Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for Vedlegg 1 Klikk HER for Vedlegg 2 Klikk HER for Vedlegg 3 Klikk HER for Vedlegg 4

2. Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 17

2.1 Stortingets vedtak for rammeområde 17 og oppsummering av forslag

Komiteen viser til at regjeringen Solberg den 7. oktober 2019 fremmet Prop. 1S (2019–2020), og at Tillegg 1 (2019–2020) ble fremmet 8. november 2019.

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2019–2020) med løse forslag 27. november 2019, samt til de respektive merknader i denne innstillingen.

Komiteen har merket seg at ved vedtak i Stortinget 27. november 2019 er netto rammebeløp for rammeområde 17 fastsatt til 71 909 870 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2019–2020).

Etterfølgende tabell gir en oversikt over budsjettforslaget fra regjeringen. Videre framgår budsjettforslagene fra henholdsvis regjeringspartiene, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Endringer i tabellen er i forhold til Prop. 1 S (2019–2020) med Tillegg 1, og viser kapittel og poster der det er endringer sammenliknet med disse.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

H, FrP, V og KrF

A

Sp

SV

Utgifter rammeområde 17 (i tusen kroner)

541

IT- og ekompolitikk

60

Bredbåndsutbygging

256 142

256 142(0)

500 142(+244 000)

499 942(+243 800)

256 142(0)

543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

1

Driftsutgifter

231 933

231 933(0)

231 933(0)

227 333(-4 600)

231 933(0)

1300

Samferdselsdepartementet

1

Driftsutgifter

184 800

184 800(0)

184 800(0)

179 300(-5 500)

184 800(0)

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

28 400

28 400(0)

28 400(0)

22 700(-5 700)

28 400(0)

71

Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.

69 000

69 000(0)

79 000(+10 000)

71 300(+2 300)

69 000(0)

77

Oppstart digitalt transportregister

0

0(0)

0(0)

0(0)

10 000(+10 000)

1310

Flytransport

70

Kjøp av innenlandske flyruter

718 100

718 100(0)

758 100(+40 000)

758 100(+40 000)

718 100(0)

1311

Tilskudd til regionale flyplasser

71

Tilskudd til ikke-statlige flyplasser

29 800

29 800(0)

35 800(+6 000)

29 800(0)

29 800(0)

1320

Statens vegvesen

1

Driftsutgifter

3 723 700

3 723 700(0)

3 723 700(0)

3 699 300(-24 400)

3 723 700(0)

28

Trafikant- og kjøretøytilsyn

2 214 600

2 214 600(0)

2 244 600(+30 000)

2 214 600(0)

2 214 600(0)

30

Riksveiinvesteringer

13 229 400

13 129 400(-100 000)

13 129 400(-100 000)

13 129 400(-100 000)

12 674 400(-555 000)

31

Skredsikring riksveier

1 080 000

1 080 000(0)

1 230 000(+150 000)

1 180 000(+100 000)

1 280 000(+200 000)

64

Utbedring på fylkesveier for tømmertransport

25 800

25 800(0)

25 800(0)

75 800(+50 000)

25 800(0)

65

Tilskudd til fylkesveier

100 000

100 000(0)

300 000(+200 000)

0(-100 000)

100 000(0)

73

Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene

1 400 000

1 400 000(0)

1 400 000(0)

1 400 000(0)

0(-1 400 000)

1321

Nye Veier AS

70

Tilskudd til Nye Veier AS

5 605 700

5 605 700(0)

5 605 700(0)

5 431 900(-173 800)

4 205 700(-1 400 000)

1330

Særskilte transporttiltak

60

Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov

236 500

249 500(+13 000)

249 500(+13 000)

236 500(0)

386 500(+150 000)

63

Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter

2 070 000

2 070 000(0)

2 235 000(+165 000)

2 070 000(0)

2 870 000(+800 000)

66

Belønningsmidler til tilskuddsordninger i byområder

2 650 500

2 650 500(0)

2 650 500(0)

2 150 500(-500 000)

2 250 500(-400 000)

67

Gjenopprette ordningen «Kollektivtransport i distriktene» (KID)

0

0(0)

0(0)

10 000(+10 000)

0(0)

68

Tilskudd til bygging av pendlerparkering

0

0(0)

0(0)

20 000(+20 000)

0(0)

69

Kompensasjonsordning for veibruksavgift

0

0(0)

0(0)

0(0)

300 000(+300 000)

1352

Jernbanedirektoratet

1

Driftsutgifter

365 600

365 600(0)

360 600(-5 000)

365 600(0)

365 600(0)

70

Kjøp av persontransport med tog

4 024 200

4 024 200(0)

4 024 200(0)

4 024 200(0)

4 178 200(+154 000)

71

Kjøp av infrastrukturtjenester - drift og vedlikehold

8 677 500

8 677 500(0)

8 877 500(+200 000)

8 677 500(0)

9 027 500(+350 000)

72

Kjøp av infrastrukturtjenester - planlegging av investeringer

1 602 900

1 602 900(0)

1 652 900(+50 000)

1 602 900(0)

2 552 900(+950 000)

73

Kjøp av infrastrukturtjenester - investeringer

11 569 700

11 569 700(0)

11 769 700(+200 000)

11 607 700(+38 000)

11 969 700(+400 000)

75

Tilskudd til godsoverføring fra vei til jernbane

88 000

88 000(0)

138 000(+50 000)

150 000(+62 000)

196 000(+108 000)

1360

Kystverket

1

Driftsutgifter

1 869 000

1 869 000(0)

1 869 000(0)

1 859 700(-9 300)

1 869 000(0)

21

Spesielle driftsutgifter

45 200

35 200(-10 000)

52 200(+7 000)

45 200(0)

45 200(0)

30

Nyanlegg og større vedlikehold

244 300

249 300(+5 000)

344 300(+100 000)

444 300(+200 000)

244 300(0)

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

192 500

192 500(0)

242 500(+50 000)

192 500(0)

192 500(0)

60

Tilskudd til fiskerihavneanlegg

33 300

33 300(0)

83 300(+50 000)

33 300(0)

93 300(+60 000)

72

Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø

50 000

50 000(0)

100 000(+50 000)

100 000(+50 000)

130 000(+80 000)

73

Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner

51 300

51 300(0)

102 300(+51 000)

51 300(0)

81 300(+30 000)

1370

Posttjenester

70

Kjøp av post- og banktjenester

617 400

617 400(0)

617 400(0)

866 400(+249 000)

617 400(0)

Sum utgifter rammeområde 17

75 182 926

75 090 926(-92 000)

76 743 926(+1 561 000)

75 324 726(+141 800)

75 019 926(-163 000)

Inntekter rammeområde 17(i tusen kroner)

Sum inntekter rammeområde 17

3 181 056

3 181 056(0)

3 181 056(0)

3 181 056(0)

3 181 056(0)

Sum netto rammeområde 17

72 001 870

71 909 870(-92 000)

73 562 870(+1 561 000)

72 143 670(+141 800)

71 838 870(-163 000)

Avvik fra rammevedtak

92 000

0

1 653 000

233 800

-71 000

2.2 Generelle merknader fra komiteen

2.2.1 Generelle merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at ambisjonene for en storstilt og nødvendig utbygging av infrastruktur videreføres i forslaget til statsbudsjett for 2020. Samferdselsbudsjettet er økt med over 80 pst. siden regjeringen tiltrådte i 2013.

Samferdselspolitikken er blant de kraftigste virkemidlene vi har for å skape vekst og utvikling i hele landet. Gode velferdstjenester og konkurransekraft for næringslivet krever både moderne infrastruktur med høy kvalitet og effektive og sikre transportløsninger. Teknologiutviklingen gir enorme muligheter i samferdselssektoren. Ny teknologi og nye løsninger kan gi økt bevegelsesfrihet til alle, samtidig som kostnadene, utslippene, ulykkene og køene kan reduseres.

Økte bevilgninger alene er ikke nok. For å kunne ta i bruk teknologiens muligheter for bærekraftig mobilitet, krever det omstilling og fornyelse. Flertallet ønsker dermed å understreke behovet for å fortsette reformarbeidet i sektoren, slik at nye og bedre løsninger kan tas i bruk til det beste for innbyggerne, næringslivet og samfunnet for øvrig. Det overordnede og langsiktige målet i samferdselspolitikken er et transport- og kommunikasjonssystem som er sikkert, fremmer verdiskaping i hele landet og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet.

Samtidig mener flertallet at det er like viktig å ta vare på den infrastrukturen vi allerede har, som å bygge og legge til rette for nytt.

Regjeringen har økt satsingen kraftig på vedlikehold av og investering i hovedveinettet. Med denne regjeringen ble vedlikeholdsetterslepet på riksveinettet redusert for første gang på flere tiår i 2015. Med budsjettforslaget for 2020 vil vedlikeholdsetterslepet på riksveiene reduseres med om lag 700 mill. kroner. Det er dermed sjette året på rad at regjeringen reduserer vedlikeholdsetterslepet på riksveinettet, og den samlede reduksjonen av etterslepet vil i løpet av disse årene være på om lag 7,7 mrd. kroner.

Flertallet viser til at det hvert år brukes betydelige midler til investering, fornying og vedlikehold av infrastrukturen. Dette budsjettet legger til rette for en styrking av næringslivets konkurransekraft og en forenkling av innbyggernes reisehverdag, samtidig som det fremmer fremtidsrettede løsninger, kutter kostnader og bidrar til det grønne skiftet.

Flertallet viser til at regjeringen aktivt følger opp arbeidet mot EUs kabotasjeregelverk for å ivareta norsk transportnærings interesser. Videre vil flertallet fremheve at regjeringen er opptatt av å bekjempe arbeidslivskriminalitet, legge til rette for ryddige konkurransevilkår, ivareta trafikksikkerheten på norske veier og sørge for gode rammevilkår for norske transportører. Sammen med de andre landene i Road Alliance medvirker regjeringen til at regelverket for transportnæringen blir best mulig.

Flertallet vil understreke at det fremdeles er store, grunnleggende utfordringer knyttet til kostnadene i de store samferdselsprosjektene. Den kostnaden som Stortinget tidligere har lagt til grunn når de har behandlet Nasjonal transportplan, har flere ganger vist seg å være betydelig lavere enn endelig kostnadsramme for prosjektene. Flertallet mener dette gir grunn til bekymring og ønsker å fremheve at det er helt nødvendig å fortsette arbeidet med kostnadsreduserende tiltak, og på den måten få realisert alle prosjektene i en meget ambisiøs Nasjonal transportplan. Flertallet er av den oppfatning at det er nødvendig å se på hvordan Nasjonal transportplan rigges fremover, slik at det er tilstrekkelige incentiver til å øke den samlede samfunnsnytten i prosjektene og samtidig sikre at vi løser de faktiske behovene i samferdselssektoren i Norge.

Vei- og bompengereform

Flertallet viser til at veireformen med opprettelsen av veiselskapet Nye Veier AS har vært en stor suksess. Opprettelsen av selskapet har vist at konkurranse også innenfor bygging av infrastruktur gir gode resultater, med lavere kostnader og samtidig et bedre resultat. Vi får mer vei igjen for pengene vi bruker. Selskapet er godt i gang med utbyggingen av sin oppstartsportefølje med viktige strekninger på E6, E18 og E39.

Flertallet mener at tradisjonell norsk veiutbygging med små delstrekninger har vært kostnadskrevende og ineffektiv. Nye Veier AS sørger nå for sammenhengende utbygging av viktige motorveistrekninger. Dette gir oss raskere utbygging av hovedveier til lavere kostnader. Veiselskapet ligger an til å redusere kostnadene med så mye som 20 pst. sammenliknet med tidligere beregningsgrunnlag, samtidig som prosjektene ferdigstilles tidligere enn planlagt.

Flertallet mener dette skaper rom for ytterligere utbygging av hovedveinettet, og at selskapets portefølje vil ytterligere utvides i forbindelse med rulleringen av Nasjonal transportplan.

Flertallet vil fremheve at finansieringen av Nye Veier AS gjøres i tråd med forutsetningene for selskapet.

Flertallet viser til at i gjeldende Nasjonal transportplan kommer veksten i veiinvesteringer i form av statlige midler og ikke bompenger.

Flertallet vil videre vise til at bompengereformen, med reduksjon av antallet bomselskaper fra 60 til 5, skal bidra til at utgiftene til administrasjon går ned, og at pengene som innbetales i større grad skal gå til formålet. En reduksjon i antallet bompengeselskaper har også gjort at selskapene har blitt mer transparente. Den siste tiden har det blitt påpekt flere uheldige saker knyttet til noen av selskapenes pengebruk gjennom mediene. Flertallet vil derfor understreke viktigheten av at fylkeskommunene som eiere foretar en gjennomgang av pengebruken i sine selskap. Her har fylkeskommunen som eier et ansvar for at brukerne av veien opplever trygghet for at pengene som innbetales i størst mulig grad går til å finansiere formålet.

Flertallet vil fremheve at utviklingen med større riksveiinvesteringer fortsetter i forslaget til statsbudsjettet for 2020. Lavere administrasjons- og finansieringskostnader knyttet til bompengeinnkreving, vil gi effekter som skal komme alle landets bilister til gode gjennom lavere bomtakster eller kortere nedbetalingstid.

Flertallet viser videre til at budsjettet for 2020 ivaretar regjeringspartienes bompengeavtale. Dette er en avtale som kommer landets bilister til gode i form av store kutt i bompenger samtidig som avtalen styrker satsingen til kollektivtransport. Avtalen og budsjettet for 2020 vil dermed bidra til å gi folk flest større valgfrihet i sin hverdag, enten de velger bilen eller kollektive transportmiddel.

Tryggere veier

Flertallet mener det er en kombinasjon av trafikant-, kjøretøy- og veitiltak som kan bidra til at vi når trafikksikkerhetsmålene. Flertallet vil i denne sammenheng fremheve flere møtefrie veier, bedre vedlikehold, modernisering av bilparken og prioritering av tungbilkontroll som viktige trafikksikkerhetsgrep.

Flertallet mener videre at utbygging av nye firefelts motorveier med midtdeler samt godt veivedlikehold og redusert vedlikeholdsetterslep er noe av det viktigste vi kan gjøre for å bedre trafikksikkerheten for alle trafikantgrupper.

Flertallet viser til at betydelige økninger i riksveiinvesteringer har gitt oss mye ny og trygg firefeltsvei, og dette fortsetter i forslag til statsbudsjett for 2020. Nye Veier er gitt en viktig rolle i utbyggingen av sentrale deler av hovedveinettet.

Flertallet viser til at det har vært viktig for regjeringen å prioritere godt veivedlikehold og redusert vedlikeholdsetterslep for veisektoren. Vedlikeholdsetterslepet på riksveinettet reduseres ytterligere i statsbudsjettforslaget for 2020, og dette er også en viktig del av regjeringens prioritering av trafikksikkerhet. Arbeidet for å nå nullvisjonen for hardt skadde og drepte i trafikken står sentralt i regjeringens arbeid. Utviklingen over flere år nå viser at langsiktig arbeid for trafikksikkerhet gir resultater. I 2018 ble Norge for fjerde år på rad det landet i Europa med færrest omkomne i veitrafikken per innbygger.

Flertallet mener det er viktig å prioritere infrastruktur som bedrer sikkerheten for barn og unge i trafikken, og vil i den sammenheng peke på at utbygging av gang- og sykkelstier er svært viktig. Flertallet viser til regjeringens arbeid med å gjøre det enklere og rimeligere for kommuner og fylkeskommuner å legge til rette for mer utvikling av gang- og sykkelstier gjennom å sikre at man lokalt kan bestemme standard og utforming.

Lavere utslipp

Flertallet viser til at ett av hovedmålene i Nasjonal transportplan 2018–2029 er at transportpolitikken skal bidra til å redusere klimagassutslippene i tråd med omstillingen mot et lavutslippssamfunn. I Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, setter regjeringen et arbeidsmål om at klimagassutslippene fra transportsektoren skal reduseres med 35–40 pst. sammenlignet med 2005.

Flertallet mener at dette best følges opp gjennom å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi i transportsektoren, og ønsker spesielt å fremheve viktigheten av å opprettholde elbilsatsingen.

Flertallet vil i denne sammenheng fremheve utviklingen i nybilsalget i Norge. Salget av nullutslippskjøretøy økte med 39,5 pst. sammenlignet med 2017, og utgjorde 31,2 pst. av nybilsalget.

Flertallet viser videre til at innretningen på engangsavgiften gradvis er endret slik at det er utslipp som i større grad beskattes. Effektavgiften er avviklet og vektavgiften er redusert. Flertallet viser til at lavere avgifter har bidratt til at folk kjøper biler med lavere utslipp. Økt nybilsalg har også den fordelen at trafikksikkerhet blir bedre.

Flertallet viser til at Norge har et mål om at utslipp fra nye personbiler ikke skal overstige et gjennomsnitt på 85 g CO2/km i 2020, et mål som allerede ble nådd i 2017. I 2018 var gjennomsnittlig CO2-utslipp for alle førstegangsregistrerte nye personbiler 71 g/km, en reduksjon på 11 g/km fra 2017. Flertallet vil videre vise til at det i tiden fremover vil bli tilgjengelig flere modeller med null og lavt utslipp i markedet. Flertallet vil også vise til at det følger av regjeringens politiske plattform at skattefordelene for elbil når det gjelder engangsavgift og merverdiavgift, skal videreføres hele perioden for å nå 2025-målet.

Flertallet ønsker også å fremheve at bruk og krav til innblanding av biodrivstoff er et viktig steg i å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren, og fremhever at bruk av avansert biodrivstoff økte betraktelig i 2018 og utgjorde rundt 40 pst. av det solgte biodrivstoffet i Norge. Flertallet viser dessuten til at det ble omsatt om lag 25 pst. færre liter biodrivstoff i Norge i 2018 sammenlignet med 2017, en nedgang som primært kommer fra en kraftig reduksjon i import og salg av drivstoff basert på palmeolje.

Flertallet mener at Enova har en viktig rolle i å legge til rette for praktisk bruk av ny teknologi i transportsektoren, som utrulling av ladestasjoner langs hovedferdselsårene og utbygging av infrastruktur for andre typer nullutslippsdrivstoff. Flertallet fremhever at regjeringen har utarbeidet flere handlingsplaner for økt bruk av lav- og nullutslippsteknologi og biodrivstoff, blant annet Plan for fossilfri kollektivtrafikk innen 2025 og Handlingsplan for infrastruktur for alternative drivstoff i transport.

Flertallet viser til at regjeringen foreslår en økt prioritering av utbygging av kollektivtrafikk, særlig i byområdene. Bymiljøavtalene og byvekstavtalene skal gjøre kollektivtilbudet sterkere. Bedre fleksibilitet i rutetilbudet vil gjøre at flere vil kunne velge kollektivtransport til dagligreisen. Det er også viktig å bedre kapasiteten i det etablerte transportsystemet i byområdene. Flertallet vil fremheve at regjeringen tilbyr å øke det statlige bidraget i store kollektivprosjekt, og gi tilskudd til reduserte billettpriser på kollektivtrafikk i de store byene. Til sammen er det foreslått om lag 1,8 mrd. kroner til belønningsmidler og tilskudd til reduserte billettpriser i de ni største byområdene.

Flertallet vil også fremheve satsingen på utbygging av gang- og sykkelstier langs riksveiene i byområdene, som er viktig for trafikksikkerheten for alle trafikanter.

Jernbane

Flertallet viser til at regjeringen foreslår 26,8 mrd. kroner til jernbanen i statsbudsjettet for 2020. Budsjettet til Jernbanedirektoratet øker med 1,1 mrd. kroner, eller 4,5 pst. fra 2019. I 2020 vil det blant annet bli innfasing av ni nye tog, forbedringer av togtilbudet, oppstart av et nytt stort prosjekt på Dovrebanen, samt økt aktivitet i flere av de pågående store investeringsprosjektene.

Flertallet viser til at regjeringen gjennomfører en historisk satsing på jernbanen. Regjeringen har økt bevilgningene til jernbanen med 88 pst. siden de tok over i 2013. Flertallet vil imidlertid understreke at økte bevilgninger alene ikke er nok for å løfte kvaliteten og tilbudet på jernbanen i Norge. Behovet for å fullføre jernbanereformen er en dyd av nødvendighet for å sikre at økte bevilgninger fører til at vi løfter norsk jernbane til et moderne, velfungerende transportsystem som kan frakte store mengder innbyggere til og fra jobb hver eneste dag – på en areal- og klimaeffektiv måte.

Flertallet vil fremheve at regjeringens satsing har gitt resultater: Det har vært en formidabel vekst i antall togfremføringer i Oslo-området de siste årene, stadig flere velger å reise med tog, og antall avganger har økt på flere jernbanestrekninger. I 2020 vil regjeringen forbedre dagens togtilbud ytterligere med bedre internettdekning om bord, flere sovevogner, enda flere togavganger, flere sykkelhotell ved togstasjonene, flere nye togsett og billettsamarbeid på tvers av kollektivaktører for å gjøre overgangene enklere mellom tog og andre kollektivtilbud for de reisende i Oslo, Viken og Trøndelag.

Flertallet mener likevel at mye gjenstår før regjeringen er i mål med moderniseringen. En del tog er for fulle, vi trenger flere avganger til riktige tider og fremdeles er det for mange forsinkelser. Derfor mener flertallet at det er viktig å fortsette omstillingsarbeidet i jernbanesektoren.

Flertallet mener at det er viktig å bruke de gode tidene til å bedre bevegelsesfriheten og kvaliteten i transportmulighetene for innbyggerne, og gjøre godstransporten mer effektiv og sikker. Flertallet er opptatt av dette fordi gode transportmuligheter er avgjørende for næringslivets konkurransekraft, opprettholdelse og videreutvikling av gode bo- og arbeidsregioner, og for å sikre gode velferdstjenester.

Flertallet viser videre til at satsingen på jernbanen i 2020 vil gi en rasjonell fremdrift i alle pågående store jernbaneprosjekter. I tillegg foreslår regjeringen midler til oppstart av enda et prosjekt, nemlig Kleverud–Sørli. Det settes også av midler til planlegging av strekningen Sørli–Åkersvika, med sikte på anleggsstart i 2021. Dette gjør det mulig å nå målet om sammenhengende dobbeltspor til Hamar innen 2026, og en reisetid mellom Hamar og Oslo på om lag én time. I 2020 legger regjeringen også til rette for elektrifisering av deler av Trønder- og Meråkerbanen. Dette vil gjøre det mulig å redusere både utslipp fra togtrafikken og kostnadene for de som kjører togene.

Flertallet vil peke på at regjeringens satsing på utbygging og vedlikehold av jernbanen utgjør, sammen med jernbanereformen, den største satsingen på norsk jernbane på over 50 år. Målet med jernbanereformen er å gi de reisende et bedre togtilbud – samtidig som vi får mer og bedre jernbane for pengene. Konkurranse, også på jernbanen, fungerer. Det legger til rette for mer innovasjon i sektoren og utnytter ressursene bedre enn tidligere.

For driften av togtilbudene til personkundene er jernbanereformen kommet til det stadiet hvor konkurranseutsettingen av de to første trafikkpakkene, Trafikkpakke 1 Sør og Trafikkpakke 2 Nord, nå er gjennomført. Flertallet viser til de positive resultatene av begge disse konkurransene, hvor tilbudet til togpassasjerene vil bli bedre samtidig som staten over en tiårsperiode halverer kostnadene med å subsidiere driften av togtilbudene på disse strekningene. Dette utgjør betydelige beløp – om lag 8 mrd. kroner – som staten dermed kan frigi til andre formål.

Flertallet viser til at ny rutemodell som ble innført gradvis i perioden 2012–2014, har ført til en kraftig vekst i reisende med tog. InterCity-trafikken på Østlandet er de siste seks årene nær doblet. Totalt reiste om lag 15 millioner flere mennesker med tog i Norge i 2018 enn i 2012, til sammen ble det registrert nesten 77,7 millioner påstigninger i 2018. Med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 muliggjøres rasjonell fremdrift i alle pågående store jernbaneprosjekter, som Follobanen, Venjar–Eidsvoll–Langset på IC Dovrebanen, Sandbukta–Moss–Såstad på IC Østfoldbanen, Drammen–Kobbervikdalen og Nykirke–Barkåker på IC Vestfoldbanen, samt Arna–Fløen/Ulriken tunnel på Vossebanen.

Sjøtransport

Flertallet mener det er viktig å legge til rette for en konkurransedyktig og miljøvennlig sjøtransport. Når det gjelder utenrikstransport av gods, er sjøtransporten dominerende aktør med 80 pst. markedsandel. Når det gjelder innenrikstransport, utgjør sjøtransportens andel 50 pst. Flertallet mener det er grunnlag for mer godsoverføring fra vei dersom alle aktørene i transportkjeden bidrar.

Flertallet vil i denne sammenheng vise til at det er etablert tilskuddsordninger for å stimulere til økt godstransport på sjø. Dette skal bidra til å øke effektiviteten og redusere klimagassutslippene og kostnader, og samlet sett stimulere til å gjøre sjøtransporten mer konkurransedyktig. Flertallet vil spesielt trekke fram at det i 2019 ble opprettet en ny tilskuddsordning for effektive og miljøvennlige havner.

Flertallet vil fremheve at det i 2019 er tildelt kontrakt om å levere sjøtransporttjenester på kystruta Bergen–Kirkenes til Hurtigruten AS og Havila Holding AS. Denne avtalen sikrer daglige avganger hele året mellom Bergen og Kirkenes og til 32 havner på strekningen.

Flertallet viser til at Stortinget vedtok ny lov våren 2019, jf. Prop. 86 L (2018–2019) Lov om havner og farvann (havne- og farvannsloven), som vil tre i kraft 1. januar 2020.

Flertallet ønsker å fremheve at det i 2018 var seks investeringsprosjekter innen sjøtransport som ble avsluttet eller nærmer seg sluttføring, bl.a. innseiling Tromsø i Tromsø kommune, som har ført til redusert ulykkesrisiko, økt regularitet, redusert drivstofforbruk og kortere innseilingstid.

Flertallet ønsker å fremheve regjeringens nye handlingsplan for grønn skipsfart som ble lagt frem våren 2019, der målsettingene er å halvere utslipp fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030 og stimulere til utvikling av null- og lavutslippsløsninger i alle fartøyskategorier. Grønn skipsfart er en viktig del av arbeidet for å innfri Norges klimaforpliktelser, og et satsingsområde i regjeringens klimapolitikk.

Flertallet vil fremheve at autonome fartøy med lav- eller nullutslippsteknologi kan redusere sjøtransportens miljøpåvirkning, bidra til økt sjøsikkerhet og gjøre sjøtransport konkurransedyktig på nye områder. Flertallet ønsker derfor å trekke fram at Kystverket er i gang med et samarbeid med norsk industri og forskningsmiljøer om uttesting av nye autonome løsninger på sjøen som vil gi viktig kunnskapsgrunnlag for regelverks- og tjenesteutvikling på dette området.

Luftfart

Flertallet mener det er viktig å bidra til utviklingen av en konkurransedyktig norsk luftfartsnæring. Luftfarten er viktig for verdiskapingen i hele landet, men har en spesiell funksjon for store deler av Distrikts-Norge.

Flertallet mener det skal være attraktivt for flyselskapene å drive virksomhet i Norge, og det må være rammevilkår som muliggjør at det meste av flyrutetilbudet kan drives på kommersielle vilkår. Flertallet viser til at det er satt ned et utvalg som skal gjennomføre en utredning av norsk luftfart. I denne sammenheng er det viktig at norske flyselskap har like gode konkurransebetingelser som andre europeiske flyselskap på det internasjonale markedet.

Flertallet vil videre fremheve betydningen av gode og rettferdige rammevilkår for ikke-statlige lufthavner som drives på kommersielt grunnlag.

Flertallet viser til at aktiviteten rundt utviklingen av elektriske fly er økende, og en rekke aktører i bransjen er nå i gang med elflyprosjekter. Flertallet viser til at Avinor i den forbindelse arbeider sammen med Luftfartstilsynet med å utvikle et program for å legge til rette for introduksjon av elektriske fly i norsk kommersiell luftfart.

Bredbånd

Flertallet viser til regjeringens strategi for digitalisering av offentlig sektor og den omfattende utbyggingen av den digitale infrastrukturen, og at denne satsingen er viktig for å gi innbyggere, næringsliv og frivillig sektor en enklere hverdag. Den viktigste forutsetningen for å få til dette er at alle husstander og private og offentlige virksomheter får et tilbud om bredbånd med god kvalitet. Målet om at 90 pst. av husstandene skal ha tilgang til høyhastighets bredbånd i løpet av 2020 ligger fast. Flertallet merker seg at det foreslås en økt bevilgning i tilskuddene for utbygging av bredbånd i geografiske områder der det ikke er kommersielt grunnlag for investeringer, og at dette er avgjørende for utbygging av bredbåndsnettet i disse områdene. Flertallet merker seg også at regjeringen vurderer å innføre leveringsplikt for bredbånd, og at et slikt forslag er sendt på høring. En leveringsplikt vil sikre alle innbyggere og bedrifter i hele landet et grunnleggende godt bredbåndstilbud.

Flertallet er fornøyd med at regjeringen har startet arbeidet med et fremtidig 5G-mobilnett, noe som vil kunne gi telekommunikasjon i sanntid, og dermed gjøre det mulig å ta i bruk samferdselsteknologi med en helt ny form for presisjon.

2.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet peker på at transport, kommunikasjon og samferdsel er helt avgjørende innsatsområder for å bygge landet og videreutvikle samfunnet for fremtiden. Samtidig er det på disse områdene Norge skal tilpasse seg klimaendringer, økt digitalisering, skjerpede krav til utslippsreduksjoner, økt bruk av kollektive reiseløsninger og frakt av gods på en mer miljøvennlig måte på kjøl og på bane.

På disse områdene møter vi en passiv regjering. Derfor vil disse medlemmer styrke kollektivtransport og jernbane, fortsette utbyggingen av bredbåndsnett over hele landet, styrke fiskeri- og kystinfrastruktur, og øke sikkerheten på vegene i form av større satsing på skredsikring og fylkesveger. Disse medlemmer vil øke kontrollinnsatsen mot tunge kjøretøyer langs norske veger.

Disse medlemmer er kjent med at det innen EU/EØS jobbes med nye regler for kabotasjekjøring, og at dette kan få store konsekvenser både for gods- og busstransporten. Disse medlemmer vil på det sterkeste advare mot en liberalisering av kabotasjeregelverket, noe som vil få negativ innvirkning på sikkerheten på våre veger, og vil ramme lønns- og arbeidsvilkår innen norsk transportnæring.

Disse medlemmer vil bruke samferdselspolitikken som et verktøy til å redusere klimautslippene. Norge har sammen med andre land forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser. Skal vi holde vår del av avtalen, må en stor del av kuttene skje innen transportsektoren. Det betyr at utslipp fra biltrafikken må ned. Siden det bor mest folk i og rundt de store byene, kommer de mest merkbare tiltakene der. Flere må reise kollektivt der det er mulig, og kollektivtilbudet må bli bedre.

Disse medlemmer mener at staten skal finansiere inntil 70 pst. av investeringene i kollektivprosjekter i de store byene. Fortetting rundt kollektivknutepunkter, reduserte klimagassutslipp og bedre framkommelighet er betingelser for at staten skal delta med finansiering. Disse ekstra midlene vil bidra til en ytterligere satsing på kollektivtilbudet i byene.

Disse medlemmer registrerer at regjeringspartiene har kommet fram til en intern enighet om bompengepolitikken. Det råder likevel stor usikkerhet om hva konsekvensene av dette vil bli, særlig for de store byområdene som har inngått eller skal inngå byvekstavtaler.

Disse medlemmer vil jobbe for en ordning med rettferdig vegprising som erstatning for bompengeordningen. GPS-teknologien har gjort tiden moden for å starte utprøving. Med vegprising er det mulig å regulere trafikken gjennom at trafikantene betaler for å benytte bestemte deler av vegnettet til bestemte tider, hvor også drivstofftype og utslippsgrad kan være en prisfaktor. Inntektene kan knyttes opp mot transportformål i det berørte område og kan brukes til kollektivtransport, trafikksikkerhets- og miljøtiltak. Disse medlemmer viser til forslag fremmet i Stortinget våren 2019.

Disse medlemmer påpeker at en reduksjon i biltrafikken må følges av en større satsing på kollektivreiser, samt bedre fremkommelighet for de som går og sykler. Dette minsker køkjøring og lokal luftforurensning i tettstedene og gir nye muligheter til å bygge nye, bedre og mer miljøvennlige offentlige rom. Disse medlemmer er villige til å prioritere bedre fremkommelighet for gående og syklende høyere enn regjeringen.

Disse medlemmer peker på at satsing på jernbanen på 2000-tallet nå gir resultater. Flere tar nå toget, og enda flere ønsker å ta toget. Disse medlemmer sier et klart nei til regjeringens politikk for å splitte opp og privatisere norsk jernbane, og mener konkurranseutsettingen av togtrafikken bør stoppes. På samme måte sier disse medlemmer også nei til EUs fjerde jernbanepakke. Disse medlemmer registrerer at med regjeringens budsjettforslag vil vedlikeholdsetterslepet på jernbanen øke i 2020. Disse medlemmer ønsker å styrke jernbanebudsjettet med økte bevilgninger både til vedlikehold, investeringer, planlegging og til tilskuddsordningen for overføring av gods fra veg til jernbane.

Disse medlemmer viser til ambisjonene i Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2029 og konstaterer at regjeringen heller ikke i budsjettet for 2020 makter å løse utfordringene innen samferdselssektoren. Halvvegs i første planperiode på seks år kunne en forvente at de samlede bevilgningene med dette budsjettåret ville være i nærheten av 50 pst. Så er ikke tilfelle. Disse medlemmer viser til budsjettproposisjonen der det fremkommer at oppfyllingsgraden for NTP-formål etter tre år er på 45,1 pst., og for kystformål så lavt som 33,6 pst. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen ligger langt etter i å nå sine egne løfter innen transportsektoren.

Disse medlemmer konstaterer at markedet ikke bygger ut bredbånd der det ikke er lønnsomt. Derfor må staten også ta ansvar. I årene fremover vil det skje mye i arbeidslivet som følge av digitalisering av arbeidsoppgavene. Disse medlemmer mener at med riktig politisk tilnærming kan Norge likevel få mange nye og spennende arbeidsplasser over hele landet. Landet vårt har store avstander, og mange av oss bor utenfor sentrale strøk. Derfor er det viktig at alle innbyggere har like muligheter til digital tilknytning gjennom bredbånd. Det bidrar til bosetting, sysselsetting og verdiskaping, uavhengig av postnummer. Disse medlemmer tror ikke det er mulig å bygge Norge videre uten digitale ambisjoner, og går derfor inn for en markant opptrapping av bredbåndsutbyggingen.

Disse medlemmer peker på at klimaendringer skaper nye utfordringer for trygg og sikker ferdsel, og stiller seg derfor kritiske til at regjeringen ikke prioriterer rassikring høyere. Disse medlemmer viser til at skredsikring av riks- og fylkesveger var en av Arbeiderpartiets hovedprioriteringer i NTP 2018–2029, og disse medlemmer foreslår derfor en styrking av dette området også i 2020. Dette vil gi mulighet til å starte opp planleggingen av flere nye skredsikringsprosjekt for å gi folk en tryggere hverdag.

Disse medlemmer mener at innenfor fiskeri og havbruk, skipsfart og maritim næring, petroleum og fornybar energi ligger et stort potensial for framtidig verdiskaping og nye lønnsomme arbeidsplasser langs hele kysten. Mulighetene for etablering av næringsliv, arbeidsplasser og frakt av gods langs kysten bør de neste årene bli mye bedre. Disse medlemmer finner det derfor uheldig at regjeringen heller ikke i budsjettet for 2020 prioriterer fiskerihavner og kystinfrastruktur, og reelt kutter i Kystverkets budsjett.

Disse medlemmer følger opp Arbeiderpartiets alternative opplegg for NTP 2018–2029 og foreslår en betydelig økning til investeringer i fiskerihavner og havne- og farledstiltak for 2020.

Disse medlemmer foreslår følgende endringer til regjeringens budsjettproposisjon:

Kap.

Post

Ramme 17 - transport og kommunikasjon

+/- (i mill. kroner)

541

60

Bredbåndsutbygging

+ 244

1300

71

Økt tilskudd til Trygg Trafikk

+ 10

1310

70

Redusere billettprisene og styrke rutetilbudet på FOT-rutene

+ 40

1311

71

Tilskudd til regionale flyplasser (Stord lufthavn 3 mill. + Ørland lufthavn 3 mill.)

+ 6

1320

28

Økt utekontroll av kjøretøyer

+ 30

1320

30

Riksveiinvesteringer

- 100

1320

31

Skredsikring riksveier

+ 150

1320

65

Tilskudd til fylkesveier

+ 200

1330

60

Utvidet TT-ordning

+ 13

1330

63

Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter – utbetales iht. rasjonell fremdrift

+ 165

1352

1

Stopp av konkurranseutsetning av togtrafikken

- 5

1352

71

Jernbane: Drift og vedlikehold

+ 200

1352

72

Jernbane: Planlegging av investeringer

+ 50

1352

73

Jernbane: Investeringer

+ 200

1352

75

Tilskudd til godsoverføring fra vei til jernbane

+ 50

1360

21

Planlegging av Stad skipstunnel for oppstart i 2021

+ 7

1360

30

Kystverket: Nyanlegg og større vedlikehold

+ 100

1360

45

Kystverket: Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

+ 50

1360

60

Kystverket: Tilskudd til fiskerihavneanlegg

+ 50

1360

72

Kystverket: Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø

+ 50

1360

73

Kystverket: Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner

+ 51

Sum

1 561

2.2.3 Generelle merknader fra Senterpartiet

Trygg og effektiv transport i hele Norge

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ønsker en samferdselspolitikk som sikrer effektiv transport av varer, folk og informasjon i hele landet, samtidig som klimagassutslippene reduseres. I storbyene skal transportveksten tas gjennom satsing på kollektivtrafikk og å legge til rette for bruk av sykkel og gange. I distriktene må vi satse på rassikring, bredbånd, fylkesveier og fjerning av flaskehalser. For en kystnasjon som Norge er det også viktig å satse på sjøveien. Disse medlemmer mener samferdselspolitikken må ivareta hele Norge. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås satsinger som legger til rette for utbygging av framtidsrettet infrastruktur i hele landet. Disse medlemmer viser til at det har over tid oppstått et betydelig forfall på fylkesveinettet. For trafikantene er det viktigst med et sammenhengende godt veinett, uavhengig av om det er kommune, fylke eller stat som eier den veien de kjører på. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått mer penger til kommuner og fylker, slik at de kan gjennomføre en kraftig økning av vedlikehold på kommunale og fylkeskommunale veier.

Effektive og trygge veier

Disse medlemmer viser til at det meste av transporten i Norge går på vei, og kommer til å gjøre det i framtida også, selv om det jobbes for å få mer godstransport over på sjø og bane. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett vil bruke 300 mill. kroner på å forsere noen strategisk viktige riksveistrekninger som regjeringen dessverre ikke har fulgt opp tilstrekkelig.

Satsing på fylkesveiene

Disse medlemmer ønsker en storstilt opprusting av fylkesveiene. Disse veiene har i dag et enormt vedlikeholdsetterslep, og regjeringen har ikke vist vilje til å bruke penger på å rette på dette, til tross for at fylkeskommunene over flere år har ropt et varsko. I 2018 ble etterslepet på fylkesveinettet estimert til om lag 59 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet våren 2019 fremmet forslag om et eget vedlikeholdsprogram for fylkesveinettet. Dessverre stemte høyrepartiene dette ned i Stortinget. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås en økning av rammetilskuddet til fylkeskommunene, der 1 mrd. kroner er tiltenkt økt vedlikehold av fylkesveier.

Disse medlemmer viser til at en av de store svakhetene ved regjeringens samferdselspolitikk er at den ikke tar rasutfordringene på alvor. Faren for ras er en uhyggelig realitet for veifarende i mange deler av landet. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å bruke 200 mill. kroner mer enn regjeringen på rassikring av fylkesveier.

Mer gods fra vei til bane og sjø

Disse medlemmer viser til at de mange trailerne som frakter gods på norske veier er en fare for trafikksikkerheten, fører til stor veislitasje og økte klimautslipp. De store godstransportørene har varslet redusert godstrafikk på jernbane på grunn av manglende lønnsomhet. Senterpartiet mener det er stort potensial i å øke godstransporten på jernbane og på sjøen, og ønsker en strategisk satsing for å få det til. Dette vil kunne redusere antall ulykker på veiene og gjøre Norge bedre i stand til å nå målene for utslippsreduksjoner fra transportsektoren. For å oppnå dette er det behov for å øke regulariteten for godstransport på jernbane – særlig på de lange transportstrekningene mellom landsdelene der det i dag er store utfordringer.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å øke investeringene på jernbanen med 100 mill. kroner mer enn regjeringen. Dette er viktig for å sikre bedre regularitet og framkommelighet for både personer og gods. Hyppigere togavganger er nødvendig for at flere skal velge tog fremfor bil. Godstransport på jernbanen må bli mer konkurransedyktig sammenlignet med godstrafikk på vei.

Kystløftet

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å doble bevilgningene til tiltak for å overføre gods fra vei til sjø. Dette skal bidra til mer effektive og miljøvennlige havner som vil reduserte kostnader og økt effektivitet i sjøtransporten.

Disse medlemmer mener Norges nett av farleder og havner må utnyttes til fulle, spesielt i næringssammenheng. Disse medlemmer vil at staten skal bidra til havneutvikling og vedlikehold av havner og farleder. Senterpartiet foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett 200 mill. kroner mer enn regjeringen til havne- og farledstiltak, blant annet fiskerihavner. I dette ligger 20 mill. kroner til oppstart av prosjektet Stad skipstunnel.

Mobil og bredbånd til alle

Disse medlemmer mener at bredbånd er en helt grunnleggende infrastruktur på lik linje med innlagt vann og strøm. Å sørge for at alle husstander i hele Norge har tilgang til raskt og stabilt Internett er en investering i fremtiden. Dette gir mulighet for å bo, leve og drive bedrifter i hele landet. Flere kommuner og fylkeskommuner bruker mye penger på bredbåndsutbygging, fordi de ser det er viktig for både bosetting og næringsutvikling. I tillegg er det helt nødvendig for å kunne øke bruken av ny teknologi. Dessverre ser vi at dagens regjering ikke prioriterer bredbåndsutbygging, og at de offentlige tilskuddene totalt sett blir for små. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås at det bevilges 243,8 mill. kroner mer enn regjeringen til bredbåndsutbygging i de deler av landet der det ikke er kommersielt lønnsomt.

Like tjenester i hele landet – fem dagers postomdeling

Disse medlemmer mener at Posten Norge AS sin hovedoppgave er å sikre at folk over hele landet skal få tilgang til gode og fremtidsrettede posttjenester. Posttjenesten er en viktig del av samfunnets infrastruktur, og er avgjørende for å sikre bosetting og gode rammevilkår for næringsliv over hele landet. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 249 mill. kroner for å opprettholde postombæring fem dager i uka.

Flere innfartsparkeringer

Mange pendlere sliter i dag med overbelastet infrastruktur i de største byregionene og mangel på gode overganger mellom bil og kollektivtransport. For å sikre at de største bo- og arbeidsmarkedsregionene fungerer, mener disse medlemmer det er nødvendig å prioritere pendlernes behov på en helt annen måte enn det regjeringen gjør i dag.

Et spesielt viktig tiltak for å gjøre vekslingen mellom bil- og kollektivtransport bedre, er å styrke kapasiteten for parkering ved strategisk viktige kollektivknutepunkt. Disse medlemmer mener målsettingen bør være å etablere 8 000 nye parkeringsplasser i tilknytning til de sentrale stoppestedene rundt de største byene. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 20 mill. kroner til konkret planleggingsarbeid for pendlerparkering i de fire største byregionene.

Kortbanenettet, distriktenes hurtigtog

I store deler av landet er folk og næringsliv avhengige av flytilbudet for å komme seg fram. Kortbanenettet er avgjørende for bosetting og verdiskaping i hele landet. Dessverre har flypassasjeravgiften rammet de korte rutene i distriktene uforholdsmessig hardt. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å kutte flypassasjeravgiften for fly under 20 tonn, slik at de kommersielle rutene kan bli opprettholdt og styrket. Dette betyr en satsing på 100 mill. kroner på kortbanenettet.

I tillegg foreslår disse medlemmer å bruke 40 mill. kroner mer enn regjeringen på FOT-rutene. Dette er et viktig bidrag for å sikre billigere flybilletter på kortbanenettet.

Trafikksikkerhet – Trygg trafikk

Disse medlemmer viser til at trafikksikkerhetsarbeidet er en viktig del av samferdselspolitikken. En nullvisjon om ingen drepte eller hardt skadde i veitrafikken er en av hovedprioriteringene. Automatiserte kjøretøy som deler veien med tradisjonelle kjøretøy, flere fotgjengere, syklister og nye former for små elektriske kjøretøy, vil framover føre til et mer komplisert trafikkbilde. Samferdselspolitikken må ta høyde for dette. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningen til Trygg Trafikk med 2,3 mill. kroner mer enn regjeringen, for å videreføre det viktige trafikksikkerhetsarbeidet.

CO2-fond for næringstransport

Disse medlemmer ønsker en klimapolitikk med tiltak som monner. Disse medlemmer mener utslippskutt i transportsektoren, utvikling av lavutslippsteknologi i industrien og offensiv satsing på CO2-håndtering er sentrale og viktige miljøtiltak som kan gi betydelige kutt i klimagassutslippene. Tungtrafikk står i dag for dobbelt så store utslipp som personbilparken. Utslippene fra privatbiler har blitt betydelig redusert de siste årene. Nå må målet være å komme i gang med klimakutt fra norsk tungtransport. Næringslivets NOx-fond har vært en suksess. Fondet bygger på en modell hvor tilsluttede bedrifter i næringslivet betaler inn til fondet i stedet for å betale NOx-avgift, samtidig som næringen inngår en bindende avtale om å kutte egne utslipp. Bedriftene som deltar kan søke fondet om støtte til utslippsreduserende tiltak. Næringslivet ønsker et lignende fond for næringstransport. Dette har regjeringen satt ned foten for. Etter mislykkede forhandlinger med næringen har regjeringen i stedet laget en statlig ordning gjennom Enova. Disse medlemmer støtter næringslivets initiativ til et CO2-fond for næringstransport etter modell av NOx-fondet, og mener dette er det beste virkemiddelet for raskest mulig omstilling av norsk tungtransport. Disse medlemmer viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett foreslås å sette av 1 mrd. kroner til å opprette et CO2-fond for næringstransport.

Kollektivsatsing i distriktene

Disse medlemmer viser til at det i perioden 2007–2015 ble tildelt 154 mill. kroner til kollektivtransportprosjekter over hele landet. I de årene ordningen varte, har i gjennomsnitt 12 av 19 fylkeskommuner årlig gjennomført tiltak på hver 2,8 mill. kroner i året. Disse medlemmer viser til at ordningen gjorde det mulig for fylkene å teste nye modeller for kollektivtrafikk i spredtbygde strøk, for eksempel med modeller hvor taxi tas i bruk for å bringe folk til buss/tog. Fordi tilskuddsordningen gjør kollektivtransporten i distriktene mer effektiv og klimavennlig, samtidig som den bedrer reisemulighetene for mange i spredtbygde strøk, foreslår Senterpartiet å bevilge 10 mill. kroner til ordningen i 2020. Det legges opp til at fylkene kan søke penger til forsøksprosjekter og igangsettingstiltak.

2.2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på det store ansvaret som nå ligger på Stortinget for å ta grep som gir gode svar både på klimapanelets og naturpanelets utfordringer når det gjelder transportløsninger. I alle avgjørelser vi nå tar, må hensyn til klima, ressursbruk og arealnedbygging tillegges avgjørende vekt. At god infrastruktur også er viktig for næringsliv, bosetting og folks daglige liv, er et like åpenbart premiss, nå som før.

Transportsektoren står for om lag en tredel av alle klimagassutslipp i Norge, og disse skal halveres innen 2030. For å få til dette mener dette medlem det er behov for en radikal omfordeling av samferdselsbudsjettet. Dette medlem viser til at partiet vil bevilge langt mer til miljøvennlig transport enn regjeringen, og inndekningen hentes ved å foreslå kutt i miljøfiendtlige motorveiprosjekter og høyere miljøavgifter. Sosialistisk Venstreparti vil intensivere arbeidet med å fase ut det fossile drivstoffet både på vei, sjø og skinner betydelig ut over regjeringens ambisjoner.

Dette medlem viser til at partiet i sitt budsjettforslag omprioriterer store summer fra klimafiendtlige motorveier og prestisjepregete riksveiprosjekter til jernbane og andre kollektivløsninger og til gang- og sykkelveier. Sosialistisk Venstreparti vrir bilavgiftene slik at det lønner seg å velge utslippsfritt, og partiet setter av penger til bygging av flere ladestasjoner. Gjennom regler, avgiftspolitikk og støttetiltak vil Sosialistisk Venstreparti fremskynde omstillingen av hele transportsektoren mot nullutslipp.

Jernbane til persontransport og gods

Dette medlem vil at jernbanen binder byer og landsdeler sammen, som erstatning for firefelts motorveier og fly. Ut fra klimahensyn må bruk av fly reduseres radikalt.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der flypassasjeravgiften økes til 100 kroner for reiser innen Europa, og til 300 kroner for reiser ut av Europa. Samtidig er det viktig å få på plass kompensasjonsordninger for kortbanenettet i Nord-Norge, der det er manglende alternativer til fly og store distanser.

Dette medlem vil påpeke at investeringene til veiformål nesten holder tritt med beregnet årlig gjennomsnitt for de første tre år av inneværende NTP (47,1 pst.), mens jernbanen ligger betydelig under (42,2 pst.).

Dette medlem vil på sikt erstatte flytrafikk mellom de store byene i Norge med lyntog. En ny høyhastighetsutredning med helt andre føringer og forutsetninger enn den gamle, som nærmest var lagt til rette for et nei, må derfor på plass. En rask løsning er å la et eksternt miljø oppdatere og kvalitetssikre Deutsche Bahns utredning som bevisst ble lagt til side da Jernbaneverkets egen utredning skulle lages.

Dette medlem vil samtidig peke på at Norge kan bli et foregangsland også for innfasing av elektriske fly, slik vi har blitt det på elbiler og elferger. Mye legger til rette for det, gjennom tilgang på elektrisk kraft, gode teknologimiljøer og et næringsliv som ser mulighetene. F.eks. har Rolls Royce sitt internasjonale utviklingslaboratorium for elfly i Trondheim. En innfasing av elfly krever mange av de samme politiske grepene med hensyn til stimulanser på avgifter og andre fordeler som myndighetene har brukt for elbiler.

Dette medlem understreker Stortingets vedtak om at IC-strekninger på jernbanen må bygges slik at de kan inngå som del av en framtidig høyhastighetsbane.

Dette medlem peker på at godstransport på jernbanen sakker akterut, og fraktselskapene sliter med å få overskudd. Dette skjer mens godstrafikken på vei er beregnet til å doble seg innen 2050. Riksrevisjonen har påpekt at Stortingets mål om å få gods fra vei til bane ikke blir nådd med de rammebetingelsene som eksisterer. Det er feil retning både for klima og for trafikksikkerhet.

Dette medlem vil understreke at det er to veier å gå for å øke jernbanens konkurranseevne i forhold til godstransport på vei. Det første er å gi støtte til gods på bane. Sosialistisk Venstreparti mer enn dobler beløpet til støtteordningen for gods på bane i sitt alternative budsjett. Dette medlem registrerer at mange land i Europa har brukt et annet virkemiddel også. De har innført ulike avgiftsordninger for gods på vei. Dette vil Sosialistisk Venstreparti nå ha utredet for langtransport også i Norge.

Øvrig kollektiv, sykkel og gange

Dette medlem understreker at norske byer og tettsteder må bli mindre bilbaserte og mer framkommelige og trivelige for folk. Færre skal trenge bilen til jobb, barnehage og skole. Da må satsingen på kollektivtrafikk, sykkel og gange trappes kraftig opp. Dette medlem vil at staten øker støtten til store kollektivinvesteringer til 70 pst. I tillegg vil Sosialistisk Venstreparti utvide statens tilbud om byvekstavtaler og kollektivstøtte til flere byer. Dessuten vil dette medlem ta et kraftgrep for sykkelveier både på riks- og fylkesveier.

Elektrisk transport på alle felt

Dette medlem viser til at selv med en storstilt kollektivsatsing, vil mange fremdeles trenge bil. Elektriske biler har etter hvert stor rekkevidde og kommer i så mange varianter at de er reelle alternativer både som privat- og varebil. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alternative statsbudsjett å vri bilavgiftene slik at det lønner seg å velge utslippsfritt, og at det foreslås å bevilge penger til å bygge flere ladestasjoner, særlig i borettslag og sameier. Elektrisk drevne ferger er også på full fart inn i trafikk i Norge, og det samme gjelder nullutslipps lastebiler og anleggsmaskiner. Gjennom regler, avgiftspolitikk og støttetiltak vil dette medlem fremskynde omstillingen av hele transportsektoren mot nullutslipp. Dette medlem vil blant annet kompensere fylkeskommunene for de økte utgiftene en overgang til nullutslippsferger innebærer. Dette gjøres gjennom å overføre 300 mill. kroner som øremerkede midler i kommunebudsjettet.

Trygge bruksveier, ikke overdimensjonerte og miljøfiendtlige motorveier

Dette medlem peker på at nye motorveier skaper mer privatbilisme, økte klimagassutslipp og er arealkrevende og dyre. I tillegg til å prioritere kollektivtransport i hele landet, vil Sosialistisk Venstreparti satse på utbedring av eksisterende vei og trafikksikring av riks- og fylkesveier i distriktene.

Sosialistisk Venstreparti er fullstendig imot det miljøfiendtlige og pengesløsende prosjektet Fergefri E39 på Vestlandet, der det skal brukes rundt 190 mrd. kroner bare til fjordkryssingene, med undersjøiske tunneler og all verdens løsninger for broer over og under vann. Sosialistisk Venstreparti vil bl.a. bruke pengene på de smale og farlige veiene mellom fergene i stedet.

Dette medlem er også av den oppfatning at full utbygging av E18, vestkorridoren ut fra Oslo, til rundt 40 mrd. kroner, vil skape økt privatbilisme, flere biler på veien og mer kø inn mot byen. Sosialistisk Venstreparti sier klart nei til dette og støtter Oslo og Viken som begge er imot regjeringens planer.

Privatisering og sosial dumping innen transportsektoren

Dette medlem vil uttrykke at regjeringen er i ferd med å gjennomføre en jernbanereform som betyr en fullstendig rasering av jernbanen slik vi kjenner den. Den har delt opp forvaltningen i en rekke statlige selskaper som skal kjøpe og selge tjenester til hverandre. Dette fører til en stor byråkratisering og en alvorlig oppsplitting av fagmiljø og ansvar. Samtidig legges passasjertransport på jernbanestrekninger ut på anbud. Når selskapene skal bruke samme tog, samme skinner og signalsystem og samme billettsystem, er det åpenbart bare ett felt de kan konkurrere på: lønns- og arbeidsforhold og pensjoner. Sosialistisk Venstreparti har vært en konstant motstander av jernbanereformen og av at anbudssystemet nå skal gjøres obligatorisk gjennom EUs fjerde jernbanepakke.

Dette medlem vil understreke at en viktig årsak til at jernbanen taper i konkurransen med lastebilene om godstransporten, er de store, utenlandske selskapenes inntog på det norske transportmarkedet på vei. Lave sjåførlønninger skaper ikke bare uverdige forhold og tilfeller av sosial dumping, men også umulige konkurransebetingelser for norske transportselskaper. Dette medlem vil gjerne understreke at Sosialistisk Venstreparti har vært en konstant pådriver for bedre oversikt og kontroll av utenlandske vogntog og selskaper. I partiets alternative budsjett settes det nå av oppstartsmidler på 10 mill. kroner til et avgjørende, viktig tiltak som lenge har vært etterspurt i bransjen: Et statlig, digitalt transportregister der all trafikk inn og ut av landet, oppdragene og tidspunktene, blir registrert.

Forrige kapittel
Neste kapittel