Innledning

Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere om forskningsinfrastrukturen i Arktis blir utnyttet på en god måte og i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger, og å kartlegge årsaker til eventuell mangelfull utnyttelse.

Dokument 3:13 (2013–2014) Riksrevisjonens undersøkelse om utnyttelse av infrastruktur til forskning i norske områder i Arktis ble sendt til Stortinget 29. september 2014. Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling 11. november 2014, jf. Innst. 41 S (2014–2015). Stortinget behandlet saken 25. november 2014.

Undersøkelsen ble fulgt opp av Riksrevisjonen i 2018, og oppfølgingen ble rapportert i Dokument 3:1 (2018–2019). Ved Stortingets behandling av saken, jf. Innst. 63 S (2018–2019) oppfordret komiteen Riksrevisjonen til å følge med på Kunnskapsdepartementets gjennomføring av tiltakene for å bedre utnyttelsen av forskningsinfrastrukturen på Svalbard.

Departementets oppfølging

Riksrevisjonen ba i brev av 12. mars 2019 Kunnskapsdepartementet om å gjøre rede for endringer og tiltak som er satt i verk for å følge opp kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader og Riksrevisjonens anbefalinger i Dokument 3:13 (2013–2014), og hvilke resultater som er oppnådd på området. Riksrevisjonen ba om at det særlig ble gjort rede for status og utvikling når det gjelder

• utnyttelsen av forskningsinfrastrukturen på Svalbard, inkludert gjennomføringen av OECDs prinsipper om tilgang til offentlig finansierte forskningsdata

• norsk forskningsaktivitet i Ny-Ålesund

• hvilke initiativ Kunnskapsdepartementet har tatt overfor Nærings- og fiskeridepartementet for å sikre kapasiteten i forskningsfartøyflåten ut fra behovet til norsk havforskning og fiskeriforvaltning

Riksrevisjonen ba videre Kunnskapsdepartementet ved behov om å hente inn opplysninger om utnyttelsen av forskningsinfrastrukturen fra andre departementer.

Kunnskapsdepartementet svarte i brev av 26. april 2019. Departementet opplyste innledningsvis at endringene ikke er store fra ett år til det neste, og at det av ressursmessige grunner derfor ikke har hentet inn statistikken på nytt. Departementet opplyste videre at Forskningsrådet har startet opp en ny kartlegging av ressursinnsatsen i norsk polarforskning, inkludert kartlegging av forskerdøgn på Svalbard for statistikkåret 2018.

Riksrevisjonens vurdering

Kunnskapsdepartementet har gjort rede for planer og aktiviteter som departementet mener vil øke utnyttelsen av forskningsinfrastrukturen på Svalbard. Flere av tiltakene er nye eller vil pågå over flere år.

Riksrevisjonen registrerer at Kunnskapsdepartementet viser til at endringene når det gjelder utnyttelse av forskningsinfrastrukturen i Arktis, ikke er store fra ett år til det neste. Videre merker Riksrevisjonen seg at departementet av ressursmessige grunner derfor ikke har hentet inn oppdatert statistikk.

Riksrevisjonen forutsetter at Kunnskapsdepartementet følger opp tiltakene og vurderer om de får ønsket virkning. I et langsiktig arbeid er det, etter Riksrevisjonens mening, viktig at oppfølgingen sikrer at det er tilstrekkelig oppmerksomhet om de endringene man ønsker å oppnå, og at tiltakene vurderes underveis. Riksrevisjonen mener det er viktig at Kunnskapsdepartementet tar en aktiv rolle når det gjelder å samordne de ulike tiltakene. Riksrevisjonen vil følge opp området i det årlige risikoarbeidet.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Innledning

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere såkornfondenes resultater og Nærings- og fiskeridepartementets og Innovasjon Norges oppfølging av såkornordningen opp mot Stortingets vedtak og forutsetninger.

Dokument 3:8 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøkelse av såkornfondenes resultater ble sendt til Stortinget 16. februar 2016. Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling 10. mai 2016, jf. Innst. 269 S (2015–2016). Stortinget behandlet saken 16. juni 2016.

Riksrevisjonens undersøkelse viste blant annet at ingen store vekstbedrifter hadde vokst fram fra såkornfasen i perioden 1998–2014. Det var høy risiko for at flere av såkornfondene ikke kunne betale tilbake lån og renter til staten. Innovasjon Norge fulgte opp ordningen for lite systematisk, og Nærings- og fiskeridepartementet hadde ikke lagt godt nok til rette for læring og oppfølging av langsiktige resultater av såkornordningene.

Departementets oppfølging

Riksrevisjonen ba i brev av 18. mars 2019 Nærings- og fiskeridepartementet om å redegjøre for endringer og tiltak som er satt i verk for å følge opp kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader og Riksrevisjonens anbefalinger i Dokument 3:8 (2015–2016), og hvilke resultater som er oppnådd på området. Departementet svarte i brev av 16. mai 2019.

Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen merker seg at Nærings- og fiskeridepartementet og Innovasjon Norge har satt i verk flere tiltak for å imøtekomme Riksrevisjonens anbefalinger.

Riksrevisjonen viser til at Nærings- og fiskeridepartementet har forenklet målet for bølge 3, men også ser på utviklingen i andre nøkkeltall som kan gi indikasjon på hvordan ordningen virker. Riksrevisjonen ser positivt på at Innovasjon Norge har økt saksbehandlingskapasiteten til å forvalte såkornordningen, at det er etablert en rutine for å håndtere overtakelse av porteføljebedrifter, og at analysene av fondene og innholdet i rapporteringen til Nærings- og fiskeridepartementet er styrket.

Riksrevisjonen registrerer at det fortsatt ikke har vokst fram store vekstbedrifter fra såkornfasen for bølge 2-ordningen, men at det er en økning i antall ansatte i perioden 2014–2017. Riksrevisjonen merker seg at enkelte av porteføljebedriftene også har blitt børsnotert i perioden. Ved utgangen av tredje kvartal 2018 hadde bølge 2-fondene solgt eller avhendet litt mer enn halvparten av porteføljebedriftene de har investert i. Det samlede tapet har økt sammenlignet med da Riksrevisjonen gjennomførte sin undersøkelse. Riksrevisjonen mener at det er for tidlig å konkludere om fondenes avkastning vil være tilstrekkelig til at staten vil få tilbakebetalt sin kapital. Med utgangspunkt i det samlede resultatet for bedriftene som er solgt så langt, er det etter Riksrevisjonens vurdering høy risiko for at flere av fondene ikke vil klare å tilbakebetale renter og lån til Innovasjon Norge.

Regjeringen har satt i gang en gjennomgang av hele det næringsrettede virkemiddelapparatet. Flere av endringene og tiltakene som er gjennomført på området etter Riksrevisjonens undersøkelse, vil trolig ha begrenset virkning på bølge 2-fondenes resultater, ettersom flere av tiltakene er rettet mot bølge 3, og fondene som ble vurdert i Riksrevisjonens undersøkelse, nærmer seg avvikling og ikke foretar investeringer i nye porteføljebedrifter. Det er fortsatt for tidlig å vurdere hvordan endringene og tiltakene vil påvirke resultatene av bølge 3. Riksrevisjonen vil følge utviklingen av såkornordningen i nærings- og innovasjonspolitikken og vurdere om det er behov for en ny undersøkelse.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Departementets oppfølging

Riksrevisjonen ba i brev av 4. mars 2019 Landbruks- og matdepartementet om å redegjøre for hvilke tiltak som er satt i verk for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger i Dokument 3:7 (2015–2016) og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader i Innst. 297 S (2015–2016), og hvilke resultater som er oppnådd. Departementet svarte i brev av 5. april 2019.

I desember 2016 la Landbruks- og matdepartementet fram Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon.

Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen registrerer at regjeringen, jf. Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, har gått bort fra målet om 15 pst. økologisk produksjon og 15 pst. økologisk forbruk innen 2020. Regjeringen ønsker at utviklingen av den økologiske produksjonen skal være etterspørselsdrevet, noe som innebærer at det ikke lenger vil være et tallfestet mål for økologisk produksjon og forbruk. I Innst. 251 S (2016–2017) støttet næringskomiteens flertall regjeringens forslag om å gå bort fra det tallfestede målet som var satt for norsk landbruk. Videre har Stortinget sluttet seg til målet om å stimulere til økologisk produksjon som er etterspurt i markedet, jf. Innst. 404 S (2017–2018).

Riksrevisjonen tar til etterretning at det er utarbeidet en ny strategi om økologisk jordbruk, slik Riksrevisjonen anbefalte. Riksrevisjonen har merket seg at tiltak knyttet til anbefalingene om stimulering for å bidra til økologisk produksjon, innkjøp av økologisk mat i det offentlige og generisk markedsføring og kunnskapsbasert informasjon er omtalt i den nye strategien, men da med utgangspunkt i målet om å stimulere til økologisk produksjon som er etterspurt i markedet.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Innledning

Målet med undersøkelsen var å kartlegge status for digitaliseringen av kommunale tjenester med utgangspunkt i Stortingets mål om helhetlige og fullstendige offentlige digitale tjenester. Det var også et mål å vurdere mulige hindringer for digitalisering og hvilken betydning de har. Det ble undersøkt hvordan Kommunal- og moderniseringsdepartementets virkemiddelbruk bidrar til digitalisering av kommunale tjenester.

Riksrevisjonens undersøkelse viste at kommunene i liten grad har digitalisert sine tjenester. Undersøkelsen viste også at det er vesentlige hindringer for arbeidet med digitalisering av kommunale tjenester. Videre kom det fram at Kommunal- og moderniseringsdepartementets virkemiddelbruk ikke er godt nok tilpasset mål og hindringer på området, ved at nasjonale felleskomponenter ikke er lagt godt nok til rette for bruk i kommunene. Tiltakene som er satt i gang, er heller ikke tilstrekkelige for å nå målene om helhetlige og fullstendige digitale tjenester.

Dokument 3:6 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering av kommunale tjenester ble levert til Stortinget 12. januar 2016. Riksrevisjonen anbefalte at Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar et sterkere nasjonalt ansvar for å samordne IKT-politikken i offentlig sektor, slik at offentlige digitale tjenester kan framstå helhetlig for innbyggere og næringsliv.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling 19. mai 2016, jf. Innst. 295 S (2015–2016), og saken ble behandlet i Stortinget 7. juni 2016. Komiteen sluttet seg til Riksrevisjonens anbefalinger i rapporten.

Departementets oppfølging

Riksrevisjonen ba i brev av 26. mars 2019 Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å redegjøre for endringer og tiltak som er satt i verk for å følge opp kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader og Riksrevisjonens anbefalinger, og hvilke resultater som er oppnådd på området. Departementet svarte i brev av 10. mai 2019.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet viste i sitt svarbrev til at regjeringen våren 2016 fremmet Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Departementet viste videre til at denne meldingen blant annet presenterer regjeringens hovedmål for digitaliseringen av offentlig sektor og samordning med kommunesektoren.

Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen registrerer at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har satt i gang flere tiltak for å følge opp kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader i Innst. 295 S (2015–2016) og Riksrevisjonens anbefalinger.

Riksrevisjonen merker seg at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt økonomisk støtte til flere utviklings- og IKT-prosjekter som administreres av KS, og som gjennomføres i kommunal sektor. KS bidrar ifølge departementet til at kommunesektoren utvikler fellesløsninger og -tjenester sammen og i samarbeid med statlige virksomheter. Riksrevisjonen registrerer også at en ny digitaliseringsstrategi ble offentliggjort 11. juni 2019, og at KS har vært involvert i utarbeidelse av denne strategien. Riksrevisjonen vurderer at strategien kan bidra til sterkere samordning mellom staten og kommunesektoren innenfor digitalisering. Riksrevisjonen mener fortsatt at det er behov for at Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger opp at kommunesektoren samarbeider for å utvikle kompetanse og utveksler erfaringer, og at prosjektene som er satt i verk, bidrar til å bedre framdriften i digitaliseringen av kommunale tjenester.

Riksrevisjonen registrerer at Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til at Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) har gjennomført en kartlegging av digitaliseringstiltak i staten i 2018. Denne kartleggingen viser at bare 61 av 140 tiltak som berører kommunesektoren, er drøftet med KS. Riksrevisjonen merker seg også at departementet viser til at digitaliseringsstrategien for offentlig sektor inneholder tiltak som vil styrke kommunal påvirkning i statlige digitaliseringstiltak som berører kommuner og/eller fylkeskommuner. Riksrevisjonen forutsetter at Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger opp med konkrete tiltak for å få bedre involvering av kommunesektoren i statlige digitaliseringsprosjekter som berører kommuner eller fylkeskommuner.

Riksrevisjonen merker seg at Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til at kommunal sektors representasjon i Skate er styrket, og at kommunal sektor er en del av styringsrådet for Difis felleskomponenter og Altinns styringsråd. Riksrevisjonen vurderer det også som en forbedring at kommunene fra 2016 kan gjøre oppslag i Folkeregisteret gratis. Riksrevisjonen vil peke på betydningen av at Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger opp med ytterligere tiltak for å få kommunene til å styrke arbeidet med digitalisering og øke bruken av de nasjonale felleskomponentene.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Innledning

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å undersøke om samhandlingsreformen har bidratt til å nå overordnede helsepolitiske mål om bedre ressursutnyttelse og tjenester med bedre kvalitet.

Dokument 3:5 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen ble levert til Stortinget 12. januar 2016. Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling 2. juni 2016, jf. Innst. 374 S (2015–2016), og saken ble behandlet i Stortinget 6. juni 2016.

Departementets oppfølging

Riksrevisjonen ba i brev av 14. mars 2019 Helse- og omsorgsdepartementet om å redegjøre for endringer og tiltak som er iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger i Dokument 3:5 (2015–2016) og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader, og hvilke resultater som er oppnådd på området. Departementet svarte i brev av 12. april 2019.

Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen registrerer at Helse- og omsorgsdepartementet de siste årene har satt i verk flere tiltak for å styrke kvaliteten og ressursutnyttelsen i helse- og omsorgstjenesten, men at det fortsatt er behov for å gjøre mer for å sikre koordinerte tjenester til pasienter med sammensatte behov. Riksrevisjonen merker seg at det har vært en positiv utvikling når det gjelder samhandlingen mellom forvaltningsnivåene, blant annet ved økt bruk av elektronisk meldingsutveksling og dokumentdeling. Samtidig understreker Helse- og omsorgsdepartementet at bærekraften i dagens løsninger på sikt vil bli utfordret, og at videre innretning og utvikling av samarbeidet vil være et tema i den kommende nasjonale helse- og sykehusplanen. For å nå målet om at alle pasienter skal ha én journal på tvers av forvaltningsnivåene, er det etter Riksrevisjonens vurdering viktig at departementet sikrer at løsningene som velges, resulterer i en mest mulig sømløs oppfølging av den enkelte pasient.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Innledning

Målet med undersøkelsen var å belyse i hvilken grad sentrale statlige virkemidler for energieffektivisering bidrar til redusert energibruk i bygg, og hva som er de mulige årsakene til at virkemidlene eventuelt har begrenset effekt.

Dokument 3:4 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med energieffektivitet i bygg ble sendt til Stortinget 24. november 2015. Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling 26. april 2016, jf. Innst. 245 S (2015–2016). Saken ble behandlet av Stortinget 24. mai 2016.

Departementets oppfølging

Riksrevisjonen ba i brev av 26. mars 2019 Olje- og energidepartementet om å gjøre rede for tiltak og virkemidler som er satt i verk for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader. Departementet ble også bedt om å redegjøre for resultatene på området. Departementet svarte i brev av 14. juni 2019. Fra 1. mai 2018 overtok Klima- og miljødepartementet eierskapet av Enova. Olje- og energidepartementet har derfor innhentet innspill både fra Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Riksrevisjonens vurdering

Styringsavtalen mellom departementet og Enova er endret fra 2017. Det tidligere målet om energiresultat er nå delt inn i klimaresultater, effektresultater og innovasjonsresultater, i tillegg til energiresultat. Riksrevisjonen har merket seg at Enova fortsatt ikke etterprøver om de beregnede energiresultatene faktisk realiseres.

Riksrevisjonen merker seg at Enovatilskuddet nå ser ut til å ha en innretning som i større grad treffer eksisterende boligbygg, ved at flere tiltak er blitt inkludert i ordningen, blant annet et rettighetsbasert tiltak med støtte til oppgradering av eksisterende bygg. Tilskuddet er blitt utbetalt til et betydelig større antall boligprosjekter. Videre er det gjennomført evalueringer av Husbankens grunnlån og sendt forslag til forskrift på høring. Det er vurdert som lite hensiktsmessig å stimulere til ytterligere energieffektivisering i nye boliger, da energikravene i dem er skjerpet i de byggtekniske forskriftene. Riksrevisjonen merker seg også at tjenesten Enova Svarer blir brukt mer i 2018 enn på tidspunktet på undersøkelsen.

Det er i tillegg sendt et forslag til endring av plan- og bygningsloven om klargjøring av hvilke krav som gjelder til eksisterende byggverk, noe som kan bidra til bedre byggkvalitet også innenfor energieffektivitet.

Etter Riksrevisjonens vurdering har det skjedd forbedringer i myndighetenes arbeid med energieffektivisering av bygg. Riksrevisjonen understreker betydningen av at arbeidet med energieffektivisering i bygg fortsetter. Riksrevisjonen vil følge dette området i sine årlige risikovurderinger.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Innledning

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere myndighetenes arbeid med å sikre god luftkvalitet i byområder. Undersøkelsen belyste myndighetenes oppfølging av forurensningsnivåene i 14 norske kommuner og byområder, som hadde en samlet befolkning på 1,9 millioner. Disse var omfattet av undersøkelsen fordi de hadde så høye konsentrasjonsnivåer av svevestøv (PM₁₀) og/eller nitrogendioksid (NO₂) at de var pålagt å overvåke forurensningsnivåene.

Dokument 3:3 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god luftkvalitet i byområder ble overlevert Stortinget 4. november 2015. Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling 15. mars 2016, jf. Innst. 212 S (2015–2016). Stortinget behandlet saken 5. april 2016.

Departementet oppfølging

Riksrevisjonen ba i brev av 12. mars 2019 Klima- og miljødepartementet om å redegjøre for endringer og tiltak som er satt i verk etter at Stortinget behandlet saken i april 2016, og resultatene av disse.

Departementet svarte i brev av 2. mai 2019 og framhevet blant annet at luftkvaliteten i byene er forbedret de siste årene.

Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen merker seg at Klima- og miljødepartementet har satt i verk flere tiltak for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader, jf. Innst. 212 S (2015–2015). Riksrevisjonen registrerer at den lokale luftkvaliteten har blitt bedre, men at det fremdeles er behov for å følge utviklingen tett og sette i verk tiltak i de kommunene som bryter grenseverdiene i forurensningsforskriften.

Riksrevisjonen registrerer videre at målstrukturen har blitt noe forenklet, og at grenseverdiene for svevestøv ble skjerpet i 2016.

Riksrevisjonen merker seg at Miljødirektoratet har hatt en tettere veiledning og oppfølging av kommunene blant annet som en følge av Riksrevisjonens undersøkelse. Videre har det statlige og tverrfaglige samarbeidet om lokal luftkvalitet blitt sterkere, og ulike verktøy og tjenester har som en følge av dette blitt gjort tilgjengelige for kommunene. Samtidig merker Riksrevisjonen seg at kommunene, ifølge Miljødirektoratet, i større grad bør utnytte virkemidlene sine. Riksrevisjonen vil i den forbindelse påpeke betydningen av at statlige myndigheter viderefører og forsterker arbeidet med å veilede og følge opp kommunenes arbeid med å forbedre luftkvaliteten. Riksrevisjonen peker også på betydningen av at statlige myndigheter vurderer nye virkemidler for å bedre luftkvaliteten.

Samlet sett vurderer Riksrevisjonen de tiltakene som er satt i verk, som positive. Det er fortsatt behov for at Klima- og miljødepartementet følger opp at målene for den lokale luftkvaliteten nås.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Innledning

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å belyse hvordan styringen bidrar til effektiv bruk av pleiepersonalet i helseforetakene, for å nå Stortingets mål om effektiv ressursutnyttelse.

Dokument 3:12 (2014–2015) Riksrevisjonens undersøkelse av styring av pleieressursene i helseforetakene ble sendt til Stortinget 29. september 2015. Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling 24. mai 2016, jf. Innst. 317 S (2015–2016).

Stortinget behandlet saken 6. juni 2016.

Riksrevisjonens undersøkelse viste blant annet at ledelsens styringsinformasjon ikke gir et godt nok grunnlag for å sikre effektiv bruk av pleieressurser, og at planleggingen av bemanningen ikke tilpasses godt nok til variasjoner i pasientbelegget. Videre viste undersøkelsen at mer samarbeid mellom sengeposter kan gi mer effektiv bruk av pleieressurser.

Departementets oppfølging

Riksrevisjonen ba i brev av 25. april 2019 Helse- og omsorgsdepartementet om å redegjøre for endringer og tiltak som er satt i verk for å følge opp kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader og Riksrevisjonens anbefalinger, og hvilke resultater som er oppnådd på området. Departementet svarte i brev av 31. mai 2019.

Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen merker seg at de regionale helseforetakene og helseforetakene har fulgt opp saken med mange konkrete og relevante tiltak. Etter Riksrevisjonens vurdering har tiltakene bidratt til en mer effektiv bruk av personalressursene ved at fordeling av pleieressurser mellom kliniske enheter ser ut til å være mer tilpasset behovet. Tilpasning av bemanningen til behovet er også viktig for å sikre god kvalitet på helsetjenestene.

Videre ser bedre styringsdata og en mer langsiktig planlegging ut til å sikre at bemanningen blir bedre tilpasset systematiske variasjoner i aktiviteten gjennom uka og året, og at arbeidsbelastningen for de ansatte blir jevnere. Utvikling av analyseverktøy og opplæring av ledere synes å være en forutsetning for denne forbedringen. Videre merker Riksrevisjonen seg at flere helseforetak har positive erfaringer med økt samarbeid mellom kliniske enheter.

Riksrevisjonen merker seg at noen regioner har kommet lenger enn andre i arbeidet med å sikre en bedre styring av pleieressursene, og at det kan være krevende å gjennomføre endringer i driften. Dette viser etter Riksrevisjonens vurdering at både de regionale helseforetakene og helseforetakene bør fortsette arbeidet med å sikre at ledere på ulike nivåer i helseforetakene har nødvendig kompetanse, hjelpemidler og styringsinformasjon for å oppnå en effektiv bruk av pleiepersonalet gjennom en bedre bemanningsplanlegging. Videre bør det legges til rette for å spre erfaringer fra enheter som har lyktes i forbedringsarbeidet, til andre enheter.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Innledning

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere i hvilken grad kommunenes og fylkeskommunenes folkehelsearbeid er systematisk og langsiktig, og i hvilken utstrekning de statlige virkemidlene understøtter folkehelsearbeidet lokalt og regionalt.

Dokument 3:11 (2014–2015) Riksrevisjonens undersøkelse av offentlig folkehelsearbeid ble sendt til Stortinget 29. juni 2015. Komiteen avga sin innstilling 1. mars 2016, jf. Innst. 187 S (2015–2016), og saken ble behandlet i Stortinget 7. april 2016.

Departementets oppfølging

Riksrevisjonen ba i brev av 13. mars 2019 Helse- og omsorgsdepartementet om å gjøre rede for hvilke tiltak det hadde satt i verk for å følge opp Stortingets vedtak, kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader og Riksrevisjonens anbefalinger i Dokument 3:11 (2014–2015). Departementet svarte i brev av 24. april 2019.

Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen merker seg at det er satt i verk flere tiltak for å bedre kunnskapsgrunnlaget på folkehelseområdet, og at det er en positiv utvikling i andelen kommuner som har etablert et oversiktsdokument over helsetilstand. Riksrevisjonen konstaterer samtidig at det fortsatt vil være behov for at departementet følger opp at nye tiltak får den ønskede effekten.

Riksrevisjonen ser positivt på at regjeringen vil ta initiativ til en helhetlig veiledning til utredningsinstruksen om virkninger på folkehelsen og helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Innledning

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere kvaliteten av forvaltningen av norsk bistand til godt styresett og antikorrupsjon, og å vurdere måloppnåelsen og bærekraften i styresettprosjekter som er støttet av Norge.

Dokument 3:9 (2014–2015) Riksrevisjonens undersøkelse av bistand til godt styresett og antikorrupsjon i utvalgte samarbeidsland ble sendt til Stortinget 21. mai 2015. Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling 24. november 2015, jf. Innst. 74 S (2015–2016). Saken ble behandlet i Stortinget 9. februar 2016.

Departementets oppfølging

Riksrevisjonen ba i brev av 19. mars 2019 Utenriksdepartementet om å gjøre rede for endringer og tiltak som er satt i verk for å følge opp kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader og Riksrevisjonens anbefalinger i Dokument 3:9 (2014–2015), og hvilke resultater som er oppnådd på området. Departementet svarte i brev av 8. mai 2019 og ettersendte dokumentasjon fra to bistandsprosjekter som Riksrevisjonen hadde etterspurt.

Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen merker seg at Utenriksdepartementet har satt i verk flere tiltak som imøtekommer kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader i Innst. 74 S (2015–2016) og Riksrevisjonens anbefalinger.

Riksrevisjonen merker seg at Utenriksdepartementet ikke har utarbeidet en overordnet strategi for innretningen av bistand til godt styresett og antikorrupsjon, men at departementet viser til at bærekraftmål 16 om fredelige, rettferdige og inkluderende samfunn angir retningen for denne formen for norsk bistand. Den overordnede visjonen for bistand til godt styresett og antikorrupsjon er også reflektert blant annet i de årlige budsjettproposisjonene. I tillegg arbeider Utenriksdepartementet med å utvikle flerårige strategier for Norges utviklingspolitiske engasjement i utvalgte partnerland. Dette vil blant annet tydeliggjøre en strategisk tilnærming til bistanden til godt styresett og antikorrupsjon. Riksrevisjonen ser positivt på dette.

Riksrevisjonen merker seg videre at departementet anser konsentrasjon av bistanden som et viktig tiltak for å styrke bistandsforvaltningen. Riksrevisjonen merker seg at det nå er færre land som mottar bistand til godt styresett og antikorrupsjon, og en nedgang i antall bistandsavtaler. Riksrevisjonen konstaterer likevel at antallet bistandsavtaler til dette formålet fortsatt er høyt i en rekke mottakerland.

Utenriksdepartementet viser til at departementet har utarbeidet politiske og økonomiske analyser for 11 utvalgte samarbeidsland, og at departementet også mottar relevant og pålitelig informasjon om styresett fra andre kilder. Riksrevisjonen vil understreke betydningen av at departementet bruker kunnskap fra foreliggende analyser når det vurderer og bestemmer innretningen på prosjekter til godt styresett og antikorrupsjon. Selv om stikkprøvegjennomgangen av to prosjekter som Riksrevisjonen har gjennomført, er begrenset, viser den at det fortsatt varierer hvor grundig saksbehandlerne har vurdert forhold som kan påvirke måloppnåelsen i prosjektene.

Riksrevisjonen merker seg at Utenriksdepartementet har satt i verk tiltak for å bedre rapporteringen om resultatene av bistanden, blant annet opplæring av medarbeidere, oppdaterte maler og kvalitetssikring av prosjekter. Riksrevisjonen merker seg også at departementet er i ferd med å utvikle en resultatportal som har som formål å systematisere og synliggjøre resultatene av bistanden. Stikkprøvegjennomgangen av to prosjekter viser likevel at det fortsatt er rom for å forbedre resultatmålingen i prosjektene. Etter Riksrevisjonens vurdering er det derfor fortsatt behov for at Utenriksdepartementet retter oppmerksomhet mot dette.

Riksrevisjonen ser positivt på at Utenriksdepartementet har arbeidet kontinuerlig med å styrke den institusjonelle læringen. Riksrevisjonen er enig med Utenriksdepartementet i at det fremdeles er behov for forbedring, og merker seg i den forbindelse at OECDs utviklingskomité mener departementet og Norad i for liten grad bruker prosjektinformasjon og evalueringer systematisk til å styrke forvaltningen. Videre viser stikkprøvegjennomgangen som Riksrevisjonen har gjennomført, at selv om flere av anbefalingene fra forhåndsvurderinger og evalueringer er tatt til følge i prosjektene, er det også flere sentrale anbefalinger som ikke er fulgt opp. Riksrevisjonen vil derfor understreke at det er viktig at Utenriksdepartementet fortsetter å prioritere arbeidet med institusjonell læring.

Det vises ellers til Dokument 3:10 (2018–2019) Riksrevisjonens undersøkelse av informasjon om resultater av bistand til utdanning, som ble levert til Stortinget 7. mai 2019. Denne handler også om forvaltning av bistand, måling av resultater og behovet for å styrke kunnskapsgrunnlaget.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Innledning

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å belyse utnyttelsen av oljeressursene i modne områder på norsk kontinentalsokkel og å vurdere hvordan Olje- og energidepartementets forvaltning har bidratt til økt utvinning.

Dokument 3:6 (2014–2015) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid for økt oljeutvinning fra modne områder på norsk kontinentalsokkel ble sendt til Stortinget 15. april 2015. Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling 3. november 2015, jf. Innst. 34 S (2015–2016). Saken ble behandlet av Stortinget 26. november 2015.

Departementets oppfølging

Riksrevisjonen ba i brev av 19. mars 2019 Olje- og energidepartementet om å gjøre rede for tiltak og virkemidler som er satt i verk for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader. Departementet ble også bedt om å redegjøre for resultatene på området. Departementet svarte i brev av 13. mai 2019.

Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen merker seg at Olje- og energidepartementet opplyser at Oljedirektoratet retter stor oppmerksomhet mot tidskritiske ressurser i modne felt, har forbedret sin systematikk i oppfølgingen av felt i drift og har gjennomført justeringer i arbeidsmetoder som bidrar til styrket og mer effektiv saksbehandling og oppfølging av selskapene. Direktoratet har også formalisert retningslinjene for egne områdestudier. Videre har Olje- og energidepartementet øremerket større midler i oppdragsbrevet for at Petoro ytterligere kan bidra til å sikre størst mulig verdiskapning fra modne felt med stor verdi.

Olje- og energidepartementet legger i sitt svarbrev vekt på den etablerte ansvarsdelingen mellom kommersielle selskaper og myndighetene, og viser til at det i dag utøver tilstrekkelig myndighet der det er nødvendig. Riksrevisjonen merker seg at for enkelte modne felt i Nordsjøen har Olje- og energidepartementet stilt vilkår i forbindelse med myndighetsgodkjenninger som vil bidra til bedre ressursutnyttelse. Riksrevisjonen merker seg videre at viktige felt i modne områder har økt reservene av olje og gass etter 2014.

Etter Riksrevisjonens vurdering har Olje- og energidepartementet styrket arbeidet med å sikre at samfunnsøkonomisk lønnsomme oljeressurser blir utvunnet i tide, slik at verdier ikke går tapt. Riksrevisjonen understreker betydningen av at dette arbeidet følges opp videre for fortsatt å sikre en langsiktig og god ressursforvaltning på norsk sokkel.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.