Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill
Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils
Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Kjell-Børge Freiberg,
Tor André Johnsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune
og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra
Venstre, Jon Gunnes, viser til at stortingsrepresentantene
Siv Mossleth, Bengt Fasteraune, Åslaug Sem-Jacobsen og Jenny Klinge
den 24. oktober 2019 fremmet et forslag om å utrede konsekvensene
av utfasing av kobbernettet.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
henviser til moderniseringen av Telenors fastnett. Telenor har varslet
at de vil fase ut dette kobbernettet helt, innen utgangen av 2022.
Forslagsstillerne viser videre til at kobbernettet består av kobberkabler
som enten er gravd ned i jorden eller henger i stolper, og at telefoninettet via
kobbernettet ble bygd ut gjennom en statlig og kommunal dugnadsånd
i løpet av 1920-tallet. Forslagsstillerne viser videre til at Telenors
begrunnelse for å fase ut kobbernettet er økt databruk, som medfører
at kobbernettet ikke lenger lever opp til dagens behov for fart,
stabilitet og kapasitet. Forslagsstillerne mener det ikke er godt
nok utredet om de annonserte erstatningsproduktene, ofte basert
på mobilt bredbånd, er et tilstrekkelig godt alternativ til kobbernettet.
Forslagsstillerne mener at en utfasing av kobbernettet gjør at en
viktig reserveløsning forsvinner, både for privatpersoner og næringslivet.
Forslagsstillerne sier i forslagets begrunnelse at når vi i dag
har et fungerende kobbernett som er i full drift, bør vi derfor
være helt sikre på at de alternative løsningene gir den nødvendige
tryggheten, før kobbernettet utfases. Forslagsstillerne ønsker også
at det i arbeidet med utredningen bør sees nærmere på hvordan tilsvarende
infrastruktur behandles i andre land.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til
at Telenor har varslet at de vil fase ut kobbernettet, som en del
av moderniseringen av fastnettet. Flertallet er opptatt av at
denne utfasingen ikke skjer før det er etablert et tilfredsstillende
alternativ, og at sikkerhet og konkurranseforhold blir ivaretatt. Flertallet viser til
at det er en tett dialog mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og Telenor for å sikre at
interessene til de som er berørt, blir ivaretatt på en god måte.
I denne sammenheng
viser flertallet til
svaret fra statsråden av 13. november 2019, hvor statsråden opplyser
om at både departementet og Nkom har løpende dialog med Telenor
der det er blitt understreket at interessene til de kundene som
blir berørt, må ivaretas. Telenor har ifølge brevet opplyst at selskapet
kun vil stoppe vedlikehold av kobberlinjene til kunder som har bedre
teknologi tilgjengelig, enten via fiber eller 4G-dekning. Kunder
som ikke har noe alternativ til kobberlinjen ennå, vil få linjen
rettet hvis det oppstår feil. Telenor vil altså opprettholde kobbernettet
til disse kundene. Dette gjelder både de som har telefon, og de
som har bredbånd over kobbernettet.
Flertallet vil minne om at
Norge har svært god mobil- og bredbåndsdekning. Ifølge siste dekningsundersøkelse
(2019), gjennomført på oppdrag for Nkom, har nær 100 pst. av husstandene
et grunnleggende bredbåndstilbud, enten i form av fast eller mobilt
bredbånd. 86 pst. av husstandene har tilbud om høyhastighetsbredbånd
(100 Mbit/s eller mer), mot bare 63 pst. i 2013. Flertallet vil fremheve at
mobilnettene generelt sett leverer langt raskere bredbåndsforbindelser
enn kobbernettet. Kobbernettet, slik det ser ut i dag, kan i de fleste
tilfeller ikke levere 30 Mbit/s, og i mange tilfeller ikke over
20 Mbit/s. Det er heller ikke grunnlag for å hevde at kobbernettet
generelt sett er tryggere eller sikrere enn mobile nett.
Flertallet mener at statens
rolle er å legge til rette for investeringer gjennom gode rammevilkår,
sørge for nødvendig sikkerhet og beredskap i nettene gjennom regulering,
jf. ekomlovens bestemmelser om dette, og også annet lovverk. Flertallet viser
til at Sosialistisk Venstrepartis henvisning om at bredbånd er et
«naturlig monopol», gir assosiasjoner til tiden før liberaliseringen av
telemarkedet. Flertallet vil
i den sammenheng minne om at det var betydelig ventetid på å få
telefon da Televerket hadde monopol på tjenesten, noe som viser at
et statlig monopol ikke nødvendigvis evner å levere det innbyggere
og bedrifter etterspør. Flertallet er
av den oppfatning at dersom statens eierskap i Telenor ble benyttet
som politisk redskap for å oppnå et sektorpolitisk mål, ville dette
trolig undergrave hele den markedsbaserte innretningen av markedet
og det ville måtte vurderes om dette i utgangspunktet kunne være
forenlig med statsstøttereglene.
Flertallet mener at bredbåndspolitikken,
hvor kommersielle aktører har stått for hovedvekten av tilbudet,
har vært svært vellykket. Dette innebærer å ha en markedsbasert
politikk med statlige midler til de områdene hvor det ikke er grunnlag
for kommersielle investeringer. Flertallet vil fremheve at
de statlige bidragene har økt under denne regjeringen. Flertallet vil
påpeke at bare fra 2018 til 2019 har cirka 100 000 nye husstander
fått tilbud om høyhastighetsbredbånd, hvorav statlige tilskudd har
bidratt til minst 10 000 av disse.
Flertallet mener derfor at
forslagsstillernes forslag om å fryse moderniseringen av ekomnettene
i påvente av en konsekvensutredning er et dårlig forslag som vil
bidra til å skape usikkerhet og forsinke investeringer i oppgradering
og overgang til ny og bedre teknologi. Det er et langt bedre alternativ
at Nkom og departementet følger utviklingen løpende, har kontinuerlig dialog
med aktørene i markedet, fylkeskommuner, kommuner og næringsliv,
og fortløpende vurderer hvordan de tiltakene som allerede er gjennomført
og de som er på trappene, virker. Utviklingen den siste tiden tyder
på at både hastigheter og dekningsgrad er inne i en svært positiv
utvikling og at både den generelle bredbåndspolitikken og tiltakene
som er satt i verk, virker slik vi ønsker.
Flertallet forventer og har
tillit til at Nkom løpende vurderer de ulike sikkerhets- og konkurransemessige
sidene ved utfasing av kobbernettet, slik at Telenors avvikling
av kobbernettet ikke får utilsiktet konsekvenser for kundene, særlig
kunder med samfunnskritisk funksjon.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til statsrådens svar på komiteens henvendelse om saken. I sitt svar
sier statsråden at en framtidig leveringsplikt på bredbånd vil:
«sikre alle innbyggere
og bedrifter i hele landet et grunnleggende godt bredbåndstilbud.»
Statsråden viser
også til sårbarheten ved kabel- og strømbrudd. I kontakt med næringsinteresser
i distriktene får disse
medlemmer signaler som kan tyde på at en utfasing av kobbernettet
kan føre til svakere konkurranse i distriktene, f.eks. gjennom at
såkalt ustrukturert utbygging av fibernett ikke er regulert i Telenors plikt
til å gi tredjepart tilgang til nettet. I tillegg vil en utfasing
av kobbernettet kunne føre til en svikt i redundans i tilgangen
på bredbånd. Norge er et av meget få land som har planer om å fase
ut kobbernettet. Disse medlemmer er
av den oppfatning at statsråden i brevet til komiteen legger for
mye av vurderingene over på Telenor, som tross alt er en aktør av
monopolistisk karakter i dette markedet. Av hensyn til at befolkningen
i landet må ha tillit til at avgjørelsene som blir tatt i Telenor,
er riktige, støtter disse
medlemmer forslaget om at det foretas en konsekvensutredning
av utfasing av kobbernettet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet peker på at teknologisk utvikling innenfor
telekommunikasjon er helt nødvendig og henger sammen med utviklingen
i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Disse medlemmer er tilhengere
av en markedsbasert utbygging av telekommunikasjonstjenester, men
med politisk og samfunnsmessig styring. Disse medlemmer er opptatt
av at politikken må sikre de beredskapsmessige og samfunnsmessige
hensyn som ikke alltid blir ivaretatt når utviklingen overlates
til aktørene i markedet alene.
Disse medlemmer er opptatt
av at bredbåndsinternett og -telefoni skal være tilgjengelig for
alle over hele landet.
Disse medlemmer viser til den
svenske statsministeren Stefan Löfven sin uttalelse til Dagens Nyheter da
han ble spurt om hva den nye teknologien har å si for samfunnsutviklingen:
«Vi ska inte vara
rädda för den nya tekniken, vi ska vara rädda för den gamla tekniken.»
Disse medlemmer ønsker at utviklingen
av tjenester og produkter innenfor telekommunikasjon fortsetter
i tråd med etterspørselen fra innbyggerne og næringslivet, og at
dette skjer med rammevilkår som gir lønnsomhet for aktørene i markedet. Disse medlemmer mener
moderne telekommunikasjon er vårt fremste våpen mot sentraliseringskreftene,
og at moderne telekommunikasjon bidrar til bosetting, sysselsetting
og verdiskaping, uavhengig av postnummer. Disse medlemmer mener alle
skal med, og mener utfasingen av kobbernettet ikke bør skje på en
slik måte at det etterlater deler av befolkningen uten alternativer, eller
at det oppstår tvil om hvorvidt beredskapen kan opprettholdes.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Telenor så sent som i 2016 planla en modernisering av kobbernettet. Disse medlemmer mener
det ikke er godt nok utredet om de annonserte erstatningsproduktene,
som mange steder baserer seg på mobilt bredbånd, er et godt nok
alternativ til kobbernettet. Utfasing av kobbernettet gjør dermed
at en viktig reserveløsning forsvinner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det særlig trengs en avklaring av om erstatningsproduktene til kobber
kan sikre 100 pst. oppetid. Dette kan være kritisk for både privatpersoner og
private og offentlige virksomheter. Disse medlemmer viser blant
annet til at næringsdrivende med små marginer er avhengig av 100
pst. oppetid og står i fare for å miste det med en utfasing av kobbernettet. Når
vi i dag har et fungerende kobbernett, som er i full drift, bør
vi være helt sikre på at de alternative løsningene gir oss den nødvendige
tryggheten, før kobbernettet fases ut. Disse medlemmer mener det også
bør ses nærmere på hvordan tilsvarende infrastruktur behandles i
andre land.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen konsekvensutrede utfasingen av kobbernettet.»
«Stortinget
ber regjeringen pålegge Telenor å opprettholde og vedlikeholde kobbernettet
alle steder inntil et fullgodt alternativ er på plass.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen pålegge Telenor å opprettholde og vedlikeholde kobbernettet
inntil en konsekvensutredning er gjennomført.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker
på at offentlige og private virksomheter i distriktene er svært
avhengige av kobbernettet for kommunikasjon. Det er lite sannsynlig
at vi vil ha full fiberdekning innen utgangen av 2022, og vi kan
ikke legge ned kobbernettet før et fullverdig alternativ er på plass.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti deler forslagsstillernes
syn på at mobilt bredbånd ikke er et stabilt og fullverdig alternativ
til kobbernettet.
Disse medlemmer viser videre
til at kobbernettet spiller en viktig rolle for samfunnets beredskap
og for samfunnssikkerheten. Sentral infrastruktur, som bredbånd,
er et «naturlig monopol», og det er derfor samfunnsøkonomisk fornuftig
at offentlig sektor har ansvar for utbygging og forsyning av bredbånd.
Staten som eier må da sørge for å unngå at kommersielle lønnsomhetsvurderinger
fører til markedssvikt i form av for høye priser eller for dårlig
tilbud. Disse medlemmer er
kritiske til at vi nå er i en situasjon hvor det er usikkert hvorvidt
Telenor ASA, hvor staten er majoritetseier, vil sørge for et fullgodt
internettilbud i hele landet – fordi lønnsomhetsvurderinger er i
konflikt med samfunnsoppdraget.
Disse medlemmer merker seg
at statsråden i sitt svar til komiteens henvendelse om saken viser
til at statens viktigste oppgave er å sørge for gode rammevilkår
for kommersielle aktører, og mener dette vitner om regjeringens
passive og misforståtte eierskapspolitikk.
Disse medlemmer peker videre
på at både nasjonalt eierskap til og nasjonal kontroll av sentral
infrastruktur vil bli stadig viktigere fremover med hensyn til rikets
sikkerhet, og er ikke forsikret om at regjeringen har en klar forståelse
av dette.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener den avstanden mellom Telenors kommersielle
motiver og landets politiske mål som blir tydeliggjort med den overilte
utfasingen av kobbernettet, vitner om at retningslinjene for statens
eierskap i Telenor må vurderes på ny. Det trengs derfor en velfundert
utredning av betydningen av eierskap til infrastrukturen for digital
elektronisk kommunikasjon i Norge, samt Telenors rolle i å støtte
opp under bredere politiske mål om beredskap og sikkerhet.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede betydningen av henholdsvis nasjonalt og statlig
eierskap til infrastrukturen for digital elektronisk kommunikasjon
i Norge.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvordan statens eierskap i Telenor best kan
bidra til å nå Norges sikkerhets- og beredskapspolitiske mål.»