Solid oppgang i norsk økonomi

Norsk økonomi er inne i sitt tredje år med konjunkturoppgang. Aktiviteten øker over hele landet og i de fleste næringer. Det siste året er mer enn 50 000 flere personer kommet i jobb. Den registrerte arbeidsledigheten er kommet ned på nivåer vi ikke har sett siden 2008. Flere som tidligere sto utenfor arbeidsmarkedet, er nå i jobb, og sysselsettingsandelen har steget. Samtidig har antall sysselsatte på korttidsopphold i Norge også økt. Det kan være et tegn på at det nå er mindre arbeidskraftreserver å ta av for å dekke etterspørselen etter arbeidskraft.

Den gode utviklingen i norsk økonomi er ventet å fortsette fremover. Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås til 2,7 pst. i år og 2,5 pst. neste år. Veksten i fastlandsøkonomien ligger med dette an til å bli høyere enn sin langsiktige trend både i år og neste år. Høyere reallønnsvekst legger til rette for økt privat forbruk, og bedringen i konkurranseevnen legger til rette for økte investeringer og økt eksport. Bedringen i arbeidsmarkedet ventes å fortsette fremover, med lavere arbeidsledighet og høyere sysselsetting.

Drahjelpen fra internasjonal økonomi er blitt noe mindre den siste tiden. Det er særlig i Europa at veksten har avtatt, mens den holder seg bedre oppe i USA. Arbeidsmarkedet i flere land er likevel bedre enn på lenge. Arbeidsledigheten går ned, og lønnsveksten har tatt seg noe opp. For handelspartnerne sett under ett ventes den økonomiske veksten å ligge i underkant av sin langsiktige trend fremover. Risikobildet internasjonalt gir noe økt usikkerhet. Nye handelsbarrierer utgjør en trussel mot internasjonal vekst. Det samme gjelder usikkerheten knyttet til Storbritannias utgang fra EU. Usikkerheten om den økonomiske utviklingen gjenspeiles i finansmarkedene og i fallende tillitsindikatorer, spesielt for industrien. Veksten i realøkonomien holdes trolig også tilbake av denne usikkerheten.

Oljeprisen har den siste tiden ligget i overkant av 60 dollar per fat. Det er om lag 20 dollar lavere enn for ett år siden, men fremdeles mer enn dobbelt så høyt som bunnpunktet i januar 2016. Prisene i terminmarkedet kan tilsi at markedsaktørene venter at oljeprisen vil gå litt ned fra dagens nivå de nærmeste årene. Petroleumsinvesteringene ventes å stige markert i år, og mer enn tidligere lagt til grunn. Deretter ventes investeringene å gå noe ned, men nivået på investeringene vil holde seg høyt i mange år fremover. De fleste utbyggingsprosjektene som er planlagt på norsk sokkel, vil være lønnsomme også med klart lavere priser på olje og gass enn i dag. Kostnadskutt og effektivisering i selskapene har bidratt til dette.

Den økonomiske politikken har vært godt tilpasset situasjonen i økonomien. Da oljeprisen falt fra sommeren 2014, ble finanspolitikken lagt om i en ekspansiv retning for å trekke opp etterspørselen etter varer og tjenester. Siden har veksten i økonomien tatt seg klart opp, og ledigheten er kommet markert ned. Norsk økonomi er nå inne i en konjunkturoppgang og trenger ikke lenger drahjelp fra den økonomiske politikken.

Norges Bank har satt opp styringsrenten fire ganger det siste året, fra 0,5 pst. til 1,5 pst. Hos våre handelspartnere har renteoppgangen avtatt og snudd til nedgang. Både den amerikanske og den europeiske sentralbanken har satt ned sine renter og nedjustert renteutsiktene sine. I Norge har kronekursen svekket seg 2,5 pst. siden juli. Det kan ha sammenheng med uroen i finansmarkedene. Norges Bank har signalisert at renten vil være nær dagens nivå i tiden fremover.

Den markerte bedringen i norske bedrifters konkurranseevne de siste årene har lagt til rette for økt aktivitet i næringslivet. Produksjonen øker nå over hele landet og i de fleste næringer. Bedriftene melder også om økte investeringer. Optimismen er bredt basert på tvers av næringer. Veksten i investeringer og produksjon er særlig sterk i industrien, der mange bedrifter nyter godt av økt etterspørsel fra petroleumsnæringen, både hjemme og ute.

De siste årene er det utvist moderasjon i lønnsoppgjørene, for å opprettholde en bedret konkurranseevne. I årets lønnsoppgjør er de fleste oppgjørene kommet i havn innenfor en ramme for årslønnsveksten på 3,2 pst. Reallønnsveksten er ventet å ta seg markert opp i år, etter å ha vært negativ i årene 2016–2018 sett under ett. I takt med et strammere arbeidsmarked er lønnsveksten ventet å øke litt neste år. Samtidig ventes veksten i konsumprisene å avta, slik at reallønnsveksten tar seg ytterligere opp.

Boligprisene har steget moderat siden i fjor sommer. Samtidig har aktiviteten i bruktboligmarkedet vært høy, med mange solgte boliger og mange boliger til salgs.

Veksten i husholdningenes gjeld har avtatt noe de siste to årene, men gjelden er på et historisk høyt nivå og en kilde til sårbarhet for norsk økonomi. Når gjelden er høy, vil selv små endringer i rente, inntekt eller boligverdier kunne føre til at husholdningene strammer inn på konsumet. Det vil kunne dempe veksten i økonomien. Også en eventuell svakere vekst ute vil kunne bidra negativt til oppgangen i norsk økonomi.

Veksten i norsk økonomi kan også bli sterkere enn ventet, dersom for eksempel petroleumsinvesteringene skulle bli høyere enn ventet, eller dersom bedringen i konkurranseevnen trekker opp eksport og investeringer mer enn lagt til grunn. Optimismen i næringslivet kan gi økt press i arbeidsmarkedet i en situasjon der ledigheten allerede er svært lav.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2 i meldingen.

En godt tilpasset økonomisk politikk

Granavolden-plattformen understreker at bruken av oljeinntekter skal vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser, i tråd med formålet som ble fastsatt i handlingsregelen. Dette vises gjennom en høy og vedvarende satsing på forskning og utvikling, og omfattende investeringer i bedre veier, bane, kollektivtransport og fremkommelighet. Videre har reduserte skattesatser for næringslivet og andre bidrag til økt konkurranseevne resultert i økte bedriftsinvesteringer.

Etter handlingsregelen skal bruken av oljeinntekter tilpasses situasjonen i økonomien. Etter hvert som aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp, har regjeringen de siste årene holdt igjen i finanspolitikken, av hensyn til konkurranseutsatt sektor og en balansert utvikling i norsk økonomi. Når kapasitetsutnyttingen i økonomien øker og renten er på vei opp, må det vises tilbakeholdenhet i finanspolitikken. Over tid vil etterspørselen fra petroleumsnæringen mot fastlandsøkonomien avta, og vi vil trenge flere ben å stå på. God konkurranseevne er avgjørende for at andre næringer kan vokse frem, og for at vi skal ha en omstillingsdyktig og vekstkraftig økonomi. Dersom det ikke holdes igjen i finanspolitikken når konjunkturene er gode, kan det svekke konkurranseevnen, hindre mobiliteten i arbeidsmarkedet og bremse tilførselen av arbeidskraft til konkurranseutsatt virksomhet. En slik utvikling er ikke et godt svar på de strukturelle utfordringene i norsk økonomi.

Med utsikter til en vekst i fastlandsøkonomien som er høyere enn den beregnede trendveksten og videre nedgang i arbeidsledigheten, er det i budsjettene for de siste årene lagt opp til en nøytral finanspolitikk. Budsjettet for 2020 følger opp dette.

Vi er inne i en ny fase i finanspolitikken. Siden handlingsregelen ble innført i 2001, er bruken av oljeinntekter blitt trappet vesentlig opp. De siste årene er denne trenden brutt, og bruken av oljeinntekter er blitt holdt om lag stabilt sett i forhold til verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Fremover anslås veksten i pensjonsfondet å være lavere enn i årene vi har bak oss. På sikt vil petroleumsinntektene avta, og et drøyt tiår fra nå vil fondsavkastningen mest sannsynlig følge en nedadgående bane målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, fordi veksten i fondskapitalen da ikke lenger vil holde følge med veksten i fastlandsøkonomien. Rommet for ytterligere økt bruk av oljeinntekter er dermed svært begrenset.

Etter hvert som petroleumsreservene under bakken er blitt omgjort til finansformue, har usikkerhet i oljeprisen gradvis fått mindre betydning for utviklingen av Statens pensjonsfond utland, mens usikkerhet om markedsverdien av fondet betyr mer. Hvor mye som over tid skal tilføres fra fondet til statsbudsjettet, styres av handlingsregelen for finanspolitikken. Verdien av Statens pensjonsfond utland er nå omtrent tre ganger så stor som fastlandsøkonomien, og uttak fra fondet er blitt en stadig viktigere finansieringskilde i de årlige statsbudsjettene. Et markert fall i fondskapitalen ville isolert sett tilsi at bruken av oljeinntekter bør reduseres. Retningslinjene for bruken av oljeinntekter er fleksible nettopp for at finanspolitikken skal kunne håndtere slike situasjoner og støtte opp under en balansert utvikling i norsk økonomi. Konsekvensene for oljepengebruken av store endringer i fondskapitalen eller i det strukturelle underskuddet skal jevnes ut over flere år. Det gjelder ved svingninger både opp og ned.

Avkastning av Statens pensjonsfond utland (SPU) er anslått å være 3 pst. i gjennomsnitt på lang sikt. For 2020 innebærer regjeringens forslag at vi tar ut 2,6 pst. av fondskapitalen. Det er drøye 40 mrd. kroner mindre enn om vi tok ut 3 pst. Regjeringen har holdt bruken av oljeinntekter under den langsiktige rettesnoren i hele perioden den har sittet – selv da oljeprisfallet rammet i 2014.

Dersom aksjene i fondet skulle falle med 25 pst. og vi bruker like mye oljepenger som i regjeringens budsjettforslag, vil uttaket fra fondet bli 3,1 pst. i stedet for 2,6. Dette understreker at uttaket for 2020 bygger på en forsvarlig økonomisk politikk, der bruken av oljeinntekter selv med et betydelig fall i fondets verdi vil være forholdsvis nær 3-prosentbanen. Når vi bruker mindre enn den langsiktige rettesnoren i gode tider, står vi bedre rustet i møte med fall i fondets verdi eller fremtidig tilbakeslag. Når veksten i fondet flater ut, er tilbakeholdenhet i gode tider en forutsetning for at vi skal ha handlefrihet i finanspolitikken til å dempe økonomiske tilbakeslag.

Samtidig som rommet for økt bruk av oljeinntekter blir mindre fremover, vil aldring av befolkningen gradvis gi høyere utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester. Bare en mindre del av de økte utgiftene kan finansieres av økte inntekter fra pensjonsfondet. Pensjonsreformen er utformet for å gi langsiktig bærekraft i pensjonssystemet og økt arbeidstilbud, men den er ikke tilstrekkelig til å lukke gapet mellom statens utgifter og inntekter på lang sikt. Det vil bli nødvendig med nye tiltak for å sikre finansiering av de velferdsordningene som allerede er etablert. Vi må øke arbeidsinnsatsen og bruke pengene i offentlig sektor bedre.

Høy arbeidsdeltakelse og produktivitet er viktig både for verdiskapingen i økonomien og bærekraften i offentlige finanser. I Norge har vi relativt høy sysselsetting. Samtidig er det mange som mottar trygd. Andelen som står utenfor arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere i Norge enn i mange andre land. Å inkludere flere i arbeidslivet er en sentral prioritering for regjeringen. Det vil også bidra til reduserte inntektsforskjeller.

I fjor tok regjeringen initiativ til en inkluderingsdugnad der det offentlige og private samarbeider om å få flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en over i faste, ordinære jobber. Kompetansereformen «Lære hele livet» skal også bidra til at flest mulig kan være en del av arbeidslivet, ved å sørge for at ingen går ut på dato og at næringslivet kan utvikle og ta i bruk teknologiske nyvinninger.

Samtidig er vi avhengig av at flere innvandrere kommer i jobb. Regjeringen har satt i gang et integreringsløft og vil gjennomføre en helhetlig reform av integreringsfeltet for å få raskere og bedre resultater.

Basert på enigheten med partene i offentlig sektor i mars i fjor har regjeringen tatt pensjonsreformen videre også for offentlig ansatte, med betydelig bedre stimulanser til å stå lenger i arbeid.

Det har gjennom hele regjeringsperioden vært en kraftig satsing på samferdsel og vekstfremmende lettelser i bedriftsskattene. Sammen med bedret konkurranseevne har dette bidratt til at produksjonen nå øker over hele landet og i de fleste næringer. Investeringene i fastlandsbedriftene har gått markert opp.

Den gode utviklingen i arbeidsmarkedet tyder også på at politikken virker. Flere som tidligere sto utenfor arbeidsmarkedet, er kommet i jobb. Andelen sysselsatte har gått opp. Samtidig har arbeidsinnvandringen også økt. Det reflekterer at aktiviteten i norsk økonomi nå er høy. Fire av fem jobber skapes nå i privat sektor. Dermed er bærekraften i velferdssamfunnet styrket.

Skal vi opprettholde om lag den samme veksten i levestandard som vi har vennet oss til gjennom de siste 40 årene, må produktiviteten vokse raskere enn i de siste 10–12 årene. For å finansiere velferdsordningene på lang sikt må dessuten fellesskapets inntekter brukes fornuftig. Det krever at arbeidet med målrettede reformer i offentlig forvaltning og resten av økonomien fortsetter. Dette arbeidet er godt i gang. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen gir insentiver til mer effektiv statlig drift og henter ut gevinster fra produktivitetsforbedringer i offentlig sektor som gir rom for nye prioriteringer i statsbudsjettet. Regjeringen har også gjennomført store, viktige reformer for å bedre ressursbruken i offentlig sektor, for eksempel kommunereformen, jernbanereformen, nærpolitireformen, reform av universitets- og høyskolesektoren og etablering av selskapet Nye Veier AS. Skatteetaten er nylig omorganisert, og regjeringen foreslår at ansvaret for skatteoppkrevingen overføres fra kommunene til Skatteetaten fra 1. juni 2020. Videre er det lagt opp til ny organisering av Statens vegvesen fra 1. januar 2020.

En av de viktigste drivkreftene for økt produktivitet i offentlig sektor er digitalisering. Ansvaret for oppfølging og samordning av digitaliseringsarbeidet er samlet under en digitaliseringsminister i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Regjeringen vil fortsette å utvikle digitale løsninger som tar utgangspunkt i brukernes behov på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Dette er operasjonalisert i Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025, som ble lansert i juni 2019.

Hovedtall i budsjettet for 2020

Regjeringens forslag til budsjett for 2020 innebærer en bruk av oljeinntekter på 243,6 mrd. kroner, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet. Det svarer til 2,6 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet anslås til 7,6 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det utgjør over 45 000 kroner per innbygger. Hver åttende krone som brukes over offentlige budsjetter, hentes nå fra fondet. Realveksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til 0,8 pst., som er lavere enn den anslåtte veksten i fastlandsøkonomien.

Budsjettene for de siste to årene har lagt opp til en nøytral finanspolitikk, og dette følges opp i budsjettet for 2020. Regnskapstallene har i ettertid vist noe forskyvninger mellom årene, men hovedbildet er fortsatt en om lag nøytral finanspolitikk. Endringen i det strukturelle oljekorrigerte underskuddet brukes ofte som en indikator for hvordan budsjettet virker på etterspørselen i økonomien. Regjeringen har lagt opp til at bruken av oljeinntekter reduseres med 2,6 mrd. 2020-kroner fra 2019 til 2020. Målt som andel av BNP for Fastlands-Norge reduseres det strukturelle oljekorrigerte underskuddet med 0,2 pst. i 2020, etter en økning på 0,5 pst. for 2019 og en reduksjon på 0,4 pst. i 2018 i reviderte tall for disse to årene. Forskyvning av klimakvoteinntekter fra 2019 til 2020 har bidratt til å trekke opp budsjettindikatoren i 2019 og ned i 2020.

Budsjettindikatoren er en summarisk indikator som ikke tar hensyn til at forskjellige inntekts- og utgiftsposter kan ha ulik påvirkning på aktiviteten i økonomien, eller at finanspolitikken kan gi aktivitetsvirkninger over flere år. For eksempel vil inntekter fra salg av klimakvoter, i motsetning til skatteinntekter og endringer i offentlig konsum, i seg selv ikke påvirke på den økonomiske aktiviteten i Norge.

Vår økonomi og konkurranseevne påvirkes av hvor mye oljeinntekter vi bruker, men også av hvordan vi bruker dem. Stortingsmelding nr. 29 (2000–2001) om retningslinjer for den økonomiske politikken, fremhevet at økningen i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien. Ved behandlingen av Perspektivmeldingen 2017 viste en enstemmig finanskomité til at Stortinget i 2001 understreket at oljeinntektene ikke måtte bli en unnskyldning for ikke å gjennomføre nødvendige systemreformer. Komiteen stilte seg også bak hovedprioriteringen fra 2001 om at pengebruken skal rettes inn mot infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser. Regjeringen viderefører prioriteringen av disse områdene i budsjettet for 2020.

Den samlede satsingen på kunnskap, samferdsel og skattelettelser i perioden 2014–2020 har vært større enn i perioden 2006–2013, i tråd med denne regjeringens mål. For perioden sett under ett er 11 pst. av det samlede handlingsrommet i budsjettet brukt til skatte- og avgiftslettelser, mens 24 pst. er benyttet til satsing på kunnskap og samferdsel. I tillegg legger økte utgifter i folketrygden beslag på 24 pst. av handlingsrommet, mens om lag 23 pst. er blitt anvendt til å styrke kommuneøkonomien, medregnet satsinger på kunnskap og samferdsel i kommunal regi.

Budsjettpolitikken og utviklingen i offentlige finanser er nærmere omtalt i avsnitt 3.1 og 3.2 i meldingen.

Regjeringens satsinger

Regjeringen har i budsjettet for 2020 prioritert tiltak som følger opp Granavolden-plattformen, hvor det ble trukket opp fire hovedutfordringer for norsk økonomi. Tiltakene er tilpasset konjunktursituasjonen i samsvar med handlingsregelen for finanspolitikken.

Bærekraftig velferdssamfunn

Regjeringen vil skape et bærekraftig velferdssamfunn gjennom å omstille norsk økonomi, skape vekst og flere jobber, bygge infrastruktur i hele landet, fremme det grønne skiftet og sikre flere ben å stå på. Det viktigste for den enkelte, og for landet, er at flest mulig har en jobb å gå til. Regjeringens politikk og bedringen i konkurranseevnen gjør at det skapes nye jobber over hele landet. Fire av fem nye jobber skapes i privat sektor. Det trygger finansieringen av velferdsordningene. Regjeringen er opptatt av å ta vare på denne tryggheten, og å legge til rette for at enda flere som i dag ikke er i jobb, kommer i jobb. Vårt beste forsvar er da å investere fremtidsrettet, omstille der det trengs, og føre en ansvarlig politikk. I budsjettet for 2020 foreslår regjeringen å redusere oljepengebruken med 0,2 pst., målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Ved å holde igjen når det går godt i økonomien, unngår vi unødvendig press på rente og kronekurs og støtter opp under konkurransekraft, omstilling og videre vekst i næringslivet.

Det er gledelig at flere lever lenger, men bærekraften i velferdsordningene avhenger av at flere er yrkesaktive, og av nye løsninger. Hovedgrepene i pensjonsreformen er økt økonomisk bærekraft og sterkere insentiver til arbeid. Regjeringen la våren 2019 frem forslag til ny offentlig tjenestepensjon. Forslaget, som følger opp avtalen inngått med partene i arbeidslivet 3. mars 2018, ble vedtatt i Stortinget i juni 2019. Omleggingen tar pensjonsreformen videre og vil bedre insentivene til å stå lenger i arbeid for offentlig ansatte. Regjeringen har sammen med organisasjonene i arbeidslivet startet arbeidet med å tilpasse systemet med særaldersgrenser til det nye pensjonssystemet.

Vi må lykkes bedre med integreringen og sørge for at innvandrere kommer raskere i jobb. Dette krever et inkluderende arbeidsliv. Forslag til ny integreringslov er på offentlig høring. Lovforslaget skal bidra til at flere innvandrere oppnår formell kompetanse og deltar i arbeidslivet. Regjeringen foreslår å vri deler av innsatsen gjennom integreringstilskuddet mot tiltak som gir flere utdanning og kvalifisering. Innvandrere fra land utenfor EØS-området er blant gruppene som er særlig prioritert for arbeidsmarkedstiltak.

Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er sentrale mål for regjeringens økonomiske politikk og er avgjørende for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn og jevn inntektsfordeling. Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt til slutt i dette kapitlet.

Den teknologiske utviklingen skaper store muligheter for nye arbeidsplasser, myndiggjøring av folk og effektivisering, men utfordrer også enkelte arbeidsplasser og krever ny kompetanse. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til kompetansereformen og å opprette et kompetanseprogram. For å gjøre det enklere å kombinere utdanning og opplæring med arbeid foreslås det endringer i utdanningsstøtten. Regjeringen vil også opprette 100 nye fagskoleplasser og styrke fleksible videreutdanningstilbud.

Forskning og høyere utdanning er viktig for å opprettholde velferd og utvikle et bærekraftig samfunn. I budsjettet fortsetter regjeringen satsingene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 på teknologi, kvalitet i høyere utdanning og FoU for omstilling og fornyelse i næringslivet. Regjeringen øker blant annet satsingen på forskning for omstilling til lavutslippssamfunnet, teknologiutvikling for det grønne skiftet og vellykket klimatilpasning.

Regjeringen viderefører den sterke satsingen på samferdsel. Bedre mulighet for rask og effektiv transport støtter opp under vekst og omstilling, samtidig som det skaper en enklere hverdag for folk flest og næringslivet. Med dette budsjettforslaget er samferdselsbudsjettet økt med over 80 pst. nominelt siden 2013. I 2019 åpnes 102 km firefeltsvei, og dette er mer enn den totale lengden på motorveinettet i 1990, som bare var på 73 km. I budsjettet for 2020 foreslås til sammen 69,3 mrd. kroner til oppfølging av Nasjonal transportplan (NTP). Det er en reell økning på 2,9 mrd. kroner fra 2019. Dette legger til rette for reduserte bompenger, økt tilskudd til kollektivtransport i byområdene, utbygging av veiprosjekter i hele landet og et bedre togtilbud. Regjeringen arbeider målrettet med å få mer igjen for pengene på samferdselsområdet. Nye Veier AS skal prioritere prosjekter med størst lønnsomhet for samfunnet. Åpningen av jernbanen for konkurranse skal gi innsparinger og et mer attraktivt tilbud. Statens vegvesen blir omorganisert for å legge til rette for mer effektiv ressursbruk.

Regjeringen foreslår flere nye digitaliseringstiltak som skal bidra til forenkling og effektivisering i offentlig sektor, bedre offentlige tjenester og økt IT-sikkerhet.

Offensiv klimapolitikk

Klimaendringer er en av vår tids hovedutfordringer som bare kan løses gjennom globalt samarbeid. En offensiv klimapolitikk er nødvendig for å skape økologisk bærekraft, slik at kommende generasjoner skal ha like gode muligheter som oss. Vi må oppfylle Norges klimaforpliktelser og ta vår del av ansvaret for å løse klimautfordringene. Vårt nye arbeidsliv må være grønt, smart og nyskapende. For å styrke mulighetene må det satses mer på ny grønn teknologi, forurenser må betale, og vi må utvikle markeder for nullutslippsløsninger. Regjeringen vil oppfylle 2030-målet om å redusere utslippene med minst 40 pst. i 2030 sammenlignet med 1990 sammen med EU.

Klimapolitikken virker. Utslippstrenden har vært nedadgående de siste 10 årene, og fremskrivingene viser at nedgangen forsterkes. I budsjettet for 2020 foreslår regjeringen tiltak for å redusere klimagassutslippene både på kort og lang sikt. Regjeringen foreslår å øke CO₂-avgiften på mineralske produkter og andre avgifter på utslipp av klimagasser med 5 pst. ut over prisjustering. I tillegg foreslås det å oppheve reduserte satser og fritak i CO₂-avgiften. Dette forsterker insentivene til utslippsreduksjoner i alle sektorer og bidrar til en jevnere prising av utslipp av klimagasser på tvers av sektorer. Dette gjør klimapolitikken mer kostnadseffektiv.

Regjeringen har et mål om å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene med 45 pst. i 2030 sammenlignet med 2005, og norske ikke-kvotepliktige utslipp kommer i hovedsak fra transport og landbruk. Det foreslås derfor en betydelig satsing på klimavennlige transportløsninger. Elbilfordelene videreføres. Økt bevilgning til Nullutslippsfondet under Enova skal prioriteres til tiltak for å redusere utslipp fra næringstransport. Regjeringen foreslår også tiltak for å stimulere til økt bruk av null- og lavutslippsløsninger i skipsfarten. Videre foreslår regjeringen at det bevilges 700 mill. kroner i ny investeringskapital til Nysnø Klimainvesteringer AS. Dette er nær en dobling av den samlede kapitaltilførselen til selskapet.

Bevilgningene til kollektivtransport foreslås økt. Regjeringen prioriterer et bedre togtilbud og foreslår blant annet oppstart av InterCity-prosjektet Kleverud-Sørli på Dovrebanen og elektrifisering av deler av Trønderbanen og Meråkerbanen. Videre foreslår regjeringen å øke det statlige bidraget i viktige kollektivprosjekter i de fire største byområdene samt midler til reduserte billettpriser for kollektivtransport i de største byene.

Regjeringen har en ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndteringsanlegg i Norge, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. I 2020 foreslås det bevilgninger til videre planlegging, herunder en undersøkelsesbrønn for et CO₂-lager. Regjeringen tar sikte på at investeringsbeslutning kan fattes i 2020/2021.

Regjeringen bidrar også til å redusere utslippene i andre land, og foreslår å bevilge drøye 7 mrd. kroner til bistandsrelaterte tiltak innen fornybar energi, klima, miljø og hav, en økning på 200 mill. kroner fra 2019.

Regjeringen følger opp Klimarisikoutvalgets anbefalinger. Flom- og skredforebygging prioriteres gjennom kartlegging, arealplanlegging, overvåking, varsling og sikringstiltak. Det foreslås en særskilt bevilgning under NVE til utgifter ved krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser.

Klimapolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.7 i meldingen.

Sosial bærekraft og muligheter for alle

Sosial bærekraft er avhengig av små forskjeller, tillit mellom folk og lav fattigdom. Utenforskap bidrar til at folk mister muligheter til å skape sitt eget, gode liv. En god skole og kunnskap er det viktigste for å skape muligheter for alle. For å bygge sterke fellesskap må vi redusere fattigdom, gjennomføre et integreringsløft og skape et samfunn der folk kan leve frie og selvstendige liv.

Regjeringen vil prioritere tidlig innsats i barnehage og skole for å hjelpe elever som har behov for det. En stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap legges frem høsten 2019. Av regjeringens forslag til vekst i kommunesektorens frie inntekter foreslås 400 mill. kroner begrunnet med tidlig innsats i skolen. Samlet videreføres midlene som kan benyttes til flere lærerårsverk som følge av lærernormen, på om lag samme nivå som i 2019.

Gode skoler med oppdatert innhold og dyktige lærere er viktige forutsetninger for læring. Regjeringen gjennomfører fagfornyelsen for grunnskolen og videregående skole og vil videreføre innsatsen på kvalifisering av og videreutdanning for lærere og skoleledere. Regjeringen vil også videreføre tiltak for å fremme kvalitet og kompetanse i barnehagene.

Regjeringen vil fjerne økonomiske barrierer som hindrer barn og unges deltakelse. Fra høsten 2019 er toåringer fra familier med lav inntekt inkludert i ordningen med gratis kjernetid i barnehage. Fra 2020 foreslås det å tilby gratis heltidsplass i barnehage også til to- og treåringer i asylmottak. Videre foreslår regjeringen å inntektsgradere foreldrebetalingen i SFO på 1.–2. trinn og å gi gratis SFO til elever på 5.–7. trinn med særskilte behov.

Regjeringen foreslår å øke barnetrygden for alle barn opp til fylte seks år med 300 kroner i måneden fra 1. september 2020. Økningen vil forbedre alle småbarnsforeldres økonomi, men vil bety mest for dem med lav inntekt. I tillegg foreslår regjeringen å starte et forsøk med fritidskort for barn over seks år, for å gjøre det lettere økonomisk for barn å delta på fritidsaktiviteter.

Gode velferdsordninger bidrar til å utjevne forskjeller og er viktige for den enkeltes mulighet for å lykkes og få et godt liv, uansett bakgrunn og helse. Gode velferdsordninger er også viktige for arbeidslivets omstillingsevne. Velferdsordningene må stimulere til arbeid, samtidig som de skal sikre inntekt for de som ikke kan delta i arbeidslivet.

Velferdstjenestene styrkes gjennom regjeringens budsjettforslag. Regjeringen prioriterer god sykehusøkonomi, investeringer i sykehusbygg og e-helse og økt kvalitet og kapasitet i omsorgstjenestene. Det legges til rette for en aktivitetsvekst i sykehusene på 1,5 pst. i 2020, som overstiger behovet som følger av den demografiske utviklingen på 1,3 pst. Det legges til rette for nye sykehusinvesteringer, blant annet med en låneramme på over 29 mrd. kroner til nye Oslo universitetssykehus. Det foreslås et løft for den nasjonale e-helseutviklingen gjennom investeringer i helseanalyseplattformen og etablering av et «standardisert språk» for e-helseløsninger. Det settes inn tiltak for å møte rekrutteringsutfordringer i fastlegeordningen og behovet for legespesialister.

Kommunesektoren, som leverer viktige velferdstjenester, får i budsjettforslaget en realvekst i sine frie inntekter på 1,3 mrd. kroner. Det legger til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan fortsette å tilby flere og bedre tjenester til sine innbyggere. Budsjettet gir rom for tilskudd til 2 000 heldøgns omsorgsplasser i kommunene. Eldrereformen Leve hele livet følges opp gjennom å øke tilsagnsrammen for tilskuddsordningen til lokale kjøkkenløsninger i sykehjem og omsorgsboliger. Regjeringen vil videreføre og utvide forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Opptrappingsplanen for rusfeltet følges opp, og i perioden 2016–2020 er det bevilget mer enn 2,4 mrd. kroner til planen. Planen er dermed overoppfylt.

Regjeringen vil bruke den positive utviklingen i arbeidsmarkedet til å inkludere flest mulig i ordinært arbeidsliv. Inkluderingsdugnaden skal bidra til at flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en skal komme i vanlig jobb. Arbeidsmarkedstiltakene er viktige virkemidler i inkluderingsdugnaden. I 2020 foreslår regjeringen økte bevilgninger til individuell jobbstøtte, mentortiltak og funksjonsassistanse i arbeidslivet.

Den internasjonale migrasjonen er uforutsigbar, og vi må være forberedt på raske skiftninger. Den løpende utviklingen må møtes med tiltak som til sammen skaper en restriktiv, rettssikker og ansvarlig innvandringspolitikk.

Regjeringen er opptatt av å se antallet kvoteplasser for overføringsflyktninger i sammenheng med antallet asylsøkere og øvrige innvandrings- og integreringsutfordringer i Norge. På bakgrunn av forventninger om lave asylankomster til Norge, foreslås det å videreføre kvoten for overføringsflyktninger på 3 000 plasser i 2020.

Regjeringen mener at Norge skal ha tilstrekkelige og forsvarlige ordninger for dem som får oppholdstillatelse, men ordningene må være rettferdige, bærekraftige og hensiktsmessige. Ordningene må stimulere dem som får opphold i Norge til å være yrkesaktive. Det foreslås derfor at folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger avvikles, og at botidskravet i folketrygden heves fra tre til fem år.

Trygghet

Trygghet er en forutsetning for frihet. Kriminalitet skaper utrygghet. Derfor må innbyggerne trygges gjennom rettsstaten, et sterkt og effektivt politi og et troverdig forsvar av landet vårt.

I budsjettet for 2020 følges dette opp med forslag om å øke bevilgningene til forsvarssektoren med 2,5 mrd. kroner til blant annet investeringer i ubåter, maritime patruljefly og nytt artilleri til Hæren. Det legges opp til økt aktivitet og styrket beredskap. Regjeringen følger opp målsetningene i langtidsplanen for forsvarssektoren for 2017–2020 og vil øke forsvarsbudsjettet som forutsatt med over 8 mrd. kroner reelt i planperioden.

Regjeringen legger til rette for fortsatt økt politidekning. Med budsjettforslaget kan det ansettes nyutdannede fra Politihøgskolen i 2020. I tillegg økes bevilgningen for å dekke helårsvirkningen av ansettelsene av nyutdannede i 2019. Gjennom økte midler til politiet, settes politidistriktene i bedre stand til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger.

Det foreslås å tilføre politiet og UDI midler til nye Schengen-systemer for grense- og territorialkontroll. Tiltaket innebærer bedre verktøy for å avdekke og forebygge kriminalitet, ID-juks og ulovlig migrasjon.

For å legge til rette for oppfølging av sikkerhetsloven foreslår regjeringen økt bevilgning til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Forslaget legger til rette for økt effektivitet og kvalitet i arbeidet med sikkerhetsklarering av personell. Videre foreslår regjeringen tiltak for å øke evnen til å forebygge, oppdage og håndtere sikkerhetshendelser innen nød- og beredskapskommunikasjon.

Budsjettforslaget legger opp til økt beredskap i nordområdene. For å legge til rette for økt redningsberedskap i Nord-Norge, tar regjeringen sikte på å opprette en ny redningshelikopterbase i Tromsø fra 2022, basert på sivil innleie. En slik base vil også kunne dekke politiets behov for beredskap. For å ivareta politiets behov på kortere sikt, når Forsvarets Bell 412-helikoptre flyttes fra Bardufoss til Rygge, foreslår regjeringen å opprette en midlertidig løsning basert på innleie av sivil helikopterberedskap. Det foreslås videre å etablere high frequency (HF)-dekning i de nordligste havområdene, som vil gi bedre nødkommunikasjon.

Regjeringens satsinger er nærmere omtalt i Gul bok. Med budsjettet for 2020 tar regjeringen viktige steg for å møte hovedutfordringene for norsk økonomi, samtidig som en viderefører og støtter nytt omstillingsarbeid og reformer som strekker seg over tid.

Skatte- og avgiftsopplegget

Siden 2013 har en ansvarlig finanspolitikk og en offensiv skatte- og avgiftspolitikk med brede skattelettelser til næringslivet og personer gitt resultater.

Når kringkastingsavgiften fjernes fra 1. januar 2020, skal NRK finansieres over statsbudsjettet. Omleggingen finansieres i 2020 ved å redusere personfradraget i inntektsbeskatningen, men denne skatteøkningen er mindre enn bortfallet av NRK-avgiften. Samtidig foreslår regjeringen å øke skattefradraget for pensjonister slik at minstepensjonister fortsatt ikke vil betale skatt.

Regjeringen foreslår også å gjøre det mer attraktivt for små oppstartsselskap å benytte opsjoner for å tiltrekke seg og beholde nøkkelpersoner i virksomheten. Det foreslås å utvide dagens ordning til å omfatte selskap som har maksimalt 12 ansatte. Maksimal opsjonsfordel per ansatt økes fra 500 000 kroner til 1 mill. kroner. Videre foreslås det enkelte forbedringer av Skattefunn-ordningen. Blant annet økes den maksimale timesatsen for egenutført FoU fra 600 til 700 kroner. Regjeringen foreslår også å fjerne de særskilte reglene for formuesverdsettelse av aksjer i nystiftede selskap. Det skal ikke lenger være mulig ved enkle tilpasninger i selskapsstrukturen å redusere formuesverdien i ikke-børsnoterte selskap.

På avgiftsområdet foreslår regjeringen å fjerne fritak og lave satser i CO₂-avgiften, samtidig som den generelle satsen økes med 5 pst. Dette gir en mer lik prising av CO₂-utslipp og en mer kostnadseffektiv klimapolitikk. CO₂-avgiften for petroleumsvirksomheten og innenriks, kvotepliktig luftfart økes også med 5 pst. Omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikken trappes opp fra 12 til 20 pst. i 2020. I tråd med Granavolden-plattformen foreslås reduksjoner i veibruksavgiften som følge av økt CO₂-avgift og økt omsetningskrav for biodrivstoff. Nye utslippsverdier (WLTP) i engangsavgiften innføres i CO₂-komponenten.

Regjeringen foreslår også å oppheve den avgiftsfrie grensen på 350 kroner for vareimport. Det foreslås samtidig en forenklet ordning for innbetaling av merverdiavgift fra utenlandske plattformer med sikte på innføring 1. april 2020.

Regjeringen tar sikte på å redusere den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille fra 2021, og kommer tilbake til dette som del av et helhetlig opplegg for kommuneøkonomien i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2021.

Samlede nye, påløpte skatte- og avgiftslettelser i 2020 som følge av regjeringens forslag er om lag 0,5 mrd. kroner. Samlede skatte- og avgiftslettelser så langt under denne regjeringen (siden 2013) har dermed kommet opp i 25,5 mrd. kroner.

Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i kapittel 4 i meldingen og i Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020.

Pengepolitikken

Den langsiktige oppgaven til pengepolitikken er å opprettholde pengenes verdi. Å sikre prisstabilitet i form av lav og stabil inflasjon er det beste bidraget pengepolitikken kan gi for å fremme høy velferd, høy sysselsetting og økonomisk vekst over tid.

Norges Bank har ansvar for den operative gjennomføringen av pengepolitikken etter retningslinjer fastsatt av Kongen i statsråd. Det operative målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Det siste året har Norges Bank økt styringsrenten fire ganger. Først i september i fjor, da renten ble satt opp fra et historisk lavt nivå på 0,5 pst. Renten ble deretter hevet til 1,0 pst. i mars, videre til 1,25 pst. i juni og så til 1,5 pst. i september. Analysene i Pengepolitisk rapport 3/2019 tilsier at renten mest sannsynlig vil bli værende på dette nivået den nærmeste tiden.

Den 17. juni i år vedtok Stortinget ny sentralbanklov, se Prop. 97 L (2018–2019) Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven), som trer i kraft 1. januar 2020. Loven inneholder en ny formålsbestemmelse for sentralbankvirksomheten og beskriver bankens oppgaver, organisering og tilsynet med banken. Når loven trer i kraft, opprettes det en komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet som vil ha ansvaret for Norges Banks utøvende og rådgivende myndighet i pengepolitikken, samt bidra i arbeidet med å fremme finansiell stabilitet. Sammen med hovedstyret og representantskapet vil komitéen være ett av de tre øverste organene i banken.

Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.3 i meldingen.

Sårbarheter i det norske finansielle systemet

Erfaringer viser at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved finansiell ustabilitet kan være store og langvarige. Særlig kan samspillet mellom banksektoren og resten av økonomien gi oppbygging av finansielle ubalanser og utløse kraftige forstyrrelser og dype økonomiske tilbakeslag.

Vedvarende oppgang i husholdningenes gjeldsbelastning er tegn på at finansielle ubalanser har bygget seg opp og utgjør en sårbarhet i norsk økonomi. Regjeringen har de siste årene satt inn en rekke tiltak for å bidra til en mer bærekraftig utvikling i boliglånsmarkedet, dempe sårbarheten i husholdningene og gjøre finanssystemet mer robust.

Boliglånsforskriften skal bidra til en mer bærekraftig utvikling i boliglånsmarkedet. Forskriften er midlertidig og gjelder frem til 31. desember 2019. Regjeringen vurderer nå om den skal videreføres, og i så fall i hvilken form. I februar ble det fastsatt forskrift med krav til utlånspraksis for forbrukslån. Sammen med boliglånsforskriften gir det en enhetlig regulering av bankenes utlånspraksis til husholdningene.

Etter finanskrisen har Norge vært blant landene som raskest har innført nye og bedre soliditetskrav for banker, inkludert et motsyklisk kapitalbufferkrav. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer har blitt gradvis økt, og ble satt opp til 2,5 pst. i desember 2018 med virkning fra utgangen av 2019. Finansdepartementet har nylig hatt på høring et forslag om å øke kravet til bankenes systemrisikobuffer for å opprettholde de reelle kapitalkravene på et nivå som samsvarer med risikoen i norsk økonomi. Bakgrunnen er at gjennomføring av EUs kapitalkravsregelverk CRR/CRD IV vil senke de reelle kravene for mange norske banker, siden innføring av den såkalte SMB-rabatten vil senke kapitalkravene for utlån til små og mellomstore bedrifter, samtidig som fjerningen av Basel I-gulvet kan gi lavere krav for banker som bruker interne risikomodeller.

God utvikling i norsk økonomi har bidratt til at bankene over flere år har hatt lave utlånstap, god tilgang til finansiering og gode resultater. Dette har fortsatt så langt i 2019. Markedsfinansiering gjør at bankene kan ha en mer fleksibel likviditetsstyring, men gjør dem også sårbare overfor markedsuro. De siste årene har noe mer av markedsfinansieringen blitt langsiktig, og dermed redusert bankenes sårbarhet for svingninger i markedet.

Finansiell stabilitet er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Sysselsettingspolitikken skal, sammen med den øvrige økonomiske politikken, støtte opp under høy verdiskaping og høy deltakelse i arbeidslivet. Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er sentrale mål for regjeringens økonomiske politikk og er avgjørende for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn og jevn inntektsfordeling.

Regjeringen vil bruke den gode utviklingen i arbeidsmarkedet til å få inkludert flest mulig i ordinært arbeidsliv fra de gruppene som over tid har stått svakest på arbeidsmarkedet. Regjeringen har igangsatt en inkluderingsdugnad i samarbeid med partene i arbeidslivet. Hensikten er å senke terskelen inn i arbeidslivet og gjøre det lettere for arbeidsgivere å ansette personer som står utenfor arbeidslivet. Rekrutteringsbistand til arbeidsgivere er styrket. Lønnstilskuddsordningen, som er et viktig virkemiddel for å få flere med usikker eller varierende produktivitet i jobb, er endret slik at det blir enklere for arbeidsgivere å bruke tiltaket. Regjeringen vil også øke tilbudet for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne, psykiske lidelser eller rusproblemer med sikte på at flere kan delta i arbeidslivet. Regjeringen har videre bedret mulighetene til å gjennomføre opplæring som gir formell kompetanse for arbeidssøkere med hull i CV-en eller som ikke har fullført videregående opplæring.

Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) står sentralt i arbeidet med å redusere utenforskapet. IA-avtalen ble fornyet 18. desember 2018 og gjelder frem til og med 2022. Det overordnede målet for IA-samarbeidet er å skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall fra arbeidslivet. I IA-avtalen er det et mål at sykefraværsprosenten skal reduseres med 10 pst. fra 2018.

Det er viktig å yte bistand til personer som av ulike grunner har problemer med å skaffe seg arbeid på egen hånd. Arbeidsmarkedstiltak er sentrale virkemidler for å få flere arbeidsledige over i arbeid og motvirke at grupper med svake kvalifikasjoner varig faller ut av arbeidslivet. Arbeidsmarkedstiltak rettes mot arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne. Bedrede utsikter i arbeidsmarkedet i 2020 tilsier at bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak kan reduseres noe. Bevilgningen legger likevel til rette for et fortsatt godt tilbud til personer med nedsatt arbeidsevne og andre utsatte grupper. I tillegg til personer med nedsatt arbeidsevne er ungdom, innvandrere fra land utenfor EØS-området og personer som har stått lenge uten arbeid, særlig prioritert for arbeidsmarkedstiltak. Regjeringen foreslår også å videreføre økningen på 300 plasser i varig tilrettelagt arbeid (VTA) fra revidert nasjonalbudsjett 2019.

Siden år 2000 har det vært en økning på over 50 pst. i andelen av befolkningen i aldersgruppen 18–29 år som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd. For mange unge er AAP veien inn til varig utenforskap. Slik sysselsettingsutvalget har påpekt, har unge AAP-mottakere med minsteytelse høyere inntekt enn gjennomsnittet blant personer i samme aldersgruppe som ikke mottar trygd. Dette kan skape en fattigdomsfelle. Regjeringen vil legge til rette for at flere kommer ut av passive ordninger og over i inntektsgivende arbeid. Regjeringen foreslår derfor å forsterke innsatsen for oppfølging av unge AAP-mottakere, samtidig som minsteytelsen reduseres og ung ufør-tillegget for AAP-mottakere avvikles, i tråd med sysselsettingsutvalgets forslag. Minsteytelsen for nye AAP-mottakere under 25 år vil dermed være på samme nivå som minsteytelsen for unge mottakere av introduksjonsstønad og kvalifiseringsstønad.

Det er partene i arbeidslivet som har ansvar for gjennomføringen av lønnsoppgjørene. Oppgjørene koordineres slik at sentrale tariffområder i konkurranseutsatt sektor forhandler først. Det bidrar til en lønnsutvikling som konkurranseutsatt virksomhet kan leve med over tid. Myndighetene har ansvaret for at lover og regler legger til rette for et effektivt og fleksibelt arbeidsmarked. Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar til at partene i arbeidslivet og myndighetene har en felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi og av hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor.

På bakgrunn av oppgjørene som foreligger så langt i år, og vurderinger av den økonomiske utviklingen anslås årslønnsveksten i 2019 til 3,2 pst. I nasjonalbudsjettet 2019 ble det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,25 pst. i år.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er beskrevet i avsnitt 3.5 i meldingen.

En rettferdig økonomi

I USA og over hele Europa svekkes tilliten til de politiske systemene. Nasjonalisme og høyrepopulisme fester nytt grep i mange land. En viktig grunn til dette er etter dette medlems mening at de økonomiske og sosiale forskjellene mellom folk har økt dramatisk de siste tiårene. Mange vanlige folk har opplevd stagnert eller redusert levestandard mens de rikeste har økt sine inntekter og formuer. Denne utviklingen svekker tilliten mellom folk og ikke minst fremtidstroen til store grupper som opplever at de har færre muligheter enn sine foreldre. De siste årene har vi sett tendenser til at det samme skjer i Norge. Dette medlem viser til at regjeringen har redusert skattene med 25 mrd. kroner og målrettet skattekuttene mot de som har mest fra før. I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen ytterligere skattekutt, til tross for at den tidligere har varslet at statens inntekter ikke vil være tilstrekkelige til å dekke dagens velferdsgoder. Vi må belage oss på å jobbe lengre dager, har Erna Solberg sagt – samtidig som regjeringen reduserer skattene. Nylig la SSB frem en rapport som viser at milliardreduksjonene i skatt til selskaper og formuende ikke har gitt økte investeringer og flere arbeidsplasser i Norge. Dette medlem viser til at ytterligere skattekutt til de rike er feil politikk når det Norge og verden trenger, er klimakutt.

For å beholde tilliten til myndighetene, også i Norge, må vi snu den voksende ulikheten mellom fattig og rik, og vi må sikre at måten fellesskapets verdier finansieres på, oppleves rettferdig.

Dette medlem vil ha en skattepolitikk som både forebygger fremveksten av ulikheter og reduserer de ulikhetene som allerede er skapt. Dette medlem foreslår omfordelingsgrep gjennom både inntektsskatten og formuesskatten i dette statsbudsjettet som sikrer større skattekutt til de som har minst.

Utdaterte skattesystemer gjør at stater i dag tappes for inntekter i møte med en globalisert og digitalisert økonomi. I stedet for å finansiere skoler, barnehager og sykehus havner nå stadig mer av fellesskapets midler i private lommer ved hjelp av kreativ skatteplanlegging. Også svart arbeid gjør at skatteinntektene krymper. Det er på høy tid med en oppdatering av skattesystemet, både i Norge og internasjonalt. Dette, og økt innsats mot økonomisk kriminalitet, er en av satsingene i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett.

Et reelt grønt skatteskifte

Dette medlem viser til at et ekte grønt skatteskifte innebærer å bruke avgiftssystemet aktivt for å styre valgene våre i en ønsket og mer miljøvennlig retning. Norges elbilsatsing har hatt stor suksess fordi skattene og avgiftene har vært brukt for å gjøre det mer lønnsomt å velge utslippsfrie biler.

Det må bli dyrere å forurense både luft, hav og jord, og det må bli billigere å ta miljøvennlige og sunne valg som å velge klimavennlig transport og spise mer frukt og grønnsaker. Dette medlem foreslår endringer i avgiftssystemet som bidrar til dette.

Den vestlige verden har et materielt forbruk som tilsvarer ressursene til nesten tre jordkloder dersom alle skulle ha levd som oss. Mange av produktene vi har rundt oss, medfører store klimagassutslipp, og råvareuttakene innebærer en stor miljøbelastning. En sirkulær økonomi må gjøre det dyrere å ta i bruk nye råvarer og premiere gjenbruk og reparasjoner. Dette medlem foreslår derfor å introdusere en særskatt som spesielt skal skattlegge bruk av jomfruelige og miljøskadelige komponenter i produkter. Målet er at vi på sikt skal få et skattesystem som reflekterer produkters økologiske fotavtrykk.

Barnevennlige byer og bygder

En by som er bra for barna, er bra for alle. Byer og tettsteder har lenge blitt planlagt for å gi plass til bilene. Dette medlem mener tiden er inne for å prioritere sykkel, gange og et godt kollektivtilbud i byene. Også på bygda der en må bruke bil, skal sentrum være trygt og inviterende for alle. Det skal også være lett å lade elbilen, uansett hvor du bor. Derfor trengs det en storsatsing på utrulling av hurtigladere på bygda.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne vil skape levende bysentre med plass til lekeplasser, parker og kultur. Barn skal kunne leke ute i ren luft og ha tilgang på skog og mark. Eldre skal kunne sette seg ned på en benk uten å betale. Skoleveiene skal være trygge og uten reklamepress.

Et reelt grønt skifte

I fremtiden skal Norge være et velfungerende samfunn med høy livskvalitet og et bærekraftig miljøavtrykk. Dette medlem viser til at forutsetningene er gode. Vi har allerede en høyt utdannet befolkning, et organisert arbeidsliv, sterke velferdsordninger, små økonomiske forskjeller og vi er rike på naturressurser. Hovedutfordringen er likevel at verdiskapingen vår i dag er tett knyttet til eksport av forurensende olje og gass, og at vi har en økonomisk vekstmodell som forutsetter utnyttelse av billige naturressurser.

Å fortsette å satse på olje kan miljømessig bli katastrofalt både for Norge og for verden. I Norge løper vi i tillegg en stor økonomisk risiko. En rekke store og viktige land endrer nå sin energiforsyning fra fossil til fornybar energi. Om få år kommer ikke biler og busser til å gå på bensin, men på strøm eller annen fornybar energi. Dette medlem viser til at Det internasjonale pengefondet (IMF) allerede har advart om langvarig og høy arbeidsledighet dersom Norge ikke kommer seg ut av oljeavhengigheten.

Skal vi ta vare på jobbene, kloden og velferden vår i fremtiden, må vi flytte investeringer og arbeidskraft fra skitten til ren virksomhet. Fokus må flyttes fra arbeidsproduktivitet til ressursproduktivitet fordi det i dag er naturressurser – ikke arbeidskraft – vi har mangel på. Ved å skape velferd ved mindre bruk av ressurser kan vi gi folk bedre liv og samtidig bringe økonomien tilbake innenfor naturens tålegrenser.

Dette medlem vil at Norge skal bli verdens første utslippsfrie land i en sirkulær økonomi basert på fornybare naturressurser.

60 pst. utslippskutt i Norge, 65 mrd. kroner til klimakutt og klimatilpasning i andre land

Norsk olje- og gassproduksjon bidrar til klimaendringer, som rammer de fattigste hardest. Dette medlem viser til rapporten «Norway’s Fair Share of meeting the Paris Agreement», som utreder hva som er Norges rettferdige andel av de globale utslippskuttene som er nødvendige for å begrense global oppvarming til 1,5 °C over førindustrielt nivå. Rapporten slår fast at Norge må bidra til å kutte klimagassutslipp tilsvarende 430 pst. av Norges nasjonale utslipp innen 2030. Dette ligger langt over norske klimamål i dag, og sier noe om hvor omfattende Norges ansvar er. Et av Norges nasjonale miljømål er å kutte minst 40 pst. av utslippene innen 2030. Dette medlem mener derfor at Norge må redusere klimautslippene fra norsk territorium med 60 pst. innen 2030.

Resten av kuttene på 430 pst. må oppnås ved å finansiere utslippsreduksjoner i andre land. Rapporten anslår at prislappen kan være opp mot 50 mrd. kroner i året for å realisere disse utslippskuttene.

Norges rettferdige andel av kostnadene for at utviklingsland skal få tilpasse seg til et endret klima, som Parisavtalen forplikter landet til å bidra til, er også beregnet i rapporten. Konservative anslag viser at Norge må bidra med nærmere 15 mrd. kroner i året til klimatilpasning, som kommer i tillegg til de 50 mrd. kronene til utslippsreduksjon. Dette medlem mener derfor at Norge må bidra med 65 mrd. kroner årlig til klimakutt og klimatilpasning i andre land og viser til i den forbindelse til Dokument 8:117 S (2018–2019) om å innfri klimastreikernes krav.

Oljefondet som politisk verktøy

Dette medlem viser til at Statens pensjonsfond utland (SPU) er verdens største statlige investeringsfond og dermed Norges viktigste verktøy for å endre verden. Dette medlem vil følge opp Norges Banks anbefaling om å trekke Oljefondet ut av alle investeringer i fossil energi. Dette medlem forutsetter at regjeringen så snart som mulig fremmer dette forslaget for Stortinget.

Dette medlem mener at Oljefondet i tillegg må få lov til å investere i unotert, fornybar infrastruktur, som vil bidra til en ytterligere spredning av Norges oljerisiko. Dette er også et marked i sterk vekst, og vi risikerer å tape penger dersom Oljefondet holdes unna slike investeringer.

Fondet bør også få et mandat som retter det inn mot å oppfylle FNs bærekraftsmål.

En handlekraftig og rettferdig miljøpolitikk

Dette medlem viser til at Norge er et land rikt på naturressurser og kvalifisert arbeidskraft, og at vi i motsetning til mange andre land har en svært spredt bosetting. Dette medlem er derfor bekymret over at dagens regjering styrer bort fra en politikk som sikrer grunnleggende infrastruktur der folk bor gjennom utstrakte sentraliseringsreformer i den offentlige forvaltningen. Dette medlem viser til at større enheter gir mulighet for mer konkurranse og flere markeder for kommersielle aktører, men konsekvensene er svekket lokaldemokrati og dårligere utnyttelse av Norges naturgitte fordeler. Når avstandene øker, svekker det innflytelsen nedenfra og muligheten for å satse på lokalt, regionalt og nasjonalt forankret verdiskaping.

Dette medlem er bekymret for regjeringens manglende handlekraft i møte med klimakrisa og mener regjeringen legger frem et budsjett som er utilstrekkelig for å få en nødvendig nedgang i klimautslippene. Samtidig registrerer dette medlem at regjeringen i for stor grad dytter ansvaret for å kutte klimagassutslipp over på vanlige folk gjennom sitt avgiftssystem. Det er dette medlems klare oppfatning at hovedansvaret for å nå målet om grønn og rettferdig omstilling må bæres av overordnede myndigheter og løses strukturelt. Dette medlem ser det derfor som viktig at det innføres en sosial og distriktsvennlig profil på miljøavgiftene.

Dette medlem vil minne om at statsbudsjettet avgis i en tid hvor barn og unge i stort omfang streiker og markerer seg for å vise sin bekymring for klimaet og sin fremtid, og at det påligger oss alle å ta dette innover oss.

Dette medlem viser til at selv om klimakampen avhenger av at alle deltar i dugnaden, er det helt umulig for folk flest å gjennomføre den store omstillinga uten at politikere tar grep. Vi kan ikke bygge jernbane og ladestasjoner, landstrøm i havnene og utvikle ny industri på dugnad. Slik omstilling krever politisk handling på samme måte som omstillingen fra skipsnasjon til oljenasjon var avhengig av planmessige beslutninger om hvordan vi som samfunn skal bruke ressursene våre.

Sterke fellesskap og solid offentlig velferd

Dette medlem vil fremheve at den norske velferdsstaten hviler på sterke fellesskap. Det at vi løser mange viktige samfunnsoppgaver sammen gjennom universelle velferdsgoder som ikke skiller mellom fattig og rik, er det norske samfunnets største styrke. Dette medlem er bekymret for at den borgerlige regjeringen har som mål å svekke finansieringen av dette fellesskapet gjennom sine utstrakte skattekutt. Mindre ressurser gir mindre rom for felles løsninger på store samfunnsutfordringer, og større rom for private tjenester for dem som kan betale. Dette medlem viser til at dette fører til at offentlig velferd blir satt under stadig sterkere press, og på sikt svekkes viljen til å bidra i spleiselaget. Derfor er solid finansiering til gode, universelle fellesløsninger viktig for samfunnet som helhet.

Dette medlem viser til hvordan opptøyer og uroligheter preger verdensbildet og hvordan sivilbefolkningen i land etter land reiser seg i protest mot despoti og økende ulikhet, eller blir drevet på flukt som følge av krigsherjinger. Dette medlem ser det som nødvendig å minne om at det norske sterke fellesskapet har rom til å ta et større ansvar for verdens flyktninger. Dette medlem mener også at man gjennom statsbudsjettet har rom til å vri utenrikspolitisk økonomisk innsats fra militære operasjoner i utlandet til fredsarbeid og nedrustning.

Utfordringer for norsk økonomi

Dette medlem viser til at organisasjonsgraden i Norge har falt i nærmere 30 år. I sin regjeringsplattform legger Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti vekt på at de «anerkjenner retten til å være uorganisert». Dette medlem viser til at Rødt som et motsvar til dette tidligere har fått et flertall i Stortinget til å stille seg bak et vedtak om at regjeringen skulle fremme forslag for Stortinget som bidro til å øke organisasjonsgraden i arbeidslivet.

Dette medlem vil understreke at regjeringens annullering av dette vedtaket i statsbudsjettet ikke er i tråd med Stortingets vilje, og at tiltak for å øke organisasjonsgraden i norsk arbeidsliv ikke har blitt forelagt Stortinget. Dette er bekymringsfullt for norsk arbeidsliv, da fagforeningene historisk har stått som den viktigste hindringen for ekstrem maktkonsentrasjon hos en liten overklasse. Statsbudsjettet betyr mye for velferden og er viktig for økonomisk utjevning, men vi må også jobbe aktivt for å påvirke de grunnleggende forskjellene i makt og fordeling der de oppstår: gjennom eierskap og klasseskiller i arbeidslivet.

Det er dette medlems oppfatning at fagforeningene er en av våre viktigste krefter i kampen mot Forskjells-Norge og i omstillingen til et grønnere samfunn, og at tiltak for å styrke arbeiderbevegelsen derfor er kritisk viktig for et bærekraftig arbeidsliv i fremtiden.

Dette medlem viser til omtale av Rødts alternative budsjett i kapittel 3.1.2.6.

Hovedprioriteringer i 2020

Regjeringen har i budsjettet for 2020 prioritert tiltak som følger opp Granavolden-plattformen, hvor det ble trukket opp fire hovedutfordringer for norsk økonomi. Tiltakene er tilpasset konjunktursituasjonen i samsvar med handlingsregelen for finanspolitikken.

Bærekraftig velferdssamfunn

Regjeringen vil skape et bærekraftig velferdssamfunn gjennom å omstille norsk økonomi, skape vekst og flere jobber, bygge infrastruktur i hele landet, fremme det grønne skiftet og sikre flere ben å stå på. Det viktigste for den enkelte, og for landet, er at flest mulig har en jobb å gå til. Regjeringens politikk og bedringen i konkurranseevnen gjør at det skapes nye jobber over hele landet. Fire av fem nye jobber skapes i privat sektor. Det trygger finansieringen av velferdsordningene. Regjeringen er opptatt av å ta vare på denne tryggheten, og å legge til rette for at enda flere som i dag ikke er i jobb, kommer i jobb. Vårt beste forsvar er da å investere fremtidsrettet, omstille der det trengs, og føre en ansvarlig politikk. I budsjettet for 2020 foreslår regjeringen å redusere oljepengebruken med 0,2 pst., målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Ved å holde igjen når det går godt i økonomien, unngår vi unødvendig press på rente og kronekurs, og støtter opp under konkurransekraft, omstilling og videre vekst i næringslivet.

Det er gledelig at flere lever lenger, men bærekraften i velferdsordningene avhenger av at flere er yrkesaktive, og av nye løsninger. Hovedgrepene i pensjonsreformen er økt økonomisk bærekraft og sterkere insentiver til arbeid. Regjeringen la våren 2019 frem forslag til ny offentlig tjenestepensjon. Forslaget, som følger opp avtalen inngått med partene i arbeidslivet 3. mars 2018, ble vedtatt i Stortinget i juni 2019. Omleggingen tar pensjonsreformen videre og vil bedre insentivene til å stå lenger i arbeid for offentlig ansatte. Regjeringen har sammen med organisasjonene i arbeidslivet startet arbeidet med å tilpasse systemet med særaldersgrenser til det nye pensjonssystemet.

Vi må lykkes bedre med integreringen og sørge for at innvandrere kommer raskere i jobb. Dette krever et inkluderende arbeidsliv. Forslag til ny integreringslov er på offentlig høring. Lovforslaget skal bidra til at flere innvandrere oppnår formell kompetanse og deltar i arbeidslivet. Regjeringen foreslår å vri deler av innsatsen gjennom integreringstilskuddet mot tiltak som gir flere utdanning og kvalifisering. Innvandrere fra land utenfor EØS-området er blant gruppene som er særlig prioritert for arbeidsmarkedstiltak.

Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er sentrale mål for regjeringens økonomiske politikk og er avgjørende for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn og jevn inntektsfordeling. Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt til slutt i dette kapitlet.

Den teknologiske utviklingen skaper store muligheter for nye arbeidsplasser, myndiggjøring av folk og effektivisering, men utfordrer også enkelte arbeidsplasser og krever ny kompetanse. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til kompetansereformen og å opprette et kompetanseprogram. For å gjøre det enklere å kombinere utdanning og opplæring med arbeid, foreslås det endringer i utdanningsstøtten. Regjeringen vil også opprette 100 nye fagskoleplasser og styrke fleksible videreutdanningstilbud.

Forskning og høyere utdanning er viktig for å opprettholde velferd og utvikle et bærekraftig samfunn. I budsjettet fortsetter regjeringen satsingene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 på teknologi, kvalitet i høyere utdanning og FoU for omstilling og fornyelse i næringslivet. Regjeringen øker blant annet satsingen på forskning for omstilling til lavutslippssamfunnet, teknologiutvikling for det grønne skiftet og vellykket klimatilpasning.

Regjeringen viderefører den sterke satsingen på samferdsel. Bedre mulighet for rask og effektiv transport støtter opp under vekst og omstilling, samtidig som det skaper en enklere hverdag for folk flest og næringslivet. Med dette budsjettforslaget er samferdselsbudsjettet økt med over 80 pst. nominelt siden 2013. I 2019 åpnes 102 km firefeltsvei, og dette er mer enn den totale lengden på motorveinettet i 1990, som bare var på 73 km. I budsjettet for 2020 foreslås til sammen 69,3 mrd. kroner til oppfølging av Nasjonal transportplan (NTP). Det er en reell økning på 2,9 mrd. kroner fra 2019. Dette legger til rette for reduserte bompenger, økt tilskudd til kollektivtransport i byområdene, utbygging av veiprosjekter i hele landet og et bedre togtilbud. Regjeringen arbeider målrettet med å få mer igjen for pengene på samferdselsområdet. Nye Veier AS skal prioritere prosjekter med størst lønnsomhet for samfunnet. Åpningen av jernbanen for konkurranse skal gi innsparinger og et mer attraktivt tilbud. Statens vegvesen blir omorganisert for å legge til rette for mer effektiv ressursbruk.

Regjeringen foreslår flere nye digitaliseringstiltak som skal bidra til forenkling og effektivisering i offentlig sektor, bedre offentlige tjenester og økt IT-sikkerhet.

Offensiv klimapolitikk

Klimaendringer er en av vår tids hovedutfordringer som bare kan løses gjennom globalt samarbeid. En offensiv klimapolitikk er nødvendig for å skape økologisk bærekraft, slik at kommende generasjoner skal ha like gode muligheter som oss. Vi må oppfylle Norges klimaforpliktelser og ta vår del av ansvaret for å løse klimautfordringene. Vårt nye arbeidsliv må være grønt, smart og nyskapende. For å styrke mulighetene må det satses mer på ny grønn teknologi, forurenser må betale, og vi må utvikle markeder for nullutslippsløsninger. Regjeringen vil oppfylle 2030-målet om å redusere utslippene med minst 40 pst. i 2030 sammenlignet med 1990 sammen med EU.

Klimapolitikken virker. Utslippstrenden har vært nedadgående de siste 10 årene, og fremskrivingene viser at nedgangen forsterkes. I budsjettet for 2020 foreslår regjeringen tiltak for å redusere klimagassutslippene både på kort og lang sikt. Regjeringen foreslår å øke CO₂-avgiften på mineralske produkter og andre avgifter på utslipp av klimagasser med 5 pst. ut over prisjustering. I tillegg foreslås det å oppheve reduserte satser og fritak i CO₂-avgiften. Dette forsterker insentivene til utslippsreduksjoner i alle sektorer og bidrar til en jevnere prising av utslipp av klimagasser på tvers av sektorer. Dette gjør klimapolitikken mer kostnadseffektiv.

Regjeringen har et mål om å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene med 45 prosent i 2030 sammenlignet med 2005, og norske ikke-kvotepliktige utslipp kommer i hovedsak fra transport og landbruk. Det foreslås derfor en betydelig satsing på klimavennlige transportløsninger. Elbilfordelene videreføres. Økt bevilgning til Nullutslippsfondet under Enova skal prioriteres til tiltak for å redusere utslipp fra næringstransport. Regjeringen foreslår også tiltak for å stimulere til økt bruk av null- og lavutslippsløsninger i skipsfarten. Videre foreslår regjeringen at det bevilges 700 mill. kroner i ny investeringskapital til Nysnø Klimainvesteringer AS. Dette er nær en dobling av den samlede kapitaltilførselen til selskapet.

Bevilgningene til kollektivtransport foreslås økt. Regjeringen prioriterer et bedre togtilbud og foreslår blant annet oppstart av InterCity-prosjektet Kleverud-Sørli på Dovrebanen og elektrifisering av deler av Trønderbanen og Meråkerbanen. Videre foreslår regjeringen å øke det statlige bidraget i viktige kollektivprosjekter i de fire største byområdene samt midler til reduserte billettpriser for kollektivtransport i de største byene.

Regjeringen har en ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndteringsanlegg i Norge, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. I 2020 foreslås det bevilgninger til videre planlegging, herunder en undersøkelsesbrønn for et CO₂-lager. Regjeringen tar sikte på at investeringsbeslutning kan fattes i 2020/2021.

Regjeringen bidrar også til å redusere utslippene i andre land, og foreslår å bevilge drøye 7 mrd. kroner til bistandsrelaterte tiltak innen fornybar energi, klima, miljø og hav, en økning på 200 mill. kroner fra 2019.

Regjeringen følger opp Klimarisikoutvalgets anbefalinger. Flom- og skredforebygging prioriteres gjennom kartlegging, arealplanlegging, overvåking, varsling og sikringstiltak. Det foreslås en særskilt bevilgning under NVE til utgifter ved krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser.

Sosial bærekraft og muligheter for alle

Sosial bærekraft er avhengig av små forskjeller, tillit mellom folk og lav fattigdom. Utenforskap bidrar til at folk mister muligheter til å skape sitt eget, gode liv. En god skole og kunnskap er det viktigste for å skape muligheter for alle. For å bygge sterke fellesskap må vi redusere fattigdom, gjennomføre et integreringsløft og skape et samfunn der folk kan leve frie og selvstendige liv.

Regjeringen vil prioritere tidlig innsats i barnehage og skole for å hjelpe elever som har behov for det. En stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap legges frem høsten 2019. Av regjeringens forslag til vekst i kommunesektorens frie inntekter foreslås 400 mill. kroner begrunnet med tidlig innsats i skolen. Samlet videreføres midlene som kan benyttes til flere lærerårsverk som følge av lærernormen, på om lag samme nivå som i 2019.

Gode skoler med oppdatert innhold og dyktige lærere er viktige forutsetninger for læring. Regjeringen gjennomfører fagfornyelsen for grunnskolen og videregående skole og vil videreføre innsatsen på kvalifisering av og videreutdanning for lærere og skoleledere. Regjeringen vil også videreføre tiltak for å fremme kvalitet og kompetanse i barnehagene.

Regjeringen vil fjerne økonomiske barrierer som hindrer barn og unges deltakelse. Fra høsten 2019 er toåringer fra familier med lav inntekt inkludert i ordningen med gratis kjernetid i barnehage. Fra 2020 foreslås det å tilby gratis heltidsplass i barnehage også til to- og treåringer i asylmottak. Videre foreslår regjeringen å inntektsgradere foreldrebetalingen i SFO på 1.–2. trinn og å gi gratis SFO til elever på 5.–7. trinn med særskilte behov.

Regjeringen foreslår å øke barnetrygden for alle barn opp til fylte seks år med 300 kroner i måneden fra 1. september 2020. Økningen vil forbedre alle småbarnsforeldres økonomi, men vil bety mest for dem med lav inntekt. I tillegg foreslår regjeringen å starte et forsøk med fritidskort for barn over seks år, for å gjøre det lettere økonomisk for barn å delta på fritidsaktiviteter.

Gode velferdsordninger bidrar til å utjevne forskjeller og er viktige for den enkeltes mulighet for å lykkes og få et godt liv, uansett bakgrunn og helse. Gode velferdsordninger er også viktige for arbeidslivets omstillingsevne. Velferdsordningene må stimulere til arbeid, samtidig som de skal sikre inntekt for de som ikke kan delta i arbeidslivet.

Velferdstjenestene styrkes gjennom regjeringens budsjettforslag. Regjeringen prioriterer god sykehusøkonomi, investeringer i sykehusbygg og e-helse og økt kvalitet og kapasitet i omsorgstjenestene. Det legges til rette for en aktivitetsvekst i sykehusene på 1,5 pst. i 2020, som overstiger behovet som følger av den demografiske utviklingen på 1,3 pst. Det legges til rette for nye sykehusinvesteringer, blant annet med en låneramme på over 29 mrd. kroner til nye Oslo universitetssykehus. Det foreslås et løft for den nasjonale e-helseutviklingen gjennom investeringer i helseanalyseplattformen og etablering av et «standardisert språk» for e-helseløsninger. Det settes inn tiltak for å møte rekrutteringsutfordringer i fastlegeordningen og behovet for legespesialister.

Kommunesektoren, som leverer viktige velferdstjenester, får i budsjettforslaget en realvekst i sine frie inntekter på 1,3 mrd. kroner. Det legger til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan fortsette å tilby flere og bedre tjenester til sine innbyggere. Budsjettet gir rom for tilskudd til 2 000 heldøgns omsorgsplasser i kommunene. Eldrereformen Leve hele livet følges opp gjennom å øke tilsagnsrammen for tilskuddsordningen til lokale kjøkkenløsninger i sykehjem og omsorgsboliger. Regjeringen vil videreføre og utvide forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Opptrappingsplanen for rusfeltet følges opp, og i perioden 2016–2020 er det bevilget mer enn 2,4 mrd. kroner til planen. Planen er dermed overoppfylt.

Regjeringen vil bruke den positive utviklingen i arbeidsmarkedet til å inkludere flest mulig i ordinært arbeidsliv. Inkluderingsdugnaden skal bidra til at flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en skal komme i vanlig jobb. Arbeidsmarkedstiltakene er viktige virkemidler i inkluderingsdugnaden. I 2020 foreslår regjeringen økte bevilgninger til individuell jobbstøtte, mentortiltak og funksjonsassistanse i arbeidslivet.

Den internasjonale migrasjonen er uforutsigbar, og vi må være forberedt på raske skiftninger. Den løpende utviklingen må møtes med tiltak som til sammen skaper en restriktiv, rettssikker og ansvarlig innvandringspolitikk.

Regjeringen er opptatt av å se antallet kvoteplasser for overføringsflyktninger i sammenheng med antallet asylsøkere og øvrige innvandrings- og integreringsutfordringer i Norge. På bakgrunn av forventninger om lave asylankomster til Norge, foreslås det å videreføre kvoten for overføringsflyktninger på 3 000 plasser i 2020.

Regjeringen mener at Norge skal ha tilstrekkelige og forsvarlige ordninger for dem som får oppholdstillatelse, men ordningene må være rettferdige, bærekraftige og hensiktsmessige. Ordningene må stimulere dem som får opphold i Norge til å være yrkesaktive. Det foreslås derfor at folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger avvikles, og at botidskravet i folketrygden heves fra tre til fem år.

Trygghet

Trygghet er en forutsetning for frihet. Kriminalitet skaper utrygghet. Derfor må innbyggerne trygges gjennom rettsstaten, et sterkt og effektivt politi og et troverdig forsvar av landet vårt.

I budsjettet for 2020 følges dette opp med forslag om å øke bevilgningene til forsvarssektoren med 2,5 mrd. kroner til blant annet investeringer i ubåter, maritime patruljefly og nytt artilleri til Hæren. Det legges opp til økt aktivitet og styrket beredskap. Regjeringen følger opp målsetningene i langtidsplanen for forsvarssektoren for 2017–2020 og vil øke forsvarsbudsjettet som forutsatt med over 8 mrd. kroner reelt i planperioden.

Regjeringen legger til rette for fortsatt økt politidekning. Med budsjettforslaget kan det ansettes nyutdannede fra Politihøgskolen i 2020. I tillegg økes bevilgningen for å dekke helårsvirkningen av ansettelsene av nyutdannede i 2019. Gjennom økte midler til politiet, settes politidistriktene i bedre stand til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger.

Det foreslås å tilføre politiet og UDI midler til nye Schengen-systemer for grense- og territorialkontroll. Tiltaket innebærer bedre verktøy for å avdekke og forebygge kriminalitet, ID-juks og ulovlig migrasjon.

For å legge til rette for oppfølging av sikkerhetsloven foreslår regjeringen økt bevilgning til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Forslaget legger til rette for økt effektivitet og kvalitet i arbeidet med sikkerhetsklarering av personell. Videre foreslår regjeringen tiltak for å øke evnen til å forebygge, oppdage og håndtere sikkerhetshendelser innen nød- og beredskapskommunikasjon.

Budsjettforslaget legger opp til økt beredskap i nordområdene. For å legge til rette for økt redningsberedskap i Nord-Norge, tar regjeringen sikte på å opprette en ny redningshelikopterbase i Tromsø fra 2022, basert på sivil innleie. En slik base vil også kunne dekke politiets behov for beredskap. For å ivareta politiets behov på kortere sikt, når Forsvarets Bell 412-helikoptre flyttes fra Bardufoss til Rygge, foreslår regjeringen å opprette en midlertidig løsning basert på innleie av sivil helikopterberedskap. Det foreslås videre å etablere high frequency (HF)-dekning i de nordligste havområdene, som vil gi bedre nødkommunikasjon.

Med budsjettet for 2020 tar regjeringen viktige steg for å møte hovedutfordringene for norsk økonomi, samtidig som en viderefører og støtter nytt omstillingsarbeid og reformer som strekker seg over tid. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale av budsjettforslaget, artsgruppering, utviklingstrekk 2009–2020, budsjettkonsekvenser 2021–2023, gjennomføring av inneværende års budsjett og statens lånebehov.

Skape jobber

Disse medlemmer vil samle kreftene rundt industrier som både gir eksportinntekter og som kan lykkes i et klimavennlig samfunn.

Naturressursene våre må brukes til å skape industri, trygge arbeidsplasser og sikre fremtidens velferd. Over hele landet sikrer industrien gode jobber nær naturressursene. Det betyr store ringvirkninger i lokalsamfunn. Industrien gir store eksportinntekter som sikrer velferden og som blir enda viktigere etter hvert som inntektene fra olje og gass blir mindre dominerende i norsk økonomi.

Disse medlemmer foreslår å

• øke miljøteknologiordningen til 1 mrd. kroner, slik at norsk industri og næringsliv kan kutte utslipp og skape nye arbeidsplasser.

• tilføre Statens selskap for industrivekst (SIVA) 200 mill. kroner mer i egenkapital, slik at de kan avlaste risiko ved nye industrietableringer.

• beholde Investinors mulighet for direkteinvesteringer, i motsetning til regjeringen som velger å lukke det. Dette gjøres for å sikre stabil tilgang til kapital i tidlig fase for de mest lovende norske vekstselskapene.

• styrke midlene til regional utvikling som fylkene disponerer, fordi dette fremmer lokal og regional vekst.

En nordsjøplan

Norge har forutsetningene for å ta lederskap på den videre utviklingen av Nordsjøen. Norge har verdensledende kompetanse og naturlige fortrinn, slik at norsk leverandørindustri er godt posisjonert.

Det er nødvendig å se utbygging av havvind og mulighetene for hydrogen i sammenheng med elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner, fiskeri og havbruk, mineraler og utviklingen av Nordsjøen som sentrallager for karbon. Europa har satt strenge klimamål og skal etter hvert helt over på fornybar energi. Norge trenger eksportinntekter og må beholde posisjonen som en viktig energileverandør til Europa det neste århundret.

For at disse mulighetene skal bli sett i sammenheng settes det av 10 mill. kroner til utviklingen av en Nordsjøplan.

Olje- og gassvirksomheten skaper store verdier, sikrer arbeidsplasser og kompetanseutvikling. Nye næringer som havvind, hydrogen og karbonfangst og -lagring (CCS) står på skuldrene til olje- og gassindustrien. Derfor må olje- og gassindustrien ha forutsigbare rammevilkår.

Alle scenarier som viser hvordan vi kan begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, krever karbonfangst og -lagring.

Disse medlemmer mener det må tas en investeringsbeslutning for karbonfangst og -lagring i 2020. Utsettelser og usikkerhet om rammebetingelsene gjør det krevende for selskapene som jobber med å utvikle teknologien for karbonfangst og -lagring i Norge. Det setter satsingen i fare. Uten CCS vil norsk industri vanskelig kunne nå klimamålene, og vi risikerer utflytting av norsk industri og tap av norske arbeidsplasser.

Regjeringen Stoltenberg IIs satsing på fullskala CO₂-håndtering presset fram teknologiutvikling i teknologisenteret på Mongstad. Det er i dag verdens største anlegg for å teste fangstteknologi og vesentlig for den internasjonale utviklingen av karbonfangst og -lagring.

Disse medlemmer vil at det skal gjennomføres to fangstprosjekter i Norge, for å øke sannsynligheten for at Norges CCS-satsing lykkes og for å sikre teknologiutvikling innenfor både avfalls- og prosessindustrien.

Ved en investeringsbeslutning i 2020 vil et CCS-anlegg på Klemetsrud kunne kutte norske utslipp med 1,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i perioden 2024–2030, mens et anlegg i Brevik vil kunne kutte med 2,5 millioner tonn.

For å sikre at det er tilstrekkelig FoU-midler tilgjengelig i den kritiske fasen i 2020, styrker disse medlemmer bevilgningen til FoU på karbonfangst og -lagring (CCS) til CLIMIT med 30 mill. kroner.

I tillegg må det på plass en nasjonal sektoravtale mellom næringsliv på land og hav, sammen med myndigheter, virkemiddelapparat, forskningsmiljøer og øvrige deler av klyngen som sikrer at det bygges opp industri, kompetanse, arbeidsplasser og eksporterbar teknologi for flytende havvind.

Disse medlemmer mener det må settes en ambisjon om 10 pst. markedsandel av den globale omsetningen i havvindmarkedet for norske bedrifter, og en omsetning på 50 mrd. kroner. Regjeringen har ikke satt noe mål for norske markedsandeler.

Sjøfart, fisk og kyst

Norge er en stor sjøfartsnasjon med en komplett maritim næringsklynge.

Nærskipsfartsflåten trenger fornyelse for å kunne møte nye og strengere klimakrav. For å stimulere til dette øker disse medlemmer bevilgningene på flere områder og gjeninnfører kondemneringsordningen for skip.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre rekruttering av norske sjøfolk og mener norske lønns- og arbeidsvilkår er et viktig grunnlag for en slik utvikling. Et mål for utviklingen av havnasjonen Norge er at det innføres krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norske farvann.

Disse medlemmer foreslår en tiltakspakke for fornyelse av nærskipsflåten for å kutte utslipp og sikre nye oppdrag til norsk industri. Pakken innebærer bl.a. bevilgninger til kondemneringsordningen for skip og opprettelsen av en toppfinansieringsordning i GIEK/Eksportkreditt. En slik ordning skal gi rederiene tilgang på finansiering og sikkerhet ut over de ordinære kravene til egenkapital. Insentivordningen for å flytte mer gods fra vei til sjø styrkes også.

Disse medlemmer vil sette krav til offshore supplyskip om lavutslippsløsninger fra 2025 og nullutslipp fra 2030, for å kutte utslipp og stimulere næringsutvikling. Et nøkternt anslag tilsier at det vil gi et kutt i klimautslipp på to millioner tonn i perioden 2021–2030.

Fiskeeksporten fra Norge er rekordhøy, men altfor mye sjømat sendes ubearbeidet ut av landet. Dette betyr tap av både arbeidsplasser og verdiskaping. Regjeringen foreslår å fjerne bevilgning til føringstilskuddet, som skal sikre at fisk kan leveres også til mindre fiskemottak. Dette kan føre til at fiskemottak blir lagt ned og svekke muligheten for å foredle mer sjømat langs kysten.

Disse medlemmer vil beholde føringstilskuddet og stimulere til utvikling og innovasjon i foredlingsleddet, og dermed bidra til flere arbeidsplasser på land. Disse medlemmer vil også rette opp regjeringens smålige kutt i støtten til velferdsstasjoner for fiskere.

Jord og skog

Disse medlemmer vil at Norge i større grad må gripe mulighetene som ligger i å foredle våre rike og mangfoldige naturressurser og skape nye produkter fra fornybare råvarer, og dermed nye arbeidsplasser. Da må det bygges opp under et aktivt skogbruk, og legge til rette for utvikling av en sterk skog- og treindustri i Norge.

Disse medlemmer foreslår derfor å

• styrke viktige virkemidler som miljøteknologiordningen, bioøkonomiordningen og SIVA, ordninger som kan bidra til innovasjon og utvikling av blant annet massivtre i bygg og limtre i bruer.

• bruke mulighetene som ligger i gjenbruk av tre, slik at trematerialer kan brukes flere ganger, og til slutt til energiformål.

• styrke skogplantingen som et virkemiddel for å binde og lagre CO₂ gjennom fotosyntesen. Samtidig vil skogplanting styrke ressursgrunnlaget for norsk skogindustri.

Trygg mat og friske dyr

Disse medlemmer vil forsterke matproduksjonen. Dette er viktige arbeidsplasser, og de norske verdikjedene innenfor jordbruk og matproduksjon er en del av løsningen på globale utslipps- og ressursutfordringer.

Disse medlemmer la våren 2018 fram en opptrappingsplan for jordbruket som viser hvordan jorda og beiteressursene i hele Norge må brukes for å sikre mer produksjon basert på norske ressurser, arbeidsplasser i alle deler av landet, størst mulig selvforsyning og tilpasning til et mer uforutsigbart klima.

Disse medlemmer setter av midler for å komme i gang med å opprette beredskapslagre for matkorn, såkorn og grasfrø, og styrker Mattilsynet for å sikre trygg mat, friske dyr og god dyrevelferd.

Disse medlemmer ser det som positivt at det den 21. juni 2019 ble inngått en klimaavtale mellom regjeringen og Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag, der partene forplikter seg til å redusere jordbrukets samlede utslipp med fem millioner tonn CO₂-ekvivalenter for perioden 2021–2030.

Katapult

Disse medlemmer vil styrke Norsk katapult, en ordning med nasjonale sentre som tilbyr fasiliteter, utstyr, kompetanse og nettverk. Katapult-sentrene som får offentlig støtte for å bistå små og mellomstore bedrifter over hele landet, gjør det enklere for innovative bedrifter å utvikle prototyper, teste, simulere og visualisere, slik at ideer utvikles raskere, bedre og med mindre risiko.

Samarbeidsklynger for næringslivet

Næringsklyngene er viktige omstillingsmotorer, ved at kunnskapsbedrifter – små og store – kan jobbe sammen og dele kompetanse. Forskning viser at selskaper i næringsklynger vokser mer, og skaper mer verdier, og er mer innovative enn selskaper som står utenfor næringsklynger.

Disse medlemmer satser der regjeringen kutter i klyngeprogrammet, og vil også styrke SIVA som spiller en viktig rolle med å tilrettelegge for nærings- og industriutvikling over hele landet.

Reiseliv

Disse medlemmer foreslår 30 mill. kroner i økning i bevilgningen til reiselivssatsingen i Innovasjon Norge, hvor regjeringen kutter. Målet er å øke verdiskapingen innenfor bærekraftige rammer, og utvikle flere helårs arbeidsplasser. Det vil ha stor betydning for sysselsetting, spesielt i distriktene.

Helseindustri

Helseindustrien kan både gi mange nye arbeidsplasser i privat sektor, styrke vår offentlige helsetjeneste og gi eksportmuligheter. For å styrke vekstmulighetene til norsk helseindustri, vil disse medlemmer blant annet opprette en ny, tverrgående ordning i virkemiddelapparatet, som kan følge prosjekter fra idé til marked/innkjøp.

Det foreslås 50 mill. kroner til dette i Innovasjon Norge, samt å styrke SIVAs katapultvirkemiddel, som støtter felles testsentre, inn mot helseindustrien.

Nei til tollkutt på klær

Disse medlemmer vil ha like konkurransevilkår mellom norsk handel og utenlandske netthandelsselskaper. Regjeringens forslag om å gi utenlandske nettselskaper tollfri adgang til det norske markedet for tekstilvarer opp til 3 000 kroner gir utenlandske aktører en rabatt på tekstilimport. Dette er konkurransevridende og vil føre til tapt omsetning og arbeidsplasser i norske handelsbedrifter.

Disse medlemmer foreslår derfor en videreføring av dagens tekstiltoll og at merverdiavgift ilegges på netthandel fra første krone fra 1. januar 2020.

Virkemidler for klimakutt

Enova

Enovas rolle er å drive bransjene i Norge framover i retning lavutslippssamfunnet og er et sentralt virkemiddel for innovasjon og teknologiutvikling på veien mot å kutte utslipp samtidig som næringslivet må skape nye verdier.

Disse medlemmer foreslår å styrke Enova på flere områder:

• 115 mill. kroner for å bidra til grønn omlegging i industrien.

• 100 mill. kroner til å bygge ut ladeinfrastruktur for at elbil skal være et reelt alternativ utenfor byene, men også for folk som bor i sameier og borettslag uten lademuligheter.

• Sammen med industri og CO₂-fond for næringstransporten skal dette være en av Enovas topp tre- prioriteter.

Et nytt CO₂-fond for næringstransport.

Næringstransporten står for to tredjedeler av utslippene i transportsektoren. Disse medlemmer vil øremerke deler av CO₂-avgiftene næringstransporten betaler til investering i ny teknologi. Det opprettes et fond hvor avgiftsinntektene settes inn og næringen selv skal administrere investeringene.

Disse medlemmer foreslår å sette av 1 mrd. kroner til CO₂-fondet for næringstransporten i 2020. Dette finansieres delvis gjennom nye bevilgninger, og delvis gjennom en omprioritering fra budsjettet til Enova.

Da fortsetter forurenser å betale, og transportbedriftene får en belønning ved å melde seg inn i fondet. På den måten får de mer penger til å bytte ut gammel med ny, klimavennlig teknologi. Som motytelse for at staten skal si ifra seg inntekter fra CO₂- avgiften, må næringslivet signere på en garanti for utslippskutt. Potensialet er kutt på 30 pst. av klimautslippene fra næringstransporten innen 2030.

Fra vei til sjø og bane

Disse medlemmer mener at flere varer må fraktes på sjø eller bane og prioriterer derfor opprustning av havner og kystinfrastruktur med 201 mill. kroner. Med mer effektive havner kan omlastingen skje raskere og sjøtransport bli mer attraktivt.

I tillegg styrkes jernbanen med 250 mill. kroner til planlegging av investeringer, drift og vedlikehold, og tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø og bane.

Biodrivstoff

Økt bruk av biodrivstoff er den enkleste og rimeligste løsningen for å redusere klimagassutslipp i næringstransporten. Dette gjelder særlig for lang- og tungtransport på vei og nærtransport for skip. For fly er biodrivstoff trolig den eneste mulige klimaløsningen i perioden fram til 2030.

Regjeringen stikker kjepper i hjulene for mer bruk av biodrivstoff, ved å ilegge veibruksavgift for all type biodrivstoff. Disse medlemmer vil at avgiftssystemet skal motivere til mer bruk av biodrivstoff, slik at innblandingen øker mot 2030, og foreslår derfor at biodrivstoff ut over omsetningskravet ikke skal avgiftsbelegges.

Det skal ikke gis avgiftsfritak for biodrivstoff med høy avskogingsrisiko, enten det er innenfor eller utenfor omsetningskravet.

Mer lønnsom investeringsordning for kommunene

Norske kommuner spiller en sentral rolle i å nå klimamålene. Mange av Arbeiderpartiets ordførere har signert lokale klimakontrakter. Lokalpolitikere har et ansvar i å få ned lokale klimaavtrykk. De må i større grad også få virkemidlene til det. De fleste kommunale investeringer har et langsiktig perspektiv. En skole som bygges i 2020 står fremdeles i nullutslippssamfunnet vi sikter mot i 2050.

Disse medlemmer foreslår en mer lønnsom ordning for flere grønne investeringer i norske kommuner.

Kommunalbanken gir allerede grønne lån til kommuner i dag. Fordelen ved å velge grønt framfor grått er imidlertid bare 0,1 prosentpoeng lavere rente. Disse medlemmer foreslår at fordelen til sammen blir et halvt prosentpoeng. Renterabatten skal gjelde for lån inntil 250 mill. kroner per investering. Dette beløpet tilsvarer f.eks. en mellomstor skole. Ordningen anslås å kunne redusere klimautslipp med 2,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter for perioden 2021–2030.

Innovative og klimariktige innkjøp

Offentlige innkjøp må i større grad oppfylle viktige mål om innovasjon, miljø- og klimaforbedringer og et seriøst arbeidsliv. Flere studier viser stort potensial for utslippskutt ved å sette miljøkrav til offentlige anskaffelser. I 2017 stod offentlige anskaffelser for CO₂-utslipp tilsvarende 11,2 millioner tonn, ifølge Asplan Viak.

Disse medlemmer foreslår derfor 25 mill. kroner til en sterkere ordning for risikoavlastning for innovative offentlige innkjøp.

Satsing på kollektivtransport

Toget er en viktig del av framtidas utslippsfrie samfunn, samtidig som det skal være et godt tilbud for pendlere og andre reisende. Jernbanen må bygges ytterligere ut, og vi må vedlikeholde bedre den jernbanen vi har. Større etterspørsel gjør at det må anskaffes flere tog.

Disse medlemmer vil ha sterkere styring og samordning av norsk jernbane, er uenig i regjeringens oppsplitting og privatising og vil avvise EUs fjerde jernbanepakke når denne blir lagt fram for Stortinget.

Regjeringen setter av for lite penger til både drift/vedlikehold og til investeringer på jernbanen. I tillegg får planlegging av nye jernbaneprosjekter et stort kutt i regjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer foreslår en større satsing på jernbane og en styrking av bevilgningene til jernbaneformål.

Disse medlemmer mener staten må bidra i større grad til store kollektivinvesteringer i de store byene (Fornebubanen, Bybanen til Fyllingsdalen, Metrobussen i Trondheim og Bussveien på Nord-Jæren), og foreslår at den statlige andelen skal være 70 pst. til store kollektivprosjekter i de største byene.

Karbonavgift

Å sette en pris på forurensning er det mest effektive virkemiddelet i klimapolitikken. Når det å forurense blir dyrere, vil færre ha råd til å forurense. Konsekvensen er redusert forurensende aktivitet og økt bruk av alternativer med lite utslipp.

Derfor foreslår disse medlemmer å øke CO₂-avgiften med 7 pst. i 2020, sammenlignet med 2019.

Bilister har fått en betydelig økt kostnad som følge av regjeringens iherdige bompengefinansiering av samferdselsprosjekter. Inntil bedre fordelingsmekanismer er på plass, reduseres veibruksavgiften tilsvarende.

Disse medlemmer ønsker å spille på lag med næringslivet i det grønne skiftet ved å invitere til en avtale med industrien for elektrolyse og metallurgiske prosesser, hvor industrien går med på en gradvis opptrapping til full CO₂-avgift over en fireårsperiode.

Kompetanse for framtida

Disse medlemmer vil ikke akseptere at folk skyves ut og ikke får ta del i arbeidsfellesskap, fordi kravene til kompetanse øker eller endrer seg. Uten at fellesskapet tar et større ansvar for at folk skal få utvikle kompetansen de trenger for å stå i jobb, blir det opp til sjefen og størrelsen på hver og én av oss sin lommebok. Det vil øke forskjellene mellom folk og svekke næringslivet.

Kompetansemilliarden

Det er et politisk ansvar å sørge for at alle får mulighet til å lære og oppdatere sin kompetanse. Livslang læring må bli en del av den norske modellen, slik at arbeidsgivere og staten tar ansvar sammen med den enkelte arbeidstaker. Da trengs et skikkelig løft for kompetanse.

Disse medlemmer setter av 1 mrd. kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2020 for økt kompetanse, både for de som allerede er i jobb og de som vil i jobb, blant annet gjennom et program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging, og opprette et kompetansefond på 150 mill. kroner i samarbeid med partene i arbeidslivet. Fondet skal bidra til å finansiere deltakelse i etter- og videreutdanning og være styrt i et trepartssamarbeid.

En vellykket kompetansereform handler om helhet i tiltakene og om samarbeid mellom partene i arbeidslivet, ulike tilbydere av kurs- og utdanningstilbud, med Nav og med andre offentlige aktører. Arbeidstakere skal gjennom avtaler i arbeidslivet sikres rett til etter- og videreutdanning.

Disse medlemmer mener at fagskoler, universiteter og høyskoler skal utvikle tilbud som er relevante for arbeidslivet og sette av egne midler til dette og til egne programmer for utsatte bransjer, i første omgang egne bransjeprogrammer for varehandelen, transportsektoren og innenfor maritim sektor.

Utviklingen går i en retning det det blir mindre klare skiller mellom læring ved utdanningsinstitusjoner og læring i arbeidslivet, mellom «førstegangsutdanning» og det vi vanligvis tenker på som «etter- og videreutdanning».

Disse medlemmers satsing på kunnskap og ferdigheter er arbeidslivsnær, og skal gi vanlige arbeidstakere påfyll av relevant kompetanse i møte med nye behov i arbeids- og næringsliv.

En milliard mer til yrkesfag

Norge trenger flere fagarbeidere i årene som kommer.

Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette av 1 mrd. kroner over fire år for å sikre at flere velger å bli fagarbeidere.

For 2020 betyr dette 250 mill. kroner. Dette skal blant annet gå til bedre utstyr i yrkesfagundervisningen, økt lærlingtilskudd, praksistilskudd og stipend for å få flere dyktige fagarbeidere til å bli yrkesfaglærere.

Disse medlemmer vil innføre en nasjonal læreplassgaranti for alle kvalifiserte søkere med ungdomsrett. Det kan ikke lenger godtas at 7 000–8 000 søkere hvert år blir stående i kø uten å få læreplass til å fullføre utdanningen sin. For å innføre en nasjonal garanti trengs det flere store prosjekter å lære av, slik Nordland fylkeskommune er i gang med fra høsten 2019.

Disse medlemmer vil også rekruttere nye lærebedrifter, og setter av penger til det.

En god yrkesfagopplæring må begynne med mer praktisk læring allerede fra 1. skoleår og gjennom hele grunnskolen. Å la elevene lære med både hode og hender vil gi bedre læring for alle elever. For at yrkesfagene skal være attraktive må det også finnes gode muligheter til å videreutvikle sin kompetanse som fagarbeider.

Disse medlemmer foreslår å opprette 1 000 nye fagskoleplasser, og styrke tilbudet til etter og videreutdanning for fagskolelærere.

Flere studieplasser

Disse medlemmer vil ha en langt større satsing på utdanning til flere, og foreslår å opprette 3 000 nye studieplasser i 2020, med særlig vekt på områder som er strategisk viktige for vår felles velferd og for grønn omstilling – lærerutdanningene, sykepleier- og helse- og sosialfagene, IKT, teknologi og realfag.

Flere fagskoleplasser

Samfunnet har stort behov for den kompetansen fagskolene tilbyr. Disse medlemmer vil ha en langt større opptrapping av nye studieplasser og en videreutvikling av tilbudet og foreslår 1 000 nye fagskoleplasser i 2020 og en satsing på fagskolelæreres kompetanse.

Forskning og innovasjon

Det er behov for en sterkere satsing på forskning innenfor klima og bærekraft, bioøkonomi og de marine og maritime næringene, IKT og datasikkerhet og til fagmiljøene som skal utdanne og utvikle samfunnet og institusjonene våre.

Disse medlemmer vil derfor styrke forskningsinnsatsen og den kunnskapsbaserte samfunnsutviklingen gjennom 150 mill. kroner til forskning for klima, bærekraft og nye næringer, inkludert nye programmer i Forskningsrådet og etablering av nye toppforskningssentre.

Disse medlemmer setter av midler til 100 nye rekrutteringsstillinger i universitets- og høyskolesektoren. Stillingene skal utvikle profesjonene, øke omfanget av og kvaliteten på forsknings- og innovasjonsarbeidet i helse og omsorg, bidra til en god innføring av femårig lærerutdanning og utvikle flere solide fagmiljøer innenfor IKT, teknologi og realfag.

Reduserer økonomiske forskjeller

Norge er blant landene i verden med minst økonomiske forskjeller. Det gjør at enkeltmennesker lettere kan lykkes hos oss, at samfunnet vårt klarer å skape flere verdier, og at tillitten mellom folk er sterkere enn i mange andre land. De 30 pst. med lavest inntekt i Norge har fått dårligere råd siden 2013. Samtidig ser vi at de rikeste drar ifra, og blir enda rikere. Forskjellene øker, både når det gjelder inntekt og formue.

Disse medlemmer mener at hver eneste krone brukt på å gjøre forskjellene mellom folk mindre, er en investering i gode liv og i norsk konkurransedyktighet. Arbeidet mot økte forskjeller gjelder for alle politikkområder: Arbeidsmarkedet må inkludere flere. Skolene må bidra til at alle får brukt sine evner. Helsevesenet må være universelt og tilgjengelig. Ikke minst må skattesystemet omfordele – og ikke gi milliarder i gavepakker til landets rikeste.

Flere i arbeid og færre på trygd.

Arbeid er det viktigste for å redusere økonomiske forskjeller mellom folk. Gjennom arbeid får du ta dine evner i bruk og lønn til å forsørge deg og dine. Arbeid åpner dørene for å kjøpe bolig og skape seg et hjem. I 2009 var det bare Sveits og Island som lå foran Norge på å ha høyest andel av befolkningen i jobb. Siden da har Norge falt til 6. plass blant de europeiske landene. I dag må minst 200 000 flere i jobb for å nå europatoppen på sysselsetting.

En viktig del av oppgaven er å bidra til at det blir skapt flere arbeidsplasser. En annen del er å sikre at flere får muligheten til å være i jobb.

Disse medlemmer mener at gode tider i norsk økonomi må brukes til å inkludere flere og foreslår derfor 1 000 nye tiltaksplasser for arbeidsmarkedstiltak, samt 300 nye VTA-plasser ut over regjeringens forslag, samt en opptrappingsplan til VTA-behovet er dekket.

Disse medlemmer setter også av 150 mill. kroner for målrettet å få flere med innvandrerbakgrunn i arbeid, blant annet ved å gjøre introduksjonsprogrammet mer arbeidsrettet, styrke arbeidet med språkpraksisplasser og tiltak rettet mot hjemmeværende innvandrerkvinner for å få flere i kvalifisering og jobb.

Uten oppdatert og relevant kompetanse risikerer arbeidsføre personer å bli skjøvet ut av arbeidslivet. Når vi over tid har sett en nedgang i andel folk i jobb, er det særlig blant menn i sin beste alder at nedgangen har vært stor. Arbeidsmarkedet har blitt tøffere for folk med kort utdannelse.

Det kreves nye politiske løsninger for å unngå økende forskjeller mellom folk som er i arbeidslivet og de som vil inn. Derfor foreslår disse medlemmer en kompetansereform, med satsinger som både innebærer at folk skal «lære på jobb» og «lære på vei til jobb».

Disse medlemmer foreslår også å kutte kontantstøtten, fordi den bidrar til å holde kvinner med innvandrerbakgrunn hjemme fremfor å gi dem en vei til arbeid og egen inntekt.

Unge uføre

Regjeringen har gjennom sju år ført en politikk som er dobbelt usosial. Først ved at mange som vil i jobb, ikke kommer i jobb, deretter ved at de som ikke er i jobb, får kutt i ytelsene sine. I år er det særlig unge på arbeidsavklaringspenger som rammes.

Det settes ny uførerekord, særlig blant unge. I 2020 passerer vi for første gang 100 mrd. kroner i utbetalinger til uføretrygd. Siden 2013 har det blitt fire nye unge uføre, hver eneste arbeidsdag.

Derfor sier disse medlemmer nei til å kutte i ytelsene til unge på AAP, slik regjeringen har foreslått, og vil i stedet ha en aktivitetsreform for unge, med tett oppfølging av blant annet de som går på AAP. Unge uføre som kan jobbe helt eller delvis, skal ha en jobbgaranti.

Heltidskultur

Svært mange som jobber deltid, ønsker egentlig å jobbe heltid, både fordi det gir mer forutsigbarhet for lønn, men også pga. arbeidsfellesskap og -oppgaver. Disse medlemmer setter av en heltidspott på 60 mill. kroner for å redusere andelen deltid i samarbeid med partene i arbeidslivet.

En lønn og en pensjon å leve av

I andre europeiske land snakkes det om «working poor», altså personer som har lønnsgivende arbeid, men der kontrakten er midlertidig, deltid eller innleie – og lønna ikke strekker til. En del av disse har opptil flere jobber for å ha en lønn det går an å leve av.

Ifølge EUs utredningsbyrå, gjelder dette én av ti arbeidstakere i deres medlemsland.

I Norge har de aller fleste arbeidstakere ordna forhold og en ordentlig lønn. Men når de med lavest lønn opplever reallønnsnedgang, er det et faretegn. Når organisasjonsgraden synker, får det betydning for norsk arbeidsliv. Generelt har organisasjonsgraden sunket til under 50 pst., i privat sektor er enda færre organisert – under 40 pst. – og på mange arbeidsplasser er den også langt under dette.

Et organisert arbeidsliv er førstelinjeforsvaret mot useriøse arbeidsgivere, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Det er dokumentert at lønningene på en arbeidsplass stiger med 14–15 pst. når mer enn halvparten av de ansatte er fagorganisert. For ordna forhold og en lønn å leve av er økt fagorganisering sentralt.

Regjeringen har likevel i årets statsbudsjett opphevet et stortingsvedtak fra 2018 om å bidra til å øke organisasjonsgraden. Disse medlemmer foreslår å doble fradraget for fagforeningskontingenten.

Sammen med forslag som er fremmet i Stortinget om blant annet kollektiv søksmålsrett og innstramminger på bruk av gjennomsnittsberegning av arbeidstid og innleid arbeidskraft, slik at det er bedrifter med tariffavtale med fagforening med innstillingsrett som har anledning til å avtale dette, gir det fagforeningene en sterkere posisjon. Det vil også kunne gjøre det mer attraktivt å være organisert.

For å bekjempe sosial dumping og arbeidslivkriminalitet, vil disse medlemmer ha satt i gang en storrengjøring i norsk arbeidsliv. Det skal utvikles en nasjonal modell i samarbeid med partene i arbeidslivet for seriøst arbeidsliv, etter inspirasjon fra arbeidet i Ap-styrte fylker som Telemark, Trøndelag, Rogaland og Oslo, blant annet med krav om:

• Opptrapping av bruk av lærlinger til 10 pst. utførte arbeidstimer

• 50 pst. arbeidstimer utført av fagarbeidere

• Norsk språk blant nøkkelpersonell på alle arbeidslag.

Disse medlemmer foreslår i sitt alternative budsjett å sette 138,5 mill. kroner til å styrke Arbeidstilsynet, politiets og Skatteetatens innsats mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, og øke overtredelsesgebyrene i Arbeidstilsynet med 10 mill. kroner som følge av at tilsynet foreslås styrket i Arbeiderpartiets budsjett.

Disse medlemmer foreslår også å opprette et nytt Arbeidslivskriminalitetssenter, for å nå målet om at hele landet skal dekkes av slike sentre.

Disse medlemmer foreslår å øke pendlerfradraget ved at egenandelen senkes til 17 000 kroner, som er 6 100 kroner lavere enn regjeringen. I tillegg styrkes flyrutetilbudet på kortbanenettet.

Pensjon å leve av

En verdig alderdom handler også om å få en pensjon det går an å leve av. Disse medlemmer kommer derfor til å foreslå at fremtidige pensjoner reguleres som snitt av lønns- og prisvekst, i tråd med pensjonsreformen. Dette for å unngå situasjonene fra de siste årene, der verdien av pensjonene har gått ned, mens verdien av lønn har økt.

Disse medlemmer foreslår også at pensjon skal opptjenes fra første krone innenfor ordningen med obligatorisk tjenestepensjon, slik at 1 million nordmenn får høyere pensjonsopptjening. Regjeringen velger heller å subsidiere de som kan spare selv til egen pensjon med opptil 9 000 kroner i året, gjennom skattefordelen i individuell pensjonssparing (IPS). Ordningen er med på øke forskjellene mellom folk også i pensjonstilværelsen.

Denne praksisen er disse medlemmer mot og foreslår derfor å avskaffe IPS.

Disse medlemmer foreslår at minstepensjonen for enslige pensjonister økes med 4 000 kroner fra 2020.

Et sted å bo

Et godt liv handler også om å ha et hjem. Mulighetene til å kjøpe seg egen bolig er svært skjevt fordelt. For studenter har tilgang på studentboliger stor betydning. Det kan også virke prisregulerende på leiemarkedet for studentene.

Derfor foreslår disse medlemmer 3 000 nye studentboliger.

Kommunene har flere virkemidler for å legge til rette slik at det kan bygges boliger med god kvalitet for alle. Ordningene i Husbanken må brukes mer aktivt. Staten skal legge til rette for dette. Disse medlemmer foreslår å utvide Husbankens utlånsramme med 9 mrd. kroner, og sørge for at unge førstegangsetablerere blir en egen målgruppe for Husbanken.

Disse medlemmer foreslår også å øke bostøtten med 100 mill. kroner, slik at flere kan få bostøtte og flere kan få mer i bostøtte.

Områdesatsinger i ulike storbyer i Norge kan bidra til å løfte nærmiljøer og redusere barnefattigdom og arbeidsledighet. Et godt samarbeid mellom stat og kommune der innsatsen for å få flere ut i jobb, gode utdanningsløp for ungdom og nærmiljøtiltak styrkes, fører til mindre forskjeller og færre utsatte nabolag der dårlige levekår går i arv.

Disse medlemmer foreslår å styrke og utvide områdesatsingen med 50 mill. kroner, ut over regjeringens forslag for Groruddalen, Oslo indre øst, Oslo sør, Drammen, Bergen, Stavanger og Trondheim.

Likestilling

Likestilling har betydning både for enkeltmenneskers muligheter, for reduserte forskjeller i økonomi og muligheter mellom kjønnene og for verdiskapingen til landet.

Disse medlemmer vil ha en offensiv likestillingspolitikk der kunnskap og utvikling prioriteres i alle deler av landet. Innsatsen for hele og faste stillinger, mot sosial kontroll av minoritetsjenter og for økonomisk likestilling må styrkes.

To av tre som jobber innenfor helse og omsorg har deltidsstilling. Disse medlemmer vil forsterke innsatsen for å skape en heltidskultur, og setter av en heltidspott på 60 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår også mer til likestillingssentrene og setter av mer penger til et forsterket trepartssamarbeid. Likestillings- og diskrimineringsombudet får også økt handlingsrom i Arbeiderpartiets alternative budsjettforslag. Det samme får arbeidet for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn.

Disse medlemmene foreslår også å styrke likestillingsinnsatsen over kulturbudsjettet med en ekstra bevilgning på 10 mill. kroner mer enn regjeringen til Balansekunst, som er et samarbeid mellom over 80 norske kunst- og kulturorganisasjoner, og som lenge har gjort et viktig arbeid for å sikre et likestilt og mangfoldig kulturliv.

Disse medlemmer vil ha en helhetlig satsing på bekjempelse av negativ sosial kontroll, og likestillingsarbeidet må sees i sammenheng med dette. Disse medlemmer foreslår å øke den søkbare potten med 15 mill. kroner for tilskudd til frivillige organisasjoner som bekjemper negativ sosial kontroll.

Andre sosiale satsinger

Utstyrsbibliotek

Alle barn og unge må få delta på kultur- og fritidsaktiviteter. BUA-ordningen med «utstyrsbibliotek» som sikrer profesjonelt og gratis utlån av sports- og fritidsutstyr, som bidrar til økt fysisk aktivitet, inkludering og smart ressursbruk, prioriteres.

Disse medlemmer er opptatt av å senke tersklene slik at flest mulig kan delta. Derfor foreslås BUA-ordningen styrket med 45 mill. kroner og bevilgningene til barne- og ungdomsorganisasjoner med 5 mill. kroner.

Migrenemedisin

Disse medlemmer tar migrenepasienter på alvor og ønsker å sørge for at denne gruppen endelig kan få hjelp med en effektiv forebyggende medisin. Det er uakseptabelt at privatpersoner må betale over 5 000 kroner per måned for å få tilgang til en medisin de er helt avhengig av for å fungere i hverdagen.

Derfor foreslår disse medlemmer å sikre tilgang til Aimovig migrenemedisin ved å sette av de nødvendige midlene på neste års statsbudsjett

Avvise usosiale kutt

Disse medlemmer støtter ikke regjeringens foreslåtte kutt på brillestøtte eller tannreguleringer til barn. Heller ikke kuttene i AAP til unge. På disse områdene foreslår disse medlemmer å sikre nødvendige midler i budsjettet for å opprettholde dagens ordninger.

Kommuner og fylker

Barnehage, skole, eldreomsorg og helsetjenester er viktige i folks hverdag og det viktigste vi kan bruke fellesskapets penger på. For å bygge ut og styrke disse tjenestene mener disse medlemmer vi må ha en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi.

Kommunene har store uløste oppgaver innenfor sentrale velferdsområder. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2020 presentert det dårligste økonomiske opplegget for de frie inntektene i kommunesektoren noen regjeringen har presentert de siste 15 årene, en realvekst på kun 0,3 pst. ifølge regjeringens egne tall. Regjeringen ruster ikke kommunene til å forberede seg på den sterke veksten i antall eldre vi vil se de neste årene.

Fylkeskommunene må settes bedre i stand til å styrke innsatsen på viktige områder som regionalt folkevalgt nivå har ansvaret for. Blant annet vil dette bety en økt innsats for videregående opplæring med vekt på yrkesfagene og et bedre tilbud innenfor kollektivtransport.

Derfor foreslår disse medlemmer å

• øke de frie inntektene til kommunene med 2,5 mrd. kroner.

• øke de frie inntektene til fylkeskommunene med 500 mill. kroner.

• styrke toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester med 350 mill. kroner.

• øke regionale utviklingsmidler.

God helse og livskvalitet for alle

Våre offentlige, felles sykehus er bærebjelker i velferdsstaten. Gjennom gode økonomiske rammer for sykehusene vil disse medlemmer sørge for at man alltid kan være trygg på å få den beste behandlingen når man blir syk.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet holder sykehusløftet og foreslår å sette av totalt 3 mrd. kroner til sykehusene i 2020. Det er 1,4 mrd. kroner mer enn regjeringens forslag. Regjeringens budsjettforslag er et kuttbudsjett for sykehusene, med lavere aktivitetsvekst enn i fjor. Dette vil føre til ytterligere sentralisering i sykehusene, som nå må planlegge for enda strammere budsjetter.

Disse medlemmer vil særlig satse på å styrke ambulansetjenesten, det desentraliserte fødetilbudet og et forsvarlig psykisk helsevern i hele landet.

For at alle kvinner med over 90 minutters reisetid til nærmeste sykehus skal få med seg en jordmor i ambulansen, foreslår disse medlemmer en tilskuddsordning som sikrer at alle eksisterende jordmorstillinger i kommunehelsetjenesten kan økes til heltidsstillinger.

Motvirke todeling i helsevesenet

Det viktigste for å motvirke en todeling er at det offentlige helsevesenet har nok ressurser. Disse medlemmers opptrappingsplan innebærer 3 mrd. kroner til sykehusene hvert år.

Disse medlemmer foreslår også å avvikle privatiseringsreformen Fritt behandlingsvalg. Det er en ordning som verken gir mer behandlingskapasitet eller flere pasientrettigheter, men som tillater at private kommersielle aktører får frie tøyler på bekostning av offentlig helsesektor.

Disse medlemmer foreslår også å innføre en omsetningsavgift på private helseforsikringer på 5 pst.. De som har råd til å betale for egne helseforsikringer, har også råd til å bidra til vår felles velferd.

Fastlegeordningen

Fastlegeordningen ble innført av regjeringen Stoltenberg I og er grunnmuren i helsetjenesten. Hele 85 pst. av alle pasientene blir ferdigbehandlet hos fastlegen. Regjeringens satsing på fastleger er altfor svak. Nå er fastlegeordningen i krise. Halvparten av kommunene sliter med å rekruttere fastleger, og det rammer distriktskommunene mest.

Derfor foreslår disse medlemmer 200 ekstra stillinger for allmennleger i spesialisering (Alis) i 2020 og en økning på 100 flere turnusstillinger (LIS1-stillinger) for å øke antallet kvalifiserte leger.

Disse medlemmer foreslår også 100 mill. kroner ekstra til å redusere listelengde for leger med særlig utfordrende kroniske pasienter, mer bruk av videokonsultasjon for fastleger og bedre finansiering for kompliserte oppgaver overført fra sykehusene. Til sammen utgjør Arbeiderpartiets alternative budsjett en dobling av det regjeringen er villig til å satse for å redde fastlegeordningen.

Mestring etter alvorlig sykdom

Habiliterings- og rehabiliteringstjenesten er nødvendig for at folk mestrer hverdagen etter slag, kreft og annen alvorlig sykdom. Regjeringen har ikke evnet å komme i havn med opptrappingsplanen for denne tjenesten, og foreslår å fjerne øremerkingen av midler til habilitering og rehabilitering.

Disse medlemmer vil beholde øremerkingen til habilitering og rehabilitering, fordi vi ser at kommuner rundt i landet ikke har fått bygget opp kapasiteten på sine tilbud.

Tannhelse for utsatte grupper

Disse medlemmer har mål om en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten, og vil særlig skjerme grupper med spesielle diagnoser, svak økonomi og dårlig tannhelse for store tannlegeutgifter og er bekymret for at regjeringens kuttpolitikk fører til økte sosiale forskjeller i tannhelse og retter derfor opp kuttet i stønad til tannregulering.

Disse medlemmer foreslår å

• øke stønadene til grupper som får tannhelseproblemer etter sykdom med 50 mill. kroner.

• øke stønadene for de med lavest inntekt med 50 mill. kroner.

• utvide ordningen med offentlig tannhelse til 19 til 21-åringer, og innføre halv pris på offentlig tannhelse for de mellom 22 og 25 år.

Ettervernet for rusavhengige

Dessverre ser vi at kommunene og sykehusene ikke settes i stand til å hjelpe rusavhengige som har vært gjennom en vellykket behandling. Derfor foreslår disse medlemmer å bevilge 100 mill. kroner til å styrke ettervernet for tidligere rusavhengige.

Forebygging for unge

Forskning på tiltak som fysisk aktivitet og skolefrukt viser at de har en positiv effekt for alle barn og unge, og mest for de barna som kommer fra familier med dårlig råd.

Disse medlemmer vil at alle barn skal få én time fysisk aktivitet hver dag i skolen og muligheten for et enkelt og sunt skolemåltid. Det er bra for både barns helse og læringsutbytte.

Innføringen av skolematordninger starter med brødmat, frukt og grønt i grunnskolen for 150 av landets kommuner og i videregående skole for halvparten av landets fylker. Ordningen skal være et spleiselag mellom stat og kommune.

Oppvekst

Lavere makspris i barnehagen

Under regjeringen har maksimalprisen i barnehagen økt hvert år for vanlige familier. Disse medlemmer vil ha en forutsigbar barnehagepris for alle småbarnsfamilier og foreslår at barnehageprisen reduseres med over 2 000 kroner i året for ett barn.

Det tilsvarer en reduksjon til 2013-nivå innberegnet alminnelig prisvekst til 2019, og at det sikres søskenmoderasjonsordninger. Gjennom områdesatsingen sikres gratis kjernetid i barnehage for familier som trenger det.

Flere barnehageplasser

Disse medlemmer foreslår at det opprettes 3 200 flere barnehageplasser.

Kvalitet i barnehagen

Nok trygge voksne med riktig kompetanse i barnehagen er viktig for alle barn. Regjeringen vil ikke betale for bemanningsnormen de har innført i barnehagen, og nå kutter de i tillegg i bevilgningene.

Disse medlemmer vil ha flere trygge voksne i barnehagene og støtter ikke regjeringens kutt til finanseringen av bemanningsnormen.

Gratis SFO for de yngste

I dag er det 100 000 barn som ikke går i SFO eller Aktivitetsskole (AKS). Mange velger bort SFO fordi familien ikke har råd. Det betyr at mange barn i 1.–4. klasse ikke får delta i leken, læringen og fellesskapet SFO/AKS byr på, og blant dem mange som hadde hatt aller størst glede av et godt SFO-tilbud.

Derfor foreslår disse medlemmer gratis SFO etter skoletid for alle 1. klassinger, og begynner med fem timer i uka og flere kvalifiserte ansatte og bedre innhold i SFO.

Tidlig innsats og nok lærere i skolen

Årsakene til frafall begynner for de fleste tidlig i skoleløpet. Elever som ikke lærer å lese, skrive og regne godt i de første skoleårene får problemer med å mestre alle fag i skolen. Lærerne melder at de ikke har tid til å gi god nok oppfølging.

Disse medlemmer vil sikre elevene nok lærere med riktig kompetanse som kan gi alle elever rask intensivoppfølging når de trenger det.

Mange kommuner sliter med å skaffe nok lærere til å oppfylle lærernormen. Nok kvalifiserte lærere er den viktigste forutsetningen for å sikre alle elever god læring, tidlig innsats og god oppfølging.

Disse medlemmer vil gi kommunene penger til å rekruttere og ansette flere lærere og til å gjennomføre tidlig innsats, og satse på bedre kvalitet i lærerutdanningen for at flere skal gjennomføre utdanningen.

Disse medlemmer vil også sette i gang en tillitsreform for å gi lærerne tid og tillit til å gjøre jobben.

Barnevern

Disse medlemmer vil ha et barnevern som driftes i offentlig eller ideell regi og foreslår 200 mill. kroner mer til kommunalt barnevern.

Antall øremerkede stillinger i det kommunale barnevernet har stått stille de siste seks årene. Dette til tross for at flere barn trenger mer hjelp. Samtidig øker kjøp av private barnevernstjenester, i strid med Stortingets vedtak om at barnevernsveksten må komme blant ideelle og offentlige tilbud.

Eldreomsorg

Disse medlemmer mener at alle eldre, uansett størrelsen på lommebok eller hvor de bor i landet, har krav på et godt omsorgstilbud og er bekymret for at landet ikke er rustet for oppgavene vi som fellesskap står overfor når antallet eldre i årene som kommer, fortsetter å øke.

Morgendagens eldre vil være sjef i eget liv. Disse medlemmer vil ha en eldreomsorg som gir hjelp tilpasset den enkeltes behov, styrt og betalt av fellesskapet, og foreslår å heve kvaliteten i eldreomsorgen gjennom tiltak som gir aktivitet, livsglede og opplevelser.

Disse medlemmer vil ha flere heltidsstillinger i helse- og omsorgstjenesten, slik man har fått til i Fredrikstad, Bergen og Malvik – og setter av penger til en egen heltidspott.

Disse medlemmer foreslår også å doble bevilgningene til helseteknologiordningene i kommunene, slik at vi får et taktskifte for GPS-sporing og trygghetsalarm.

Disse medlemmer ønsker å prøve ut nye boformer, som for eksempel ordninger med studentboliger på sykehjemmene, der studenter kan leie rimelig hybel mot å delta på for eksempel sosiale aktiviteter med beboerne.

Antallet mennesker med demens er forventet å dobles om 20 år. Trolig lever mellom 80 000 og 100 000 personer med demens i Norge i dag. Over 350 000 personer i Norge er nære pårørende av personer med demens.

Særlig distriktskommuner i Norge står overfor en stor utfordring med å sikre disse menneskene trygghet og et godt liv, og trygghet for deres pårørende. Disse medlemmer retter opp regjeringens kuttforslag i ordningen som sikrer nyetablering av dagtilbud for mennesker med demens, og styrker den ytterligere.

Disse medlemmer mener det er på tide å styrke hjernehelse- og demensforskningen og ansette flere demenskoordinatorer.

Det er dessverre mye variasjon i kvaliteten eldre får på sykehjem rundt om i landet. Derfor setter disse medlemmer av midler til et nasjonalt innsatsteam for å bistå kommuner som har utfordringer med dårlig kvalitet, i tillegg til en romsligere kommuneøkonomi.

Trygghet for alle

Det skal være trygt å bo i alle deler av landet. Politiet skal kjenne sine lokalsamfunn, ha kapasitet til å forebygge og respondere raskt når kriminalitet blir begått.

Disse medlemmer mener regjeringen ikke følger opp enigheten i forliket om politireformen. Særlig er grunnleggende premisser og enighet om et styrket nærpoliti, klare krav til lokale prosesser og tiltak for kultur og ledelse brutt. Regjeringen gjennomfører en annen reform enn den Stortinget vedtok. Underfinansiering over tid er et viktig problem ved gjennomføringen av politireformen. Opptrappingen må starte nå.

Derfor foreslår disse medlemmer å øke de frie driftsmidlene til politiet med 450 mill. kroner.

Domstoler er ikke lenger i stand til å nå målene for saksbehandlingstid, noe som kan ha betydning for rettssikkerhet og tillit. Derfor vil disse medlemmer øke bevilgningene til domstolene med 30 mill. kroner.

Kriminalomsorgen har kuttet ned på kvalitet i tilbud og innhold, noe som kan ha betydning for gjentakelsesfare etter løslatelse. Disse medlemmer foreslår å øke driftsmidlene til kriminalomsorgen med 50 mill. kroner.

Verdiskapning er velferd

Disse medlemmer vil føre en politikk som legger til rette for vekst og utvikling i hele Norge. Sentralisering er en sterk internasjonal trend, som vi også ser her i landet. Det trengs politikk og politisk styring som motkraft til sentraliseringen.

Arbeid og velferd er bærebjelkene i distriktspolitikken. Regionale utviklingsmidler gir fylkeskommunene muligheter til å legge til rette for arbeid og verdiskaping.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningene til regionale utviklingsmidler. Tilgang til bredbånd varierer veldig, mellom bygd og by, men også mellom kommuner i én og samme region. Markedet bygger ikke bredbånd der det ikke er lønnsomt. Derfor foreslår disse medlemmer nesten en kvart milliard kroner mer for å bygge ut høyhastighetsinternett i hele landet.

I tillegg til satsinger på høyere utdanning og forskning generelt, er det viktig å sikre at tilbudet er reelt i alle deler av landet. Dette har både betydning for arbeidsplasser, muligheter for næringsutvikling og gode velferdstilbud.

Derfor vil disse medlemmer styrke profesjonsutdanningene over hele landet.

Skatteinnkrevingen

Disse medlemmer vil at kommunene skal beholde ansvaret for skatteinnkrevingen. Å vurdere effektiv drift helt uavhengig av lokalkunnskap og evne til skatteinndrivelse, vitner om dårlig forståelse av Norge.

Andøya Space Center

Andøya Space Center representerer både en viktig arbeidsplass for lokalsamfunnet på Andøya og utgjør en sentral del av norsk romindustri som gjennom sin virksomhet kan styrke norsk næringsliv og norsk forskning på bred basis. Det er viktig at fremdriften i prosjektet med å etablere en oppskytningsbase for små satellitter på Andøya ikke forsinkes. For å sikre videre fremdrift foreslår disse medlemmer å bevilge 60 mill. kroner i egenkapital til Andøya Space Center.

Brønnøysundregistrene

Brønnøysundregistrene er et godt eksempel på kompetansearbeidsplasser som løser viktige nasjonale oppgaver, samtidig som de er sentrale i et lokalsamfunn. Disse medlemmer foreslår å sikre disse med 20 mill. kroner.

Hestenæringen

Disse medlemmer ser på hestenæringen som en viktig næring i hele landet. Inntektsgrunnlaget til store deler av hestesporten i Norge kommer fra Norsk Rikstoto (NR) som har enerett på spill på hest. For å styrke økonomien i hestesporten og øvrig hestevirksomhet, foreslår disse medlemmer å redusere totalisatoravgiften og setter av 100 mill. kroner for å dekke inn reduserte avgiftsinntekter i budsjettet.

Kulturløftet

Disse medlemmer mener at kulturen må få sin andel av veksten i statsbudsjettet, og har mål om at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. I dag utgjør kulturformål bare 0,88 pst. av regjeringens forslag til statsbudsjett.

Som en opptrapping mot 1 pst.-målet foreslår disse medlemmer å øke kulturbudsjettet med 420 mill. kroner for 2020 ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener alle skal få muligheten til å oppleve kunst og kultur, uavhengig av bakgrunn og lommebok. Derfor styrkes kulturfondet og filmfondet, som er de viktigste virkemidlene for å sikre at flere kan skape og oppleve kultur i hele landet.

Kunstnerne fortjener et etterlengtet løft. Disse medlemmer vil etablere regionale kulturfond og er mot regjeringens prosjekt om mer marked i kulturen og vil omdisponere midlene til gaveforsterkningsordningen.

Frivillighet

Frivilligheten gir mennesker mulighet til å møtes, til å engasjere seg og tilhøre et fellesskap. Disse medlemmer støtter frivillighetens ønske om flere frie midler og vil derfor trappe opp momskompensasjonsordningen i tråd med idrettens og frivillighetens plan.

Disse medlemmer ønsker mindre føringer og byråkratiske ordninger og øker bevilgningene til barne- og ungdomsorganisasjonene og trygger og tilrettelegger for flere frivillighetssentraler.

Disse medlemmer ønsker at momskompensasjonsordningen til idrettsanlegg skal gjøres regelstyrt.

Samiske kulturformål

Disse medlemmer vil sikre gode rammevilkår for samisk språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv. Samene skal ha reell mulighet til å lære samisk, bruke det i hverdagen og kunne overlevere det til neste generasjon.

Disse medlemmer mener det er viktig å vektlegge språk og kulturkompetanse i skole, barnevern og helsetjeneste og foreslår at bevilgningene til Sametinget økes med 60 mill. kroner.

Vårt felles forsvar

Forsvarets grunnleggende oppgave er å ivareta Norges sikkerhet og trygghet, våre interesser og verdier. Forsvaret skal utgjøre en krigsforebyggende terskel og sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar. De siste årene har det sikkerhetspolitiske landskapet endret seg. Norge trenger et sterkt forsvar tilpasset den nye situasjonen, moderne utrustet og med høykompetent personell.

Disse medlemmer slutter opp om NATOs toprosentmål slik det ble vedtatt av NATO- toppmøtet i 2014. Under regjeringen har Norge rykket bakover i NATO-klassen: I 2013 var Norge på 7. plass i NATO i BNP-andel til forsvar; i 2019 har Norge under Erna Solberg sunket helt ned til 13. plass. Budsjettforslaget for 2020 strider også mot toprosentmålet ved at BNP-andelen ikke øker fra 2019 til 2020.

Disse medlemmer vil derfor øke forsvarsbudsjettet i 2020 med ytterligere 378 mill. kroner slik at BNP-andelen øker til 1,81 pst.

Disse medlemmer går imot kuttene i den norske hæren i Nord-Norge og hærens budsjett med 253 mill. kroner og vil beholde egne hærhelikoptere i Nord-Norge og både opprettholde og øke hærens bemanning i Indre Troms. Gjennom styrkede bevilgninger vil disse medlemmer også øke bemanningen i sjø- og luftforsvaret.

Sosialdemokratisk utenriks- og utviklingspolitikk

Norges utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser og være forankret i grunnleggende sosialdemokratiske verdier: frihet, internasjonal solidaritet og samarbeid, demokrati, menneskerettigheter, likestilling og bærekraftig utvikling. Våre mål for vårt eget samfunn kan best realiseres om vi bidrar til å sikre internasjonale normer og kjøreregler.

Klimaendringene utgjør en global trussel. Samtidig trenger utviklingsland tilgang på energi for å komme seg ut av fattigdom. Satsing på fornybar energi har positiv både klima- og utviklingseffekt. De siste årene har regjeringen dessverre kuttet milliardbeløp i bevilgningene til fornybar energi.

Disse medlemmer foreslår å styrke klimasatsingen i utviklingspolitikken med 200 mill. kroner

Veien ut av fattigdom går gjennom bærekraftig økonomisk vekst, jobbskaping og rettferdig fordeling innenfor rammen av stabile stater. Gjennom statsbygging må offentlig sektor i utviklingslandene settes i stand til selv å levere blant annet helse- og utdanningstjenester. Skal et land ha mål om å klare seg selv, er et fungerende og rettferdig skattesystem med en bred skattebase uunnværlig.

Disse medlemmer vil styrke utviklingslands kapasitet til å innhente skatteinntekter til fellesskapet.

Disse medlemmer foreslår å øke satsingen på skatt for utvikling med 75 mill. kroner

Likestillingen har gjort viktige framskritt i mange land, men det skyller nå en konservativ bølge over verden med mål om å innskrenke kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Mens USA tidligere har vært en viktig alliert i arbeidet for kvinners rettigheter, har Trump-administrasjonen kuttet drastisk i støtten til dette arbeidet. Bare i Mosambik har 380 000 mennesker mistet tilgang til prevensjonsmidler. Når USA reduserer sin innsats, må vi trappe opp vår.

Disse medlemmer foreslår å styrke bevilgningene til seksuell og reproduktiv helse med 150 mill. kroner

Solidaritetspott for flyktninger i nærområdene

Ifølge FNs flyktningekommissær (UNHCR) er over 70 millioner mennesker på flukt i verden i dag. 85 pst. av dem oppholder seg i utviklingsland og nærområder til konfliktene. Ingen kan underslå at den viktigste innsatsen vi kan gjøre dersom vi faktisk vil gi flere flyktninger et verdig liv, er å stille opp for disse landene. Det handler om tak over hodet, mat, vann, helse og utdanning, men også prosjekter som gir flyktninger muligheten til arbeid og å kunne forsørge seg selv og sine familier. Det handler om å gi hundretusenvis av mennesker håp for framtiden. Disse landene ber om mer hjelp fra land som Norge. Kollapser de, kollapser de mest stabile landene i en region med altfor mange konflikter.

Norge har ansvar for å hjelpe mennesker som flykter fra krig og forfølgelse. Kvoteflyktninger er den sikreste og mest rettferdige ordningen for å ta imot mennesker som skal ha varig beskyttelse.

Antallet kvoteflyktninger må til enhver tid vurderes opp mot anbefalingene fra FN, mot hvor mange asylsøkere som kommer til landet, og mulighetene for rask og god integrering i Norge.

Med bakgrunn i reduserte asylankomster over flere år og lavere familiegjenforening, støtter disse medlemmer regjeringens forslag om 3 000 kvoteflyktninger i 2020.

Samtidig er det en ekstrem skjevfordeling i ressursbruken for verdens flyktninger. Utregninger har vist at for hver krone europeiske land i dag bruker på hjelp til flyktninger i nærområdene, bruker de samme landene 135 kroner på asylsøkere som kommer til Europa.

Disse medlemmer foreslår å øke finansieringen av FNs flyktningekommissær med 75 mill. kroner og starte oppbyggingen av en egen solidaritetspott for verdens flyktninger for å bedre både levekår, beskyttelse, integrering og trygg retur.

Omfordelende skatter

De økonomiske forskjellene mellom folk øker i Norge, både når det gjelder inntekt og formue. De topp 10 pst. med størst formue eide nærmere 60 pst. av den private formuen i Norge i 2016. Den aller rikeste 1-prosenten eide 21 pst. av all formue. Med andre ord – hver femte krone i Norge som er plassert i formue, er eid av den rikeste prosenten.

Økte økonomiske forskjeller er et samfunnsproblem. Det største problemet er at bakgrunn og lommebok i større grad avgjør hvordan det går med deg i livet. Land med store økonomiske forskjeller mellom folk har også mer psykisk og fysisk sykdom. Dersom du fødes inn i en familie med lav inntekt, kan du forvente å leve kortere, og ha flere helseplager, enn om du har høy inntekt. Det er grunnleggende urettferdig. I tillegg fører konsentrasjon av formue til konsentrasjon av makt. At enkeltindivider kan kjøpe seg til mer innflytelse er en trussel mot demokratiet.

Forskjellene øker fordi de rike drar ifra. Store formuer er som en snøball som begynner å rulle. Med vekst i avkastning blir formuene bare større og større. Regjeringen øker farten på denne snøballen. De har gitt de aller rikeste nærmere åtte milliarder kroner i samlet skattekutt siden 2014. Summen av nye skattekutt i de årlige budsjettene er nå oppe i 25,5 mrd. kroner. Men skattekutt fra 2014 henger fortsatt ved og fortsetter å gi økte formuer for dem som har mest år for år. Akkumulerte skatte- og avgiftskutt er oppe i 107 mrd. kroner. Norges rikeste har dermed fått en gavepakke fra regjeringen tilsvarende halve årets uttak fra oljefondet.

Disse medlemmer mener dette er urettferdig. De som har de sterkeste skuldrene skal bære den sterkeste børa, og disse medlemmer foreslår mer skatt til dem som tåler det, og mindre skatt til dem som trenger det.

Derfor øker disse medlemmer formueskatten for de rike. I en fersk rapport slår SSB fast at skattesystemet er mindre omfordelende nå enn da regjeringen Solberg tok over i 2013. Disse medlemmer mener dette er å gå i feil retning og gjør derfor skattesystemet mer omfordelende i sitt alternative budsjett.

Tabellen nedenfor viser hvordan Arbeiderpartiets forslag til skattesystem slår ut i inntektsstigen. Alle som tjener 750 000 kroner eller mindre får mindre skatt. De som tjener mer må bidra med noe mer til fellesskapet.

Verdien av pendlerfradrag og vårt rause fagforeningsfradrag er ikke inkludert i disse tallene.

Endring i inntektsskatt med Arbeiderpartiets forslag for 2020. Kroner per person. Minus betyr skattelettelser

Omfordelende avgiftsendringer

Elbilpolitikken i Norge begynner å gi resultater. I år er 45 pst. av alle nye biler en elbil. I 2020 forventes flertallet av solgte biler å være elbiler. Etter omleggingen til nytt målesystem for bilers klimagassutslipp er tallene blitt mer treffsikre. Regjeringen har oppdatert engangsavgiften, med den konsekvens at enkelte fossildrevne biler blir billigere.

For å sikre konkurransekraften til elbiler øker disse medlemmer CO₂-komponenten i engangsavgiften med 20 pst. og foreslår at rekkevidden for ladbare hybrider må være 100 km før fullt vektfradrag inntreffer. Rabatten bestemmes ut ifra avstanden opp til dette kravet.

Dette sikrer konkurransekraften til elbilen og stø kurs mot målet om at alle nysolgte biler skal være elbiler i 2025.

Elbilpolitikkens skyggeside er at ikke alle får ta del i godene. Selv om elbilen er kraftig subsidiert, må du fremdeles ha råd til å kjøpe bilen i utgangspunktet. Dagens elbilfordeler favoriserer de som har råd til å kjøpe nye og dyre biler. Disse medlemmer ser derfor ikke noen grunn til å subsidiere de mest luksuriøse elbilene – de som har råd til dyre biler har også råd til å betale moms på dem.

Disse medlemmer foreslår at det ilegges merverdiavgift på elbiler, men med et fradrag på 600 000 kroner. Dersom prisen på bilen overstiger dette beløpet, påløper det alminnelig moms på det overskytende beløpet. En bil som i dag koster 700 000 kroner, vil få ilagt moms for 100 000 kroner, slik at den nye kostnaden på bilen blir 725 000 kroner. Det er en prisøkning på 3,6 pst.

Rekkevidden på elbilene har økt de siste årene, men mange steder i landet vårt er elbil fortsatt ikke et realistisk alternativ fordi avstandene er store og ladestasjonene få. Disse medlemmer vil få opp tempoet på utbygging av ladestasjoner og foreslår derfor 100 mill. kroner til raskere utbygging. Fylkene med lavest dekning av ladestasjoner skal ha prioritet.

Regjeringspartienes budsjettenighet

Disse medlemmer viser til enigheten mellom regjeringspartiene i Stortinget, som medfører en omprioritering på om lag 206 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020. Disse medlemmer finner det underlig at en flertallsregjering har behov for å forhandle i Stortinget mellom de samme partiene som sitter i regjering. Disse medlemmer registrerer at det heller ikke gjennom denne budsjettenigheten er funnet rom til å reversere usosiale kutt i blant annet brillestøtte og arbeidsavklaringspenger for ungdom.

Disse medlemmer viser til sitt budsjettalternativ der flere av satsingene fra budsjettenigheten mellom regjeringspartiene allerede er inne. Disse medlemmer vil imidlertid ikke støtte følgende kuttforslag i budsjettenigheten:

• Kutt til Forbrukerrådet, forbrukerpolitiske tiltak og folkehelse

• Kutt til arbeid med U-864 (Fedje)

• Kutt i mva.-kompensasjonsordningen

Videre vil disse medlemmer gå mot regjeringspartienes forslag om en belønningsordning for kommuner som innfører «fritt brukervalg». De resterende midlene fra regjeringens budsjettenighet vil disse medlemmer prioritere til en satsing på klimavennlig ferjedrift, som skal komme ferjefylkene til gode. Sammen med allerede omtalte satsinger på grønn omlegging gjennom Enova, Miljøteknologiordningen og flåtefornyelse, vil disse medlemmers budsjettforslag innebære en betydelig satsing på klimavennlig transport langs kysten.

Et klimautslippsbudsjett er nødvendig

For tredje gang legger disse medlemmer fram et klimautslippsbudsjett sammen med alternativt statsbudsjett. I 2019 må ansvarlige partier kunne vise hvordan Norge skal kutte nok utslipp til å nå klimamålene våre, på samme måte som partiene viser hvordan de vil hente inn og fordele inntekter til fellesskapet.

Vi som lever i dag, tilhører den første generasjonen som opplever klimaendringene og den siste som kan gjøre noe med dem. Dette gjør at vi må se klima som rammen rundt all politikk, og sørge for at våre øvrige samfunnsmål oppnås i samsvar med dette.

Som vårt nasjonalt fastsatte bidrag under Parisavtalen har Norge meldt inn at vi vil redusere utslippene av klimagasser med minst 40 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990. Men videre er målet karbonnøytralitet fra 2050, altså at vi fra da av ikke produserer større utslipp enn de som fanges opp igjen, enten gjennom naturlige eller industrielle prosesser. Året 2030, som dette klimautslippsbudsjettet er rettet mot, er derfor kun en mellomstasjon, ikke en endestasjon. Dette er en viktig påminnelse nå som 2030 kun er to stortingsperioder unna.

Disse medlemmer viser til at vi har kunnskapen og teknologien som skal til for å oppnå Paris-målene, og til at det er mange positive utviklingstrekk. Samtidig er oppgaven med klimaomstilling svært omfattende. Den vil gripe inn i alle samfunnssektorer. Skal vi få det til, trengs det ansvarlig styring, vilje til å ta tydelige valg og forpliktende internasjonalt samarbeid.

I det 20. århundre var sosialdemokratiets store oppgave å skape for å dele: Vi ville skape for å kunne dele mer, og dele for å skape mer. Den gang visste vi mindre om hvilke grenser naturen selv satte. I det 21. århundre handler oppgaven om å skape og dele best mulig innenfor rammen av planetens tålegrenser. Kun en politikk som forener klimaansvar, verdiskapning og rettferdighet vil kunne få oss trygt igjennom den omstillingen som står for døren.

Disse medlemmer vil peke på at regjeringen heller ikke i år har synliggjort sammenhengen mellom politiske tiltak og utslippsvirkningene av statsbudsjettet. På denne måten blir det svært vanskelig for næringsliv, organisasjoner og media å vurdere om politikken de fører er tilstrekkelig for å nå klimamålene. Manglende innsyn gjør det også vanskeligere å få folk med på politiske tiltak som skal til for å kutte utslipp.

Disse medlemmer viser til at Teknisk beregningsutvalg for klima har pekt på at det ikke finnes gode og enhetlige metoder for å beregne klimaeffektene av statsbudsjett med tilhørende kapitler og poster. Dermed kan heller ikke den totale utslippsvirkningen av disse medlemmers alternative budsjett synliggjøres, men mener likevel det er viktig å gjøre rede for flest mulig beregninger.

I årets utslippsbudsjett viser disse medlemmer hvordan de vil kutte minimum 45 pst. av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor i perioden 2021–2030 uten bruk av EUs fleksibilitetsmekanismer. Det er valgt å legge til grunn et høyere mål for vårt utslippsbudsjett enn hva Norge i dag er bundet til, nemlig 40 pst. reduksjon.

I EU diskuteres det nå om ambisjonsnivået skal økes til 55 pst. Norge har allerede annonsert at vi i så fall vil følge dette oppgraderte målet. Et slikt mål vil være mer i tråd med behovet for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, men dette vil også kreve ytterligere utslippsreduserende tiltak, og/eller raskere innfasing av allerede vedtatte tiltak.

Hva er status og hva må til

I 2018 var de norske utslippene av klimagasser på 52 millioner tonn CO₂- ekvivalenter. Av disse kommer 26 millioner tonn fra kvotepliktig sektor og 26 millioner tonn fra ikke-kvotepliktig sektor. Beregninger basert på tall fra Klima- og miljødepartementet tyder på at de forventede norske utslippene i ikke-kvotepliktig sektor i perioden 2021–2030 vil tilsvare rundt 224 millioner tonn CO₂-ekvivalenter samlet, gitt dagens utvikling.

Disse medlemmer viser til at regjeringen åpner opp for at deler av utslippskuttene kan tas ved å kjøpe seg fri gjennom EUs-fleksibilitetsmekanismer.

Disse medlemmer ønsker ikke at Norge benytter seg av denne muligheten. Det er dårlig klimapolitikk og hindrer nødvendig omstilling i Norge. Disse medlemmer legger til grunn at hele kuttet i ikke-kvotepliktig sektor skal tas nasjonalt. Dermed vil politikken måtte legge til rette for reelle klimakutt i Norge på minimum 20 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i perioden 2021–2030 sett under ett.

Om beregningene

I 2018 presenterte Miljødirektoratet en oversikt over en rekke mål og tiltak innenfor ikke-kvotepliktig sektor som enten var gitt av politiske føringer eller som hadde en samfunnsøkonomisk kostnad under 500 kroner/tonn CO₂. I år har ikke Miljødirektoratet presentert en tilsvarende oppdatert liste, men regjeringen har opplyst om noen endringer i tallene.

Disse medlemmers oversikt over utslippskutt inneholder noen justeringer fra fjorårets liste, ved at salget av elektriske personbiler er høyere enn man la til grunn i fjor, samt at industritiltakene er oppdatert med ny kunnskap om næringsmiddelindustrien.

I tillegg har regjeringen lagt til grunn et forslag om å utvide forbudet mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger, til også å omfatte bygningstørke og bygningsvarme. Alle tiltakene under jordbruk er samlet til ett utslippstall på fem millioner tonn, i tråd med klimaavtalen regjeringen har inngått med jordbruket.

For å unngå dobbelttelling av tiltak, er det kun lagt til egne utslippsreduserende tiltak med tilhørende effekt der utslippskuttene ikke er dekket av Miljødirektoratets liste: karbonfangst og -lagring i ikke-kvotepliktig sektor med investeringsbeslutning i 2020, og lavutslippsteknologi på offshoreflåten fra 2025. Det er også lagt inn CO₂-avgift for 2020, for å synliggjøre konsekvensene av vår politikk sammenlignet med regjeringens.

På områder der man kan anta direkte utslippseffekt, og der de foreslåtte virkemidler og økonomiske bevilgninger avviker fra regjeringens budsjettforslag, knyttes utslippskuttene til virkemidler og økonomiske bevilgninger i disse medlemmers budsjettforslag for 2020 med kapittel og post.

Ut over dette vil flere av disse medlemmers forslag gi utslippskutt ut over regjeringens mål og vedtatte politikk.

Oversikt over ytterligere tiltak for å få ned utslippene i ikke-kvotepliktig sektor.

• Utslippskutt i universitets- og høyskolesektoren: Disse medlemmer vil ha mål om 50 pst. utslippskutt i universitets- og høyskolesektoren innen 2025 gjennom forpliktende avtaler om konkrete tiltak. Institusjonene avgjør hvilke kutt som skal tas når, og staten bidrar med insentiver for å nå målene.

• Offentlige innkjøp: Disse medlemmer vil stille krav om at miljøkrav skal vektes med minst 30 pst. i offentlige anskaffelser der innkjøpene har miljøpåvirkning.

• Karbonberegninger: Disse medlemmer vil innføre karbonberegninger på alle store byggeprosjekter i statlig regi.

• Bedre styringsverktøy for å nå klimamål: Disse medlemmer vil stille krav om klimaregnskap i alle statlige virksomheter fra 2020 – inkludert scope 3 fra 2021.

• Innføre matkastelov.

• Sirkulær økonomi gjennom gjenbruk: Staten skal lease utstyr framfor å kjøpe der det gir lavere klimaavtrykk, samt der det ikke er store forskjeller i kostnadene.

• Sirkulær økonomi i produksjon: Disse medlemmer ber om at det utredes og legges fram en sak for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2020 om avgift på uttak av jomfruelige naturressurser, og at det utredes ulike avgiftsmodeller på fossil plast og plastemballasje i løpet av 2020.

• Klimafond for landbruket.

• Utslippskutt i havbruksnæringen:

  Inngå en forpliktende avtale med havbruksnæringen om en 40 pst. reduksjon i klimagassutslippene fra næringen innen 2030.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå å avvikle ordningen med nøytral moms i helseforetakene i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

«Stortinget ber regjeringen om ikke å iverksette full veibruksavgift på alt flytende biodrivstoff fra 2020, slik at fritaket for biodiesel omsatt utenfor omsetningskravet opprettholdes inntil videre.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke gis avgiftsfritak for biodrivstoff med høy avskogingsrisiko, verken innenfor eller utenfor omsetningskravet.»

«Stortinget ber regjeringen igangsette en utredning om konsekvenser av innføring av full veibruksavgift på alt flytende biodrivstoff, i samråd med brukere og leverandører. En slik utredning bør også inkludere et forslag til langsiktig plan for avgiftsmessig behandling av alternativt drivstoff for å sikre ønsket forutsigbarhet.»

«Stortinget ber regjeringen gjenoppta dialog og forhandlinger med næringslivets transporter om innretting og opprettelse av et CO₂-fond for næringslivets transporter.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et klimaregnskap for alle statlige virksomheter fra 2020 – inkludert scope 3 fra 2021.»

Senterpartiet vil ha et budsjett som ser hele Norge

Disse medlemmer ønsker et samfunn med tjenester nær folk og verdiskaping i hele landet. Disse medlemmer påpeker at regjeringen gjennom seks år har sentralisert arbeidsplasser, tjenestetilbud, økonomiske ressurser, makt og innflytelse. Innen offentlig sektor har regjeringen foreslått og til dels fått gjennomslag for sentraliserende reformer i kommunesektoren, sykehussektoren, høyskole- og universitetssektoren, politiet, Skatteetaten og fengselsvesenet. Regjeringen har gjort lov- og skattemessige endringer som har åpnet opp for mer privatisering og stordrift.

Disse medlemmer er bekymret for at denne utviklingen over tid vil skape store sosiale forskjeller. Disse sosiale forskjellene vil kunne få et klart geografisk preg der ressurser flyttes til de store byområdene, mens distriktene blir tappet for arbeidsplasser, velferdstjenester og innbyggere. Samtidig øker også de sosiale og geografiske forskjellene internt i de store byområdene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen også har foretatt betydelige endringer i skatte- og avgiftssystemet siden den tiltrådte. Ved å kombinere massive skattekutt til de rikeste med nye avgifter som rammer vanlige folk, har den bidratt til at vi nå ser en betydelig økning i forskjeller i Norge og en kraftig sentralisering av velstand og formue. Mens samfunnets mest formuende har fått stadige kutt i skatten på sin finansformue, opplever folk flest en stadig tyngre avgiftsbyrde, blant annet i form av mer bompenger og økning i diesel- og bensinavgiftene.

Et løft for vanlige arbeidsfolk

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår skatteendringer som skal bidra til å jevne ut de sosiale og geografiske forskjellene som regjeringen har bidratt til å forsterke. En gjennomsnittlig lønnsmottaker vil med Senterpartiets skatteforslag få skattelette på omtrent 1 600 kroner. Samtidig foreslår Senterpartiet å redusere avgiftene med 3,7 mrd. kroner.

Disse medlemmer påpeker at høy innvandring, blant annet fra EØS, har satt arbeidsbetingelsene i spill for brede grupper blant annet innen håndverks- og yrkesfagene. Senterpartiet satser derfor over 200 mill. kroner på en pakke mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Blant annet styrkes fagorganiseringen ved at fagforeningsfradraget økes med 10 pst. til 4 235 kroner. Disse medlemmer minner om at Senterpartiet også foreslår en pakke på 300 mill. kroner for å øke rekrutteringen til yrkesfag og at partiet satser 63 mill. kroner på tilrettelagte arbeidsplasser.

Mindre til byråkrati – mer til tjenester

Disse medlemmer mener det høye tillitsnivået mellom befolkning og forvaltning bør utgjøre grunnlaget for en tillitsreform i offentlig sektor. Ved forenklinger, redusert kontrollregime og avbyråkratisering i statsforvaltningen kan mindre av skattebetalernes penger gå til byråkrati og mer til velferdstjenester til folk i hele landet. Statlige etater og direktorater utøver i dag stadig større innflytelse i saker som krever politisk skjønn. For å unngå å undergrave tilliten til demokratiet og konsentrere makt bør denne myndigheten ivaretas av folkevalgte. Derfor vil Senterpartiet føre en politikk som avbyråkratiserer og desentraliserer Norge.

Disse medlemmer mener regjeringens politikk bidrar til sentralisering av aktivitet og beslutningsmyndighet. Gjennom iverksatte reformer på mange samfunnsområder, mister lokalsamfunn viktige offentlige tjenester. Myndighetsutøvelse flyttes over til statlige virksomheter og direktorater på bekostning av folkevalgt styring. Senterpartiet vil endre dette og er tydelige på at verdien av å desentralisere skal komme hele landet til gode.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2020 har lagt inn vesentlige økninger i bevilgninger til kommuner og fylkeskommuner, samt til regionale utviklingsmidler og bygdevekstavtaler. Dette vil sikre tjenester nær folk og beslutninger nær folk på bekostning av unødvendig byråkrati og overstyring fra Oslo.

Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens undersøkelse av konsulentbruk i staten (Dokument 3:6 (2016–2017)). Der fremkommer det at nesten 60 pst. av ansatte i statlige virksomheter mener politiske reformer er en av årsakene til innkjøp av konsulentkjøp i offentlig sektor. Kjøp av konsulenttjenester utgjorde i 2015 anslagsvis 12 mrd. kroner, men det er vanskelig å fastslå det eksakte omfanget. Den omfattende bruken av konsulenttjenester er etter disse medlemmers syn for høy og bør reduseres, noe Senterpartiet også følger opp i sitt alternative statsbudsjett.

Trygg mat og levende distrikter

Disse medlemmer viser til at typiske distriktsnæringer som landbruket, transportnæringen og fiskerinæringen i regjeringsperioden har fått målrettede skatteskjerpelser. Disse medlemmer foreslår skatteendringer som skal bidra til å utjevne de sosiale og geografiske forskjellene som regjeringen har bidratt til å skape. Samtidig vil Senterpartiets foreslåtte skatteendringer legge til rette for å skape arbeidsplasser og verdier i hele landet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet blant annet foreslår redusert el-avgift til landbruket, fritak for trafikkforsikringsavgift for traktorer, økte avskrivninger for driftsmidler og en rekke andre tiltak for å styrke norsk næringsliv.

Disse medlemmer mener at regjeringens såkalte næringsnøytrale næringspolitikk er feilslått og ikke har lyktes med å skape tilstrekkelig antall nye arbeidsplasser i næringslivet, slik regjeringen har argumentert for at den ville gjøre. Disse medlemmer mener det er betegnende at regjeringen nå selv ikke lenger omtaler politikken sin som næringsnøytral – muligens på grunn av de dårlige resultatene. Senterpartiet mener at nøkkelen til en vellykket næringspolitikk er bærekraftig utnyttelse av de rike naturressursene våre. Senterpartiets næringspolitikk er derfor en rekke målrettede satsinger på blant annet de naturbaserte næringene gjennom for eksempel bioøkonomistrategi, tiltak for landbruket, en egen skogpakke, samt tiltak for maritim næring og fiskeriene. Disse medlemmer påpeker at det for Senterpartiet og etter økonomisk teori er viktig å utnytte såkalt komparative fortrinn, dvs. å satse på næringer der Norge har særlig gode forutsetninger.

Tjenester nær folk

Disse medlemmer viser til regjeringens mange reformer i offentlig sektor. Senterpartiet har vært tydelige motstandere av disse reformene fordi de konsekvent sentraliserer det offentlige tilbudet av tjenester. Disse medlemmer mener at velferdsstaten ikke skal være et gode forbeholdt de som bor i by, men at også de som bor utenfor nasjonale og regionale bysentre har rett til god tilgang på helsetjenester, et tilstedeværende politi, sykehjem, barnehager, høyskoler og offentlige kontorer i rimelig nærhet til sitt bosted. Ved flere tilfeller, som i kommunereformen og i politireformen, har regjeringen argumentert med at tjenestene til innbyggerne vil bli bedre dersom de flyttes lenger bort fra folk i distriktene og produseres i større enheter. Senterpartiet mener resultatet av regjeringens reformer vil være at det offentlige tjenestetilbudet i Norge flyttes fra distriktene inn til region- eller bysentre og at små og geografisk spredte enheter erstattes med store og sentraliserte enheter. Disse medlemmer frykter at dette skaper en samfunnsutvikling der det er vanskeligere å komme i kontakt med offentlige institusjoner, der de mest ressurssvake vil falle utenfor flere av velferdssystemene og der Norge får en todelt velferdsstat som favoriserer de som bor sentralt. Disse medlemmer mener det er avgjørende for å opprettholde skatteviljen og den store støtten til velferdsstaten i hele Norge at alle får nyte godt av velferdstjenestene uavhengig av bosted.

Disse medlemmer viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett foreslås en rekke tiltak for å bedre tjenestetilbudet til folk i hele Norge. Det foreslås blant annet 520 mill. kroner i økning i de frie midlene til politidistriktene for å sikre god politidekning i alle deler av landet og for å motvirke effektene av regjeringens sentraliserende politireform. Bevilgningene til kommuner og fylkeskommuner foreslås økt med 4,4 mrd. kroner. Midlene skal blant annet gå til eldreomsorg, opplæring, bedre infrastruktur, helsetjenester og klimatiltak nær folk. Senterpartiet ønsker å etablere et prosjekt med bygdevekstavtaler, med mål om å skape vekst i distriktene. Senterpartiet foreslår dessuten å overføre prosjektet med statlig finansiering av eldreomsorgen til kommunene, et grep som vil gi kommunene ytterligere økte rammer. Partiet foreslår også å innføre gratis skolefrukt for alle skoler med ungdomstrinn fra høsten 2020. I tillegg har Senterpartiets forslag innenfor rammeområder som transport, helse, næring og justis en klar distriktsprofil.

Et skattesystem for folk flest

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet ønsker et mangfoldig Norge med plass til både by og bygd. Senterpartiet vil styrke det nasjonale fellesskapet og lokalsamfunnene. Senterpartiet sier tydelig nei til en politikk som vil dele Norge geografisk og sosialt, og ja til levende lokalsamfunn i hele landet. Senterpartiets skatte- og avgiftspolitikk bygger på enkeltmenneskets rett til frihet og selvstendighet og anerkjennelsen av at vi samtidig inngår i et fellesskap.

Et viktig mål med skattepolitikken er å finansiere velferdsstaten og videreutvikle sterke samfunnsinstitusjoner som gir enkeltmennesket trygghet og muligheter til selvutfoldelse og til å skape gode liv. Samtidig er det viktig å finne riktig balanse mellom behovet for fellesskapsløsninger og hensynet til å unngå unødvendig byråkrati og skattebyrder for enkeltmennesker og bedrifter.

Disse medlemmer viser til at en person med gjennomsnittlig inntekt får ca. 1 600 kroner i skattelette med Senterpartiets skatteopplegg. Disse medlemmer tror det kan bli lønnsomt ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet på lengre sikt.

Disse medlemmer mener det skal lønne seg å jobbe – særlig for dem som har en svak tilknytning til arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett bruker om lag 4 mrd. kroner på å redusere marginalskatten på lavere og midlere inntekter.

Et sentralt trekk ved Senterpartiets skatte- og avgiftspolitikk er at den er særlig utformet for å legge til rette for aktivitet i hele landet. Senterpartiet mener at verdiene best skapes der folk bor, og da må skatte- og avgiftspolitikken legge til rette for dette. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett bruker nærmere en halv milliard kroner på å styrke fradragene for pendlerne. Alle skal tjene på å bidra – og de som strekker seg ekstra langt og har lang reisevei til jobb, skal få en rimelig kompensasjon for dette. Pendlerne vil også nyte godt av at Senterpartiet vil redusere avgiftene på bensin og diesel med 800 mill. kroner.

For disse medlemmer og Senterpartiet er det viktig at skattesystemet oppfattes som rettferdig av storparten av befolkningen, og at seriøse norske bedrifter har minst like gode konkurransevilkår som internasjonale storselskaper.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet satser på folk og næringsliv i hele landet, og foreslår derfor å redusere merverdiavgiftssatsen på kultur, kollektivtransport og reiseliv som vil gå ut over verdiskaping og sysselsetting, særlig i turistnæringen i distriktene. Det særskilte fradraget for Finnmark og Nord-Troms foreslås økt til 20 000 kroner for å styrke insentivene til bosetting og verdiskaping i en særlig viktig region, i tillegg økes fradragene for fiskere, sjøfolk og bønder i Senterpartiets alternative budsjett. Disse medlemmer mener at kommuner som stiller sine arealer og naturressurser til disposisjon for verdiskaping, skal bli kompensert for dette, og foreslår derfor å forbedre en rekke ordninger for kraftkommunene.

For å legge til rette for grønn omstilling i næringslivet foreslår disse medlemmer å opprette et statlig finansiert CO₂-fond for næringstransporten på 1 000 mill. kroner. Fondet skal stimulere til å velge mindre forurensende transportformer og også å flytte trafikk fra vei til sjø.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke reverserer den omstridte avgiftsøkningen på bl.a. sukkerfri brus og smaksatt vann som ble vedtatt av flertallet i statsbudsjettet for 2018. Senterpartiet foreslår derimot å reversere avgiftsøkningen av hensyn til norsk verdiskaping og norske arbeidsplasser. Flere produsenter i distriktene og mangfoldige arbeidstakere vil tjene på Senterpartiets næringsvennlige avgiftspolitikk. Nordmenn handlet for 15,7 mrd. kroner på dagsturer til utlandet i 2018. I løpet av de siste årene har grensehandelen vokst kraftig, ifølge Statistisk sentralbyrå, og flere kilder viser at den reelle grensehandelen er betraktelig større om man også inkluderer andre reiser enn dagsturer.

Disse medlemmer fremhever at tabellen under viser at folk flest tjener på Senterpartiets skattepolitikk.

Tabell 1. Senterpartiets opplegg for 2020 sammenlignet med regjeringens opplegg for 2020.

Senterpartiet – eneste parti mot avgifter

Disse medlemmer peker på at også avgiftspolitikken til Senterpartiet kommer folk flest til gode. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet som eneste parti foreslår å redusere avgiftene. Bakgrunnen for dette er at avgifter rammer folk flest hardere enn de rikeste, noe regjeringens egen tabell (under) tydelig demonstrerer.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet står for en skatte- og avgiftspolitikk for folk flest. Disse medlemmer understreker at Senterpartiet prioriterer vanlige folk og lokalt næringsliv fremfor å gi skattelettelser til de aller rikeste og internasjonal storkapital.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en melding om avgiftspolitikken som blant annet tar for seg ulike avgifters sosiale og geografiske fordelingseffekt.»

Beredskapspakke

Disse medlemmer mener man skal være trygg uansett hvor man bor i Norge, og at vi sammen skal kunne være trygge på at norsk suverenitet kan forsvares både i krig og krise. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett presenterer en beredskapspakke på hele 3,3 mrd. kroner. Dette gjøres fordi at norsk beredskap er i krise. Regjeringen har blant annet gjennom flere år trenert og nedprioritert helt nødvendige investeringer i hær og heimevern. Sektoren preges av at regjeringen stadig vekk er på etterskudd og at man ikke setter i gang viktige investeringer som Stortinget vedtar.

Disse medlemmer er også opptatt av sivil beredskap i hele landet. Derfor foreslår vi blant annet å bevilge 520 mill. kroner ekstra til politidistriktene for å sikre god politidekning i alle deler av landet og for å motvirke effektene av regjeringens sentraliserende politireform. Vi foreslår også 500 mill. kroner ekstra til lokalsykehus, ambulansetjeneste og fødetilbud i distriktene og en betydelig økning i kommunebudsjettene som kan gi grunnlag for styrket brannberedskap i hele landet. Det gjør vi fordi vi mener man skal kunne være trygg uansett hvor i Norge man bor.

Disse medlemmer mener at den midlertidige grensekontrollen i Norge bør fortsette. Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet i alternativt statsbudsjett for 2020 foreslår å bevilge 150 mill. kroner ekstra til nasjonal grensekontroll for å styrke innsatsen langs grensene både fra politiets og tolletatens side. Vi ser en økt tendens til ulovlig import av kniver og andre våpen samtidig som problemet med menneskesmugling, ulovlig innvandring og smugling av narkotika og andre ulovlige substanser fortsatt er på et urovekkende høyt nivå. En styrking av arbeidet ved grensene er viktig for å sikre tryggheten til Norges befolkning, særlig for barn og ungdom.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet også foreslår å bevilge 550 mill. kroner i en ras- og flomforebyggende pakke som skal bidra til økt sikkerhet for innbyggere og bilister i hele Norge.

Disse medlemmer fremhever at Senterpartiet anerkjenner matsikkerhet som bærebjelken i samfunnsberedskapen, og foreslår derfor å bevilge 30 mill. kroner til beredskapslagring av matkorn og såkorn. I tillegg foreslår vi en rekke andre tiltak for å styrke norsk matproduksjon og selvforsyning.

I 2020 er Internett en viktig ressurs også i beredskapsøyemed. Senterpartiet foreslår i budsjettet derfor å øke satsingen på fiber i distriktene til en halv milliard kroner i 2020. Det er et paradoks at et fattigere Norge hadde råd til å legge både strøm- og telefonlinjer til alle husstander, men at utrullingen av fiber i liten grad satses på av sittende regjering.

Trygt familieliv

Disse medlemmer mener at familien er den viktigste enheten i samfunnet, og at gode og trygge familieforhold er sentrale for velferden til både barn og voksne. Senterpartiet satser på en rekke tiltak som skal gjøre hverdagslivet enklere for vanlige familier samtidig som partiet har et ekstra fokus på de familiene som opplever særlige utfordringer. Barnas oppvekstvilkår i familien, barnehage, skole og i fritidsaktiviteter, er avgjørende for en god barndom.

Disse medlemmer fremhever at Senterpartiets alternative budsjett er ambisiøst og inneholder tiltak som vil tilrettelegge for gode tjenester nær folk – i hele landet. Gjennom en rekke satsinger i sitt alternative budsjett ønsker Senterpartiet å utjevne sosiale forskjeller, samt sikre gode oppvekstsvilkår for barn og unge. Dette gjelder blant annet gjeninnføring av Finnmarks- og Svalbardtillegget i barnetrygden, styrke førstelinjen i Nav, reversere kutt i støtte til barnebriller, forsterke det offentliges ansvar for barnevernstiltak, styrke psykisk helsehjelp, innføre gratis skolefrukt ved skoler med ungdomstrinn, styrke jordmortjenesten, øke midlene til ulike prosjekter for barn og unge fra lavinntektsfamilier, styrke kulturfeltet og frivillig sektor generelt.

Disse medlemmer vil understreke at det ikke er ønskelig med en utvikling der en stadig større andel av offentlige velferdstjenester eies og drives av kommersielle konsern. Senterpartiet vil styrke fellesskapsløsningene og mener at ansvar og drift av viktige velferdstjenester fortsatt skal ligge hos kommuner og fylkeskommuner. Senterpartiet finner det uheldig at regjeringen fortsetter å legge aktivt til rette for bruk av anbud innen barnevernet.

Disse medlemmer viser til at det er et økende behov for å styrke bemanningen i det kommunale barnevernet. Noen steder er det høy grad av gjennomtrekk, høyt sykefravær, stort arbeidspress og lang saksbehandlingstid. Dette er faktorer som både påvirker kvaliteten, ansattes arbeidsmiljø og muligheten til å yte gode og forsvarlige tjenester. Fellesorganisasjonen og Barneombudet har ved flere anledninger pekt på at barnevernet må få flere ansatte. Det er derfor uforståelig at regjeringen ikke tar disse signalene på alvor. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 er det ingen tiltak for å bedre situasjonen. Det mangler friske midler til flere stillinger i det kommunale barnevernet. I Senterpartiets alternative budsjett foreslås det å øke bevilgningen til det kommunale barnevernet med 150 mill. kroner. Dette er midler som skal gå til å øke bemanningen i det kommunale barnevernet.

Styrke arbeidet med psykisk helse i barnevernet

Disse medlemmer viser til at det er godt dokumentert at en høy andel av barn med tiltak fra barnevernet også har en høy forekomst av psykiske lidelser og et sammensatt behov for helsetjenester. Forskning viser at tre av fire barn og unge i barnevernsinstitusjon, og halvparten av barn i fosterhjem, har psykiske lidelser. Samtidig er det klare indikasjoner på at helsetilbudet til denne gruppen er utilstrekkelig. Senterpartiet mener psykisk helsehjelp i barnevernet må styrkes betydelig. I Senterpartiets alternative budsjett foreslås det 20 mill. kroner mer enn i regjeringens budsjettforslag til å styrke BUP sitt tilbud til barn i barnevernet.

Kulturmangfold – bærebjelke i lokalsamfunn

Disse medlemmer mener kulturmangfold er en bærebjelke i et lokalsamfunn. For å skape gode lokalsamfunn er det viktig med et rikt og variert kulturtilbud. Det må legges til rette for et mangfold av kulturaktiviteter og kulturuttrykk, og for at hele befolkningen skal kunne delta i og oppleve kunst- og kulturlivet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å styrke en rekke kulturtilbud og aktiviteter. Det gjøres bl.a. ved å styrke tilskuddsordninger til musikere, kunstnere, festivaler, teater, visuell kunst, fri scenekunst, språkorganisasjoner, samt til lesetiltak for å fremme lesing og litteratur i alle samfunnslag. Senterpartiet foreslår en økt bevilging til Kulturfondet på 30 mill. kroner.

Momskompensasjonsordningen for frivillige lag og organisasjoner må styrkes

Disse medlemmer fremhever viktigheten av å sikre frivillige lag og organisasjoner forutsigbarhet og gode økonomiske rammer. Staten skal ikke tjene penger på det arbeidet som utføres av frivillige organisasjoner. Disse medlemmer viser til at det i 2018 var om lag 24 000 frivillige lag og organisasjoner som samlet søkte om i underkant av 2 mrd. kroner i momskompensasjon. Innvilget beløp ble kun 1,42 mrd. kroner. Konsekvensen av regjeringens forslag i statsbudsjettet er at organisasjonene også i 2020 vil få en avkortning på mellom 19,2 og 20,8 pst. i momskompensasjon. Dette er penger som kunne vært brukt til aktivitet lokalt.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2020, hvor det foreslås 140 mill. kroner mer enn i regjeringens budsjettforslag, i en opptrapping fram til full kompensasjon slik at frivillige lag og organisasjoner får refundert minst 85 pst. av sine momsutlegg.

En stødig mediepolitikk

Disse medlemmer vil understreke at pressestøtten har vært en velfungerende og nødvendig ordning for å sikre mediemangfold i avismarkedet. Senterpartiet mener det er en grunnleggende demokratisk verdi at leserne har tilgang til ulike synspunkter og meninger i avislandskapet. I dag opplever norske aviser stor omveltning på mange fronter. Overgangen fra papir til digitale aviser, nye forretningsmodeller og automatisering er eksempler på endringer som fordrer nye løsninger. I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen å omfordele pressestøtten til de minste lokalavisene på bekostning av de litt større lokalavisene, regionalaviser, nr. 2-aviser og riksspredte meningsbærende aviser som Nationen, Klassekampen, Vårt Land, Dagen og Dagsavisen. Disse medlemmer er bekymret for at det vil ha stor negativ betydning for disse avisene. Disse medlemmer mener at lokalavisene må få et løft, men at dette ikke skal gå på bekostning av de meningsbærende avisene. Vi må fortsatt legge til rette for et rikt mediemangfold, derfor foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjett 12 mill. kroner mer i innovasjonsstøtte og hjelpepakke til medier som blir rammet av regjeringens budsjettforslag.

Kirke og trossamfunn

Disse medlemmer viser til at religion og livssyn er en grunnleggende dimensjon i mange menneskers liv. I tillegg til å være et trossamfunn er Den norske kirke også en viktig tradisjons- og kulturbærer. For å opprettholde kirkas tilstedeværelse lokalt gjennom et aktivt menighetsarbeid, prestetjeneste i alle sogn og trosopplæring er det avgjørende å opprettholde en sterk og forutsigbar økonomi for Den norske kirke. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen til Den norske kirke med 32 mill. kroner, hvorav 3 mill. kroner skal gå til diakonstillinger, 4 mill. kroner til program for rekruttering av prester i distriktene, 5 mill. kroner til Sjømannskirken, samt 20 mill. kroner til verneverdige og freda kirkebygg.

Internasjonalt kulturfremme

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag knyttet til «Tilskudd til næringsfremme, kultur- og informasjonsformål». Disse medlemmer ser et stort potensial i norsk kulturlivs internasjonale muligheter og mener vi må tilrettelegge for at levende norsk kulturliv fortsatt er en del av den globale utviklingen innenfor de ulike kulturfeltene. Disse medlemmer registrerer at regjeringen i budsjettforslaget for 2020 foreslår å kutte 10 mill. kroner i tilskuddsordningen til næringsfremme, kultur- og informasjonsformål. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet ønsker å videreføre arbeidet med å fremme norsk kulturliv internasjonalt, og foreslår derfor i vårt alternative budsjett å reversere kuttet på 10 mill. kroner.

Solidaritet og fordeling

Disse medlemmer mener Norge må tenke langsiktig i bistandspolitikken. Gjennom bistandspolitikken skal man bidra til at mennesker får dekket sine mest grunnleggende behov. Samtidig er det viktig å legge til rette for en bærekraftig økonomisk utvikling. Disse medlemmer mener at FNs bærekraftsmål er en viktig rettesnor i denne sammenheng. Mål én sier at man skal utrydde all fattigdom i verden, mens mål to sier at man skal utrydde sult, oppnå mattrygghet, bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk.

Disse medlemmer mener at Norge bør bruke mer ressurser på å sikre mennesker tilgang på trygg mat. Styrket satsing på landbruksbistand går som en rød tråd gjennom Senterpartiets bistandsbudsjett. Senterpartiet foreslår at 10 pst. av all bilateral bistand øremerkes til landbruksbistand. Senterpartiet foreslår også å øke bevilgningene til FNs matvareprogram med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer minner om at man de senere årene har sett flere humanitære kriser utspille seg, blant annet i Syria, Irak og Jemen. Det er et sterkt behov for å hjelpe mennesker i disse områdene. Senterpartiet mener også at hjelp til flyktninger i så stor grad som mulig bør gis i nærområdene. Disse medlemmer viser til at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har hatt og har et stort behov for vekst i sitt budsjett, men inntektene til høykommissæren har ikke blitt økt tilsvarende. Syria og landets nærområder er et eksempel. I dette området hadde UNHCR i fjor et behov på 1,95 mrd. dollar. Av dette manglet UNHCR hele 1,74 mrd. dollar. Senterpartiet vil styrke FNs høykommissær for flyktninger, da dette er blant de effektive tiltakene Norge kan gjøre for å avhjelpe den kritiske situasjonen for flyktninger i verden. Senterpartiet foreslår å øke støtten til FNs høykommissær for flyktninger med 240 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer påpeker ellers at Senterpartiet reduserer bevilgninger til EØS-midler. Både europameldingen og Riksrevisjonen har stilt spørsmålstegn ved om og eventuelt i hvor stor grad EØS-midler faktisk bidrar til utjevning av levekår i Europa. Når Norge for eksempel bevilger nær 50 mill. kroner til blant annet aircondition og oppvarmingsparametere i en bygning med polsk kunst fra 1900-tallet, mener Senterpartiet pengene kan brukes på bedre måter. Disse medlemmer ønsker at man skal trappe ned EØS-midlene og innrette dem i tråd med norske interesser.

Trygghet nær folk

Disse medlemmer vil arbeide for å sikre trygghet, rettssikkerhet og tilgjengelige tjenester for innbyggerne over hele landet. Senterpartiet vil prioritere politi og påtalemyndighet, domstoler, kriminalomsorg, samfunnssikkerhet og frivillige organisasjoner som arbeider kriminalitetsforebyggende eller i redningstjenesten. Disse medlemmer vil vise til at det er en hovedoppgave for staten å sørge for innbyggernes trygghet og samfunnets sikkerhet. For å styrke totalberedskapen fremmer Senterpartiet en rekke forslag, inkludert styrking av Nødnett og opprustning av Sivilforsvaret. De offentlige beredskapsaktørene er avhengig av et godt samarbeid med ideelle organisasjoner, stiftelser og frivillige. Disse medlemmer mener de frivillige aktørene er en stor ressurs og en viktig del av landets totalberedskap. Senterpartiet foreslår en økt satsing på de frivillige organisasjonene i redningstjenesten i alternativt statsbudsjett for 2020.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en styrking av hele straffesakskjeden gjennom en satsing på politiet og påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen. Straffesakskjeden opplever stadig økt belastning som følge av komplekse saker, trangt økonomisk handlingsrom og ikke minst store endringer i justissektoren. Den sentraliserende politireformen er et eksempel på dette. De siste årene har det vært en stor økning av arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet. Samtidig møter politiet nye utfordringer med stadig større innslag av tilreisende kriminelle. Vold, drap, ran, voldtekt og vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet som må prioriteres høyt i hele straffesakskjeden. Når publikum opplever at saker ikke blir prioritert og oppklart, blir tilliten til politi og rettsvesen svekket.

I tillegg til en styrking av straffesakskjeden, mener disse medlemmer at det også er viktig å styrke de frivillige organisasjonene som driver kriminalitetsforebyggende arbeid, og som bidrar til at personer som har sonet i fengsel, kan bli gode naboer når de kommer ut igjen i samfunnet. Senterpartiet foreslår en styrking av disse frivillige organisasjonene i alternativt statsbudsjett for 2020.

Et nært og tilstedeværende politi

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil ha et politi som er synlig og til stede der folk bor. Senterpartiet er derfor imot den sentraliseringsreformen i politiet som regjeringen nå gjennomfører. Disse medlemmer vil understreke at et tilstedeværende politi har en forebyggende effekt, og politistasjonene og lensmannskontorene må derfor settes i stand til å ha en bemanning som gjør at de er synlige i lokalsamfunnene.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet ønsker å prioritere frie midler til politidistriktene. Disse midlene er foreslått brukt til kjøretøyinvesteringer, ansettelse av ferdigutdannede fra Politihøgskolen, styrking av grensekontrollen, etterforskning og påtalemyndigheten. Påtalemyndigheten er en sentral del av straffesakskjeden, og disse medlemmer vil understreke behovet for at påtalemyndigheten settes i stand til å sikre hurtig saksgang for straffesakene. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i tillegg foreslår en styrking av Barnehusene, inkludert oppretting av en «satellitt» av denne tjenesten i Møre og Romsdal. Barnehusene har en viktig rolle i etterforskningen av alvorlig kriminalitet, og Senterpartiet er opptatt av at barn skal få like god hjelp uavhengig av hvor i landet de bor. I tillegg foreslår Senterpartiet en pakke for å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet.

Styrke både de små og store domstolene

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil opprettholde en desentralisert domstolstruktur for å ivareta den lokale rettspleien og sikre folk god tilgang til konfliktløsing. Senterpartiet mener det verken er nødvendig eller formålstjenlig å gjøre vesentlige endringer i strukturen for tingretter og jordskifteretter. Domstolene må være tilgjengelige for dem som trenger å oppsøke dem. Disse medlemmer mener krav til kompetanse, fleksibilitet og kapasitet kan løses på en like god måte i en desentralisert struktur som i en sentralisert struktur.

Disse medlemmer viser til at rask avgjøring av straffesaker styrker rettssikkerheten og er positivt for alle involverte parter. Disse medlemmer mener det derfor må være en prioritet å sette domstolene i stand til å holde måltallene for saksavvikling. Senterpartiet vil stanse trenden hvor mindre domstoler i distriktene blir tappet for ressurser og utsettes for «sniknedleggelse». Senterpartiet mener at de ordinære domstolene og jordskiftedomstolene må styrkes med nye dommerårsverk. I tillegg må samtlige tingretter inkluderes i prosjektet «Digitale domstoler», som i dag kun omfatter de største tingrettene og domstolene som har gått med på å ha felles ledelse. Disse medlemmer vil også fremheve at Senterpartiet vil styrke prøveprosjektet med lyd- og bildeopptak i domstolene.

Kriminalomsorgen

Disse medlemmer ser behovet for å forbedre kriminalomsorgen. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at store strukturendringer ikke er løsningen på de utfordringene som finnes i kriminalomsorgen. Soningskøen må holdes lav. Samtidig er det viktig å sørge for nok bemanning i fengslene for å ivareta sikkerheten til de ansatte og tilbudet til de innsatte. Kriminalomsorgen skal virke både allmennpreventivt og gjøre innsatte i stand til å bli tilbakeført til samfunnet og leve lovlydige liv etter endt soning. Disse medlemmer viser til at økt bemanning er en forutsetning for at kriminalomsorgen kan følge opp de politiske mål som er satt for innholdet i soningen, og ikke minst for å redusere bruken av isolasjon i fengsel.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i fjor foreslo å legge ned syv fengsel med soningsplasser på lavsikkerhet. Seks av disse ble vedtatt nedlagt, mens Kleivgrend fengsel ble «reddet» i forhandlingene. Nå vil regjeringen på nytt legge ned Kleivgrend. Senterpartiet mener det er viktig å ta vare på fengsler som har praktisk rettede tilbud, slik som nettopp Kleivgrend fengsel. Disse medlemmer viser til at det vil være svært vanskelig å åpne denne type tilbud på nytt dersom slike fengsel legges ned. Senterpartiet foreslår midler i sitt alternative statsbudsjett til å opprettholde Kleivgrend fengsel.

Rettshjelp

Disse medlemmer viser til at regjeringen nylig halverte reisefraværsgodtgjørelsen til advokater og sakkyndige. Senterpartiet mener dette er et distriktsfiendtlig kutt som slår uforholdsmessig dårlig ut for dem som bor i distriktene og som er avhengige av å kjøre bil over lange strekninger. Senterpartiet mener at folk skal ha god tilgang til rettshjelp uavhengig av hvor de bor i landet, og har derfor foreslått en økning av reisefraværsgodtgjørelsen.

Beredskap i hele landet

Disse medlemmer viser til at nødetatene og andre beredskapsaktører bruker Nødnett til trygg kommunikasjon. Det har imidlertid vist seg at Nødnett kan være sårbart. Flere steder i landet har folk opplevd at strøm, mobilnett og Nødnett har falt ut under storm. Det kan være flere årsaker til at Nødnett blir slått ut under slike hendelser, men ofte skyldes det strømbrudd og at mange av basestasjonene kun har få timers reservestrømkapasitet. Senterpartiet ønsker å styrke Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sitt arbeid med å øke reservestrømkapasitet for flere av basestasjonene til nødnettet i 2020 og foreslår derfor midler til å sikre dette.

Disse medlemmer viser til at Sivilforsvaret står i beredskap til å beskytte befolkningen i krigssituasjoner og ved store hendelser. Sivilforsvaret har en viktig rolle som støttefunksjon til nødetatene i fredstid, for eksempel ved ulykker og naturkatastrofer. Disse medlemmer viser til at Sivilforsvaret har sterkt behov for økte ressurser, slik at det kan holdes flere øvelser for mannskapet. I tillegg er materielletterslepet stort, ikke minst som følge av den innsatsen mannskapet gjorde under skogbrannsesongen 2018. Senterpartiet mener det er behov for et sterkt sivilforsvar, og foreslår derfor en satsing på Sivilforsvaret i alternativt statsbudsjett for 2020.

Boligpolitikk

Disse medlemmer mener bolig er et velferdsgode på linje med arbeid, helse og utdanning. En trygg og stabil boligsituasjon er en nødvendig ramme rundt alle menneskers liv. Det er et mål for Senterpartiet at det skal være mulig for alle å eie sin egen bolig. Velfungerende markeder for dem som i kortere eller lengre perioder er best tjent med å leie bolig, må også sikres.

Ansvarlig og inkluderende

Disse medlemmer fremholder at Senterpartiet vil føre en ansvarlig og anstendig flyktning- og asylpolitikk som bygger på våre internasjonale forpliktelser, humane tradisjoner og vår nasjonale kapasitet. Disse medlemmer påpeker at vi alle har et ansvar for å motvirke utenforskap, arbeidsledighet, store sosiale forskjeller og segregering. For de som innvandrer til Norge, krever det at de ønsker å bli en del av det norske samfunnet, og at vi bruker tid, ressurser og oppmerksomhet på å ta dem vel imot og sikre at så skjer. For at både det internasjonale samfunnet og Norge skal være best mulig rustet til å håndtere migrasjonsbølger, må Norge ta et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner, slik at de kan stå seg over tid. En tilpasning av internasjonale konvensjoner til dagens forhold må ikke svekke retten til å søke beskyttelse fra krig og forfølgelse.

Disse medlemmer påpeker at integrering handler om å inkludere nyankomne innvandrere, flyktninger og asylsøkere i et fellesskap som er uavhengig av etnisitet, religion, språk, hudfarge og kultur. Integrering handler om å skape dette samholdet. Senterpartiet har som mål at alle skal ha mulighet til arbeid og deltakelse i det norske samfunnet. Språk og arbeid er nøkkelen til vellykket integrering. Et godt samfunn er et samfunn der mangfold blir sett på som en ressurs og et gode. Skolen, arbeidslivet og organiserte fritidsaktiviteter er viktige integreringsarenaer. Frivillige organisasjoner spiller en nøkkelrolle i integreringsarbeidet. Frivilligheten skaper de gode møteplassene hvor mennesker kan møtes til felles aktiviteter på tvers av ulikheter. Frivillige organisasjoner som engasjerer medlemmer i aktiviteter som fremmer inkludering og integrering, må gis gode vilkår. Senterpartiet er derfor svært kritisk til endret finansieringsmåte for frivilligsentralene.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet mener Norge skal bidra aktivt til å hjelpe og forbedre en håpløs situasjon for mennesker i nød og på flukt. Dagens system er ikke rettferdig for dem som trenger vår hjelp mest. Derfor ønsker disse medlemmer å prioritere kvoteflyktninger gjennom FN. I sitt alternative budsjettforslag foreslår Senterpartiet samme kronebeløp som det regjeringen foreslår bevilget til kvoteflyktninger. Innenfor denne bevilgningen foreslår Senterpartiet at Norge skal ta imot 3 000 kvoteflyktninger, til FNs høykommissær for flyktninger kan vurdere om bevilgningen som angår de siste 1 000, kan omdisponeres til humanitær hjelp i nærområdene, dersom høykommissæren mener midlene kommer best til nytte gjennom dette.

Arbeid til alle

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet arbeider for et arbeidsliv for alle. Et velorganisert arbeidsliv er en forutsetning for et trygt familieliv. Full sysselsetting og små inntektsforskjeller er Senterpartiets overordnede mål i arbeidslivspolitikken. Dagens ukontrollerte arbeidsinnvandring fra EØS-området utenfor Norden fører til at stadig flere deler av norsk arbeidsliv erfarer større usikkerhet for sine lønns- og arbeidsvilkår. Det er bare myndighetene som kan sikre et velorganisert arbeidsliv og en rettferdig konkurranse mellom bedriftene.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiets alternative statsbudsjett inneholder ulike tiltak for de svakest stilte, reversering av flere av regjeringens kuttforslag, økt minstepensjon for enslige alderspensjonister og en tiltakspakke mot arbeidslivskriminalitet.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet er sterkt imot regjeringens pågående omorganisering av Arbeidstilsynet. Omorganiseringen innebærer byråkratisering, sentralisering og manglende helhetlig, stedlig ledelse. I Senterpartiets alternative statsbudsjett prioriteres derfor en betydelig styrking av Arbeidstilsynets tilsynsinnsats for at arbeidsmiljølovens bestemmelser blir etterlevd.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet arbeider for å etablere kontrollert arbeidsinnvandring fra EØS-området. Dette er en forutsetning for at ikke minst folk med redusert arbeidsevne skal bli etterspurt av arbeidsgivere. Dagens ukontrollerte arbeidsinnvandring medvirker til en så krevende situasjon for disse menneskene at dersom arbeidsgivere skal velge å ansette dem, må statens bidrag over statsbudsjettet økes betydelig og dessverre langt ut over det som det politisk flertallet synes å være villig til å gjennomføre.

Standarder i norsk arbeidsliv under press

Disse medlemmer viser til at gjennom utvidelsene av Den europeiske union (EU) i 2004 og 2008 har forskjellene i arbeidslivet i EU og EØS-området økt kraftig. Deler av norsk arbeidsliv har endret seg betydelig etter hvert som konsekvensene av ukontrollert arbeidsinnvandring som følge av EØS-avtalen har gitt seg utslag. Organisasjonsgraden i deler av privat sektor er svært lav. Arbeidsinnvandrerne til Norge kommer gjerne fra land med høy arbeidsledighet, langt dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn i Norge og mindre utbygde sosiale sikkerhetsnett.

Disse medlemmer viser til at ukontrollert innvandring fra EØS-området utenfor Norden gir økt press på norske lønns- og arbeidsvilkår. Dette presset er ulikt fordelt mellom yrkesgrupper, aldersgrupper og grupper med ulik arbeidsevne. Taperne er arbeidstakerne som har dårligst vern gjennom språk, kvalifikasjoner og fagorganisering, og som dermed blir hengende etter. Dette står i kontrast til Senterpartiets mål om jevnbyrdige forhold mellom folk i Norge. Det er ikke mulig å oppnå full sysselsetting og et velorganisert arbeidsliv sammen med ukontrollert arbeidsinnvandring.

Disse medlemmer viser til at Norge med EØS-avtalen har avgitt suverenitet og selvråderett. Under dagens EØS-rammeverk styrer ikke Stortinget lenger de store linjene i det norske arbeidsmarkedet. Etter disse medlemmers syn må Stortinget ta tilbake løpende, folkevalgt styring av arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet derfor systematisk vil utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen på dette punkt for å sikre et regulert arbeidsliv som gir jevnbyrdige forhold mellom alle arbeidsfolk i Norge.

Disse medlemmer viser til at EU er i ferd med å etablere et eget arbeidsmarkedsbyrå, European Labour Authority (ELA), for å lage felles regelverk for arbeidsmarkedet i hele EU/EØS-området. Disse medlemmer mener dette vil innebære en svekkelse av lønns- og arbeidsvilkår i Norge. Norge har en sterkere fagorganisering, et mer forpliktende trepartssamarbeid, et mye høyere reallønnsnivå og en relativt sterkere arbeidsmiljølovgivning enn i EU-området. Derfor er Senterpartiet imot norsk medlemskap i ELA.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet mener det må stilles krav om fast ansettelse med norske lønns- og arbeidsvilkår, og at det må dokumenteres sikkerhet for bosted for at personer utenfra Norden skal få arbeidstillatelse. Disse medlemmer er åpne for forslag for å regulere arbeidsinnvandringa slik at næringslivet får det de trenger av arbeidsfolk som ikke finnes i Norge, samtidig som ukontrollert arbeidsinnvandring ikke ødelegger den norske arbeidslivsmodellen.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil ta i bruk sikkerhetsklausulen i EØS-avtalen (art. 112) når ukontrollert arbeidskraftinnvandring fra EØS-området truer det norske arbeidsmarkedet.

Arbeidslivskriminalitet hindrer rettferdig konkurranse

Disse medlemmer viser til at arbeidslivskriminaliteten over tid har blitt grovere og omfanget større. For myndighetene innebærer dette et betydelig problem ved at statens skatteinntekter reduseres, samtidig som trygdeytelser utbetales uriktig. I tillegg undergraver arbeidslivskriminalitet arbeidsforholdene for arbeidstakere i deler av arbeidslivet og endrer konkurranseforholdene slik at seriøse foretak taper.

Derfor forsterker Senterpartiet også i dette budsjettforslaget myndighetenes arbeid for å avdekke og forhindre arbeidslivskriminalitet, inkludert sosial dumping.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett viderefører en tydelig satsning i arbeidet for å avgrense og motvirke omfanget av arbeidslivskriminalitet. Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten, Politiet og UDI vil ha større tyngde og slagkraft når virkemiddelapparatet benyttes i fellesskap, og må derfor gis handlingsrom til å samarbeide effektivt. I tillegg foreslår Senterpartiet å øke maksimalt fradrag for fagforeningskontingent med 10 pst.

Styrking av Arbeidstilsynet

Disse medlemmer viser til at norsk arbeids- og næringsliv er preget av stadig hardere konkurranse som fører til press på arbeidsmiljølovens bestemmelser. For å sikre en rettferdig konkurranse og et velorganisert arbeidsliv mener disse medlemmer det er avgjørende viktig at Arbeidstilsynet har kapasitet til å føre uanmeldte tilsyn i virksomhetene. Under den sittende regjeringen har Arbeidstilsynet redusert antall tilsyn med hele 25 pst. Disse medlemmer mener dette svekker Arbeidstilsynets mulighet til å gjennomføre de oppgavene de har fått, og oppfylle samfunnsoppdraget gitt av Stortinget. Regjeringens budsjettforslag for 2020 vil ikke gi rom for flere tilsyn.

Disse medlemmer mener det er svært viktig å øke antall inspektørårsverk framfor å bygge et papirbasert tilsynssystem som ikke følges opp ute i virksomheten og som åpner for juks. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke antall inspektørårsverk i Arbeidstilsynet med 90 (90 mill. kroner), inkludert flytting av 30 årsverk (30 mill. kroner) fra administrasjon til inspeksjon. Disse medlemmer mener videre et målrettet virkemiddel mot lovbrudd vil være økt bruk av overtredelsesgebyr ved tilsyn.

Tiltak for de svakest stilte

Disse medlemmer viser til at det i Senterpartiets alternative budsjettforslag foreslås midler slik at 500 flere personer kan få plass i varig tilrettelagt arbeid (VTA) sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. Dette er en nødvendig økning som ledd i en årlig opptrapping av VTA-plasser. VTA-ordningen gir mennesker med varig nedsatt arbeidsevne mulighet til å delta i arbeidslivet, og dermed mulighet til en meningsfull, aktiv og selvstendig hverdag. Disse medlemmer mener det må sikres en sømløs overgang fra videregående skole til VTA-plass for ungdom som har behov for dette.

Disse medlemmer vil styrke det enkelte Nav-kontor både gjennom flere ansatte, og ved at de ansatte gis mer tillit og økt beslutningsmyndighet. Førstelinjen i Nav, representert ved Nav-kontorene, må også få økt juridisk kompetanse. Derfor foreslår Senterpartiet også i dette alternative statsbudsjettet å omprioritere midler innen arbeids- og velferdsetaten for å styrke Nav-kontorene. Disse medlemmer mener alle kommuner skal ha minst ett Nav-kontor. Det er det enkelte Nav-kontor som best kjenner kommunens og bydelens innbyggere. Derfor mener disse medlemmer at flere saker bør løses lokalt ved at alle midlertidige ytelser innvilges på det enkelte Nav-kontor.

Disse medlemmer viser videre til at Senterpartiet går imot regjeringens forslag om å redusere minsteytelsen for nye mottakere av arbeidsavklaringspenger under 25 år samt å avvikle ung ufør-tillegget til alle nye mottakere av arbeidsavklaringspenger, uavhengig av alder. Disse medlemmer viser også til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett både foreslår å reversere regjeringens forslag til kutt i diverse tilskudd, regjeringens forslag om kutt i brilleordningen for barn samt regjeringens forslag om å redusere støtten til cøliakere. Disse medlemmer viser videre til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett prioriterer økt minstepensjon for enslige alderspensjonister.

Senterpartiet satser på Forsvaret

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil sikre Norge som en selvstendig nasjonalstat med et sterkt folkestyre. Norge skal styres ut fra ønskene og interessene til norske borgere. Da må vi ha kontroll på og styre selv over vårt eget land. Senterpartiets mål med forsvarspolitikken er å sikre et forsvar som kan forsvare norsk territorium, sikre nasjonale interesser og bidra til Nato-landenes sikkerhet sammen med våre allierte. Som de fleste andre Nato-land hviler Norges trygghet på støtte fra NATO gjennom artikkel 5. Samtidig er vi gjennom artikkel 3 forpliktet til å ha et godt utrustet forsvar og utvikle den individuelle og kollektive evnen vår til å motstå et væpnet angrep.

Disse medlemmer viser til at sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter i høst gjorde det klart at Hæren nå er for liten til å kunne forsvare Norge i en konflikt inntil forsterkninger fra våre allierte er på plass. Dette er ikke akseptabelt. Senterpartiet vil styrke Forsvaret og ikke minst landmakta i Norge. Senterpartiet vil ha en større hær med moderne materiell, og et heimevern med topptrente soldater og moderne utstyr som sikrer trygghet og beredskap over hele landet. Samtidig er det nødvendig å sikre godt samarbeid mellom Forsvaret og de andre beredskapsetatene.

Disse medlemmer understreker at Norge risikerer å stå overfor et bredt spekter av trusler mot den nasjonale sikkerheten de neste årene. Eksempler på dette er press mot norsk territorium, hybridkrigføring, press mot nasjonal suverenitet over norske naturressurser eller omfattende og koordinert terror. Felles for alle disse truslene er at det behøves et bredt spekter av nasjonale kapasiteter for å håndtere dem. Det er maktpåliggende at det opprettholdes et sterkt norsk forsvar bygget opp av norske menn og kvinner med militær kompetanse.

Hæren og Heimevernet må styrkes

Disse medlemmer påpeker at Hæren i dag er underfinansiert. Nødvendige investeringer som et samlet storting har vedtatt, er fremdeles ikke igangsatt. En rekke utredninger de siste årene har konkludert med at Forsvaret også i framtida trenger en sterk mekanisert brigade. Hæren mangler i dag hovedkampvåpenet i brigaden, moderne stridsvogner.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet gjennom sitt alternative forsvarsbudsjett sikrer Norge en sterk hær. Det trengs store investeringer, noe Senterpartiet tar konsekvensen av. Senterpartiet foreslår å bevilge 750 mill. kroner mer til Hæren enn det regjeringen gjør. Med disse midlene kan Hæren gå i gang med investeringer i kampluftvern, artilleri, stridsvogner og kommando- og kontrollsystemer.

Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett også foreslår et historisk løft for Heimevernet, som i dag er underfinansiert. Regjeringen har ikke klart å fylle opp områdestrukturen i Heimevernet. Det er behov for mer trening i Heimevernet samt oppgradering av våpen og utstyr. Som følge av regjeringens nedprioritering og svekkelse av Heimevernet er også Sjøheimevernet lagt ned. Senterpartiet vil øke Heimevernet til 45 000 soldater og på sikt øke det videre til 50 000 soldater. Senterpartiet vil også gjenopprette Sjøheimevernet og sikre full trening av denne enheten. Senterpartiet foreslår å øke bevilgningene til Heimevernet med 250 mill. kroner sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.

Slå ring om verneplikten

Disse medlemmer fremhever at Senterpartiet ønsker et folkeforsvar – et forsvar av og for folket. Gjennom verneplikten sikres bredest mulig rekruttering til Forsvaret. Et folkeforsvar må ha plass til hele folket. De best skikkede og motiverte kan da velge å fortsette sin militære karriere etter avtjent verneplikt. Senterpartiet vil styrke avdelingene i Forsvaret som tar imot vernepliktige. Forsvarsviljen i det norske folk er høy, og norske folkevalgte må sikre et forsvar som gjør seg nytte av denne helt avgjørende ressursen.

Næringsvekst på norske ressurser

Disse medlemmer er opptatt av å føre en aktiv næringspolitikk som bygger opp under næringer der vi alt er sterke, og næringer som bygger på bruk av naturressurser. Senterpartiets næringspolitikk skal bidra til verdiskaping og arbeidsplasser i hele Norge. Disse medlemmer vil også understreke at god næringspolitikk er en forutsetning for å føre en god klimapolitikk, og peker på at det å flytte arbeidsplasser, verdiskaping og utslipp ut av Norge er både en dårlig klima- og næringspolitikk. Senterpartiets alternative budsjett legger opp til målrettede tiltak for å styrke norsk næringsliv samt å kutte byråkrati.

Næringslivet er nøkkelen til en grønnere fremtid

Disse medlemmer viser til at en grønn omlegging av næringslivet vil kunne bli en betydelig styrke for Norge. Bioøkonomi handler om å bruke grønt karbon fra jord, skog og hav og er et marked i sterk vekst. Senterpartiet mener at regjeringen i svært liten grad følger opp den vedtatte bioøkonomistrategien. Det var ventet at denne skulle innebære en betydelig satsing på forskning, samt utvikling av nye grønne løsninger gjennom bruk av nye fornybare ressurser. I regjeringens budsjettforslag har denne satsingen uteblitt. Disse medlemmer påpeker at bioøkonomiordningen er svært viktig for å utvikle nye løsninger med utgangspunkt i fornybare ressurser fra jord, skog og hav. Senterpartiet vil styrke denne ordningen bl.a. for å øke bruken av tre i bygg og styrke klimatiltakene i skogbruket.

Disse medlemmer mener Nysnø Klimainvesteringer AS skal bidra både til verdiskaping, nye arbeidsplasser og miljøvennlige løsninger. Senterpartiet foreslår derfor i sitt alternative budsjett å øke risikokapitalen i Nysnø (redusere risikokapitalandelen til 25 pst.).

Fisk er fremtiden for kystsamfunnene

Disse medlemmer mener fiskeri- og oppdrettsnæringen skaper store verdier, og Senterpartiet mener fisken tilhører det norske folk og at ressursene må forvaltes på en måte som sikrer verdiskaping og arbeidsplasser i lokalsamfunnene langs hele kysten. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke tilskudd til næringstiltak i fiskeriene for å bidra til utvikling og økt lønnsomhet for fiskeri- og fangstnæringen. Disse medlemmer viser også til forslaget i Senterpartiets alternative statsbudsjett om å styrke føringstilskuddet og å øke tilskuddet til selfangst. Det foreslås en målrettet tilskuddsordning for reduserte klimagassutslipp fra sjarkflåten. Senterpartiet går mot innføring av ordinær CO₂-avgift for fiskeri.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet gjør en storstilt satsing på de maritime næringene i sitt alternative statsbudsjett for 2020. Senterpartiet anerkjenner havet som Norges viktigste ressurs og kunnskapen om og forvaltningen av havressursene som strategiske nasjonale interesser. I alternativt statsbudsjett foreslås det hele 1 042 mill. kroner i en egen maritim pakke.

Styrket verdikjede fra jord til bord

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil øke norsk matproduksjon og satse mer på landbruk. Partiet foreslår derfor kraftfulle tiltak i hele verdikjeden fra mat til bord. Disse medlemmer ser med bekymring på konsekvensene vi nå ser av regjeringens landbrukspolitikk. Overproduksjon og fallende priser truer landbruket og er et resultat av politikkomlegging, svekkede markedsordninger og økt import. Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke har fulgt opp forslaget om å innføre en fondsordning for landbruket, og Senterpartiet foreslår at en fondsordning etter modell fra skogfondene må utredes, slik at det kan vedtas i revidert nasjonalbudsjett 2020.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til klimafond for jordbruket etter modell fra skogfondet.»

Disse medlemmer viser til at en viktig del av industriarbeidsplassene i Norge er knyttet til mat og drikke. Senterpartiet mener en mer aktiv politikk for næringsmiddelindustrien vil føre til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser. Senterpartiet foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett flere lettelser i avgifter som i dag rammer næringsmiddelindustrien, blant annet saftavgiften og avgift på alkoholfri drikke (sukkeravgiften). Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet også foreslår å redusere kjøttkontrollgebyret, uten å svekke inntektene til Mattilsynet.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringens såkalte satsing på forskning ikke gjelder for landbruket. Disse medlemmer mener jordbruk og skogbruk er en viktig del av klimaløsningen, og Senterpartiet vil jobbe for redusert utslipp pr. produsert enhet. Disse medlemmer mener regjeringens manglende satsing på landbruksforskning er spesielt kritisk i en situasjon der det er behov for økt forskning på klimaeffekten av norsk landbruk og samtidig også forskning på tiltak for å møte klimaendringer og ekstremvær slik som årets tørkesommer. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås økning til flere poster som omhandler landbruk- og klimaforskning.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der posten Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold reduseres med 160 mill. kroner. Disse medlemmer er motstandere av å innføre næringsforbud i Norge.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en lovsak for Stortinget om å oppheve forbudet mot hold av pelsdyr i Norge.»

Energi til hele Norge

Disse medlemmer viser til Senterpartiets forslag til strategiske satsinger på Olje- og energidepartementets område. Videre viser disse medlemmer til at Senterpartiet prioriterer tiltak på dette området, både fordi det er viktig i arbeidet med å nå klimamålene Norge er forpliktet til, men også for å forebygge skader som følger av klimaendringene. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en kraftig styrking av midler til flom- og skredforebygging, sammen med en mer framtidsrettet og rettferdig kraftverksbeskatning for investering og utvikling i vannkraftnasjonen Norge videre. I tillegg vil disse medlemmer vise til at Senterpartiet prioriterer betydelige løft på kjerneområder som lokal miljøberedskap og rettferdig fordeling av naturressursene.

Utbygging av CO₂-håndtering

Disse medlemmer viser til at norsk forskning på demonstrasjon og fullskala utbygging av CO₂-håndtering kan bidra til å redusere kostnadene og dermed bidra til raskere utbredelse av teknologien internasjonalt. Disse medlemmer viser videre til at fullskala fangst og lagring av CO₂ vil være en viktig del av løsningen på klimautfordringen globalt, og er en viktig forutsetning for å nå målene forankret i Parisavtalen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen synes å ha gjort det til en vane de siste årene å skape usikkerhet rundt finansieringen av dette viktige arbeidet. Både når det gjelder konseptstudie, forprosjektering av fullskala CO₂-håndtering, og nå i forbindelse med investeringsbeslutning for de prosjektene det er bestemt å videreføre, ser disse medlemmer at det har vært stadige utsettelser. Disse medlemmer vil understreke at Senterpartiet har vært med på å legge press på denne saken i Stortinget jevnlig, og vil fortsatt følge tett opp at man går videre med prosjektene ved Norcems sementfabrikk i Brevik og Fortum Oslos anlegg på Klemetsrud i tråd med den tidslinjen regjeringen har forespeilet. Disse medlemmer vil understreke hvor viktig det er med forutsigbarhet og langsiktighet knyttet til utvikling og investeringer i karbonfangstanlegg i industrien. Disse medlemmer merker seg at den nåværende planen for prosjektet tilsier at Stortinget kan fatte investeringsbeslutning i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjett for 2021. Disse medlemmer vil understreke hvor viktig det er at denne tidsplanen nå overholdes, og at regjeringen ikke legger opp til ytterligere forsinkelser og usikkerhet for prosjektene. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil jobbe videre for at de norske CCS-prosjektene får nødvendig forutsigbarhet og kontinuitet, slik at vi får på plass teknologi for de store utslippskuttene.

Redusert nettleie i distriktene

Disse medlemmer viser til at en stor del av verdiskapingen knyttet til vannkraftressursene våre skjer i distriktene, og at nettleien paradoksalt nok ofte er dyrere her enn i byene.

Disse medlemmer viser til at en statlig tilskuddsordning har bidratt til å jevne ut disse forskjellene, men at regjeringen i sine forslag til statsbudsjett for 2018 og 2019 foreslo å legge ned hele ordningen. Disse medlemmer merker seg at en årlig bevilgning som var på over 100 mill. kroner i 2013, i praksis ble redusert til null i løpet av fire budsjetter.

Disse medlemmer vil understreke at Senterpartiet har støttet en ny modell for utjevning av nettariffer, og viser til at det under Stortingets behandling av saken ble understreket fra Senterpartiets side at en ny modell må utformes slik at nettleien kan differensieres avhengig av hvilket forsyningsområde kundene tilhører, og ivareta insentiver til kostnadseffektivitet i nettselskapene. Disse medlemmer viser til at regjeringens svar på dette har vært sammenslåinger og omorganisering av nettselskapene. I Granavolden-plattformen ser disse medlemmer imidlertid at regjeringen har varslet en utredning av tiltak for å utjevne nettleien for alle forbrukere. Saken er ventet til behandling i Stortinget våren 2020. Disse medlemmer mener det viktigste fremover er å få på plass andre modeller for tariffutjevning, for å sikre likebehandling og rettferdig nettleie. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet derfor vil arbeide videre med å få til en systemendring i tråd med vårt syn når Stortinget får saken til behandling. Disse medlemmer deler ikke det som har vært regjeringens syn i saken, nemlig at sammenslåinger av nettselskaper for å få færre og større enheter er eneste løsning.

Flom- og skredforebygging

Disse medlemmer viser til at vi opplever mer ekstremvær, mer nedbør, mer flom og ødeleggelser enn før. Disse medlemmer vil påpeke at i ei tid hvor flere og flere får merke klimaendringer på kroppen, er ikke regjeringen i nærheten av å møte behovet som meldes. Disse medlemmer viser til at både enkeltpersoner, lokalsamfunn og næringsliv har store utfordringer og økonomiske tap knyttet særlig til ras- og flomskader, og at verdifull matjord langs elvedrag trues blant annet på grunn av økte nedbørsmengder og mer overflatevann. Disse medlemmer mener dette fordrer økte bevilgninger på området, men merker seg at regjeringen kun foreslår en marginal økning på området. Disse medlemmer viser til at både NVE og KS over flere år har meldt at regjeringens linje ikke gjør det mulig å iverksette tilstrekkelig med forebyggende – eller reparerende – tiltak på dette området.

Disse medlemmer mener regjeringen undervurderer det store behovet for flomsikringstiltak og et langsiktig arbeid med flom- og skredforebygging. Disse medlemmer vil understreke at det ikke er noe som tyder på at vi vil oppleve mindre ekstremt vær i årene fremover. Disse medlemmer viser i den forbindelse til NVEs meldte behov, og at Senterpartiets alternative budsjett møter dette med å foreslå å styrke bevilgningen til flom- og skredforebygging med 250 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag for 2020.

Kraftverksbeskatning

Disse medlemmer viser til at vannkraften er en av Norges viktigste naturressurser, og at ren og klimavennlig energi fra norske vassdrag har gitt Norge et forsprang i miljøvennlig kraft. Disse medlemmer understreker vannkraftens viktige historiske rolle knyttet til industrireisingen og norsk økonomi.

Disse medlemmer viser til det viktige prinsipp om at de verdiene norsk vannkraft skaper, skal deles, og til det faktum at mange vannkraftkommuner i dag står overfor et stort inntektsbortfall som følge av at kapitaliseringsrenten for vannkraft ikke er justert i tråd med markedsrentene de siste årene. Disse medlemmer vil understreke alvoret i denne situasjonen, som gjelder en rekke kommuner i Norge.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet tar dette på alvor i sitt alternative budsjett, og til forslaget om å nedjustere kapitaliseringsrenten fra 4,5 til 3 pst. Disse medlemmer mener at det for fremtiden må fastsettes et forutsigbart beregningssystem for denne renten som tar hensyn til markedsrentene. Disse medlemmer mener videre at dette vil sikre at kommunene også i fremtiden får en rimelig andel av kraftinntektene; både som kompensasjon for avståelse av naturressurser og for den tilrettelegging for verdiskaping disse kommunene står for – og som kommer hele landet til gode.

I tillegg viser disse medlemmer til Senterpartiets forslag om å øke naturressursskatten til 1,4 øre per kWh, hvorav 1,2 øre per kWh til kommunene, redusere henholdsvis grunnrenteskatten på vannkraft til 36,0 pst. og kapitaliseringsrenten for eiendomsskatten på vannkraftanlegg til 3 pst. Videre viser disse medlemmer til forslag om å heve renten for friinntekt i vannkraften med 1 prosentpoeng. Disse medlemmer mener dette til sammen vil gi kommuner og kraftselskaper større insentiv til å fortsette å investere og utvikle vannkraftnasjonen Norge videre.

Disse medlemmer viser til Kraftskatt-utvalgets (NOU 2019:16) forslag knyttet til skattlegging av vannkraftverk, og understreker at Senterpartiet er sterkt kritiske til de endringene i skattesystemet som utvalget foreslår, og vil gå imot forslagene som reduserer vertskommunenes inntekter og kompensasjon.

El-avgift

Disse medlemmer viser til at vannkraften vår er en felles ressurs som alle innbyggere skal nyte godt av. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har valgt å øke el-avgiften med om lag 40 pst. i regjeringsperioden. Disse medlemmer mener at dette rammer familier, eldre og lavtlønte hardest og er sterkt kritisk til en slik usosial avgiftspolitikk. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett i den forbindelse, hvor det foreslås å redusere el-avgiften med 1,3 øre sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer mener det er et helt klart misforhold mellom høyere strømregning for folk flest og lavere skatt for de aller rikeste. Disse medlemmer vil understreke at dette er et utslag av en fordelingspolitikk Senterpartiet er sterkt uenig i.

Fra symbolpolitikk til tiltak som virker

Disse medlemmer viser til at klimaendringene er vår tids største utfordring. Disse medlemmer ser at våre felles globale mål om klimaomstilling stiller store krav til norsk klimapolitikk fremover.

Disse medlemmer viser til Parisavtalen, som første rettslig bindende klimaavtale, som forplikter Norge til å bidra til å holde global oppvarming under to grader. Disse medlemmer vil understreke at Senterpartiet slutter opp om målet om de internasjonale klimaforpliktelsene Norge har inngått, og viser til Parisavtalen, som binder medlemslandene til å strekke seg mot målet om at temperaturen på jorda ikke skal stige mer enn 1,5 grader. Disse medlemmer mener derfor at spørsmålet ikke er hvorvidt vi skal ha en klimapolitikk, men hvilken politikk og hvilke tiltak som virker best.

Disse medlemmer viser til at hvis klimapolitikk skal virke, så må den være praktisk gjennomførbar, forståelig og rettferdig – både geografisk og sosialt. Disse medlemmer vil peke på avgifter som legges på dem som ikke har alternativer, slik som drivstoffavgifter for de som ikke har råd til el-bil, ikke har mulighet til å bruke kollektivtransport eller tilgang på ladeinfrastruktur i sitt boområde, som eksempler på hva som ikke er god og samlende klimapolitikk. Disse medlemmer vil understreke at man i den sammenheng ikke må straffe folk for å kjøre bil og fly der det ikke finnes klimavennlige alternativ. Disse medlemmer vil arbeide for en klimapolitikk der det er enkelt å velge klimasmart uten virkemidler som gjør hverdagen dyrere og vanskeligere for folk. Det har etter disse medlemmers mening aldri vært viktigere å dyrke frem de grønne alternativene.

Disse medlemmer mener det mest grunnleggende for klimapolitikken er resultatet, nemlig at klimautslippene går ned. Disse medlemmer viser til at fokus derfor må være å få ned utslippene i transportsektoren, utvikle lavutslippsteknologi i industrien, satse offensivt på CO₂-håndtering og styrke Norges rolle som leverandør av fornybar energi. Disse medlemmer mener vi også må legge vekt på å vri økonomien fra klassisk, forbruksbasert og lineær økonomi til en kretsløpsbasert økonomi. Senterpartiets alternative statsbudsjett inkluderer en klimapakke med tiltak på over 2,3 mrd. kroner og fondsavsetninger på 10,3 mrd. kroner, i tråd med disse ambisjonene.

CO₂-fond for næringstransport

Disse medlemmer viser til Senterpartiets utgangspunkt om å få på plass politikk og tiltak for de store utslippene. I den forbindelse vil disse medlemmer holde frem næringslivets NO_x-fond, som har vært en suksess. Disse medlemmer viser til at fondet bygger på en modell hvor tilsluttede bedrifter i næringslivet betaler inn til fondet i stedet for å betale NO_x-avgift. En kan samtidig søke fondet om støtte til utslippsreduserende tiltak. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet lenge har sett behovet for en slik lignende modell for transportsektoren, og foreslått bevilgninger til dette formålet. Disse medlemmer viser til næringslivets ønske om å administrere et lignende fond for næringstransport, og at regjeringen på sin side har svart ved å etablere Nullutslippsfondet under Enova. Disse medlemmer viser videre til at Nullutslippsfondet primært og per nå retter seg mot varebilsegmentet, og at det fortsatt mangler løsninger for tungtransporten. Et CO₂-fond etter næringslivets modell vil bedre kunne løse dette. Disse medlemmer vil påpeke at tall fra Miljødirektoratet viser at utslippene fra tunge kjøretøy og varebiler har økt mer enn utslippene fra personbiler siden 1990, og at disse kjøretøyene nå har nesten like høye samlede utslipp som personbiler. Det er derfor helt avgjørende at arbeidet med utslippsreduksjoner i denne sektoren kommer i gang. Disse medlemmer viser til at næringen selv er motivert til å ta ansvar i arbeidet, og at det eksisterer en aktuell modell som kan legges til grunn for arbeidet. Disse medlemmer støtter næringslivets initiativ til et CO₂-fond for næringstransport etter modell av NO_x-fondet, og mener det er uforståelig at regjeringen ikke møter næringslivet på dette området. Disse medlemmer vil understreke betydningen av gode virkemidler for å nå målet om å utløse raskest mulig omstilling av norsk tungtransport, og mener dette er et slikt virkemiddel. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å sette av 1 mrd. til et CO₂-fond for næringstransporten.

Grønn omlegging

Disse medlemmer vil trekke frem kommunenes rolle i klimaarbeidet – både som myndighet, eier, innkjøper, tjenesteleverandør og pådriver. I kommunene er det også mulig å differensiere politikken etter hvilke utfordringer og muligheter som finnes lokalt, og kommunene egner seg derfor godt til gode og lokalt tilpassede klimaløsninger.

Disse medlemmer viser til ordningen Klimasats, med formål om å fremme klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner ved å støtte prosjekt som bidrar til reduserte utslipp. Disse medlemmer vil peke på at både små og store kommuner over hele landet har fått støtte til et mangfold av ulike klimatiltak, og at Miljødirektoratet oppgir å ha mottatt rekordmange søknader i 2019. Disse medlemmer ser at regjeringen ikke prioriterer lokale klimaløsninger som Klimasats-midlene representerer i henhold til den økende aktiviteten, og viser til Senterpartiets forslag om å styrke ordningen med 60 mill. kroner i alternativt budsjett i den forbindelse.

Skog som klimanøkkel

Disse medlemmer mener at skogen er en så viktig del av klimaløsningen at vi ikke kan fortsette vår skogpolitikk slik regjeringen legger opp til. Disse medlemmer vil understreke at det går altfor sent, og at vi derfor ikke greier å bruke skogressursene våre så aktivt at vi kan ta ut den klimanytten det er potensial for. Disse medlemmer mener videre at regjeringen har gjort altfor lite for å legge opp til aktiv bruk og forvaltning av norsk skog, men i stedet har konsentrert seg utelukkende om å verne den. Derfor mener disse medlemmer det er helt nødvendig med et krafttak for skogplanting, og foreslår en opptrappingsplan på dette området over de neste 10 årene. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å bevilge 110 mill. kroner til en samlet skogsatsing, hvor skogplanting på nye arealer er en stor del av satsingen.

Disse medlemmer vil peke på at skogen ikke bare gir klimaeffekt når den står på rot. Dersom hogst foregår på riktig tidspunkt, altså når skogen er hogstmoden, kan biomassen brukes til å produsere klimavennlige produkter over en bred skala. Disse medlemmer vil videre peke på at alt som kan lages av olje, i fremtiden kan lages av tre, og at dette gir oss fantastiske muligheter. Disse medlemmer mener at dette bare understreker at skog og tilgang på bioressurser er et klimafortrinn som det er helt nødvendig at Norge utnytter til sin fordel i en helt nødvendig omstilling av næringslivet. Disse medlemmer er derfor sterkt kritiske til at regjeringen ikke legger opp til en mer offensiv bruk av skogen, bedre virkemidler og økt fokus på det grønne karbonet skogen produserer.

Disse medlemmer vil vise til EUs nye klimaregelverk og regneregler for skog, og at disse kan gi store utfordringer for de konkrete mulighetene Norge har til å nytte skogressursene i klimaarbeidet. Senterpartiet har ved flere anledninger vært klare på at regjeringen må sørge for at Norge kan utnytte det handlingsrommet som ligger i EU-regelverket, slik at vi kan bruke skogens fulle potensial i det grønne skiftet. Disse medlemmer noterer seg at regjeringen tidligere i år meldte referansebane for forvaltet skog til EU, og at det foreløpig ikke er gitt noen tilbakemelding fra EU på denne. Disse medlemmer viser til at statsråd Ola Elvestuen under debatten om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker den 24. oktober orienterte om at slik tilbakemelding vil skje i løpet av 2020 og må være på plass før 1. januar 2021. Etter disse medlemmers mening er dette et betydelig usikkerhetsmoment omkring vår mulighet til å bruke skogen som en del av klimaløsningen, og kan ha innvirkning på hvordan skogbruket innretter seg frem til denne fristen. Disse medlemmer synes dette er bekymringsfullt, men merker seg at regjeringen ikke synes å dele denne bekymringen.

Bedre naturforvaltning

Disse medlemmer viser til sitt utgangspunkt om at rovdyrforvaltningen skal være en del av den helhetlige natur- og miljøforvaltningen i Norge, fordi en forsvarlig og aktiv forvaltning gjør at vi kan benytte naturressursene over hele landet. Disse medlemmer viser videre til at dette byr på store og økende utfordringer flere steder i landet, og at midlene til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovdyrforvaltningen derfor er svært viktige. Disse medlemmer vil understreke hvordan disse midlene dekker en rekke viktige tiltak, som kostnader til kompensasjon for kommunale jaktlag ved skadefelling og kompetansetiltak for jegere.

Disse medlemmer er spesielt opptatt av at det skal være mer midler tilgjengelig til konkrete tiltak som fungerer i områder der rovdyr, beitedyr og befolkning lever i konflikt, og at dette må innebære muligheten til å drive effektiv lisensjakt, like fullt som å drive ekstra tilsyn i beiteområder. Disse medlemmer vil understreke at det er behovet som må avgjøre tiltaket.

Disse medlemmer mener dette er en linje som bygger opp under det vi kjenner som en forsvarlig og langsiktig forvaltning av rovvilt i Norge.

Disse medlemmer vil understreke at den økte konfliktlinjen i dagens rovdyrpolitikk gjør det ønskelig å sette i verk mer omfattende tiltak enn det som blir gjort i dag, og hvor viktig det er at tiltakene er så treffsikre og lokalt forankret som mulig. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett og forslag om å styrke tilskuddspotten til rovvilttiltak med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets krav om at det tas grep og handles når det gjelder den uønskede arten villsvin, som er på fremmarsj i Norge. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår at det settes av 10 mill. kroner til dette arbeidet, som må innebære en konkret plan for umiddelbar bekjempelse før stammen etablerer seg og vokser seg ut av kontroll.

Disse medlemmer vil understreke at det også er avgjørende å få på plass en plan for å holde villsvin ute av norsk fauna på langsiktig basis, og at disse planene må innebære muligheter for statlig jakt, tiltak som skuddpremie og tillatelse til bruk av egnet hund.

Marin forsøpling og vannmiljø

Disse medlemmer viser til at forsøpling i havet og langs strendene er et økende problem – både globalt og lokalt. Det er videre spådd at det i 2050 vil være mer plast enn fisk i havet. Disse medlemmer viser til at plast i økende grad fører til død og lidelse hos sjøfugl, fisk og andre havlevende dyr, men at regjeringen til tross for dette ikke styrker bevilgningene til det nasjonale arbeidet på dette området. Disse medlemmer vil påpeke det store, folkelige engasjement knyttet til marin forsøpling, og at det derfor er viktig at det bevilges midler til opprydding og forebyggende arbeid, både i strandsonen og på sjøbunnen. Disse medlemmer vil vise til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge ytterligere 5 mill. kroner for å videreføre arbeidet mot marin forsøpling. Disse medlemmer viser i tillegg til behovet for en ordning som dekker behandling av herreløst avfall fra frivillige innsamlingsaksjoner på land.

Disse medlemmer har merket seg at mange frivillige på eget initiativ har gjort en innsats for å rydde søppel og avfall andre steder enn i strandkanten, og at disse må dekke utgiftene for levering eller bortkjøring av avfallet selv. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at Senterpartiet tidligere har foreslått en tilskuddsordning for kostnadene knyttet til slike ryddeaksjoner.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett og forslag om en forsterket satsing på statlige vannmiljøtiltak. Disse medlemmer vil påpeke at vassdrag, elver, innsjøer og fjorder kjennetegner Norge, gir oss naturopplevelser, drikkevann og forsyner oss med ren energi. Disse medlemmer viser til at god forvaltning av felles naturressurser derfor er svært viktig, og viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås styrking på området med 14,5 mill. kroner mer enn regjeringens forslag.

Friluftsliv gir bedre folkehelse

Disse medlemmer vil påpeke hvordan samfunnet kan spare store summer årlig på at flere er i aktivitet. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at det til tross for tverrpolitisk enighet om at friluftsliv kan gi store folkehelsegevinster, ikke bevilges midler i forhold til det ambisjonsnivået Stortinget har gitt uttrykk for, blant annet under behandlingen av stortingsmeldingen om friluftsliv i 2016. Disse medlemmer er opptatt av at friluftsliv er en arena for alle, uavhengig av helse, sosial bakgrunn og økonomi. Disse medlemmer mener derfor at tiltak som fremmer glede og tilgjengelighet til gode naturopplevelser, er viktig. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner til dette formålet, ut over regjeringens meget beskjedne satsing. Disse medlemmer vil påpeke at midler til friluftsformål favner en stor gruppe og mange tiltak – blant annet friluftsaktivitet for personer med innvandrerbakgrunn, driftsstøtte til friluftsorganisasjoner og ulike gode prosjekter knyttet til friluftsliv.

Klima og landbruk

Disse medlemmer vil understreke alvoret i at Norge har nådd en historisk lav selvforsyningsgrad, også i global sammenheng, og mener derfor det er viktig at klimapolitikken utformes på en måte som sikrer nasjonal matproduksjon og som ikke ytterligere svekker landbrukets mulighet til å produsere mat til egen befolkning. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Parisavtalen, hvor det er slått fast at kutt i klimagassutslipp må skje på en måte som ikke truer matproduksjonen.

Disse medlemmer mener at debatten om klima og mat må forholde seg til klimatrusselen, men samtidig også ta høyde for at det må produseres nok mat til alle på jorda. Disse medlemmer vil understreke at man ikke lykkes med dette uten at alle land tar vare på sin egen matproduksjon og forvalter sine naturressursene i henhold til dette. Disse medlemmer vil påpeke at klimaløsningene for matproduksjon ikke er de samme i våte, kalde Norge som i tørre, varme land lenger sør. Når naturen er forskjellig, må løsningene, etter disse medlemmers mening, tilpasses tilsvarende. I Norge har vi lite dyrkamark og mye gras, og da er husdyrene en viktig del av løsningen – både for matsikkerheten og klimaet. Disse medlemmer vil understreke at Senterpartiet vil arbeide for bærekraftig matproduksjon.

Disse medlemmer vil påpeke at det ikke er mulig å produsere mat uten utslipp, men at norsk kjøttproduksjon er blant verdens mest klimasmarte. Utslippene fra norsk husdyrhold er lavere enn det globale gjennomsnittet, og disse medlemmer vil videre påpeke at det jobbes aktivt med klimarådgivning på det enkelte gårdsbruk for konkrete klimatilpasninger og kutt av utslipp, samt at næringen har inngått en forpliktende avtale med regjeringen hvor de har lagt frem en rekke tiltak for klimaarbeid i norsk landbruk.

Disse medlemmer vil understreke at en klimapolitikk som svekker norsk matproduksjon til fordel for økt import uten å ha utnyttet potensialet som ligger i norsk matproduksjon – som en av verdens mest klimavennlige – vil være et tap for både klimaet, biologisk mangfold og norsk landbruk. Disse medlemmer mener derfor at nasjonal klimapolitikk må legge til rette for aktivt norsk jordbruk og skogsdrift, i tråd med FN, Parisavtalen og Stortingets vedtatte mål for sektorene.

Løft for kulturminnene

Disse medlemmer viser til at Stortinget i 2005 vedtok ambisiøse nasjonale målsettinger på kulturminnefeltet, og vedtok en målsetting om en kraftig opptrapping av tilskuddsmidlene i kulturminnevernet. De viktigste nasjonale målsettingene skulle etter planen nås innen 2020, jf. St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner. Dette ble fulgt opp av den rød-grønne regjeringen i perioden 2005–2013 med kraftig opptrapping av tilskuddsmidlene i kulturminnevernet.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen de siste seks årene har unnlatt å trappe opp bevilgningene slik det har vært forutsatt. På grunn av det er vi nå i en situasjon hvor en ikke klarer å nå 2020-målsettingene. Dette har Senterpartiet påpekt gjentatte ganger ved budsjettbehandlingene de siste årene. Også i år leverer regjeringen et svakt budsjett på kulturminner.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke innsatsen for å ta vare på kulturarven med 132,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag. I tillegg kommer 20 mill. kroner som foreslås til vedlikehold av freda og verneverdige kirkebygg.

Folkehelse er det viktigste

Disse medlemmer vil ha et sterkt offentlig helsevesen, akuttberedskap og gode helsetjenester i hele landet. Målet for helsepolitikken er å redusere sykdom, unngå sosiale helseforskjeller og gi folk flere gode år med god helse. Disse medlemmer mener at det viktigste i helsepolitikken er folkehelsepolitikken, og å forebygge blant barn og unge spesielt. Derfor prioriterer Senterpartiet tiltak som fysisk aktivitet i skolen, gratis frukt og grønt for elever, frisklivssentraler i kommunene og satsing på friluftsliv. Høyere alkohol- og tobakksavgifter er også helsemessig begrunnet. Disse medlemmer vil understreke at utbredelsen av antibiotikaresistente bakterier fremdeles er en stor trussel i helsetjenesten, og foreslår derfor i Senterpartiets alternative budsjett en prioritering av midler til å styrke arbeidet med å forebygge antibiotikaresistens i Norge. Disse medlemmer viser til at det meste av forebyggingen skjer i kommunene. Derfor er økte rammer til kommunesektoren også en del av Senterpartiets helhetlige folkehelsesatsing.

Kvalitet og beredskap nær folk

Disse medlemmer viser til at spesialisthelsetjenesten er under sterkt press, og at regjeringen har foreslått et stramt sykehusbudsjett for 2020. Nye kostbare medisiner, økte effektiviseringskrav og behov for nye investeringer i bygg og utstyr gjør at de fleste helseforetak må kutte i drift og pasienttilbud. Senterpartiet vil ha et løft for pasientbehandling i de offentlige sykehusene og foreslår å styrke de økonomiske rammene til pasientbehandling i de regionale helseforetakene i 2020 med 1 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. Samtidig foreslår Senterpartiet å avvikle privatiseringsreformen Fritt behandlingsvalg, og midlene brukes i stedet til å styrke økonomien og pasienttilbudet i de offentlige sykehusene. Disse medlemmer mener at sentralisering og privatisering av spesialisthelsetjenesten må stoppes. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil øremerke 500 mill. kroner av den økte satsingen på sykehusene til akutt- og fødetilbud, ambulanse og beredskap i lokalsykehus. I tillegg vil Senterpartiets sykehusbudsjett legge til rette for en etterlengtet satsing på psykisk helsevern. Det øremerkes midler i Senterpartiets alternative budsjett til en særskilt satsing på distriktsmedisinske senter og tilbudet i barne- og ungdomspsykiatrien.

Disse medlemmer viser til at å sikre kvinner et trygt føde- og barseltilbud er et politisk ansvar. Regjeringens stramme sykehusøkonomi, med stor grad av stykkprisfinansiering, går i dag ut over bemanning av fødsels- og barselstilbudet ved norske sykehus. Helseforetakenes planer for sentralisering av tilbud, korte liggetider, manglende følgetjeneste og høyt arbeidspress på de store kvinneklinikkene gir grunn til stor uro, og jordmødre har lenge varslet om situasjonen. Disse medlemmer mener det trengs et løft for å styrke fødsels- og barselomsorgen for mor og barn og sikre at alle kvinner og barn får den omsorg og oppfølging de trenger. Ingen fødeavdelinger skal legges ned, og alle fødende med lang reisevei må få følgetjeneste med jordmor.

Ja til å beholde Ullevål sykehus

Disse medlemmer viser til lånesøknad for Nye Oslo universitetssykehus. Disse medlemmer vil avvise denne lånesøknaden. Disse medlemmer viser til at det er reist sterk helsefaglig kritikk mot planene, og at utbyggingen gir risiko for et svekket sykehustilbud både i Oslo og i regionen ellers. Forslaget som ligger til grunn i lånesøknaden, betyr blant annet å splitte opp akuttmiljøet på Ullevål. Ifølge akuttmiljøet selv vil dette svekke akuttilbudet og beredskapen både lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er også reist vesentlig kritikk mot økonomien i prosjektet, som legger opp til store effektiviseringskrav i forkant av utbygging og høye mål om gevinstrealisering i etterkant. Anslaget for investeringskostnader har endret seg drastisk underveis, og det endelige prosjektet er foreløpig anslått til å ende på rundt 50 mrd. kroner. I tillegg er selve prosessen også sterkt kritisert. Prosessen har brutt med Veileder – tidligfasen i sykehusbyggprosjekter, altså statens egne krav til sykehusprosjekter. Disse medlemmer vil minne om at ansattes organisasjoner ved Oslo universitetssykehus HF (OUS) hele tiden har protestert mot planene, men ikke er blitt hørt. På grunn av dette ble det fremmet mistillitsforslag mot administrerende direktør ved OUS den 18. juni 2019. Ansattes organisasjoner som representerer nesten alle ansatte i foretaket, sto bak mistilliten. Disse medlemmer mener at sykehusutbyggingen i Oslo må planlegges ut fra en modell der Ullevål bygges ut som stort akuttsykehus med traumesenter, Aker sykehus blir nytt lokalsykehus for hele Groruddalen, Radiumhospitalet opprettholdes som spesialisert kreftsykehus, Rikshospitalet opprettholdes uforandret for lands- og regionsfunksjoner. I senere faser kan det skje en samling av regionsfunksjoner på Ullevål. En slik modell vil være i tråd med ansattes organisasjoner ønsker, og det vil også bli en billigere løsning.

Styrking av fastlegeordningen

Disse medlemmer vil understreke at fastlegeordningen er grunnmuren i kommunehelsetjenesten, men at vi i dag har en krise i ordningen som har utviklet seg under denne regjeringens vakt. Disse medlemmer mener at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 ikke tar inn over seg den situasjonen som fastlegeordningen er i. Unge leger vegrer seg for å bli fastlege, mens etablerte fastleger vurderer å slutte på grunn av et uholdbart arbeidspress og økt ansvar. Både store og små kommuner over hele landet har nå store problem med å rekruttere nok fastleger. Disse medlemmer vil øke legedekningen og redusere arbeidspresset på fastlegene. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett, som prioriterer midler til 400 flere allmennleger i spesialisering i 2020. Med dette dobles satsingen på fastleger i forhold til regjeringens forslag for 2020.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiets mål er gode, desentraliserte helsetjenester og beredskap i lokalsamfunnene, nært der folk bor. De fleste pasienter får i dag først og fremst hjelp og omsorg av kommunehelsetjenesten. Derfor er det avgjørende at kommuneøkonomien styrkes for å få rammer til å utvikle både fastlegetjenesten, helsestasjonstjenesten, psykisk helsearbeid, rusarbeid, rehabilitering og habilitering og andre viktige tjenester som innbyggerne trenger. Disse medlemmer vil understreke at eldreomsorgen er et viktig kommunalt ansvar. Disse medlemmer mener at eldreomsorgen fortsatt skal være et kommunalt ansvar, og vil ut fra det avvikle ordningen med statlig finansiert eldreomsorg. I stedet vil disse medlemmer bruke pengene på eldreomsorg i kommunenes egne rammer. Disse medlemmer viser til at mange eldre er ensomme, og at det for lite oppmerksomhet rundt innhold, aktivitet, mat og fellesskap. Disse medlemmer foreslår derfor å øke kommunenes økonomiske rammer, nettopp for å kunne satse mer på innhold og kvalitet i eldreomsorgen. I tillegg foreslår disse medlemmer en økning av tilskuddsordningene for frivillige lag og organisasjoner. Senterpartiet foreslår også økt tilskudd til dagaktivitetsplasser for hjemmeboende eldre med demens. Disse medlemmer vil peke på behovet for å bygge ut trygghetsboliger som et alternativ til sykehjem og andre institusjoner for heldøgns omsorg, og at Senterpartiet derfor vil øremerke en del av investeringstilskuddet til trygghetsboliger i kommuner som ønsker en slik satsing.

Tillitsreform i helsevesenet

Disse medlemmer vil ha en tillitsreform i helsevesenet. Dagens stykkprisfinansiering av pasient-tilbudet kan føre til at sykehus prioriterer behandlinger som er lønnsomme, ikke de som er best for pasientene. Senterpartiet vil gi fagpersoner økt tillit gjennom god faglig og stedlig ledelse, mindre rapportering og redusert byråkrati. Helsepersonell skal få bruke tiden sin på møte mellom pasient og behandler, ikke på rapportering og koding. Disse medlemmer mener at markedsrettingen av helsetjenesten må snus. Senterpartiet vil på sikt rammefinansiere sykehus og erstatte dagens helseforetaksmodell med en forvaltningsmodell som sikrer folkevalgt styring av den offentlige helsetjenesten.

Tillit og kvalitet i skolen

Disse medlemmer vil understreke at god kvalitet i barnehagene, grunnskolen og i videregående opplæring krever en solid økonomi i kommunene og fylkeskommunene, slik Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett. Disse medlemmer mener det nå er behov for et reelt yrkesfagløft, både i videregående opplæring og i høyere yrkesfaglig utdanning, for å imøtekomme arbeidslivets behov for arbeidskraft i årene som kommer. Disse medlemmer vil påpeke at kunnskap og kompetanse er grunnleggende for den enkeltes mulighet til å leve et godt liv, for gode velferdstjenester og for utviklingen av nærings- og samfunnsliv. Lik rett til utdanning må sikres gjennom hele utdanningsløpet og over hele landet.

Behov for styrket finansiering av barnehagene

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet er positive til innføringen av bemannings- og pedagognormen i barnehagene. For andre året på rad unnlater imidlertid regjeringen å dekke kommunenes merutgifter til økt bemanning. Disse medlemmer er bekymret for at en sterkt underfinansiert barnehagesektor innebærer en risiko for kutt i andre velferdstjenester i kommunene og kvaliteten i barnehagene. Senterpartiet er bekymret for at underfinansieringen vil føre til flere oppkjøp, eller at barnehager blir avviklet dersom reformene ikke fullfinansieres. I vårt alternative budsjettforslag foreslås derfor en økning i rammeoverføringene til kommunene for blant annet å fullfinansiere barnehagereformene og sikre god kvalitet i tilbudet, både i kommunale og private barnehager.

Mindre testing og mer tillit

Disse medlemmer er svært kritiske til at regjeringen har gjort skolen til en konkurransearena. Senterpartiet mener at styring gjennom mål og resultater i for sterk grad har fått innvirkning på utformingen av skolen. Dette skaper problemer. Det som måles, er det som får oppmerksomhet. Det som ikke måles – eller ikke kan måles – står i fare for å bli nedprioritert. Senterpartiet frykter at skolene presses til å prioritere gode testresultater framfor god undervisning. Disse medlemmer vil understreke at mange faktorer virker inn på elevens læring, og det er viktig å innse at nasjonale prøver ikke gir et helhetlig bilde. I sin iver etter å gjøre norsk skole til en konkurransearena, benytter regjeringen såkalte skolebidragsindikatorer som en fasit på skolekvaliteten i den enkelte kommune. Til grunn for disse indikatorene er resultatene på nasjonale prøver. Senterpartiet advarer mot regjeringens bruk av slike indikatorer til å vurdere kvaliteten på undervisningen i den enkelte kommune, og for å styre ressurser og presse fram strukturendringer lokalt. Disse medlemmer er også kritiske til at regjeringen fortsetter å styre mot en lærerkrise, og faktisk forsterker denne, ved å bifalle nedlegging av lærerutdanninger i regioner som vi vet har underdekning av kvalifiserte lærere. Det hjelper fint lite å rangere skoler etter resultater dersom de samme skolene tvinges til å tape i konkurransen om kvalifiserte lærere, slik regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettforslag, der Senterpartiet foreslår å redusere midlene som går til nasjonale prøver og andre målinger i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, og isteden bruke midlene på andre formål med reell betydning for kvaliteten i skolen.

Norge trenger flere fagarbeidere og et reelt yrkesfagløft

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i en årrekke har arbeidet for at skolesystemet i større grad skal anerkjenne praktisk kunnskap og kompetanse. Disse medlemmer har foreslått en rekke tiltak, både for å gjøre grunnopplæringen mer praktisk rettet, heve kvaliteten i fagopplæringen, fjerne hindringer i systemet og øke elevenes motivasjon for å velge yrkesfag. Endringene i arbeidslivet gjør det nødvendig å vurdere om fagopplæringen i dag samsvarer med den kompetansen som arbeidslivet trenger. Det er fortsatt et problem med høyt frafall i videregående opplæring, og størst er frafallet innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Disse medlemmer mener det er et problem at skolene i dag slipper ansvaret for elevene når de går ut i læretida. Gjennom vekslingsmodellene og andre tiltak må skolene i større grad følge opp elevene fram til fagbrev. Ved å beholde elevene/lærlingene som en del av skolemiljøet ved overgangen til læretid, vil lærlingene beholde kontakten med medelever, lærere og skolens støttesystem. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om økte midler til hospitering for yrkesfaglærere slik at disse får oppdatert sin kunnskap, og nærmere kontakt med lokalt og regionalt næringsliv. Dette vil bidra til å øke antall læreplasser og sjansen for at elevene får fullført fagopplæringen.

For små og mellomstore bedrifter kan det være en økonomisk utfordring å ta inn lærlinger. For å imøtekomme dette foreslår Senterpartiet å øke læretilskuddet med 3 000 kroner i forslaget til alternativt budsjett.

Disse medlemmer viser til at bruk av utstyr i form av maskiner og verktøy er en vesentlig del av fagopplæringen. For at fagopplæringen skal være relevant, er det viktig at elevene får benytte utstyr som er oppdatert og tilsvarende det de vil møte i læretida og i arbeidslivet etter endt utdanning. Det er kostnadskrevende å oppdatere skolens utstyr. Derfor foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag økte midler til utstyr generelt, og en egen tilskuddsordning slik at skolene kan søke om tilskudd til særskilt kostnadskrevende utstyr.

Disse medlemmer foreslår å utjevne kostnadsforskjellene mellom de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring, og oppfylle gratisskoleprinsippet, gjennom å øke utstyrsstipendene. I dette alternative budsjettforslaget foreslår disse medlemmer derfor en økning i bevilgningen for å heve satsene for å imøtekomme de reelle kostnadene som elevene har.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet, gjennom en rekke ulike tiltak i sitt alternative budsjett, foreslår et reelt løft for yrkesfagene i en egen yrkesfagpakke.

Lik rett til utdanning over hele landet

Disse medlemmer viser til at mange elever og lærlinger i dag har en kostnadsulempe som følge av at de må bo på hybel. Særlig gjelder dette ungdom som bor i distriktene. De siste årene har regjeringa gjennomført flere grep som øker kostnadsulempen for elever og lærlinger som må flytte på hybel for å ta videregående opplæring. I praksis betyr det at man påfører borteboende elever og lærlinger en dårligere økonomi enn hjemmeboende elever og lærlinger. Disse medlemmer mener dette er dårlig distriktspolitikk, og at det vil ha en negativ effekt på rekrutteringen av ungdom til videregående opplæring generelt, og yrkesfagene spesielt. Disse medlemmer foreslår å øke bostipendet med 2 000 kroner pr. år fra høsten 2020.

Disse medlemmer viser til at antallet studenter i boligkø hos landets studentsamskipnader fortsatt er høyt. Senterpartiet vil i dette budsjettforslaget følge opp målsetningen om 20 pst. dekningsgrad av studentboliger ved å øke antall boenheter i 2020 med 500 studentboliger sammenlignet med regjeringens forslag.

Fagskoleutdanning for å dekke framtidas behov

Disse medlemmer har merket seg at mens vel 30 pst. av de over 16 år har universitets- og høyskoleutdanning, er det bare ca. 1,4 pst. i samme aldersgruppe som har fagskoleutdanning. Disse medlemmer viser til at dette ikke er tilstrekkelig for å dekke arbeidslivets behov. Senterpartiet mener derfor det er et paradoks at regjeringen i sitt budsjettforslag for 2020 kun legger opp til beskjedne 100 nye studieplasser i fagskolen når arbeidslivet så tydelig etterspør langt flere.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet, i sitt alternative budsjettforslag, foreslår å øke utdanningskapasiteten i fagskolesektoren med 500 studieplasser som ledd i en opptrapping. I tillegg foreslår disse medlemmer økning i utviklingsmidler til fagskolene for å sikre en nødvendig kvalitetsutvikling av tilbudet i tråd med arbeidslivets behov for kompetanse.

Disse medlemmer viser til at gjeldende finansiering av fagskoleutdanningene ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved å tilby disse utdanningene. Fagskoleutdanning er de eneste av de offentlige utdanningene som ikke er omfattet av gratisprinsippet. Disse medlemmer foreslår derfor økt basisfinansiering av fagskolene, i tillegg til økt ramme til fylkeskommunene.

Lik tilgang til høyere utdanning over hele landet

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet helt siden 2015 har advart mot konsekvensene av strukturreformen i høyere utdanning. Ved gjennomføringen av strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) var målet bedre kvalitet gjennom sammenslåing. Senterpartiet advarte mot at reformen ville resultere i sentralisering. Disse medlemmer viser til at situasjonen ved Nord universitet i år har vist at Senterpartiet fikk rett og at sentraliseringen allerede er et faktum. Selv om regjeringen kategorisk avviste Senterpartiets advarsler som skremselspropaganda, står vi nå i en situasjon der styret ved universitetet har vedtatt å legge ned studiestedene på Nesna og Sandnessjøen etter at det har pågått en nedbygging av studiestedene ved Nord universitet helt siden fusjonen var et faktum. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet er bekymret for regjeringens ambisjon om at finansieringen av høyere utdanning i større grad skal baseres på konkurranse. Særlig er disse medlemmer kritiske til at systemet sementerer de historiske skjevheter mellom institusjonene, ved at den resultatbaserte komponenten vektes sterkere, og at antall fullførte grader gir bedre uttelling enn antall studiepoeng. Historiske skjevheter og økt innslag av konkurranse vil kunne forsterke institusjonenes ulike forutsetninger for å få uttelling i finansieringssystemet. Senterpartiet mener dette vil kunne medføre et ytterligere press på mindre studiesteder og viktige profesjonsutdanninger, som lærere, sykepleiere og ingeniører, og gjøre det vanskelig for institusjonene å løse sitt samfunnsoppdrag. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag tar grep for å vri dette, og foreslår isteden en omprioritering fra resultatstyrt andel til basisfinansiering av universiteter og høyskoler, herunder en særskilt økning til de nye universitetene for å bidra til å jevne ut skjevhetene i finansiering mellom nye og gamle institusjoner. For å få finansieringen til å understøtte institusjonenes samfunnsoppdrag regionalt foreslår disse medlemmer også å innføre tilskudd til desentraliserte utdanningstilbud og tilskudd som kan kompensere for merkostnadene ved å drive flercampusinstitusjoner. Disse medlemmer foreslår også flere rekrutteringsstillinger øremerket de institusjonene som har størst behov for å styrke forskerkompetansen i tråd med akkrediteringskravene.

Disse medlemmer viser til at det innen flere næringer og yrker er en kritisk mangel på kvalifisert arbeidskraft. Senterpartiet mener at regjeringens budsjettforslag ikke i tilstrekkelig grad imøtekommer verken næringslivets eller det offentliges behov for kompetanse. Derfor foreslår disse medlemmer å øke antallet studieplasser i UH-sektoren innen flere framtidsrettede utdanninger.

Sterkt behov for økt IKT-kompetanse

Disse medlemmer viser til at mangel på studieplasser innen IKT-fag er en kritisk faktor for realisering av viktige prosjekter og etablering av arbeidsplasser både i offentlig virksomhet og i privat næringsliv. Mangelen på kandidater og arbeidskraft innenlands fører til at mange bedrifter og virksomheter outsourcer driften av sine IT-oppgaver til utenlandske firmaer. Dette fører til press på det norske arbeidsmarkedet, økt sårbarhet og utgjør en sikkerhetsrisiko for kritisk digital infrastruktur.

Disse medlemmer mener at dersom landet skal kunne realisere mulighetene som ligger i digitaliseringen, både når det gjelder innovasjon, effektivisering, nye arbeidsplasser, samt ivareta høy grad av IKT-sikkerhet, er det behov for å etablere nye studieplasser innen IKT-fag. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om 600 nye studieplasser innen IKT-fag i 2020, spesielt femårige utdanninger og masterutdanninger.

Regional forskning for å dekke regionale behov

Disse medlemmer vil understreke behovet for regional forskning. De regionale forskningsfondene skal bidra til forskning som styrker regional innovasjon og utvikling. Disse medlemmer har merket seg erfaringene etter opprettelsen i 2010 som viser at de regionale forskningsfondene har en viktig rekrutteringsoppgave og mobiliserer både til nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer. Senterpartiet ser et stort potensial i regional innovasjon og utvikling, og at de regionale forskningsfondene spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Derfor foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til regional forskning gjennom regionale forskningsfond og forskningsinstitutter i 2020 med 26 mill. kroner. I tillegg styrkes den regionale forskningsinnsatsen gjennom våre forslag om 15 nye rekrutteringsstillinger (Phd) og økt basisfinansiering av de nye universitetene og høgskoler.

Trygg og effektiv transport i hele Norge

Disse medlemmer ønsker en samferdselspolitikk som sikrer effektiv transport av varer, folk og informasjon i hele landet, samtidig som klimagassutslippene reduseres. I storbyene skal transportveksten tas gjennom satsing på kollektivtrafikk og å legge til rette for bruk av sykkel og gange. I distriktene må vi satse på rassikring, bredbånd, fylkesveier og fjerning av flaskehalser. For en kystnasjon som Norge er det også viktig å satse på sjøveien. Disse medlemmer mener samferdselspolitikken må ivareta hele Norge. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås satsinger som legger til rette for utbygging av framtidsrettet infrastruktur i hele landet. Disse medlemmer viser til at det over tid har oppstått et betydelig forfall på fylkesveinettet. For trafikantene er det viktigst med et sammenhengende godt veinett, uavhengig av om det er kommune, fylke eller stat som eier den veien de kjører på. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det er foreslått mer penger til kommuner og fylker, slik at de kan gjennomføre en kraftig økning av vedlikehold på kommunale og fylkeskommunale veier.

Effektive og trygge veier

Disse medlemmer viser til at det meste av transporten i Norge går på vei og kommer til å gjøre det i framtida også, selv om vi jobber for å få mer godstransport over på sjø og bane. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett der disse medlemmer vil bruke 300 mill. kroner på å forsere noen strategisk viktige riksveistrekninger som regjeringen dessverre ikke har fulgt opp tilstrekkelig.

Satsing på fylkesveiene

Disse medlemmer ønsker en storstilt opprusting av fylkesveiene. Disse veiene har i dag et enormt vedlikeholdsetterslep, og regjeringen har ikke vist vilje til å bruke penger på å rette på dette, til tross for at fylkeskommunene over flere år har ropt et varsko. I 2018 ble etterslepet på fylkesveinettet estimert til om lag 59 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet våren 2019 fremmet forslag om et eget vedlikeholdsprogram for fylkesveinettet. Dessverre stemte høyrepartiene dette ned i Stortinget. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en økning av rammetilskuddet til fylkeskommunene, der 1 mrd. kroner er tiltenkt økt vedlikehold av fylkesveier.

Disse medlemmer viser til at en av de store svakhetene ved regjeringens samferdselspolitikk, er at den ikke tar rasutfordringene på alvor. Faren for ras er en uhyggelig realitet for veifarende i mange deler av landet. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bruke 200 mill. kroner mer enn regjeringen på rassikring av fylkesveier.

Mer gods fra vei til bane og sjø

Disse medlemmer viser til at de mange trailerne som frakter gods på norske veier, er en fare for trafikksikkerheten, fører til stor veislitasje og gir økte klimautslipp. De store godstransportørene har varslet redusert godstrafikk på jernbane på grunn av manglende lønnsomhet. Senterpartiet mener det er stort potensial i å øke godstransporten på jernbane og på sjøen, og ønsker en strategisk satsing for å få det til. Dette vil kunne redusere antall ulykker på veiene og gjøre Norge bedre i stand til å nå målene for utslippsreduksjoner fra transportsektoren. For å oppnå dette er det behov for å øke regulariteten for godstransport på jernbane – særlig på de lange transportstrekningene mellom landsdelene der det i dag er store utfordringer.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å øke investeringene på jernbanen med 100 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag. Dette er viktig for å sikre bedre regularitet og framkommelighet for både personer og gods. Hyppigere togavganger er nødvendig for at flere skal velge tog fremfor bil. Godstransport på jernbanen må bli mer konkurransedyktig sammenlignet med godstrafikk på vei.

Kystløftet

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å doble bevilgningene til tiltak for å overføre gods fra vei til sjø. Dette skal bidra til mer effektive og miljøvennlige havner som vil gi reduserte kostnader og økt effektivitet i sjøtransporten.

Disse medlemmer mener Norges nett av farleder og havner må utnyttes til fulle, spesielt i næringssammenheng. Disse medlemmer vil at staten skal bidra til havneutvikling og vedlikehold av havner og farleder, og Senterpartiet foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett 200 mill. kroner mer enn regjeringen til havne- og farledstiltak. I dette ligger 20 mill. kroner til oppstart på prosjektet Stad skipstunnel.

Mobil og bredbånd til alle

Disse medlemmer mener at bredbånd er en helt grunnleggende infrastruktur på lik linje med innlagt vann og strøm. Å sørge for at alle husstander i hele Norge har tilgang til raskt og stabilt internett er en investering i fremtiden. Dette gir mulighet for å bo, leve og drive bedrifter i hele landet. Flere kommuner og fylkeskommuner bruker mye penger på bredbåndsutbygging, fordi de ser det er viktig for både bosetting og næringsutvikling. I tillegg er det helt nødvendig for å kunne øke bruken av ny teknologi. Dessverre ser vi at dagens regjering ikke prioriterer bredbåndsutbygging, og at de offentlige tilskuddene totalt sett blir for små. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at det bevilges 243,8 mill. kroner mer enn regjeringen til bredbåndsutbygging i de deler av landet der det ikke er kommersielt lønnsomt.

Like tjenester i hele landet – fem dagers postomdeling

Disse medlemmer mener at Posten Norge AS sin hovedoppgave er å sikre at folk over hele landet skal få tilgang til gode og fremtidsrettede posttjenester. Posttjenesten er en viktig del av samfunnets infrastruktur og er avgjørende for å sikre bosetting og gode rammevilkår for næringsliv over hele landet. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 249 mill. kroner for å opprettholde postombæring fem dager i uka.

Sterke kommuner og fylker er en forutsetning for god velferd

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett samlet sett styrker overføringene til kommunene og fylkeskommunene med 4,4 mrd. kroner. Økte midler til kommunene og fylkeskommunene er nødvendig for å sikre finansiering av velferdstilbudet til innbyggerne. Penger til kommunene er penger til de grunnleggende tjenestene folk trenger i hverdagen. Disse medlemmer mener en aktiv distriktspolitikk er en god investering for å sikre levende lokalsamfunn, vekst og verdiskaping i hele landet. Derfor foreslås det bygdevekstavtaler, en milliard til vedlikehold av fylkesveier og økte overføringer til fylkeskommunene i Senterpartiets alternative budsjett.

Kommunene

Disse medlemmer vil styrke rammeoverføringene til kommunene med 2,5 mrd. kroner, slik at det blir mulig å opprettholde og utvikle tjenestetilbudet til innbyggerne. Disse medlemmer merker seg at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 ikke gir kostnadsdekning for summen av oppgaver som pålegges kommunene. Midlene bindes opp i statlige satsinger, kommunenes inntektsmuligheter strammes inn og økte utgifter er ikke kompensert. Blant annet har økt kommunalt ansvar for finansiering av ressurskrevende tjenester alene påført kommunene ca. 1 mrd. kroner i økte kostnader over fire år. I tillegg er bemannings- og pedagognormen som er innført for barnehagene underfinansiert. Dette kommer i tillegg til at kommunene har opplevd en sterk økning i utgifter til pleie- og omsorgstjenester de senere år. Disse medlemmer viser til at endringene i inntektssystemet for kommunene fra 2017 har gitt store omfordelingsvirkninger som særlig rammer distriktene og små og mellomstore kommuner. Inntektssystemet ble endret bl.a. med den begrunnelse at omleggingen skulle bidra til kommunesammenslåinger. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet er motstander av kommune- og regionreformene fordi de fører til sentralisering og svekket folkestyre. Disse medlemmer mener at eventuelle kommune- og fylkessammenslåinger skal være frivillige, og at det skal gjennomføres lokale folkeavstemninger før det treffes vedtak. Signalene fra regjeringen om ytterligere runder med kommunesammenslåing vitner om manglende respekt for lokaldemokratiet. Nå må kommunene få ro til å konsentrere seg om å tilby gode tjenester til sine innbyggere.

Disse medlemmer mener regjeringens erklærte motstand mot eiendomsskatt vises dårlig i overføringene til kommunene. Nivået på eiendomsskatt er historisk høyt, og rekordmange kommuner har innført eiendomsskatt under dagens regjering. Kommunene har ikke fått tilstrekkelige overføringer til å håndtere de utgiftene de har, og regningen veltes over på innbyggerne. Den beste måten å få bort eiendomsskatt på er å øke overføringene til kommunene, slik at de kan gjøre nødvendige investeringer og tilby gode tjenester til innbyggerne uten eiendomsskatt.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet mener kommunene og fylkeskommunene skal ha størst mulig råderett over egne midler slik at lokalpolitikere kan prioritere ut fra lokale behov. I noen tilfeller er imidlertid en detaljert fordeling av tilskuddene det mest fornuftige for å sikre tilstrekkelig finansiering til hele landet. Disse medlemmer mener tilskudd til frivilligsentraler er et slikt tilfelle. Tidligere har alle kommuner som har frivilligsentral, fått tildelt likt beløp og med ekstra midler til kommuner som har flere sentraler. Dette er vedtatt endret fra 2021, hvor tilskuddet i stedet skal fordeles basert på innbyggertall. Dette fører til en betydelig omfordeling av midler, hvor de største kommunene får mer, mens mindre kommuner mister støtten til sin frivilligsentral. Frivilligsentralene er viktige møteplasser i lokalområder i hele landet. Senterpartiet mener endringen er ødeleggende, og ønsker derfor å sikre videre drift av frivilligsentralene ved å foreslå at tilskuddene videreføres med samme fordeling som tidligere.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre fordelingen av tilskudd til frivilligsentraler etter Tabell C-k – saker med særskild fordeling for kommunane.»

Fylkeskommunene

Disse medlemmer er bekymret for fylkeskommunenes muligheter til å ivareta sine oppgaver innenfor de økonomiske rammene som foreslås i budsjettet. Særlig gjelder dette behovet for å øke innsatsen på vedlikehold og fornying av fylkesveinettet, samt håndtering av de nye oppgavene fylkeskommunene får overført fra 1. januar 2020. En rekke avgjørelser om overføring av oppgaver er ikke tilstrekkelig avklart. Det mangler en tydelig overføring av midler fra staten til fylkeskommunene som står i stil med de utgiftene fylkene nå får. Utskifting av båt og ferjer til null- og lavutslipp i tråd med Stortingets vedtak er en betydelig kostnad for fylkeskommunene. I Senterpartiets alternative budsjett foreslås det å styrke overføringene til fylkeskommunene for å sette fylkene i stand til å gjennomføre denne omstillingen. Disse medlemmer mener fylkeskommunene må få kompensert økonomisk for de oppgavene de skal løse, og at de statlige virksomhetene som skal få færre oppgaver, må få en tilsvarende budsjettreduksjon.

Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene er forespeilet en betydelig styrket rolle som regional utvikler. Likevel har regjeringen kraftig redusert midlene til dette arbeidet i de senere årene. Skal fylkeskommunene være i stand til å fylle denne rollen må finansiering følge med. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås en økning på 300 mill. kroner ut over regjeringens forslag til fylkeskommunenes arbeid med regional utvikling. Senterpartiet vil føre en næringspolitikk som legger til rette for et livskraftig næringsliv og verdiskaping i hele landet. Fylkeskommunene er gitt en viktig rolle i arbeidet med dette gjennom sitt ansvar for regionalpolitikken, for fylkesveiene og kollektivtrafikken.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet ønsker å etablere et prosjekt med mål om vekst i distriktene. Senterpartiet vil legge til rette for næringsutvikling og levende lokalsamfunn i hele landet. Spredt bosetting er viktig for verdiskaping, av beredskapshensyn, for naturforvaltning og for enkeltpersoners valgfrihet. Det er store områder i Norge som ikke blir utnyttet og som med en målrettet næringspolitikk har stort potensial for vekst. Gjennom bygdevekstavtaler mellom kommunene og staten kan lokale fortrinn og skreddersydde løsninger styrke mulighetene for å øke næringsaktiviteten. Som første år i en opptrappingsperiode foreslås det i Senterpartiets alternative budsjett å bevilge 500 mill. kroner til bygdevekstavtaler.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å bevilge 1 mrd. kroner for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Regjeringens såkalte satsing på 100 mill. kroner til næringsviktige fylkesveier er ikke i nærheten av å stå i stil med behovet. Beregninger fra Avinor, Kystverket, Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen viser at det er et årlig behov for 1,5 til 2 mrd. kroner for å opprettholde standarden på fylkesveiene. I tillegg har mer ekstremvær medført store ødeleggelser som følge av flom og ras. Behovet for forebyggende arbeid med flom- og skredsikring blir en omfattende oppgave i årene fremover. I Senterpartiets alternative budsjett prioriteres det derfor å styrke bevilgningene til tiltak mot ras, skred og flom.

Disse medlemmer mener regjeringen Solberg er en av de mest sentraliserende regjeringene landet har hatt. Mer stat og mindre lokaldemokrati, mer konsentrasjon av makt og penger og mindre utjevning er regjeringens virkemidler i sin styring av samfunnsutviklingen gjennom kommunereformen og regionreformen. Senterpartiet ser det som en hovedoppgave å være motkraft til denne utviklingen.

Balanse, trygghet og stabilitet

Disse medlemmer fremholder at et viktig mål med skattepolitikken er å finansiere velferdsstaten og videreutvikle sterke samfunnsinstitusjoner som gir enkeltmennesket trygghet og muligheter til selvutfoldelse og til å skape gode liv. Samtidig er det viktig å finne riktig balanse mellom behovet for fellesskapsløsninger og hensynet til å unngå unødvendig byråkrati og skattebyrder for enkeltmennesker og bedrifter.

Disse medlemmer påpeker at stabilitet og langsiktighet kanskje er den kvaliteten ved et skattesystem som er viktigst for at enkeltmennesker og bedrifter skal ha mulighet til å planlegge og utvikle sine liv og sin virksomhet på en mest mulig hensiktsmessig måte. Senterpartiet legger vekt på gode og trygge rammebetingelser for næringsliv og privatpersoner i skattepolitikken. Partiet ønsker å bruke finanspolitikken for å sikre stabil økonomisk utvikling, høy sysselsetting, bærekraftig ressursutnyttelse og gode og stabile vilkår for næringslivet på tvers av konjunkturene. Den offentlige pengebruken skal være nøktern og ansvarlig, samtidig som det skal være rom for å bruke finanspolitikken for å jevne ut konjunkturene og motvirke uønskede svingninger i økonomien.

Enklere og mindre byråkratisk

Disse medlemmer påpeker at dagens skatte- og avgiftssystem er komplisert og vanskelig å trenge inn i både for personer og virksomheter. Senterpartiet mener enkelhet og forståelighet er en kvalitet i seg selv. Det er et demokratisk poeng at skatte- og avgiftssystemet skal være gjennomsiktig og forståelig for folk flest. Partiet vil jobbe systematisk for at skattesystemet skal bli enklere. De siste års utvikling mot mer digitaliserte og brukervennlige tjenester, for eksempel gjennom forhåndsutfylling av selvangivelsen og nye leveringsmuligheter, er en utvikling Senterpartiet ønsker velkommen. Disse medlemmer presiserer at Senterpartiet ønsker at forenklingen i rapporteringssystemene skal fortsette. Samtidig er det viktig at brukerne fortsatt får sørvis og veiledning fra Skatteetaten i sine nærmiljø. Særlig for mindre virksomheter og privatpersoner er det uheldig når avstanden til skattekontoret og den ekspertisen som finnes der øker. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet går mot regjeringens forslag om å overføre skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten. Disse medlemmer mener dette vil svekke kampen mot arbeidslivskriminalitet, gi et dårligere tilbud til brukerne og utgjøre en betydelig risiko for tapte skatteinntekter. Partiet mener at mulighetene digitaliseringen gir, bør brukes til å gi folk bedre tjenester – ikke lengre reisevei.

Vekstkraftige bedrifter

Disse medlemmer minner om at navet i den norske økonomien er tusener av små og mellomstore bedrifter (SMB) som finnes over hele landet. 90 pst. av norske virksomheter har færre enn ti ansatte. De utgjør grunnfjellet i næringslivet og sørger for arbeidsplasser til tusenvis av nordmenn i hele landet. Store ideer begynner gjerne i det små, og det er også i de små bedriftene potensialet for innovasjon og nyskaping er størst.

Senterpartiet ønsker å tilrettelegge for en rik, mangfoldig og vekstkraftig SMB-sektor i fremtiden. Dette er ikke bare mulig, men helt nødvendig for at Norge skal klare å gjennomføre den omstillingen som må komme når olje- og gassproduksjonen reduseres i tiårene som kommer.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår også å droppe den ekstra arbeidsgiveravgiften for finansnæringen som regjeringen har innført. Dette grepet vil sikre tusener av SMB-bedrifter fortsatt tilgang til finansiering og rådgivning fra sin lokalbank. Forskning viser at tilgangen på lån og rådgivning fra lokale banker er avgjørende for fremveksten av oppstartbedrifter og de arbeidsplassene disse skaper.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet prioriterer også å gjeninnføre de viktige startavskrivningene som regjeringen nå foreslår å avvikle. Disse medlemmer minner om at partiet også forbedrer andre avskrivningsordninger. Dette er viktige grep for å sikre fortsatt høyt investeringsnivå i norsk næringsliv og for å øke produktiviteten, særlig i mindre bedrifter.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet også foreslår å redusere trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende, redusere CO₂-avgiften for noen mindre bedrifter, øke fisker- og sjømannsfradragene og redusere verdsettingen av driftsmidler til 60 pst. i formueskatten.

Skattelettelser til folk flest

Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet ønsker at folk flest skal få ta del i gevinstene av den effektiviseringen som digitalisering og ny teknologi innebærer for offentlig sektor og samfunnet generelt. Vi vet at forskjellene mellom fattig og rik øker, også i Norge, blant annet som følge av økt automatisering og høy innvandring. Senterpartiet ønsker å løse dette primært gjennom en aktiv og fremtidsrettet arbeidslivs- og næringspolitikk og en kontrollert arbeidsinnvandring. Men disse medlemmer mener også at skattesystemet kan ha en viktig omfordelende effekt. I partiets alternative statsbudsjett reduserer Senterpartiet skatten for de som tjener mindre enn rundt 750 000 kroner. De som har høy formue og god inntekt, må derimot bidra noe mer. Det mener Senterpartiet er rimelig og nødvendig for at fellesskapet og velferdsstaten skal være i stand til å løse viktige fellesoppgaver også i fremtiden.

Disse medlemmer minner om at velferdsstaten står overfor en rekke utfordringer. Regjeringens usolidariske arbeidslivspolitikk og manglende vilje til å motvirke sosial dumping som blant annet presses frem gjennom EØS-regelverket, gjør at fagforeninger er viktigere enn noensinne for å sikre norske arbeidstakere gode arbeidsvilkår. Senterpartiet foreslår derfor å heve fagforeningsfradraget til 4 235 kroner i sitt alternative budsjett. Samtidig presser økte boligpriser i sentrale områder unge familier til å bli pendlere. Pendlerne har fått massive skatteskjerpelser i denne regjeringsperioden. Senterpartiet foreslår å reversere dette gjennom å styrke pendlerfradraget med nær en halv mrd. kroner i årets budsjett. Dette vil særlig komme lavtlønte til gode.

Flypassasjeravgiften

Disse medlemmer erkjenner at det er flertall for en flypassasjeravgift. Senterpartiet er mot avgiften slik den nå er utformet. Den er belastende for flynæringen, rammer marginale ruter, har medført nedleggelse av Rygge, rammer distriktene og har liten eller ingen miljøeffekt.

Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet mener at en avgift må utformes på en måte som belønner fly med lave utslipp, sørger for fullest mulig fly på de store flyrutene i Norge og ikke rammer distriktsrutene. Det må også tas hensyn til at ruter ut av EØS ikke er underlagt kvotesystem. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet foreslår å fjerne avgiften på fly under 20 tonn i sitt alternative budsjett til en kostnad på 100 mill. kroner. I tillegg styrker vi satsingen på kortbanenettet med 40 mill. kroner.

Grønne grep som virker

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å innføre veibruksavgift på alt biodrivstoff, også på det som omsettes ut over omsetningskravet som i dag er fritatt for avgift. Avgiftsøkningen vil gjøre det dyrere å velge klimavennlig, og fjerner et av de mest kostnadseffektive klimatiltakene for veitrafikken. Beregninger viser at effekten av denne avgiftsøkningen sannsynligvis vil være 700 000 tonn CO₂ i økte klimagassutslipp fra transportsektoren. Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet mener dette er et meningsløst forslag, og understreker betydningen av hensiktsmessige virkemidler for å nå målene om reduserte klimagassutslipp.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å videreføre avgiftsfritak for biodrivstoff ut over omsetningskravet.»

Disse medlemmer påpeker at regjeringen pålegger vanlige folk avgifter for å finansiere skattelettelser til de aller rikeste. Mange av avgiftene presenteres som såkalte «grønne avgifter», men uten at de har dokumentert effekt hverken på miljø eller klima. Senterpartiet går imot avgifter som straffer folk for å ha dårlig råd eller for å bo der de bor. Økningene i bensin- og dieselavgiftene som regjeringen har innført, er skadelige for næringslivet og urettferdige for folk som ikke har mulighet til å ta tog eller buss. Man får ikke grønt skifte av rød bunnlinje, og avstanden til nærbutikken blir ikke mindre av at man må betale mer for å komme dit. Senterpartiet reduserer derfor avgiftene med 3,7 mrd. kroner i sitt alternative budsjett. I stedet for pisk, som regjeringen hittil har brukt nesten tre ganger så ofte som gulrot, ønsker Senterpartiet å gi positive insentiver til å velge grønnere. Partiet ønsker å tilrettelegge for bruk av kollektive transportmidler for folk flest ved å satse på en storstilt utbygging av pendlerparkering ved kollektivknutepunkter og å gjeninnføre øremerkede midler til kollektivtransport i distriktene.

Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet i sitt alternative budsjett tar et langt steg mot et grønnere Norge med små forskjeller, mangfoldige tjenester nær folk og et sterkt og vekstkraftig næringsliv.

Skatt, avgifter og økonomisk politikk

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en helhetlig omlegging av skatte- og avgiftspolitikken, med bedre fordelingsegenskaper og som fører til lavere klimautslipp. Forslaget innebærer mindre skatt på arbeid, og mer skatt på formue, arv og eiendom. Det foreslås å legge om inntektsskatten slik at vanlige folk med vanlige lønninger får mer å rutte med, mens de med høye lønninger og formuer må betale noe mer skatt, slik det er illustrert i fordelingstabellen under.

Dette medlem viser til at det også er nødvendig å bruke avgiftspolitikken for å redusere utslippene, og det foreslås derfor en økning i miljøavgifter, blant annet på drivstoff. Samtidig vil de som tjener under 600 000 kroner, få betydelige skattekutt med dette forslaget, noe som for de fleste mer enn kompenserer for avgiftsøkningen.

Dette medlem viser til at boligmarkedet har blitt en driver for økte forskjeller. Selv om flertallet eier boligen de bor i selv, er det svært mange som ikke eier sin egen bolig. Disse har ikke fått være med på prisoppgangen i boligmarkedet, og de får ikke ta del i skattefordelene som boligeiere nyter godt av. Unge som skal inn i boligmarkedet, er ofte avhengig av hjelp fra foreldrene sine for å kunne ha nok egenkapital. De som ikke har mulighet til å låne av foreldrene sine, risikerer å bli stående utenfor. Mange unge sparer i BSU, mens mange andre igjen ikke har råd til å sette til side flere titalls tusen kroner i året, selv om det betyr at de går glipp av store skattefordeler. I tillegg til egenkapitalkravene kommer den såkalte dokumentavgiften på toppen for de som skal kjøpe selveierbolig. Denne skatten betales i særlig grad av yngre, fordi de flytter oftere.

Dette medlem mener at boligpolitikken og skattesystemet for bolig er overmodent for endring om vi skal bevare den norske boligdrømmen, der de fleste kan eie sin egen bolig. Dette medlem viser derfor til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås flere store grep. For det første foreslås det en gjeninnføring av den såkalte fordelsbeskatningen av bolig for boliger med en verdi på over 2 mill. kroner. Dette sikrer bedre fordeling, fordi de med høyest inntekt og formue også har flest og dyrest boliger. For det andre foreslås det å avvikle ordningen med BSU. For det tredje foreslår vi å trappe ned dokumentavgiften fra 2,5 til 1,5 pst. Disse tre endringene til sammen innebærer redusert beskatning av bolig, med nesten 1,3 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at arv er en betydelig bidragsyter til at økonomiske forskjeller opprettholdes og forsterkes mellom generasjoner. Dette medlem viser videre til at skatt på arv er en skatt som det ikke kan argumenteres med har uheldige vridningseffekter. Dette medlem peker på det urimelige i at alle som jobber og tjener egne penger, må betale skatt på inntekt, mens det er skattefritt å få overført verdier gjennom arv som man ikke har lagt ned noen arbeidsinnsats for. Når arbeidslinjen er gjennomgående i resten av samfunnet, er det påfallende at dette ikke gjelder for noen av de aller rikeste i samfunnet. Dette medlem viser til egne merknader og forslag i Innst. 3 S (2019–2020).

Dette medlem viser til at det er fullt mulig å både sikre at det koster å forurense og sikre at skattesystemet er omfordelende. Forurensing og klimagassutslipp har store kostnader for andre og for samfunnet. Lokale utslipp fra biltrafikken tar liv og gjør at mange som er syke, ikke kan bevege seg ute på de verste dagene. Klimagassutslipp har enorme kostnader for hele verden. Det er derfor helt nødvendig å forsterke prinsippet om at forurenser skal betale for kostnadene som påføres andre ved utslipp.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås opptrappinger av en rekke miljøavgifter. De bilene som kjøpes i dag, vil rulle på veiene i lang tid framover. Det er derfor viktig at så mange av bilene som mulig er utslippsfrie ved bruk. Det foreslås derfor en vridning av engangsavgiften som gjør at det blir enda mer lønnsomt å velge biler med lavt eller ikke noe utslipp av klimagasser. Videre foreslås det å øke CO₂-avgiften med 50 pst., i tillegg til forslag om økninger i veibruksavgiften på drivstoff og avgiften på flyreiser.

Dette medlem viser til at togtilbudet ikke eksisterer i store deler av landet. Der det ikke finnes alternativer til fly, bør en kunne se på muligheten for å ha lavere flyavgift enn der det finnes gode alternativer. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede mulige kompensasjonsordninger, inkludert differensierte satser, for flypassasjeravgift for kortbanenettet i Nord-Norge.»

Dette medlem viser til at en grønn omstilling ikke handler om begrensninger i utslipp alene. Omstillingen er en mulighet til å investere i nye arbeidsplasser, mer kollektivtransport, infrastruktur og teknologi. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås helhetlige grep for å nå disse målene.

Dette medlem viser til at regjeringen over tid har økt oljepengeforbruket svært raskt, blant annet for å finansiere skattekutt til noen av dem som trenger det minst. Dette medlem viser til at en rask vekst i oljepengeforbruket innebærer at vanskelige spørsmål om omstilling av økonomien blir utsatt og i større grad overlatt til fremtidige generasjoner.

Dette medlem viser til at påstanden om at lavere skatt skal føre til økonomisk vekst, er en seiglivet myte. Til tross for at regjeringen på gjentatte oppfordringer har blitt bedt om å vise hvordan kutt i formuesskatten har ført til økte investeringer, har de ikke kunnet legge frem en slik dokumentasjon.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i Innst. 405 S (2018–2019) Kommuneøkonomien 2020, om en ny og mer sosial modell for kommunal eiendomsskatt basert på eiendommens ligningsverdi, obligatorisk bunnfradrag og skjermingsordninger for vanskeligstilte som eksempelvis utsatt skatt til eierskifte. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ny og mer sosial modell for kommunal eiendomsskatt basert på samme provenypotensial, eiendommenes ligningsverdi, obligatoriske bunnfradrag og sosiale skjermingsordninger som eksempelvis utsatt skatt til eierskifte.»

Dette medlem viser for øvrig til oversiktstabellen og omtale i Innst. 3 S (2019–2020) og Innst. 4 L (2019–2020) for detaljer om skatteforslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett.

Fordelingseffekt av forslagene

Forslag til endringer i skatter og avgifter

Prioriteringer

Familie og forbruker

Dette medlem viser til at forskjellene øker, det blir stadig flere barn som vokser opp i fattigdom, barnevernet mangler store ressurser, og tempoet i likestillingskampen er altfor lavt. Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås større omprioriteringer fra regjeringens forslag med et forslag til økning på ramme 2 med 870 mill. kroner for å bekjempe den økende fattigdommen blant barnefamilier, få fart på likestillingskampen igjen og gjøre et nytt stort løft for barnevernet.

Dette medlem viser til at over hundre tusen barn nå vokser opp i fattige familier, stadig flere hvert år. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke barnetrygden kraftig med en helårseffekt på 1,65 mrd. kroner. Dette tilsvarer et første steg i en femårig opptrapping av barnetrygden til samme reelle nivå som i 1996. En prisjustering av barnetrygden til 1996-nivå vil ifølge Statistisk sentralbyrå kunne gjøre at minst 18 000 barn bor i familier som kommer over lavinntektsgrensen. Dette medlem viser også til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å erstatte dagens engangsstønad med en løpende minsteytelse for foreldrepenger på to ganger folketrygdens grunnbeløp. Foreldrepenger for alle vil ifølge NOU 1996:13, NOU 2012:15 og NOU 2017:6 ha en god fordelingsprofil, likestillingseffekt og særlig styrke økonomien for enslige forsørgere.

Dette medlem understreker at likestillingskampen langt fra er i mål, og at tempoet er altfor lavt. Det vil for eksempel med dagens tempo kunne ta flere hundre år for å nå likelønn mellom kvinner og menn, og metoo-bevegelsen satte søkelyset på at vi enda ikke har fått bukt med maktmisbruk som hindrer kvinners frihet i arbeidslivet. I tillegg må likestillingskampen være brei, den må også henge sammen med kampen mot diskriminering av skeive, personer med funksjonsnedsettelser, og kampen mot rasisme. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 287 mill. kroner mer til forskjellige tiltak for likestilling, retten til frie liv, og kamp mot diskriminering.

Dette medlem viser til at barnevernet er i en kritisk tilstand. De ansatte i front melder om systematisk underbemanning som gjør at barn ikke får hjelpen de trenger, Barneombudet melder om at tjenesten som skal hjelpe kanskje de mest sårbare blant oss, er systematisk underprioritert, og barna selv melder om systemsvikt og svik. Dette medlem understreker derfor behovet for et nytt løft for barnevernet, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått totalt 432 mill. kroner mer for å bygge opp barneverntjenesten. 250 mill. kroner av dette foreslås til en øremerket opptrappingsplan for flere ansatte i den kommunale barneverntjenesten, slik at alle barn møter voksne med tid til å hjelpe.

Kultur

Dette medlem fremhever hvor viktig kunst og kulturlivet er, både med frie ytringer som utvikler samfunnet videre, og som grunnleggende goder i alle menneskers liv. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis mål om å prioritere 1 pst. av statsbudsjettet til kulturformål for å løfte kulturens betydning. Samtidig merker dette medlem seg at fra den rødgrønne regjeringen leverte sitt siste forslag til statsbudsjett, til denne regjeringens budsjettforslag for 2020, så har kulturens andel av statsbudsjettet falt fra én pst. til omkring 0,89 pst. Gapet blir da på 1,7 mrd. kroner. Dette medlem mener derfor det trengs et nytt kulturløft, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke rammeområde 3 med nesten 800 mill. kroner til kulturformål i en opptrapping for å nå vårt mål om å igjen prioritere kulturlivet høyt med 1 pst. av statsbudsjettet.

Dette medlem mener at det særlig trengs et nytt kulturløft for den lokale kulturen i hele landet, den kulturelle grunnmuren som sikrer alle uavhengig av lommebok og adresse et rikt og variert kulturliv. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis særlige satsinger på en gratis kulturskoletime for 1.–4. klassinger, støtte til fritidstilbud, nye regionale kulturfond og en større opprydning i tippemidlene til kultur, som innen to år vil gi kulturfrivilligheten i hele landet 200 nye mill. kroner til bedre øvingslokaler, instrumentfond og utstyr, for eksempel.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor den nasjonale kulturpolitikken også styrkes gjennom å styrke kunstnerne og kulturarbeidernes økonomi, slik at det kan skapes mer rik og selvstendig kunst. Dette medlem viser videre til at kulturfondet økes med 88,4 mill. kroner for å gi økt aktivitet innen blant annet fri scenekunst, og at de nasjonale og regionale kulturinstitusjonene får et betydelig økonomisk løft på til sammen 142,8 mill. kroner. Dette medlem mener at kulturpolitikken også må ta inn over seg at den største fritids- og kulturinteressen for mange er dataspill, og foreslår derfor en betydelig økning i støtten til spillproduksjon og kulturen rundt. Dette medlem viser til at også mediene prioriteres med økt mediestøtte, og at frivilligheten er foreslått styrket med 100 nye mill. kroner for å trappe opp til en full, regelstyrt momskompensasjon for frivillige lag og foreninger.

Utenriks

Dette medlem mener bistandsmilliardene må brukes målrettet for å bekjempe den økende ulikheten i makt og rikdom, bekjempe klimakrisen, styrke kvinners rettigheter og øke den humanitære innsatsen for flyktninger.

Dette medlem mener regjeringens budsjettforslag mangler en ambisiøs satsing på klimatiltak. Dette medlem er spesielt kritisk til kuttet på fornybar energi. Selv om regjeringen etter budsjettet ble lagt fram har varslet en ny garantiordning for fornybar energi i utviklingsland, mener dette medlem det ikke er riktig å finansiere det ved kutt i fornybar energi. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås samme bevilgning til fornybar energi som i 2019, og i tillegg 300 mill. kroner til en slik garantiordning. Totalt foreslås det 870 mill. kroner til klimatiltak inkludert klimatilpasning og fornybar energi ut over regjeringens budsjett på denne rammen.

Dette medlem viser til den økende ulikheten i verden og mener at det trengs en aktiv og progressiv politikk for å bekjempe ulikhet. Dette medlem er glad for at Norge nå møter sine forpliktelser om finansiering til Skatt for utvikling. Dette medlem mener at et fritt organisasjonsliv er avgjørende for å få til fordeling. Sterke sivilsamfunn hever stemmen på vegne av de som ikke har makt og penger, og gjør at også de fattige og marginaliserte blir hørt. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke støtten til sivilt samfunn med 400 mill. kroner i sitt alternative budsjett, og i tillegg foreslår å bevilge støtte til arbeid i FN som omhandler gjeld og arbeid for en konvensjon mot skatteparadiser og kapitalflukt.

Dette medlem viser til den svært utfordrende humanitære situasjonen i verden, med rekordmange mennesker på flukt. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås det en økning til humanitærbistanden, spesielt til flyktningkrisen i Midtøsten og rundt Middelhavet. Det foreslås også en økning til UNRWA som følge av Trumps kutt i bistand til Palestina.

Dette medlem mener Norges viktige rolle som leder og pådriver for nedrustning og arbeidet med det humanitære initiativet på atomvåpen er neglisjert av regjeringen. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås det å trappe opp arbeidet for en atomvåpenfri verden, og å gjenopprette støtten til fredsorganisasjonene.

Dette medlem viser til at seksuelle og reproduktive rettigheter er under økende press i hele verden. Trumps såkalte munnkurvregel gjør at organisasjoner som arbeider med abort, og seksuell og reproduktiv helse, må slutte med det eller miste pengestøtte. Kvinneorganisasjoner er allerede underfinansiert verden over. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke kvinnebistanden både gjennom sivilt samfunn og FN, og å bevilge midler til å markere tre viktige jubileer for arbeidet med kvinners rettigheter i 2020.

Justis

Dette medlem viser til at det er viktig med et trygt samfunn hvor alle har like rettigheter og alle har lik tilgang på rettsvesenet om de opplever urettferdighet eller å bli offer for kriminalitet. Norsk kriminalitet er i endring. Det blir mindre vinningskriminalitet, narkotika og vold i det offentlige rom. Men det er en stor økning i anmeldelser av vold og mishandling i nære relasjoner. Dette er forbrytelser som i hovedsak rammer kvinner og barn.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å prioritere bedre beskyttelse mot vold, overgrep og seksualforbrytelser. Det foreslås videre å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller i justispolitikken, for på den måten å sørge for at alle har like sjanser i rettssystemet. Det foreslås videre å starte en gjenreising av kriminalomsorgen, slik at flere blir gode samfunnsborgere etter soning.

Dette medlem viser til at politiet mangler kapasitet og evne til å prioritere det nye kriminalitetsbildet. Altfor mange blir utsatt for voldtekt og overgrep uten at politiet klarer å oppklare sakene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås et taktskifte i etterforskningen av slike saker, gjennom øremerkede ressurser. Det foreslås også å styrke politiets arbeid med ungdomskriminalitet, hatkriminalitet og internasjonale krigsforbrytelser.

Dette medlem peker på at norske domstoler de siste årene har fått redusert kapasitet som følge av regjeringens ostehøvelkutt, på grunn av den såkalte ABE-reformen. Dette medlem peker på at dette fører til at domstolene blir en flaskehals. Det er allerede eksempler på at ofre ikke får saken sin avklart, og at tiltalte må sitte lenge i varetekt. Dette svekker rettssikkerheten. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås flere ressurser til dømmende årsverk, teknisk utstyr og andre nødvendige investeringer i domstolene.

Dette medlem viser til at fengslene i løpet av de siste årene har fått kraftige budsjettkutt. Dette går ut over kriminalomsorgen, svekker rehabiliteringen av innsatte og forverrer arbeidsforholdene til ansatte. Dette medlem peker på at det er blitt flere voldsepisoder samt mer innlåsing og isolasjon av innsatte. Rehabilitering forhindrer ny kriminalitet, og dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å starte en opptrappingsplan for en nødvendig økning i kriminalomsorgens bemanning.

Dette medlem peker på viktigheten av at alle skal ha tilgang til rettssystemet og få hjelp når de trenger det for å ivareta sine rettigheter. Dette medlem viser til at tilgang til god rettshjelp er et av de skjevest fordelte goder i Norge. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning til fri rettshjelp ved å øke salærsatsene for advokatene til 1 080 kroner, og justere opp inntektsgrensen for fri rettshjelp med 10 000 kroner som en opptrapping til en prisjustering av inntektsgrensen.

Velferd starter i kommunene

Dette medlem viser til at alle bor og lever livene sine i en kommune. Her skal barna vokse opp, innbyggerne bli gamle, arbeidsplassen og hverdagslivet fungere. Dette medlem mener god offentlig velferd og service er en bærebjelke for et godt og livskraftig samfunn og helt nødvendig infrastruktur for næringslivet. Da må kommuneøkonomien gi rom for denne store oppgaven. Sterk kommuneøkonomi bidrar til å stabilisere økonomien, redusere arbeidsløshet og gjøre kommunesektoren til en bedre samarbeidspartner for næringslivet og frivilligheten. Derfor er god kommuneøkonomi så viktig og et verdivalg for Sosialistisk Venstreparti, der fellesskapet for de mange settes foran skattelette for de få rikeste.

Dette medlem viser til at forskjellen mellom partiene vises i hvor høyt man prioriterer velferd. Det er ikke skoleeleven, hjelpepleieren eller bestemor som er for dyr. Det som mangler, er mot og evne til å prioritere det som er viktigst, til å fordele goder og byrder mer rettferdig og til å sette inn en storoffensiv mot økonomisk kriminalitet, noe som tapper fellesskapet for milliarder av kroner hvert år. I altfor mange kommuner melder lærere og ansatte i helseomsorgen at de ikke får dagene til å strekke til. Det trengs flere ansatte, og det koster penger. Framover vil det være behov for enda flere kvalifiserte ansatte, for befolkningen blir eldre. Det trengs også mer penger til rehabilitering, hjelpen til psykisk syke må bli bedre, og barnevernet og skolehelsetjenesten trenger flere ansatte.

Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, der det foreslås flere lærere, mer kultur i skolen, flere ansatte i omsorg og pleie, opptrapping av lavterskel psykisk helsevern og rusfeltet, bedre barnevern og skolehelsetjeneste. I tillegg må kommuner og fylker kunne redusere sine farlige klimautslipp og kunne gjøre nødvendige tilpasninger til klimaendringene. Da trenger de penger til bedre kollektivtrafikk, mer gang- og sykkelveier og til flom- og skredforebygging. Gjør vi disse oppgavene godt, vil det gi arbeid til mange og et tryggere og bedre liv for store og små. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å styrke kommunene og fylkeskommunene med over 5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. I tillegg foreslås det en rekke tiltak som vil påvirke kommuneøkonomien positivt, blant annet styrket kommunalt barnevern og økning i regionale utviklingsmidler.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i arbeidet med regjeringens oppgaveoverføring til fylkeskommunene hele tiden har understreket at oppgaveoverføringen forutsetter overføring av midler til å løse i oppgavene. Tilbakemeldingene fra fylkeskommunene i høringsrunden om budsjettet for 2020 viser at oppgavene ikke har blitt fulgt opp med nok ressurser. Dette medlem viser til at særlig overføringen av kulturminneforvaltningen og fiskerihavner er underfinansiert, og dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der bevilgningen til dette arbeidet foreslås økt.

Særlig ressurskrevende tjenester

Dette medlem viser til at regjeringen igjen reduserer tilskuddet til særlig ressurskrevende tjenester, og at tilskuddets betydning for kommunene er redusert med over en milliard siden 2015. Dette er kanskje den aller viktigste ordningen for utjamning av uforutsette og uunngåelige utgifter for kommunene, fordi dette tilskuddet fanger opp ulikhetene i utgifter veldig godt, men da må alle utgifter som er nødvendige, regnes med. Dette medlem mener ordningen må styrkes kraftig, og foreslår en økning på 350 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett.

Klima og klimatiltak i hele landet

Dette medlem vil vise til at kommunene og fylkeskommunene må spille en viktig rolle for å kutte klimagassutslippene og redusere skader fra farlige klimaendringer som skader veier, hus og vannforsyningen. Ekstremvær gjør det nødvendig å styrke kommunenes mulighet til å foreta klimatilpasninger av viktig infrastruktur både i kommuner og fylker. Da trenger de penger til bedre kollektivtrafikk, mer gang- og sykkelveier og flom- og skredforebygging.

Dette medlem mener det er nødvendig å øke totalrammene for kommuner og fylkeskommuner til dette formålet. Dette medlem vil derfor foreslå at det opprettes en permanent finansieringsordning for lokale klimatiltak som skal støtte kommuner og fylkeskommuner i å gjennomføre prosesser for klimavennlig omstilling, og viser til økninger foreslått i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2020, der det foreslås å sette av 100 mill. kroner for å sikre at flere kommuner har egne miljørådgivere i kommunene.

Dette medlem peker på at det er helt nødvendig med et grønt skifte i hele landet. Utslippsfri kollektivtrafikk kutter store utslipp og bidrar til viktig næringsutvikling i industrien. Alle nye anbud på kollektivtrafikk må baseres på nullutslipp, og Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alternative budsjett for 2020 at staten må kompensere mye mer for fylkenes økte utgifter til el-ferger, el-hurtigbåter og utslippsfrie busser. Videre viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår en rentekompensasjon til kommuner for nødvendig investering i vann og avløp.

En sterk distriktspolitikk

Dette medlem vil bidra til å bygge sterke lokalsamfunn både i bygd og i by. For å få til dette må folk ha mulighet til å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i hele landet. Dette medlem viser til at for Sosialistisk Venstreparti handler distriktspolitikk om moderne lokalsamfunn der det skapes trygge og gode arbeidsplasser og der folk har nærhet til skole, offentlige servicetilbud, jobber og aktiviteter. I årene som kommer, skal vi kutte utslipp og skape arbeidsplasser vi kan leve av. Dette medlem mener fylkeskommunene skal ha en viktig rolle i arbeidet med grønn omstilling av landet. Det gjelder utvikling av fornybar energi og lønnsomt næringsliv, og derfor må bevilgningene til fylkenes arbeid med dette økes, og innretningen på midlene må sikre utslippskutt og omstilling til klimanøytrale arbeidsplasser.

Dette medlem mener det må være høy kvalitet på fellesskapet, som barnehager, skoler, helsetilbud og kulturtilbud i hele landet, og det må være mulig å starte bedrifter og videreutdanne seg uten å måtte flytte. Alle skal ha tilgang til høyere utdanning, derfor vil Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett for 2020 øke støtten til desentralisert høyere utdannelse og ruste opp utstyrsparken på yrkesfag.

Dette medlem peker på at tilskudd til bedrifter og lokalsamfunn i distriktene gir flere arbeidsplasser, høyere fortjeneste, god samfunnsutvikling og flere skatteinntekter. Dette styrker også lokaldemokratiet ved at de folkevalgte i fylkeskommunene kan prioritere midlene. På tross av dette har regjeringen mer enn halvert disse regionale tilskuddene siden 2014. Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, der det foreslås å øke satsingen på ulike regionale tilskudd for næringsutvikling med 200 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, og styre satsingen over til utvikling og etablering av fornybare bedrifter. Dette medlem viser til regjeringens forslag om å legge ned kommunale skattekontorer og overføre oppgavene til Skatteetaten. Dette medlem mener det er uheldig at regjeringen nok en gang velger å gå inn for en sentraliseringsreform, og viser til at mange distriktskommuner med dette forslaget mister lokale arbeidsplasser. Dette medlem merker seg at regjeringen argumenterer med at denne sentraliseringen vil gi en bedre og mer effektiv innkreving. Dette medlem vil likevel påpeke at denne typen argumenter har blitt brukt for en rekke av regjeringens sentraliseringsprosjekter, hvor resultatet ofte har blitt det stikk motsatte. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å gå imot denne endringen.

Bolig og bomiljø

Dette medlem mener at alle har rett til et trygt hjem. Boutgiftene har økt mye de siste årene, samtidig med at forskjellene øker og mange flere har fått dårlig råd. På samme tid er det flere tusen færre som får bostøtte nå enn for få år siden, og de som får, får dekket en mindre del av boutgiftene sine. Bostøtte skal sørge for at også de mest vanskeligstilte kan få et trygt sted å bo. I dag er det et økende gap mellom hvor høye boutgiftene er, og hva folk får utbetalt i bostøtte. Bostøtten dekker mindre av bokostnadene enn tidligere, og uføre får ikke samme dekning som før uførereformen. Reglene for bostøtte må endres slik at flere får, og slik at de får dekket mer av boutgiftene sine. Å øke bostøtten er et effektivt tiltak for å redusere fattigdom og gi trygghet for hus og hjem. Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, der det foreslås å øke bostøtten med 250 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at også de som ikke kan kjøpe bolig, skal ha rett til et trygt sted å bo. Det trengs flere og rimeligere boalternativer for unge og lavinnteksthusholdninger. Dette medlem vil gjenreise Husbanken som samfunnsutvikler og vil at Husbanken også skal kunne bidra til klimakutt og energieffektivitet gjennom lån og tilskuddsordninger til kommuner og private. Dette medlem vil derfor vise til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020 er foreslått økninger til sosial boligbygging og å øke låneramma i Husbanken til 25 mrd. kroner, slik at også de som ikke får hjelp av foreldre, kan få startlån til å kjøpe egen bolig, og det kan gis mer lån til å bygge boliger for vanskeligstilte.

I dag er bare 20 pst. av skolene universelt utformet. Det er diskriminering, og sånn kan vi ikke ha det. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å opprette en tilskuddsordning for universell utforming av skoler, en oppfølging av Veikart – universelt utformet nærskole 2030, og foreslår å sette av 200 mill. kroner til dette og å øke tilskuddet til heis i eldre boligblokker med 50 mill. kroner.

Lokale helsetjenester

Dette medlem viser til Riksrevisjonens undersøkelse av tilgjengelighet og kvalitet i eldreomsorgen i Dokument 3:5 (2018–2019), der det går fram at det er alvorlige mangler i eldreomsorgen i mange kommuner – at det er manglende oppfølging av kvaliteten både i institusjons- og hjemmeomsorgen. Riksrevisjonen påpeker at eldre tildeles hjelp uten at deres egne ønsker er utredet, og at omsorgstjenesten har store utfordringer med å ivareta sikkerhet, fare for underernæring og unngå feil bruk av legemidler og forebygge fall. Riksrevisjonen påpeker også at mye vikarbruk og mange deltidsstillinger og ufaglærte går ut over pasientsikkerheten. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, der kommunesektoren styrkes med 250 mill. kroner ut over regjeringens forslag til økt bemanning og flere hele stillinger.

Dette medlem viser til det store behovet for lavterskeltilbud i psykiatrien i kommunene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett med foreslått økt bevilgning på 300 mill. kroner. Videre viser dette medlem til forslag om satsinger for å styrke ordningen med brukerstyrt personlig assistent (BPA) med 50 mill. kroner, øke og øremerke satsingene på rusfeltet, øremerke satsingen på kommunal rehabilitering og øke de øremerkede satsingene til helsestasjoner, jordmødre og skolehelsetjeneste med 250 mill. kroner i kommunene og 80 mill. kroner mer enn regjeringens forslag for videregående elever i fylkeskommunene.

Flyktninger, asyl og innvandring

Dette medlem viser til at verden fremdeles står overfor en av de største flyktningekatastrofene vi har sett, og at antallet øker. Dette medlem understreker at det er nærområdene som tar imot flest flyktninger og har den største belastningen. I realiteten gjør stengte grenser i Europa og innstramminger i Norge at det kommer historisk få asylsøkere til Norge. Dette medlem påpeker nødvendigheten av at land i nærområdene, slik som Tyrkia, Libanon, Jordan og Uganda, gis støtte og avlastning ved å ta ut flere kvoteflyktninger for å hindre kollaps.

Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor Sosialistisk Venstreparti foreslår å imøtekomme UNHCRs anmodning til Norge om å ta imot til sammen 5 000 overføringsflyktninger gjennom FN-systemet, herunder 1 000 flyktninger fra de overfylte leirene i Hellas.

Dette medlem viser til at kommunene har bygget opp både kapasitet og kompetanse til å gjennomføre integrering og bosetting av flere flyktninger enn det regjeringen legger opp til.

Dette medlem vil videre vise til at mennesker på flukt, spesielt barn, er sårbare, også på asylmottak i Norge. Derfor er det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020 foreslått å øke stønadene og aktivitetstilbudet for barn på asylmottak, og sørge for at barnevernet overtar omsorgen for de enslige barna. I dag er det meldt om at mange på norske asylmottak ikke har nok penger til god og sunn mat etter regjeringens kutt i 2015. Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor det foreslås å øke støtten, slik at også de på asylmottak kan kjøpe nok og sunn mat. Gebyret for å søke om familiegjenforening for flyktninger er altfor høyt, og dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2020 på rammeområde 5 (justis), hvor det foreslås å fjerne gebyret for å sikre at barn, foreldre og ektefeller som har kommet bort fra hverandre som følge av flukt, igjen kan være sammen, samt senke gebyret for andre familiegjenforeninger.

Integrering

Dette medlem vil understreke at god integrering forutsetter at de som kommer til Norge, får lære norsk og får mulighet til å delta i samfunnet og komme i arbeid. Det er derfor avgjørende å øke satsingen på tiltak som Jobbsjansen, som får kvinner ut i jobb, og frivillige som jobber med integrering og på bedre kvalitet i introduksjonsprogrammet. Derfor er det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020 foreslått å øke tilskudd til kommunale integreringstiltak, frivillige organisasjoner og en egen økning på Jobbsjansen med 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Det trengs en stor satsing mot rasisme og hatkriminalitet, og dette medlem viser også til forslag om satsinger på ramme 2 og ramme 5 til dette.

Områdesatsing er å velge ut områder som har utfordringer, og løfte bomiljø og tjenester slik at beboerne blir mer deltakende i samfunnet Dette har hatt stor suksess, blant annet i Groruddalen, og er et effektivt tiltak for integrering. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor det er foreslått en økning til dette på 40 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Arbeid og sosial

Dette medlem understreker at et trygt arbeidsliv, og et godt sikkerhetsnett for alle, er nøkkelen til et samfunn med små forskjeller. Å ha jobb gir økonomisk trygghet og mulighet til å ha makt over eget liv. Bærebjelken i velferdssamfunnet handler både om å sikre folk muligheten til økonomisk trygghet når man står uten jobb eller man er syk. Det er også myndighetenes oppgave å stimulere til jobbskaping i offentlig og privat sektor for å sikre at vi har tilstrekkelig med jobber. I årene fremover står det norske samfunnet overfor store endringer. Det grønne skiftet krever nye grep for å nå utslippsmålene.

Velferden må styrkes

Dette medlem viser til regjeringens kutt og innstramminger i ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP). Flere tusen personer har mistet tryggheten i ordningen, mange er satt i karenstid uten oppfølging, og mange er overlatt til privat forsørgelse eller sosialhjelp. I stedet for å gi tettere oppfølging og mer forutsigbarhet til syke folk har regjeringens politikk fått svært alvorlige konsekvenser for syke som kastes ut av AAP.

Dette medlem mener det er svært alvorlig at regjeringen vil ta store deler av ytelsen fra unge mottakere av arbeidsavklaringspenger. Dette er inntekten til unge som er rammet av sykdom. Deres mulighet til et selvstendig og verdig liv er betinget av at politikere ser deres behov. Unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP), må sikres en trygg og verdig økonomi.

Dette medlem viser til at det i folketrygdloven § 11-1 står at formålet med arbeidsavklaringspenger er «(…) å sikre inntekt for et medlem som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått nedsatt arbeidsevne (…)». AAP er en viktig ytelse for en sårbar gruppe, likevel har det vært omfattende innstramminger i denne ytelsen de siste årene. Summen av innstrammingene i AAP fører til en stor psykisk og økonomisk belastning for de som blir rammet. Unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom har ofte merutgifter som andre unge ikke har. Dette medlem er bekymret for at det foreslåtte kuttet i AAP vil føre til at unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom blir tvunget ut i fattigdom. Det foreslåtte kuttet er en trussel for like muligheter og god psykisk og somatisk helse.

Dette medlem understreker at kutt i ytelser ikke får flere ut i arbeid. I stedet burde regjeringen jobbe for å bryte ned barrierene som stenger unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom ute fra arbeids- og samfunnslivet. Unge trenger tettere oppfølging fra Nav, bedre overganger mellom utdanning og arbeid, og utdanning som tiltak for å få flere ut i arbeid.

Dette medlem viser til at trygdeoppgjøret omhandler inntekten til alle landets alderspensjonister, landets uføre og en rekke andre grupper. I trygdeoppgjøret gjennomfører denne regjeringen symbolske drøftelser, uten reell forhandlingsrett, med organisasjonene for mange av dem som berøres, slik som Pensjonistforbundet. Frem til og med 2015 ble det lagt frem en egen proposisjon for Stortinget hver vår der nasjonalforsamlingen behandlet pensjonistenes økonomi. Dette medlem mener at tradisjonen med fullgod behandling av trygdeoppgjøret i Stortinget må gjenopptas, og viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått dette i Stortinget ved flere anledninger.

Et inkluderende arbeidsliv

Dette medlem viser til at det er veldig mange arbeidsløse i Norge. Folk må ofte vente lenge på tiltak mens de får lite oppfølging fra Nav. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor det legges opp til en betydelig satsing på flere arbeidsmarkedstiltak. Sosialistisk Venstreparti vil styrke folks mulighet for å komme inn i og beholde trygge jobber.

Et inkluderende arbeidsliv må ha plass og muligheter til ulike typer arbeidstakere. I dag er det lange køer for mange av de som har behov for varig tilrettelagt arbeid. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor det legges opp til en kraftig økning med 500 flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) enn i regjeringens forslag til budsjett. Dette medlem registrerer at andelen med utviklingshemning som deltar på varig tilrettelagt arbeid, er redusert. Det er bekymringsfullt, og denne målgruppen må prioriteres.

Dette medlem viser til at drøyt 80 000 personer med nedsatt funksjonsevne er utenfor arbeidslivet, men ønsker å delta i det. Regjeringen har lansert inkluderingsdugnaden for at flere med nedsatt funksjonsevne skal komme inn i arbeidslivet. Dette medlem vil understreke at personer med nedsatt funksjonsevne skal likestilles med andre, og det synes merkelig at dugnadsbegrepet benyttes for å sørge for likestilt deltagelse da denne målgruppen skal ha samme rett til arbeid som enhver annen borger i samfunnet.

Unge i arbeidslivet

Dette medlem viser til at for mange unge står utenfor arbeid, utdanning eller aktivitet. Det må satses mer på opplæringstiltak i Nav som gir folk kompetanse de kan benytte i arbeidslivet. Alle som har behov for det, må få tett og individuell oppfølging av Nav. For å få til dette må Nav være tilgjengelig for folk som trenger tett oppfølging. Da må de ansatte i Nav ha tid og mulighet til å følge opp på en ordentlig måte. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor Nav styrkes betydelig.

Dette medlem minner om at med tusenvis av arbeidsløse unge trenger Nav mer ressurser for å kunne følge opp ungdommene. I dag er ventetiden for hjelp altfor lang, og de ansatte i Nav rapporterer om for knapp tid til å kunne følge opp hver enkelt bruker tett. Sosialistisk Venstreparti går inn for en ungdomsgaranti som sikrer unge under 25 år arbeid, aktivitet eller kvalifisering innen tre måneder. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, der satsingen på ungdom foreslås økt markant.

Mer trygghet for barnefamiliene

Dette medlem viser til at regjeringens kuttpolitikk nok en gang rammer familier med barn. Innstrammingene i ordningen med barnebriller vil føre til store innsparinger på bekostning av barnefamiliers økonomi. Dette medlem er særlig bekymret over hvilke konsekvenser kuttene vil ha for barn som lever i familier med lavinntekt.

Regjeringen har også kuttet i tilskuddet til personer som trenger fordyret diett fordi de ikke kan spise mat med gluten. Kuttet er dårlig begrunnet og vil kunne ramme de som trenger mat som medisin. Dette medlem mener regjeringen bør gjennomgå kunnskapsgrunnlaget og ha dialog med pasientorganisasjonene som representerer brukergruppen.

Dette medlem viser til at barnetillegget for uføre er redusert av regjeringen, noe som gjør at familier med en vanskelig økonomisk situasjon har fått enda mindre å leve for. Det går særlig ut over barna som vokser opp i familier som i utgangspunktet har en stram økonomi. Nye tall fra Finansdepartementet viser at enda flere familier er rammet hardt av regjeringens kutt i barnetillegget. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, der det foreslås å reversere kuttet regjeringen har innført, i tillegg til å styrke bostøtten. Barnetrygden er avgjørende i bekjempelse av fattigdom. I mange kommuner mister familier som får sosial stønad, i realiteten barnetrygden når stønaden utmåles. Dette må opphøre.

Trygge jobber

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti jobber for et arbeidsliv med trygge rammer, medbestemmelse og små lønnsforskjeller. Økt bruk av konkurranseutsetting og anbud har ført til press på lønns- og arbeidsvilkårene i en rekke sektorer. I en situasjon med stor arbeidsinnvandring fra EØS-området må samfunnet sørge for et gjennomorganisert arbeidsliv og sterkere styring fra myndighetenes side. Useriøse aktører bidrar til at svart arbeid vokser frem, andelen fagorganiserte synker, og EØS-avtalen begrenser arbeidstakernes makt og rettigheter i Norge. Samtidig har regjeringen svekket arbeidsmiljøloven og arbeidstakernes vern. Sosialistisk Venstreparti vil beskytte våre tilkjempede rettigheter i arbeidslivet ved å kreve norsk lønn i Norge og anstendige arbeidsvilkår for alle arbeidere. Nøkkelen til bedre kontroll og mer seriøsitet i arbeidslivet er økt fagorganisering og et sterkt arbeidstilsyn med nok ressurser. Sosialistisk Venstreparti vil øke innsatsen for å gjenvinne kontroll og trygghet i det norske arbeidslivet. Et viktig skritt på veien er å fjerne bemanningsbransjen fra norsk arbeidsliv.

Dette medlem viser til at regjeringen vil kutte i permitteringstiden i fiskeindustrien. Dette er helt feil retning å gå. Disse arbeidstakerne trenger forutsigbarhet heller enn kutt i sine rettigheter.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor bevilgningene til Arbeidstilsynet og etablering av flere a-krimsentre foreslås økt med 60 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Det er viktig å øke organisasjonsgraden. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor fradraget for fagforeningskontingenten økes. Det er et paradoks at regjeringen øker fradraget for kontingent til arbeidsgiversiden på linje med indeksregulering samtidig som fradraget for kontingent på arbeidstakersiden står helt stille i kroner og øre.

Likestilling i arbeidslivet

Dette medlem viser til at Norge har høy andel kvinner i arbeidslivet, men fremdeles er arbeidslivet kjønnsdelt, både når det gjelder yrkesvalg og stillingsandeler. Kvinner, og særlig de med kort utdanning, er overrepresentert når det gjelder deltidsarbeid og midlertidige ansettelser. Denne skjevheten bidrar til å opprettholde lønnsforskjeller, og begrenser kvinners og menns valgfrihet ikke bare i arbeidsmarkedet, men også i familieliv og utdanning.

Dette medlem minner om at skal kvinner og menn få like muligheter, må vi ta politiske grep for å rette opp skjevhetene. Sosialistisk Venstreparti vil legge til rette for gradvis arbeidstidsreduksjon med sekstimersdagen med full lønnskompensasjon som mål. Et avgjørende skritt på veien er å gjennomføre langsiktige forsøk med forkortet arbeidstid. Sosialistisk Venstreparti vil ha flere forsøk med seks timers arbeidsdag og introdusere en tiltakspakke for heltidskultur. Altfor mange kvinner jobber deltid i dag. I helse- og omsorgssektoren i kommunene er deltid den normale arbeidsorganiseringen.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor det foreslås å sette av 63 mill. kroner til en tiltakspakke for heltid i arbeidslivet og forsøk med sekstimersdag.

Likestilling for alle

Dette medlem viser til at Norge ratifiserte FN-konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i 2013. Gjennom konvensjonen er Norge forpliktet til at all politikk skal underbygge likestilling av personer med nedsatt funksjonsevne i samfunnet. Det er langt igjen før målet er nådd, og det krever et taktomslag i politikken for å oppnå likestilling for denne målgruppen. Dette kom også tydelig fram da FNs spesialrapportør om funksjonshemmedes rettigheter besøkte Norge og hadde samtaler med norske myndigheter. Det vil være nødvendig med tydelig og kraftfull innsats gjennom flere år for å nå målet om likestilling. Dette kommer ikke minst tydelig fram i sivilsamfunnets rapport til CRPD-komiteen.

Dette medlem mener det er nødvendig med innsats og konkrete planer på mange ulike felt for å nå målet. Dette kan ikke løses i ett budsjettår, men det må lages klare og tydelige planer og strategier for å realisere det som er verdiene og intensjonen i CRPD. Planen må følges av konkrete budsjettprioriteringer.

Dette medlem mener det er gjørende at Norge inkorporerer CRPD i norsk lov samt ratifiserer tilleggsprotokollen. Det er ikke realistisk å oppnå full likestilling gjennom ett budsjettår, men likestilling av personer med nedsatt funksjonsevne må tydeliggjøres langt mer kraftfullt enn det som regjeringens budsjettforslag legger opp til.

Dette medlem viser i denne forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å sette av eget tilskudd til universell utforming av grunnskoler, øke bevilgning til universell utforming av kollektivtransporten, økt antall VTA-plasser, reversere kutt til Nav, økt tilskudd til Husbanken slik at flere med nedsatt funksjonsevne kan eie egen bolig, og et mer tilrettelagt bomiljø for alle.

Det er viktig at personer med nedsatt funksjonsevne som er helt eller delvis ute av arbeidslivet, mottar livsoppholdsytelser som det er mulig å leve av. Derfor foreslår dette medlem å reversere kuttet i arbeidsavklaringspenger til ungdom under 25 år, samt reversere kuttet regjeringen foreslår til tiltaksdeltagere. Det er viktig for likestillingen at personer kan delta i arbeidslivet. Måten å oppnå det på er ikke ytterligere kutt i velferdsordninger. I stedet må det tett og forpliktende oppfølging til. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti 2 000 flere tiltaksplasser og 500 flere VTA-plasser.

Forsvar

Dette medlem ønsker et sterkt nasjonalt forsvar med balanse mellom forsvarsgrenene.

Dette medlem mener at det dyre kampflykjøpet fortrenger andre satsinger i Forsvaret, og viser videre til det fagmilitære rådet som i forkant av kampflybestillingen konkluderte med at antallet kampfly ikke kunne underskride 27–42 kampfly for å kunne betegnes som «det minste kompetansebærende kampflyvåpenet». Dette medlem mener kapasiteten til å forsvare Norge og forvalte de norske havområdene skal ligge til grunn for Forsvarets prioriteringer, og at Norge trenger et forsvarlig flyvåpen for å hevde suverenitet i våre store havområder og sikre god beredskap, men at dette ikke betyr 52 fly. Dette medlem mener at en ansvarlig forsvarspolitikk for framtida må innebære å kjøpe færre kampfly til fordel for landmakt og sjøforsvar, og vil gå imot en ny bestilling av seks nye F-35-kampfly.

Dette medlem foreslår å styrke landmakten ved å foreslå økte budsjetter for Hæren, og foreslår en økning i treningen i Heimevernet med to døgn. Dette medlem viser til at Sjøforsvaret og Kystvakten er sentrale for suverenitetshevdelse og beredskap i Nord-Norge og i Norges store havområder. Dette medlem foreslår derfor å styrke Sjøforsvaret og Kystvakten, blant annet med flere seilingsdøgn i nord.

Fiskeri

Dette medlem viser til at fiskerinæringen er en av de viktigste næringene i Norge. Fiskeri er ett av svarene på hva Norge skal leve av i fremtiden. Riktig forvaltet kan fiskeri og havbruk være fornybare næringer som vil sikre verdiskaping og arbeidsplasser i overskuelig fremtid. Derfor må vi sørge for at ressursene forvaltes bærekraftig og kommer fellesskapet og lokalsamfunnene til gode. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått å grunnlovsfeste disse prinsippene, som et viktig grep for å sikre at fiskeri kan bli en næring som kan komme alle til gode i generasjonene etter oss.

Dette medlem stiller seg undrende til regjeringens manglende forståelse for potensialet i å utvikle kysten og fiskeriene i hele landet. Siden regjeringen Solberg ble etablert i 2013, har den kuttet i tiltak for næringsutvikling langs kysten, avviklet Marint verdiskapingsprogram, fjernet en rekke støtteordninger for fiskere og redusert støtten til kommunale fiskerihavnprosjekt. Fylkesbindingene for fiskekvoter har blitt endret, slik at kvotene samles på færre hender og flyttes sørover. Taket for fiskekvoter er hevet, og den forrige fiskeriministeren forsøkte å avvikle pliktsystemet på et vis som flyttet store verdier fra kystsamfunn til noen få trålere.

Dette medlem viser til Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping og mener regjeringens forslag i denne forsterker tendensen med konsentrasjon av fiskeriets verdier på færre hender, og utviser en markedsbasert tankegang som strider mot prinsippet om at de marine ressursene tilhører fellesskapet i Norge. Fiskerinæringens motstand mot meldingen bærer bud om regjeringens manglende forståelse for næringens behov og potensial.

Dette medlem går imot regjeringens forslag om å fjerne føringstilskuddet, som er av stor betydning for både kystflåte, landindustri og arbeidsplasser langs kysten. Dette medlem understreker at budsjettenigheten mellom regjeringspartiene ikke løser det grunnleggende problemet med regjeringens opprinnelige forslag. Dette medlem mener det er tydelig at regjeringen lytter mer til de store selskapene innenfor fiskeri og oppdrett enn til kystsamfunnene og de små aktørene.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått å erstatte pliktsystemet med en alternativ modell, hjemfallsmodellen, hvor kvotene trålerne har fått gjennom pliktsystemet, gradvis fases tilbake til kystflåten.

Dette medlem er svært kritisk til regjeringens politikk for oppdrettsnæringen. Dette er en næring med enorme muligheter, dersom den forvaltes riktig. Det krever at driften skjer på bærekraftig vis, uten å skade natur, og at verdiene som skapes, kommer lokalsamfunn og fellesskapet til gode, ikke bare noen få. Da må man gå bort fra dagens system for oppdrettstillatelser, hvor den som kan betale mest, får nye tillatelser. Dette medlem vil vri dette systemet slik at tillatelser gis til anlegg som kan dokumentere at de er forurensningsfrie, hvor dyrevelferden er god og avfall blir behandlet som en ressurs. Dette medlem viser til NOU 2019:19 Skattlegging av havbruksvirksomhet, og mener det er på høy tid å styrke beskatningen av den svært lønnsomme havbruksnæringen som kommer fellesskapet og de gjeldende lokalsamfunnene til gode.

Landbruk

Dette medlem mener at all matjord i hele landet må holdes i hevd og dyrkes. I en usikker klima- og verdenssituasjon er det viktig at Norge tar mål av seg til å bli mer selvberget, både i mat- og fôrproduksjon. Dette medlem vil derfor ha et landbruk spredt over hele landet, der maten produseres basert på norske arealressurser.

Dette medlem viser til at fjorårets alvorlige tørkesommer vitnet om at klimaendringene skjer nå, og at jordbruket er den næringen som rammes først. Derfor må virkemiddelapparatet justeres for å legge til rette for matproduksjon over hele landet i et mer ustabilt klima, med flere tiltak for reduserte klimagassutslipp, for eksempel gjennom et klimafond for landbruket og mer forskning.

Dette medlem mener inntekt er det viktigste virkemiddelet for å sikre flere av målene for jordbruket, som rekruttering, investeringer og økt norsk matproduksjon på norske arealressurser. Dette medlem mener at utøvere i jordbruket, som selvstendig næringsdrivende, skal ha muligheter til samme inntektsutvikling som andre i samfunnet.

Dette medlem går imot regjeringens politikk for et mer sentralisert landbruk som legger til rette for de største brukene. Denne politikken svekker muligheten til å ta jorda i hele landet i bruk. Dette medlem vil snu denne utviklingen og ta til orde for en tydeligere strukturprofil på politikken, med et øvre tak for hvor mange dyr per bruk en kan få tilskudd for. Dette medlem mener at et driftsvansketilskudd kan bidra til at mer av det tungdrevne arealet fortsatt kan tas i bruk.

Dette medlem jobber for et jordbruk med best mulig dyrevelferd. Dette medlem viser til Riksrevisjonens årlige revisjon for 2018, som slo fast at dyrelidelser får pågå for lenge på grunn av for dårlig oppfølging fra Mattilsynet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås at Mattilsynets arbeid med dyrevelferd styrkes og at midler til en ny offentlig dyrevernsmerking settes av.

Dette medlem mener Norge skal produsere bærekraftig og miljøvennlig mat og at andelen økologisk mat produsert og konsumert i Norge må øke. Dette medlem vil styrke Norsk senter for økologisk landbruk. Dette medlem mener også det bør føres en politikk for redusert kjøttforbruk, med særlig vekt på å redusere forbruket av kjøtt basert på importerte fôrråvarer. Dette medlem vil videre understreke at det er viktig å sørge for at maten produsert i Norge faktisk blir konsumert gjennom arbeid med å redusere matsvinn.

Dette medlem viser til at skognæringen er en viktig del av framtidas industri i Norge. Gjennom kunnskap og teknologi kan man bruke hele treet til å skape høyverdige industriprodukter. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor programmet for bioøkonomi og Utviklingsfondet for skogbruket foreslås styrket. Dette medlem mener at økt verdiskaping basert på skogbruk må balanseres mot hensynet til vern av sårbar natur. Den viktigste grunnen til tap av artsmangfold er nedbygging av uberørt natur. Virkemiddelapparatet kan derfor ikke oppfordre til at den siste resten av uberørt natur bygges ned.

Klima

Dette medlem viser til at klimakrisen er vår tids største utfordring, men at vi dessverre er på etterskudd med å bekjempe den. Dette medlem vil understreke at vi ikke lenger kan vente med å gjennomføre store utslippskutt. Det er ikke tilstrekkelig at hvert budsjett fremover er marginalt grønnere enn det forrige. Budsjettene må gjenspeile de dramatiske utfordringene vi står overfor. Regjeringens budsjett styrer mot å bryte klimamålene for 2020, og prognosene tilsier at Norge ikke kommer til å foreta de helt nødvendige utslippskuttene innenlands innen 2030 heller. Regjeringens klimapolitikk er åpenbart utilstrekkelig for at Norge skal nå forpliktelsene i Parisavtalen. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti tidligere har utformet en konkret plan for utslippskutt i Norge. Forslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett gir en konkret oppfølging av denne.

Dette medlem vil peke på at utslipp må kuttes og næringslivet omstilles, ikke bare fordi det er et historisk ansvar og Norge har kapasitet til å klare det, men også fordi det er nødvendig å få til en omstilling av næringslivet for å sikre framtidige arbeidsplasser og framtidig velferd. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor har satt i gang arbeidet med en Grønn Ny Deal – en plan for hvordan klimagassutslipp kuttes samtidig som vi bidrar til ny næringsutvikling. Omstillingen må imidlertid skje på en rettferdig måte: Den økonomiske ulikheten må bli mindre.

Grønn omstilling og kutt i klimagassutslipp

Dette medlem peker på at den grønne omstillingen av norsk næringsliv og industri går altfor sakte. Dette medlem mener derfor Norge trenger en Grønn Ny Deal som forener klima- og næringspolitikken for fremtidsrettet verdiskaping i Norge. Vi må bygge nye næringer som ikke forurenser, samtidig som vi reduserer våre klimagassutslipp dramatisk. Vår velferd, velstand og våre arbeidsplasser er avhengig av at vi klarer dette skiftet.

Dette medlem vil understreke at dersom vi skal lykkes med omstillingen, må hele Norges økonomi og næringsliv innrettes mot å løse oppgaven. Det krever at staten går foran med en aktiv politikk og tar risiko, som skaper nye markeder for et grønt næringsliv. Da trengs betydelige satsinger i budsjettet, samtidig som eksisterende virkemidler må vris fra forurensende til fornybare satsinger, og forurensning blir dyrere. Dette medlem mener det er avgjørende at samfunnets institusjoner støtter opp under samfunnets hovedmål, som fremover vil være å bekjempe klimakrisen.

Dette medlem mener at selv om utfordringen er formidabel, har Norge gode forutsetninger for å klare den: Vi har store naturressurser, et rikt hav, store skoger, god tilgang på energi og teknologi, og høykompetente arbeidere.

Dette medlem mener Norge må satse hardere og mer aktivt på å bli en grønn industrinasjon, og samtidig kutte satsingen på petroleum. Dette medlem peker på at Norge i dag løper høy risiko ved at oljenæringen utgjør en så vesentlig andel av vår økonomi. Dette medlem mener regjeringen er mer opptatt av å legge til rette for petroleumsnæringen heller enn å forsere den nødvendige vridningen av eksisterende kompetanse og teknologi over til fremtidens næringer. Regjeringen fører i dag en næringspolitikk og økonomisk politikk som favoriserer forurensing, eiendomsspekulasjon og uproduktive finansielle aktiva, med svært uheldige miljø- og fordelingskonsekvenser, samt svekket finansiell stabilitet. Dette medlem mener dette er en urettferdig og uansvarlig politikk, gitt de utfordringene vi står overfor.

Omstillingen fra petroleumsavhengighet skjer ikke uten at insentivene for å lete og bygge ut stadig flere oljefelt fjernes, slik som investeringsmidler og kompetanse. Dette medlem viser derfor til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å kutte den offentlige finansierte forskningen på petroleum, og kutte i den statlig finansierte letingen etter olje, og gjøre det dyrere å forurense på sokkelen ved å øke CO₂-avgifta til 2 000 kroner per tonn.

Dette medlem viser til at vi må kutte klimagassutslipp så fort som mulig, og at det derfor er avgjørende å forsterke de ordningene som kan bidra til dette. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det er foreslått en økning på 1,5 mrd. kroner til Enova ut over regjeringens forslag. Midlene skal gå til programmer i industrien for elektrifisering, energieffektivisering, utvikling av nye teknologier og gjennomføre løsninger som kan implementeres og bidra til å kutte store klimagassutslipp, men som ennå ikke er lønnsomme. Det er også foreslått å styrke miljøteknologiordningen med 700 mill. kroner ut over regjeringens forslag, noe som er avgjørende for å omstille industrien og få ned klimagassutslippene. Dette medlem vil vise til forslag om å øke overføringen til Nysnø, statens investeringsfond for grønn teknologi, med 1,1 mrd. kroner ut over regjeringens forslag for å kunne utvikle fondet videre.

Dette medlem peker på at det er et sterkt behov for forskning på nye løsninger: på fornybar energi, karbonfangst og -lagring, samt tiltak for å få ned klimagassutslippene. Det vises dermed til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått å styrke den grønne forskningen med 500 mill. kroner, forskning på energi gjennom Energi-X med 40 mill. kroner, og en økning på 100 mill. kroner i kompetanseoverføring fra olje til nye næringer gjennom Forskningsrådet.

Dette medlem viser til at en forutsetning for grønn omstilling er at de folkene som i dag arbeider i petroleumsrelaterte næringer, kan ta med sin kompetanse inn i andre næringer. Da må staten sørge for strukturer som gjør det mulig. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett er det foreslått et grønt kompetansefond med 100 mill. kroner for å gjøre dette mulig.

Dette medlem viser til at karbonfangst og -lagring både er en næringsmulighet for Norge og et viktig tiltak for å klare klimamålene. Derfor er det nødvendig å få på plass en investeringsbeslutning for fullskalaanleggene på Klemetsrud og Norcem i Breivik i 2020 før vi blir hengende etter andre land i utviklingen på området. Dette medlem vil videre vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det er satt av midler til videreføring av drift av demonstrasjonsanlegget på Mongstad ut året.

Dette medlem mener at det er avgjørende at folk både tar del i og drar nytte av klimaomstillingen. Derfor er det nødvendig å gi norske innbyggere enklere tilgang til tilskudd for å installere solkraft eller energieffektivisere sine boliger. Derfor har Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslått at tilskuddene for dette fra Enova økes, og at det må kunne kombineres med lån fra Husbanken, slik at det blir mulig for flere enn i dag å bruke disse ordningene.

Veitrafikk

Dette medlem mener at omstillingen av veitrafikken må skje raskere. Fra 2017 til 2018 økte utslippene fra denne sektoren med 2,8 pst. ifølge SSBs tall om utslipp til luft. Det er nødvendig å få til en storstilt utbygging av lademuligheter for elbil, samt å gi støtte til lading i borettslag og sameier og hurtiglading over hele landet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å sette av 250 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Enova for å oppnå dette. Sammen med høyere bilavgifter på fossile biler vil denne politikken sørge for at Norges veitrafikk elektrifiseres raskere enn det som er tilfelle med regjeringens politikk.

Dette medlem viser til at regjeringen har foreslått å innføre veibruksavgift på biodrivstoff ut over omsetningskravet. Dette vil ikke føre til at palmeolje utelukkes, men setter et tak på bruk av biodrivstoff og påfører en del aktører store utgifter. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en kompensasjonsordning på 300 mill. kroner til en ubyråkratisk ordning for refusjon av avgiften krone for krone for de som kan dokumentere at de ikke bruker palmeolje.

Grønne kommuner

Dette medlem peker på at kommunene og fylkene spiller en nøkkelrolle i å få ned klimagassutslippene i Norge. De skal ta i bruk teknologi, stille krav og bruke innkjøpsmakt slik som vi har sett blant annet i el-fergerevolusjonen. Dette medlem vil derfor vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett vil øke tilskuddene til ordningen hvor kommunene kan prøve ut prosjekter – Klimasats med 100 mill. kroner – og sørge for at de kan få flere folk som arbeider med dette i kommunene.

Dette medlem peker på at det er nødvendig å finne en løsning for å gi fylkene og kommunene insentiver til å ta i bruk miljøvennlige løsninger. I dag må de selv bære risikoen ved å ta i bruk nye løsninger. Det foreslås derfor i alternativt statsbudsjett å sette av 300 mill. kroner i tilskudd til nullutslippskollektivtrafikk. Kommunene må også ha nok kompetanse for å få til gode innkjøp og gode beslutningsgrunnlag. Dette medlem viser derfor til forslag om å sette av dedikerte tilskudd til miljørådgivere på til sammen 150 mill. kroner ut over regjeringens forslag på flere rammer. Det settes også av midler til Anskaffelsesakademiet, som vil styrke den faglige kompetansen på innovative og miljøvennlige innkjøp i Norge.

Klimatilpasning

Dette medlem peker på at selv om vi klarer å nå målene for å redusere klimagassutslippene, kan allerede akkumulerte utslipp i seg selv bidra til å varme opp jorden med 1,5–2 °C. Dette innebærer store endringer i klimaet i Norge slik som mer ras, mer ekstremvær, tørke, flere flommer og høyere havnivå. Det kan også innebære store endringer globalt, som vil påvirke oss direkte gjennom svekkede importmuligheter for varer som fôr, korn og klær eller indirekte gjennom sikkerhetsutfordringer og klimaflyktninger.

Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått nesten 1,2 mrd. kroner ut over regjeringens forslag til dette formålet. 939 mill. kroner er foreslått økt for klimatilpasning i Norge. Dette omfatter tilskudd til kommunene for tilpasning, rassikring av veier og tilskudd fra staten. I tillegg foreslås det å øke bistand med 250 mill. kroner ut over regjeringens forslag til klimatilpasning i land som blir, og vil bli, rammet hardere enn oss.

Ta vare på naturen

Dette medlem viser til at naturen er grunnleggende for vår eksistens. Den gir oss klær, medisiner, mat og materialer. En av de viktigste rapportene som kom i år, var fra naturvernpanelet, IPBES, som slår fast at tapet av naturmangfold går historisk raskt og vil true hele menneskeheten. Dette medlem viser til at det er en økt bevissthet rundt behovene for vern og restaurering av urørt natur, og at dette må følges opp politisk.

Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås satt av betydelige midler ut over regjeringens forslag for å ta vare på naturen i Norge. Dette omfatter over 655 mill. kroner i økt støtte til å ta vare på truet natur, herunder 200 mill. kroner til skogvern og 50 mill. kroner til satsingen på nasjonalparker. Det er foreslått midler til å få i gang et forskningsprogram om årsakene til at insekter forsvinner. Det er også foreslått økte midler til å ta vare på artsmangfoldet i elver, fjorder og hav, ta vare på villlaksen, og øke satsingen ut over regjeringens forslag på giftopprydding i norske fjorder. Ansvaret for å ta vare på naturen er internasjonalt, det er derfor også foreslått 200 mill. kroner mer til klima- og skogsatsing for regnskogsbevaring ut over regjeringens forslag.

Dette medlem vil peke på at naturen også gir oss mulighet til friluftsliv. Å ferdes fritt ved sjøen, på fjellet og i skogen er en del av vår kultur. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått å øke støtten til friluftsaktiviteter i hele landet med 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag. I tillegg foreslås det å øke støtten til miljøorganisasjonene.

Helse

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 712 mill. kroner ut over regjeringens forslag på ramme 15. I tillegg foreslås om lag 1,5 mrd. kroner overført til kommunenes helse- og omsorgsbudsjett. Til sammen gir dette en økning på 2,2 mrd. kroner til helse i Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett.

Dette medlem viser til at dette utgjør kjernen i vårt velferdstilbud. Det offentlige helsetilbudet må få et nødvendig løft, og alle må sikres lik rett til behandling, uavhengig av størrelsen på lommeboka. Derfor foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett å styrke sykehusøkonomien, gjøre helsetilbudet i kommunen bedre og innføre nye rettigheter, deriblant en tannhelsereform.

Dette medlem mener vi må sørge for at pengene vi bruker på helse, kommer pasientene til gode og fører til mer og bedre behandling. I stedet for å bruke millioner av kroner på lederlønninger og unødvendig byråkrati må pengene styres mot økt bemanning og mer og raskere behandling. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås det derfor flere omprioriteringer, hvor sykehusene blir mindre detaljregulert gjennom innsatsstyrt finansiering og får økte rammebevilgninger. I tillegg foreslås det et løft i kommunenes helse- og omsorgsbudsjetter.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett bruker 1 mrd. kroner mer enn regjeringen på å styrke sykehusene. Disse midlene er prioritert rettet mot et tryggere og bedre fødetilbud, gi flere ansatte heltidsstillinger, lære opp flere nye leger og styrke ettervernet. Dette medlem viser til at finanseringen legges om slik at god behandling og forebygging styrkes. Dette medlem viser til at sykehusene er blitt rammet hardt av ostehøvelkutt over flere år, og at kuttene til helseforetakene rammer pasientene, blant annet gjennom et dårligere fødetilbud. Samtidig ser dette medlem at bruken av innsatsstyrt finansiering, kvalitetsindikatorer og fritt behandlingsvalg gjør at byråkratiet og detaljstyringen øker, og at det faglige skjønnet blir overstyrt. Dette medlem mener at vi må bort fra skjemavelde og overdreven målstyring, og mener innsatsstyrt finansiering må avvikles, og at vi i stedet må innføre rammefinansiering for å sikre gode prioriteringer.

Dette medlem mener beslutningen om hvor framtidas sykehus skal ligge, må baseres på gode utredninger og ikke med kortsiktig innsparing som mål. Derfor vil dette medlem ikke gå inn for en stor lånesøknad til en sykehusstruktur i Oslo som byen selv ikke ønsker, og som vil gå på bekostning av sykehusutbygging i hele Helse Sør-Øst.

Forebygging

Dette medlem viser til at vi må forbygge der vi kan. Da må ha satsingen på folkehelse styrkes. God forebygging starter tidlig, og innsatsen må holdes oppe livet ut. Dette medlem viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å sette av 390 mill. kroner til skolemat på ungdomsskolen, og legger til rette for fysisk aktivitet i barneskolen. Over kommunebudsjettet foreslås det en styrking og øremerking av midlene som går til lavterskel rus og psykiatri, flere hele og faste stillinger i helse og omsorg og styrket helsestasjonstilbud. Det foreslås også å styrke det generelle folkehelsearbeidet i kommunene, både gjennom økte tilskudd over helsebudsjettet, men også ved å styrke kommuneøkonomien. Dette medlem vil også understreke hvor viktig frivillig arbeid er i det forebyggende arbeidet, og mener dette må prioriteres.

Tannhelse

Dette medlem mener helsevesenet skal ta vare på hele oss, også tennene. Ingen skal måtte utsette tannlegebesøk på grunn av dårlig råd. Det er på tide med en tannhelsereform. På sikt bør ingen måtte betale mer enn 2 500 kroner i tannlegeutgifter per år. Dette medlem mener den beste måten å starte arbeidet med en tannhelsereform på er ved å utvide det offentlige tannhelsetilbudet for å gi gratis offentlig tannhelsetilbud fram til fylte 20 år, og deretter betraktelig billigere fram til fylte 30 år. Dette medlem mener også gratis tannhelsesjekk for de eldre over 75 år bør gjeninnføres. Dette medlem merker seg at regjeringen har gjennomført store kutt i tilskudd til tannhelse, og at i budsjettet for 2020 kommer nok kutt i støtte til familier som allerede har store utgifter til tannregulering. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å reversere regjeringens kutt og øke støtten til tannregulering. Til sammen foreslås det å sette av 780 mill. kroner mer til tannhelse.

Rus og psykiatri

Dette medlem mener rusavhengige ikke har et rettferdig helsetilbud, og at sykdom og uhelse skal møtes med hjelp og behandling, ikke med straff og moralisering. En ny rusomsorg, der rusavhengige får rettferdighet og hjelp i stedet for straff, vil gi et bedre og mer effektivt tilbud. Dette medlem mener at ettervern for mennesker med rusavhengighet skal være en integrert del av spesialisthelsetjenesten, og at regjeringen hverken har holdt sitt løfte om et integrert ettervern eller opptrapping av tilskudd til rusomsorgen.

Dette medlem viser til at veksten i psykisk helsevern fortsatt er lavere enn veksten i somatikken. Dette må prioriteres. Spesialisthelsetjenesten skal ha ansvaret for oppfølging etter døgnbehandling. Det må komme på plass rutiner for oppfølging i spesialisthelsetjenesten, slik at overgangen mellom behandling og rehabilitering hviskes ut. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å prioritere midler til nye brukerstyrte plasser for frihet og trygghet i hverdagen for de sykeste, samtidig som kommunene får mer penger til åpne lavterskeltilbud. I tillegg foreslås det å sette av midler til en helhetlig opptrappingsplan for barn og psykisk helse over kommunebudsjettet.

Eldreomsorg

Dette medlem viser til at i tiårene fremover vil andelen eldre i befolkningen øke kraftig. Derfor må det settes i gang et forpliktende og langsiktig arbeid for at eldre skal ha en verdig alderdom. En god eldreomsorg handler blant annet om valgfrihet for de eldre, dagaktivitetstilbud og nok ansatte i eldreomsorgen. Derfor viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås at kommunene får økt handlingsrom, at tilskudd til frivillige som bidrar til forebyggende arbeid i oppfølging av eldre økes, og at satsing på folkehelsearbeid i kommunene økes.

Kunnskap

Barnehage og skole for alle

Dette medlem viser til forslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om en barnehage og skole som gir alle barn like gode muligheter for å lære, lykkes og trives. Ved å ivareta barndommens egenverdi og bidra til å utjevne sosiale forskjeller legger barnehagetilbudet og skolehverdagen grunnlaget for et godt liv, videre utdanning og aktiv deltakelse i samfunnet og arbeidslivet. Dette medlem vil bygge videre på den norske barnehagemodellen og den inkluderende fellesskolen, som er tilpasset barns forutsetninger og behov. Lærere må se det enkelte mennesket og legge til rette for at hver og en finner sin plass i fellesskapet.

Dette medlem viser til forslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å styrke lærerutdanninga og øke andelen veiledning til nyansatte. For å øke lærerprofesjonen sin kunnskap om både klimakrisen og klimaløsninger, samt styrke lærerne sine evner og muligheter til tverrfaglig arbeid, mener dette medlem at lærerutdanninga samt etter- og videreutdanning er viktig. Lærerutdannere må også få nødvendig etter- og videreutdanning for at utdanningssektoren som helhet skal bli i stand til å løse oppgavene som den er gitt.

Barnehage

Dette medlem viser til at tilstrekkelig antall voksne med god barnefaglig kompetanse er nøkkelen til gode barnehager. En god barnehage er en barnehage der alle barn blir sett hver dag og får omsorg og oppmuntring. Dette medlem mener den nasjonale bemanningsnormen må fullfinansieres og styrkes ytterligere. Første steg i en slik opptrapping er å følge opp Stortingets vedtak om at minimum 50 pst. av de ansatte i barnehagen skal ha barnehagelærerutdanning, og at minimum 25 pst. skal ha relevant fagbrev for arbeid med barn. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å finansiere bemanningsnormen og pedagognormen i barnehagene. Gjennom å styrke grunnfinansieringen av barnehagelærerutdanningen styrkes kompetansen hos og rekrutteringen av flere barnehagelærere.

Dette medlem mener at alle barn bør få muligheten til å gå i barnehagen, uavhengig av foreldrenes inntekt. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås at maksimalprisen for foreldrebetalingen reduseres med 100 kroner per måned i forhold til regjeringens forslag fra 1. august 2020, til 3 035 kroner per måned. Barnehagen bør være billigst mulig for alle og på sikt gjøres gratis.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti ønsker å fjerne kontantstøtten både fordi den holder kvinner utenfor arbeidslivet og barn ute av barnehagene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bygge flere barnehageplasser i forbindelse med fjerning av kontantstøtten.

Heldagsskole for alle barn

Dette medlem mener skolen i større grad må tilpasses barns egne forutsetninger og behov enn det som er tilfellet i dag. Alle barn må få like gode muligheter til å nå sitt læringspotensial gjennom å få oppdage og utvikle et mangfold av sine talent. I stedet for en teoritung og ensrettet skole bør vi bygge opp en heldagsskole.

Dette medlem peker på at heldagsskolen handler om å bruke skoledagen til det beste for elevene. Det betyr en skoledag med større vekt på kreativitet og kunnskap. Det betyr mer tid til praktiske og estetiske fag, og fysisk aktivitet hver dag, i tillegg til sunn og gratis skolemat. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å innføre en ekstra time i et av de praktiske og estetiske fagene, øke tiden til leksehjelp på skolen slik at elevene kan få hjelp av lærer og ha leksefri når de kommer hjem, og innføre tilbud om en gratis og frivillig kulturskoletime for elevene på 1.–4. trinn. På ungdomstrinnet foreslås det å starte innføringen av gratis og sunn skolemat. I tillegg foreslås det å bevilge 50 mill. kroner til økt fysisk aktivitet for alle.

Dette medlem viser til at skolen trenger nok lærere som kan legge til rette for dybdelæring og praktisk og variert undervisning. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en offensiv tiltakspakke for å rekruttere og beholde flere lærere. Dette medlem mener at flere lærere og en heldagsskole som ivaretar barn og unges helhetlige behov, er framtidens viktigste reform for økt kunnskap, sosial utjevning og god folkehelse. Den nye skoledagen gir også en bedre familiehverdag. Heldagsskolen er en skoledag bedre tilpasset livet folk lever i dag.

Dette medlem viser til at et en inkluderende fellesskole skal sikre at alle barn og unge får tilpasset opplæring og et godt opplæringstilbud uavhengig av hvor de bor og hvilken økonomisk bakgrunn de kommer fra. Dette medlem understreker derfor at det må arbeides systematisk for at alle skoler skal være dysleksi- og dyskalkulivennlige. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke skolens muligheter for å gi tilpasset opplæring og øke skolens spesialpedagogiske kompetanse. Dette medlem understreker at alle barn, unge og voksne skal ha rett til kvalifiserte lærere, uavhengig av hvor de bor eller hvor i utdanningsløpet de er. Utdanningssektoren har store rekrutteringsutfordringer, og disse kan ikke løses gjennom snarveier til lærerkompetanse. Prinsippet om likeverdig opplæring svekkes dersom ikke opplæringen gis av kvalifiserte lærere.

Høyere utdanning og forskning

Dette medlem viser til at det grønne skiftet i Norge fordrer en stor omstilling av kompetanse. Fremtidens kompetanse må blant annet handle om hvordan vi støtter opp om næringer som er nødvendige for nullutslippssamfunnet, og hvordan vi bruker kompetansen som er i oljeindustrien i dag. Her vil fagskolene stå sentralt. Norsk forskning skal bidra til å løse klimakrisen og legge grunnlaget for nye næringer og framtidens velferd. Derfor mener dette medlem at vi må bruke en større andel av samfunnets ressurser på det som skal løse de store samfunnsutfordringene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det settes av 500 mill. kroner til grønn forskning.

Dette medlem viser til at om vi skal ha sterke forsknings- og utdanningsinstitusjoner, må ansatte og studenter ha gode betingelser. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning i basisbevilgningen til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Dette øker studiekvaliteten og gir institusjonene økt handlingsrom og tillit. Dette medlem viser til at det er bred enighet om at alle skal ha lik rett til utdanning. En forutsetning for dette er at studentene har trygge rammer for studiene. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke studiestøtten til 1,3 G. Det foreslås også å gå imot regjeringens forslag om å endre stipendordningen for studenter og at det må bygges 3 000 nye studentboliger.

Transport

Dette medlem peker på det store ansvaret som nå ligger på Stortinget for å ta grep som gir gode svar både på klimapanelets og naturpanelets utfordringer når det gjelder transportløsninger. I alle avgjørelser vi nå tar, må hensyn til klima, ressursbruk og arealnedbygging tillegges avgjørende vekt. At god infrastruktur også er viktig for næringsliv, bosetting og folks daglige liv, er et like åpenbart premiss, nå som før.

Dette medlem viser til at transportsektoren står for om lag en tredel av alle klimagassutslipp i Norge, og at disse skal halveres innen 2030. For å få til dette mener dette medlem det er behov for store grep i samferdselsbudsjettet. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å bevilge langt mer til miljøvennlig transport enn regjeringen, og inndekningen hentes ved å foreslå kutt i miljøfiendtlige motorveiprosjekter og høyere miljøavgifter. Dette medlem mener arbeidet med å fase ut det fossile drivstoffet både på vei, sjø og skinner må intensiveres.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å vri bilavgiftene slik at det lønner seg å velge utslippsfritt, og å sette av penger til bygging av flere ladestasjoner. Gjennom regler, avgiftspolitikk og støttetiltak vil den nødvendige omstillingen av hele transportsektoren mot nullutslipp framskyndes.

Jernbane til persontransport og gods

Dette medlem vil at jernbanen skal binde byer og landsdeler sammen, som erstatning for firefelts motorveier og fly. Ut fra klimahensyn må bruk av fly reduseres radikalt. Blant virkemidlene er å gjøre flyreiser dyrere, og togreiser raskere og billigere. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der flypassasjeravgiften økes til 100 kroner for reiser innenfor Europa, og til 300 kroner for reiser ut av Europa. Samtidig er det viktig å få på plass kompensasjonsordninger for kortbanenettet i Nord-Norge, der det er manglende alternativer til fly og store distanser.

Dette medlem mener at flytrafikk mellom de store byene i Norge på sikt må erstattes med lyntog. Dette medlem vil samtidig peke på at Norge kan bli et foregangsland også for innfasing av elektriske fly, slik vi har blitt det på el-biler og el-ferger. Mye legger til rette for det, gjennom tilgang på elektrisk kraft, gode teknologimiljøer og et næringsliv som ser mulighetene.

Dette medlem understreker Stortingets vedtak om at IC-strekninger på jernbanen må bygges slik at de kan inngå som del av en framtidig høyhastighetsbane.

Dette medlem peker på at godstransport på jernbanen sakker akterut, og fraktselskapene sliter med å få overskudd. Dette skjer mens godstrafikken på vei er beregnet til å doble seg innen 2050. Dette medlem viser til at Riksrevisjonen har påpekt at Stortingets mål om å få gods fra vei til bane ikke blir nådd med de rammebetingelsene som eksisterer. Det er feil retning både for klima og for trafikksikkerhet.

Øvrig kollektiv, sykkel og gange

Dette medlem understreker at norske byer og tettsteder må bli mindre bilbaserte og mer framkommelige og trivelige for folk. Færre skal trenge bilen til jobb, barnehage og skole. Da må satsingen på kollektivtrafikk, sykkel og gange trappes kraftig opp. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke støtten til store kollektivinvesteringer til 70 pst. I tillegg foreslås det å utvide statens tilbud om byvekstavtaler og kollektivstøtte til flere byer. Det foreslås også et kraftgrep for sykkelveier både på riks- og fylkesveier.

Elektrisk transport på alle felt

Dette medlem viser til at selv med en storstilt kollektivsatsing vil mange fremdeles trenge bil. Elektriske biler har etter hvert stor rekkevidde og kommer i så mange varianter at de er reelle alternativer både som privat- og varebil. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alternative statsbudsjett å vri bilavgiftene slik at det lønner seg å velge utslippsfritt, og at det foreslås å bevilge penger til å bygge flere ladestasjoner, særlig i borettslag og sameier. Elektrisk drevne ferger er også på full fart inn i trafikk i Norge, og det samme gjelder nullutslipps lastebiler og anleggsmaskiner. Gjennom regler, avgiftspolitikk og støttetiltak vil dette medlem fremskynde omstillingen av hele transportsektoren mot nullutslipp. Dette medlem vil blant annet kompensere fylkeskommunene for de økte utgiftene en overgang til nullutslippsferger innebærer. Dette gjøres gjennom å overføre 300 mill. kroner som øremerkede midler i kommunebudsjettet.

Trygge bruksveier, ikke overdimensjonerte og miljøfiendtlige motorveier

Dette medlem peker på at nye motorveier skaper mer privatbilisme og økte klimagassutslipp og er arealkrevende og dyre. I tillegg til å prioritere kollektivtransport i hele landet vil Sosialistisk Venstreparti satse på utbedring av eksisterende vei og trafikksikring av riks- og fylkesveier i distriktene.

Dette medlem er imot det miljøfiendtlige og pengesløsende prosjektet Fergefri E39 på Vestlandet, der det skal brukes rundt 190 mrd. kroner bare til fjordkryssingene, med undersjøiske tunneler og all verdens løsninger for broer over og under vann. Sosialistisk Venstreparti vil heller prioritere blant annet de smale og farlige veiene mellom fergene.

Dette medlem mener at full utbygging av E18, vestkorridoren ut fra Oslo, til rundt 40 mrd. kroner, vil skape økt privatbilisme, flere biler på veien og mer kø inn mot byen. Dette medlem viser til at Oslo og Viken begge er imot regjeringens planer, og slutter seg til denne motstanden.

Privatisering og sosial dumping innen transportsektoren

Dette medlem vil uttrykke at regjeringen er i ferd med å gjennomføre en jernbanereform som betyr en fullstendig rasering av jernbanen slik vi kjenner den. Den har delt opp forvaltningen i en rekke statlige selskaper som skal kjøpe og selge tjenester til hverandre. Dette fører til en stor byråkratisering og en alvorlig oppsplitting av fagmiljø og ansvar. Samtidig legges passasjertransport på jernbanestrekninger ut på anbud. Når selskapene skal bruke samme tog, samme skinner og signalsystem og samme billettsystem, er det åpenbart bare ett felt de kan konkurrere på: lønns- og arbeidsforhold og pensjoner. Sosialistisk Venstreparti har vært en konstant motstander av jernbanereformen, og av at anbudssystemet nå skal gjøres obligatorisk gjennom EUs fjerde jernbanepakke.

Dette medlem vil understreke at en viktig årsak til at jernbanen taper i konkurransen med lastebilene om godstransporten, er de store, utenlandske selskapenes inntog på det norske transportmarkedet på vei. Lave sjåførlønninger skaper ikke bare uverdige forhold og tilfeller av sosial dumping, men også umulige konkurransebetingelser for norske transportselskaper. Dette medlem vil gjerne understreke at Sosialistisk Venstreparti har vært en pådriver for bedre oversikt og kontroll av utenlandske vogntog og selskaper. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås det å settes av oppstartmidler på 10 mill. kroner til et avgjørende, viktig tiltak som lenge har vært etterspurt i bransjen: Et statlig, digitalt transportregister der all trafikk inn og ut av landet, oppdragene og tidspunktene, blir registrert.

Biodrivstoff

Dette medlem viser til den rekordhøye importen og bruken av palmeolje vi hadde i Norge i 2017. Bruken ble redusert en del i 2018, men var fortsatt altfor høy. Bruk av biodrivstoff basert på palmeolje er et betydelig miljøproblem som gir pene tall på det norske utslippsregnskapet men som fører til regnskogsødeleggelse og økte klimagassutslipp i Sørøst-Asia. Dette medlem viser til at bruk av slikt biodrivstoff i sum er negativt for klimaet. Dette medlem viser videre til at Stortinget flere ganger har vedtatt at regjeringen må komme med tiltak for å fase ut bruken av biodrivstoff basert på palmeolje. Dette medlem må dessverre konstatere at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett ikke sikrer oss mot bruk av biodrivstoff basert på palmeolje, samt at de forhindrer bruk av miljøvennlig biodrivstoff ut over omsetingskravet.

Dette medlem viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2020 vil innføre veibruksavgift på biodrivstoff som omsettes utenfor omsetningskravet. Dette medlem viser til at statsministeren i Stortingets spørretime 13. november begrunnet veibruksavgiften blant annet slik:

«Når det gjelder biodiesel utenfor innblandingskravet, er hovedgrunnen til at vi gjør dette, noe av det vi i fjor ble sterkt kritisert for i Stortinget, nemlig økningen på grunn av palmeolje.»

Dette medlem er enig i at en slik veibruksavgift vil forhindre at det omsettes biodrivstoff basert på palmeolje ut over omsetingskravet. Problemet er at den også vil forhindre bruk av alt annet biodrivstoff ut over omsetingskravet. Innføring av avgiften vil derimot ikke forhindre at det blir brukt palmeolje innenfor omsetingskravet. Dette medlem mener derfor at regjeringens forslag er feilslått.

Dette medlem frykter det blir full stans i bruken av miljøvennlig biodrivstoff ut over omsetningskravet ved innføring av en veibruksavgift for alt biodrivstoff. Dette medlem mener derfor at kollektivselskaper og næringsliv som kan garantere at de bruker biodrivstoff uten høy avskogingsrisiko, skal kompenseres for avgiften som kommer som følge av at man bruker mer biodrivstoff enn omsetingskravet krever. Kollektivtrafikkforeningen har anslått at kollektivselskapene vil få en betydelig kostnadsøkning som følge av innføring av veibruksavgift. Både kollektivselskapene og andre som bruker mer biodrivstoff enn omsetningskravet, kan dermed bli tvunget til å bruke fossil diesel i stedet. Dette vil resultere i økte utslipp av klimagasser i en tid hvor behovet for å redusere dem er svært stort. Dette medlem foreslår derfor en kompensasjonsordning hvor de som kan dokumentere at de kjører på biodrivstoff uten høy avskogingseffekt, ut over omsetingskravet, kan få refundert ekstrautgiftene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og forslag i budsjettinnstillingen fra transport- og kommunikasjonskomiteen.

Dette medlem er bekymret for at det kan bli omsatt palmeolje innenfor omsetingskravet når det øker fra 12 til 20 pst. Dette medlem viser til at det ikke er nok å følge EUs bærekraftskriterier for å forhindre biodrivstoff basert på palmeolje eller andre produkt med høy avskogingseffekt. Dette medlem viser til at det ifølge EUs kriterier ikke skal brukes råstoff til biodrivstoff som kommer fra nylig avskoget regnskog eller torvmyr. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig for å hindre avskoging og sikre positiv klimaeffekt. Kravene forhindrer nemlig ikke at nye oljepalmeplantasjer til andre markeder anlegges på regnskog eller torvmyr, når økt bruk av palmeolje til drivstoff fører til høyere generell etterspørsel. Som rapporten «Driving deforestation» dokumenterer er det nettopp regnskog eller torvmyr som vil ødelegges for å gi plass til de nye plantasjene.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at biodrivstoff med høy avskogingsrisiko ikke kan telles med i oppnåelse av omsetningskravet for biodrivstoff.»

Utenriksdepartementet

Dette medlem vil sikre en mer rettferdig og fredelig verden. Både gjennom økt bistand, klimatilpasningstiltak og fredsarbeid vil Miljøpartiet De Grønne sikre at både Norge og resten av verdenssamfunnet bekjemper klodens største problemer.

Et utdrag av Miljøpartiet De Grønnes forslag under Utenriksdepartementets budsjett:

Kunnskapsdepartementet

Dette medlem vil sikre kunnskapens egenverdi, og omstillingen til et grønt samfunn vil nødvendigvis kreve en satsing på forskning og utdanning. Samtidig må utdanningssystemet også ta vare på dem som sliter, og gi dem muligheten til å blomstre.

Et utdrag av Miljøpartiet De Grønnes forslag under Kunnskapsdepartementets budsjett:

Kulturdepartementet

Dette medlem viser til at overgangen til et grønnere samfunn også er en overgang til et samfunn der kultur og opplevelser får større plass både i økonomien og i folks bevissthet. Kultur uttrykker og skaper tilhørighet og livskvalitet og bidrar til forståelse av både individ og samfunn. Kultur bidrar til identitet, forsoning, fremskritt og utvikling, mens kulturarven vår har egenverdi som kilde til kunnskap og opplevelser. En fellesnevner for mange av dette medlems forslag er at Miljøpartiet De Grønne prioriterer å løfte mangfoldet av små aktører og prosjekter fremfor å kun øke bevilgningene til de største institusjonene.

Et utdrag av Miljøpartiet De Grønnes forslag under Kulturdepartementets budsjett:

Justis- og beredskapsdepartementet

Dette medlem vil sørge for at Norge står godt rustet mot klimaendringene, sikrer likhet for loven uavhengig av inntekt, og at kampen mot økonomisk kriminalitet, menneskehandel, overgrep mot barn, miljø- og dyrekriminalitet får de ressursene de trenger.

Et utdrag av Miljøpartiet De Grønnes forslag under Justis- og beredskapsdepartementets budsjett:

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Dette medlem vil skape lokalmiljøer i alle norske byer, bygder og tettsteder der folk kan leve, bo, handle, reise og jobbe grønnere. Lokalmiljøet er en del av løsningen på miljøutfordringene. Miljøpartiet De Grønne prioriterer derfor en stor bærekraftssatsing med lokal forankring og gjennomføring på totalt 12 mrd. kroner, for å sette norske kommuner og fylker i stand til å investere i det grønne skiftet og gjennomføre egen politikk for bærekraftige lokalsamfunn og regioner. Miljøpartiet De Grønne gir norske kommuner og fylker handlingsrom til å bli lokale motorer for bærekraft og nye grønne arbeidsplasser.

Et utdrag av Miljøpartiet De Grønnes forslag under Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett:

Arbeids- og sosialdepartementet

Dette medlem viser til at ulikheten i Norge øker. Tall fra Nav viser at antall fattige i Norge har økt fra 7,7 til 9,3 pst. fra 2011 til 2015. Mangel på arbeid er en av hovedårsakene til de økende forskjellene. Miljøpartiet De Grønne målretter tiltak inn mot barnefattigdom og de mest vanskeligstilte familiene.

Et utdrag av Miljøpartiet De Grønnes forslag under Arbeids- og sosialdepartementets budsjett:

Helse- og omsorgsdepartementet

Dette medlem viser til at helseutgiftene per innbygger i Norge vokser. Dette skyldes hovedsakelig prisøkning og at befolkningen blir eldre, med økt behov for helse- og omsorgstjenester. Norge har en økende utbredelse av livsstilssykdommer, usunt kosthold og psykiske plager forårsaket av prestasjons- og forbrukspress. Miljøpartiet De Grønne foreslår derfor en samlet politikk i dette budsjettet for bedre folkehelse i form av satsing på fysisk aktivitet, sunnere kosthold, mindre forurensning og bedre psykisk helse.

Et utdrag av Miljøpartiet De Grønnes forslag under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett:

Barne- og familiedepartementets budsjett

Dette medlem viser til at barnefattigdommen i Norge øker. Siden 2001 har antall fattige barn i Norge blitt tredoblet. Dette er uakseptabelt i et moderne demokrati med de ressursene Norge har. Miljøpartiet De Grønne foreslår derfor en rekke tiltak for å hjelpe familier med små ressurser. Miljøpartiet De Grønne vil styrke likestillingen og sørge for bedre fordeling til noen av de fattigste familiene.

Et utdrag av Miljøpartiet De Grønnes forslag under Barne- og familiedepartementets budsjett:

Nærings- og fiskeridepartementet

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne vil satse målrettet på verdiskaping i sektorer der Norge har konkurransefortrinn, som fornybar energi, bioøkonomi, marine- og maritime næringer og velferdsteknologi. Dette medlem foreslår en rekke virkemidler for å øke kompetansen, stimulere til investeringer og bygge opp markeder for grønne løsninger.

Et utdrag av Miljøpartiet De Grønnes forslag under Nærings- og fiskeridepartementets budsjett:

Landbruks- og matdepartementet

Dette medlem viser til at jordens klima er under sterk endring. Etter hvert som været blir våtere og villere, vil avlingene bli usikre og variere stort fra år til år. Norge vil få dårligere matsikkerhet med mindre vi greier å forhindre at klimaendringene forverres.

Dette medlem mener Norge må bygge opp et mer klimatilpasset landbruk, samtidig som vi kutter våre utslipp. Med de klimaendringene som kommer, er vi nødt til å øke selvforsyningsevnen. Den beste måten å gjøre det på, er å sikre at vi har et variert landbruk, og at vi tar vare på de små og mellomstore brukene. I snitt ble det lagt ned 2,6 gårdsbruk hver dag i 2016. Siden 2006 har det blitt over 10 000 færre gårdsbruk i Norge, og siden 2002 har nesten 21 000 bruk blitt borte. Stordriftsfavoriseringen fører til at mer tungdrevet matjord gror igjen. Miljøpartiet De Grønne vil snu utviklingen.

Et utdrag av Miljøpartiet De Grønnes forslag under Landbruks- og matdepartementets budsjett:

Samferdselsdepartementet

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne vil ha en dramatisk omlegging fra bil og fly til jernbane, skip, kollektiv, sykkel og gange, og at veitransporten må bli utslippsfri så raskt som mulig over hele landet. Alle må gis muligheten til å reise miljøvennlig og enkelt.

Et utdrag av Miljøpartiet De Grønnes forslag under Samferdselsdepartementets budsjett:

Klima- og miljødepartementet

Dette medlem viser til at verden står midt i en klima- og naturkrise, og at disse krisene må løses parallelt. I dag forsvinner mangfoldet av liv på jorda mer enn tusen ganger raskere enn det som er naturlig. Antallet ville dyr, fisk og sjøfugl er halvert de siste 40 årene. Utryddelsen av arter og ødeleggelsen av naturområder pågår også i Norge. Ifølge Det internasjonale naturpanelet IPBES er det en klar sammenheng mellom natur og klima. Naturlige økosystemer vil både gi færre klimagassutslipp og er bedre rustet til å håndtere konsekvensene av et villere og våtere klima. Miljøpartiet De Grønne vil derfor prioritere å verne de uberørte områdene Norge har, og restaurere nok til å skape bærekraftige økosystemer for arter. Dette medlem foreslår derfor en kraftig økning under Klima- og miljødepartementets budsjett.

Et utdrag av Miljøpartiet De Grønnes forslag under Klima- og miljødepartementets budsjett:

Forsvarsdepartementet

Dette medlem viser til at Det norske forsvaret skal verne om vår selvstendighet, vårt demokrati og vår frihet. Miljøpartiet De Grønne vil ha et sterkt, folkelig forankret forsvar. Heimevernet har en viktig rolle i et folkelig forankret forsvar, og Miljøpartiet De Grønne er mot nedskjæringene i denne forsvarsgrenen. Grenen bør styrkes, også med tanke på Heimevernets viktige rolle som del av den sivile katastrofeberedskapen.

Et utdrag av Miljøpartiet De Grønnes forslag under Forsvarsdepartementets budsjett:

Olje- og energidepartementet

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne vil gradvis trappe ned dagens oljeaktivitet av hensyn til fremtidens klima, men også for å ta hensyn til de markedsendringer som vil komme de nærmeste årene som følge av mer ambisiøse klimamål og virkemidler.

Parallelt med nedtrappingen ønsker Miljøpartiet De Grønne en storsatsing på karbonfangst og lagring og en storsatsing på utbygging av havvind.

Et utdrag av Miljøpartiet De Grønnes forslag under Olje- og energidepartementets budsjett:

Skatter

Dette medlem viser til at i store deler av den vestlige verden har de økonomiske og sosiale forskjellene mellom folk økt dramatisk de siste tiårene. Mange vanlige folk har opplevd stagnert eller redusert levestandard, mens de rikeste har økt sine inntekter og formuer. Miljøpartiet De Grønne vil bekjempe denne utviklingen.

Formuesskatten er et viktig tiltak for å forebygge og begrense ulikhet i samfunnet. Samtidig kan den kan slå uheldig og urettferdig ut for enkelte som har lav inntekt og begrenset mulighet til å betjene en høy formuesskatt. Dette gjelder ikke minst gründere og eiere av småbedrifter i etableringsfasen. Dette medlem foreslår derfor å endre innretningen på formuesskatten. Bunnfradraget økes slik at færre må betale, samtidig som fordelingseffekten forsterkes ved at det foreslås innført en «trinnskatt» i formuesskatten med høyere satser på de største formuene.

Dette medlem ønsker en skattepolitikk som både forebygger fremveksten av ulikheter og reduserer de ulikhetene som allerede er skapt. Derfor foreslår dette medlem omfordelingsgrep gjennom både inntektsskatten og formuesskatten.

Et utdrag av Miljøpartiet De Grønne forslag under skatter:

Avgifter

Dette medlem viser til at et ekte grønt skatteskifte innebærer å bruke avgiftssystemet aktivt for å styre valgene våre i en ønsket og mer miljøvennlig retning. Norges elbilsatsing har hatt stor suksess fordi skattene og avgiftene har vært brukt for å gjøre det mer lønnsomt å velge utslippsfrie biler.

Det må bli dyrere å forurense både luft, hav og jord, og det må bli billigere å ta miljøvennlige og sunne valg som å velge klimavennlig transport og å spise mer frukt og grønnsaker. Dette tar Miljøpartiet De Grønne på alvor og foreslår endringer i skattesystemet som bidrar til dette.

Den vestlige verden har et materielt forbruk som tilsvarer ressursene til nesten tre jordkloder dersom alle skulle ha levd som oss. Mange av produktene vi har rundt oss medfører store klimagassutslipp, og råvareuttakene innebærer en stor miljøbelastning. En sirkulær økonomi må gjøre det dyrere å introdusere nye råvarer og premiere gjenbruk og reparasjoner.

Et utdrag av Miljøpartiet De Grønnes forslag under avgifter:

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen levere et forpliktende, sektorvis klimabudsjett og klimaregnskap i tråd med klimaloven, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021, med åpne og etterprøvbare kilder. Klimabudsjettet skal legge opp til årlige kutt for å nå 2030-målet.»

«Stortinget ber regjeringen oppnevne en havarikommisjon for å granske hvorfor Norge ikke er i rute for å nå 2020-klimamålene, og unngå at det skal gjenta seg i 2030 og 2050. Granskningskommisjonen skal avdekke hva man ikke har klart å gjøre tidligere, hvilke grep man burde tatt og hva man kan lære av det som er gjort, og som har ført til at Norge ikke har klart å oppnå egne vedtatte klimakutt. Funnene og anbefalingene til kommisjonen skal danne grunnlag for en ny stortingsmelding om hvordan Norge skal nå klimamålene for 2030 og 2050.»

«Stortinget ber regjeringen reversere innføringen av veibruksavgift for biodrivstoff utenfor omsetningskravet.»

«Stortinget ber regjeringen anskaffe nullutslippsbiler som ivaretar kravene til sikkerhet til statsrådenes biltjeneste, og på sikt erstatte alle fossilbilene med nullutslippsbiler.»

Det er mulig å redusere forskjellene

Dette medlem viser til de økende økonomiske forskjellene i samfunnet, og mener at samfunnsutviklingen må vris i en retning som fremmer samarbeid og likeverd fremfor kapitalistisk konkurranse.

Dette medlem viser til at det i Rødts alternative statsbudsjett fremmes en rekke tiltak for å redusere forskjellene: Økning i barnetrygden for alle barn, også for de i alderen 6–18 år gir en merkostnad på kr 1 949 mill. kroner bokført i 2020. Det registreres videre at regjeringen heller ikke i år har tilrettelagt slik at de barna som trenger barnetrygden aller mest, faktisk får den. Dette medlem mener at denne smålige forskjellsbehandlingen må opphøre og foreslår derfor å bruke 460 mill. kroner på at familier på sosialhjelp får beholde hele barnetrygden sin. Det er dette medlems oppfatning at innretningen på barnetrygden foreslått av regjeringen for 2020 er usosial da den innebærer at barn i familier som mottar sosialhjelp, i praksis kun vil motta neste års økning i barnetrygden og da som en økning i livsoppholdssatsen. Dette bidrar til å understreke forskjeller heller enn å utjevne dem.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å gjenreise barnetrygden som en universell ytelse ved å påse at kommuner holder hele barnetrygden utenfor beregning av sosialstønad, og sette av midler til kompensasjon for dette i revidert nasjonalbudsjett for 2020.»

Familier på sosialhjelp er i en spesielt sårbar situasjon, og Rødt foreslår også å øke sosialhjelpssatsene med 25 pst. med en bokført kostnad på 1 680 mill. kroner.

Dette medlem viser til viser til menneskets grunnleggende behov for å delta i samfunnets verdiskaping på den ene siden og behovet for et velfungerende sikkerhetsnett når man midlertidig eller permanent faller utenfor arbeidslivet på den andre. Denne regjeringens smålige kutt bidrar til å øke forskjeller, og dette medlem foreslår å sikre rettighetene til mennesker som trenger arbeidsavklaring, reversere kuttet til unge på AAP og øke barnetillegget for uføre. Videre foreslås å styrke Nav for å sette etaten i stand til å hjelpe og følge opp dem som trenger det.

Dette medlem viser videre til forslag om å øke minstepensjonen med 6 000 kroner som et viktig skritt på veien for å sikre økonomisk utjevning og verdighet i alle livets faser.

Det er mulig å bygge et sterkere fellesskap med profittfri velferd

Dette medlem behovet for å utvide fellesskapet gjennom reformer i den offentlige velferden og foreslår å gjøre tannhelse billigere eller gratis for mange flere allerede til neste år. Bokført kostnad på 3 053 mill. kroner rommer gratis tannhelse via den fylkeskommunale tannhelsetjenesten for alle opp til 25 år, og at alle over 25 år skal få refundert 40 pst. av alle utgifter over 2 000 kroner. Videre vises til forslaget om å innfase gratis barnehage kull for kull, i 2020 for femåringer med en kostnad på 891 mill. kroner som en annen stor velferdsreform som vil bidra til å utjevne forskjeller.

Dette medlem er bekymret for sentralisering og avvikling av sykehustilbud i hele landet og foreslår å styrke sykehusene med 1 600 mill. kroner. Dette medlem viser til bunadsgeriljaens kamp for et trygt fødetilbud for alle norske kvinner, og til de utallige fakkeltogene for lokalsykehus som er nedleggelsestruet. Dette medlem viser til at nedbygging av helsetilbud skaper uro i befolkningen og svekker beredskapen, og at et godt helsetilbud over hele landet er en forutsetning for å opprettholde levedyktige distrikter. Det vises videre til forslaget om å legge om fra innsatsstyrt finansiering til basisfinansiering. Dette for å sikre at sykehusene styres etter faglige og medisinske vurderinger, og ikke stykker opp behandlinger etter lønnsomhet.

Dette medlem viser til regjeringspartienes påstand om at opptrappingsplanen for rusarbeid finansieringsmessig er «overoppfylt». Rusorganisasjonene med Actis i spissen bestrider denne påstanden. Dette medlem er opptatt av å oppfylle denne svært viktige planens krav til finansiering og bevilger i 2020 til sammen 420 mill. kroner til denne og andre tiltak på rusfeltet.

Dette medlem viser til behovet for et økonomisk løft i kommunesektoren, og er bekymret over at kommunene har fått mange nye oppgaver som ikke er fullfinansiert, samt at det ikke tas tilstrekkelig hensyn til demografiske endringer i befolkningen i kommunenes inntektssystem. Det registreres at økningen i frie midler fra regjeringspartienes side i stor utstrekning består av fiktive effektiviseringsgevinster som i praksis er krav om flate kutt i kommunenes budsjetter. Dette medlem vil understreke at Rødt er mot regionreformen, fordi den legger opp til en regional sentralisering der makt og arbeidsplasser flyttes fra distriktene til store fylkeshovedsteder og uten at fylkene blir kompensert for sine merutgifter. Dette medlem viser også til Rødts forslag ved behandlingen av Innst. 84 S (2018–2019) om å stanse alle foreslåtte tvangssammenslåinger av fylker.

Dette medlem viser til forslag om å øke de frie inntektene til kommunene med 7 000 mill. kroner, hvorav 500 mill. kroner av disse foreslås som økt distriktstilskudd, samt 500 mill. kroner til fordeling til fylkene. Det lokale selvstyret er avhengig av reelle og forutsigbare rammer å virke under for å gi gode tjenester til innbyggerne, og den frie kommuneøkonomien er derfor den største satsingen i Rødts budsjett. Dette medlem foreslår at kommunene skal beholde skatteoppkreverfunksjonen og foreslår et samlet løft på kommunalområdet på 13 900 mill. kroner.

Det vises til at velferdsstaten er et spleiselag der vi løser viktige oppgaver sammen. Det er dette medlems klare oppfatning at regjeringens utstrakte skattekutt gjør det vanskelig å finansiere gode tjenester i hele landet. Dette baner vei for private aktører med målsetting om å profittere på fellesskapets bekostning, med den konsekvens at velferdsordningene i stadig større grad blir individualiserte tjenestetilbud hvis kvalitet avgjøres av størrelsen på lommeboka.

Dette medlem ser behov for å styrke barnevernet med bemanning og kompetanse og vil berømme initiativtagerne bak #heierna for å ha satt fokus på viktige problemstillinger. I Rødts statsbudsjett foreslås å tilføre kommunalt og statlig barnevern til sammen 300 mill. kroner til nye fagstillinger og kompetanseutvikling. Det vises også til forslag om å overføre 750 mill. kroner fra kommersielt barnevern til egenregi.

Dette medlem vil fremheve likeverdig, offentlig finansiert velferd av god kvalitet i hele landet som et overordnet mål for Rødt.

Det er mulig å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Dette medlem viser til at et arbeidsliv med faste jobber og ordna forhold er en av bærebjelkene i den norske modellen, og at dette i dag trues av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. En sterk fagbevegelse og målrettet innsats for å avdekke og straffe useriøse aktører er helt nødvendig for å snu utviklingen. Dette medlem viser derfor til Rødts alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å øke fagforeningsfradraget til 7 000 kroner, øke bevilgningene til Arbeidstilsynet øremerket oppsøkende tilsyn og tilsyn med innleie, sette av midler til regionale verneombud i flere sektorer og å opprette flere a-krimsentre. Dette medlem foreslår også å styrke fagbevegelsens egne satsinger mot sosial dumping.

Dette medlem viser videre til styrking av Økokrim og øremerkede midler til kamp mot skatteparadis som viktige tiltak mot arbeidslivskriminalitet og skatteunndragelse.

Dette medlem viser til at det er over 100 000 arbeidsledige i Norge. Arbeidsledighet og svekkede permitteringsrettigheter gjør at arbeidstakere står svakere i møte med sine arbeidsgivere. Rødt foreslår å opprette flere tiltaksplasser for arbeidsledige og de med nedsatt arbeidsevne, flere VTA-tiltaksplasser og en utvidelse av permitteringsrettighetene til 52 uker i alle bransjer.

Det er mulig å styrke feminismen

Dette medlem viser til regjeringens manglende bevilgninger til forebygging av seksuell trakassering etter #metoo. Dette medlem vil minne om at krisesentrene har huset over 100 000 kvinner og barn de siste 25 årene, men likevel opplever økonomisk ustabilitet. Én av ti kvinner blir utsatt for voldtekt, og over 8 pst. kvinner har vært utsatt for alvorlig vold fra partner. Det er etter dette medlems mening ikke holdbart, og viser til Rødts alternative budsjett som prioriterer dette området blant annet med midler som sikrer statlig finansiering av krisesentrene, gir mer til kvinneorganisasjoner, øker bevilgningene til forebygging av voldtekt og seksuell trakassering, styrker tiltak mot vold mot kvinner og som gir et trygt tilbud til kvinner som blir utsatt for vold og overgrep.

Videre viser dette medlem til forslag om å gi gratis prevensjon til alle kvinner under 25 år og økt støtte til forskning på kvinnehelse som viktige skritt på veien mot reell kvinnefrigjøring. Dette medlem viser til forslag om pott til forsøk med seks timers arbeidsdag og understreker viktigheten av redusert arbeidstid i fremtiden av hensyn til miljøet, som velferdsreform og som likestillingstiltak.

Det er mulig å satse på en rettferdig miljøpolitikk og verdiskaping i hele landet

Dette medlem viser til at de godt over tusen milliardene som fordeles i statsbudsjettet er et av de viktigste virkemidlene i klimapolitikken. Penger som brukes på feil måte bidrar både til å øke utslippene direkte og beslaglegger samtidig ressurser som kunne vært brukt på nødvendige klimatiltak. Videre viser dette medlem til at det er kritisk viktig å utvikle effektiv og miljøvennlig infrastruktur over hele landet.

Prinsippet om at forurenser må betale er et godt prinsipp for å ivareta miljøet og kutte utslipp, men flatt økte miljøavgifter kan fort bli enda en sten til byrden for allerede økonomisk utfordrede familier og for folk i distriktene. Det er dette medlems oppfatning at alle skal kunne leve miljøvennlig, uavhengig av hvor man bor eller hvor stor lommeboka er. Det vises til forslag hvor Rødt øker CO₂-avgiften kraftig og gjør det dyrere å fly langt, fordi store utslipp må koste. Men for å unngå at miljøpolitikken blir urettferdig, omfordeles 3,1 mrd. kroner tilbake til alle med gjennomsnittlig og lavere inntekt gjennom en klimarabatt.

Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å kutte 4,9 mrd. kroner i investeringer til store kapasitetsøkende motorveier, og istedenfor bruke disse ressursene på jernbane, kollektiv, sykkel og gange, havner og nødvendige sikkerhetstiltak på veiene.

Dette medlems oppfatning om at man må vri statens innsats fra olje til miljøvennlig industri og fornybare næringer for å sikre en bærekraftig fremtid reflekteres i en rekke forslag i Rødts alternative statsbudsjett, her nevnes i et utvalg: stopp i lete- og feltutviklingsakiviteter, 1,2 mrd. kroner i økt støtte til Enova og tiltak til klimatilpasning gjennom Miljødirektoratet. Videre vises det til tiltak for å redusere miljøbelastningen fra oppdrettsnæringen, tiltak for å sikre velferdsordninger for fiskere, 350 mill. kroner i økt tilskudd til Miljøteknologiordninga, tilskudd til klimatiltak i landbruket og en dobling av regjeringspartienes økte satsing på Nysnø Klimainvesteringer. Dette medlem viser til forslag om å senke merverdiavgift på norskprodusert frukt og grønt, forslag om 200 mill. kroner mer til skogvern, tilskudd til beredskapslagring av korn, oppfølging av jordvernstrategi og tilskudd til vern av matjord som viktige tiltak for å sikre primærnæringene i fremtiden.

Dette medlem vil fremheve viktigheten av det regionale nivå som utviklingsaktør og som en sentral brikke i omstillingen til et grønnere samfunn. Derfor foreslås å øke de regionale utviklingsmidlene med til sammen 310 mill. kroner. Levedyktige lokalsamfunn må være drivkraften i bærekraftig verdiskaping landet over, og en forutsetning for dette er et godt samarbeid mellom kommune, fylke og stat. Dette medlem vil fremheve viktigheten av at fylkeskommunene får fullfinansiert oppgaver som følger av regionreformen og blir satt i stand til å være den regionale utviklingsmotoren den har potensial til.

Dette medlem vil understreke at regjeringen bidrar til å øke forskjellene mellom folk etter postnummer, også med hensyn til infrastrukturen. Det foreslås derfor å beholde femdagers postombæring i hele landet, økt tilskudd til vedlikehold og fylkesveier, samt mer penger til skred og flomsikring. Rødts alternative statsbudsjett finner rom til å doble planleggingsmidlene for Nord-Norgebanen, utrede hydrogentog på Nordlandsbanen samt elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen.

Det er mulig med et uavhengig forsvar og sterk solidaritet

Dette medlem viser til at Norge de siste 20 årene har tatt drastiske skritt vekk fra å være en fredsnasjon til å bli en krigsnasjon underlagt USA og NATO. Enorme summer er sløst bort på katastrofale USA-ledete kriger, deriblant Libya og Afghanistan. Dette medlem mener dette har gjort både Norge og verden mer utrygg, samtidig som våre defensive forsvarskapasiteter har blitt skadelidende.

Dette medlem viser til sin motstand mot NATO og ønsker på sikt å bygge et nordisk forsvarssamarbeid som alternativ, og viser til Rødts alternative budsjett der det foreslås å styrke bevilgninger til militæroperasjoner i utlandet, stanse innkjøpet av kampflyet F-35 og fjerne bevilgninger til USAs militærbaser i Norge. Dette medlem viser til at dette frigjør betydelige summer og ressurser som Rødt vil bruke på å bygge opp et robust og utholdende nasjonalt forsvar ved å styrke Hæren med materiell og personell og øke bevilgninger til Heimevernet.

Det er dette medlems ønske å erstatte den globale kapitalismen med en demokratisk sosialisme, noe som vil kreve en radikal omlegging av Norges utenrikspolitikk. Interessene til flertallet, arbeidsfolk, fattige og undertrykte må etter dette medlems mening gå foran inntjeningen til finanseliter og multinasjonale selskaper og stormaktsinteressene til gamle og nye imperialistmakter. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett som inneholder en rekke tiltak som vil gjøre Norge til en aktiv aktør for fred og global omfordeling, og som støtter de kreftene som kjemper for fred, selvråderett, demokrati og kvinnefrigjøring.

Norges utenrikspolitikk framstår i dette medlems øyne som mer opptatt av USAs geopolitiske interesser enn av fred. Dette medlem viser til at Rødt kutter i bidrag til krigsalliansen NATO, og øremerker i stedet betydelige midler til fredsarbeid i Norge og verden. Norge har etter dette medlems mening en klar egeninteresse av å bidra til en lov- og regelbasert verdensorden, hvor konflikter løses med fredelige midler, ikke ved at den militært sterkeste tvinger gjennom sin vilje på bekostning av militært svakere stater.

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, som vil gi norske freds- og atomnedrustningsorganisasjoner øremerkede midler som kan sikre langsiktig drift til fredsbevegelsen, styrke fredsforskningen og støtte opp om fredsarbeid både i Norge og internasjonalt.

Det er dette medlems klare oppfatning at Norge tar for lite ansvar for mennesker på flukt, og at uttransporteringen av asylsøkere etter måltall må opphøre. For å snu denne usolidariske tilnærmingen til mennesker i krisesituasjoner foreslås å ta imot 5 000 kvoteflyktninger i 2020. I tillegg vises det til forslagene om å legge ned Politiets utlendingsenhet og fjerne øremerking av midler til uttransportering for å kunne vri midler og personell mot politidistriktene. Slik blir politidistriktene styrket og man får anledning til å måle prioritering av uttransportering opp mot andre uløste politioppgaver.

Dette medlem mener at regjeringspartiene ikke oppfyller enprosentmålet til bistand når man avsetter midler på denne posten til flyktningarbeid i Norge, og viser til forslag om å bruke disse midlene til faktisk bistand. Videre viser dette medlem til forslag om å avsette 100 mill. kroner til nødhjelp og humanitær bistand og støtte til lokale aktører i dette arbeidet. 10 mill. kroner av disse midlene øremerkes støtte til kurdiske Røde Halvmåne til nødhjelp for ofrene etter Tyrkias invasjon av Syria, og 5 mill. kroner øremerkes til humanitær bistand i Vest-Sahara.

Det er mulig å støtte utøvende kunstnere i alle aldre i hele landet

Dette medlem viser til at kunst og kultur spiller en viktig rolle i samfunnet, og at kulturpolitikken må sikre de økonomiske rammene for et fritt og uavhengig kulturliv landet rundt. Det er i den brede frivillige kultursektoren folk flest deltar, både som publikum og utøvere. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å øke støtteordninger som sikrer utstyr og øvingslokaler landet rundt, og for helårsarrangører som utgjør en viktig grunnstein i lokalmiljøene. Videre vises det til forslag om å øke antallet stipendhjemler, øke stipendsatsene og styrke Norsk kulturfond, for å sikre gode økonomiske rammevilkår for de som skal skape og formidle kunst. Dette medlem er opptatt av barn og unges skaperkraft og deres potensial som selvstendige kulturutøvere. Årsprisen på kulturskoletilbudene varierer stort fra én kommune til den neste, og er ofte i en prisklasse ikke alle familier kan klare. Det vises til forslag om å sette makspris på kulturskoletilbud på 2 000 kroner fra høsten 2020, med en bokført kostnad på 50 mill. kroner. Det er dette medlems oppfatning at forvalterorganet Kulturtanken binder opp midler i byråkratiet som kunne vært brukt til å fremme barn og unges kulturelle utvikling. På denne bakgrunnen foreslås det å avvikle Kulturtanken i 2020, med henblikk på å overføre midler til den kulturelle skolesekken og andre tiltak rettet inn mot barn og unge.

For oversikt over Rødts forslag til prioriteringer vises det til vedlegg 3.