Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Linda C. Hofstad Helleland, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten
Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir
Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til representantforslaget
der det blir foreslått at regjeringen skal legge fram en plan for
klimatilpasninger av jordbruket.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
har framhevet fem punkter som en slik plan bør ta utgangspunkt i.
Komiteen vil understreke at
den deler forslagsstillernes intensjoner om å oppnå bedre klimatilpassing av
jordbruket, og at flere høringsinstanser også delte denne intensjonen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti
viser i denne sammenheng til at klimatilpassing av jordbruket har
vært en målsetting innenfor norsk jordbrukspolitikk i flere år,
og at rapporten Landbruk og klimautfordringer i jord- og skogbruket
(2016) har vært et viktig grunnlag for regjeringens arbeid i saken.
Flertallet legger til grunn
at hovedlinjene rundt klimatilpassing av jordbruket legges gjennom
budsjettarbeidet og de årlige jordbruksforhandlingene.
Flertallet peker ellers på
Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet
jordbruksproduksjon, der klima var et sentralt tema som ble drøftet
da Stortinget behandlet meldingen i 2017.
Flertallet viser til daværende
landbruks- og matminister Bård André Hoksruds vurdering av representantforslaget
i brev datert 16. november 2018, der det framgår at regjeringen
jobber aktivt med klimatilpassing av jordbruket, og at det jobbes
med flere av de problemsstillingene som er beskrevet i forslaget.
Flertallet deler forslagsstillernes
intensjon om bedre klimatilpassing av landbruket, men mener at spørsmål
rundt dette best løses i budsjettprosessene og i forbindelse med
det årlige jordbruksoppgjøret, der partene selv har muligheten til
å formulere treffsikre verktøy i arbeidet for bedre klimatilpassing.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at klimaendringer og mer ekstremt vær gjør det mer uforutsigbart
å produsere mat. Sommeren 2018 hadde vi her i landet den verste
tørken på over 100 år, noe som har rammet norsk landbruk hardt. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet våren 2018 la fram en opptrappingsplan med
en rekke konkrete forslag til hvordan vi kan ruste landbruket til
å møte en ny klimasituasjon med mer ekstremt vær, med både mer tørke
og nedbør. Tørkesommeren 2018 viste hvor viktig dette arbeidet er,
og at det haster å komme i gang. Vi må sørge for at matjorda vår
og norsk matproduksjon blir best mulig tilpasset klimaendringene.
Disse medlemmer viser til Stortingets
behandling av jordbruksmeldingen våren 2017, jf. Innst. 251 S (2016–2017).
Der vedtok Stortinget offensive mål for størst mulig selvforsyning
og jordbruk i hele Norge. For å nå disse målene må vi sørge for
at jordbruket kan tilpasse seg klimaendringene gjennom en rekke
konkrete og praktiske løsninger.
Disse medlemmer ser med stor
bekymring på at statsråden i sitt svarbrev datert 16. november 2018
til komiteen gir uttrykk for at det ikke er behov for en slik plan.
Under den åpne høringen i komiteen ble det uttrykt stor støtte til
forslaget, og flere var tydelige på at det er behov for en konkret
plan for klimatilpasning av norsk landbruk.
Disse medlemmer mener at regjeringen
nå må ta inn over seg hvor viktig det er å ruste norsk landbruk og
matproduksjon for klimaendringene, og så raskt som mulig legge fram
en konkret plan for Stortinget for klimatilpasninger av jordbruket.
Planen skal ta utgangspunkt
i følgende:
-
hvordan man gjennom
ulike ordninger kan legge til rette for grøfting, drenering og oppgradering
av vannløp,
-
hvordan det kan legges
til rette for investeringer i korntørkere, økt lagerkapasitet på
kornbrukene, og investeringer i vanningsutstyr på gårdene,
-
hvordan man gjennom
forskning og økt kunnskap kan stimulere til valg av frukt-, bær-
og kornsorter som er best mulig tilpasset klimaet.
Målet
må være å opprettholde og forsterke selvforsyningsgraden av jordbruksprodukter
i møte med klimaendringene.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen så raskt som mulig legge frem for Stortinget en
plan for klimatilpasninger av jordbruket. Målet er å opprettholde
og forsterke selvforsyningsgraden av jordbruksprodukter i møte med klimaendringene.
Planen skal ta utgangspunkt i følgende:
-
1. forslag til hvordan
matjorda i hele landet kan brukes og tilpasses klimaendringene for
å øke produktiviteten og forbedre agronomien,
-
2. konkrete tiltak
for å gjennomføre en utvidelse med tilstrekkelig lager av såkorn
og grasfrø,
-
3. evaluering av
hvordan kvote- og strukturutviklingen påvirker sårbarheten og beredskapen
i møte med klimaendringene, herunder hvordan dette påvirker avhengigheten
av kjøp av fôr og mulighetene for beitebruk over hele landet,
-
4. tiltak for forsterket
norsk fôrutvikling basert på norske ressurser, herunder muligheter
for utnyttelse av norske proteiner fra vekselbruk for økt produktivitet
og god agronomi,
-
5. tiltak som kan
bidra til økte investeringer i oppgradering av vannløp og hensiktsmessige,
nye investeringer i vanningsanlegg med særlig vekt på fellesanlegg.»
Disse medlemmer viser
videre til at klimaendringene gjør at inntektene i jordbruket i
større grad vil kunne variere fra år til år. Det er behov for virkemidler
for både å sikre investeringer i klimatiltak og utjevne inntekter.
En fondsordning vil kunne bidra til dette.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem et forslag til klimafond for jordbruket
etter modell fra skogfondet.»
Disse medlemmer viser
til høringsinnspill om at hele livssyklusen til planter og dyr er
viktig når en skal tilpasse plantene til endringer i klima og produksjonsforhold.
En plan bør derfor også inneholde tiltak for å ivareta norske husdyr
og for å ivareta og utvikle nytteplanters genressurser ved reproduksjon
i takt med endringer i klima og lokale produksjonsforhold.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at en plan for klimatilpasninger av jordbruket
også inneholder tiltak for å ivareta norske husdyr og tiltak for
å ivareta og utvikle nytteplanters genressurser ved reproduksjon
i takt med endringer i klima og lokale produksjonsforhold.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at landbruket er den
næringa som rammes først av klimaendringene, noe vi så allerede tørkesommeren
2018. Det gjør at vi må se på all næringsvirksomhet med nye øyne
og legge til rette for omstilling av denne i grønnere retning, på
folkets premisser. Det er altså ikke nok med klimatilpassing alene,
jordbruket må også være med på å legge om produksjonen i mer miljøvennlig
retning. I dette arbeidet må fellesskapet bidra for å gjøre det
økonomisk mulig å få til en slik omlegging. Dette medlem mener at det er
store muligheter for å få til en slik omstilling ved å gjøre det
mer lønnsomt å ta mer av jorda i bruk, sikre at inntektsmålet som
ble slått fast i jordbruksmeldinga, følges opp i oppgjørene, samtidig
som man vrir virkemidlene over på mer miljøvennlig matproduksjon
med mer produksjon av planter, og hvor kjøttproduksjonen baserer
seg på grasarealene våre. Dette medlem mener virkemiddelapparatet
bør vris slik at det gis støtte til omlegging til mer miljøvennlig
matproduksjon på norske arealressurser.
Dette medlem viser til at det
under globaliseringskonferansen 2018 ble dannet en allianse av ulike organisasjoner
for å ta havet tilbake og jorda i bruk. Dette medlem støtter denne
alliansen og de ti kravene den stiller for en mer rettferdig og
miljøvennlig landsbruks- og fiskeripolitikk. Dette medlem mener at denne
tankegangen også bør gjennomsyre arbeidet med klimakutt og klimatilpasning
i landbruket.