2.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til at utsiktene
til norsk økonomi er usikre grunnet utbruddet av koronaviruset og
tiltakene som er iverksatt for å redusere smitten, tilbakefallet
i internasjonal økonomi og fallet i oljeprisen. Komiteen viser til at de positive
utsiktene for norsk økonomi ved årsskiftet snudde til kraftig nedgang
som følge av smittevernstiltakene som ble iverksatt i mars i år
for å forhindre spredning av koronaviruset. Våren har vært preget
av omfattende permitteringer og rask vekst i arbeidsledigheten,
lavt aktivitetsnivå og stor usikkerhet om utviklingen fremover.
Komiteen viser til at fallet
i oljeprisen, som har kommet som følge fall i etterspørselen internasjonalt
og overproduksjon, forsterker usikkerheten for norsk økonomi fremover.
Uroen internasjonalt og oljeprisfallet har ført til at kronekursen
har svekket seg kraftig, og Norges Bank har satt ned styringsrenten
til 0 pst. Norges Bank har også iverksatt omfattende tiltak for
å sikre bankene tilgang på likviditet og har uttalt at de løpende vil
vurdere behovet for intervenering i valutamarkedet gjennom kjøp
av norske kroner. Finansdepartementet satte i mars ned det motsykliske
kapitalbufferkravet fra 2,5 til 1 pst. for å gi bankene økt utlånskapasitet
og motvirke at en strammere utlånspraksis forsterker en nedgang
i norsk økonomi. Komiteen understreker
at det er stor usikkerhet om varigheten av de strenge smittevernstiltakene
og de økonomiske tiltakene.
Komiteen viser til at Norge
har en liten, åpen økonomi som er avhengig av god markedstilgang
og en stabil, regelstyrt internasjonal orden for viktige eksportnæringer
som selger varer og tjenester på det internasjonale markedet. Komiteen viser
til at utbruddet av koronaviruset, med fallende oljepriser og brudd
i mange viktige verdikjeder, viser hvordan internasjonal uro raskt
slår ut for norske bedrifter. Komiteen er bekymret for at
økende handelsspenninger og økte tollbarrierer i våre viktigste
markeder kan bremse den økonomiske oppgangen i etterkant av pandemien.
Komiteen viser til at finansmarkedene
har spilt en viktig rolle i håndteringen av den økonomiske krisen i
etterkant av virusutbruddet. Smittevernstiltakene førte til en akutt
likviditetskrise i mange bedrifter, og bankene har bidratt med betalingsutsettelser
og avdragsfrihet for mange bedrifter som har hatt behov for det. Komiteen understreker
viktigheten av solide banker og at oppbygging av egenkapital i gode
økonomiske tider gjør at bankene er rustet for tap i nedgangstider.
Komiteen viser til at veksten
i husholdningenes gjeld har avtatt det siste året og var på 4,9
pst. ved inngangen til året. Veksten i husholdningenes gjeld er
nå på om lag samme nivå som veksten i disponibel inntekt. Komiteen viser
til at husholdningenes gjeldsbelastning dermed har stabilisert seg,
men at den ligger på et høyt nivå. Boligprisene utviklet seg nokså
moderat gjennom 2019. I de to første månedene av 2020 tok veksten seg
opp, før prisene falt i mars. Komiteen viser til at det
er stor usikkerhet om hvordan virusutbruddet vil påvirke boligmarkedet
fremover.
Komiteen viser til at Finansdepartementet
i desember 2019 fastsatte forskriftsendringer som gjennomførte CRR/CRD
IV-regelverket fullt ut i norsk rett med virkning fra 31. desember
2019. Disse endringene bidro til at SMB-rabatten ble innført og
Basel I-gulvet ble opphevet. Samtidig økte systemrisikobufferkravet fra
3 til 4,5 pst. med virkning fra utgangen av 2020, og bufferkravet
for systemviktige banker ble differensiert ut fra grad av systemviktighet. Komiteen mener
god regulering over mange år har bidratt til at norske banker er
blant de mest solide i Europa.
Komiteen tar omtalen for øvrig
til orientering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at Finansdepartementet,
som følge av usikkerheten i norsk økonomi og i finansmarkedene fremover,
i et brev til Finanstilsynet 25. mars i år uttrykte en forventning
om at norske banker og forsikringsforetak venter med utdeling av
utbytte mv. til den store usikkerheten om den økonomiske utviklingen
er redusert.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til at norsk økonomi står i en ekstraordinær
situasjon, med høy arbeidsledighet og negativ vekst i bruttonasjonalprodukt. Disse medlemmer mener
årets finansmarkedsmelding i stor grad er bakoverskuende og fokuserer
lite på utfordringene koronautbruddet har påført norsk finansnæring,
og mulighetene næringen har til å bidra med kortsiktige og langsiktige
løsninger på utfordringene i norsk økonomi.
Disse medlemmer viser til
tidligere forslag i forbindelse med behandling av krisepakker i
Stortinget om å begrense utbytter og lederlønninger. Disse medlemmer mener
det bør settes en grense for utbetaling av utbytte fra selskaper
som på ulike måter benytter seg av statlige krisetiltak, men konstaterer
at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er motstandere av slike
utbyttebegrensninger.
Disse medlemmer merker seg
at klimarisiko har fått en større plass i årets melding. EU-kommisjonens
handlingsplan for grønn finans omhandler også klima- og miljørelatert
risiko, herunder risiko for finansiell stabilitet. Disse medlemmer vil understreke
at norsk økonomi med sin eksponering mot olje- og gassektoren er
i en spesiell situasjon når det kommer til klimarisiko. Det er derfor
viktig at norske finansmyndigheter vektlegger klimarisiko i sin
nasjonale myndighetsutøvelse, og at EUs arbeid kommer i tillegg
til nasjonale tiltak mot klimarisiko for norsk økonomi og finansnæring.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De
Grønne og Rødt understreker at klimarisiko er en trussel mot
finansiell stabilitet, og at Norge står overfor betydelig klimarisiko.
Det er et spørsmål om norsk økonomi, som er så tett knyttet til petroleumsindustrien,
tåler at verden lykkes med å nå klimamålene. Disse medlemmer mener det
er et stort behov for å få bedre rapportering på klimarisiko, både
i offentlig sektor og i næringslivet.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i dialog med næringslivet innføre bred rapportering
på klimarisiko, som tilpasses anbefalingene til Task Force on Climate-related Financial
Disclosures (TCFD).»
«Stortinget
ber regjeringen rapportere på klimarisiko i norsk økonomi i hvert
statsbudsjett.»
«Stortinget
ber regjeringen gi Finanstilsynet i oppdrag å kjøre stresstester
av klimarisiko i norske finansinstitusjoner. Finanstilsynet må kartlegge
og analysere konsekvenser av klimaendringene for finansiell risiko
i Norge.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at det over tid har kommet advarsler
om sårbarheten som økt gjeldsbelastning gir for finansiell stabilitet.
Den høye gjeldsgraden innebærer en sårbarhet i norsk økonomi som
gjør at konsekvensene av f.eks. uro i internasjonale finansmarkeder
eller andre økonomiske sjokk kan få betydelig større konsekvenser enn
de ellers ville fått. Dette er særlig aktuelt i en økonomisk krisesituasjon
som den vi nå går gjennom. Disse medlemmer viser til
at meldingen slår fast følgende:
«En vedvarende oppgang
i gjeldsbelastningen er et tegn på at finansielle ubalanser har
bygget seg opp. Dette er en av de viktigste sårbarhetene i det norske finansielle
systemet.»
Videre ønsker disse medlemmer å
understreke at både det europeiske systemrisikorådet (ESBR), IMF
og OECD har trukket frem husholdningsgjelden og boligprisene som
vesentlige risikoer for norsk økonomi.
Det er disse medlemmers syn
at Norge ville vært bedre rustet til å møte de økonomiske ringvirkningene
for folk og bedrifter som følge av koronapandemien dersom disse
advarslene hadde blitt tatt mer på alvor.
Disse medlemmer mener det
er positivt at veksten i husholdningsgjelden har avtatt noe de siste årene,
men påpeker at dette er fra et høyt nivå og at gjeldsgraden er historisk
høy. Disse medlemmer er bekymret
over utviklingen og forutsetter at regjeringen treffer nødvendige
tiltak.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen, før koronapandemien,
over tid har stått for en kraftig økning i oljepengebruken. Disse medlemmer påpeker
at finanspolitikken ført av regjeringen har båret preg av en medkonjunkturpolitikk,
der pengebruken er økt i gode tider, med den risikoen for økonomisk
ustabilitet som historisk har vært forbundet med dette. Det høye
nivået av oljepengebruk i gode tider gjør økonomien mindre robust
i krisetider slik vi nå opplever.
Disse medlemmer viser til
at IMF trekker frem økt gjeld i ikke-finansielle foretak som et
utviklingstrekk som gir grunn til bekymring for finansiell stabilitet.
Særlig er det verdt å påpeke at utlån til foretak innen næringseiendom
utgjør den største andelen av disse utlånene, og at utlån til slike
foretak historisk sett har påført bankene de største tapene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De
Grønne og Rødt viser til at departementet i mars 2020 satte
ned den motsykliske kapitalbufferen til 1 pst. for å motvirke en
strammere utlånspraksis fra bankene i møte med koronakrisen. Disse medlemmer er
bekymret for at nedjusteringen av kapitalbufferen og støttepakker
til næringslivet ikke er fulgt av strenge krav og påbud om å stanse
utbytte, lederlønninger og bonusutbetaling. Disse medlemmer mener at en
må kunne forvente at de bedriftene som nyter godt av støtteordninger,
derunder bankene, ikke betaler ut utbytter til sine eiere samtidig som
de mottar hjelp fra staten.
Disse medlemmer mener det
er særlig betenkelig at dette ikke gjelder bankene, da det er avgjørende at
overskudd går til å opprettholde likviditeten i kredittmarkedene
og unngå usikkerhet om den finansielle stabiliteten, i stedet for
til utbytte. Dette
medlem viser i så måte til Finanstilsynets brev til departementet 12. mars
2020, hvor tilsynet advarer mot å nedjustere kapitalbufferen. Disse medlemmer viser
til at tilsynet skriver i brevet:
«I en situasjon
der bankene må være forberedt på økte tap, er førstelinjeforsvaret
bankenes overskudd. Ved vesentlig resultatsvikt, eller ved utsikter
til vesentlig resultatsvikt, er det viktig at overskudd holdes tilbake for
å styrke soliditeten.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til Finans Norges høringsinnspill,
der man ber om en vurdering av et særskilt låneprogram i regi av
Norges Bank, samt forlenget løpetid for F-lån. Dette kan være viktige
tiltak for å sikre bankene tilgang på finansiering, og gjennom dette
gi mulighet for å gi bedre vilkår for lånekundene.
Disse medlemmer fremmer med
bakgrunn i dette følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere et særskilt låneprogram for bankene i regi
av Norges Bank, samt forlenget løpetid for F-lån.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede innføring av differensierte systemrisikobufferkrav
og melde tilbake til Stortinget senest i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen
2021.»