Bakgrunn

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

1. Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge sammen med likesinnede land krever uavhengig FN-ledet gransking av drapet på Jamal Khashoggi.

2. Stortinget ber regjeringen kreve umiddelbar og betingelsesløs løslatelse av alle samvittighetsfanger i Saudi-Arabia, inkludert alle arresterte, men ikke dømte, kvinneaktivister.

3. Stortinget ber regjeringen støtte og beskytte saudiske menneskerettighetsforkjempere i Saudi-Arabia og utenfor landets grenser.

4. Stortinget ber regjeringen stanse all eksport av våpen, forsvarsmateriell og flerbruksmateriell til Saudi-Arabia og de andre landene som deltar i den saudi-ledede koalisjonen som intervenerer i Jemen, inkludert eksport basert på allerede utstedte lisenser.

5. 5. Stortinget ber regjeringen granske eksporten av våpen, forsvarsmateriell og flerbruksmateriell siden intervensjonen i Jemen startet, til landene som deltar i koalisjonen som intervenerer i Jemen siden intervensjonen startet, for å forsikre seg om at norsk militærmateriell ikke er blitt brukt i Jemen, og gjøre rede for hvordan Norge har sikret at norsk forsvarsmateriell ikke har bidratt til brudd på humanitærretten.

6. 6. Stortinget ber regjeringen igangsette en gjennomgang av alle investeringer i våpenselskaper gjennom SPU for å se om SPU er investert i flere selskaper som leverer til de krigende partene i Jemen, og komme tilbake til Stortinget med dette i den årlige stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond.

7. Stortinget ber regjeringen foreta en grundig gjennomgang av alle SPUs nåværende investeringer i Saudi-Arabia for å sikre at de er i tråd med fondets etiske rammeverk og ikke bryter menneskerettighetene, og komme tilbake til Stortinget med dette i den årlige stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen, Leif Audun Sande og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi og Christian Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Abid Q. Raja, og fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, viser til brev fra utenriksministeren 2. januar 2019 og fra finansministeren 5. desember 2018.

Komiteen er opptatt av at Norge i vår dialog med alle land løfter betydningen av menneskerettighetene. Komiteen merker seg at regjeringen er svært bekymret for menneskerettighetenes kår i Saudi-Arabia. Komiteen deler denne bekymringen. Det gjelder ikke minst fengsling av menneskerettighetsforsvarere, økt bruk av dødsstraff og mangel på respekt for ytringsfrihet og kvinners rettigheter. Komiteen har merket seg at utenriksminister Ine Eriksen Søreide ved flere anledninger har kritisert menneskerettighetssituasjonen i Saudi-Arabia.

Komiteen mener det er svært viktig at myndighetene i Saudi-Arabia er godt kjent med Norges syn på den kritiske menneskerettighetssituasjonen i landet. Komiteen ser positivt på en uavhengig, FN-ledet gransking av drapet på Jamal Khashoggi. Komiteen mener det er riktig med en umiddelbar og betingelsesløs løslatelse av alle samvittighetsfanger i Saudi-Arabia og ber om beskyttelse for menneskerettighetsforkjempere i Saudi-Arabia og utenfor landets grenser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg at Norge har et strengt og omfattende eksportkontrollregelverk, som innebærer at det aldri har vært åpnet for eksport av våpen og ammunisjon (A-materiell) til Saudi-Arabia. Flertallet har merket seg at Granavolden-plattformen understreker at Norge skal ha et strengt, tydelig og stabilt kontrollrammeverk for eksport av alt forsvarsmateriell, med stor åpenhet, i tråd med Norges internasjonale forpliktelser og med forutsigbarhet på kort og lang sikt for norsk industri. Alle vurderinger av eksportlisenser skal legge vekt på respekt for grunnleggende menneskerettigheter og faren for misbruk i konfliktsituasjoner eller intern undertrykking i mottakerlandet og at man vil gjennomgå det norske eksportkontrollregelverket (lov, forskrift og retningslinjer) for å få et mer tilgjengelig regelverk. Flertallet imøteser dette arbeidet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at selv om Norge aldri har eksportert A-materiell til Saudi-Arabia, har eksporten av B-materiell økt betydelig. B-materiell kan være sentralt i overvåking og undertrykking av egen befolkning. Dette medlem viser til formuleringene i Granavolden-plattformen, men kan ikke se at disse vil innebære en konkret endring i eksportregelverket som vil gjøre at eksporten til autoritære regimer begrenses eller stanses.

Komiteen viser til at det har vært en bred forankring i Stortinget om at Statens pensjonsfond utland (SPU) ikke skal være et utenrikspolitisk virkemiddel. Gjennom oppretting av et eget etikkråd og etiske retningslinjer kan selskaper observeres og utelukkes fra SPU. Kriteriene for uttrekk er basert på et klart felles verdigrunnlag og på internasjonale standarder og prinsipper. Komiteen viser til at ulike behandlinger i Stortinget har ført til et stadig bedre regelverk og et stadig bedre etisk grunnlag for SPUs investeringer. Det er både produktbaserte kriterier og atferdskriterier som gjør at selskaper kan utelukkes. Komiteen viser til at disse kriteriene er generelle, men sier tydelig at fondet ikke skal være investert i selskaper som selv eller gjennom enheter de kontrollerer, produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper. Dette gjelder også selskaper som medvirker til eller er ansvarlig for grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene, alvorlige krenkelser av individets rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner, alvorlig miljøskade, grov korrupsjon eller andre særlige grove brudd på grunnleggende etiske normer. Komiteen viser til at vurderinger av enkeltselskaper og for så vidt enkeltland er overlatt til etikkrådet. Komiteen mener dagens struktur for håndtering av etiske spørsmål knyttet til SPU bør videreføres.

Komiteen har merket seg at regjeringsplattformen vil ha en gjennomgang av det etiske regelverket for SPU. Komiteen imøteser denne gjennomgangen og mener en slik gjennomgang kan medføre et bedret etisk rammeverk for investeringer fra SPUs side.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det i rekken av utredninger omtalt i Granavolden-plattformen også varsles en utredning av «hvordan Norge, som del av en bred felleseuropeisk løsning, kan bidra til utvikling av et sanksjonsregime mot personer for grove brudd på menneskerettighetene».

Disse medlemmer kan på generelt grunnlag slutte seg til at denne typen tiltak har størst effekt når de er basert på bred internasjonal støtte og oppslutning, jf. sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd og Norges tradisjon for et tett samarbeid med EU om denne type tiltak. En egen norsk, unilateral ordning med sanksjoner mot personer som er ansvarlige for grove brudd på menneskerettighetene, ville hatt begrenset effekt. I utgangspunktet slutter disse medlemmer seg derfor til at et slikt sanksjonsregime bør være en del av en bred, felleseuropeisk løsning. En for bredt anlagt mekanisme risikerer imidlertid å bli ineffektiv, utvannet og tannløs. Etter disse medlemmers oppfatning bør den varslede utredningen også undersøke mulighetene for et samarbeid om en slik mekanisme med et noe mer begrenset antall nærstående land. Disse medlemmer vil også understreke at et slikt sanksjonsregime rettet mot enkeltpersoner både må bygge på og ivareta grunnleggende rettsstatsprinsipper.

Disse medlemmer er opptatt av framgang i dette viktige arbeidet og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett våren 2019 legge fram den varslede utredningen av hvordan Norge, som del av en bred, felleseuropeisk løsning, kan bidra til utvikling av et sanksjonsregime mot personer for grove brudd på menneskerettighetene.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Saudi-Arabias grunnleggende mangel på respekt for menneskerettighetene. Kronprins Mohammed bin Salman vil framstå som en moderne reformist, men forfølgelser, arrestasjoner og brudd på grunnleggende rettigheter har økt under hans styre. Landet er preget av et styre med stadig flere brudd på sivile og politiske rettigheter, et politisk kontrollert rettsapparat, bruk av tortur, forsvinninger og dødsstraff, og systematisk kjønnsbasert og trosbasert diskriminering.

Dette medlem viser til drapet på den saudi-arabiske journalisten Jamal Khashoggi, og at saken tross sin groteske natur ikke er et enestående eksempel på regimets politikk. Akkurat nå står seks mennesker i fare for å bli dømt til døden som terrorister utelukkende for å ha brukt sin ytringsfrihet. En av dem er den religiøse lederen Sheikh Salman al-Awda, som har gjort seg «skyldig» i å ha latt være å etterkomme et krav fra myndighetene om å skrive en støtteerklæring til regimet på Twitter. I tillegg står 11 sjiamuslimer i umiddelbar fare for å bli henrettet etter en masserettsprosess i strid med alle rettsprinsipper. Dette medlem viser til at det saudiske regimet tidligere har respondert på internasjonalt press. Da Raif Badawi etter dommen på ti års fengsel og 1 000 piskeslag mottok sine 50 første piskeslag, møtte regimet sterke internasjonale protester. Siden har han ikke mottatt flere piskeslag. Dette medlem mener det betyr noe at andre land fordømmer og tar til motmæle mot politikken som føres, og at Norge bør være tydeligere i sin fordømmelse. Dette medlem mener det er bra at Norge har fordømt drapet på Khashoggi og krevd etterforskning, men likevel at det er liten grunn til å tro at en etterforskning ledet av Saudi-Arabia vil føre til noen oppklaring. Derfor bør Norge ta initiativ overfor likesinnede land for å fremme et samlet krav om en uavhengig gransking av drapet på Khashoggi i regi av FN. Dette medlem mener også at Norge bør kreve at Saudi-Arabia umiddelbart løslater alle samvittighetsfanger, inkludert alle arresterte kvinneaktivister som ennå ikke er stilt for noen domstol, og aktivt støtte og beskytte saudiske menneskerettighetsforkjempere i Saudi-Arabia og utenfor landets grenser.

Dette medlem viser til at Saudi-Arabia er et voksende marked for Norge gjennom Statens pensjonsfond utland (SPU). Siden SPU for første gang gikk inn i det saudiske markedet i 2015, har investeringene blitt mer enn doblet. I dag er SPU investert i 42 selskaper i Saudi-Arabia til en verdi av 6,8 mrd. kroner (per 31. desember 2017). I 2017 kom det frem at SPU var investert i Saudi Telecom Company (STC). Selskapet, som kontrolleres av kronprinsen, har vært involvert i overvåkning av menneskerettighetsforkjempere. SPU har siden da trukket investeringene fra selskapet, men saken illustrerer problematikken man står overfor i et marked som Saudi-Arabia. Dette medlem vil derfor foreslå en gjennomgang av alle investeringer Norge har gjennom SPU i Saudi-Arabia, for å sikre at de er i tråd med fondets etiske rammeverk og ikke bryter menneskerettighetene.

Dette medlem viser til konflikten i Jemen, hvor Saudi-Arabia, i likhet med alle de andre landene som deltar i koalisjonen som intervenerer i Jemen, har gjort seg skyldig i en rekke brudd på humanitærretten og potensielle krigsforbrytelser. Regjeringen understreker at den fører en «føre var-politikk» når det gjelder eksport av militært utstyr og strategiske varer til landene i koalisjonen, noe som har resultert både i stans av eksport av våpen og ammunisjon til De forente arabiske emirater (FAE) og en nylig beslutning om at Norge ikke vil utstede noen nye eksportlisenser på forsvarsmateriell eller flerbruksvarer til Saudi-Arabia. Dette medlem mener det er et viktig steg på veien, men viser samtidig til at utenriksministeren på direkte spørsmål ikke har kunnet garantere at norsk militærmateriell ikke ender opp i den brutale krigen, selv om Utenriksdepartementet sier at de «ikke er kjent med at norsk forsvarsmateriell er benyttet i Jemen». Utenriksdepartementet har heller ikke svart på om Norge har undersøkt eksporten til landene etter at eksporten har funnet sted. Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) ga nylig et innspill til Meld. St. 19 (2017–2018), hvor de drøfter det norske eksportkontrollregelverket og Norges internasjonale forpliktelser sett i forhold til dagens praksis knyttet til landene som intervenerer i Jemen. NIM konkluderer blant annet med at:

«Fra et folkerettslig synspunkt kan det se ut som om Norges gjennomføring av ATT artikkel 7 og EUs kriterium 2 (c), når det gjelder eksport av våpen og ammunisjon til stater som kriger i Jemen, kan være mangelfull.»

Dette medlem mener at bevisbyrden må ligge på departementet som forvalter regelverket, og mener at en naturlig konsekvens av politikkendringen som nå er varslet, er å stanse all eksport til alle landene som deltar i koalisjonen, å stanse eksport også når det gjelder allerede utstedte lisenser, og å sette i gang en gransking av den eksporten som har funnet sted siden krigens begynnelse, for å sikre at norsk militærmateriell ikke er blitt brukt i konflikten.

Dette medlem viser til at Norge risikerer indirekte involvering i krigen i Jemen gjennom SPU. I september 2018 kunne VG avsløre at selskapet Raytheon, som Norge har investert over 4 mrd. kroner i gjennom SPU, har lagd bomber som er blitt brukt i en rekke angrep i Jemen. Kort tid etterpå kom det fram i en gjennomgang gjort av Redd Barna at Raytheon kun er ett av mange våpenselskaper som SPU er investert i. Gjennomgangen viste at SPU er investert med 55 mrd. kroner fordelt på 42 av verdens 100 største våpenselskaper. Det er usikkert hvor mange av disse som kan ha forbindelser til krigen i Jemen, men Redd Barnas undersøkelser avdekker at våpen og militært utstyr fra flere selskaper, inkludert Raytheon og Dassault, som produserer jagerfly som FAE bruker, er brukt i krigføringen. Derfor mener dette medlem at SPUs investeringer i våpenselskaper må gjennomgås, for å sikre at en ikke bidrar til krigføringen i Jemen.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge sammen med likesinnede land krever en uavhengig, FN-ledet gransking av drapet på Jamal Khashoggi.»

«Stortinget ber regjeringen kreve umiddelbar og betingelsesløs løslatelse av alle samvittighetsfanger i Saudi-Arabia, inkludert alle arresterte, men ikke dømte, kvinneaktivister.»

«Stortinget ber regjeringen støtte og beskytte saudiske menneskerettighetsforkjempere i Saudi-Arabia og utenfor landets grenser.»

«Stortinget ber regjeringen stanse all eksport av våpen, forsvarsmateriell og flerbruksmateriell til Saudi-Arabia og de andre landene som deltar i den saudi-ledede koalisjonen som intervenerer i Jemen, inkludert eksport basert på allerede utstedte lisenser.»

«Stortinget ber regjeringen granske eksporten av våpen, forsvarsmateriell og flerbruksmateriell siden intervensjonen i Jemen startet, til landene som deltar i koalisjonen som intervenerer i Jemen, for å forsikre seg om at norsk militærmateriell ikke er blitt brukt i Jemen, og gjøre rede for hvordan Norge har sikret at norsk forsvarsmateriell ikke har bidratt til brudd på humanitærretten.»

«Stortinget ber regjeringen igangsette en gjennomgang av alle investeringer i våpenselskaper gjennom SPU for å se om SPU er investert i flere selskaper som leverer til de krigende partene i Jemen, og komme tilbake til Stortinget med dette i den årlige stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en grundig gjennomgang av alle SPUs nåværende investeringer i Saudi-Arabia for å sikre at de er i tråd med fondets etiske rammeverk og ikke bryter menneskerettighetene, og komme tilbake til Stortinget med dette i den årlige stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond.»

Uttalelse fra finanskomiteen

Utenriks- og forsvarskomiteen sendte utkast til innstilling til finanskomiteen 20. februar 2019. Finanskomiteen opplyste i brev av 5. mars 2019 at komiteen hadde følgende uttalelse:

«Komiteen viser til finanskomiteens merknader i Innst. 370 S (2017–2018):

‘Når SPUs referanseindeks utvides til å omfatte land hvor det er grunn bekymring for menneskerettighetssituasjonen generelt, er det viktig at retningslinjene for observasjon og uttrekk gjennomgås og operasjonaliseres slik at de er tilstrekkelig robuste i forhold til utfordringene i disse markedene.’

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til utenriks- og forsvarskomiteens merknader og til sine respektive partiers merknader i utenriks- og forsvarskomiteens innstillingsutkast, og slutter seg til disse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at verdien av SPUs investeringer i Saudi-Arabia økte i 2018. Dette medlem er positiv til signalene fra Finansdepartementet og NBIM om å avvente ytterligere investeringer i Saudi-Arabia all den tid vestlige investeringer i Saudi-Arabia er en del av regimets strategi for å bedre verdens syn på regimet og dekke over brudd på menneskerettighetene som finner sted i landet. Dette medlem viser her til Amnesty Norges klare anbefalinger om å vektlegge de menneskerettslige utfordringene ved å investere i Saudi-Arabia.

Videre vil dette medlem understreke at etikkrådet ikke er i stand til å gjøre gode nok vurderinger av SPUs investeringer i land som Saudi-Arabia. Dette medlem viser til at Saudi-Arabia ikke er et land med fri presse og sivilsamfunn, og at det er særlig vanskelig for etikkrådet å vurdere lokale selskaper. Dette medlem viser derfor til forslagene fremmet av SVs medlem i utenriks- og forsvarskomiteens innstillingsutkast.

Komiteens medlem fra Rødt støtter forslaget om en ny og tydelig politikk overfor Saudi-Arabia. Dette medlem viser til at Norges politikk gjennom flere år har bidratt til å styrke det saudiarabiske regimet og andre undertrykkende islamistdiktaturers posisjon internasjonalt. Ikke minst gjelder dette store saker som Norges deltakelse i NATOs krig mot i Libya i 2011 og den daværende norske regjeringens utnevnelse av Nasjonalkoalisjonen for de demokratiske og revolusjonære kreftene i Syria, som ‘den legitime representanten for det syriske folket’ i 2012. Saudi-Arabia var etter dette medlems mening en viktig pådriver for krig og regimeskifte både i Libya og Syria, noe det saudiarabiske regimet har sett som en måte å øke sin innflytelse i regionen.

Dette medlem påpeker at Saudi-Arabia bruker millioner av dollar på å påvirke tenketanker, medier og politiske beslutningstakere og institusjoner i USA og NATO, som er premissleverandører for norsk forsvars-, utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dette medlem mener det er svært beklagelig at Norge har latt seg bruke til å fremme Saudi-Arabias og dets alliertes agenda for voldelig regimeskifte i Libya og Syria, og forutsetter at Norge i fremtiden må forholde seg langt mer kritisk til initiativer og aktører som kan tenkes å fremme Saudi-Arabias internasjonale agenda.»