Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
I Prop. 21 S (2018–2019) foreslår regjeringen å redusere bevilgningen på posten med 66,3 mill. kroner til 520,7 mill. kroner. Regjeringen foreslår nå å øke bevilgningen med 23,8 mill. kroner til 544,5 mill. kroner. Merbehovet skyldes en feil i beregningen av kontingenten for Norges deltagelse i EUs program for utdanning, ungdom og idrett, Erasmus+.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Ved stortingsvedtak 14. juni 2018 ble lønn til stortingsrepresentanter og regjeringens medlemmer økt med om lag 2,8 pst. med virkning fra 1. mai. Etter vanlig praksis justeres lønn til statssekretærer og statsrådenes politiske rådgivere tilsvarende. Bevilgningen på post 1 foreslås økt med 1,8 mill. kroner til lønnsjustering for regjeringens medlemmer, statssekretærer og politiske rådgivere.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Stortingets presidentskap foreslår at bevilgningen på kap. 43 post 1 økes med 3,5 mill. kroner. Til grunn for forslaget ligger økt behov hos Sivilombudsmannen som følge av flere klagesaker.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 3 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 1600 post 21. Bakgrunnen er at det i 2018 arbeides med flere utredninger og prosjekter som i hovedsak er finansiert over post 21, men som i tillegg krever mer ressurser over post 1 til oppstart, bemanning av sekretariater og etterarbeid enn tidligere lagt til grunn.
Videre foreslås bevilgningen på posten økt med 2 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 1600 post 21, som følge av at en overføring til Skatteetaten ifb. revidert nasjonalbudsjett 2018 ved en feil ble gjort fra post 1.
Samlet innebærer foranstående at bevilgningen på posten foreslås økt med 5 mill. kroner. Motsvarende reduksjon foreslås under kap. 1600 post 21.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det vises til omtale under kap. 1600 post 1. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 5 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 1600 post 1. Videre foreslås bevilgningen på posten økt med 3 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 1618 post 1, jf. omtale under.
Netto innebærer foranstående at bevilgningen på posten foreslås redusert med 2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 14,1 mill. kroner som følge av opptak av nye kunder og endringer i tjenesteavtaler med eksisterende kunder. Det foreslås tilsvarende inntektsøkning på kap. 4605 post 1.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
I forbindelse med overføringen av Nav Innkreving til Skatteetaten ble bevilgningen til Skatteetaten økt med 113 mill. kroner i saldert budsjett 2018. 3,5 mill. kroner av økningen gjelder utgifter til merverdiavgift. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med dette beløpet, som i stedet vil måtte belastes kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift.
Skatteetaten fikk i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018 bevilget midler til styrking av arbeidet i skatteklagenemnda. Bevilgningen omfattet også midler til en evaluering av arbeidet i nemnda. Evalueringen gjennomføres i regi av Finansdepartementet, og midlene som er avsatt til evalueringen, bør derfor overføres fra Skatteetaten til Finansdepartementet. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 3 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 1600 post 21.
Videre foreslås posten redusert med 6 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av inntektene på kap. 4618 post 3.
Samlet innebærer ovenstående at bevilgningen på posten foreslås redusert med 12,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
På grunnlag av regnskapstall og anslått betalingsutvikling ut året foreslås bevilgningen på posten økt med 500 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
På grunnlag av regnskapstall og anslått betalingsutvikling ut året foreslås bevilgningen på posten redusert med 25 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Med virkning fra 1. januar 2015 ble det innført en ordning med nettoføring av merverdiavgift i ordinære statlige forvaltningsorgan. Nettoføringsordningen innebærer at forvaltningsorganene som er inkludert i ordningen, ikke belastes merverdiavgift for utgifter på postene 1–49 i sine budsjetter og regnskaper, men kan føre utgiftene til merverdiavgift på et sentralt kapittel for merverdiavgift under Finansdepartementet (kap. 1633 post 1). Det er knyttet usikkerhet til bevilgningsbehovet på posten. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås bevilgningen på posten økt med 200 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter driftsutgifter som staten har i forbindelse med egen gjelds- og likviditetsforvaltning, blant annet betaling for tjenester som Norges Bank yter Finansdepartementet. Basert på utgiftene hittil i 2018 og erfaringer fra tidligere år foreslås bevilgningen på posten redusert med 1,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningsbehovet på posten er usikkert og varierer med størrelsen på og sammensetningen av statsgjelden samt endringer i rentenivået. Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 361,6 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak tilbakekjøp av deler av statens egenbeholdning i statsobligasjoner (jf. kap. 5605 post 82) og tilbakekjøpsauksjoner i statsobligasjonslånet med forfall i 2019, jf. kap. 1651 nedenfor.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Norges Bank har gjennomført tilbakekjøpsauksjoner i statsobligasjonslånet med forfall i 2019. Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 14 399 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen er motpost til tilleggsbevilgninger til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder lønnsoppgjøret for statsansatte, takstoppgjøret for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Bevilgningen på posten settes ned i forbindelse med nysalderingen på høsten, og ikke etter hvert som merutgifter pådras gjennom året. I saldert budsjett 2018 var bevilgningen på kap. 2309 post 1 på 4,5 mrd. kroner. Bevilgningen ble redusert med knapt 0,2 mrd. kroner ved Stortingets behandling av Prop. 85 S (2017–2018), jf. Innst. 400 S (2017–2018).
Ved behandlingen av Prop. 96 S (2017–2018) vedtok Stortinget en bevilgning under kap. 2315 post 1 på vel 1,8 mrd. kroner til merutgifter etter lønnsoppgjøret i staten. Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på departementenes poster med lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene for statsbudsjettet for 2018 av lønnsoppgjøret i 2018 er vel 0,1 mrd. kroner lavere enn tidligere anslått, jf. vedlegg 4. Ved behandlingen av Prop. 95 S (2017–2018) fikk regjeringen fullmakt til å endre bevilgningene til de regionale helseforetakene, kommunene og trygderefusjonene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi fra 1. juli 2018 på bakgrunn av forhandlingene med Den norske legeforening, Norsk Psykologforening, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Manuellterapeutforening og Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund. Takstoppgjøret medfører økte utgifter i 2018 på vel 0,3 mrd. kroner. Samlet utgjør dermed merutgiftene til lønnsoppgjør mv. vel 2 mrd. kroner i 2018.
Bevilgningen dekker også enkelte mindre, uforutsette utgifter som regnskapsføres på kapitlet, samt merutgifter det er gitt tilsagn om gjennom samtykke fra Finansdepartementet eller ved kongelig resolusjon. Posteringene fremkommer ved fremleggelsen av statsregnskapet.
Det legges opp til at bevilgningen på posten skal utgjøre 50 mill. kroner etter nysalderingen, som skal dekke de mindre, uforutsette utgiftene. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med knapt 4,3 mrd. kroner i nysalderingen, hvorav lønnsoppgjør mv. utgjør vel 2 mrd. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 96 S (2017–2018), jf. Innst. 407 S (2017–2018), ble det bevilget 1 825 mill. kroner på kap. 2315 til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på departementenes poster med lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene for statsbudsjettet for 2018 av lønnsoppgjøret i 2018 er 140,3 mill. kroner lavere enn tidligere anslått, jf. vedlegg 4. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 2315 post 1 reduseres med 140,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
I saldert budsjett 2018 ble det på kap. 2800 post 50 bevilget 183 049 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen til Statens pensjonsfond utland er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Bevilgningen foreslås økt med 75 863 mill. kroner i denne proposisjonen, slik at samlet bevilgning på kap. 2800 post 50 blir 258 912 mill. kroner. Overføringen til Statens pensjonsfond utland vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av statsregnskapet for 2018, basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomheten.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten dekker inntekter som følger av at staten er tilkjent saksomkostninger i sivile saker der Regjeringsadvokaten har vært prosessfullmektig. Inntektene varierer, blant annet på grunn av omfang, utfall av saker og forskyvninger av innbetalinger over år. På bakgrunn av regnskapsførte inntekter på posten og anslag for resten av året foreslås bevilgningen på posten økt med 55,5 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak én større innbetaling i den såkalte Gassled-saken.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Endringer i kundemassen, herunder nye kunder og kunder som endrer omfanget av tjenestene, tilsier et endret inntektsnivå for Direktoratet for økonomistyring. Bevilgningen på posten foreslås økt med 14,1 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 1605 post 1.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Utviklingen i innbetalinger på posten tilsier at bevilgningen bør økes. Det foreslås å øke bevilgningen med 13 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 6 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 1618 post 1. Reduksjonen skyldes i hovedsak lavere refusjoner for utenlandsoppdrag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Inntektene på posten består av tvangsinnkreving av krav fra Lånekassen. Utviklingen i regnskapet tilsier redusert bevilgning, og det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 10 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Nåværende anslag for inntekter fra forenklede forelegg tilsier at bevilgningen på posten bør reduseres med 139,5 mill. kroner. Nedgangen skyldes blant annet at det i tidligere år har vært store restanser på forenklede forelegg. Mulighetene for innkreving er dermed redusert. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 139,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det er vanskelig å gi korrekte prognoser for posten. Inntektene hittil i 2018 er klart lavere enn på samme tid i 2017. Det foreslås derfor at bevilgningen på posten reduseres med 32,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Arveavgiften ble tidligere budsjettert under kap. 5506 post 70. Arveavgiften ble avviklet i forbindelse med budsjettet for 2014, og den tidligere posten er ikke oppført med bevilgning i saldert budsjett 2018. Det blir imidlertid fortsatt innbetalt arveavgift, blant annet på grunn av tidkrevende saksbehandling i private og offentlige skifter. Til og med oktober 2018 er det innbetalt 57,9 mill. kroner. Det foreslås derfor bevilget 80 mill. kroner under nytt kap. 5506 ny post 70 i 2018.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten benyttes til utgåtte avgifter, og det er ikke budsjettert med betalinger på denne posten i saldert budsjett 2018. Posten brukes til både inn- og utbetalinger, etter for eksempel tvangsinndrivelse eller medhold i klagesaker. Netto refusjoner i 2018 anslås til 0,7 mill. kroner. I tråd med dette foreslås det bevilget -0,7 mill. kroner på nytt kap. 5584 ny post 70 i 2018.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 722,5 mill. kroner. Økningen skyldes økt rentenivå.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 627 mill. kroner. Bakgrunnen er tilbakekjøp av deler av statens egenbeholdning i statsobligasjoner. Økningen motsvares av deler av utgiftsøkningen på kap. 1650 post 89.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 5 mill. kroner. Inntektene på posten er vanskelig å forutsi.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
De regionale helseforetakene kan ta opp lån i statskassen til investeringsformål. Bevilgningen på posten foreslås økt med 36,3 mill. kroner. Økningen skyldes høyere renter enn ventet og økt utnyttelse av driftskreditten.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
I 2018 har Den nordiske investeringsbank betalt utbytte til den norske stat tilsvarende 112,0 mill. kroner. Dette er 0,2 mill. kroner mindre enn gjeldende budsjett. Utbyttet i euro ble som forutsatt i budsjettet, mens reduksjonen skyldes noe lavere valutakurs. Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 0,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
På kap. 5800 post 50 ble det i saldert budsjett 2018 bevilget 255 366 mill. kroner som overføring fra Statens pensjonsfond utland til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det anslås nå et oljekorrigert underskudd på 225 514 mill. kroner. Det foreslås at det tilbakeføres midler til å dekke det oljekorrigerte underskuddet i nysaldert budsjett 2018. Overføringen fra Statens pensjonsfond utland foreslås derfor redusert med 29 852 mill. kroner i denne proposisjonen, til 225 514 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. Siden nysaldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov på -53 795,2 mill. kroner, foreslås samme beløp bevilget på kap. 5999 post 90.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.