Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Steinar Karlstrøm, Kirsti Leirtrø og Sverre
Myrli, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils
Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Bård
Hoksrud, Tor André Johnsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet,
Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti,
Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til Dokument
8:14 (2019–2020) om Nord-Norgebanen og høringen som ble avholdt 28. januar
2020.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at høringen var
preget av at det var mange som ønsket Nord-Norgebanen, men stilt overfor
prioriteringen mellom vei og bane var signalene mer vage. NHO Logistikk
og Transport skilte seg ut med en klar anbefaling om ikke å bygge
Nord-Norgebanen. I høringen ble det imidlertid gitt klart uttrykk
for at det må bygges dobbeltspor på Ofotbanen.
Flertallet vil i den sammenhengen
vise til at det er igangsatt en utredning om dobbeltspor på Ofotbanen.
Et annet flertall,
medlemmene Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre,
viser videre til bompengeavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkepartiet og Venstre, hvor det ble tatt initiativ til
en helhetlig konseptvalgutredning (KVU) for utvikling av transportløsninger
i Nord-Norge, inkludert Nord-Norgebanen. Dette arbeidet skal danne
grunnlaget for utarbeidelse av fremtidige nasjonale transportplaner.
Dette ble fulgt opp med en bevilgning på 10 mill. kroner på inneværende
års budsjett.
Dette flertallet legger til
grunn at representantforslaget vil bli vurdert som en naturlig del
av en helhetlig konseptvalgutredning for utvikling av transportløsninger
i Nord-Norge. At en helhetlig plan for utvikling av transportløsninger
i Nord-Norge er viktig, skjønner en når en ser på geografi og bosetning.
I denne landsdelen er det definitivt behov for både vei og bane
i tillegg til båt og fly.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at arbeidet med en helhetlig
konseptvalgutredning (KVU) for utvikling av transportløsninger i
Nord-Norge, inkludert Nord-Norgebanen, nå er satt i gang. Dette
arbeidet skal danne grunnlaget for utviklingen av et moderne transportsystem
i hele regionen. Viktige elementer i dette er kortbanenettet, veinettet,
sjøtransporten og jernbanen. Disse medlemmer mener at en
egen KVU for Nord-Norgebanen ikke imøtekommer behovet for å se transportbehovet
i Nord-Norge på tvers av transportformene. Det er det helhetlige
grepet som må legges til grunn for prioriteringene.
Disse medlemmer mener at Jernbanedirektoratets
utredning om Nord-Norgebanen som ble levert høsten 2019, danner
et godt grunnlag for videre arbeid, men at det må foretas grundige
analyser av alternative traseer, ny teknologi med null utslipp av
CO2 og miljøvennlige byggetekniske
løsninger. Disse
medlemmer vil spesielt vektlegge næringslivets behov for landbasert
transport. I særdeleshet er sjømatnæringa og annen eksportrettet
næring avhengig av rask og effektiv transport av sine varer. Trafikksikkerhet
må også ivaretas. Skal målet om å flytte mer gods fra vei til bane
nås, må det legges til rette for effektive godsterminaler med gode
tilførselsveier. Dette må også sees i sammenheng med behovet for
forsterking av fylkesveinettet.
Disse medlemmer vil vise til
at bygging av Nord-Norgebanen vil måtte sees i sammenheng med Ofotbanen
og Nordlandsbanen, og legger til grunn at den igangsatte KVU-en
vil avklare alternative linjevalg og konseptvalg.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets forslag om
Nord-Norgebanen under trontaledebatten i Stortinget i oktober 2019:
«Stortinget ber regjeringen
gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) for ulike alternativer
av Nord-Norgebanen. KVU-en må tidsmessig gjennomføres slik at Nord-Norgebanen
kan vurderes ved neste rullering av Nasjonal transportplan i 2021.»
Forslaget ble dessverre
avvist av stortingsflertallet med 53 mot 49 stemmer.
Disse medlemmer viser til at
transport- og kommunikasjonskomiteen den 28. januar 2020 gjennomførte
en høring om det framsatte representantforslaget. Selv om det var
ulike oppfatninger blant høringsinstansene om det vil være riktig
å bygge Nord-Norgebanen, var det nærmest unison enighet blant høringsinstansene
om at Ofotbanen og Nordlandsbanen må rustes opp.
Etter disse medlemmers syn
vil en Nord-Norgebane helt klart kunne spille en viktig rolle i
transportarbeidet i Nord-Norge og til og fra landsdelen, og det
er derfor disse
medlemmers syn at dette prosjektet må behandles faglig og
politisk på lik linje med andre samferdselsprosjekter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) for transportløsninger
i Nord-Norge på en slik måte at Nord-Norgebanen kan vurderes ved
neste rullering av Nasjonal transportplan.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til omtalen av Nord-Norgebanen
i bompengeavtalen inngått mellom regjeringspartiene den 23. august
2019. Disse medlemmer ber
regjeringen prioritere dette arbeidet, slik at en realisering av
Nord-Norgebanen kan avklares i forbindelse med rulleringen av Nasjonal
transportplan.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på
de viktigste grunnene til at Nord-Norgebanen må realiseres: For
det første er det betydelige godsmengder som skal sør- eller østover
i dag, og betydelig mer vil det bli i fremtiden. Det er bare en
moderne jernbanes kapasitet som kan klare disse godsmengdene. For
det andre er jernbanen uovertruffen mht. lav energibruk og lave
klimagassutslipp. For det tredje vil Nord-Norgebanen gi store ringvirkninger
for by- og tettstedsutvikling. I denne sammenheng er både gods-
og persontransport viktig.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at Nord-Norgebanen
vil kunne åpne for nye internasjonale transportkorridorer med tog,
både østover og sørover. Flere utredninger viser at sjømat og andre
typer ferskvare fra land og sjø kommer til markedene på halvparten
av tiden med tog, til halvparten av prisen, dersom transportlengden
er over 500 km.
Flertallet vil minne om at
det totale volumet fra fiskeri og oppdrett i Nord-Norge i 2018 var
på over 1,5 mill. tonn. Ifølge Sintef (2018) er det mulig med en
tredobling i oppdrettsnæringen i løpet av de neste 20–30 årene.
I flere andre sammenhenger har det vært framført prognoser og mål
om en femdobling.
Nordområdeutredningene,
som ble ledet av Næringsdepartementet og avsluttet i 2014, viste
at Nord-Norge er den landsdelen som har det største næringspotensialet
av alle. Svak infrastruktur ble pekt på som en hovedutfordring.
Flertallet viser til at en
stor del av transporten sørover, blant annet til Kontinental-Europa,
nå skjer med vogntog på dårlige veier. Bare ett godstog med en lengde
på 400 meter og en lasteevne på 1 020 tonn fjerner mer enn 50 vogntog
fra veiene våre.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det allerede fraktes cirka 200 000 tonn sjømat med jernbane fra
Nord-Norge. Narvik er den viktigste terminalen, med flere daglige
godstog mellom Narvik og Alnabru i Oslo via Sverige. Omveien om
Alnabru er en tidkrevende og dermed kostbar og lite bærekraftig
løsning på sikt.
Disse medlemmer vil også påpeke
det store potensialet som ligger i turisttrafikken mot nord. Et
stadig mer miljøbevisst Europa vil etterspørre grønne reisekorridorer.
Da er det avgjørende å kunne tilby togreiser i stedet for fly.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å bygge en slik ryggrad av jernbane gjennom landet
fra sør til nord, som binder hele landet sammen med en jernbane
via Solør- og Rørosbanen, via Trøndelag og til det nordligste Norge.
Disse medlemmer vil peke på
at den enkle utredningen som ble gjort av Jernbanedirektoratet om Nord-Norgebanen
i 2019, hadde store mangler. I oppdraget lå det så snevre rammer
og så strenge betingelser at konklusjonene er lite å bygge videre
på. Det lå blant annet som betingelse at ikke nye traseer skulle
utredes.
Disse medlemmer vil understreke
at Nord-Norgebanen selvsagt må gjennomgå en ordinær prosess med
KVU.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at en helhetlig konseptvalgutredning (KVU), som regjeringen har
gått inn for, ikke i samme grad har ønsket om en realisering av
Nord-Norgebanen i seg. En KVU som favner for bredt, vil ikke sette
jernbanen i samme nødvendige fokus som en spesifikk KVU for jernbanen
vil gjøre.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen igangsette arbeidet med å realisere Nord-Norgebanen.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet vil ha et godt utbygd kollektivnett i hele
landet, som gjør det enkelt og rimelig både å reise til og fra jobb
og å reise raskt og klimasmart mellom landsdeler. Disse medlemmer viser til at
jernbane er en effektiv og miljøvennlig transportform, og det er
nødvendig å skape et attraktivt og moderne togtilbud for passasjerer
og gods ut fra en langsiktig målsetting om at toget skal være det mest
attraktive transporttilbudet mellom landsdelene.
Disse medlemmer mener at Jernbanedirektoratets
utredning om Nord-Norgebanen som ble levert høsten 2019, er mangelfull.
Det er blant annet ikke foretatt grundige analyser av alternative
traseer eller vurderinger av nye teknologiske og byggetekniske løsninger som
kan få ned byggekostnadene samtidig som nytten økes. Debatten om
Nord-Norgebanen har gått i mange tiår, og etter fremleggelse av
Jernbanedirektoratets utredning i 2019, kom det fram i en meningsmåling gjennomført
av VG at et klart flertall i landet støtter å gå videre med prosjektet.
Disse medlemmer mener en jernbane
i Nord-Norge er et nasjonalt prosjekt som vil gi mer miljøvennlig
frakt og store muligheter for økt verdiskaping og aktivitet i nord.
En sammenhengende jernbanekorridor fra sør til nord i landet vil
ha stor betydning for å trygge forsyningssikkerheten for varer og
gods. Det vil også gjøre Norge mindre sårbart i beredskapssammenheng
og i forhold til andre lands vilje og evne til satsing på infrastruktur
i fremtiden.
Disse medlemmer viser til at
det foregår et arbeid med Nasjonal transportplan, som skal rulleres
våren 2021, og at fylkeskommunene i den sammenheng er invitert til
å komme med en prioritert oversikt over infrastrukturprosjekt i
sin del av landet. Prioriteringer av enkeltprosjekter foretas når
Nasjonal transportplan vedtas i Stortinget. Det er viktig at Nord-Norgebanen kan
bli en del av kommende NTP-prosesser og komme ett skritt nærmere
realisering. Regjeringens foreslåtte helhetlige utredning av samferdsel
i Nord-Norge vil være lite egnet til å gi beslutningsgrunnlag slik
at Nord-Norgebanen kan vedtas bygget, og bør derfor suppleres.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at Jernbanedirektoratet
har fått i oppdrag å utrede hele strekningen Fauske–Tromsø med sidegren
til Harstad. Også forslagsstillernes representantforslag innebærer
at hele strekningen ønskes utredet og bygget. Dette medlem vil likevel understreke
at man ikke med dette har tatt stilling til i hvilken rekkefølge
delstrekningene skal bygges. Dette medlem vil også understreke
behovet for dobbeltspor og oppgradering av Ofotbanen. Dette medlem mener at
en KVU som representantforslaget innebærer, vil vurdere alle prioriteringsrekkefølger
på Nord-Norgebanen.
Dette medlem viser til sitt
forslag i Innst. 13 S (2019–2020), som ingen av komiteens øvrige
medlemmer gikk inn for:
«Stortinget ber regjeringen
om at konseptvalgutredningen for transport i Nord-Norge utelukkende omhandler
Nord-Norgebanen og ikke helhetlige transportløsninger.»
Dette medlem er
oppgitt over de andre partienes sendrektighet og trenering av dette
viktige byggeprosjektet for vår nordligste landsdel.
Dette medlem ser også opprusting
av Nordlandsbanen som en viktig del av jernbane til de nordligste
delene av Norge. Første skritt på veien er her elektrifisering av
strekningen, med kjøreledning eller i kombinasjon med hybride nullutslippsløsninger
som batteridrift.
Dette medlem ser Nord-Norgebanen
som et viktig ledd i utbygging av høyhastighetsbane i Norge. Dette medlem ønsker
på sikt at høyhastighets jernbane skal binde alle landsdeler i Norge
sammen, både sørover, vestover, nordover og østover (Sverige) fra
Oslo.