1.1 Hovedinnhold
Finansdepartementet
foreslår i proposisjonen ny lov om verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør
(verdipapirsentrallov). Loven erstatter lov 5. juli 2002 nr. 64 om
registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven).
Den nye verdipapirsentralloven består for det første av en inkorporasjonsbestemmelse
som gjør Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 909/2014 om
forbedring av verdipapiroppgjør i Den europeiske union og om verdipapirsentraler
samt om endring av direktiv 98/26/EF og 2014/65/EU og forordning (EU)
nr. 236/2012 (heretter omtalt som verdipapirsentralforordningen,
forordningen og CSDR) til norsk lov. For det andre består forslaget
til ny verdipapirsentrallov av bestemmelser som supplerer reglene
i forordningen. Mange av bestemmelsene viderefører deler av gjeldende
verdipapirregisterlov.
Verdipapirsentralforordningen
ble vedtatt i EU 23. juli 2014. Verdipapirsentraler har vært svært
ulikt regulert i medlemsstatene. Forordningen utgjør den første
generelle, felles reguleringen av verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør
i EU. I motsetning til gjeldende verdipapirregisterlov, som bare
regulerer verdipapirregistre/verdipapirsentraler, regulerer forordningen
både verdipapiroppgjør og verdipapirregistre/verdipapirsentraler.
Forordningen er EØS-relevant,
innlemmet i EØS-avtalen (etter at proposisjonen var fremmet med
forbehold om Stortingets samtykke), og det legges opp til at den
skal gjennomføres i norsk rett. Forordningen i uoffisiell norsk
oversettelse følger vedlagt proposisjonen.
Et overordnet formål
med forordningen er å fremme et sikkert, effektivt og velfungerende
verdipapiroppgjør. Videre er det ifølge forordningen ønskelig med
et åpent indre marked for verdipapirsentraltjenester, der det skal
være like enkelt for en investor å investere i finansielle instrumenter
utstedt i andre EU-stater som i finansielle instrumenter utstedt
i hjemstaten. Det er også et overordnet formål å redusere risikoen
og kostnadene ved grensekryssende verdipapiroppgjør. Dessuten er det
et uttalt mål med forordningen å fremme konkurranse mellom verdipapirsentraler,
blant annet for å gi markedsaktørene mulighet til å velge leverandør,
slik at avhengigheten av ett infrastrukturforetak reduseres.
Prinsippet om at
verdipapirregistre/verdipapirsentraler skal være konkurranseutsatt,
er allerede i en viss utstrekning gjennomført i norsk rett, men
ikke på grenseoverskridende basis. Ved verdipapirregisterloven av 2002
ble Verdipapirsentralens monopol opphevet, og Verdipapirsentralen
ASA ble privatisert.
Forordningen må gjennomføres
i norsk rett slik den er. I proposisjonen foreslås det å inkorporere
verdipapirsentralforordningen i ny verdipapirsentrallov. Det innebærer
at forordningen med de EØS-tilpasninger som avtales ved innlemmelse
av forordningen i EØS-avtalen, gjøres gjeldende som norsk rett uten
omskrivninger.
En del av bestemmelsene
fra verdipapirregisterloven 2002 foreslås videreført i den nye loven,
ettersom de regulerer forhold som ikke er omfattet av verdipapirsentralforordningen.
Dette gjelder blant annet bestemmelser om registrering av rettigheter
på verdipapirkontoer, rettsvirkninger av registrering, herunder rettsvernsvirkninger,
verdipapirsentralers erstatningsansvar, taushetsplikt for ansatte
i verdipapirsentraler og rett til innsyn i opplysninger fra verdipapirsentraler.
Departementet foreslår videre nye regler om avvikling og krisehåndtering
av verdipapirsentraler. Dette er ikke regulert i forordningen. Videre
forutsetter forordningen at det gis nasjonale regler om tilsyn og
sanksjoner, og det foreslås regler om dette i proposisjonen. Forordningen
åpner også for at medlemsstatene kan beholde ordningen med kontoførere.
Departementet foreslår at adgangen benyttes. Det foreslås også endringer
i andre lover, herunder aksjelovene. De delene av proposisjonen som
gjelder aksjeloven og allmennaksjeloven, er utarbeidet i samarbeid
med Nærings- og fiskeridepartementet, som har ansvar for aksjelovene.
Forordningen inneholder
krav om tillatelse for verdipapirsentraler. Dette er behandlet i
proposisjonens kapittel 8. Verdipapirsentraler må søke om tillatelse
fra vedkommende myndigheter i sin hjemstat. Ifølge forordningen
er en verdipapirsentral et foretak som opererer et verdipapiroppgjørssystem,
og som i tillegg tilbyr minst en av de to andre hovedtjenestene
første innføring av finansielle instrumenter i et kontobasert system (innføringstjeneste)
og levering og vedlikehold av verdipapirkonti på øverste nivå (sentral
kontoføringstjeneste). Hva som er konsesjonspliktige tjenester etter forordningen,
avviker vesentlig fra gjeldende verdipapirregisterlov, som knytter
konsesjonsplikten til å drive et verdipapirregister med rettsvirkninger
i form av blant annet rettsvern. Ifølge forordningen kan en verdipapirsentral
som har fått tillatelse fra myndighetene i hjemstaten, tilby tjenester
i andre medlemsstater direkte grensekryssende eller ved å etablere
en filial. Dersom en verdipapirsentral ønsker å tilby hovedtjenestene
innføringstjeneste og sentral kontoføringstjeneste for finansielle
instrumenter som er utstedt etter lovgivningen i en annen medlemsstat,
må den melde fra til myndighetene i sin hjemstat. Myndighetene i
verdipapirsentralens hjemstat skal underrette myndighetene i vertsstaten
der verdipapirsentralen vil yte innføringstjeneste og sentral kontoføringstjeneste
for finansielle instrumenter som er utstedt etter lovgivningen i
en annen medlemsstat. En verdipapirsentral må også melde fra til
myndighetene i sin hjemstat dersom den vil etablere en filial i
en annen medlemsstat. Forordningen inneholder dessuten regler om
tilbakekall av tillatelse og verdipapirsentralers adgang til å drive
annen virksomhet enn nevnte hovedtjenester.
Forordningen inneholder
også organisatoriske krav for verdipapirsentraler. Forordningen
krever blant annet at den øverste ledelsen og styret i en verdipapirsentral
skal være skikket og ha hederlig vandel. Videre skal verdipapirsentralens
aksjeeiere og personer som er i en slik posisjon at de kan øve innflytelse
over ledelsen i en verdipapirsentral, være skikket. Forordningen
inneholder også bestemmelser om blant annet risikostyring, internkontroll,
interessekonflikter og adgangen til å utkontraktere oppgaver til
andre foretak.
Forordningen inneholder
regler om verdipapirsentralenes virksomhetsutøvelse og krever blant
annet at verdipapirsentralene offentliggjør opplysninger om prisene
for hovedtjenestene. Forordningen inneholder også bestemmelser om
hva som kreves for å bli deltaker i et verdipapiroppgjørssystem.
Videre inneholder forordningen regler som skal sikre verdipapirutstedelsers integritet.
Blant annet skal verdipapirsentralene ha egnede avstemmingsprosedyrer
for å kontrollere at det antall verdipapirer som utgjør en verdipapirutstedelse, og
som er levert til verdipapirsentralen, tilsvarer summen av de verdipapirene
som er registrert på verdipapirkontoene. Forordningen regulerer
i liten grad kontohold. Departementet foreslår å videreføre hovedtrekkene
i gjeldende regler om blant annet hvem som kan melde registreringer
på verdipapirkontoer, og hvilke opplysninger som skal registreres
med videre.
Forordningen inneholder
flere bestemmelser som skal sikre at de som ønsker tilgang til verdipapirsentraler,
får det. Dette gjelder både utstedere av verdipapirer, andre verdipapirsentraler,
markedsplasser og sentrale motparter. Forordningen inneholder ikke
bestemmelser om investorers rett til å få tilgang til verdipapirsentraler,
det vil si rett til å få opprettet konto. Departementet foreslår
å videreføre gjeldende regler om dette med noen mindre justeringer.
Dette er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 12.
Forordningen krever
at deltakerne i et verdipapiroppgjørssystem minst skal tilby sine
kunder valget mellom to ulike kontoløsninger. Det er samlekontoer,
der finansielle instrumenter som tilhører ulike kunder står på samme
verdipapirkonto, og individuelle kundekontoer, der det skal være
mulig å atskille finansielle instrumenter som tilhører hver av kundene.
Forordningen tillater ikke at medlemsstatene innfører nye forbud
mot forvalterregistrering, men det er på visse vilkår adgang til
å videreføre gjeldende regler om dette. Departementet foreslår ikke
endringer i gjeldende forbud i allmennaksjeloven mot forvalterregistrering
for norske investorer i aksjer i norske allmennaksjeselskaper. Forbudet
gjelder tilsvarende for aksjeselskaper som har valgt å innføre sine
aksjer i en verdipapirsentral. Departementet foreslår også å videreføre
gjeldende regler om at verdipapirsentraler plikter å tilby enkeltkontoer
som står i investorens navn og forvalterkontoer.
I proposisjonens
kapittel 15 behandles forordningens og lovens regler om adgang og
plikt til å innføre visse finansielle instrumenter i en verdipapirsentral.
Når transaksjoner i omsettelige verdipapirer gjennomføres på en
handelsplass, skal utstederen sørge for at verdipapirene registreres
i kontobasert form i en verdipapirsentral, jf. forordningen art.
3. Tilsvarende gjelder dersom omsettelige verdipapirer overføres
som følge av en avtale om finansiell sikkerhetsstillelse. Utstedere
av verdipapirer som er tatt opp til notering på regulerte markeder
eller multilaterale handelsfasiliteter, eller som handles på handelsplasser,
har rett til få sine verdipapirer innført i en verdipapirsentral
som er opprettet eller anerkjent etter forordningen, jf. art. 49.
Utstederens rett til å velge mellom verdipapirsentraler gjelder
ikke ubetinget. Det fremgår av forordningen at selskapsretten og annen
tilsvarende lovgivning i medlemsstaten der verdipapirene er utstedt,
fortsatt får anvendelse, jf. art. 49 og art. 23. Utstederen må derfor
velge en verdipapirsentral som kan sikre at nasjonal selskapsrett
fortsatt blir overholdt. Departementet foreslår dessuten å videreføre
plikten til å innføre ihendehaverobligasjoner og aksjer i allmennaksjeselskaper
som ikke er omfattet av registreringsplikten etter forordningen,
i en verdipapirsentral, men slik at utstederen kan velge mellom
verdipapirsentraler som har godkjennelse eller anerkjennelse etter
forordningen.
Skattemessige forhold
behandles i proposisjonen kapittel 16.
Forordningen art.
31 åpner for at medlemsstatene kan beholde en ordning der andre
enn verdipapirsentralen foretar direkte registreringer i på verdipapirkontoer
i verdipapirsentralen uten at det anses som utkontraktering. Det
følger av forordningen at medlemsstater som tillater at andre enn
verdipapirsentraler yter det som er hovedtjenester etter forordningen,
blant annet skal fastsette i sin lovgivning hvilke krav som gjelder.
Departementet foreslår at adgangen til å bruke kontoførere etter
art. 31 benyttes. Departementet foreslår videre at verdipapirsentralen
fortsatt kan velge selv hvorvidt den vil bruke kontoførere. Det
foreslås dessuten lovbestemmelser om kontoførernes plikter og om
oppgave- og ansvarsforholdet mellom kontoførerne og verdipapirsentralen.
Videre foreslås det regler om tillatelse til å være kontofører,
tilbakekall av tillatelse og avvikling av ordningen med kontoførere.
I proposisjonen kapittel
18 behandles rettsvirkninger av registreringer i en verdipapirsentral,
herunder rettsvern. Forordningen regulerer ikke de privatrettslige virkningene
av registreringer på verdipapirkontoer i en verdipapirsentral. I
kapittelet drøfter departementet alternative løsninger til å videreføre
dagens ordning, der rettsvirkninger inntrer ved registrering i et
verdipapirregister / en verdipapirsentral. I den sammenheng vurderes
det blant annet om rettsvernsakten for rettigheter til aksjer som
er innført i en verdipapirsentral, i stedet bør være melding til
utstederen. Det vurderes også om det bør etableres et rettighetsregister
i offentlig eller privat regi, som er uavhengig av verdipapirsentralene
der de finansielle instrumentene er innført. Departementet foreslår
å videreføre gjeldende ordning der rettsvirkninger inntrer ved registrering
på en verdipapirkonto i en verdipapirsentral. Departementet foreslår
noen mindre endringer i de materielle reglene om rettsvern.
Taushetsplikt for
ansatte med flere i verdipapirsentraler, og rett til innsyn i opplysninger,
reguleres ikke av forordningen. Gjeldende bestemmelser foreslås
i hovedtrekk videreført, men slik at det foreslås en ny bestemmelse
om taushetsplikt ved varsling om overtredelser. Videre foreslås
det at Norges Bank får en elektronisk tilgang til opplysninger tilsvarende
det Finanstilsynet har etter gjeldende regler. Det foreslås også
enkelte nye bestemmelser om rett til innsyn om eiere og rettighetshavere
til finansielle instrumenter utstedt etter selskapsretten eller
tilsvarende lovgivning i andre land.
Verdipapirsentralers
erstatningsansvar reguleres heller ikke av forordningen. Departementet
foreslår i hovedsak å videreføre reglene i gjeldende verdipapirregisterlov
om verdipapirsentralers erstatningsansvar. Videre foreslås det en
ny bestemmelse om kontoførernes erstatningsansvar.
Departementet foreslår
i hovedsak å videreføre gjeldende regler om avvikling av verdipapirsentraler, mens
reglene om krisehåndtering foreslås lagt nært opptil lovreglene
om krisehåndtering av banker og kredittforetak, som Stortinget vedtok
i lov 23. mars 2018, jf. Prop. 159 L (2016–2017). Forordningens
regler om blant annet gjenopprettings- og krisetiltaksplaner for
verdipapirsentraler passer godt med kravene i, og den tilsynsmessige
oppfølgingen som vil bli etablert i medhold av, sistnevnte lovregler.
For å sikre klarhet og forutsigbarhet foreslår departementet at
det kan angis i forskrift hvilke deler av krisehåndteringsregelverket
som skal gjelde for verdipapirsentraler.
Departementet foreslår
også regler om tilsyn og sanksjoner. Det foreslås at Finanstilsynet
utpekes som vedkommende myndighet etter forordningen, og at Finanstilsynet
fører tilsyn med at verdipapirsentralloven overholdes. Det foreslås
å videreføre gjeldende regler om opplysningsplikt overfor Finanstilsynet,
pålegg om retting, adgang til å sperre en forvalterkonto og pålegg om
at stemmerettighetene til aksjer i en verdipapirsentral ikke kan
utøves ved erverv av aksjer uten å være skikket med videre. Departementet
foreslår videre en ny bestemmelse som gir Finanstilsynet hjemmel
til å ilegge overtredelsesgebyr som administrativ sanksjon for visse
overtredelser av forordningen og verdipapirsentralloven. Departementet
foreslår også en ny bestemmelse om forbud mot å ha ledelsesfunksjoner
i verdipapirsentraler og utpekte kredittinstitusjoner.