Innhold

10. Utdanningsstøtte

10.1 Kap. 2410, kap. 5310 og kap. 5617 Statens lånekasse for utdanning (Guri)

Komiteen vil understreke Lånekassens samfunnsoppdrag, som er å gi alle mulighet til en utdanning uavhengig av kjønn, alder, geografiske forhold, funksjonsevne og sosial bakgrunn.

Komiteen mener det er viktig at Lånekassen har høy tillit, og at kundene er tilfredse, og vil derfor trekke frem Difis innbyggerundersøkelse, som viste at Lånekassen kom best ut av alle myndighetsorgan i vurderingen av tillit og kundetilfredshet. Komiteen mener at en lav andel klagesaker i Klagenemnda i Lånekassen, hvor 5 av 269 klagere fikk medhold, er et tegn på god saksbehandling. Komiteen er også glad for at den positive trenden med reduksjon i antall kunder som har problemer med å tilbakebetale lånene sine, fortsatte i 2017.

Komiteen merker seg videre at overgangen til 11 måneders studiestøtte til studenter som tar utdanning på heltid ved universiteter, høyskoler og fagskoler, fortsetter, og at en tredje uke innføres i budsjettet for 2019. Komiteen mener lik rett til utdanning er en av grunnpilarene i det norske utdanningssystemet, og at det derfor er viktig å fortsette opptrappingen mot 11 måneders studiestøtte.

Studenter som får barn

Komiteen er opptatt av at vi har gode ordninger for studenter som får barn i studietiden. Komiteen mener det er viktig at vi tilrettelegger for at det skal være økonomisk mulig å være forelder og student på samme tid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, hvor det var enighet om å fremme et forslag om å be regjeringen gi en helhetlig vurdering av støtteordningene for studenter med barn, herunder vurdere forholdet til tilgrensende ordninger med foreldrepenger, i forbindelse med statsbudsjettet for 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det å være student er en fulltidsjobb, men studenter med barn har ikke samme anledning til å jobbe i sommerferien, slik studenter flest i dag må regne med å gjøre. For disse medlemmer er det også viktig at barna kan ha ferie sammen med foreldrene sine, uavhengig av foreldrenes økonomi, og at man ikke må avbryte studiene hvis man får barn, slik også Arbeiderpartiets familieutvalg (2016) var opptatt av. Disse medlemmer mener at studenter og nyutdannede skal ha samme reelle mulighet for høyere utdanning som andre, og at barn av studenter bør ha mulighet til å tilbringe like mye tid med foreldrene sine som andre barn. For samfunnet er det også positivt om flere får barn tidligere enn i dag, og disse medlemmer mener at dette forslaget gjør det enklere å kombinere studiehverdagen med foreldrerollen. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 159,3 mill. kroner for å innføre 12 måneders studiestøtte for studenter med barn fra og med 2019.

Konverteringsordningen

Komiteen viser til at regjeringen foreslår en endring i ordningen med omgjøring av lån til stipend for dem som tar høyere utdanning. Studenter som tar fagskoleutdanning, folkehøyskoleutdanning og videregående opplæring for voksne, er ikke omfattet av endringen. Komiteen viser til at studenter som får støtte til høyere utdanning, kan få omgjort opptil 40 pst. av basisstøtten til stipend, men at en del av omgjøringen vil forutsette at studenten oppnår en grad. Forslaget innebærer at opptil 25 pst. av støtten kan omgjøres til stipend med grunnlag i oppnådde studiepoeng, mens opptil 15 pst. kan omgjøres med grunnlag i oppnådd grad.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at bare seks av ti studenter i Norge fullfører en grad, mens gjennomsnittet i OECD-landene er åtte av ti. Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere studentene til å fullføre utdanningen de har påbegynt, ved at en større del av lånet omgjøres til stipend når graden er oppnådd, slik regjeringen har foreslått. Disse medlemmer viser til at den nye ordningen gjelder støtte som blir gitt fra og med 2019/2020 eller senere.

Disse medlemmer vil understreke at den foreslåtte omleggingen ikke vil medføre svekkelse i eksisterende velferdsordninger som støtte til eller ettergivelse av lån for dem som rammes av sykdom eller tilsvarende, og må avbryte eller utsette studiene.

Disse medlemmer viser til at regjeringens foreslåtte endringer i konverteringsordningen ikke er knyttet til fullføring på normert tid, men til hvorvidt studenten fullfører påbegynt grad eller ikke. Det innebærer at alle studenter som har behov for et tilrettelagt studieløp, eller av ulike årsaker har behov for lengre tid for å gjennomføre studiene sine, ikke vil berøres av den foreslåtte endringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti reagerer på at et så omfattende forslag er foreslått uten en tilstrekkelig forutgående utredning. Omtalen i proposisjonen er, etter disse medlemmers oppfatning, mangelfull. Verken forslagets konsekvenser for enkeltgrupper, overordnede målsettinger for livslang læring eller arbeidslivets behov for kompetanse er tilfredsstillende utredet. I tillegg reagerer disse medlemmer på at verken studentorganisasjonene eller andre berørte organisasjoner er involvert i prosessen. Disse medlemmer stiller også spørsmål ved selve provenyberegningen, slik den er presentert i proposisjonen.

På denne bakgrunn mener disse medlemmer at behandlingen av forslaget bør utsettes, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett med et eventuelt forslag til omlegging av reglene for konverteringen fra lån til stipend. En forutgående utredning må belyse konsekvensene for enkeltgrupper av studenter og ivareta utdanningspolitiske målsettinger, blant annet kompetansereformen, samt involvere berørte interesseorganisasjoner.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til partienes alternative budsjetter, der regjeringens forslag til konverteringsordning for studielån tilbakeføres i sin helhet med 256 mill. kroner. Disse medlemmer støtter ikke regjeringens foreslåtte innstramming i konverteringsordningen. Den vil straffe studenter som enten ikke fullfører en grad eller bytter retning underveis i studiene, og det vil være et disinsentiv for å få til mer etter- og videreutdanning. Det er også tvilsomt om det vil øke gjennomføringen i høyere utdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil isteden satse mer på etter- og videreutdanning og prioritere bedre studiekvalitet og tettere oppfølging og viser til forslagene i Arbeiderpartiets alternative budsjett for å få dette til.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til regjeringens forslag til regelendring når det gjelder omgjøring av lån til stipend. Disse medlemmer er sterkt kritiske til dette forslaget og viser i den forbindelse til Senterpartiets generelle merknad under 2.3.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at prinsippet om gratis utdanning er en bærebjelke for norsk demokrati og den norske velferdsstaten. Et samfunn bygget på åpenhet, tilgjengelighet og kunnskap er noe vi alle tjener på. Høyere utdanning skal derfor være tilgjengelig for alle. Det er derfor viktig å hegne om gratisprinsippet og gode universelle støtteordninger. Disse medlemmer vil vise til at regjeringens forslag om å endre studiestøtteordningen rokker ved dette, ved blant annet å innføre insentiver for å fullføre graden på normert tid. Det er sammensatte årsaker til at studenter ikke fullfører utdanningen på normert tid. Studenter med barn, fysiske eller psykiske helseutfordringer, økonomiske bekymringer m.m. er eksempler på studenter som kan ha svakere studieprogresjon enn andre. Disse medlemmer vil derfor advare mot endringer som favoriserer den friske, veltilpassede fulltidsstudenten på bekostning av gode universelle støtteordninger, og som svekker studentenes generelle rettigheter.

Disse medlemmer er sterkt imot regjeringenes forslag til endringer av studiestipendordningen og viser til at forslaget er møtt med kraftfulle protester fra åtte av Norges største organisasjoner for elever og studenter blant annet gjennom oppropet «Vi er ikke perfekte». Organisasjonene representerer tilsammen over 400 000 elever og studenter. Disse medlemmer støtter studentene og mener som dem at forslaget legger alt ansvar for frafall over på studentene fremfor å ta tak i utfordringene som bidrar til at studenter ikke fullfører. Disse medlemmer er bekymret for alle studenter som møter barrierer mot å fullføre sin grad, som sykdom, manglende tilrettelegging i studietiden, dårlig rådgivning eller andre forståelige grunner. Disse vil nå straffes med høyere gjeld. Mindre fleksibilitet vil også kunne føre til at flere vegrer seg for å begynne på høyere utdanning eller ta etter- og videreutdanning.

Disse medlemmer vil ikke akseptere premisset om at omvalg er udelt negativt. Ungdom kan ikke alltid vite hva de har lyst til « å bli» når de er ferdige med videregående. Studievalget vil for noen ikke være det de trodde det skulle være, eller de erfarer at de ikke hadde interessen eller forutsetningene som et yrke krever. På denne måten kan omvalg bidra til høyere kvalitet.

Disse medlemmer deler derimot regjeringens ambisjon om å få bukt med uønsket frafall. Da er det etter disse medlemmers syn viktig å legge til rette for gode finansieringsordninger og likeverdige rammevilkår, slik at studenter som ønsker det, har råd til å studere på heltid. Disse medlemmer mener derfor det er oppsiktsvekkende at regjeringen totalt har svekket ordninger for studentene med nesten én milliard kroner. Da et samlet Storting vedtok å innføre 11 måneders studiestøtte, var det selvsagt for å styrke studentenes økonomiske situasjon, ikke svekke den. Regnestykket som regjeringen selv har foretatt, viser at det er studentene selv som har bekostet innfasingen av 11 måneders studiestøtte, og i tillegg går regjeringen i pluss på studentens bekostning. Disse medlemmer mener dette er alvorlig, og at det står i sterk motstrid til det regjeringen selv skryter av – og deres målsetting om at flere skal gjennomføre studiene på normert tid. Konsekvensene av den borgerlige regjeringens politikk er at studentene må jobbe mer og studere mindre for å få endene til å møtes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det legges inn 254,6 mill. kroner for å reversere regjeringens innsparing knyttet til endringer av stipendordningen. Videre foreslås det å bevilge om lag 135 mill. kroner for å øke studiestøtten til 1,3 G av folketrygden, som et første steg på veien til en studiestøtte på minimum 1,5 G.

Stipend i videregående opplæring

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det ikke er samsvar mellom stipendsatsene for innkjøp av nødvendig utstyr til bruk i opplæringen og de reelle utgiftene som elevene har til utstyr i enkelte utdanningsprogram.

For å sikre gratisprinsippet i videregående opplæring og utjevne kostnadsforskjellene mellom ulike utdanninger mener disse medlemmer det er nødvendig å justere stipendsatsene i tråd med det reelle kostnadsnivået.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 300 mill. kroner. Innenfor denne satsingen har Senterpartiet i finansinnstillingen foreslått en økning av satsene for utstyrsstipend med til sammen 22,6 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilgninger på 50 mill. kroner til økt utstyrsstipend for elever i videregående skole.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen, både i de foregående budsjettbehandlingene i forrige periode og i denne perioden, gradvis svekker stipendordningene for elever i videregående opplæring. Spesielt har det gått ut over elever og lærlinger innen yrkesfaglige utdanningsprogram som må bo på hybel for å fullføre sitt utdanningsløp. Disse medlemmer mener dette er nok et distriktsfiendtlig grep, og reagerer på at regjeringen på denne måten påfører denne elevgruppen en kostnadsulempe sammenlignet med hjemmeboende elever. Disse medlemmer er bekymret for hvordan dette påvirker elevenes motivasjon og mulighet til å gjennomføre videregående opplæring.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 300 mill. kroner. Innenfor denne satsingen har Senterpartiet i finansinnstillingen foreslått å øke bostipendet med 2 000 kroner per elev fra høsten 2019 med til sammen 23,4 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av konsekvensene av endringene i stipend- og låneordninger for elever i videregående opplæring fra og med 2014 og en vurdering av om de samlede stipend- og låneordningene ivaretar gratisprisnippet og lik rett til utdanning for alle elever.»