Søk

Innhold

4. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og uavhengig representant Ulf Leirstein, viser til at Riksrevisjonen normalt foretar undersøkelser av oppfølgingen av forvaltningsrevisjoner tre år etter at sakene er behandlet. Årets melding omhandler 14 rapporter. Elleve av disse anses som avsluttet, mens tre videreføres i påvente av ytterligere tiltak.

Forvaltningsrevisjoner som følges videre

Dokument 3:4 (2014–2015) Riksrevisjonens undersøkelse av internkontroll på anskaffelsesområdet i Statens vegvesen

Komiteen viser til at målet med undersøkelsen har vært å vurdere om det er iverksatt effektiv risikostyring på anskaffelsesområdet i Statens vegvesen. Saken ble fulgt opp i komiteens behandling av Dokument 3:1 (2018–2019), hvor komiteen hadde merket seg at det gjenstod en god del arbeid før internkontrollen mv. var på plass.

Komiteen registrerer at arbeidet fortsatt ikke er sluttført, og at iverksatte tiltak ikke har gitt den nødvendige og forventede forbedring. Komiteen har for øvrig merket seg at Statens vegvesen er i ferd med å implementere nye systemer og videreutvikle eksisterende, og at man først i 2021 kan regne med et bedre rapporteringsgrunnlag.

Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering av at saken bør videreføres.

Dokument 3:14 (2012–2013) Riksrevisjonens undersøkelse av statens arbeid med CO2-håndtering

Komiteen viser til at målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere hvorledes Olje- og energidepartementet sikrer at målet om CO2-håndtering blir realisert, samt belyse ressursbruk og framdrift i håndteringsprosessen.

Komiteen har merket seg at mye av arbeidet med å sikre gode prosesser for CO2-håndtering er på et forberedende stadium. Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at saken bør følges videre.

Dokument 3:8 (2014–2015) Riksrevisjonens undersøkelse av studiegjennomføringen i høyere utdanning

Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere utdanningsinstitusjonenes og myndighetenes bruk av virkemidler for å styrke studiegjennomføringen i høyere utdanning. Rapporten som ble presentert i mai 2015, viste at Norge var blant de land i OECD som hadde lavest gjennomføring i høyere utdanning. Blant annet var frafallet på bachelor- og masterutdanninger høyt.

Komiteen viser til at Kunnskapsdepartementet de siste årene har satt i verk en rekke tiltak for å styrke kvaliteten i høyere utdanning og bedre studiegjennomføringen, men at man fortsatt ikke er i mål. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen vil følge opp saken med en ny undersøkelse om utdanningskvalitet og studiegjennomføring, herunder vurdere spørsmål som hvordan utdanningsinstitusjonene arbeider med kvalitet, om statlige virkemidler bidrar til høyere kvalitet, om gjennomføringen er blitt bedre som følge av iverksatte tiltak og om de insentiver universiteter og høyskoler har, bidrar til økt gjennomstrømming.

Komiteen mener det er positivt at Riksrevisjonen følger saken.

Avsluttede forvaltningsrevisjoner

De elleve avsluttede rapportene omhandler en rekke ulike saksområder. Komiteen har generelt merket seg at Riksrevisjonens forvaltningsrevisjonsrapporter har gitt viktige innspill til departementenes arbeid og har resultert i viktige forbedringer.

Komiteen har følgende kommentarer til rapportene:

Dokument 3:13 (2013–2014) Riksrevisjonens undersøkelse om utnyttelse av infrastruktur til forskning i norske områder i Arktis

Komiteen viser til Kunnskapsdepartementets planer og aktiviteter for utnyttelse av forskningskapasiteten på Svalbard og har merket seg at Riksrevisjonen vil følge opp området i det årlige risikoarbeidet. Komiteen tar til etterretning at saken er avsluttet.

Dokument 3:8 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøkelse av såkornfondenes resultater

Komiteen viser til at Riksrevisjonen vil følge utviklingen i såkornordningen i nærings- og innovasjonspolitikken og vurdere om det er behov for en ny undersøkelse. Komiteen legger dette til grunn og tar til etterretning at saken er avsluttet.

Dokument 3:7 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøking av arbeidet til styresmaktene for å nå måla om økologisk landbruk

Komiteen registrerer at regjeringen har gått bort fra målet om 15 pst. økologisk produksjon og 15 pst. økologisk forbruk, og at grunnlaget for den opprinnelige undersøkelsen derfor er endret. Komiteen tar til orientering at saken er avsluttet på dette grunnlag.

Dokument 3:6 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering av kommunale tjenester

Komiteen registrerer at det er iverksatt diverse tiltak for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger, og forutsetter at Kommunal- og moderniseringsdepartementet viderefører arbeidet for å sikre gode digitale tjenester i kommunene. Komiteen tar til etterretning at saken er avsluttet.

Dokument 3:5 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen

Komiteen viser til undersøkelsen som tok sikte på å avklare om samhandlingsreformen hadde bidratt til å nå overordnede helsepolitiske mål om bedre ressursutnyttelse og tjenester med bedre kvalitet. Behandlingen av rapporten i Stortinget i 2016 ga grunn til bekymring. Komiteen uttalte da blant annet «at det gir grunn til bekymring når omtrent halvparten av helseforetakene opplever at kommunene i liten grad har bygd opp helsetjenester som har bidratt til å avlaste dem i perioden etter innføringen av reformen». Videre uttalte komiteen at kommunene ikke hadde styrket kapasiteten innen rus- og psykiatriområdet.

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen vurderer at utviklingen går i riktig retning, og at det de siste årene er satt i verk tiltak for å styrke kvaliteten og ressursutnyttelsen i helse- og omsorgstjenesten, men at det fortsatt er udekkede behov.

Komiteen ber Riksrevisjonen følge utviklingen på dette viktige området og tar til orientering at saken er avsluttet.

Dokument 3:4 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med energieffektivitet i bygg

Staten bevilger gjennom Enova midler til energieffektivisering i bygg for å bidra til redusert energibruk. Komiteen har merket seg at styringsavtalen mellom departementet og Enova er endret slik at det tidligere målet om energiresultat nå er delt inn i klimaresultater, effektresultater og innovasjonsresultater, i tillegg til energiresultat.

Komiteen viser til Riksrevisjonens påpekning av at Enova fortsatt ikke etterprøver om de beregnede energiresultatene faktisk realiseres, men noterer seg for øvrig at det har skjedd forbedringer i myndighetenes arbeid med energieffektivisering av bygg.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen vil følge dette området i sine årlige risikovurderinger, og tar til etterretning at saken er avsluttet.

Dokument 3:3 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god luftkvalitet i byområder

Komiteen har merket seg at Klima- og miljødepartementet har iverksatt en rekke tiltak for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader. Komiteen har også notert seg at Miljødirektoratet har styrket oppfølgingen og veiledningen til kommunene samtidig som det statlige og tverrfaglige samarbeidet om lokal luftkvalitet er bedret.

Komiteen viser til Riksrevisjonens positive vurdering av iverksatte tiltak og tar til etterretning at saken er avsluttet.

Dokument 3:12 (2014–2015) Riksrevisjonens undersøkelse av styring av pleieressursene i helseforetakene

Komiteen viser til at Stortingets mål om effektiv ressursutnyttelse ved bruk av pleiepersonell i helseforetakene lå til grunn for undersøkelsen, og registrerer at Riksrevisjonens anbefalinger i betydelig grad er fulgt opp av helseforetakene. Komiteen har imidlertid merket seg variasjoner i hvor langt de enkelte regioner er kommet i arbeidet, og forutsetter at arbeidet videreføres.

Komiteen tar til etterretning at saken er avsluttet.

Dokument 3:11 (2014–2015) Riksrevisjonens undersøkelse av offentlig folkehelsearbeid

Komiteen viser til undersøkelsen av i hvilken grad kommunenes og fylkeskommunenes folkehelsearbeid er systematisk og langsiktig og om de statlige virkemidlene understøtter arbeidet lokalt og regionalt. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen mener at det er iverksatt en rekke tiltak på folkehelseområdet og at man kan notere en positiv utvikling i en god del kommuner. Komiteen registrerer imidlertid at det fortsatt vil være behov for at departementet følger opp og sørger for at nye tiltak får ønsket effekt. Komiteen noterer seg for øvrig at regjeringen vil ta initiativ til en helhetlig veiledning i utredningsinstruksen om virkninger på folkehelsen og helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser.

Komiteen tar til etterretning at saken er avsluttet.

Dokument 3:9 (2014–2015) Riksrevisjonens undersøkelse av bistand til godt styresett og antikorrupsjon i utvalgte samarbeidsland

Komiteen viser til at kvalitet og effekt av norsk bistand til godt styresett og antikorrupsjon er vanskelig å måle. Komiteen har merket seg at det er iverksatt en del tiltak, men registrerer at det ikke er utarbeidet noen overordnet strategi for innretningen på arbeidet.

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen har avsluttet saken, og tar dette til orientering.

Dokument 3:6 (2014–2015) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid for økt oljeutvinning fra modne områder på norsk kontinentalsokkel

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen mener at Olje- og energidepartementet har styrket arbeidet med å sikre at samfunnsøkonomisk lønnsomme oljeressurser blir utvunnet i tide, slik at verdier ikke går tapt. Komiteen forutsetter at departementet følger opp arbeidet i tiden framover, og tar til etterretning at saken er avsluttet.