Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen i sak om håndteringen av omorganiseringen i SSB

Dette dokument

  • Innst. 199 S (2017–2018)
  • Kildedok:
  • Utgiver: kontroll- og konstitusjonskomiteen
Til Stortinget

Innledning

Saken startet med at komiteen i møte 14. november 2017 vedtok å sende brev med spørsmål til finansministeren på bakgrunn av gjentatte oppslag i mediene som antydet forsøk på politisk styring av forskning og prioriteringer i Statistisk sentralbyrå (SSB). Finansministeren svarte på spørsmålene i brev av 21. november 2017. Den 22. november 2017 sendte komiteen nye spørsmål til finansministeren, som ble besvart i brev av 29. november 2017. Korrespondansen følger som vedlegg til innstillingen.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen besluttet i møte 5. desember 2017 å igangsette forberedelser til en egen sak til Stortinget om håndteringen av omorganiseringen av SSB, jf. Stortingets forretningsorden § 15 første ledd annet punktum. Komiteen besluttet også at det skulle avholdes en åpen kontrollhøring som ledd i behandlingen av saken.

Sammenfatning av saken

I september 2015 begynte Christine Meyer som administrerende direktør for Statistisk sentralbyrå (SSB) i et åremål på seks år. En av oppgavene var å omorganisere SSB. I utlysningsteksten fremgikk det blant annet:

«Aktuelle kandidater til stillingen må ha relevant høyere utdanning og bred ledererfaring fra offentlig og/eller privat virksomhet og evne til å lede og utvikle en stor organisasjon. (…) Det vil bli lagt vekt på vilje og evne til å utvikle og omstille organisasjonen.»

Før utlysningen ba departementet om en vurdering fra SSBs styre. Behovet for omstilling og videreutvikling ble understreket i styrets brev til departementet 30. januar 2015.

Finansdepartementet la i tildelingsbrevet for 2016 opp til at SSB skulle arbeide for å effektivisere virksomheten og bedre produktiviteten, og at SSB kontinuerlig måtte vurdere tilpasninger i organisasjonen for å sikre mer effektiv oppgaveløsning. Dette ble fulgt opp i tildelingsbrevet for 2017, der det blant annet ble pekt på at SSB måtte benytte de muligheter som foreligger til å rasjonalisere virksomheten. Departementet pekte videre på at SSB løpende skulle vurdere personal- og kompetansesituasjonen i lys av aktuelle oppgaver, målsettinger og fremtidige utfordringer.

I løpet av våren ble SSBs ledelse og styreleder gjort kjent med at departementet vurderte om det skulle nedsettes et statistikklovutvalg. I juli 2016 ble departementet informert om at Christine Meyer ville sette ned et eget, internt utvalg som skulle se på forskningsvirksomheten, ledet av fagdirektør Torstein Bye.

Kongen i statsråd satte 9. september 2016 ned et statistikklovutvalg som fikk i oppgave å vurdere statistikkloven og SSBs virksomhet med frist i desember 2017. I mandatet står det blant annet at utvalget skal vurdere om det fortsatt skal være en lovpålagt oppgave for SSB å utnytte statistikken til analyse og forskning.

Bye-utvalget leverte sin rapport til SSB og Christine Meyer 5. januar 2017. Utvalget konkluderte med at SSB bør fortsette å ha en forskningsavdeling, men foreslo at staben skulle reduseres fra 80 til 25–35 forskere. Utvalget foreslo å skille drift og utvikling av modeller. Utvalget foreslo videre en rask gjennomføring med iverksettelse av tiltak ved utgangen av 2017. Bye-rapporten om forskningsvirksomheten ble oversendt departementet 11. januar 2017. Rapporten ble sendt på intern høring i SSB.

Finansdepartementet hadde et møte 13. januar 2017 med SSB om ny strategiplan. På dette møtet ble også Bye-rapporten tatt opp. Samme dag ble tildelingsbrevet fra Finansdepartementet til SSB oversendt, der det fremgår:

«Forskningsavdelingen i SSB bør konsentrere seg om økonomiske problemstillinger, herunder modellbaserte analyser av norsk økonomi.»

Den 26. januar 2017 ble det avholdt et møte mellom Meyer og embetsverket i departementet om Bye-rapporten. Departementet tok blant annet opp at SSB må sikre sitt samfunnsoppdrag. Av finansministerens svarbrev til komiteen datert 21. november 2017 fremgår følgende:

«Den 26. januar ble det avholdt et møte mellom Meyer og embetsverket i departementet om Bye-rapporten. Departementet tok bl.a. opp at SSB må sikre sitt samfunnsoppdrag. Det innebærer å ivareta rollen i TBU, offentlige utvalg, modellutvikling og -analyse overfor Stortinget, departementer mv. Departementet pekte på at det er en fare for at disse oppgavene over tid vil bli dårligere ivaretatt hvis de legges til statistikkavdelingene som Bye-rapporten foreslo, videre at formidling til et norsk publikum ikke ivaretas gjennom internasjonale publiseringer og at departementets behov for modelleveranser måtte ivaretas. Departementet tok også opp at SSB i større grad bør konsentrere forskningen om økonomiske problemstillinger, herunder modellbaserte analyser av norsk økonomi.»

Arbeidet med omorganiseringen skapte mye uro i SSB og debatt i offentligheten. Gjennom 2017 uttrykte flere samfunnsaktører, herunder LO og NHO, bekymring vedrørende de fremtidige leveransene fra SSB.

Den 24. april 2017 ble det avholdt et møte mellom Finansdepartementet og SSB ved administrerende direktør Meyer og styreleder Reymert om virksomhetsprinsippene for forskningsvirksomheten. Bakgrunnen for møtet var at styret skulle behandle disse prinsippene noen dager senere. Departementet pekte blant annet på viktigheten av leveranser til Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) og forskning på norske forhold. Departementet var også opptatt av at SSB må ha kompetanse og kapasitet til utvalgsarbeid mv., og SSBs samfunnsoppdrag ble understreket. Departementet tok også opp forholdet til statistikklovutvalget.

I styremøte 26. april 2017 redegjorde administrerende direktør for bakgrunnen for saken og den prosessen som hadde vært gjennomført i etterkant av forskningsutvalgets rapport. Styret fattet følgende vedtak:

«Vedtak:

Styret vedtar følgende overordnede prinsipper for forskning i SSB: Forskningen skal gi tilbakevirkning til statistikken, den skal inneholde empiriske forskningsbaserte studier med relevans for den norske samfunnsutviklingen og den skal inngå i en sammenhengende kunnskapskjede.

Styret viser til ny strategi for SSB ble vedtatt i desember 2016 og understreker at gjennomføringen av prinsippene og organiseringen av forskningsvirksomheten må bidra til å understøtte denne.

Styret ber om at det i det videre arbeid med gjennomføring av prinsippene og organisering av forsknings-, utrednings og analysevirksomheten i Statistisk sentralbyrå blir lagt vekt påfølgende:

Statistikkproduksjon er Statistisk sentralbyrås primæroppgave og en positiv vekselvirkning mellom denne og forskning, analyser og utredning er en forutsetning for at forskningsvirksomheten i et statistikkbyrå kan forsvares over tid. Styret ber derfor om at forskningsvirksomhetens bidrag til utvikling av statistikkproduksjonen må tydeliggjøres bedre enn tidligere, jf. omtale i virksomhetsplanen for 2017.

Forskning, utredning og analyse har vært en viktig del av Statistisk sentralbyrås virksomhet gjennom lang tid og denne virksomheten nyter stor respekt og anerkjennelse i det norske samfunnet, ikke minst hos partene i arbeidslivet. Faglige analytiske bidrag fra SSB har vært sentrale i offentlige utredninger, i arbeid i departementer, organisasjoner og næringsliv. På denne måten har SSBs forsknings-, utrednings- og analysevirksomhet gitt svært verdifulle bidrag til et fellesskap om faktiske forhold i det norske samfunnet. Disse kvalitetene må videreføres ved endret organisering.

Statistisk sentralbyrå har ved sin nærhet til datakildene en unik stilling til å utvikle og vedlikeholdet et modellapparat som kan bidra til analyser, evalueringer og framskrivninger av økonomiske og demografiske forhold i det norske samfunnet. Disse oppgavene må kunne videreføres. Samtidig må det faglige innholdet løpende fornyes og tilpasses kunnskapsutviklingen nasjonalt og internasjonalt.

Forskningen i SSB må være av høy internasjonal standard.

Styret konstaterer at forskning er et av temaene som vil bli behandlet av Statistikklovutvalget. Styret mener at forskning fortsatt bør være en del av SSBs virksomhet. Styret ber administrerende direktør hensynta arbeidet i Statistikklovutvalget i den videre oppfølging av prinsippene og organiseringen.

Styret viser for øvrig til administrerende direktørs brev til Finansdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet av 7.02.2017 om SSBs bidrag til teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene.

Styret understreket at samlet ressursbruk på forsknings-, utrednings- og analyseoppgaver må tilpasses samlet ressurstilgang for SSB og de øvrige prioriteringene som må gjøres i virksomheten.

Styret vil understreke viktigheten av at en endret organisering av forsknings-, utrednings- og analysevirksomheten gjennomføres i samarbeid med de ansatte og på en slik måte at SSB fortsatt kan rekruttere kompetanse av høy kvalitet til forskningsvirksomheten.

Styret ber om å bli orientert om gjennomføringen av organisasjonsendringene på neste styremøte, herunder hvordan innholdet i dette vedtaket blir fulgt opp.»

Den 8. september 2017 ble det avholdt et møte mellom Finansdepartementet og Meyer om virksomhetens halvårsrapport for 2017. Departementet stilte spørsmål ved om det var risiko for at SSB ikke ville kunne levere i tråd med modellkontraktene. Departementet viste til at ledelsen i SSB var kalt inn til et eget møte om dette og de planlagte endringene i forskningsavdelingen.

Den 19. september 2017 ble det avholdt et eget møte om blant annet forskningsvirksomheten. Meyer og forskningsdirektøren i SSB deltok på møtet. I møtet reiste departementet spørsmål om innplasseringskriteriene i forskningsavdelingen og ivaretagelse av riktig kompetanse i forskningsavdelingen.

Hvilke forskere som skulle plasseres hvor, ble kjent 23. og 24. oktober 2017 da innplasseringen ble gjort kjent internt i SSB og deretter i offentligheten.

Flere profilerte forskere, deriblant Erling Holmøy, var blant dem som med SSB-ledelsens nye utvelgelseskriterier ikke ble vurdert som kvalifisert for å jobbe videre i forskningsavdelingen og derfor skulle flyttes fra forsknings- til statistikkavdelingen i SSB.

Komiteen stilte i brev av 14. november 2017 blant annet spørsmål om formålet med telefonsamtaler mellom ekspedisjonssjef Amund Holmsen og Christine Meyer og om stillingen til Erling Holmøy og/eller andre navngitte ansatte i SSB var del av disse telefonsamtalene.

Det fremgår av finansministerens svarbrev til komiteen datert 21. november 2017 at Erling Holmøy blant annet var tema i en telefonsamtale mellom departementet v/ekspedisjonssjef Amund Holmsen og Meyer søndag 29. oktober 2017 i forkant av et møte mellom finansministeren og Meyer mandag 30. oktober 2017:

«Komiteen viser til telefonsamtaler mellom ekspedisjonssjef Amund Holmsen og Christine Meyer med utgangspunkt i oppslag i VG 13. november 2017. I oppslaget siktes det til telefonsamtaler mellom Meyer og ekspedisjonssjef Amund Holmsen søndag 29. oktober.

Formålet med samtalene var å forberede møtet mellom Meyer og finansministeren dagen etter og formidle en dagsorden for møtet, herunder se om det var mulig å forberede forslag som kunne bidra til å løse den vanskelige situasjonen som var oppstått i forskningsavdelingen. Omorganiseringen ville innebære økte krav til internasjonal publisering kombinert med færre folk til å drifte oppgavene. Etter departementets vurdering ville det gjøre det vanskelig å videreføre viktige leveranser til departementene, Stortinget, partene i arbeidslivet og andre som bruker SSBs analyser.

For to av de økonomiske modellene, DEMEC og MOSART, hadde SSB i tillegg besluttet at nøkkelpersonell skulle flyttes ut av avdelingen, mens ansvaret for modellene skulle ligge igjen i forskningsavdelingen. Det forelå ikke konkrete planer for å lære opp nye medarbeidere i disse modellene. Modellene er sentrale for Finansdepartementet og for Arbeids- og sosialdepartementet for å beregne henholdsvis langsiktige virkninger av finanspolitikken og fremtidige pensjonsutgifter.

Fra departementet ble det i samtalene formidlet at det var viktig at modellene og tilhørende nøkkelpersonell var samlet i samme avdeling. Det ble fra departementet reist spørsmål om nøkkelpersonell for de to nevnte modellene kunne bli værende i forskningsavdelingen. Det ble svart at det lot seg gjøre, men bare etter skriftlig instruksjon fra finansministeren. Det ble understreket fra departementet at instruksjon ikke var aktuelt. Departementet stilte videre spørsmål om innplasseringskriteriene kunne justeres til å inkludere modellerfaring, slik at nøkkelpersonellet og eventuelt flere kunne få bli. Det ble svart at det ikke var en god løsning. Departementet spurte om det da heller kunne være en løsning å la modellene følge med nøkkelpersonene over i en statistikkavdeling. Det var enighet om at Meyer kunne bringe med seg dette til møtet dagen etter. Det ble samtidig fra departementet vist til at det var usikkert om en slik løsning ville være funksjonsdyktig. I samtalen ble medarbeiderne Erling Holmøy, Nils Martin Stølen og Birger Strøm nevnt særskilt som nøkkelpersoner. Det ble også formidlet en dagsorden for møtet dagen etter.»

I møtet den 30. oktober 2017 ble det avtalt å jobbe videre med forslag til løsninger frem mot et neste møte, som senere ble berammet til onsdag 8. november 2017. Ledelsen i SSB annonserte at omstillingsprosessen ble stilt i bero frem til neste møte med finansministeren.

Den 8. november 2017 ble det avholdt et møte mellom finansministeren og Meyer. Den 9. november 2017 ble det avholdt et forberedende møte mellom finansråd Scheel, ekspedisjonssjef Holmsen og Meyer.

Den 10. november 2017 ble Meyer innkalt til et nytt møte med finansministeren, men det ble avlyst da Meyer ønsket å ha med seg advokat. Finansdepartementets begrunnelse var at møtet skulle omhandle forhold i SSB, og at oppsigelse ikke skulle være tema i møtet.

Den 10. november 2017 ble det gitt et tilleggsoppdrag til statistikkutvalgets mandat, og fristen for avgivelse av utvalgets rapport ble forlenget til 15. mars 2018. Det fremgår av finansministerens brev til statistikklovutvalget datert 10. november 2017:

«Den siste tiden har det pågått en offentlig debatt om SSBs forsknings- og analysevirksomhet. Engasjementet reflekterer hvor viktige leveransene fra SSB er. I lys av denne debatten vil jeg gi utvalget et tilleggsoppdrag innenfor utvalgets mandat. Jeg ber utvalget om å vurdere hvordan forsknings- og analysevirksomheten som gjøres for blant annet forvaltningen, Stortinget og offentlige utvalg, bør innrettes for å sikre at dette viktige sammfunnsoppdraget ivaretas.»

Den 12. november 2017 ble Meyer og Finansdepartementet enige om en avtale som innebar at Meyer fratrådte sin stilling.

Det fremgår av finansministerens brev av 21. november 2017 til komiteen:

«I oktober tok Meyer de planlagte endringene over i en implementeringsfase. Da steg bekymringen. Det var reell grunn til å betvile om SSB kunne levere analyser og modellberegninger til brukerne. Meyer ble kalt inn til et møte med meg 30. oktober og til nye møter i begynnelsen av november. Forut for møtene var det telefonisk kontakt, se også spørsmål 1. Finansdepartementet hadde gitt uttrykk for flere bekymringer gjennom året, som redegjort for ovenfor, og tilsvarende bekymringer hadde da kommet til uttrykk i en bred samfunnsdebatt hvor det ble reist omfattende kritikk mot ledelsen i SSB. I møtet ble Meyer bedt om å redegjøre for situasjonen. Enkelte tiltak ble diskutert, men tiltakene ville etter mitt skjønn ikke gi tilstrekkelig trygghet for leveransene fra SSB og ville heller ikke gjenreise tilliten til SSB i lys av den krevende situasjonen som var oppstått.

Etter vårt andre møte 8. november var jeg fortsatt ikke trygg på at de forslagene til løsning som forelå, ville bedre situasjonen, eller at Meyer hadde tilstrekkelig tillit hos egne ansatte og blant øvrige samfunnsaktører. Dette ble også diskutert i møtet. Den 9. november ble Meyer meddelt at hun ikke lenger hadde min tillit.»

I brev av 21. november 2017 til komiteen redegjør finansministeren også for tiltak for å bidra til å skape ro og gjenvinne tillit til SSBs arbeid:

  • Jeg anmodet SSB om å sette omorganiseringen av forskningsavdelingen på hold inntil statistikklovutvalget har lagt frem sin innstilling og forslagene har vært på høring.

  • Jeg ba styret i SSB om å gå igjennom og vurdere virksomhetsprinsippene og kriteriene for innplassering i forskningsavdelingen med sikte på å se om disse sikrer tilstrekkelig med ressurser til samfunnsoppdraget.

  • Jeg ga et tilleggsoppdrag til statstikklovutvalget. Dersom utvalget kommer til at SSB fortsatt skal ha en betydelig analyse- og forskningsvirksomhet, ber jeg utvalget om å drøfte hvordan denne kan innrettes for å støtte opp om statistikkproduksjonen og leveranser av modeller, konjunkturanalyser, fremskrivinger og utredninger av høy kvalitet.»

Komiteen ba i brev av 22. november 2017 til finansministeren om å få oversendt referater fra møter 13. januar 2017, 26. januar 2017, 24. april 2017, 19. september 2017, 30. oktober 2017 og 8. november 2017. Komiteen fikk ikke oversendt denne dokumentasjonen. Det fremgår av finansministerens svarbrev av 29. november 2017 til komiteen:

«I tillegg til årsrapportmøtet og halvårsrapportmøtet avtales andre møter ved behov. For slike møter utarbeides det ikke omforente referater. I 2017 er det avholdt ett møte hvor SSB ga en orientering om sin strategiplan og flere møter om blant annet omorganiseringen av forskningsavdelingen. Fra disse møtene foreligger det kun notater fra enkeltpersoner, som ikke er samlet til fullstendige, omforente referater, og som det derfor ikke gis innsyn i. Finansdepartementets syn og vurderinger fra disse møtene er gjengitt i brev av 21. november 2017 til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.»

Åpen kontrollhøring 10. januar 2018

Kontroll- og konstitusjonskomiteen besluttet i møte 5. desember 2017 at det skulle avholdes en åpen kontrollhøring som ledd i sakens behandling. Høringen ble avholdt 10. januar 2018.

Komiteen besluttet at høringen skulle omhandle – men ikke begrense seg til – følgende problemstillinger:

  1. Hva var finansministerens respons på bekymringsmeldingen fra NHO og LO, og hvilke endringer i lanserte planer og tiltak ble foreslått og/eller iverksatt for å imøtekomme denne bekymringen?

  2. Hvordan har tidl. direktør i SSB registrert og fulgt opp bekymringsmeldinger om omorganiseringen fra finansministeren, NHO og LO?

  3. Hvilken forståelse hadde finansminister/tidl. direktør i SSB av sammenhengen, eller fravær av sammenheng, mellom den igangsatte omstillingen i SSB og statistikklovutvalgets arbeid og mandat?

  4. Når ble finansministeren bekymret for utviklingen i SSB, og hvilke signaler ble gitt for å endre kursen?

  5. Hadde tidl. direktør i SSB grunn til å tro at hun så sent som i september 2017 hadde departementets støtte for den omfattende omorganiseringen av SSB som hun la opp til?

  6. Hva utløste at finansministeren ikke lenger hadde tillit til Meyer, og hva var finansministerens hensikt med å tilkjennegi at SSB-direktøren ikke hadde hennes tillit? Når ble Meyer informert om at hun ikke hadde finansministerens tillit?

  7. Hva innebærer SSB-ledelsens nye utvelgelseskriterier med blant annet krav om økt internasjonal publisering, og hvilken mulighet har man gitt de aktuelle forskerne til å tilpasse seg de nye kriteriene?

  8. Har SSBs faglige uavhengighet blitt utfordret i prosessen med omorganiseringen av SSB?

  9. I hvilken grad mener finansministeren at direktøren i SSB er avhengig av hennes tillit for å kunne fortsette som direktør i SSB?

  10. Er det gitt signaler/føringer om faglige spørsmål til SSB utenom tildelingsbrev og andre formelle, offentlig tilgjengelige dokumenter?

Følgende ble invitert og møtte til høringen:

  • LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad og NHOs sjeføkonom Øystein Dørum

  • Ansattrepresentanter i SSBs styre, Kaja Sillerud Haugen og Berit Emberland

  • Tidl. adm. direktør i SSB, Christine Meyer

  • Forskningsdirektør i SSB, Kjetil Telle

  • Finansminister Siv Jensen med ekspedisjonssjef Amund Holmsen

Stenografisk referat fra høringen følger som vedlegg til komiteens innstilling til Stortinget.

Korrespondanse etter kontrollhøringen 10. januar 2018

Komiteen sendte 16. januar 2018 brev til finansministeren med oppfølgingsspørsmål på bakgrunn av finansministerens svar i kontrollhøringen. Komiteen ba blant annet om å få oversendt dokumentasjon for finansministerens påstand om at Finansdepartementet hadde bedt tidligere direktør i SSB Christine Meyer om å vente med omorganiseringen til etter at statistikklovutvalget har lagt fram sin innstilling. Komiteen gjentok også sin anmodning om å få oversendt referater/notater fra møter 26. januar, 24. april, 19. september, 30. oktober og 8. november 2017. Finansministeren besvarte spørsmålene i brev av 23. januar 2018. Komiteens anmodning om å få oversendt referater/notater ble ikke imøtekommet.

Den 31. januar 2018 sendte komiteen nytt brev til finansministeren der komiteen viser til at Sivilombudsmannen i brev av 17. januar 2018 til VG vedrørende klage på avslag på innsyn i referater fra møter mellom Finansdepartementet og SSB bemerker at når departementet har vurdert at referatene er organinterne dokumenter etter offentleglova § 14, ligger det i dette en forutsetning om at det er saksdokumenter etter offentleglova. Det fremgår av komiteens brev til finansministeren at komiteen på denne bakgrunn forventet å få oversendt referater fra møter 13. januar, 26. januar og 19. september 2017, om nødvendig unntatt offentlig innsyn, samt korrespondansen med Sivilombudsmannen i innsynssaken. Den 8. februar 2018 oversendte finansministeren de etterspurte dokumentene og korrespondansen med Sivilombudsmannen. Referatene/notatene er unntatt offentlig innsyn, jf. offentleglova § 14 første ledd.

Komiteens korrespondanse med finansministeren følger som vedlegg til komiteens innstilling.

Kontrollhøring 1. mars 2018

Komiteen besluttet i møte 13. februar 2018 at det skulle avholdes en ny kontrollhøring som ledd i sakens behandling. Høringen, som ble avholdt 1. mars 2018, hadde en åpen og en lukket del. Formålet med høringen var å få belyst forhold vedrørende de oversendte dokumentene.

Komiteen besluttet at høringen skulle omhandle – men ikke begrense seg til – følgende problemstillinger:

  • 1. Hva er bakgrunnen for at det ble gjort påtegninger på dokumenter som ble oversendt Sivilombudsmannen 10. januar 2018?

  • 2. Hva er bakgrunnen for at departementet av eget initiativ valgte å sende Sivilombudsmannen de opprinnelige dokumentene 16. januar 2018?

Følgende ble invitert og møtte til høringen:

  • Finansminister Siv Jensen med ekspedisjonssjef Amund Holmsen

Stenografisk referat fra den åpne delen av høringen følger som vedlegg til komiteens innstilling til Stortinget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og Ulf Leirstein, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, vil understreke at Statistisk sentralbyrå (SSB) har en viktig rolle i gjennomføringen av den norske modellen og som premissleverandør for beslutninger i politikk og forvaltning. I mange tiår har det vært konsensus om og tillit til at partene i arbeidslivet så vel som andre samfunnsaktører har kunnet legge statistikk og analyser fra SSB til grunn som objektive fakta.

Komiteen viser til at SSB er gitt et viktig samfunnsoppdrag. SSB skal bidra med statistikk, modeller, analyser og forskning det norske samfunn har behov for, og samtidig gi opplysninger til statistisk bruk for forskningsformål og for offentlig planlegging. SSB er en viktig premissleverandør for lønnsoppgjørene og har også hovedansvaret for internasjonalt statistisk samarbeid. Dette er informasjon som må bygge på tillit. Komiteen vil følgelig understreke betydningen av å ha klare retningslinjer for forholdet mellom Finansdepartementet og SSB og at det er en felles forståelse av SSBs oppgaver og virksomhet for øvrig.

Komiteen har merket seg at flere instanser mente det var riktig å stoppe omorganiseringsprosessen. Det var en risiko for at SSB ikke ville kunne ivareta viktige deler av samfunnsoppdraget. Det var også viktig for å sikre en bred demokratisk debatt om hvilke oppgaver SSB skal fylle i fremtiden. Komiteen forutsetter at Finansdepartementet fremmer sak for Stortinget som gir grunnlag for en slik debatt.

Komiteen vedtok den 14. november 2017 å sende brev med spørsmål til finansministeren. Bakgrunnen var diverse oppslag i mediene med antydning om politisk styring av forskning og prioriteringer i SSB. Usikkerhet omkring SSBs mulighet for å bistå Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) og partene i arbeidslivet på en tilfredsstillende måte, og tiltak knyttet til den pågående omorganiseringen, hadde i løpet av 2017 ført til flere spørsmål fra stortingsrepresentanter til finansministeren. Saken toppet seg med administrerende direktør Christine Meyers avgang den 12. november 2017.

Komiteen har i fire omganger sendt brev med spørsmål til finansministeren med anmodning om å få oversendt all relevant dokumentasjon og har blant annet mottatt følgende svar fra finansministeren, jf. brev av 29. november 2017 side 3:

«Tildelingsbrev og årsrapport/halvårsrapport er sentrale styringsdokumenter i dialogen mellom et departement og underliggende virksomhet.

I styringsdialogen mellom Finansdepartementet og SSB er det to sentrale møter i året:

  • Møte om virksomhetens årsrapport, som finner sted i første halvår.

  • Møte om virksomhetens halvårsrapport, som finner sted i andre halvår.

For disse to møtene blir det utarbeidet referater som er gjennomgått av både SSB og Finansdepartementet. Referatene sendes til Riksrevisjonen.

I tillegg til årsrapportmøtet og halvårsrapportmøtet avtales andre møter ved behov. For slike møter utarbeides ikke omforente referater. I 2017 er det avholdt ett møte hvor SSB ga en orientering om sin strategiplan og flere møter om blant annet omorganiseringen av forskningsavdelingen. For disse møtene foreligger det kun notater fra enkeltpersoner, som ikke er samlet til fullstendige, omforente referater, og som det derfor ikke gis innsyn i.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, finner slike saksbehandlingsrutiner lite tilfredsstillende og viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader i Innst. 57 S (2017–2018) om Riksrevisjonens undersøkelse av arkivering og åpenhet i statlig forvaltning:

«Komiteen viser til at offentlighet i forvaltningens arbeid er et viktig prinsipp i et åpent og demokratisk samfunn. Grunnloven § 100 fastsetter retten til innsyn i statens dokumenter og plikter statens myndigheter har til å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.»

Komiteen vil understreke betydningen av at det lages utførlige referater hvor styringssignaler fremgår. Dette er viktig både for mottaker av styringssignalene og for kontrollorganene som skal etterprøve at forvaltningen følger opp de pålegg som gis.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at styringen av offentlige etater i all hovedsak skjer gjennom skriftlig kommunikasjon med utgangspunkt i tildelingsbrevet fra departementet og omforente referater fra årsrapportmøtet og halvårsmøtet. Uformelle samtaler er et supplement, men vil aldri være noen erstatning for eller oppheve det som følger av den formelle styringen.

Det må forventes at alle etatsledere forstår hierarkiet i denne styringsdialogen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at referater/notater fra uformelle samtaler/dialogmøter, som omhandler temaer som berører styringsdialog, og som på et senere tidspunkt blir gitt skriftlig, er særlig viktig i kontakten med SSB. Dette på grunn av SSBs spesielle og uavhengige rolle i norsk samfunnsliv. SSB står i en særstilling sammenlignet med andre underliggende etater i departementene. Dette er viktig for at kontrollorganene skal kunne etterprøve at forvaltningen følger opp de pålegg som gis, men også for å kunne dokumentere at man ikke har prøvd å politisere byråets arbeid. Komiteen besluttet i møte 5. desember 2017 å åpne sak om omorganiseringen av SSB, herunder å gjennomføre en åpen høring med de mest sentrale aktørene.

Flertallet viser til at et av de spørsmålene komiteen har hatt som ambisjon å avklare, er hvorvidt Finansdepartementet stoppet tidligere administrerende direktør Christine Meyers omorganisering av SSB, eller om det var Finansdepartementets prosjekt som de facto ble stoppet.

Komiteen har vært opptatt av styringsdialogen mellom SSB og Finansdepartementet samt styrets rolle i den sammenheng. Hvorvidt de endringer som ble planlagt blant annet i forskningsavdelingen, ville svekke SSBs evne til å ivareta sitt samfunnsoppdrag, er også blant de temaer komiteen har ønsket å få belyst.

Komiteen viser til at det over lang tid har vært stilt spørsmål ved utviklingen i SSB. Det har vært enighet om at SSB burde gå gjennom sine oppgaver med sikte på omstilling og videreutvikling, herunder personal- og kompetansesituasjonen. Dette var også en forutsetning ved ansettelse av ny direktør i 2015.

Komiteen registrerer at det allerede ved ansettelsen av Christine Meyer i 2015 fra enkelte hold ble stilt spørsmål ved om dette ville styrke og sikre de oppgaver SSB skal ivareta, eller føre til en politisert dreining.

Komiteen viser til at man også anså det for å være behov for en gjennomgang av SSBs lovgrunnlag. Våren 2016 informerte derfor departementet SSBs ledelse og styre om at det ville nedsette et statistikklovutvalg for å se på ulike sider av virksomheten.

Siden gjeldende statistikklov ble vedtatt i 1989, har rammeverket for statistikkproduksjon endret seg betydelige både nasjonalt og internasjonalt. Utvalget som skulle komme med sin innstilling i desember 2017, fikk derfor et omfattende mandat.

Forholdet til det europeiske statistikkregelverket skulle vurderes. Videre skulle det vurderes om det bør stilles felles kvalitetskrav til bruk av begrepet «offisiell statistikk». Utvalget skulle se på arbeidsdelingen og samordningen mellom SSB og andre offentlige produsenter av statistikk.

Hensynet til personvern ved innhenting og kobling av opplysninger var også tema for utredningen. Videre skulle utvalget vurdere om SSB bør ha et styre eller et faglig råd, og hvilke oppgaver som eventuelt skulle tillegges dette. Hvorvidt det skulle være en lovpålagt oppgave for SSB å utnytte statistikk til analyse og forskning, var også et av de 12 punktene i mandatet.

Administrerende direktør valgte kort tid etter å nedsette et eget utvalg for å se på forskningsvirksomheten, det såkalte Bye-utvalget. Komiteen har merket seg at det under høringen ble nevnt at det var grunn til bekymring allerede da utvalgets mandat og sammensetning ble klart, fordi det som det ble hevdet «ga en veldig klar føring på hva utvalget ville komme til å mene».

Komiteen viser i denne sammenheng til hva NHOs sjeføkonom Øystein Dørum sa under høringen 10. januar 2017. Ifølge Dørums uttalelse fremstår Bye-utvalgets rapport

«... i mangt og meget som et bestillingsverk – i sammensetningen av utvalget, i de premissene som ligger for utvalgets arbeid, og i de føringene som kommer ut av dette utvalget».

Komiteen registrerer at embetsverket i Finansdepartementet i møte med administrerende direktør 26. januar 2017 hadde en rekke innvendinger mot konklusjonene i Bye-utvalget og blant annet understreket at SSB måtte sikre sitt samfunnsoppdrag. Departementet var også opptatt av at man ikke skulle iverksette tiltak som ville foregripe innstillingen fra statistikklovutvalget.

Komiteen viser til at forslagene i Bye-utvalget var kontroversielle og førte til stor uro blant de ansatte. Komiteen har merket seg at administrerende direktør foreslo endringer i forhold til utvalgets innstilling, men uten at dette bidro til å dempe konflikten. Likeledes hadde SSBs styre betydelige innvendinger mot forslaget. Komiteen viser til styreleders uttalelse i høringen, hvor han hevdet at «det jeg sa i innlegget mitt, var at jeg hadde en stor bekymring da Bye-utvalgets rapport forelå». Komiteen viser videre til styrets vedtak, der forskningsdelen ble gitt en fremtredende plass. Komiteen finner imidlertid ikke belegg for at administrerende direktør fullt ut fulgte opp med endringsforslag i tråd med styrets vedtak.

Komiteen viser til tildelingsbrevet fra Finansdepartementet til SSB for 2017 datert 13. januar 2017, hvor en av de faglige prioriteringene som departementet særlig trekker frem er at «Forskningsavdelingen i SSB bør konsentrere seg om økonomiske problemstillinger, herunder modellbaserte analyser av norsk økonomi».

Komiteen viser videre til brev 9. februar 2017 fra LO, NHO med flere, hvor det kommer frem at partene i arbeidslivet er sterkt bekymret for konsekvensene Bye-utvalgets rapport kan få. I brevet står det blant annet:

«Den interne utvalgsrapporten som har foreslått betydelige endringer i forskningsavdelingens virksomhet vurderer hverken SSBs rolle for den økonomiske politikken eller deres ansvar for TBU. Vi viser også til at det offentlige oppnevnte statistikklovutvalget skal utrede den fremtidige forskningsvirksomheten i SSB. Større endringer i forskningsvirksomheten bør uansett avvente denne utredningen».

Partene løfter frem en bekymring knyttet til arbeidet i TBU og den status og legitimitet forskningsavdelingen har etablert gjennom flere tiårs arbeid med makroøkonomisk analyse.

Komiteen viser videre til det styreleder og nestleder sa under høringen om styrets behandling av prinsippnotatet som ble behandlet på møtet 26. april 2017. Som det fremgikk under høringen, la styret prinsippnotatet til side og måtte selv formulere et tydeligere vedtak når det gjaldt det forestående arbeidet med omorganiseringen av forskningsavdelingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at det i materialet er dokumentert at Finansdepartementet har støttet at omorganiseringen skulle skje før statistikklovutvalget var ferdig med sitt arbeid. I et utkast til prinsippnotat skrev Finansdepartementet selv 4. mars 2017 at

«det har vært nødvendig å sette i gang en prosess nå (…) Dette er ikke minst viktig for å få en best mulig forskningsavdeling i tråd med målet fra tildelingsbrevet om forskning på et høyt internasjonalt nivå. En slik prosess er ikke i konflikt med lovutvalget, som blant annet skal se på om forskning skal være lovpålagt for SSB.»

Her har altså Finansdepartementet selv understreket behovet for omorganisering før statistikklovutvalgets rapport, stikk i strid med finansministerens forklaring til Stortinget. Dette står også i sterk kontrast til finansministerens påstand om at en helt siden januar har advart mot å omorganisere før statistikklovutvalget hadde avsluttet sitt arbeid. På gjentatte spørsmål fra komiteen om dette har ikke finansministerens svar vært avklarende.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at styret ba administrerende direktør rapportere om videre oppfølging på styremøtene i juni og september 2017. I den påfølgende rapporteringen oppfattet styret at vedtaket 26. april ville bli fulgt opp.

Dette forklarer etter disse medlemmers vurdering hvorfor både departementet og styret var av den oppfatning at de tilbakemeldingene som ble gitt, ville bli fulgt.

Først da utkast til stillingsplan og innplasseringskriterier ble oversendt departementet i slutten av august 2017, ble det klart at ledelsen i SSB ikke hadde tatt hensyn til de innvendingene som departementet, partene i arbeidslivet og styret hadde kommet med. Dermed blusset bekymringen for at SSB ikke kunne levere på samfunnsoppdraget, opp på nytt.

Da en så hvordan dette ble iverksatt i praksis utover høsten 2017, var styrets leder klar på at «intensjonene i vedtaket fra april ikke ble fulgt opp i den praktiske gjennomføringen».

Disse medlemmer viser videre til at departementet bad om et eget møte med SSB 19. september 2017 for å diskutere stillingsplaner og kriterier, men at SSB den 14. september 2017 likevel vedtok både stillingsplan og kriterier på tross av at det var avtalt et møte med departementet noen dager senere.

På møtet 19. september 2017 uttrykte departementet nok en gang bekymring for om SSB kunne levere på samfunnsoppdraget, viser igjen til lovutvalget og spør om den pågående omorganiseringen kan komme til å foregripe retningslinjer som kan komme i ny lov. Etter møtet hadde SSB mulighet til å vurdere og ta hensyn til departementets innvendinger.

Disse medlemmer viser til at departementet 18. oktober 2017 ble meddelt per e-post at SSBs planlagte endringer likevel ville bli gjennomført. Avdelingene i SSB ble orientert dagen før. I e-posten skrev SSB at «hvem som blir innplassert som forsker på forskningsavdelingen vil gjøres klart for de ansatte førstkommende mandag». Med denne e-posten ble det klart at SSB verken har endret planlagt prosess, stillingsplan eller innplasseringskriterier.

Disse medlemmer viser til at da innplasseringen av forskerne ble kjent internt i SSB 23. og 24. oktober, nådde opplysningene raskt ut i offentligheten med omfattende kritikk mot ledelsen i SSB.

Disse medlemmer viser videre til at det på møtet mellom administrerende direktør og finansministeren den 30. oktober 2017 ble diskutert å stille planlagte endringer i forskningsavdelingen i bero i påvente av lovutvalget, men at administrerende direktør motsatte seg dette tiltaket i møtet. Dagen etter fikk departementet likevel beskjed fra administrerende direktør om at SSB vil sette omorganiseringen på hold, ikke bare til lovutvalget har lagt frem forslag, men til etter at forslagene har vært på høring, proposisjon er lagt frem og lov er behandlet i Stortinget.

Administrerende direktør ønsket å gå ut offentlig med forslaget, men ble rådet av departementet til å vente til neste møte med finansministeren, dette fordi forslaget ville medført svært lang utsettelse av omorganiseringsprosessen og bare var et isolert forslag uten en plan for hvordan det skulle gjennomføres. Departementet mente det var viktig å se på helheten for å sikre at det ikke ble iverksatt tiltak som ville gi flere spørsmål enn svar i en allerede krevende situasjon.

Disse medlemmer viser til det finansministeren sa under høringen om den situasjonen som oppstod:

«I den situasjonen vi sto, hvor det kom kritikk fra flere kanter, ga møtene et inntrykk av en leder som ikke visste hvordan hun skulle fylle sin rolle eller håndtere situasjonen (…)

Etter to lange møter ble det klart for meg at jeg i realiteten hadde to valg: håpe at Meyer ville finne ut av det selv, eller si at jeg ikke lenger hadde tillit til at hun kunne lede SSB videre på en måte som ga tilstrekkelig trygghet for leveransene, var samlende for organisasjonen og kunne gjenopprette tilliten til SSB i allmennheten.

Det er som sagt mitt ansvar overfor Stortinget at SSB leverer i tråd med samfunnsoppdraget og de konkrete bestillingene fra departementet. Jeg hadde ikke tatt det ansvaret på alvor hvis jeg hadde lukket øynene for det som i stadig større grad fremsto som tydelig for meg: Jeg hadde ikke lenger tillit til at Meyer var riktig person til å lede SSB fremover.»

10. november 2017 sender departementet brev til SSB ved administrerende direktør og styreleder hvor departementet anmoder om at omorganiseringen av forskningsavdelingen settes på hold inntil statistikklovutvalget har lagt frem sin innstilling og forslagene har vært på høring.

Kort oppsummert dreier SSB-saken seg om en ledelse som ønsket å gjennomføre en omorganiseringsprosess hvor det var betydelig risiko for at SSB ikke kunne levere på samfunnsoppdraget, og som verken var forankret i styret eller i Finansdepartementet. Heller ikke de ansatte eller andre tunge brukere av tjenestene til SSB, som LO og NHO, mente dette var en god løsning. Selv etter at ledelsen mottok en rekke henstillinger og oppfordringer om å justere kursen, valgte ledelsen, med noen små justeringer, å stå på sitt.

Etter komiteens vurdering var det helt riktig å stoppe omstillingsprosessen 10. november 2017. Det vises i denne sammenheng til det LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad sa under høringen 10. januar 2018:

«Det er min vurdering at Meyer har vist en svak forståelse for samfunnsoppdraget og den rollen SSBs forskningsavdeling har hatt. Bye-rapporten, Meyers ansvar for mandatet og sammensetningen og hennes motvilje mot å ta avstand fra den skaden dette har påført forskningsmiljøet i SSB, innebærer at det var riktig å stoppe omorganiseringen i SSB.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener det var riktig å stanse omorganiseringen til etter stortingsbehandlingen av ny statistikklov, men vil samtidig understreke at dette ikke var grunnen til at Stortinget åpnet kontrollsak. Kontrollsaken handler om håndteringen av omorganiseringen i SSB. Finansministeren benyttet ikke instruksjon for å stanse prosessen, men erklærte mistillit mot administrerende direktør, en reaksjonsform statsråden selv vedgår i svarbrev er utenfor hennes myndighet. Videre er det mer i dokumentasjonen som tyder på at Finansdepartementet var mer en pådriver for omorganisering før ny statistikklov, enn skeptisk og advarende, slik finansministeren hevder.

Komiteen finner grunn til å rette søkelyset mot saksbehandlingsrutinene mellom administrerende direktør og styret og mellom styret og departementet. Etter det som er opplyst, har styret liten kontakt med departementet, og deltar for eksempel ikke regelmessig på dialogmøter mellom departementet og administrerende direktør. Administrerende direktør, derimot, synes å ha hatt nær kontakt med Finansdepartementet v/ekspedisjonssjef Holmsen – så nært, etter det som kom fram i høringen, at hun sendte notat fra styreleder over til Holmsen for vurdering uten å informere styreleder.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har også merket seg at Holmsen i en rekke sammenhenger – senest i forberedelsen av de svar Christine Meyer skulle gi finansministeren i siste fase før hun fratrådte sin stilling – direkte har bidratt til å utforme Meyers svar til møtet med finansministeren.

Flertallet finner også grunn til å peke på den manglende skriftlighet som synes å være avdekket. I høringen 10. januar 2018 uttalte finansministeren:

«Finansdepartementets styring av SSB skal være skriftlig. Den uformelle delen av styringsdialogen opphever jo ikke den skriftlige styringen. Det er et supplement. Det er ikke sånn at vi sier en ting skriftlig og noe annet muntlig.»

Flertallet finner det på denne bakgrunn lite tillitsvekkende når finansministeren i brev av 29. november 2017 til komiteen uttaler:

«I tillegg til årsrapportmøtet og halvårsrapportmøtet avtales andre møter ved behov. For slike møter utarbeides det ikke omforente referater. I 2017 er det avholdt ett møte hvor SSB ga en orientering om sin strategiplan og flere møter om blant annet omorganiseringen av forskningsavdelingen.»

Etter komiteens syn er det særlig viktig med nøyaktige referater fra møter som blir avholdt fordi det er behov for avklaringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil også uttrykke undring over finansråd Scheels uttalelse om at «dette er en helt ordinær godkjennelsesprosess» når et referat fra møte 8. september 2017 blir endret så sent som 14. november 2017. Dette var etter at administrerende direktør Christine Meyer hadde sluttet, og etter at kontroll- og konstitusjonskomiteen hadde startet sitt arbeid og bedt om å få oversendt alle relevante referater.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at dagens ordning har vært praktisert i flere tiår under ulike regjeringer og har vist seg å fungere godt. Disse medlemmer er derfor forundret over at et flertall av komiteens medlemmer forventer at det skal utformes utførlige omforente referater fra alle møter som finner sted mellom departementer og underliggende etater. Dersom departementene ikke skal gi uttrykk for sine synspunkter utenom den formelle, skriftlige styringsdialogen, vil det ha dramatiske konsekvenser for forvaltningens muligheter for å løse sine oppgaver i fremtiden.

Disse medlemmer finner for det første grunn til å bemerke at det ikke var et omforent møtereferat som ble endret, men et utkast til referat som til slutt skulle godkjennes av finansråden. Etter at Finansdepartementet hadde gjort endringer, gjorde også SSB endringer i møtereferatet. For det andre var endringene av mindre betydning.

Komiteen har merket seg at finansministeren vil legge opp til en tettere oppfølgning av SSB ved at det fremover skal avholdes tertialvise formelle møter med SSB, og at SSB skal rapportere hvert tertial. Det vil dermed være tre møter hvert år hvor det utarbeides omforente referater som inngår i den formelle styringsdialogen. Komiteen har videre merket seg at SSBs styreleder vil delta på disse møtene som avholdes mellom departementet og SSB. Komiteen viser til at styrets rolle og mandat har hatt åpenbare svakheter som det er behov for å klargjøre for å sikre en tydeligere rolleforståelse hos aktørene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at sett i ettertid kunne omorganiseringsprosessen vært stoppet på et tidligere tidspunkt, men som i alle slike prosesser er det vanskelig å finne det riktige tidspunktet. Disse medlemmer viser til det sjeføkonom Dørum sa under høringen 10. januar 2018:

«Vurdert i ettertid burde ikke denne prosessen fått lov til å holde på så lenge, men det er likevel slik at det er vanskelig å finne det punktet hvor man skulle gått inn og sagt at nå må dette overstyres, nå må man settes under administrasjon, i en viss forstand.»

Komiteen registrerer at administrerende direktør Meyer hadde fullmakt til å foreta omstilling og modernisering av SSB, men under den klare forutsetning at samfunnsoppdraget ble ivaretatt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser imidlertid til at et sentralt punkt i saken er om Finansdepartementet ba administrerende direktør om å stille hele omorganiseringsprosessen i SSB i bero til statistikklovutvalgets innstilling forelå. Basert på det skriftlige materialet som foreligger i saken, kan det se ut til at den omfattende omorganiseringsprosessen var støttet og til dels tilskyndet av Finansdepartementet helt fra utnevnelsen av Meyer, oppnevnelsen av Bye-utvalget og fram til prosessen som førte til hennes avgang. De innsigelsene som Finansdepartementet har hatt, har i stor grad knyttet seg til temaer reist av Bye-utvalget.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg henvisningen til referat av 27. mars 2017, jf. finansministerens brev av 23. januar 2018 side 2, hvor det fremgår:

«Departementet understreket igjen at virksomheten ikke bør foreta større endringer som foregriper statistikklovutvalgets arbeid og tilrådinger.»

Med tanke på at finansministeren så sent som 10. november 2017 fant det påkrevet å utvide statistikklovutvalgets mandat til også å omfatte en vurdering av «hvordan forsknings- og analysevirksomheten som gjøres for blant annet forvaltningen, Stortinget og offentlige utvalg, bør innrettes for å sikre at dette viktige samfunnsoppdraget ivaretas», fremstår rammene Meyer fikk for en omorganisering, som til dels motstridende.

Referatet fra medarbeidersamtalen med Christine Meyer den 2. mai 2017 ble dessuten formulert på en måte som ga henne grunn til å anta at hun hadde støtte fra departementet, jf. uttalelsen om at også «forskningsavdelingen må tåle å bli vurdert». Dette flertallet har videre merket seg referatet fra nevnte møte, hvor det står at «Finansråden pekte kort på at det vil være en fordel om moderniseringsarbeidet på Kongsvinger ikke ble et tema i valgkampen 2017», og finner uttalelsen lite tillitvekkende. Heller ikke møtene 8. og 19. september 2017, slik de er presentert, kan tolkes som om Christine Meyer ble anmodet om å stoppe prosessen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser også til finansministerens svar av 13. februar 2017 på spørsmål av 6. februar 2017 fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen:

«Jeg har merket meg at administrerende direktør Christine Meyer i brev til meg og arbeids- og sosialministeren, med kopi til TBU, har understreket at en eventuell omorganisering av forskningsavdelingen ikke vil svekke det viktige arbeidet SSB gjør for TBU. Jeg legger til grunn at SSB også fremover ivaretar sin rolle som leverandør av makroøkonomiske styringsverktøy og analyser.»

Flertallet finner det naturlig å lese svaret som en avvisning av tanken om å stanse denne prosessen. Flertallet viser til at omorganiseringen også var tema i møte mellom Finansdepartementet og SSB så sent som 8. september 2017, der Finansdepartementet pekte på risikorapporten som fulgte halvårsrapporten.

I referat fra møte den 8. september 2017 om SSBs halvårsrapport for 2017 fremgår følgende:

«Samtidig kan den gi inntrykk av at risikoen er noe underrapportert. Særlig gjelder det risikoen knyttet til kompetanse og nøkkelpersonell i forbindelse med de store organisasjonsendringene som er i ferd med å gjennomføres.»

Flertallet viser til at det heller ikke her ble forlangt at man ikke skulle gå videre med omorganiseringen, men en aksepterte tvert imot de endringene som var i gang.

Flertallet viser til at forslag til stillingsplan og innplasseringskriterier ble drøftet på møte mellom departementet og Meyer 19. september 2017. Ifølge finansministeren, jf. hennes svar i brev av 29. november 2017 til komiteen, ble ikke departementets motforestillinger tatt til følge da Meyer startet sin implementeringsfase i oktober 2017. 18. oktober 2017 fikk departementet en e-post om at endringer ville bli gjennomført, og at avdelingene var orientert dagen før.

Flertallet har videre merket seg henvisninger til en telefonsamtale mellom ekspedisjonssjef Holmsen og administrerende direktør som er omstridt og gir grunnlag for spørsmål. Ifølge Christine Meyer, og med støtte fra forskningsdirektør Telle som fikk samtalen referert fra Meyer umiddelbart etter at den hadde funnet sted, skal Holmsen ha uttalt «men det ville roe situasjonen i Finansdepartementet om du flytter Holmøy tilbake i forskningsavdelingen». Flertallet mener dette går langt ut over den rett Finansdepartementet har til administrativ styring av SSB, jf. statistikkloven § 4-1.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at formålet med samtalen var å formidle viktigheten av at modellene og deres nøkkelpersonell var samlet i samme avdeling, og at dette må anses å være en helt normal del av kommunikasjonen mellom departementet og SSB.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at i nevnte brev til komiteen bekrefter finansministeren at hun i møte med administrerende direktør 30. oktober 2017 for første gang ba Meyer stoppe omorganiseringsprosessen. Under komiteens høring svarte finansministeren imidlertid slik på spørsmål om det på noe tidspunkt ble signalisert fra Finansdepartementet at en skulle vente med omorganiseringsprosessen:

«Som jeg har sagt hele tiden, har vi ved gjentatte anledninger gjennom hele 2017 sagt nettopp det, at det ville være lurt å avvente Statistikklovutvalget før man gjennomførte større omorganiseringer av forskningsvirksomheten, rett og slett fordi det ville være å foregripe utvalget.»

Flertallet anser denne og tidligere uttalelser å være i strid med utsagnet ovenfor og stiller seg undrende til utsagnet.

Flertallet viser videre til at Meyer, etter å ha tenkt seg om og etter å ha samtalt med sin ledergruppe, sa seg villig til å stanse prosessen. Tilbudet ble imidlertid ikke akseptert og stoppet av ekspedisjonssjef Holmsen. Flertallet registrerer imidlertid at finansministeren kort tid etter iverksatte tiltaket.

Flertallet anser finansministerens embetsutøvelse i denne saken som uryddig og kritikkverdig.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at finansministeren hadde mulighet for å instruere administrerende direktør Meyer, men benyttet seg ikke av muligheten. Derimot erklærte hun mistillit til Meyer – et virkemiddel hun ikke har grunnlag for.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil understreke at et av de viktigste grunnlagene for høringen var om SSBs faglige uavhengighet var blitt utfordret i prosessen med omorganiseringen. Bakgrunnen har bl.a. vært at tidligere administrerende direktør Meyer har antydet offentlig at Finansdepartementet har satt SSBs uavhengighet i fare.

I høringen uttalte finansministeren at den faglige uavhengigheten:

«… følger av statistikkloven og gjelder forsknings- og statistikkfaglige spørsmål, dvs. statistiske metoder, standarder og om innholdet i og tidsplanen for offentliggjøring av statistikk og, selvsagt, resultatene av statistikken og forskningen.

Hvilke områder det skal utarbeides statistikk for, er delegert til SSB fra Finansdepartementet. Delegeringen gir ikke SSB uavhengighet fra departementet og fritar heller ikke meg for det konstitusjonelle ansvaret for hvordan SSB utøver den delegerte myndigheten. Departementet kan instruere SSB om hvordan den delegerte myndigheten skal utøves, og i tillegg instruere i administrative spørsmål.»

Etter disse medlemmers vurdering understøttes finansministerens forståelse av loven og adgangen til å instruere av professorene Morten Kinander og Geir Woxholth, gjengitt i finansministerens svar til komiteen 29. november 2017:

«Det er ingen ting i veien for at departementet instruerer SSB om organiseringen av avdelingene i byrået, i dette tilfellet forskningsavdelingens stilling relatert til de øvrige avdelingene. Det er heller ikke noe til hinder for at departementet gir instrukser om hva slags saksfelter byrået skal levere statistikk på for å løse sitt samfunnsoppdrag, noe som kan gjøres i tildelingsbrev eller ved separate instrukser, om det er kostnader og fremskrivinger knyttet til helse, arbeidsliv – eller innvandring. Det ligger således trygt innenfor grensene for departementenes instruksjonsmyndighet at departementet eventuelt bestiller det man i mediene har kalt et ‘innvandringsregnskap’.»

Videre skriver professor Eivind Smith i Dagens Næringsliv 29. november 2017:

«Uavhengigheten omfatter derimot ikke valg av områder for statistikk eller forskning. Loven bestemmer tvert imot at beslutning om utarbeidelse av statistikk tas av Kongen (i praksis: departementet). SSBs frihet til selv å velge hva det vil arbeide med, begrenses tilsvarende.»

Etter disse medlemmers mening ligger de styringssignalene som finansministeren har gitt i denne saken, inkludert beslutningen om å stoppe endringene i forskningsavdelingen, klart utenfor SSBs faglige uavhengighet. Departementets styring støter heller ikke an mot den delegerte myndigheten til SSB, et område hvor for øvrig departementet ville hatt adgang til å instruere. Etter disse medlemmers syn har departementet ikke utfordret SSBs uavhengighet i denne saken.

Når det gjelder SSBs evne til å levere på samfunnsoppdraget etter en eventuell omorganisering av forskningsavdelingen, viser disse medlemmer til svar fra sjeføkonom i LO Roger Bjørnstad under høringen 10. januar 2018:

«Det som var spesielt i denne saken, var at grunnlaget for omorganiseringen av forskningsavdelingen var så svakt og ubalansert at den undergravet noe av det viktigste forskningsavdelingen i SSB har levert inn til norsk allmenhet siden 1960-tallet.»

Disse medlemmer merket seg et liknende svar fra sjeføkonom Øystein Dørum i NHO under høringen:

«Det er liten grunn til å tvile på at akkurat dette ville skadet leveransen fra SSB.»

Disse medlemmer mener at det forelå en vesentlig risiko for at SSB ikke kunne ivareta sitt samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte hvis omorganiseringen av forskningsavdelingen hadde blitt gjennomført som foreslått av administrerende direktør Meyer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har videre merket seg at Meyer i brev til lederne for europeiske statistikkbyråer har uttalt at «den egentlige grunnen» til at hun ikke lenger hadde finansministerens støtte, «er knyttet til innvandringsstatistikk og -analyse». I brevet fremgår det at Finansdepartementet hadde uttrykt misnøye med at SSB ikke produserte kriminalstatistikk etter innvandringsbakgrunn, og at departementet hadde presset henne til å offentliggjøre en rapport om fremtidige kostnader ved innvandring.

Disse medlemmer viser til at Meyer i høringen gikk tilbake på sin tidligere påstand i svar på spørsmål om departementet hadde presset henne til å publisere en rapport:

«Det er ikke korrekt. Det jeg har sagt, er at vi følte oss presset til å publisere dette arbeidet fordi det da jo hadde vært i Brochmann II-utvalget.»

Disse medlemmer viser videre til at Meyer i høringen 10. januar 2018 ikke kunne dokumentere sin påstand om at innvandring var den egentlige grunnen til at hun ikke lenger hadde statsrådens tillit, ut over følgende:

«Det handler jo om innvandring, for jeg kunne ikke se at det var noen annen begrunnelse.»

Disse medlemmer viser også til spørsmål fra representanten Grøvan til Meyer under høringen om «innvandringssporet, kan oppfattes som en avledningsmanøver med hensyn til de andre spørsmålene de ulike aktørene i dag har fokusert på som grunnlag for sin kritiske oppfatning av prosessen?» Disse medlemmer viser til at Meyer ikke svarte konkret på dette annet enn ved å si at:

«Når dette innvandringssporet kommer, er det fordi jeg ikke kan forstå hvorfor finansministeren sier at jeg ikke har fulgt opp advarselen fra Finansdepartementet på et tidlig tidspunkt.»

Etter disse medlemmers syn er det ikke kommet frem noe som tyder på at innvandringsspørsmålet har vært vesentlig for finansministerens vurdering i saken, og vil derfor avvise påstanden.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til sin anmodning til finansministeren i brev av 22. november 2017om å få oversendt diverse referater. Dette ble ikke imøtekommet. Først etter korrespondanse mellom Sivilombudsmannen og Finansdepartementet i anledning en innsynsbegjæring fra VG, hvor Sivilombudsmannen slo fast at de etterspurte dokumentene var å anse som saksdokumenter i lovens forstand, valgte finansministeren å sende over referatene fra møter 13. januar, 26. januar og 19. september 2017.

Flertallet registrerer at finansministeren, på tross av Sivilombudsmannens bemerkning i brev av 17. januar 2018 om at «når departementet har vurdert at referatene er organinterne dokumenter etter offentleglova § 14, ligger det i dette en forutsetning om at det er saksdokumenter etter offentleglova», tillater seg å bestride referatenes status som saksdokumenter. Flertallet har merket seg finansministerens manglende respekt for Stortingets rett til innsyn i relevante saksdokumenter og registrerer at all etterspurt dokumentasjon fortsatt ikke er mottatt.

Flertallet viser for øvrig til Stortingets forretningsorden § 50, hvor det heter:

«§ 50 Begjæring om utlevering av dokumenter

Når Stortinget mener det er nødvendig å begjære utlevert dokumenter etter Grunnloven § 75 f, treffes det vedtak om dette. Begjæringen kan gjelde ethvert dokument som er i regjeringens eller den underliggende forvaltningens besittelse, og som er utarbeidet eller innhentet som ledd i offentlig virksomhet. Presidenten sørger for at begjæringen blir oversendt til regjeringen, som deretter fremlegger dokumentene snarest mulig.»

Flertallet kunne benyttet seg av forretningsordenens bestemmelse og fremmet saken for Stortinget i plenum, men velger å behandle saken basert på det foreliggende grunnlag.

Flertallet viser til høring med finansministeren 1. mars 2018 og diskusjonen rundt påtegninger departementet hadde gjort på etterspurte referater før oversendelse til Sivilombudsmannen. Påtegningene skal etter det som er opplyst ha blitt gjort i januar 2018, følgelig nesten ett år etter at første referat ble utarbeidet. Notatene gir dessuten i noen tilfeller til dels stikk motsatt mening av det som sto i originaldokumentet. Dokumenter som over lengre tid har vært arkivert med den begrunnelse at de er grunnlag for offentlig forvaltning, har følgelig i ettertid blitt gjenstand for til dels betydelige endringer. Flertallet finner en slik fremgangsmåte kritikkverdig og vil hevde at den bidrar til å svekke inntrykket av saksbehandlingsrutinene i Finansdepartementet.

Flertallet har merket seg at finansministeren stiller seg bak endringene som er gjort på de oversendte referatene.

Flertallet mener at finansministerens uvilje til å levere ut alle notater og skriv i forbindelse med håndteringen av omorganiseringen i SSB er uheldig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at private nedtegnelser for eget bruk ikke anses som saksdokumenter i offentlighetslovens forstand før de blir «ferdigstilte», eventuelt sendes til andre. I denne saken er spørsmålet om egne private nedtegnelser, som ikke har vært ment å sendes til andre, skal anses for å være et saksdokument fordi det ble lagt inn i saksbehandlersystemet og arkivert. Etter disse medlemmers vurdering kan det ikke være slik at interne notater som ikke er kvalitetssikret, dvs. ferdigstilte, automatisk blir å anse som saksdokumenter utelukkende fordi de er arkivert i saksbehandlersystemet. Særlig påtakelig blir det dersom arkiveringen skjer ved en glipp eller av uvitenhet.

Det er ikke noe krav om at alle interne saksdokumenter skal arkiveres. Interne notater skal kun arkiveres når dette anses formålstjenlig og nødvendig.

Etter disse medlemmers vurdering er det all grunn til å stille spørsmål ved om de interne notatene slik de forelå, i det hele tatt er å anse som saksdokumenter i offentlighetslovens forstand når det har vært nødvendig med påtegninger for at notatene skal gi et korrekt bilde av hva som ble tatt opp på møtene.

Disse medlemmer viser til at notatene ikke er blitt endret i ettertid, men er påført forklarende tekst før de ble sendt til Sivilombudsmannen. Dette viser for det første at det er grunn til å stille spørsmål ved om notatene i det hele tatt er å anse som saksdokumenter, men også om de er egnet til å gi et dekkende bilde av hva som ble tatt opp på møtene.

Disse medlemmer viser til at da Finansdepartementet oppdaget at det kunne reises tvil om når påtegningene ble gjort, sendte departementet over nye notater uten påtegninger på eget initiativ uten at Sivilombudsmannen hadde stilt spørsmål om dette. Disse medlemmer vil for øvrig bemerke at Sivilombudsmannen ikke har kommentert dette i den etterfølgende korrespondansen og således ikke funnet grunnlag for å komme med eventuell kritikk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er undrende til finansministerens påstander om at notatene fra møtene 13. januar, 26. januar og 19. september, som er unntatt offentlighet, kan sidestilles med medarbeideres egne notater eller nedtegnelser på pc-er gjort i regi av enkeltmedarbeidere. Ut fra notatene kan en se at disse også er brukt som utgangspunkt i de svar som departementet har brukt overfor komiteen. De er arkivert, og det har vært referent til stede i møtet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at den prosessen komiteen har fått innsyn i, viser at det kan stilles spørsmål ved respekten for SSBs faglige uavhengighet basert på måten Finansdepartementet involverer seg i byråets virksomhet på, blant annet ved direkte innblanding i plasseringen av enkelte ansatte. Dette er kritikkverdig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser videre til den manglende skriftlighet som synes å være grunnlag for deler av departementets styring av SSB, og finner de skisserte rutiner kritikkverdige. Flertallet peker også på uklarheter rundt styrets rolle. Flertallet registrerer imidlertid at departementet hevder at man vil legge opp til en hyppigere og mer formell styringsdialog for fremtiden.

Et annet flertall, alle unntatt komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, finner det kritikkverdig at finansministeren ikke bruker muligheten til å instruere SSB, men i stedet velger å presse administrerende direktør Christine Meyer ved å erklære at hun ikke har hennes tillit. SSBs administrerende direktør er utnevnt av Kongen i statsråd og er ikke avhengig av finansministerens tillit.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget finner finansministerens embetsutøvelse ved behandling av sak om håndteringen av omorganiseringen i SSB kritikkverdig.»

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget forutsetter at før det foretas omfattende endringer i SSB, herunder oppfølging av statistikklovutvalget, legges det opp til en åpen demokratisk debatt, herunder en egen sak til Stortinget.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at finansministeren har argumentert med at Finansdepartementet siden januar 2017 har vært opptatt av at omorganiseringen av SSB ikke skulle foregripe innstillingen fra statistikklovutvalget. Dette medlem mener at det ikke har vært mulig å finne tydelige signaler i det skriftlige materialet som gir støtte for denne forklaringen. Derimot framstår det som om Finansdepartementet gjennom hele prosessen har støttet Meyers omorganiseringsprosess, riktignok med korrigeringer og innspill underveis, men likevel støtte helt fram til slutten av oktober. I flere referater har Finansdepartementet hatt spørsmål knyttet til om omorganiseringen forskutterer statistikklovutvalget, men det har vært vanskelig å finne skriftlig materiale som viser at Finansdepartementet har ment at prosessene har vært uforenelige, eller at Finansdepartementet har bedt om at omorganiseringen skulle stoppes. Finansministeren har selv sagt at det ikke ble sagt «stopp» før et møte så sent som 30. oktober 2017, kort tid før SSB-direktøren måtte gå.

Dette medlem viser videre til at finansministeren har argumentert med at Finansdepartementet har gitt signaler eller advarsler underveis, som ikke ble tatt hensyn til av SSBs direktør. Dette har det også vært vanskelig å finne dokumentasjon for, samtidig som det er flere eksempler på at Finansdepartementet aktivt har vært involvert i detaljene rundt omorganiseringsprosessen, blant annet som dokumentert i sitatet over. Det har også kommet fram at Christine Meyer fikk støtte fra Finansdepartementet i medarbeidersamtale 2. mai 2017.

Komiteen har også fått tilgang til en rekke referater der det ut ifra finansministerens forklaring var naturlig å forvente at Finansdepartementet har formidlet en vesentlig bekymring i møtet, men hvor dette er vanskelig å finne. Referatet fra 19. september 2017 er et eksempel på et møte finansministeren har lagt stor vekt på i sine svar til Stortinget, men hvor det er vanskelig å lese referatet som at Finansdepartementet ba SSB gjøre om på omorganiseringen. Samtidig har både referatene fra 8. september og 19. september blitt redigert eller påtegnet etter at kontroll- og konstitusjonskomiteen begynte å se på saken, noe som er dypt urovekkende. Et annet eksempel er møtet om framtidige modellkontrakter 21. september 2017, hvor det er vanskelig å spore nevneverdig bekymring fra Finansdepartementets side.

Finansdepartementet har argumentert med at man var bekymret for framtidige leveranser. Da blir igjen møtet om modellkontrakter 21. september 2017 spesielt relevant, fordi det handlet om nettopp dette temaet og fant sted etter at Finansdepartementet hadde fått vite om SSBs planlagte innplasseringskriterier i forbindelse med omorganiseringen. Dette referatet gir inntrykk av stor grad av enighet, for eksempel ved formuleringer som at «Det var enighet om hovedtrekkene i utkastet til rammeavtale». Samtidig trakk SSB selv fram at «bemanningsendringene i forskningsavdelingen i en overgangsfase innebærer forhøyet risiko for leveringssikkerhet». I referatet er det ikke mulig å spore at Finansdepartementet reagerte på dette eller tok til orde for at omorganiseringen derfor burde endres eller stoppes.

I sitt svar til komiteen 21. november 2017 trakk finansministeren fram at man var spesielt bekymret for modellene DEMEC og MOSART, på grunn av at SSB hadde planlagt å flytte nøkkelpersonell ut av avdelingen. I møtet 21. september 2017 gikk Finansdepartementet og SSB gjennom alle modellene, uten at denne bekymringen var nevnt i dette møtet da man diskuterte disse konkrete modellene.

Dette medlem mener det er svært alvorlig at finansministeren har gitt Stortinget en forklaring som det ikke har vært mulig å dokumentere i etterkant.

Dette medlem mener finansministeren har krenket SSBs faglige uavhengighet ved å gjøre administrerende direktør avhengig av finansministerens tillit. For det første skaper dette en farlig praksis som utfordrer statistikkloven. For det andre av hensyn til Finansdepartementets styring av SSB, som her har vært mangelfull, i form av selvmotsigende signaler og manglende skriftlighet i styringssignalene. For det tredje av hensyn til statsråders opplysningsplikt til Stortinget. I denne saken har ikke finansministeren gitt et fullstendig og sannferdig bilde av hendelsesforløpet, og det gjør saken svært alvorlig.

I en tid der europeiske land tar grep for å sikre sine statistikkbyråers faglige uavhengighet, og i lys av hendelsene knyttet til det greske statistikkbyrået, er det oppsiktsvekkende at Finansdepartementet her har gått i motsatt retning. Finansministeren har vedgått at departementet har vært inne i personalprosesser og hatt meninger om konkret innplassering av enkeltmedarbeidere internt i SSB. Finansministeren mener dette er i tråd med god etatsstyring, en praksis som direkte utfordrer SSBs lovforankrede faglige uavhengighet. Administrerende direktør i SSB står videre ikke i et tillitsforhold til finansministeren, men likevel valgte finansministeren å erklære mistillit til SSB-direktøren og med dette gjøre det umulig for SSB-direktøren å fortsette i sin stilling. Finansministeren har full mulighet til å instruere SSB, men valgte isteden å utrykke en mistillit hun ikke har anledning til å utrykke. Begge disse forhold skaper presedens som svekker SSBs faglige uavhengighet.

Dette medlem understreker at det står i statens økonomiregelverk at departementenes styringsdialog med etatene skal være skriftlig. Dersom man går gjennom den skriftlige styringsdialogen i denne saken, er det vanskelig å finne tydelige skriftlige signaler fra Finansdepartementet om at omorganiseringen burde avvente statistikklovutvalgets arbeid. Derimot er det flere skriftlige kilder som peker i retning av at Finansdepartementet ikke har vært tydelig kritisk til omorganiseringen, men vært konstruktivt involvert underveis i omorganiseringsprosessen. Det framstår merkelig i lys av finansministerens forklaring i etterkant, hvor det vektlegges at Finansdepartementet på dette tidspunktet var veldig bekymret. Denne saken er et tydelig eksempel på at eiersignaler til et organ som SSB må skje skriftlig. I dette tilfellet har de ikke vært det, og det har gjort det vanskelig for komiteen å ettergå styringssignalene. Videre har også ulike aktører ulike versjoner av hendelsesforløpet under møter uten referat, noe som svekker troverdigheten til finansministerens forklaring. Med skriftlige eiersignaler ville ikke det ha vært et problem.

Dette medlem vil påpeke at statsråder ikke skal gi uriktige eller villedende opplysninger til Stortinget. Dette er fundamentalt for at Stortinget skal kunne fungere som det øverste folkevalgte nivå. I denne saken har det vært vanskelig for Stortinget å få tydelige svar om statsrådens syn på omorganiseringen i SSB. Først da Meyer hadde gått av, fikk Stortinget vite at statsråden hadde ment at omorganiseringen burde avvente statistikklovutvalget, til tross for at statsråden hadde fått flere direkte spørsmål om dette gjennom 2017. I flere av svarene til kontroll- og konstitusjonskomiteen, og i høringen, mente statsråden å ha advart mot å omorganisere i forkant av statistikklovutvalgets konklusjoner allerede siden januar. Men først i det tredje svarbrevet til kontroll- og konstitusjonskomiteen kom det fram at finansministeren ikke hadde bedt SSB-lederen stanse omorganiseringen i påvente av statistikklovutvalget før 30. oktober 2017. Dette medlem vil understreke at en statsråd skal gi Stortinget nødvendig informasjon etter beste evne. I dette tilfellet kan ikke informasjonen til Stortinget sies å ha vært tilstrekkelig. Derimot er det tydelig at Finansdepartementet aktivt har tilbakeholdt relevant informasjon, blant annet dokumentasjon fra flere møter som Stortinget skulle hatt tilgang til uten påtrykk og behandling hos Sivilombudsmannen. Stortinget ba om dokumentasjon fra alle relevante møter mellom SSB og Finansdepartementet allerede i første spørsmålsrunde i november. Likevel var det først etter VGs klage til Sivilombudsmannen på avslag på innsyn i to møter i hhv. januar og 19. september 2017 at disse ble tilgjengeliggjort for Stortinget – da etter påtrykk fra komiteen. Disse ble sågar unntatt offentlighet. For det første ga ikke dokumentene noen støtte til finansministerens versjon, de svekket heller denne. For det andre var de påført kommentarer skriftlig uten at dette var gjort rede for til Sivilombudsmannen før en uke etter at de var sendt. Dette medlem mener at komiteens leder under kontrollhøringen 1. mars 2018 var presis i sin beskrivelse av disse som «manipulerte» dokumenter. Statsrådens skiftende forklaringer i sentrale spørsmål, manglende dokumentasjon for sentrale påstander, samt uregelmessig kommunikasjon med Sivilombudsmannen og forsøk på tilbakeholdelse av informasjon til Stortinget må ses i lys av Grunnloven § 82 (ofte omtalt som opplysningsplikten) som lyder:

«Regjeringen skal meddele Stortinget alle de opplysninger som er nødvendige for behandlingen av de saker den fremlegger. Intet medlem av statsrådet må fremlegge uriktige elle villedende opplysninger for Stortinget eller dets organer.»

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding I fremmes av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Komiteens tilråding II og III fremmes av en samlet komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget finner finansministerens embetsutøvelse ved behandling av sak om håndteringen av omorganiseringen i SSB kritikkverdig.

II

Stortinget forutsetter at før det foretas omfattende endringer i SSB, herunder oppfølging av statistikklovutvalget, legges det opp til en åpen demokratisk debatt, herunder en egen sak til Stortinget.

III

Innst. 199 S (2017–2018) – innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om sak om håndteringen av omorganiseringen i SSB – vedlegges protokollen.

Vedlegg 1-10

Vedleggene finnes kun i PDF, se merknadsfelt

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 20. mars 2018

Dag Terje Andersen

leder og ordfører