Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Arild Grande, Eigil Knutsen og Hadia Tajik,
fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning
Riise, fra Fremskrittspartiet, Hanne Dyveke Søttar og lederen Erlend
Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Venstre, Terje Breivik,
viser til Representantforslag 199 S (2017–2018) fra representanter
fra Arbeiderpartiet om å forbedre allmenngjøringsordningen. I representantforslaget
fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om å forbedre allmenngjøringsordningen og gjøre den enklere
å ta i bruk ved å forenkle dokumentasjonskravet, snu dokumentasjonskravet
ved allerede vedtatte allmenngjøringsvedtak og utvide perioden for
allmenngjøring.»
Komiteen viser til at lov om
allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven) ble
vedtatt av Stortinget i 1993 med ikrafttredelse 1. januar 1994.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at bakgrunnen
for loven var konsekvensene for det norske arbeidsmarkedet som suverenitetsavståelsen
gjennom inngåelsen av avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS)
medførte.
Komiteen vil
sitere fra lovens formål:
«Lovens formål er
å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er
likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, og å hindre
konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet.»
Komiteen vil vise til at lovens
hjemmel for å fastsette lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere
som utfører arbeid i annens tjeneste i Norge, først ble tatt i bruk
i 2003. Komiteen vil
videre vise til at det først var etter de store utvidelsene av Den
europeiske union (EU) i 2004 og 2007 at stadig flere områder av
norsk arbeidsliv har fått allmenngjort minstelønn. Komiteen vil vise til at ni
ulike bransjer/tariffområder i dag er allmenngjort. Dette er bygg,
skips- og verftsindustrien, renhold, overnatting, servering og catering,
jordbruk- og gartnerier, fiskeindustriforetak, elektro, godstransport
på veg og persontransport med turbil. Komiteen viser til at arbeidstid
bare er allmenngjort i skips- og verftsindustrien. Arbeidsmiljølovens
regler gjelder derfor for de andre allmenngjorte bransjene.
Komiteen merker seg at det
har vært en jevn økning i allmenngjøringsvedtak. Komiteen merker seg videre
at særlig de siste årene har nye bransjer fått allmenngjort minstelønn.
Komiteen vil vise til statsrådens
svarbrev av 3. mai 2018 til komiteen vedrørende representantforslaget,
hvor det står:
«Allmenngjøringsordningen
er et sentralt virkemiddel mot uakseptable lønns- og arbeidsvilkår.
Det er viktig at ordningen fungerer effektivt. Partene i arbeidslivet
har en nøkkelrolle i ordningen, blant annet gjennom å fremme begjæringer
om allmenngjøring der de anser at det er nødvendig.»
Komiteen viser videre til statsrådens
brev hvor det står:
«Det er ingen eksempler
på at Tariffnemnda har avvist å ta en begjæring til behandling på
grunn av manglende dokumentasjon.»
Og videre:
«Allmenngjøringsloven
ble evaluert i 2005. Allmenngjøringsordningen var også ett av virkemidlene som
ble vurdert i en større evaluering, gjennomført av Fafo i 2011.
I 2015 kom Samfunnsøkonomisk analyse med en rapport om virkninger
av allmenngjorte tariffavtaler (laget på oppdrag fra Arbeids- og
sosialdepartementet). Ordningen er også omtalt i NOU 2013:13 Lønnsdannelsen
og utfordringer for norsk økonomi. Disse evalueringene og vurderingene
av allmenngjøringsordningen viser at ordningen i alle hovedsak virker etter
sin hensikt.
Allmenngjøring av
tariffavtaler er like fullt et inngripende tiltak, blant annet fordi
det i en viss grad fraviker prinsippet om at lønnsdannelsen er partenes
ansvar. Det er en grunnleggende forutsetning i allmenngjøringsordningen
at den bare skal tas i bruk der det er nødvendig. Derfor er det
viktig at Tariffnemndas vedtak bygger på et reelt og aktuelt faktagrunnlag.
Det er naturlig at den begjærende part har en del av ansvaret for
å fremlegge dokumentasjon om de faktiske forhold.
I løpet av årene
etter at allmenngjøringsordningen ble tatt i bruk for første gang
er det, både gjennom lovendringer og Tariffnemndas praksis, blitt
betydelig enklere å legge frem den dokumentasjonen som kreves for
at Tariffnemnda skal ta en begjæring om allmenngjøring til behandling.
I lys av dette, og av de evalueringer av ordningen som er gjennomført,
mener jeg at allmenngjøringsordningen fungerer godt slik den er
innrettet i dag.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at allmenngjøringsloven
ble evaluert i 2005. Fafo gjennomførte også en større evaluering
i 2011 der allmenngjøringsloven var et av virkemidlene som ble vurdert.
Etter at allmenngjøringsordningen
ble tatt i bruk, har det blitt betydelig enklere å legge frem den
dokumentasjonen som kreves for at Tariffnemnda skal ta en begjæring
om allmenngjøring til behandling, og det er ingen eksempler på at
Tariffnemnda har avvist å ta en begjæring til behandling på grunn
av manglende dokumentasjon.
I 2015 kom også Samfunnsøkonomisk
analyse med en rapport om virkningen av allmenngjorte tariffavtaler.
Rapporten ble laget på oppdrag av Arbeids- og sosialdepartementet.
Disse evalueringene og vurderingene viser at ordningen i all hovedsak
virker etter sin hensikt, og at allmenngjøringsordningen fungerer
godt slik den er innrettet i dag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at det ikke er noen generell minstelønn i Norge. Lønn avtales
mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som en del av den skriftlige
arbeidsavtalen.
Disse medlemmer mener utviklingen
i lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i stadig større deler av privat næringsliv
i Norge underbygger behovet for mer allmenngjøring av minstelønn. Disse medlemmer mener
derfor det bør legges til rette for dette.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å forbedre allmenngjøringsordningen
og gjøre den enklere å ta i bruk ved å forenkle dokumentasjonskravet, snu
dokumentasjonskravet ved allerede vedtatte allmenngjøringsvedtak
og utvide perioden for allmenngjøring.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at dagens regjering i liten
grad har vist interesse for å evaluere og forbedre allmenngjøringsinstituttet,
dette til tross for at det har vært et ønske om dette blant arbeidslivets
parter. Allmenngjøring er et viktig virkemiddel for å sikre verdige
lønns- og arbeidsvilkår, og disse medlemmer mener det ville
vært naturlig å gjennomføre en grundig evaluering av ordningen som
grunnlag for forbedringer.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen evaluere allmenngjøringsordningen som grunnlag for
å fremme forslag om forbedringer av allmenngjøringsreglene.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet vil vise til at etter hvert som en stadig
større del av norsk arbeidsliv blir allmenngjort, vil minstelønnsvilkår
for stadig flere arbeidstakere i norsk arbeidsliv bli bestemt ved hjelp
av lov – ikke som resultat av forhandlinger mellom partene i arbeidslivet.