Innhold

4. Kommunal- og moderniseringsdepartementet – IT-politikk. Budsjettkapitler og komiteens merknader til disse

4.1 Kap. 541 IT- og ekompolitikk

Komiteen merker seg satsingen på at forvaltningen i Norge skal være effektiv, åpen, samordnet og ha høy tillit i befolkningen, og at digitaliseringen i samfunnet skal gi gode vilkår for deltakelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at Telenor har varslet at de vil fase ut kobbernettet, som en del av moderniseringen av fastnettet. Flertallet er opptatt av at denne utfasingen ikke skjer før det er etablert et tilfredsstillende alternativ, og at sikkerhet og konkurranseforhold blir ivaretatt. Flertallet viser til at det er en tett dialog mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nkom og Telenor for å sikre at interessene til de som er berørt blir ivaretatt på en god måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringens mål er at:

«innbyggere, næringsliv, forvaltning og samfunnskritiske funksjoner blir stadig mer avhengige av effektive, sikre og pålitelige elektroniske kommunikasjonstjenester, som høyhastighetsbredbånd og mobil- og internettjenester.»

Disse medlemmer mener at regjeringen legger opp til en altfor rask avvikling av kobbernettet, noe som fører til en usikkerhet i de områdene for folk der det ikke er kommersielt interessant å bygge ut fibernett.

Disse medlemmer viser til at Telenor har varslet at kobbernettet skal fases helt ut innen utløpet av 2022, selv om de så sent som i 2016 planla en modernisering av kobbernettet. Dette er et stort teknologiskifte, som får konsekvenser for telefoni- og bredbåndstilbudet. Disse medlemmer mener det ikke er godt nok utredet om de annonserte erstatningsproduktene, som mange steder baserer seg på mobilt bredbånd, er et tilstrekkelig godt nok alternativ til kobbernettet. Utfasing av kobbernett gjør dermed at en viktig reserveløsning forsvinner. Dette kan være kritisk for både privatpersoner, private og offentlige virksomheter.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Dokument 8:6 S (2018–2019) der Senterpartiet la frem følgende forslag:

«'Stortinget ber regjeringen konsekvensutrede utfasingen av kobbernettet.'

'Stortinget ber regjeringen pålegge Telenor å opprettholde og vedlikeholde kobbernettet inntil en konsekvensutredning er gjennomført.'

'Stortinget ber regjeringen pålegge Telenor å opprettholde og vedlikeholde kobbernettet alle steder, inntil fullgodt alternativ er på plass.'»

Post 22 Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken

Komiteen viser til at det foreslås en bevilgning på 20,7 mill. kroner som skal benyttes til gjennomføring og videreutvikling av IT- og ekompolitikken. Midlene skal blant annet benyttes til tiltak som skal bekjempe digitale skiller i befolkningen, styrking av befolkningenes digitale kompetanse og styrket samordning av digitaliseringen av offentlig sektor. Midlene skal også benyttes til tiltak som understøtter digitalisering av næringslivet. Komiteen merker seg at blant annet som følge av endringene i departementsstrukturen og i ansvarsfordelingen mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet vinteren 2019, foreslås bevilgningen samlet sett økt med 13,4 mill. kroner. Komiteen noterer seg at økningen blant annet er knyttet til flytting av oppfølgningen av Digital 21-strategien og overføring av utredningsmidler innen elektronisk kommunikasjon fra Samferdselsdepartementet, og at økningen motsvares av forslag om tilsvarende bevilgningsreduksjoner i tidligere posteringer.

Post 50 Forskningsprogrammer

Komiteen viser til at dette er en ny budsjettpost på 205,6 mill. kroner som skal dekke departementets behov for langsiktig kunnskapsoppbygging innenfor IT-forskning og forskning på elektronisk kommunikasjon i regi av Norges forskningsråd. Komiteen deler synet om at muliggjørende teknologi har en gjennomgripende betydning for omstilling og digitalisering, og mener derfor at forskning innenfor IKT er stadig viktigere i en tid hvor innbyggere, næringsliv, forvaltning og samfunnskritiske funksjoner blir stadig mer avhengig av effektive, sikre og pålitelige ekomtjenester for å utføre sine oppgaver. Komiteen merker seg at regjeringen har fastsatt fem mål for Forskningsrådet, og at bevilgningen også skal dekke Forskningsrådets finansiering av Simula Research Laboratory hvis hovedmål er «å skape kunnskap som er av verdi for samfunnet om grunnleggende vitenskapelige utfordringer».

Post 60 Bredbåndutbygging

Komiteen viser til at det foreslås en bevilgning på 256,1 mill. kroner som skal bidra til utbygging av bredbånd i geografiske områder der det ikke er kommersielt grunnlag for investeringer. Komiteen merker seg at formålet med ordningen er å bidra til at alle husstander og private og offentlige virksomheter får et tilbud om bredbånd med god kvalitet, og at midlene kan brukes til å øke kapasiteten på bredbåndet i områder der markedet ikke leverer tilfredsstillende kapasitet. Komiteen registrerer at det legges opp til at ordningen, som tidligere har vært forvaltet av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, nå foreslås forvaltet av fylkeskommunene fra og med 2020. Komiteen viser til at midlene er foreslått fordelt til fylkeskommunene etter en fastsatt fordelingsnøkkel som bestemmes av departementet i samråd med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, og at disse også skal fastsette kriterier for bruk av midlene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at regjeringen vurderer å innføre leveringsplikt for bredbånd, og at et slikt forslag er sendt på høring. En leveringsplikt vil sikre alle innbyggere og bedrifter i hele landet et grunnleggende godt bredbåndstilbud, og bidra til en raskere utbygging i de områdene som ikke er kommersielt lønnsomme å bygge ut.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at bredbånd er en helt grunnleggende infrastruktur på lik linje med innlagt vann og strøm. Å sørge for at alle husstander i hele Norge har tilgang til raskt og stabilt Internett er en investering i fremtiden. Dette gir mulighet for å bo, leve og drive bedrifter i hele landet. Flere kommuner og fylkeskommuner bruker mye penger på bredbåndsutbygging, fordi de ser det er viktig for både bosetting og næringsutvikling. I tillegg er det helt nødvendig for å kunne øke bruken av ny teknologi. Dessverre ser vi at dagens regjering ikke prioriterer bredbåndsutbygging, og at de offentlige tilskuddene totalt sett blir for små.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener regjeringen, til tross for en moderat økning i bevilgningen til ikke-kommersiell bredbåndsutbygging, mangler en tilstrekkelig satsing på dette området. De områdene som gjenstår utbygd, er de mest kostnadskrevende områdene å bygge ut. Vi går inn i en framtid der utbygging av 5G-nett vil føre til et større behov for god fiberdekning. Om ikke disse områdene blir bygget ut, vil digitaliseringen av blant annet offentlige tjenester bli et tilbud kun for sentrale strøk. Arbeiderpartiet vil at folk skal kunne bo og jobbe i hele landet, og derfor må også disse områdene få tilgang til bredbånd. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det bevilges 244 mill. kroner mer enn regjeringens forslag, til sammen 500 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås at det bevilges 243,8 mill. kroner mer enn regjeringen til bredbåndsutbygging i de deler av landet der det ikke er kommersielt lønnsomt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til styrket satsing på utbygging av bredbånd i partiets alternative statsbudsjett, og til partiets merknader i Innst. 16 S (2019–2020) under kap. 570 post 60.

Post 70 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk

Komiteen viser til at det foreslås en bevilgning på 15,3 mill. kroner for tilskudd til økt digital deltakelse og kompetanse i befolkningen, særlig rettet mot dem over 65 år med lav kompetanse på bruk av digitale verktøy, tilskudd til Norsk Teknisk Museum for å sikre bevaring av samlinger og kulturminner som dokumenterer norsk telehistorie fra 1855 og frem til i dag og midler til regjeringens moderniseringsarbeid i forbindelse med implementeringen av Norges fjerde OGP-handlingsplan. Komiteen viser til at Norge var én av åtte initiativtakere til Open Government Partnership i 2010, og at det internasjonale samarbeidet nå har vokst til ca. 80 delstater, flere regioner og byer og et stort antall sivilorganisasjoner. Komiteen registrerer kontinuiteten i dette arbeidet og merker seg at den nasjonale handlingsplanen av 2019 er etablert i samarbeid mellom departementene og det sivile samfunn og inneholder i alt åtte forpliktelser innen viktige temaer som åpenhet om offentlige anskaffelser, åpne data og viderebruk av offentlige data, åpenhet i forvaltningen og antikorrupsjon.

4.2 Kap. 542 Internasjonalt samarbeid

Komiteen viser til målet om at norsk næringsliv og norske fagmiljøer skal dra nytte av norsk deltakelse i EU-programmer.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at det foreslås å bevilge 4,9 mill. kroner til utgifter til lønn og drift for tre nasjonale eksperter til EU-kommisjonen som del av deltakelse i EU-programmene. De norske nasjonale ekspertene innenfor IT-politikken er knyttet til arbeidet med digitalisering av offentlig forvaltning og arbeidet med utforming og samordning av IT-politikken i EU.

Post 70 Internasjonale program

Komiteen viser til at det foreslås å bevilge 73,8 mill. kroner til EU-programmer som Norge tar del i etter EØS-avtalen og som er knyttet til utviklingen av informasjonssamfunnet og elektronisk forvaltning. Komiteen merker seg at bevilgningsforslaget dekker programkontingenter og andre utgifter til EU-programmer, og at slike kontingenter betales samlet av Utenriksdepartementet mot senere refusjon fra de departementene som er ansvarlige for de enkelte programmene. Komiteen merker seg videre at ansvaret for å finansiere Norges deltakelse i Den internasjonale teleunion (ITU), Den europeiske post- og teleorganisasjonen (CEPT) og Det europeiske nettverks- og informasjonssikkerhetsbyrådet (ENISA) er i 2019 overført fra Samferdselsdepartementet.

4.3 Kapittel 3542 – Inntektskapittel – internasjonalt IT-samarbeid

Post 1 Refusjon fra Utenriksdepartementet

Komiteen merker seg at enkelte bidrag til internasjonale organisasjoner kan godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Inntektsanslaget for 2020 på 2,3 mill. kroner gjelder 18 pst. av bidraget til Den internasjonale teleunionen.

4.4 Kap. 543 og 3543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Komiteen tar til etterretning at etter endringene i budsjettet for 2019 er ansvaret for elektronisk kommunikasjon, inkludert etatsstyringsansvaret for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, overført fra Samferdselsdepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Imidlertid ivaretar Nasjonal kommunikasjonsmyndighet viktige tilsynsfunksjoner også i postmarkedet, som ligger under Samferdselsdepartementet og innenfor transport- og kommunikasjonskomiteens ansvarsområde.

Komiteen tar til etterretning at Samferdselsdepartementet nå samarbeider med Kommunal- og moderniseringsdepartementet om etatsstyring av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet på postområdet.

Komiteen merker seg at postloven § 40 om brukerklagenemnd for posttjenester ikke har trådt i kraft, og at departementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet arbeider videre med saken om en egen brukerklagenemnd for posttjenester. Komiteen merker seg at Forbrukerrådet behandler klager på posttjenester i forbrukerforhold så lenge bestemmelsen ikke har trådt i kraft.