Innhold

6. Eiendomsskatt

6.1 Maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig

Sammendrag

Fra 2020 reduseres maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig fra 7 til 5 promille. I Granavolden-plattformen fremgår det at regjeringen vil «[ ] fortsette å redusere eiendomsskattesatsen og skattegrunnlaget.».

I 2019 har 63 kommuner en eiendomsskattesats på bolig- og fritidseiendom over 5 promille, mens 101 kommuner har en sats over 4 promille. Regjeringen tar sikte på å redusere maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille fra 2021. Hensikten er å senke skattetrykket i kommuner med høy eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig, og forhindre at kommuner med lav sats setter den opp til mer enn 4 promille. Regjeringen vil komme tilbake til reduksjonen i eiendomsskattesatsen som del av et helhetlig opplegg for kommuneøkonomien i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2021.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt viser til at eiendomsskatten har nådd et historisk høyt nivå under denne regjeringen, og at dette har sammenheng med at de ordinære inntektene gjennom rammeoverføringer og ordinær skatteinngang ikke er tilstrekkelige for å dekke kommunenes oppgaver. Disse medlemmer understreker at den beste måten å få bort eiendomsskatt på er å øke overføringene til kommunene, slik at de kan gjøre nødvendige investeringer og tilby gode tjenester til innbyggerne uten eiendomsskatt. Eiendomsskatt er den eneste inntekten lokalpolitikerne i realiteten selv rår over, og som velgerne kan ta stilling til gjennom lokalvalg. Disse medlemmer påpeker at regjeringen reduserer og undergraver lokaldemokratiet og det lokale selvstyret gjennom å innføre nye begrensninger på kommunenes økonomiske handlingsrom. Disse medlemmer mener derfor at kommunene fortsatt bør ha anledning til å sette satsen til 7 promille. Videre påpeker disse medlemmer at regjeringens bevilgning til kompensasjon for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner ikke er tilstrekkelig til å dekke den inntektsreduksjon dette påfører kommunene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og eget forslag i Innst. 2 S (2019–2020) om å utrede en ny og mer sosial modell for kommunal eiendomsskatt basert på samme provenypotensial, eiendommenes ligningsverdi, obligatoriske bunnfradrag og sosiale skjermingsordninger som eksempelvis utsatt skatt til eierskifte. Dette medlem mener dette vil bidra til å styrke eiendomsskattens legitimitet.

Dette medlem viser videre til at eiendomsskatten er kommunenes eneste måte å direkte påvirke sine inntekter på, og at dette er en viktig del av lokaldemokratiet. Dette medlem viser videre til at regjeringen ikke har foreslått tilstrekkelige bevilgninger til kommunene, noe som har gjort at flere kommuner har innført eiendomsskatt. Dette medlem peker på regjeringen gjennom flere runder har innskrenket den lokale handlefriheten i denne saken, blant annet ved å senke maksimal sats for eiendomsskatten. I tillegg mener dette medlem regjeringen på ingen måte har kompensert kommunene for inntektsbortfallet som fulgte av at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner ble fjernet fra eiendomsskattegrunnlaget, slik de hadde lovet.

Komiteens medlem fra Rødt mener det er et viktig prinsipp at norske kommuner bør beholde handlingsrommet til å fastsette eiendomsskatten lokalt innenfor dagens regelverk. Dette medlem vil påpeke at lang tids underfinansiering av kommunesektoren gjør at mange kommuner i dag ser seg nødt til å ilegge eiendomsskatt for å sikre finansiering til viktige velferdstjenester.

Dette medlem mener at utforming av skatten lokalt i hver enkelt kommune gjør det lettere å sikre en sosial profil, hvor bunnfradrag og ulike satser brukes for å sikre at det er de som reelt har størst boligformue som bidrar mest. Ved lokal utforming er det også mulig å ha ordninger for fritak, geografisk differensiering og andre tiltak som sikrer en god omfordelende profil.

6.2 Eiendomsskatt ved kommunesammenslåing – anmodningsvedtak

Eiendomsskatt ved kommunesammenslåing behandles i Innst. 4 L (2019–2020) kapittel 6.