8.1 Sammendrag
Det internasjonale
valutafondet (IMF) skal fremme samarbeid om det internasjonale monetære
systemet, styrke finansiell stabilitet globalt og regionalt og støtte opp
under internasjonal handel. Ved utgangen av februar hadde til sammen
18 land låneavtaler med IMF under institusjonens generelle ordninger,
og 39 hadde låneavtaler under de subsidierte ordningene forbehold lavinntektsland.
Norge stiller i
dag til sammen 11,7 mrd. SDR (tilsvarende i overkant av 150 mrd.
kroner med kursen 29. februar) til disposisjon for IMFs generelle
låneordninger. Av dette er 3,75 mrd. SDR ordinære kvotemidler som
Norge plikter å bidra med. Videre stilles 1,97 mrd. SDR til disposisjon
gjennom IMFs multilaterale innlånsordning (NAB) og 6 mrd. SDR gjennom
en bilateral låneavtale. Deltakelsen i NAB og bilateral lån er frivillig, og
de nåværende avtalene løper ut i henholdsvis 2022 og 2020. Norge
bidrar også med midler til de spesielle ordningene for lavinntektsland.
Lån til IMF gis gjennom omplassering av Norges Banks valutareserve.
Medlemmenes finansielle
forpliktelser og rettigheter, samt stemmevekt, er knyttet til landenes
kvoter. Med jevne mellomrom vurderer IMF nivået på og fordelingen
av kvotene. IMFs guvernørråd vedtok i februar å avslutte den pågående
kvoterevisjonen uten å endre kvotene. Dette skyldtes i hovedsak
at USA, som har blokkerende mindretall, ikke støttet en økning.
Økte kvoter ville i praksis ha medført økt stemmevekt til fremvoksende
økonomier.
For Norge er det
viktig med stabile internasjonale forhold, åpne markeder og et velfungerende
globalt sikkerhetsnett. Regjeringen mener Norge bør fortsette å
bidra til å opprettholde IMFs finansielle styrke. Den globale krisen
som følger av koronapandemien, gjør det ekstra viktig å sikre at
IMF har tilstrekkelig finansiering til å bistå medlemmer i nød.
Tillit til at multinasjonale finansinstitusjoner har tilstrekkelige
ressurser, er også viktig for å dempe kapitalutgang fra utsatte
land i en slik krisesituasjon og å bedre lands tilgang til internasjonale kapitalmarkeder.
De bilaterale innlånsavtalene
IMF har med en del medlemsland, løper ut ved kommende årsskifte.
Hvis det ikke inngås nye avtaler, blir IMFs ressurser da betydelig
redusert. For delvis å kompensere for dette vedtok IMFs styre i
januar å doble lånebeløpene i NAB-ordningen med virkning fra januar
2021. Norge har mottatt en forespørsel i tråd med dette. Videre
vedtok IMFs styre i mars rammeverket for en ny runde med bilaterale
lån. Det legges der opp til at lånene i utgangspunktet skal ha samme
omfang som i de gjeldende avtalene, men at beløpene reduseres tilsvarende
som de økte NAB-bidragene når den nye NAB-ordningen trer i kraft.
Dermed videreføres IMFs utlånskapasitet på dagens nivå.
Nye låneavtaler
med IMF forutsetter Stortingets samtykke. Regjeringen legger opp
til å be Stortinget om fullmakt til å doble det norske bidraget
i NAB-ordningen og til å inngå en ny bilaterale låneavtale med IMF
i forbindelse nasjonalbudsjettet 2021.
Som en del av responsen
på koronakrisen har IMF bedt medlemslandene om bidrag til å fylle
opp IMFs katastrofefond, som brukes til å subsidiere gjeldsbetjeningen
til de fattigste medlemslandene dersom de rammes av større naturmessige
katastrofer, herunder epidemier. Denne målrettede gjeldsletten når
de mest sårbare landene og frigir midler som kan brukes til å håndtere
krisen.
Regjeringen er innstilt
på å følge opp IMFs forespørsel om bidrag til katastrofefondet,
og vil i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020 foreslå
at Norge skyter inn 180 mill. kroner gjennom en bevilgning over bistandsbudsjettet.
Økt pågang fra fattige
land som trenger støtte under koronakrisen, gjør at IMF også trenger
mer midler til låneordningene for lavinntektsland som finansieres
gjennom Poverty Reduction and Growth Trust (PRGT). Regjeringen legger
opp til å fremme forslag for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett
om å stille nye norske lånemidler til disposisjon for disse låneordningene.