Merknader frå komiteen
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus
og Runar Sjåstad, frå Høgre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund,
Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, frå Framstegspartiet, Jon Georg
Dale og Terje Halleland, frå Senterpartiet, Sandra Borch og Ole
André Myhrvold, frå Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
frå Venstre, leiaren Ketil Kjenseth, frå Kristeleg Folkeparti, Tore Storehaug,
og frå Miljøpartiet Dei Grøne, Une Bastholm, syner til Representantforslag
55 S (2019–2020) om endring av forskrift for bruk av motorkjøretøyer
i utmark og på islagte vassdrag.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet, syner
til at framlegget legg til grunn at kommunane skal kunne gje løyve
til bruk av snøscooter for transport av bagasje og utstyr mellom
bilveg og hytte utan at det ligg føre eit krav til minste avstand
mellom bilveg og hytte. Det vert her peika på § 5 første ledd bokstav
c om at det må vere minst 2,5 km mellom brøyta bilveg og hytte for
at kommunen skal kunne gi løyve til å bruke snøscooter for å transportere
bagasje og utstyr til hytta. Forslaget inneber òg å fjerne kravet
om at kommunen berre kan gi løyve når det ikkje er mogleg med leigekøyring.
Medlemene i komiteen
frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti, Venstre
og Miljøpartiet Dei Grøne syner vidare til at den same paragrafen
vart handsama i Dokument 8:119 S (2018–2019) for under eitt år sidan.
Her vart det påpeika at skjønn vert ulikt vurdert hjå fylkesmenn
og kommunar, og tydelegare retningslinjer vart etterspurde. Desse medlemene syner
vidare til at ein mindretalsmerknad frå komiteen i Innst. 355 S (2018–2019)
peika på føljande:
«Desse medlemene
ser likevel at forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og
på islagte vassdrag, § 5 første ledd bokstav c, kan presiserast.
For å tydeleggjera at kommunane kan leggja kortast faktiske mogleg
avstand til grunn ved vurdering av avstandskravet, ber desse medlemene
regjeringa endra forskrifta slik at det kjem klart fram at kommunane
kan leggja den kortaste reelle avstanden mellom hytte og brøyta
veg til grunn ved vurdering av søknader etter denne bestemmelsen.»
Desse medlemene syner til at
forskrifta var på høyring med høyringsfrist 4. mars 2020.
Medlemene i komiteen
frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti registrerer med undring
at det kjem eit representantframlegg som omhandlar den same paragrafen
som representantar frå det same partiet tok opp for eit år sidan.
Det førre framlegget resulterte i at ein såg at det kunne vera aktuelt
å gjera presiseringar i forskrifta sin § 5 første ledd bokstav c,
og denne er bearbeidd av departementet og sendt på høyring.
Medlemene i komiteen
frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristeleg Folkeparti
og Miljøpartiet Dei Grøne meiner at det å gjere eit nytt framlegg
før det førre framlegget er handsama i departementet vert, hjå dei
som har lagt ned tid og arbeid i å gje høyringssvar, vurdert som
at ein ikkje har respekt for høyringsinstituttet.
Vidare vil desse medlemene peike
på at det pågår ei evaluering av effekten av dei nye reglane for
scooterløyper for fornøyelseskøyring i regi av Miljødirektoratet,
som vart sett i gong i 2016. Framlegg til vedtak inneber ei så drastisk
endring i lova at også denne evalueringa, etter desse medlemene si oppfatning,
må vere på plass før ein vurderer nye forskriftsendringar. Dette
har også Stortinget sin energi- og miljøkomité vist til i si Innst.
253 L (2014–2015), jfr. Prop. 35 L (2014–2015).
Desse medlemene peikar på at
det er ei radikal omlegging av regelverket som det vert lagt opp
til her, utan at det vert lagt opp til prosessar med inkludering og
høyringar som normalt skjer i slike saker. Desse medlemene ønskjer difor
å avvente pågåande prosessar med høyring av forskrift og evaluering
i regi av Miljødirektoratet før ein tek stilling til saka. Desse medlemene meiner
at å leggje opp til ei handsaming som vil føre til høgt konfliktnivå
mellom interessepartar som vil verte omfatta av framlegget, ikkje
vil tene saka. Desse
medlemene peikar på at det er ulike meiningar om auka motorisert
ferdsel i norsk natur. Det er difor viktig at endringar i regelverk
vert gjennomførte gjennom legitime og gode prosessar.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Klima- og
miljødepartementet har hatt forslag til endringer i motorferdselloven
og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte
vassdrag på høring. Et av forslagene fra regjeringen går ut på en
presisering i ordlyden i forskriften § 5c som synliggjør at kommunene
ikke er bundet til å måle avstanden mellom bilvei og hytte i luftlinje
hvis topografi og faktiske forhold tilsier at korteste faktisk mulige
trasé er lengre enn 2,5 km.
Høringsfristen for
endringer i motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøy
i utmark og på islagte vassdrag gikk ut 4. mars 2020. Disse medlemmer merker
seg at de aller fleste høringssvarene tar for seg nettopp å fjerne
2,5 km-regelen for kjøring med snøscooter fra brøytet bilvei til
egen hytte.
Disse medlemmer har tiltro
til at dette er en oppgave kommunene er best egnet til selv å løse,
uten byråkratiske regler fastsatt i forskrift. Disse medlemmer har merket
seg et stort engasjement fra mange lokalsamfunn i saken. Flere og
flere familier får nå avslag på sine søknader om å kjøre med snøscooter
til hytta si.
Disse medlemmer viser til at
det er flere tusen scooterløyver som skal fornyes dette året, og
at innskjerpingen som ble innført i 2016, får dramatiske konsekvenser
for flere familier. For disse familiene betyr det at hytta ikke
kan tas i bruk på vinterstid.
Disse medlemmer har fremmet
dette forslaget for både ett og to år siden, men uten at regjeringen
har vist vilje til å gjøre noe som helst for å verken presisere regelverket
eller gjøre det lettere og mindre byråkratisk.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser
til at kommunene i dag kan gi tillatelse til bruk av snøscooter
for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte som ligger
minst 2,5 km fra brøytet bilveg. Dette er hjemlet i forskrift for bruk
av motorkjøretøyer i utmark og på islagt vassdrag § 5c.
Flertallet viser til at flere
kommuner har brukt selvstendig skjønn, basert på lokale forhold,
i vurderingen av 2,5 km-grensen og dermed ikke oppfattet den som
et absolutt krav. Flertallet er
kjent med at fylkesmannen nå har pålagt kommunen en innskjerping
av håndhevingen av denne bestemmelsen.
Flertallet er bekymret for
flere forhold dersom kommunenes mulighet til skjønnsutøvelse på
dette området strammes inn eller fjernes.
Flertallet viser til at en
slik innstramming vil bety at hytteeiere som i årevis har hatt dispensasjon
til å frakte nødvendig utstyr og bagasje til hytta, og innrettet seg
etter dette, vil miste denne muligheten. Videre vil flertallet understreke
at Norge mange steder består av bratt og kupert terreng hvor faktisk
kjøreavstand langt vil overstige avstand i luftlinje. Flertallet er kjent
med at det i flere fylker i år er slik at stadig flere hytteeiere
har fått avslag på sine søknader om tillatelse til scooterkjøring
til og fra hytter, med den begrunnelse at avstanden ikke er stor
nok målt i luftlinje. Flertallet viser
til at dette er en lite praktisk, og unødvendig byråkratisk, håndheving
av bestemmelsen i forskriften § 5c. Flertallet er kjent med at
mange kommuner mener denne formen for innstramminger innebærer en mistillit
til deres vurderinger.
Flertallet mener på denne bakgrunn
at forskriften § 5c vedrørende tillatelse til frakt av nødvendig
utstyr og bagasje til egen hytte er utdatert med hensyn til dagens
samfunnskrav og bruksmønster.
Flertallet viser til at det
i dag er en stille praksis som tillater skjønn og muliggjør lempelige
løsninger når det gjelder dette kravet, noe som blir krevende når
fylkesmannen har innført innskjerpinger. Flertallet ser at denne innskjerpingen
fører til at folk avskjæres fra å benytte hyttene sine. Flertallet mener
videre at dette innebærer at regelen vil virke mot sin hensikt,
som var å stimulere til forbedret folkehelse og økt friluftsglede.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser også til at Klima-
og miljødepartementet har gjennomført høring av forslag til en rekke
endringer i lov 10. juni 1977 nr. 100 om motorferdsel i utmark og
vassdrag og i forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøy
i utmark og på islagte vassdrag. Disse medlemmer merker seg
at et stort flertall av kommuner, organisasjoner og privatpersoner
i sine høringssvar tar til orde for å fjerne kravet om 2,5 km.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, mener
at en ved å fjerne kravet om 2,5 km vil sikre bedre etterlevelse
av regelverket og redusert saksbehandling. Flertallet mener videre at
dette kan føre til færre tvistesaker på alle nivå, og at man styrker
det kommunale ansvaret og råderetten i eget lokalmiljø.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen endre forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av
motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik:
§ 5c skal lyde:
eier av hytte for
transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte når hytta
ikke ligger tilknyttet brøytet bilveg.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til flere friluftsorganisasjoner som uttaler i et skriftlig innspill
til komiteen datert 28. februar 2020:
«Organisasjonene
vil på det sterkeste oppfordre partiene til ikke å støtte en ytterligere
nasjonal liberalisering som vil medføre mer motorisert ferdsel i
utmark, også med tanke på alle endringene som er gjort de siste årene.
Samlet utgjør disse en stor endring for friluftslivet, naturen og
de som lever der.»
De peker også på
utfordringene de får ved at det nettopp er sendt på høring et forslag
fra regjeringen om samme tematikk, som følger opp forslag fra Stortinget for
under ett år siden.
Disse medlemmer er enig i at
dette er tungtveiende grunner til ikke å vedta forslaget, både av
hensyn til friluftsliv, av hensyn til å unngå mer motorisert ferdsel
i utmark og av hensyn til biologisk mangfold. Det er klart at det
å lempe på reglene for kjøring til fritidsbolig vil føre til mer
kjøring. Disse
medlemmer viser til at det i befolkningen er et sterkt ønske
om å unngå denne typen kjøring.
Disse medlemmer vil også vise
til FNs naturpanels rapport av 6. mai 2019 om faren for naturmangfoldet.
Å tillate mer kjøring vil øke den samlede belastningen på naturmangfoldet,
og spesielt i sårbare etableringsperioder som på senvinteren/våren,
hvor hytter ofte brukes. Disse medlemmer mener at fordelene ikke
oppveier de store ulempene ved forslaget, spesielt samtidig som
det pågår en prosess i regjeringen om dette. Disse medlemmer vil derfor
stemme imot representantforslaget.