Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus
og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund,
Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Jon
Georg Dale og Terje Halleland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og
Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug,
og fra Miljøpartiet De Grønne, Hulda Holtvedt, viser til Representantforslag
68 S (2019–2020) fra representanter fra Arbeiderpartiet om oppnevnelse
av et offentlig naturrisikoutvalg. Komiteen ønsker å fremheve
at verden mister natur og biologisk mangfold i et svært høyt tempo,
slik FNs naturpanel (IPBES) dokumenterte i sin rapport i 2019. Komiteen understreker
at tap av natur og biologisk mangfold henger sammen med, og er forsterket
på grunn av, klimaendringer. I tillegg er endret arealbruk en stor
årsak til tap av natur og arter.
Komiteen ønsker å fremheve
at tap av natur og biologisk mangfold har økonomiske konsekvenser
som det kan være nyttig og nødvendig å kartlegge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, mener at en risikovurdering
av konsekvenser av tap av natur og arter vil kunne være viktig for å
konkretisere tiltak og være «føre var».
Flertallet peker på at naturmangfoldloven
og Bern-konvensjonen er viktige lovverk for å sikre bærekraftig
bruk og vern av naturen og for å redusere også økonomisk tap.
Komiteen mener
at internasjonale forpliktende avtaler og samarbeid er avgjørende
for å stoppe tapet av natur og verne truede arter. Komiteen viser videre til arbeidet
og erfaringer som Norge har gjort seg med økologisk grunnkart og
hva dataene i dette eventuelt kan brukes til, samt hva stadig ny
teknologi og digitalisering kan hjelpe oss med.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
fremhever viktigheten av at Norge tar en offensiv rolle i naturtoppmøtet
i Kina senere i 2020 og bidrar til at verden får en både effektiv
og forpliktende avtale. Nordisk råd koordinerer et nordisk samarbeid
for å bringe de unges stemmer inn i forberedelsene og å bistå med
en ungdomsdelegasjon til naturtoppmøtet.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til det internasjonale samarbeidet
Norge deltar i for å begrense tapet av natur, og støtter i hovedsak
dette. Disse medlemmer mener
Norges rolle i dette arbeidet er ivaretatt av norske myndigheter,
men viser også til at det er velkjente konfliktlinjer knyttet til
politikkfeltet naturforvaltning, hvor Senterpartiet med sin linje
(aktiv naturforvaltning og «vern gjennom bruk») har andre politiske
løsninger enn det stortingsflertallet har valgt.
Komiteen viser
ellers til brev av 24. februar 2020 fra klima- og miljøminister
Sveinung Rotevatn. Brevet er vedlagt innstillingen.
Komiteen ser tapet av naturmangfold
som en alvorlig svekkelse av naturgrunnlaget for framtidig produksjon,
forbruk og velferd.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til at kunnskap
om tilstanden for naturen, trendene og påvirkningsfaktorene finnes
for eksempel i NOU 2013:10 Naturens goder, i Meld. St. 14 (2015–2016)
Natur for livet samt i lovarbeidet med naturmangfoldloven og flere
andre rapporter.
Komiteen mener
det er viktig å se nøye på risikoen i denne utfordringen, både nasjonalt
og globalt. På klimaområdet er denne tilnærmingen nedfelt i konseptet
«klimarisiko», som ble lansert av Bank of England i 2015.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, finner det positivt at
dette har inspirert til etablering av «naturrisiko» som en delvis
parallell. «Naturrisiko» bør integreres i alt arbeid av viktighet
for naturmangfoldet, for å styrke arbeidet og for at konseptet kan
utvikles i tråd med denne miljøutfordringens særtrekk. Flertallet viser
til det kommende FN-toppmøtet om naturmangfold, som etter planen
skal finne sted i Kina i oktober 2020, samt FNs miljøtoppmøte UNEA-5
i Nairobi i 2021. Norge sitter sentralt i forberedelsene til og
gjennomføringen av disse forhandlingene, hvor vår klima- og miljøminister
er president for FNs miljøforsamling og skal lede komiteen som forbereder UNEA-5.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, viser til at naturrisikoarbeidet
faglig og metodisk er i sin oppstart. Flertallet er blant annet kjent
med at OECD er i ferd med å starte opp et arbeid som tar opp metoder
for å analysere påvirkning, avhengighet, risiko og muligheter i
næringslivets forhold til naturmangfoldet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti vil
oppfordre til at det norske lederskapet i UNEA-5 og annet internasjonalt
samarbeid, særlig i Nordisk ministerråd, benyttes til å ta initiativer
til å koordinere og samarbeide om den metodiske og faglige utviklingen
av naturrisikovurderinger.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne viser til at den største trusselen ved tap av naturmangfold
er selve tapet og hva slags påvirkning det vil ha for alt liv på
jorda, men at det også kan være stor økonomisk risiko ved tap av
naturmangfold. Naturpanelet har estimert at tap av natur og forringelse
av økosystemer koster verden mer enn 10 pst. av verdens samlede
bruttonasjonalprodukt hvert år. World Economic Forums «Global Risks
Report» fra 2020 sier at ødeleggelsene av naturlige økosystemer, vannmangel
og luftforurensning utgjør større trusler enn risikoen knyttet til
aksjebobler, korrupsjon og terrorangrep. Tap av naturlig flomvern,
tap av ferskvann, tap av fruktbar jord, skog og pollinering, som
igjen påvirker den globale matsikkerheten, utgjør en stor økonomisk
risiko både nasjonalt og globalt. Ifølge FNs klimapanel (IPCC) ligger
inntil 30 pst. av løsningen på klimakrisen i menneskets bruk av
naturen.
Disse medlemmer mener derfor
det er behov for å nedsette et offentlig utvalg som skal vurdere
naturrelaterte risikofaktorer og deres betydning for norsk økonomi,
herunder finansiell stabilitet. Disse medlemmer mener dette
bør gjøres med inspirasjon fra arbeidet som ble gjort med klimarisikoutvalget,
og at utvalget i sitt arbeid bør hente inne inn faglige innspill fra
nasjonale og internasjonale ekspertmiljøer. Utvalget vil arbeide
etter samme modell som klimarisikoutvalget.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, mener at en norsk utredning om
naturrisiko, som går inn på konkrete trusler mot norske næringer,
vil være et omfattende og tidkrevende arbeid.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne mener at desto viktigere er det å komme i gang raskt.
En utredning basert på konkrete risikofaktorer for konkrete norske
næringer vil kunne gi viktige svar som hjelper både næringsliv og samfunn
for øvrig å tilpasse seg en situasjon i årene framover som kan bli
svært krevende, men som også vil by på muligheter.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, viser til at en utredning av de
økonomiske konsekvensene av naturtapet vil være spesielt relevant for
distriktene, hvor naturen ofte er selve grunnlaget for den lokale
verdiskapingen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne mener at i et internasjonalt perspektiv kan Norge gjennom
å ta en slik beslutning nå vise lederskap og kunne bidra til å sette
dagsorden i et viktig spørsmål. Disse medlemmer mener at internasjonalt
vil analyser og beslutninger om naturrisiko være en like relevant
oppfølging etter den nye naturavtalen som skal vedtas i oktober
2020, som klimarisiko har vært en relevant oppfølging etter Parisavtalen,
og derfor mener disse
medlemmer at det er viktig å sette naturrisiko på agendaen
under FNs miljøforsamling i Nairobi våren 2021.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, viser til at den samfunnsmessige
betydningen av en slik utredning i stor grad vil avhenge av politisk
oppfølging. Samtidig har flertallet merket seg at flere finansaktører,
bedrifter og aktører i næringslivet er interessert i få avklart
hvilken konkret økonomisk risiko de har som følge av naturtap.
Derfor
mener komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne at en utredning av naturrisiko bør komme så snart
som mulig.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal vurdere hvordan
en mest hensiktsmessig kan analysere og fremstille naturrisiko på
nasjonalt nivå.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal identifisere
antatt viktige globale, naturrelaterte risikofaktorer og vurdere
deres betydning for norsk økonomi og finansiell stabilitet.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal vurdere eventuell
metodikk for at private og offentlige virksomheter, herunder finansinstitusjoner,
skal få et faglig grunnlag for å kunne analysere og håndtere naturrisiko
på best mulig måte.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til forslaget og deler bekymringene
som er delt her. Disse
medlemmer vil peke på at feltet er sektorovergripende, og
at naturrisiko ikke har generelle og universelle løsninger, men
må finne sin løsning basert på de ulike klimatiske, topografiske
og miljømessige forhold samt det enkelte geografiske områdets særegne utfordringer.
Disse medlemmer kan i utgangspunktet
være positive til et slikt naturrisikoutvalg, men mener dette må
være sammensatt på en slik måte at det tar hensyn til det ovennevnte
og samtidig bygger på det kunnskapsbaserte prinsippet for naturkartlegging
sammen med tradisjonen for bruk og forvaltning av natur. Disse medlemmer mener
at forslaget slik det ligger, favner for bredt, både i omfang og
mandat, til at det er mulig å se konsekvensen av arbeidet som vil
komme ut av et slikt utvalg. Disse medlemmer ser at Senterpartiet
ser ulikt på spørsmål om forvaltning av norsk natur sammenliknet
med statsråden på klimaområdet. Disse medlemmer ønsker at forvaltning
av og beredskap knyttet til naturrisiko i norsk natur skal hvile
på en kunnskapsbasert og objektiv tilnærming, og mener et utvalg
nedsatt av regjeringen vil føre til en videre utvikling av en ensidig
vernepolitikk for norsk natur. På denne bakgrunn støtter ikke disse medlemmer forslaget
om å sette ned et naturrisikoutvalg nå.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er enige
med forslagsstillerne i at tap av natur har alvorlige konsekvenser
for både økonomi og artsmangfold. Disse medlemmer mener det er
avgjørende at utvalget får mandat til å fremme konkrete forslag
til tiltak, herunder reguleringer, endringer i rammebetingelser
og endret skatte- og avgiftspolitikk. Alvorlighetsgraden i naturkrisen
er på nivå med klimakrisen, og tiltakene må være deretter.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal:
-
foreslå hvordan
en mest hensiktsmessig kan analysere og fremstille naturrisiko på
nasjonalt nivå.
-
utrede og foreslå
tiltak som for eksempel endrede rammebetingelser, reguleringer og
endringer i skatte- og avgiftspolitikk, som sikrer at private og offentlige
virksomheter, herunder finansinstitusjoner, skal få et grunnlag
for å kunne analysere og redusere naturrisiko på best mulig måte.»
Disse medlemmer viser
til at å stanse tapet av naturområder i seg selv ikke vil være nok
til å stanse den masseutryddelsen av arter som vi står midt oppe
i. I dag lever mange arter og bestander på lånt tid. De eksisterer fortsatt,
men har i virkeligheten fått dødsstøtet fordi mesteparten av leveområdene
er borte, eller fordi populasjonen er blitt kritisk liten.
For å bøte på dette
mener disse medlemmer at en
kritisk oppgave i naturforvaltningen framover, ved siden av å stanse
tapet av natur, må være naturfornyelse og naturrestaurering. Det
er umulig å gjenskape utdødde arter, men det er mulig å restaurere
forringede områder på en måte som gjør det mulig for utrydningstruede arter
å overleve.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en stortingsmelding som inneholder en
plan for storskala restaurering av villere natur, intakte økosystemer
og større opplevelsesmuligheter i norsk natur i tråd med Norges Aichi-forpliktelse
om å restaurere 15 pst. av våre forringede økosystemer.»
Disse medlemmer viser
til at kommunene har avgjørende innflytelse på arealpolitikken i
Norge. Summen av alle avgjørelser der for eksempel boligbygging, kjøpesentre
eller veier prioriteres over matjord eller skog, svekker den gjenværende
naturen i Norge. Disse medlemmer mener
det trengs nasjonale føringer for å stimulere kommunene til mer
vern.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen pålegge alle norske kommuner å innføre egne naturbudsjetter,
med nasjonale grenser for naturtap og målsettinger for restaurering,
som innskjerpes årlig.»