4.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til at mislighold
og tap på forbrukslån er betydelig høyere enn for andre typer lån
til privatpersoner. Veksten i forbrukslån var lenge svært høy, men
har de siste årene bremset opp. I 2019 var det en klar nedgang i
utlånsveksten hos både norske og utenlandske forbrukslånsbanker
i Norge, og den samlede årsveksten var bare 1,6 pst. Komiteen viser
til at dette har sammenheng med en rekke tiltak som er iverksatt
de seneste årene. I april 2017 fastsatte Justis- og beredskapsdepartementet
en forskrift om markedsføring av kreditt, som skal forhindre aggressiv
og pågående markedsføring som leder forbrukernes oppmerksomhet bort
fra mulige negative konsekvenser ved låneopptaket. Finansdepartementet
fastsatte i april 2017 en forskrift som pålegger bankene å fylle
ut samlet utestående kreditt i beløpsfeltet på fakturaen. Den nye
gjeldsinformasjonsloven, som Stortinget vedtok i juni 2017, åpner
for at gjeldsinformasjonsforetak med konsesjon kan formidle gjeldsopplysninger
mellom banker og andre kredittytere til bruk ved kredittvurdering
av privatpersoner. I tillegg kan bl.a. myndighetene bruke opplysninger
for analyse-, overvåknings- og statistikkformål. All usikret forbruksgjeld
omfattes, og alle finansforetak har plikt til å utlevere gjeldsopplysninger. Finanstilsynet
har også fastsatt høyere soliditetskrav (pilar 2-krav) for flere
av forbrukslånsbankene de siste årene. De økte kravene innebærer
at forbrukslånsbankene må holde mer egenkapital for et gitt utlånsvolum, noe
som bidrar til å øke den tapsbærende evnen til bankene. Tilleggskravene
kan også øke kostnadene ved rask ekspansjon dersom bankene må hente
inn egenkapital fra eierne eller aksjemarkedet.
Komiteen viser til at andelen
oppgjør som er gjort med kontanter, har falt betraktelig i mange
år, og andelen kontantbetalinger er lav i Norge også sammenlignet
med andre land. Komiteen viser
til at retten til å betale kontant behandles i forbindelse med ny
finansavtalelov, som ble lagt frem for Stortinget 30. april i år
og ligger til behandling i Stortinget når denne meldingen behandles.
Komiteen understreker viktigheten
av god regulering som ivaretar forbrukerne. Det er særlig viktig
med oppmerksomhet om dette i økonomiske krisetider som nå. Komiteen imøteser
rask oppfølging av regelverksarbeid som styrker forbrukernes stilling
knyttet til inkassoloven, gjeldsordningsloven og finansavtaleloven. Komiteen er
blant annet opptatt av at inkassosalærer må reduseres.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker
at det i forbindelse med evalueringen av gjeldsregisteret vil være
naturlig å vurdere en utvidelse, slik at også annen gjeld i størst
mulig grad inngår. Disse
medlemmer mener det vil gi forbrukeren bedre oversikt over
egen gjeldssituasjon og bankene et bedre verktøy for å gjøre gode
og presise kredittvurderinger.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til at over én million medlemmer av
innskuddspensjonsordninger i 2019 kun hadde opptjening for inntekt
over 1 G. Innskuddssatsene for disse medlemmene er generelt lavere
enn for medlemmer med opptjening fra første krone.
Disse medlemmer understreker
at spørsmålet om pensjon fra første krone er et politisk spørsmål,
og viser her til forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti i Stortinget om å rette opp denne urettferdigheten
i pensjonssystemet. Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe med
medlemmer fra departementene og arbeidslivets parter som skal levere
en utredning våren 2020. Disse medlemmer imøteser denne
utredningen, men minner om at arbeidslivets parter tidligere har
gitt uttrykk for at pensjon fra første krone er et spørsmål for
lovgiver.
Disse medlemmer understreker
at det fortsatt er en alvorlig situasjon i forbrukslånsmarkedet.
Tilfanget av ny gjeld har avtatt, men misligholdet av eksisterende
gjeld økte eksponentielt i 2019. Det varsles ingen nye tiltak for
å bedre situasjonen, som er en finansiell sårbarhet for både norsk
økonomi og mange enkeltpersoner.
Disse medlemmer viser til
at dagens gjeldsregister ble innført først i juli 2019, selv om
det både ble gjennomført en utredning av et offentlig gjeldsregister og
fremmet et konkret forslag for Stortinget mange år tidligere. Dette
ble trukket av den sittende regjeringen Solberg etter stortingsvalget
i 2013.
En stor svakhet
ved dagens gjeldsregister er at det kun omhandler usikret gjeld
eller forbruksgjeld, og disse medlemmer fremhever behovet for å
utvide gjeldsregisteret til å omfatte all gjeld, slik at man raskt
og effektivt skal kunne fremstille et mest mulig helhetlig bilde av
den enkelte lånsøkers gjeldsgrad.
Disse medlemmer vil påpeke
at bankene i dag har for vide rammer til å gi forbrukslån uten selv
å ta risiko for tap, og viser til at gjeld blir solgt og videresolgt
til inkassoselskaper før namsmannen får ansvar for og kan arbeide
med innkrevingen. Tilgjengeligheten til et effektivt namsmannsapparat,
også for inndriving av lån som er i strid med lov og forskrift,
er med på å redusere bankenes risiko for tap.
Disse medlemmer mener det
må vurderes tiltak slik at risikoen for tap ved lån som er innvilget
i strid med lov og forskrift, i større grad må bæres av utlåner.
Disse medlemmer påpeker videre
at det må være et krav at finansforetakslovens bestemmelse om god
forretningsskikk og forbrukslånsforskriften er etterlevd før kreditor
kan benytte inkasso og inndriving via namsmannen for å inndrive
misligholdte lån. Disse
medlemmer er positive til et kostnadstak som begrenser hvor
høye de akkumulerte kostnadene ved et forbrukslån kan bli. Alle
renter og gebyrer frem til lånet er nedbetalt, samt kostnader som
påløper som følge av mislighold, bør inngå, dette for å sikre at
kreditor selv må dekke overskytende kostnader ved inndrivelse.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til forslag fremmet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 25 (2018–2019)
Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital, jf. Innst. 171 S (2019–2020):
«'Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å utvide
gjeldsregisteret slik at det inneholder all gjeld, senest i forbindelse
med statsbudsjettet for 2021.'
'Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med et lovforslag som sikrer at forbrukslånsbankene ikke
kan selge forfalte forbrukslån og heller ikke benytte det offentlige
innkrevingsapparatet hvis de ikke kan dokumentere at kravene for
å innvilge lån var oppfylt.'
'Stortinget ber regjeringen fremme forslag til
Stortinget om et kostnadstak som beskytter forbrukere i betalingsvanskeligheter
mot urimelig høye kostnader og en ukontrollert gjeldsvekst. '»