Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Tabell 6.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive 90-poster, jf. Prop. 1 S (2020–2021)
|
Kap. |
Post |
Formål |
Prop. 1 S (2020–2021) |
|
Utgifter |
|||
|
Utenriksdepartementet |
|||
|
100 |
|
Utenriksdepartementet |
|
|
|
90 |
Lån til norske borgere i utlandet |
360 000 |
|
162 |
|
Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi |
|
|
|
95 |
Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland |
1 239 864 000 |
|
Arbeids- og sosialdepartementet |
|||
|
614 |
|
Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse |
|
|
|
90 |
Utlån, overslagsbevilgning |
5 100 000 000 |
|
Nærings- og fiskeridepartementet |
|||
|
922 |
|
Romvirksomhet |
|
|
|
95 |
Egenkapital Space Norway AS |
344 058 000 |
|
950 |
|
Forvaltning av statlig eierskap |
|
|
|
90 |
Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS |
455 000 000 |
|
|
91 |
Kapitalinnskudd, Investinor AS |
92 000 000 |
|
Samferdselsdepartementet |
|||
|
1351 |
|
Spordrift AS |
|
|
|
96 |
Aksjekapital |
200 000 000 |
|
Finansdepartementet |
|||
|
1651 |
|
Statsgjeld, avdrag og innløsning |
|
|
|
98 |
Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning |
88 000 000 000 |
|
Statsbankene |
|||
|
2410 |
|
Statens lånekasse for utdanning |
|
|
|
90 |
Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning |
32 351 302 000 |
|
2412 |
|
Husbanken |
|
|
|
90 |
Nye lån, overslagsbevilgning |
18 050 000 000 |
|
2421 |
|
Innovasjon Norge |
|
|
|
90 |
Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning |
66 700 000 000 |
|
2426 |
|
Siva SF |
|
|
|
90 |
Lån, overslagsbevilgning |
155 000 000 |
|
2429 |
|
Eksportkredittordningen |
|
|
|
90 |
Utlån |
5 000 000 000 |
|
Statens forretningsdrift |
|||
|
2460 |
|
Garantiinstituttet for eksportkreditt |
|
|
|
90 |
Utbetaling ifølge trekkfullmakt - alminnelig garantiordning |
5 000 000 000 |
|
|
|
Sum utgifter rammeområde 0 |
222 687 584 000 |
|
Inntekter |
|||
|
Inntekter under departementene |
|||
|
3100 |
|
Utenriksdepartementet |
|
|
|
90 |
Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet |
318 000 |
|
3614 |
|
Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse |
|
|
|
90 |
Tilbakebetaling av lån |
10 300 000 000 |
|
3732 |
|
Regionale helseforetak |
|
|
|
90 |
Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007 |
632 200 000 |
|
3950 |
|
Forvaltning av statlig eierskap |
|
|
|
90 |
Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS |
2 700 000 |
|
|
96 |
Salg av aksjer |
25 000 000 |
|
4312 |
|
Avinor AS |
|
|
|
90 |
Avdrag på lån |
444 400 000 |
|
4322 |
|
Svinesundsforbindelsen AS |
|
|
|
90 |
Avdrag på lån |
54 000 000 |
|
4356 |
|
Bane NOR SF |
|
|
|
96 |
Tingsuttak |
200 000 000 |
|
5310 |
|
Statens lånekasse for utdanning |
|
|
|
90 |
Redusert lån og rentegjeld |
12 365 062 000 |
|
|
93 |
Omgjøring av utdanningslån til stipend |
5 973 912 000 |
|
5312 |
|
Husbanken |
|
|
|
90 |
Avdrag |
12 740 000 000 |
|
5325 |
|
Innovasjon Norge |
|
|
|
90 |
Avdrag på utestående fordringer |
65 700 000 000 |
|
5326 |
|
Siva SF |
|
|
|
90 |
Avdrag på utestående fordringer |
155 000 000 |
|
5329 |
|
Eksportkredittordningen |
|
|
|
90 |
Avdrag på utestående fordringer |
10 300 000 000 |
|
5341 |
|
Avdrag på utestående fordringer |
|
|
|
95 |
Avdrag på lån til andre stater |
700 000 |
|
|
98 |
Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner |
6 000 000 000 |
|
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv. |
|||
|
5460 |
|
Garantiinstituttet for eksportkreditt |
|
|
|
90 |
Avdrag på utestående utbetaling ifølge trekkfullmakt |
1 000 000 |
|
Statslånemidler |
|||
|
5999 |
|
Statslånemidler |
|
|
|
90 |
Lån |
97 793 292 000 |
|
|
|
Sum inntekter rammeområde 0 |
222 687 584 000 |
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, der det foreslås å etablere et grønt investeringsselskap med startkapital på 10 mrd. kroner over kap. 945 post 90.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, der det foreslås å øke kapitalinnskuddet i Nysnø med 300 mill. kroner over kap. 950 post 90.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette av 20 mrd. kroner til aksjekapital i et statlig investeringsselskap. Selskapet skal ha et tydelig mandat til å bygge ny grønn industri i Norge gjennom å gi grønne industriselskaper en langsiktig tålmodig og kapitalsterk eier, vurdere om det trengs opprettelser av nye selskaper og aktivt søke samarbeid med og redusere risikoen for investeringsvillige private investorer. Selskapet skal gi avkastning på sikt, og foruten et tydelig mandat skal driften være politisk uavhengig.
Dette medlem vil understreke at dersom vi skal lykkes med omstillingen, må hele Norges økonomi innrettes mot å løse oppgaven. Det krever at staten går foran med storstilte investeringer og bidrar med tålmodig kapital som kan skape nye markeder for et grønt næringsliv.
Dette medlem viser til at Norge, på grunn av våre naturressurser, vår kompetanse, teknologiutvikling, geografi, demografi og arbeidsliv har gunstige konkurransefordeler og en rekke grønne næringsmuligheter.Bioøkonomi, havvind,bærekraftig havbruk,batteriproduksjon, hydrogen, mineral, karbonfangst og -lagring og grønn skipsfart er alle gode eksempler på dette.
Dette medlem viser til at alle disse næringene fortsatt er i utvikling og ennå ikke er store nok til å være bærebjelkene i norsk økonomi og ny industrivekst. Slik, var det også da staten gikk inn på eiersiden i den unge lovende petroleumsnæringen. Vi vet fra vår egen industrihistorie at det statlige eierskapet fungerer når næringsutviklingen må skje raskt og planmessig, og for å sikre at felleskapet både har en hånd på rattet og høster sin andel av gevinsten. Dette medlem peker på at de borgerlige partienes passive og tilretteleggende næringspolitikk er for svak til å oppnå klimamålene og den næringsutviklingen landet trenger.
Dette medlem mener vi må bygge opp store grønne motorer i økonomien for å sikre et reelt grønt skifte. Da må vi også bygge opp det statlige eierskapet innenfor strategisk viktige områder. Dette medlem mener en moderne strategi for dette er å opprette et bredt grønt investeringsselskap, i stedet for separate selskaper. Et slikt selskap kan være dynamisk ved å foreta oppkjøp i eksisterende selskaper eller være med på å opprette nye hvis det er behov for det. På denne måten kan risikoen spres, mens beslutningen om nøyaktig hvilke investeringer som er fornuftige, tas av fagfolkene.?
Dette medlem vil understreke at det avgjørende er at det tilveiebringes nok kapital til å investere i grønn omstilling, samtidig som fellesskapets interesser ivaretas på best mulig måte.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvor mye som må investeres i norsk økonomi for at Norge skal nå sine forpliktelser i 2030 i henhold til Parisavtalen, inkludert hvor stort merbehovet er sammenlignet med dagens nivå på offentlige og private grønne investeringer, og komme tilbake til dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, der det foreslås å opprette 1 000 nye fagskoleplasser og 2 000 nye studieplasser. Det foreslås derfor å øke kap. 2410 post 90 med 133 mill. kroner til nye studielån.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke posten med 747,7 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, som følge av forslag om å knytte studiestøtten til 1,3 G og opprette av 200 nye grønne fagskoleplasser.
Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å sette av midler til økt stipend for 500 nye fagskoleplasser.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke posten med 350 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, for å til sammen øke lånerammen til Husbanken med 5 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at et eget sted å bo til en overkommelig pris er avgjørende for å kunne leve et selvstendig og godt liv. De siste årene har boligprisene steget kraftig. Å styrke Husbanken er et viktig virkemiddel for en bedre boligpolitikk. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke utlånsrammen til Husbanken med 5 mrd. kroner i 2021.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, der det foreslås å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner. Det foreslås derfor å øke kap. 2412 post 90 med 350 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke posten med 350 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, som følge av forslag om å øke lånerammen til Husbanken med 5 mrd. kroner.
Dette medlem viser til at også de som ikke kan kjøpe bolig, skal ha rett til et trygt sted å bo. Det trengs flere og rimeligere boalternativer for unge og lavinnteksthusholdninger. Dette medlem foreslår derfor å øke lånerammen til Husbanken med 5 mrd. kroner, slik at også de som ikke får hjelp av foreldre, kan få startlån til å kjøpe egen bolig, og at det kan gis mer lån til å bygge boliger for vanskeligstilte. Dette medlem vil videre gjenreise Husbanken som samfunnsutvikler og at Husbanken også skal kunne bidra til klimakutt og energieffektivitet. Det vises videre til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst. 16 S (2020–2021).
Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke Husbankens låneramme med 2 mrd. kroner og å øke denne posten med 140 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette av 10 mrd. kroner til kapitalinnskudd i en grønn statlig investeringsbank. Bankens hovedoppgave bør være å yte kreditt til bedrifter, men det kan også åpnes for at den finansierer egenkapital. Banken bør være uavhengig, men med et tydelig politisk vedtatt mandat om å bidra til klimakutt og grønn omstilling av økonomien, og ha som mål å gå med overskudd på sikt. Banken skal likevel ta langsiktig risiko.
Dette medlem vil understreke at dersom vi skal lykkes med omstillingen, må hele Norges økonomi innrettes mot å løse oppgaven. Det krever store politiske grep og handlekraft for å flytte den private kapitalen i retning grønne prosjekter.
Dette medlem viser til at selv om det på lang sikt lønner seg å investere klimavennlig, er kortsiktigheten i finanssektoren en utfordring når det gjelder å bringe til veie kapital til klimavennlige prosjekter. Risikoen ved mange grønne investeringer er for høy, fordi markedene ofte er umodne. Dette medlem mener staten må bidra med langsiktig og tålmodig kapital som markedet ikke kan formidle på egenhånd. Statlig støtte på et riktig tidspunkt kan i sin tur tiltrekke privat kapital til prosjektene. En uavhengig investeringsbank med klart mandat om å bidra til grønne investeringer vil bidra til stabile investeringer uavhengig av konjunkturer i økonomien.
Dette medlem viser til at det finnes over 90 statlige investeringsbanker i verden. For eksempel er EUs investeringsbank (EIB) verdens største offentlige bank, Tyskland har en stor statlig investeringsbank (KfW), og Skottland åpnet i november sin investeringsbank med mandat om å bidra til grønn omstilling.
Dette medlem viser til at utlån fra en grønn investeringsbank vil finansieres av innskutt egenkapital pluss grønne obligasjoner. Et moderat forhold mellom disse er 1:5. For hver krone staten har skutt inn i egenkapital, utsteder banken 5 kroners verdi av grønne obligasjoner.?Med et første kapitalinnskudd på 10 mrd. kroner, kan banken få en utlånskapasitet på 60 mrd. kroner.
Dette medlem viser til at markedet for grønne obligasjoner er underutviklet i Norge. Et mer utviklet marked for grønne obligasjoner i Norge kan bidra til å flytte privat kapital fra spekulasjon og eiendom til grønne investeringer og dermed redusere klimarisiko og generelt bedre den finansielle stabiliteten i Norge. Ved å utstede grønne obligasjoner låner banken inn privat kapital, som den så låner ut til grønne investeringer. Slik omdirigeres privat kapital i tråd med målene om klimakutt og omstilling.
Dette medlem peker på at investeringsbanken vil ha positive ringvirkninger i pengesystemet. Norges Bank vil fremover bli nødt til å ta hensyn til klimarisiko og omstilling i pengepolitikken. Et større marked for grønne obligasjoner kan gi sentralbanken anledning til å f.eks. stille krav til grønne obligasjoner i pantsettelsen når bankene tilføres likviditet. Det vil igjen stimulere bankenes etterspørsel etter grønne obligasjoner.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke posten med 3 mill. kroner, som følge av forslag om å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, der det foreslås å øke posten med 3 mill. kroner, som følge av forslag om å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke posten med 3 mill. kroner, som følge av forslag om å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen viser til sine merknader til øvrige 90-poster og at denne budsjettposten fungerer som motpost.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke statslånemidler med 31 094,7 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, som følge av økte avsetninger på 90-poster.
Dette medlem viser til at Norges Banks kronekjøp gjennom «overføring fra SPU» med sikte på å dekke underskuddet i budsjettet i 2020 var så omfattende at det hadde en merkbar appresierende effekt på kronekursen, som isolert sett forverret konkurranseevnen til norsk eksportindustri på toppen av koronakrisen. Dette medlem viser til at omfanget av underskuddet ifølge Finansdepartementets anslag i vår lå an til å måtte selge aktiva i Statens pensjonsfond utland a om lag 133 mrd. kroner for å dekke det, og det i en tid hvor finansmarkedene var svært usikre. Dette medlem mener dette vitner om en uheldig og ustabil forvaltning av oljeformuen.
Dette medlem peker på at markedet for norske statsobligasjoner er svært lite, sammenlignet med andre land, og rentene på statsobligasjoner er svært lave, og vil forbli lave i overskuelig fremtid. Betraktelig lavere enn den forventede avkastningen på Statens pensjonsfond utland. Dette medlem vil videre peke på at låneopptak i norske kroner ikke har samme appresierende effekt på kronen som når man dekker underskuddet ved å kjøpe kroner. Det vil også bli lettere for norske bedrifter å låne i obligasjoner i norske kroner med et større referansemarked for norske statsobligasjoner.
Dette medlem viser videre til at statsobligasjoner er en trygg plassering for den private kapitalen, særlig i usikre tider, og at finansiering av statlige investeringer gjennom statsobligasjoner bidrar til en mobilisering av samfunnets eksisterende kapital til produktive formål. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås 30 mrd. kroner til grønne investeringer, finansiert ved lånetransaksjoner.
Dette medlem fremmer videre følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede ulike sammensetninger av lånetransaksjoner og overføring fra SPU i statsbudsjettet med henblikk på konsekvenser for statens formue, kronekursen, pengepolitikken, et velfungerende marked for statsobligasjoner og finansiell stabilitet.»
Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster. Avvik fra regjeringens forslag i parentes.
|
Kap. |
Post |
Formål |
Prop. 1 S med Tillegg 1 |
H, FrP, V og KrF |
A |
Sp |
SV |
MDG |
R |
|
Utgifter (i tusen kroner) |
|||||||||
|
162 |
|
Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90 |
Norfund – risikoavlastningsfond for grønne investeringer i det globale sør |
0 |
0 (0) |
0 (0) |
0 (0) |
0 (0) |
400 000 (+400 000) |
0 (0) |
|
|
95 |
Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland |
1 239 864 |
1 239 864 (0) |
1 239 864 (0) |
1 239 864 (0) |
1 239 864 (0) |
2 239 864 (+1 000 000) |
1 239 864 (0) |
|
225 |
|
Tiltak i grunnopplæringen |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90 |
Rentekompensasjonsordning: bedre og grønnere skoler, barnehagebygg og svømmeanlegg |
0 |
0 (0) |
5 000 000 (+5 000 000) |
0 (0) |
0 (0) |
0 (0) |
0 (0) |
|
945 |
|
Grønt investeringsselskap |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90 |
Kapitalinnskudd |
0 |
0 (0) |
0 (0) |
10 000 000 (+10 000 000) |
0 (0) |
0 (0) |
0 (0) |
|
950 |
|
Forvaltning av statlig eierskap |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90 |
Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS |
455 000 |
455 000 (0) |
455 000 (0) |
755 000 (+300 000) |
455 000 (0) |
955 000 (+500 000) |
455 000 (0) |
|
|
91 |
Kapitalinnskudd, Investinor AS |
92 000 |
92 000 (0) |
260 000 (+168 000) |
92 000 (0) |
92 000 (0) |
592 000 (+500 000) |
92 000 (0) |
|
|
95 |
Egenkapitaltilførsel Statkraft |
0 |
0 (0) |
1 000 000 (+1 000 000) |
0 (0) |
0 (0) |
0 (0) |
0 (0) |
|
967 |
|
Investeringsselskap |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90 |
Aksjekapital |
0 |
0 (0) |
0 (0) |
0 (0) |
20 000 000 (+20 000 000) |
0 (0) |
0 (0) |
|
2410 |
|
Statens lånekasse for utdanning |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90 |
Økt lån og rentegjeld |
32 351 302 |
32 351 302 (0) |
32 351 302 (0) |
32 484 302 (+133 000) |
33 099 002 (+747 700) |
33 092 202 (+740 900) |
32 368 324 (+17 022) |
|
2412 |
|
Husbanken |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90 |
Nye lån |
18 050 000 |
18 050 000 (0) |
18 400 000 (+350 000) |
18 400 000 (+350 000) |
18 400 000 (+350 000) |
20 050 000 (+2 000 000) |
18 190 000 (+140 000) |
|
2420 |
|
Grønn investeringsbank |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90 |
Kapitalinnskudd |
0 |
0 (0) |
0 (0) |
0 (0) |
10 000 000 (+10 000 000) |
0 (0) |
0 (0) |
|
2421 |
|
Innovasjon Norge |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
95 |
Egenkapital såkornfond |
0 |
0 (0) |
0 (0) |
0 (0) |
0 (0) |
500 000 (+500 000) |
0 (0) |
|
2425 |
|
Bionova |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
97 |
Egenkapital Bionova |
0 |
0 (0) |
0 (0) |
0 (0) |
0 (0) |
2 000 000 (+2 000 000) |
0 (0) |
|
|
|
Sum utgifter |
222 687 584 |
222 687 584 (0) |
229 205 584 (+6 518 000) |
233 470 584 (+10 783 000) |
253 785 284 (+31 097 700) |
230 328 484 (+7 640 900) |
222 844 606 (+157 022) |
|
Inntekter (i tusen kroner) |
|||||||||
|
5312 |
|
Husbanken |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90 |
Avdrag |
12 740 000 |
12 740 000 (0) |
12 743 000 (+3 000) |
12 743 000 (+3 000) |
12 743 000 (+3 000) |
12 740 000 (0) |
12 740 000 (0) |
|
5999 |
|
Statslånemidler |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90 |
Lån |
97 793 292 |
97 793 292 (0) |
104 308 292 (+6 515 000) |
108 573 292 (+10 780 000) |
128 887 992 (+31 094 700) |
105 434 192 (+7 640 900) |
97 950 314 (+157 022) |
|
|
|
Sum inntekter |
222 687 584 |
222 687 584 (0) |
229 205 584 (+6 518 000) |
233 470 584 (+10 783 000) |
253 785 284 (+31 097 700) |
230 328 484 (+7 640 900) |
222 844 606 (+157 022) |
|
|
|
Sum netto |
0 |
0 (0) |
0 (0) |
0 (0) |
0 (0) |
0 (0) |
0 (0) |