Innhold

9. Forskning

9.1 Kap. 284 De nasjonale forskningsetiske komiteene

Komiteen viser til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen og har merket seg at De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) i all hovedsak oppfyller målene som er satt for virksomheten. Komiteen vil understreke viktigheten av FEKs rolle og arbeid for å sikre at all forskning skjer i samsvar med verdsatte forskningsetiske normer.

9.2 Kap. 285 Norges forskningsråd

Komiteen vil fremheve Norges forskningsråds viktige rolle for å sikre kvalitet og relevans i norsk forskning. Rådet administrerer konkurranse om forskningsmidlene, er en viktig rådgiver for regjeringen og fremmer forskning nasjonalt og internasjonalt. Oppgavene er både strategiske og operative, og derfor er Forskningsrådet en helt sentral aktør i norsk forskning.

Komiteen vil vise til at Forskningsrådet fungerer som nasjonal konkurransearena for finansiering av de beste forskningsprosjektene, der det er kvalitet som er det avgjørende kriteriet.

Komiteen vil vise til at Forskningsrådet har en viktig rolle i å bidra til et kunnskapsbasert næringsliv, forskningsbasert innovasjon i offentlig sektor og kvalitet, relevans og tilstrekkelig kapasitet i norsk forskning. Forskningsmidlene som fordeles via konkurransearenaene til Forskningsrådet, kan gå til alle kvalifiserte forskningsmiljøer, bedrifter og offentlige virksomheter. Aksjonsområdet er både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Komiteen vil understreke at et offensivt og handlekraftig forskningsråd er avhengig av forutsigbare forskningsbevilgninger og rammevilkår. Komiteen vil påpeke viktigheten av at Forskningsrådets oppgaver og finansiering ikke fragmenteres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på forskningens betydning for vekst, kunnskapsbasert samfunnsutvikling og omstilling, viser til at veksten i forskningsbevilgninger ikke er høyere enn veksten i samlet budsjett, og mener at regjeringen bør prioritere denne delen av forskningspolitikken høyere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er bekymret for at disse områdene prioriteres for lavt, og viser til partiets alternative budsjett, der det bevilges i alt 150 mill. kroner likt fordelt på tre nye forskningsprogram under Norges forskningsråd: programmer for profesjonsforskning, IKT og datasikkerhet og samfunnssikkerhet og beredskap.

Disse medlemmer vil styrke forskningsinnsatsen og den kunnskapsbaserte samfunnsutviklingen og ser forskning som en forutsetning for å møte de store utfordringene Norge står overfor. Det trengs sterkere satsing på forskning innen IKT og datasikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap. Det er også nødvendig å sikre bedre rammevilkår for fagmiljøene som skal utdanne velferdsstatens yrker og utvikle samfunnet og institusjonene våre, og disse medlemmer viser til forslagene om nye forskningsprogrammer og en økt forskningsinnsats i Arbeiderpartiets alternative budsjett for å få dette til.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 50 mill. kroner til FRIPRO og 40 mill. kroner til Senter til forskningsdrevet innovasjon (SI-ordningen).

9.3 Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Komiteen vil løfte fram forskningsinstituttenes sentrale rolle i norsk forskningsaktivitet, ikke minst når det gjelder anvendt forskning. Selv om instituttenes saksfelt og størrelse varierer mye, er deres bidrag viktige både for fornyelse, innovasjon og mulighetene som ligger i å ta ny kunnskap i bruk. Slik berører deres innsats mange samfunnsområder på tvers av sektorer. Instituttene er svært viktige deltakere i EUs forskningsprogram.

Komiteen vil understreke den særlig viktige rollen forskningsinstituttene har i den anvendte delen av forskningsaktiviteten. Instituttsektoren står for ca. 20 pst. av forskning og utvikling i Norge. Komiteen vil peke på at en sterk instituttsektor er viktig i koblingen mellom forskning, næringsliv og offentlig sektor og for et effektivt og verdiskapende klyngesamarbeid mellom universiteter og høyskoler, institutter og næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at mange av instituttene enten har nullvekst eller realnedgang, og mener regjeringen bør adressere dette i revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Post 57 Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige institutter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til Senter for klimaomstilling i Sogndal. Flertallet legger til grunn 5 mill. kroner i årlige driftsmidler og i tillegg 5 mill. kroner i oppstartsmidler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 10 mill. kroner til Senter for klimaomstilling i Sogndal.

Post 60 Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning

Komiteen registrerer at fondsregion Midt-Norge kommer skevt ut i fordelingen av midler til regionale forskningsfond etter vedtak om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner. Komiteen mener det er uheldig at to fylkeskommuner som frivillig har slått seg sammen, opplever å få mindre penger i denne tildelingen kun fordi de er tidlig ute.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fordeling av midler til regionale forskningsfond i statsbudsjettet for 2019 legge til grunn samme antall fylker som ved forrige tildeling, slik at Trøndelag ikke kommer uforholdsmessig skjevt ut.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de regionale forskningsfondene skal bidra til forskning som styrker regional innovasjon og utvikling. Disse medlemmer viser til at fondene er viktige bidragsytere til å støtte opp under regionenes prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats regionalt. Erfaringene etter opprettelsen i 2010 viser at de regionale forskningsfondene har en viktig rekrutteringsoppgave og mobiliserer både til nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer. Disse medlemmer mener derfor det er skuffende at regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår å kutte i de regionale forskningsfondene i 2019. Disse medlemmer ser et stort potensial i regional innovasjon og utvikling og at de regionale forskningsfondene spiller en viktig rolle i dette arbeidet.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen til regional forskning med 35 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

9.4 Kap. 288 og kap. 3288 Internasjonale samarbeidstiltak

Komiteen viser til at disse midlene blant annet omfatter midler til internasjonalt samarbeid for å heve kvaliteten nasjonalt, inkludert bilateralt samarbeid med prioriterte land, bevilgninger til internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, UNESCO-kontingent og andre UNESCO-formål.

Komiteen merker seg at målet for 2019 er at Norge skal delta aktivt i internasjonalt samarbeid innenfor utdanning, forskning og integrering, og at det er gode koblinger mellom forskning og høyere utdanning. Komiteen understreker at det er svært viktig å legge til rette for at norske utdannings- og forskningsmiljø kan delta aktivt i internasjonalt samarbeid.

Målet med bevilgningen til EUs rammeprogram er høy kvalitet i norsk forskning og innovasjon, økt verdiskaping, bedre velferd og bærekraftig samfunnsutvikling, samt utvikling av norsk forskning og innovasjon. Komiteen viser til at internasjonalt samarbeid er spesielt viktig innenfor forskning og innovasjon, der koblingen mot ledende forskningsmiljø er avgjørende.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til anmodningsvedtak 381, 19. desember 2017, der Stortinget ber regjeringen evaluere konsekvensene av utfasingen av kvoteordningen for utenlandsstudenter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av 2018. Komiteen merker seg at Diku har evaluert avviklingen av kvoteordningen (rapport 2-2018), som viser at avviklingen og etableringen av nye program har betydd en dreining fra støtte til enkeltstudenter, basert på institusjonsavtaler, til fokus på institusjonelt samarbeid i partnerskapsprogrammer. Det har også blitt etablert et skille mellom samarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika på den ene siden og utviklingsland på den andre, og man har valgt å konsentrere samarbeidet til færre institusjoner og fagmiljøer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig med gode ordninger som stimulerer til internasjonal studentmobilitet. Flertallet viser til arbeidet med stortingsmeldingen om studentmobilitet, og flertallet mener den også bør omtale inngående mobilitet. Utenlandsstudenter på kortere eller lengre studieopphold i Norge utgjør etter flertallets oppfatning en ressurs for både studiestedet i Norge og for studiestedet og hjemlandet de returnerer til. Flertallet vil legge særlig vekt på ordninger som inkluderer studenter fra det globale sør og fra utviklingsland. Når det gjelder studentutveksling som gjelder studenter fra det globale sør og fra utviklingsland, mener flertallet det er viktig å styrke studentmobiliteten på en slik måte at det også bidrar til kompetansebygging i studentenes hjemland gjennom samarbeid mellom norske og utenlandske institusjoner og næringsliv. I den forbindelse viser flertallet særlig til NORPART-programmet.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, på bakgrunn av gjennomførte evalueringer og i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet, komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan studiemulighetene i Norge kan forbedres for studenter fra det globale sør gjennom en styrking av NORPART-programmet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, på bakgrunn av gjennomførte evalueringer, om å komme tilbake til Stortinget med en plan for et nytt og forbedret kvoteprogram for studenter fra det globale sør. Stortinget ber også regjeringen om en vurdering av om Panorama-strategien bør justeres.»

Disse medlemmer ser internasjonalisering som en betingelse for kvalitet i forskning og høyere utdanning. Det er et mål å øke studiemobiliteten og internasjonaliseringsgraden. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti var imot regjeringens nedlegging av kvoteordningen og mener at både det globale sør og norske fagmiljø taper på dette. Disse medlemmer støttet heller ikke økningen i visumavgiften for utenlandsstudenter som ble innført fra 2018, og ser ikke at regjeringens programmer for internasjonalisering har hatt god nok effekt.

Disse medlemmer viser til Dikus evaluering og ser med bekymring på konsekvensene av avviklingen av kvoteordningen og etableringen av nye programmer.