Nærings- og fiskeridepartementet
legger i proposisjonen frem forslag til endringer i norsk rett for
å styrke og oppmuntre til langsiktig aktivt aksjeeierengasjement.
Endringene er også foreslått for å oppfylle Norges forpliktelser
etter EØS-avtalen ved å tilpasse reglene til Europaparlamentets
og Rådets direktiv (EU) 2017/828 av 17. mai 2017 (endringsdirektivet)
om endring av direktiv 2007/36/EF (aksjonærrettighetsdirektivet). Aksjonærrettighetsdirektivet
gjelder for selskapstyper som tilsvarer allmennaksjeselskaper med
hovedkontor i en EØS-stat, og som enten har aksjer som er tatt opp
til handel på regulert marked i, eller som driver virksomhet innenfor
EØS, jf. punkt 1 i fortalen til endringsdirektivet.
Endringsdirektivet
faller inn under EØS-avtalen artikkel 77, jf. vedlegg XXII om selskapsrett.
I tillegg foreslås endringer i aksjeloven og allmennaksjelovens
regler om transaksjoner mellom nærstående i § 3-8 og reglene om
selskapsfinansiert aksjeerverv i § 8-10.
Det overordnede målet
med endringsdirektivet er å øke aksjeeiernes langsiktige engasjement
i selskapene. Institusjonelle investorer og kapitalforvaltere er
ofte betydningsfulle aksjeeiere i noterte selskaper. Det pekes i direktivets
fortale på at finanskrisen viste at mange aksjeeiere hadde støttet
ledelsens overdrevne kortsiktige risikotakning. Videre pekes det
på at dagens «overvåkning» av noterte selskaper som foretas av institusjonelle
investorer og kapitalforvaltere, er inadekvate og overfokusert på
kortsiktig gevinst. Det pekes på at slik overdreven kortsiktighet
kan gå ut over selskapenes langsiktige resultater og måten selskapene
drives på. Departementet mener dette kan redusere den samlede verdiskapingen.
EU vedtok endringsdirektivet
den 17. mai 2017. Fristen i EU for å gjennomføre de deler av direktivet
som behandles i denne proposisjonen, er 10. juni 2019. Endringsdirektivets
artikkel 3a, 3b, 3c og 3j vil bli behandlet i en egen proposisjon.
Dette gjelder regler om identifikasjon av aksjeeiere, utøvelse av
aksjeeierrettigheter, videreformidling av informasjon om aksjeeierrettighetene
og rådgivende stedfortredere (såkalte «proxy advisors»). Gjennomføringsfristen
for disse bestemmelsene, med unntak av artikkel 3j, er for EU-statene 3. september
2020. Spørsmålet om innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen er under
behandling.
Endringsforslagene
i denne proposisjonen gjelder først og fremst for aksjeselskaper,
allmennaksjeselskaper, institusjonelle investorer og kapitalforvaltere.
Temaene som behandles, er aktivt aksjeeierskap, lederlønninger,
transaksjoner med nærstående og selskapsfinansierte aksjeerverv.
I tillegg til endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven foreslås
det endringer i finansforetaksloven, AIF-loven, regnskapsloven,
verdipapirfondloven og verdipapirhandelloven.
Kapittel 2 i proposisjonen
gir en oppsummering av bakgrunnen for forslagene som fremmes i denne
proposisjonen.
Endringsdirektivets
virkeområde og Norges handlingsrom er omtalt i pkt. 2.1.3 i proposisjonen.
I kapittel 3 i proposisjonen
behandles nye regler for institusjonelle investorer og kapitalforvaltere.
Departementet foreslår at institusjonelle investorer og kapitalforvaltere
skal utarbeide og offentliggjøre retningslinjer for aktivt aksjeeierskap.
Retningslinjene skal beskrive hvordan investorene integrerer aktivt
eierskap i sine investeringer. Som et alternativ til retningslinjene
kan virksomhetene offentliggjøre en forklaring om hvorfor de ikke
har utformet retningslinjer for aktivt aksjeeierskap.
Institusjonelle investorer
skal etter forslaget offentliggjøre hvordan hovedelementene i deres
investeringsstrategi er i overensstemmelse med profilen og varigheten
av foretakets forpliktelser. Investorer som har utkontraktert forvaltning,
skal offentliggjøre hovedelementer i avtalen med forvalteren. Kapitalforvaltere
skal årlig gi opplysninger om investeringer som er foretatt på vegne
av institusjonelle investorer i aksjer som er tatt opp til handel
på et regulert marked.
I kapittel 4 i proposisjonen
foreslås nye regler om lønnspolitikk i noterte allmennaksjeselskaper.
Med noterte selskaper siktes det til selskaper med aksjer tatt opp
til handel på en regulert markedsplass i eller med virksomhet i
EØS, eller tilsvarende marked. Åpenhet om selskapets lederlønnspolitikk
er sentralt for å bidra til at aksjeeierne har reell innflytelse
over lønnspolitikken i selskapet. Ett av formålene er å gi aksjeeierne
anledning til å påvirke rammene for lønn og annen godtgjørelse for
å skape en lønnskultur som fremmer selskapets langsiktige interesser.
I tråd med endringsdirektivet foreslår departementet at noterte
allmennaksjeselskaper skal utarbeide retningslinjer for selskapets
lønnspolitikk, forelegge retningslinjene for generalforsamling til
votering, offentliggjøre lønnspolitikken og å utarbeide årlig lønnsrapport.
Departementet foreslår
at noterte allmennaksjeselskaper skal utforme mer utførlige retningslinjer
enn dagens krav i § 6-16 a. I tillegg foreslår departementet at noterte
selskaper skal utforme en rapport om lederlønningene i selskapet.
Departementet foreslår at plikten og saksbehandlingsreglene til
å fastsette retningslinjer og lønnsrapport inntas i loven, og at
innholdskravene hovedsakelig reguleres i forskrift. Departementet
foreslår å fjerne dagens krav til unoterte allmennaksjeselskaper
om å utarbeide lederlønnserklæringer. Revisorforeningen og Justis-
og beredskapsdepartementet har hatt merknader til forslaget i høringsrunden,
jf. pkt. 4.4.2 i proposisjonen.
I kapittel 5 i proposisjonen
behandles reglene om transaksjoner med nærstående. Avtaler mellom
selskapet og personer med særlig tilknytning til selskapet er særskilt
regulert i aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-8. Bestemmelsene
inneholder saksbehandlingsregler og vilkår for gyldighet av slike
avtaler, og er i hovedsak likelydende. Etter begge lover er slike
avtaler mellom nærstående ikke bindende for selskapet uten at avtalen
godkjennes av generalforsamlingen. Et hovedformål med bestemmelsene
er å sikre kontroll med større avtaler mellom selskapet og dets
aksjeeiere for å motvirke uthuling av selskapets kapitalgrunnlag
til skade for kreditorene eller mindretallsaksjeeierne.
Endringsdirektivet
artikkel 9c har regler om godkjenning av vesentlige transaksjoner
mellom noterte selskaper og tilknyttede parter. Gjennomføring av
artikkel 9c behandles i punkt 5.7.3 i proposisjonen. Direktivkravene
er på enkelte områder mer utførlige enn i allmennaksjeloven § 3-8.
Det er også krav i artikkel 9c til at selskapene skal offentliggjøre
en melding om slike avtaler. Det finnes ikke bestemmelser om dette
i allmennaksjeloven § 3-8. Departementet foreslår at kravene i endringsdirektivet
artikkel 9c skal gjelde for noterte allmennaksjeselskaper, og at
det tas inn nye bestemmelser i allmennaksjeloven §§ 3-10 til 3-19
som gjennomfører direktivkravene.
For aksjeselskaper
og unoterte allmennaksjeselskaper foreslår departementet å beholde
§ 3-8 i aksjeloven og allmennaksjeloven, men med enkelte endringer.
Det foreslås blant annet at nærståendeavtaler skal godkjennes av
styret i stedet for generalforsamlingen, enkelte endringer i unntakene,
samt å utvide kravene til styrets erklæring om avtalen.
En rekke høringsinstanser
har overordnede synspunkter på forslagene til endringer i aksjeloven
§ 3-8 og allmennaksjeloven § 3-8. Disse overordnede synspunktene
gjengis i punkt 5.6.2 i proposisjonen. Synspunkter på de konkrete
endringsforslagene er gjengitt i punktene om de enkelte forslagene
i punkt 5.6.3 flg. i proposisjonen.
I punkt 5.7.4 i proposisjonen
foreslår departementet en bestemmelse om såkalt «etterstiftelse»
i allmennaksjeloven ny § 2-10 a. Den skal gjelde for alle allmennaksjeselskaper.
Formålet er å gjennomføre direktiv 2017/1132 artikkel 52 (tidligere
annet selskapsrettsdirektiv artikkel 11) i norsk rett. Bestemmelsen
går ut på at visse avtaler om at selskapet skal erverve eiendeler
fra en aksjeeier eller stifter i løpet av to år etter at selskapet er
registrert i Foretaksregisteret, skal godkjennes av generalforsamlingen.
Før generalforsamlingens behandling av avtalen skal det utarbeides
en redegjørelse for avtalen etter allmennaksjeloven § 2-6 første
og annet ledd, tilsvarende den som skal utarbeides ved tingsinnskudd. Bestemmelsen
tar sikte på å hindre omgåelser av de strengere reglene om vurdering
og kontroll av eiendeler som skytes inn som aksjekapital, eller
overtas på annen måte ved stiftelsen.
Departementet foreslår
i punkt 5.7.5 i proposisjonen også endringer i reguleringen av rettsvirkninger
ved overtredelse av bestemmelsene om transaksjoner med nærstående.
Bestemmelsene i § 3-8 i aksjeloven og allmennaksjeloven om at en
avtale ikke er bindende for selskapet uten at avtalen godkjennes
av generalforsamlingen, vil kunne ha uheldige konsekvenser. Det
kan ramme medkontrahenter som har vært i aktsom god tro, og gir
selskapet en utilsiktet spekulasjonsadgang og konkursbo en tilfeldig
fordel. Departementet foreslår at nåværende bestemmelse om ubetinget
ugyldighet erstattes med en regel om at avtalen ikke er bindende
for selskapet dersom selskapet kan godtgjøre at medkontrahenten
forsto eller burde ha forstått at styret, eventuelt generalforsamlingen,
ikke har godkjent avtalen.
I kapittel 6 i proposisjonen
behandles selskapenes adgang til å yte finansiell bistand ved tredjepersoners erverv
av aksjer i selskapet. Finansiell bistand som ytes fra selskapet
til tredjepersons erverv av aksjer i selskapet, er regulert i aksjeloven
og allmennaksjeloven § 8-10 og forskrift gitt i medhold av aksjeloven
§ 8-10. Departementet foreslår at reglene om selskapsfinansiert
erverv skal være næringsnøytrale. Derfor foreslås opphevet forskriftsbestemmelsene
som gir en type eiendomsselskaper unntak fra reglene i aksjeloven.
Departementet foreslår å innføre et konsernunntak i aksjeloven.
Det stilles krav om at erverver må inngå i konsern eller foretaksgruppe
med selskapet, eller at ervervet danner et konsern eller en foretaksgruppe.
I tillegg må erverver være hjemmehørende i en EØS-stat. Ved konsernunntak
kan selskapet yte finansieringsbistand ut over rammen av den frie
egenkapitalen. Bistanden må gis på alminnelige forretningsmessige
vilkår og prinsipper. Med konsernunntak er det ikke behov for adgangen
til å treffe enkeltvedtak. Adgangen foreslås derfor opphevet.
Det grunnleggende
hensynet bak aksjeloven og allmennaksjeloven § 8-10 er vern av selskapskapitalen,
og dermed ivaretakelse av selskapets, kreditorenes og minoritetsaksjeeiernes
interesser. For å sikre at disse interessene beskyttes, foreslår
departementet endringer i kravene til styrets redegjørelse. Det
foreslås også et nytt krav om at styret skal avgi en erklæring om
at det er i selskapets interesse å yte bistanden, og at kravet til
forsvarlig egenkapital og likviditet i § 3-4 vil være oppfylt. Videre
foreslås det at samtlige habile styremedlemmer må signere redegjørelsen
og erklæringen. For aksjeselskaper foreslås at redegjørelsen skal
meldes Foretaksregisteret, på samme måte som det som gjelder for
allmennaksjeselskaper.
Høringsinstansenes
syn er omtalt i pkt. 6.4 i proposisjonen.
I kapittel 7 i proposisjonen
er det redegjort for økonomiske og administrative konsekvenser av
de ulike lovforslagene. For selskapene vil forslagene medføre økte
økonomiske og administrative byrder. Effektene av forslagene er
ikke prissatt. Forslagene vil også medføre økte administrative byrder
for institusjonelle investorer og kapitalforvaltere. Effekten er
ikke prissatt, jf. pkt.7.3 i proposisjonen. Departementet kan ikke
se at forslagene vil gi vesentlige negative konsekvenser for offentlig
forvaltning.