antall som velger yrkesfag når de starter i videregående opplæring, har det i samme periode vært en klar økning i antallet som søker læreplass og antall inngåtte lærekontrakter. I 2017 var det nesten 2 500 flere søkere med ungdomsrett til læreplass enn i 2013 og det ble inngått nesten 2 800 flere kontrakter i 2017 enn i 2013 for denne gruppen. Ikke siden vi startet med nåværende metode for telling av antall lærekontrakter i 2011, har det blitt inngått så mange kontrakter for søkere med ungdomsrett som i 2017. Det har større betydning for arbeidslivet hvor mange som faktisk blir lærlinger enn hvor mange som starter på et yrkesfaglig program. Regjeringen har iverksatt mange tiltak for å øke antall læreplasser. Blant annet har lærlingtilskuddet økt reelt med 21 000 kroner per lærling siden nåværende regjering tiltrådte.

I Meld. St. 28 (2015-2016) omtales blant annet skolelederne og lærernes autonomi i utføringen av arbeidsoppgaver. Stortinget var også opptatt av dette spørsmålet i behandlingen av meldingen. I Innst.19 S (2016–2017) vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak: «Stortinget ber regjeringen sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat.» I Prop.1 S (2017-2018) har Kunnskapsdepartementet gjort rede for at, innenfor rammene av læreplanverket, er det lærerens faglige skjønn som skal avgjøre hva slags virkemidler og metoder som skal brukes for at elevene skal nå kompetansemålene. Jeg er svært skeptisk til å innføre undervisningsopplegg som skal brukes av alle og viser til at det allerede eksisterer ulike ressurser for praktiske undervisningsopplegg som lærerne kan bruke. Forslagsstillerne viser til at Oslo kommune i samarbeid med byggenæringen har utviklet et undervisningsopplegg dere elevene bygger små hus. Jeg ønsker slike initiativ velkommen og ser en styrke i at slike opplegg er utformet lokalt.

Det eksisterer allerede mange tiltak for å sikre vektleggingen av praktiske ferdigheter i grunnskolen og for å sikre god rekruttering til yrkesfagene. Det pågående arbeidet med fagfornyelsen vil ytterligere kunne styrke rammene for dette. Det konkrete forslaget om å innføre en ordning med praktisk skolesekk går etter min oppfatning alt for langt i å detaljstyre innholdet i skolen og kan gå på bekostning av skoleeiernes og lærenes ansvar for hvordan skolens mandat skal ivaretas.