Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Martin Henriksen, Nina Sandberg og Torstein Tvedt
Solberg, fra Høyre, Marianne Synnes Emblemsvåg, Kent Gudmundsen,
Turid Kristensen og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og lederen Roy Steffensen, fra Senterpartiet, Marit
Arnstad og Marit Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti,
Mona Fagerås, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti,
Hans Fredrik Grøvan, viser til representantforslaget. Kunnskaps-
og integreringsminisiter Jan Tore Sanner har uttalt seg om forslaget
i brev av 20. august 2019. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til at opplæringslova
pålegger alle skoleeiere å gi nødvendig opplæring som er tilpasset
evnene og forutsetningene til den enkelte elev, lærling, praksisbrevkandidat
og lærekandidat. Tilpasningen skal skje i den ordinære opplæringen,
så vel som i spesialundervisningen. Kravet om tilpasset opplæring
skal sikre alle best mulig utbytte av opplæringen. Komiteen viser til at denne
tilpasningen er et sentralt prinsipp for å sikre alle elever og
lærlinger like muligheter og likeverd.
Komiteen viser videre til at
dysleksi og dyskalkuli er såkalt spesifikke vansker, som er medfødte
og vedvarende. Med riktig hjelp kan vanskeomfanget reduseres, men
ikke forsvinne helt. Elever med spesifikke vansker trenger derfor
å kompensere med hjelpemidler. Ifølge statistikk fra Dysleksi Norge
har ca. fem prosent av befolkningen spesifikke lese- og skrivevansker,
dysleksi. Omtrent samme andel har spesifikke matematikkvansker,
dyskalkuli, og ca. fem prosent har spesifikke språkvansker. Det
er ifølge Dysleksi Norge trolig også minst ti prosent som har flere
av vanskene. Rundt halvparten av de som har dysleksi, har for eksempel
også dyskalkuli.
Komiteen legger vekt på at
dysleksi, dyskalkuli og språkvansker kan vanskeliggjøre tilegnelsen
av grunnleggende språklige og matematiske ferdigheter.
Tidlig innsats innebærer
hjelp på et tidlig tidspunkt i livet, og tidlig inngripen når vansker
oppstår. Komiteen understreker
betydningen av at opplæringen lykkes med å hjelpe barn og unge som
har vansker, slik at de erverver grunnleggende ferdigheter og kan
ta del i arbeids- og samfunnsliv på linje med barn og unge uten disse
spesifikke vanskene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
er positive til formålet med forslaget og mener det er viktig at
skoleeiere legger til rette for at barn med dysleksi og dyskalkuli
kan være en del av det faglige fellesskapet på sine skoler, slik
flere legger til rette for i dag. Flertallet viser til at alle
skoler og skoleeiere har plikt til å sørge for at elever med lese-,
regne- og skrivevansker får tilpasset undervisning. Skoler som i
dag er dysleksi- og dyskalkulivennlige, arbeider systematisk med
å følge opp elever som har lærevansker, og flertallet mener at disse skolene
er gode eksempler til etterfølgelse for flere. Flertallet viser til at det
ikke er nødvendig med en diagnose i dysleksi eller dyskalkuli for
å få tilpasset undervisning, og at skoler ikke må være dysleksi-
og dyskalkulivennlige for å følge opplæringsloven § 1-3. Det er
skoleeier og lærer som har ansvaret for å tilpasse undervisningen,
og elevene har rett til spesialundervisning og en sakskyndighetsvurdering gjennom
PPT-tjenesten dersom den tilpassede undervisningen og opplæringen
ikke gir godt nok utbytte for elevene.
Flertallet viser videre til
regjeringens systematiske arbeid og satsing på skole og særlig arbeidet
med tidlig innsats etter daværende kunnskapsminister Kristin Clemets
Kunnskapsløftet i norsk skole fra 2006. Flertallet viser videre til
innføringen av lærernormen, veiledning av nyansatte lærere, satsing
på videreutdanning av lærere og stortingsmeldingen «Lærelyst – tidlig
innsats og kvalitet i skolen» (Meld. St. 21 (2016–2017). Regjeringen
har også gjeninnført ordningen med gratis PC til elever med dysleksi
i 2014, etter at den rødgrønne regjeringen fjernet dette tilbudet
i sin periode.
Flertallet viser også til stortingsmeldingen
om tidlig innsats, Meld. St. 6 (2019–2020), hvor inkludering i det
faglige og sosiale fellesskapet og tilpasset undervisning vektlegges,
den kommende kompetansereformen og fagfornyelsen, arbeidet med nye
læreplaner i norsk skole. Flertallet viser til kunnskapsministerens
svarbrev og støtter at alle kommuner og skoler må ta ansvar for
god kvalitet og opplæring til alle elever, uten at staten skal bestemme
på hvilken måte dette skal foregå på den enkelte skole, samtidig
som vi tilrettelegger for at alle skoler kan gjennomføre et slikt
løft.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
alle skoler i Norge skal være dysleksi- og dyskalkulivennlige. Disse medlemmer peker
på at tidlig innsats har vært et grunnleggende prinsipp i det norske
utdanningssystemet siden 2007.
Disse medlemmer viser til at
dysleksivennlige skoler har gode systemer for å se og følge opp
alle elever med vansker. Systematisk jobbing for at ingen elever
faller fra, kommer alle elever til gode. Disse medlemmer understreker
at det i en befolkning alltid vil være elever som har generelle
eller spesifikke vansker, og at skolen skal bidra til å redusere
konsekvensene av vanskene. Disse medlemmer ser behov for
å sette alle norske skoler bedre i stand til å fange opp og følge
opp elever med utfordringer og vansker.
Disse medlemmer viser til at
spesifikke lærevansker er en mye brukt fellesbetegnelse om dysleksi (spesifikke
lese- og skrivevansker), dyskalkuli (spesifikke matematikkvansker)
og SSV (spesifikke språkvansker).
Disse medlemmer mener at et
gjennomgående og systematisk arbeid for at alle skoler skal bli
dysleksivennlige med fokus på spesifikke lærevansker, vil kunne bedre
flere elevers læringsutbytte.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støttet
et tilsvarende forslag da det ble fremmet under behandlingen av
Dokument 8:143 S (2014–2015), og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram konkrete forslag og en tidsplan for at
alle norske skoler blir dysleksivennlige med fokus på spesifikke
lærevansker, slik at alle elever får riktig hjelp.»
Disse medlemmer vil
understreke at på en dysleksivennlig skole har lærerne og den øvrige
skoleorganisasjonen også systemer for å ivareta og videreutvikle kompetansen
på dysleksi, pedagogiske metoder, hjelpemidler, psykososialt arbeid
osv. Denne systematikken er helt nødvendig, og dette må alle skoler
ha på plass.
Disse medlemmer viser til at
lærerne må ha metodefrihet innen et repertoar av metoder som man vet
har høy kvalitet og fungerer også på denne typen lærevansker. Lærerne
må ha en rikholdig verktøykasse.
Disse medlemmer understreker
at godt og systematisk vurderingsarbeid fordrer gode kartleggingsrutiner
og at lærere har tilstrekkelig kompetanse til å kunne vurdere de
ulike verktøyenes egnethet og kvalitet, og lærerne må gis opplæring
i hvordan disse skal brukes, tolkes og følges opp.
Læreres kompetanse
på dysleksi er svært varierende. For eksempel er emner om lese-
og skrivevansker valgfag på lærerutdanningen. Det er elever med
slike utfordringer i alle klasserom, og da er det et problem at ikke
alle lærere vet noe om hvordan disse elevene bør møtes. Selv om
det finnes pedagogiske metoder og kompenserende datahjelpemidler,
finnes det ingen sikring av at elevene får den hjelpen som fungerer.
Det må sikres at
elever med mulige spesifikke lærevansker utredes for sine vansker
så tidlig som mulig – helt uavhengig av spørsmålet om spesialundervisning.
Disse medlemmer viser til at
når det gjelder dyskalkuli, er det ikke gjort tilsvarende arbeid,
men vil vise til at Dysleksi Norge nylig har laget nye, reviderte kriterier
for en dysleksivennlig skole, der dyskalkuli og spesifikke språkvansker
også er med. Dette arbeidet har så vidt startet. Regjeringen må
initiere et arbeid for mer forskning og utvikling og for å systematisere
arbeidet også med dyskalkuli, slik at alle skoler har kompetanse, metoder
og rutiner som gjør dem til dyskalkulivennlige skoler.
Disse medlemmer viser til at
det på svært mange felt trengs et mer systematisk arbeid for å sette
alle skoler og alle lærere i stand til å ha kompetanse, metoder,
systematikk og ressurser til å bli dysleksi- og dyskalkulivennlige.
Det er på tide at det handles ut ifra dette.