Innhold

3. Rammeområde 3 – Kultur mv.

3.1 Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 3

Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 3 (Kultur mv.) slik de fremkommer i Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1.

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 3

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020–2021)

Utgifter

Kulturdepartementet

300

Kulturdepartementet

1

Driftsutgifter

175 385 000

21

Spesielle driftsutgifter

1 130 000

78

Tilskudd til priser og konkurranser m.m.

9 810 000

79

Til disposisjon

13 020 000

315

Frivillighetsformål

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

6 430 000

60

Tilskudd til frivilligsentraler

206 800 000

70

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

1 803 920 000

72

Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

4 000 000

73

Tilskudd til studieforbund m.m.

163 000 000

78

Frivillighetstiltak

23 140 000

82

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

298 973 000

86

Idrettstiltak

35 040 000

320

Norsk kulturråd

1

Driftsutgifter

190 247 000

51

Fond for lyd og bilde

44 970 000

55

Norsk kulturfond

860 890 000

71

Statsstipend

10 640 000

72

Kunstnerstipend m.m., kan overføres

313 480 000

73

Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning

158 340 000

74

Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

323 875 000

75

Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

271 095 000

76

Tilskudd til amatørteaterformål

22 530 000

322

Bygg og offentlige rom

1

Driftsutgifter

23 843 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

38 320 000

50

Kunst i offentlige rom

12 500 000

70

Nasjonale kulturbygg, kan overføres

266 400 000

323

Musikk og scenekunst

1

Driftsutgifter

99 443 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

66 690 000

22

Forsvarets musikk

49 860 000

60

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

23 000 000

70

Musikk- og scenekunstinstitusjoner

2 654 670 000

325

Allmenne kulturformål

1

Driftsutgifter

74 799 000

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

23 300 000

52

Norges forskningsråd

14 480 000

71

Kultur som næring

60 750 000

72

Kultursamarbeid i nordområdene

12 820 000

75

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres

83 900 000

77

Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19

2 250 000 000

78

Barne- og ungdomstiltak

59 740 000

82

Nobels Fredssenter

33 645 000

86

Talentutvikling

54 150 000

326

Språk- og bibliotekformål

1

Driftsutgifter

734 050 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

16 420 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

53 800 000

73

Språkorganisasjoner

36 445 000

74

Det Norske Samlaget

19 835 000

75

Tilskudd til ordboksarbeid

14 090 000

80

Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

82 435 000

327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

1

Driftsutgifter

79 770 000

70

Utenlandske krigsgraver i Norge

3 795 000

71

Tilskudd til regionale pilegrimssentre

7 240 000

328

Museer m.m.

70

Det nasjonale museumsnettverket

2 280 920 000

78

Andre museums- og kulturverntiltak

72 000 000

329

Arkivformål

1

Driftsutgifter

396 831 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

4 720 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

53 135 000

78

Arkivtiltak

9 150 000

334

Film- og dataspillformål

1

Driftsutgifter

120 755 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

6 685 000

50

Filmfondet

552 835 000

72

Insentivordning for film- og tv-produksjoner, kan overføres

41 360 000

73

Regionale filmtiltak m.m., kan overføres

122 055 000

75

Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres

19 100 000

335

Medieformål

1

Driftsutgifter

55 704 000

21

Spesielle driftsutgifter

2 105 000

70

Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting

135 000 000

71

Mediestøtte

428 517 000

73

Medietiltak

24 110 000

74

Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres

21 053 000

79

Norsk rikskringkasting AS – NRK

6 527 586 000

337

Kompensasjons- og vederlagsordninger

70

Kompensasjon for kopiering til privat bruk

51 660 000

71

Vederlagsordninger, kan overføres

228 490 000

339

Pengespill, lotterier og stiftelser

1

Driftsutgifter

88 928 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

5 965 000

Barne- og familiedepartementet

880

Den norske kirke

70

Rammetilskudd til Den norske kirke

2 257 153 000

71

Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet

107 970 000

881

Tilskudd til trossamfunn m.m.

21

Spesielle driftsutgifter

2 621 000

70

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning

940 232 000

75

Tilskudd til private kirkebygg

5 299 000

78

Ymse faste tiltak

15 376 000

882

Kirkebygg og gravplasser

61

Tilskudd til fredete og verneverdige kirkebygg, kan overføres

69 320 000

70

Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser

18 462 000

Klima- og miljødepartementet

1429

Riksantikvaren

1

Driftsutgifter

146 336 000

21

Spesielle driftsutgifter

32 509 000

22

Flerårige prosjekter kulturminneforvaltning, kan overføres

31 115 000

60

Kulturminnearbeid i kommunene

8 600 000

70

Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres

41 064 000

71

Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljøer og kulturlandskap, kan overføres

159 015 000

72

Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner, kan overføres

58 045 000

73

Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres

57 575 000

74

Tilskudd til fartøyvern, kan overføres

65 972 000

75

Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan overføres

16 459 000

77

Tilskudd til verdiskapningsarbeid på kulturminneområdet, kan overføres

8 232 000

79

Tilskudd til verdensarven, kan overføres

64 690 000

1432

Norsk kulturminnefond

50

Til disposisjon for kulturminnetiltak

129 740 000

Sum utgifter rammeområde 3

27 371 354 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3300

Kulturdepartementet

1

Ymse inntekter

91 000

3320

Norsk kulturråd

1

Ymse inntekter

4 451 000

3322

Bygg og offentlige rom

1

Ymse inntekter

142 000

2

Inntekter ved oppdrag

32 692 000

3323

Musikk og scenekunst

1

Ymse inntekter

354 000

2

Billett- og salgsinntekter m.m.

29 549 000

3325

Allmenne kulturformål

1

Ymse inntekter

2 228 000

3326

Språk- og bibliotekformål

1

Ymse inntekter

21 586 000

2

Inntekter ved oppdrag

16 720 000

3327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

1

Ymse inntekter

31 539 000

2

Leieinntekter m.m.

4 213 000

3329

Arkivformål

1

Ymse inntekter

6 988 000

2

Inntekter ved oppdrag

5 241 000

3334

Filmformål m.m.

1

Ymse inntekter

6 130 000

2

Inntekter ved oppdrag

7 056 000

3335

Medieformål

2

Inntekter ved oppdrag

2 253 000

70

Gebyr

1 200 000

3339

Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

2

Gebyr – lotterier

8 700 000

4

Gebyr – stiftelser

170 000

7

Inntekter ved oppdrag

7 177 000

4429

Riksantikvaren

2

Refusjoner og diverse inntekter

2 808 000

9

Internasjonale oppdrag

3 529 000

Sum inntekter rammeområde 3

194 817 000

Netto rammeområde 3

27 176 537 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2021 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 300 post 1

kap. 3300 post 1

kap. 320 post 1

kap. 3320 postene 1 og 3

kap. 322 post 1

kap. 3322 post 1

kap. 322 post 21

kap. 3322 post 2

kap. 323 post 1

kap. 3323 post 1

kap. 323 post 21

kap. 3323 post 2

kap. 325 post 1

kap. 3325 post 1

kap. 326 post 1

kap. 3326 post 1

kap. 326 post 21

kap. 3326 post 2

kap. 327 post 1

kap. 3327 postene 1 og 2

kap. 329 post 1

kap. 3329 post 1

kap. 329 post 21

kap. 3329 post 2

kap. 334 post 1

kap. 3334 post 1

kap. 334 post 21

kap. 3334 post 2

kap. 335 post 21

kap. 3335 post 2

kap. 339 post 1

kap. 3339 postene 2 og 4

kap. 339 post 1

kap. 5568 post 71

kap. 339 post 21

kap. 3339 post 7

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2021 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

322

Bygg og offentlige rom

50

Kunst i offentlige rom

7,3 mill. kroner

70

Nasjonale kulturbygg

634,5 mill. kroner

334

Film- og dataspillformål

72

Insentivordning for film- og tv-produksjoner

68,6 mill. kroner

IV

Bodø som europeisk kulturhovedstad i 2024

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet kan inngå avtale om at staten over årene 2022–2024 forplikter seg til å bidra med en tredjedel av de samlede utgiftene til planlegging og gjennomføring av prosjektet Bodø – europeisk kulturhovedstad 2024. Statens samlede bidrag skal ikke overstige 100 mill. kroner (i 2020-kroner).

V

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2021 skal:

  • 1. gebyret for merking og registrering av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være 0,60 kroner. Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfeller.

  • 2. avgiften per videogram for omsetning i næring være 3,50 kroner.

VI

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2021 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 1429 post 1

kap. 4429 postene 2 og 9

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

VII

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2021 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1429

Riksantikvaren

70

Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner

61 mill. kroner

71

Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljøer og kulturlandskap

60 mill. kroner

72

Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner

10 mill. kroner

73

Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring

10 mill. kroner

74

Tilskudd til fartøyvern

15 mill. kroner

75

Tilskudd til fartøyvernsentrene

1,5 mill. kroner

77

Tilskudd til verdiskapningsarbeid på kulturminneområdet

4 mill. kroner

79

Tilskudd til verdensarven

21 mill. kroner

3.2 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

Sammenlignende oversikt over regjeringens forslag på rammeområde 3 med forslag fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og de alternative budsjettene fra henholdsvis Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning. Avvikstall i parentes. I hele tusen kroner.

Tabell 2

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

H, FrP og KrF

A

FrP

Sp

SV

Utgifter rammeområde 3 (i tusen kroner)

300

Kulturdepartementet

1

Driftsutgifter

175 385

175 209(-176)

175 385(0)

170 143(-5 242)

166 885(-8 500)

175 385(0)

21

Spesielle driftsutgifter

1 130

1 129(-1)

1 130(0)

1 130(0)

1 130(0)

1 130(0)

79

Til disposisjon

13 020

13 020(0)

11 070(-1 950)

13 020(0)

13 020(0)

13 020(0)

315

Frivillighetsformål

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter

6 430

6 424(-6)

6 430(0)

5 790(-640)

6 430(0)

6 430(0)

60

Tilskudd til frivilligsentraler

206 800

206 800(0)

226 800(+20 000)

206 800(0)

206 800(0)

211 800(+5 000)

70

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

1 803 920

1 803 920(0)

2 153 920(+350 000)

1 803 920(0)

2 153 920(+350 000)

2 193 920(+390 000)

73

Tilskudd til studieforbund m.m.

163 000

163 000(0)

168 500(+5 500)

163 000(0)

172 000(+9 000)

359 000(+196 000)

78

Frivillighetstiltak

23 140

23 140(0)

23 140(0)

26 140(+3 000)

25 140(+2 000)

339 140(+316 000)

86

Idrettstiltak

35 040

38 040(+3 000)

46 040(+11 000)

43 040(+8 000)

35 040(0)

35 040(0)

320

Norsk kulturråd

1

Driftsutgifter

190 247

190 059(-188)

190 247(0)

172 247(-18 000)

171 747(-18 500)

190 247(0)

51

Fond for lyd og bilde

44 970

44 970(0)

44 970(0)

36 170(-8 800)

44 970(0)

74 970(+30 000)

55

Norsk kulturfond

860 890

875 590(+14 700)

950 890(+90 000)

429 945(-430 945)

880 890(+20 000)

960 890(+100 000)

72

Kunstnerstipend m.m.

313 480

313 480(0)

313 480(0)

0(-313 480)

313 480(0)

313 480(0)

74

Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

323 875

323 875(0)

392 375(+68 500)

162 437(-161 438)

326 475(+2 600)

355 475(+31 600)

75

Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

271 095

246 395(-24 700)

278 095(+7 000)

135 547(-135 548)

272 095(+1 000)

301 095(+30 000)

77

Belønningsordning for ny norsk dramatikk

0

0(0)

15 000(+15 000)

0(0)

0(0)

0(0)

322

Bygg og offentlige rom

1

Driftsutgifter

23 843

23 819(-24)

23 843(0)

23 130(-713)

19 143(-4 700)

23 843(0)

21

Spesielle driftsutgifter

38 320

38 283(-37)

38 320(0)

37 170(-1 150)

38 320(0)

38 320(0)

50

Kunst i offentlige rom

12 500

12 500(0)

12 500(0)

6 500(-6 000)

6 500(-6 000)

12 500(0)

70

Nasjonale kulturbygg

266 400

276 400(+10 000)

295 900(+29 500)

217 900(-48 500)

270 900(+4 500)

282 200(+15 800)

323

Musikk og scenekunst

1

Driftsutgifter

99 443

99 343(-100)

99 443(0)

96 469(-2 974)

99 443(0)

99 443(0)

21

Spesielle driftsutgifter

66 690

66 690(0)

66 690(0)

64 689(-2 001)

66 690(0)

66 690(0)

22

Forsvarets musikk

49 860

49 811(-49)

49 860(0)

49 860(0)

49 860(0)

49 860(0)

60

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

23 000

23 000(0)

23 000(0)

20 700(-2 300)

23 000(0)

23 000(0)

70

Musikk- og scenekunstinstitusjoner

2 654 670

2 654 670(0)

2 683 670(+29 000)

2 263 670(-391 000)

2 662 170(+7 500)

2 657 670(+3 000)

325

Allmenne kulturformål

1

Driftsutgifter

74 799

74 725(-74)

74 799(0)

72 560(-2 239)

74 799(0)

59 799(-15 000)

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter

23 300

23 276(-24)

23 300(0)

18 300(-5 000)

23 300(0)

23 300(0)

52

Norges forskningsråd

14 480

14 480(0)

14 480(0)

11 480(-3 000)

14 480(0)

14 480(0)

71

Kultur som næring

60 750

60 750(0)

55 750(-5 000)

61 750(+1 000)

40 750(-20 000)

15 750(-45 000)

73

Regionale kulturfond

0

0(0)

0(0)

0(0)

10 000(+10 000)

10 000(+10 000)

75

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m.

83 900

83 900(0)

83 900(0)

83 900(0)

42 000(-41 900)

83 900(0)

77

Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19

2 250 000

2 250 000(0)

2 550 000(+300 000)

2 250 000(0)

2 550 000(+300 000)

1 517 900(-732 100)

78

Barne- og ungdomstiltak

59 740

59 740(0)

71 740(+12 000)

59 740(0)

59 740(0)

77 740(+18 000)

82

Nobels Fredssenter

33 645

33 645(0)

38 645(+5 000)

16 822(-16 823)

33 645(0)

38 645(+5 000)

87

Den kulturelle spaserstokken

0

0(0)

10 000(+10 000)

0(0)

0(0)

0(0)

88

Regionale kulturfond

0

0(0)

10 000(+10 000)

0(0)

0(0)

0(0)

326

Språk- og bibliotekformål

1

Driftsutgifter

734 050

733 328(-722)

734 050(0)

734 050(0)

734 050(0)

734 050(0)

21

Spesielle driftsutgifter

16 420

16 404(-16)

16 420(0)

16 420(0)

16 420(0)

16 420(0)

73

Språkorganisasjoner

36 445

36 445(0)

36 445(0)

36 445(0)

36 445(0)

38 145(+1 700)

74

Det Norske Samlaget

19 835

19 835(0)

19 835(0)

9 917(-9 918)

19 835(0)

19 835(0)

76

Nasjonal lesestrategi

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

20 000(+20 000)

77

Felles digitalt innkjøpsbudsjett og utvikling for bibliotekene

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

45 000(+45 000)

80

Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

82 435

82 435(0)

86 435(+4 000)

82 435(0)

87 435(+5 000)

92 435(+10 000)

327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

1

Driftsutgifter

79 770

79 691(-79)

79 770(0)

79 770(0)

79 770(0)

79 770(0)

71

Tilskudd til regionale pilegrimssentre

7 240

7 240(0)

7 240(0)

6 520(-720)

7 240(0)

12 240(+5 000)

328

Museer m.m.

70

Det nasjonale museumsnettverket

2 280 920

2 285 920(+5 000)

2 328 620(+47 700)

2 285 920(+5 000)

2 194 620(-86 300)

2 344 920(+64 000)

78

Andre museums- og kulturverntiltak

72 000

79 000(+7 000)

79 500(+7 500)

78 000(+6 000)

72 000(0)

92 000(+20 000)

329

Arkivformål

1

Driftsutgifter

396 831

396 439(-392)

396 831(0)

396 831(0)

392 931(-3 900)

396 831(0)

78

Arkivtiltak

9 150

9 150(0)

9 150(0)

9 150(0)

9 150(0)

10 150(+1 000)

334

Film- og dataspillformål

1

Driftsutgifter

120 755

120 640(-115)

120 755(0)

117 143(-3 612)

120 755(0)

120 755(0)

21

Spesielle driftsutgifter

6 685

6 678(-7)

6 685(0)

6 484(-201)

6 685(0)

6 935(+250)

50

Filmfondet

552 835

552 835(0)

602 835(+50 000)

442 835(-110 000)

552 835(0)

572 835(+20 000)

72

Insentivordning for film- og tv-produksjoner

41 360

41 360(0)

51 360(+10 000)

51 360(+10 000)

56 360(+15 000)

41 360(0)

73

Regionale filmtiltak m.m.

122 055

122 055(0)

147 055(+25 000)

122 055(0)

132 055(+10 000)

147 055(+25 000)

76

Datasenter og fondsmidler

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

20 000(+20 000)

78

Dubbing av barnefilmer

0

0(0)

250(+250)

0(0)

0(0)

0(0)

335

Medieformål

1

Driftsutgifter

55 704

55 650(-54)

55 704(0)

55 704(0)

55 704(0)

55 704(0)

21

Spesielle driftsutgifter

2 105

2 103(-2)

2 105(0)

2 105(0)

2 105(0)

2 105(0)

71

Mediestøtte

428 517

428 517(0)

478 517(+50 000)

228 517(-200 000)

489 517(+61 000)

473 517(+45 000)

73

Medietiltak

24 110

24 110(0)

24 110(0)

24 110(0)

26 110(+2 000)

24 110(0)

74

Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier

21 053

21 053(0)

21 053(0)

21 053(0)

31 053(+10 000)

28 053(+7 000)

79

Norsk rikskringkasting AS - NRK

6 527 586

6 351 186(-176 400)

6 351 186(-176 400)

4 527 586(-2 000 000)

6 527 586(0)

6 527 586(0)

337

Kompensasjons- og vederlagsordninger

70

Kompensasjon for kopiering til privat bruk

51 660

51 660(0)

61 660(+10 000)

51 660(0)

61 660(+10 000)

61 660(+10 000)

71

Vederlagsordninger

228 490

228 490(0)

258 490(+30 000)

228 490(0)

228 490(0)

278 490(+50 000)

339

Pengespill, lotterier og stiftelser

1

Driftsutgifter

88 928

88 842(-86)

88 928(0)

88 928(0)

88 028(-900)

88 928(0)

880

Den norske kirke

70

Rammetilskudd til Den norske kirke

2 257 153

2 257 153(0)

2 257 153(0)

2 037 153(-220 000)

2 257 153(0)

2 257 153(0)

881

Tilskudd til trossamfunn m.m.

70

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn

940 232

940 232(0)

940 232(0)

846 232(-94 000)

940 232(0)

940 232(0)

78

Ymse faste tiltak

15 376

15 376(0)

15 376(0)

16 376(+1 000)

16 376(+1 000)

15 376(0)

882

Kirkebygg og gravplasser

61

Tilskudd til fredete og verneverdige kirkebygg

69 320

59 320(-10 000)

69 320(0)

89 320(+20 000)

99 320(+30 000)

69 320(0)

70

Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser

18 462

18 462(0)

18 462(0)

18 462(0)

20 462(+2 000)

18 462(0)

1429

Riksantikvaren

1

Driftsutgifter

146 336

146 187(-149)

146 336(0)

141 336(-5 000)

140 336(-6 000)

146 336(0)

21

Spesielle driftsutgifter

32 509

32 477(-32)

32 509(0)

32 509(0)

32 509(0)

32 509(0)

22

Flerårige prosjekter kulturminneforvaltning

31 115

31 085(-30)

31 115(0)

31 115(0)

31 115(0)

31 115(0)

60

Kulturminnearbeid i kommunene

8 600

8 600(0)

15 600(+7 000)

8 600(0)

12 900(+4 300)

8 600(0)

70

Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner

41 064

41 064(0)

41 064(0)

41 064(0)

51 064(+10 000)

41 064(0)

72

Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner

58 045

58 045(0)

59 545(+1 500)

58 045(0)

69 545(+11 500)

58 045(0)

74

Tilskudd til fartøyvern

65 972

76 672(+10 700)

65 972(0)

76 672(+10 700)

65 972(0)

75 972(+10 000)

75

Tilskudd til fartøyvernsentrene

16 459

16 459(0)

22 959(+6 500)

16 459(0)

19 459(+3 000)

16 459(0)

79

Tilskudd til verdensarven

64 690

64 690(0)

64 690(0)

64 690(0)

80 690(+16 000)

64 690(0)

1431

Norsk kompetansesenter for verdensarv

1

Driftsutgifter

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

4 000(+4 000)

1432

Norsk kulturminnefond

50

Til disposisjon for kulturminnetiltak

129 740

119 614(-10 126)

129 740(0)

129 740(0)

159 740(+30 000)

144 740(+15 000)

Sum utgifter rammeområde 3

27 371 354

27 198 165(-173 189)

28 399 954(+1 028 600)

23 236 810(-4 134 544)

28 102 054(+730 700)

28 102 604(+731 250)

Inntekter rammeområde 3(i tusen kroner)

3320

Norsk kulturråd

1

Ymse inntekter

4 451

4 447(-4)

4 451(0)

4 451(0)

4 451(0)

4 451(0)

3322

Bygg og offentlige rom

2

Inntekter ved oppdrag

32 692

32 660(-32)

32 692(0)

32 692(0)

32 692(0)

32 692(0)

3323

Musikk og scenekunst

2

Billett- og salgsinntekter m.m.

29 549

29 520(-29)

29 549(0)

29 549(0)

29 549(0)

29 549(0)

3325

Allmenne kulturformål

1

Ymse inntekter

2 228

2 226(-2)

2 228(0)

2 228(0)

2 228(0)

2 228(0)

3326

Språk- og bibliotekformål

1

Ymse inntekter

21 586

21 565(-21)

21 586(0)

21 586(0)

21 586(0)

21 586(0)

2

Inntekter ved oppdrag

16 720

16 704(-16)

16 720(0)

16 720(0)

16 720(0)

16 720(0)

3327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

1

Ymse inntekter

31 539

31 508(-31)

31 539(0)

31 539(0)

31 539(0)

31 539(0)

2

Leieinntekter m.m.

4 213

4 209(-4)

4 213(0)

4 213(0)

4 213(0)

4 213(0)

3329

Arkivformål

1

Ymse inntekter

6 988

6 981(-7)

6 988(0)

6 988(0)

6 988(0)

6 988(0)

2

Inntekter ved oppdrag

5 241

5 236(-5)

5 241(0)

5 241(0)

5 241(0)

5 241(0)

3334

Filmformål m.m.

1

Ymse inntekter

6 130

6 124(-6)

6 130(0)

6 130(0)

6 130(0)

6 130(0)

2

Inntekter ved oppdrag

7 056

7 049(-7)

7 056(0)

7 056(0)

7 056(0)

7 056(0)

3335

Medieformål

2

Inntekter ved oppdrag

2 253

2 250(-3)

2 253(0)

2 253(0)

2 253(0)

2 253(0)

3339

Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

2

Gebyr – lotterier

8 700

8 692(-8)

8 700(0)

8 700(0)

8 700(0)

8 700(0)

5

Lisensinntekter spill

0

0(0)

0(0)

300 000(+300 000)

0(0)

0(0)

7

Inntekter ved oppdrag

7 177

7 170(-7)

7 177(0)

7 177(0)

7 177(0)

7 177(0)

Sum inntekter rammeområde 3

194 817

194 635(-182)

194 817(0)

494 817(+300 000)

194 817(0)

194 817(0)

Sum netto rammeområde 3

27 176 537

27 003 530(-173 007)

28 205 137(+1 028 600)

22 741 993(-4 434 544)

27 907 237(+730 700)

27 907 787(+731 250)

Avvik fra rammevedtak

173 007

0

1 201 607

-4 261 537

903 707

904 257

3.2.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at kulturbudsjettet for 2021 bygger opp om de nasjonale målene som ble fremmet av regjeringen i kulturmeldingen høsten 2018, og som Stortinget sluttet seg til gjennom behandling av Innst. 258 S (2018–2019).

Målene for kulturpolitikken bygger på tanken om at kultur av kvalitet skal være tilgjengelig i hele landet – og at alle skal ha mulighet til å delta. Disse medlemmer er enig i at kunst og kultur skal ses på som ytringer, og er avgjørende for et sterkt og levende demokrati. Politikken må støtte opp under dette.

Disse medlemmer viser til at det i mars ble iverksatt fra regjeringen de mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid for å få kontroll på en pandemi som nærmest eksponentielt spredte seg til hele verden. Covid-19-pandemien har rammet store deler av samfunnet vårt hardt, og kunst- og kulturlivet er særlig utsatt. Aktørene innenfor kulturlivet var blant de første som måtte stenge ned og avbryte sin aktivitet, og er trolig også blant de siste som kan gjenoppta normal virksomhet. Det har derfor vært viktig for regjeringen å fremme ulike tiltak for å bistå kultursektoren i denne krevende tiden vi nå står i. Ingen vet hvor lenge pandemien vil vare, eller hvilke langsiktige konsekvenser den får. Mest sannsynlig vil det også i 2021 være betydelige begrensninger med hensyn til hvor store publikumsgrupper som kan samles, og hvilke arrangementer som kan gjennomføres. Situasjonen vil være uforutsigbar i en tid framover, og vil fortsatt ha konsekvenser for produksjon og formidling av kunst og kultur. Disse medlemmer viser til at Kulturdepartementet har hatt tett dialog med aktørene på området om hva som skal til fra statens side for å holde sektoren i gang i 2021.

Disse medlemmer viser til de tilleggsbevilgninger på Kulturdepartementets budsjett i 2020 som til sammen utgjør nær 5,7 mrd. kroner. Støtten til kultur, frivillighet, idrett og medier har til nå hovedsakelig bestått i å kompensere for deler av inntektstapene som har rammet sektoren etter at myndighetene ble nødt til å innføre omfattende smitteverntiltak. Disse ordningene har bidratt til å sikre deler av økonomien i sektoren og forhindret at flere arbeidsplasser har gått tapt, og at aktivitet er opprettholdt. I dialog med sektoren er ordningene justert, utvidet og forlenget.

Regjeringen tar et krafttak for mangfold på departementets politikkområder og ønsker å bidra til økt mangfold av deltakere, utøvere og kulturuttrykk/tilbud.

Disse medlemmer er glade for at budsjettforslaget innebærer en fortsatt satsing på frivilligheten, og at det følger opp intensjonene fra frivillighetsmeldingen, Meld. St. 10 (2018–2019).

Disse medlemmer viser til at ordningen for merverdikompensasjonen trappes opp til et historisk høyt nivå, slik at det er godt tilrettelagt for et høyt aktivitetsnivå i frivilligheten og idretten. Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen foreslår 1,8 mrd. kroner til merverdiavgiftskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner i 2021. Dermed er målet i opptrappingsplanen fra frivillighetsmeldingen innfridd, jf. Meld. St. 10 (2018–2019). Disse medlemmer understreker samtidig at en forutsetning for å øke støttenivået til frivilligheten er at det jobbes for å inkludere flere i frivillige aktiviteter, og da spesielt barn og unge. Derfor er disse medlemmer også fornøyde med at det settes av penger til å ytterligere å utvide pilotprosjektet med fritidskort for barn og unge i 2021.

Disse medlemmer er også positive til at budsjettforslaget legger opp til en satsing på digitalisering og forenkling. Bevilgningene til frivilligheten bør i så stor grad som mulig gå til aktivitet, og systemene bør være ubyråkratiske. Disse medlemmer legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Disse medlemmer vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud over hele landet. Disse medlemmer viser til at en god kulturpolitikk styrker våre kulturelle røtter, samtidig som den stimulerer til nye kulturelle impulser.

Disse medlemmer er opptatt av at det føres en aktiv språkpolitikk, som støtter opp om og utvikler det norske språket som kulturbærer og verktøy. Flere av språkene som Norge har ansvar for, f.eks. tegnspråk og samiske språk, er utsatte og trenger ekstra vern. Disse medlemmer er fornøyd med at det foreslås å øke språksatsingen i 2021-budsjettet, og viser til forslaget om ny lov om språk som er lagt frem i 2020. Denne skal legge til rette for en offensiv språkpolitikk som omfatter de språk den norske staten har ansvar for. Et hovedmål med språkpolitikken er å sikre norsk som hovedspråk i Norge, som samfunnsbærende språk for hele landet, og som forvaltningsspråk i alle sektorer.

Disse medlemmer viser til det store digitaliseringsløftet som foreslås for arkiver, og understreker at dette er arbeid som er avgjørende for å sikre kulturarven for framtida. En positiv bieffekt av digitalisering av arkivene er at det blir lettere å dele og formidle innholdet til publikum

Disse medlemmer peker på at museene også er viktige ivaretakere og formidlere av norsk kulturarv. Gode museer som driver med kvalitetsformidling, er viktig for at vi skal forstå vår egen samtid bedre. Disse medlemmer er positive til økningen i bevilgninger til museer og visuell kunst, som i hovedsak går til husleie og drift av Nasjonalmuseets nybygg på Vestbanen, og ser frem til at publikum kan ta dette i bruk. Disse medlemmer støtter den fortsatte satsingen på nye kulturbygg i hele landet. Det gjør at flere får bedre tilgang på kultur av kvalitet, der de bor. Disse medlemmer viser til at det som følge av den pågående pandemien er foreslått å videreføre for første halvår 2021 økninger i driftstilskudd i 2020, for å styrke museer, musikk- og scenekunstinstitusjoner og stimulere til økt aktivitet.

Disse medlemmer viser til lov om mediestøtte som vedtas før nyttår 2020, hvor det er lagt opp til at mediestøtten får en annen innretning fra 2021. Målet om å styrke lokalavisene støttes, da de er en bærebjelke i lokaldemokratiet og den offentlige samtalen. Samtidig er disse medlemmer opptatt av at mediebransjen klarer å omstille seg i en stadig mer digitalisert hverdag, og er glade for at budsjettforslaget legger til rette for det.

3.2.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og har følgende hovedprioriteringer:

Kultur

Kulturlivet trenger et løft. Høyreregjeringen har nedprioritert kulturen i åtte år, og påført den store kutt. Disse medlemmer styrker derfor ordningene vi vet fungerer, med særlig fokus på å holde kunstnere og kulturarbeidere i arbeid, og sørger for at det kan skapes gode opplevelser av kunst og kultur over hele landet. Disse medlemmer vil ha slutt på at kunstnerne står med lua i hånden og har dårlige arbeidsvilkår, og et løft for kunstnerøkonomien er derfor en hovedprioritet.

For Arbeiderpartiet er det avgjørende at alle, uavhengig av hvem du er, hvor du bor og størrelse på lommeboka, skal ha muligheten til å oppleve kunst og kultur. Det er for store klasseskiller i folks kulturbruk, og det er for store forskjeller fra region til region i hva slags kulturtilbud folk tilbys. Derfor prioriterer disse medlemmer tiltak som gir alle tilgang til, en smakebit av, og muligheten til å se kunst og kultur. Klasseskillene skal bygges ned og tersklene senkes. Kulturen ute i hele landet prioriteres.

Disse medlemmer mener alvor med å bruke 1 pst. av statsbudsjettet til kulturformål for å sikre at alle skal ha mulighet til å oppleve kunst og kultur, i hele landet og uavhengig av lommebok. Dette gir rom for økt satsning i hele landet, med styrking av den kulturelle grunnmuren og kulturlivet i kommunene. Disse medlemmer etablerer regionale kulturfond, som vil være et viktig supplement til den nasjonale satsingen og styrker i tillegg kulturfondet og filmfondet, de viktigste nasjonale virkemidlene for å sikre kunst og kultur av høy kvalitet i hele landet.

Kulturlivet er i dyp krise som følge av koronakrisen. Sektoren lever av å samle publikum og er derfor hardt rammet av regjeringens smitteverntiltak. Arbeiderpartiet prioriterer derfor å videreføre kompensasjonsordninger for kulturlivet og videreføre kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende fram til sommeren. Krisetiltakene må være på plass så lenge som nødvendig, for å skape forutsigbarhet og bidra til at ikke arbeidsplasser går tapt.

Frivillighet

Frivilligheten gir møteplasser, engasjement, utvikling og muligheten til å tilhøre et fellesskap. Den skaper gode lokalsamfunn landet over. Frivillighetens og idrettens hovedkrav er å få full refusjon av moms og dermed økt økonomisk handlingsrom.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet støtter kravet om full momskompensasjon. Slik kan alle organisasjoner bruke sin tid til aktivitet, og sørge for at barn og unge inkluderes, uavhengig av familienes økonomi. Disse medlemmer legger også opp til å styrke frivilligsentralene. Disse medlemmer øker antall idrettsanlegg og sørger for at momskompensasjonsordningen til idrettsanlegg gjøres regelstyrt.

Ungdom og deltakelse

Disse medlemmer mener at alle barn og unge må få delta på kultur- og fritidsaktiviteter. Derfor prioriterer disse medlemmer BUA-ordningen med «utstyrsbibliotek» som sikrer profesjonelt og gratis utlån av sports- og fritidsutstyr, som bidrar til økt fysisk aktivitet, inkludering og smart ressursbruk. Kampen mot ulikhet blant barn og unge er av det viktigste vi gjør, og disse medlemmer er derfor opptatt av å senke tersklene for deltakelse slik at flest mulig kan ta del.

Medier

Disse medlemmer viser til at koronakrisen har understreket medienes viktige rolle, med økende antall lesere og stort behov for god journalistikk. Krisen har rammet mediene hardt, da annonseinntektene har falt. Stortinget måtte tvinge regjeringen til å komme med en krisepakke for mediene. Denne kom altfor sent, svarte ikke til behovet og mange falt derfor utenfor krisehjelpen. Mange av de små avisene har foreløpig ikke fått noen kompensasjon og er i dyp krise. Flere frykter for mediemangfoldet, journalistikken og langtidseffekten av krisen. Arbeiderpartiet prioriterer derfor å styrke mediestøtteordningene i vårt alternative budsjett.

Tro og livssyn

Disse medlemmer viser til at trosfrihet er en menneskerett. Det er også friheten til å ikke tro, til å konvertere, og til å frafalle eller kritisere religion. For Arbeiderpartiet er religion ikke bare en privatsak for hver og en, men også et offentlig anliggende. I fellesskap har vi lagd en raus ordning med økonomisk støtte. At noen utsettes for tvang eller undertrykking i religionens navn, er uakseptabelt og et overgrep mot enkeltmennesker. Det strider selvsagt mot ethvert grunnlag for økonomisk støtte fra fellesskapet. Gjennom medienes avsløringer og Hjelpekilden vet vi nok om at mye ikke er som det skal i flere trossamfunn.

Antall samfunn har fortsatt å øke, og kravene til grunnlag for tilskudd har økt, uten at regjeringen har styrket det de sjøl mente var en altfor svak kontrollfunksjon. Arbeiderpartiet foreslår økonomisk støtte til Hjelpekilden, og forutsetter dialog og økt myndighetskontroll med tro- og livssynssamfunnene.

Arbeiderpartiets hovedprioriteringer. Ramme 3. Beløpet viser endringer i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2020–2021). Beløp i mill. kroner

Kap.

Post

Ramme 3 – Kultur

+

-

300

79

Til disposisjon

-1,95

315

70

Momskompensasjon friv. organisasjoner

350,00

315

60

Tilskudd til frivilligsentraler

20,00

115

70

Norgesfremme, kultureksport

15,00

315

73

Tilskudd til studieforbund

5,50

254

70

Kompetansereform: styrke studieforbundene

10,00

315

86

Finnmarksløpet

2,00

315

86

VM i Vikersund

1,00

315

86

Lillehammer Olympiske Anlegg

5,00

315

86

Hell RX Vm i Rallycross

3,00

320

55

Norsk kulturfond

90,00

320

74

Kunsthallene, satsing

10,00

320

74

NOKU

1,00

320

74

Fargespill Østfold

1,00

320

74

SKUDA (inkl. etablering musikerallianse)

20,00

320

74

Kulturrom (tidl. MUO)

13,00

320

74

Norske Festivaler

1,00

320

74

Norsk forfattersentrum

5,00

320

74

Kunstsentrene i Norge

5,00

320

74

Norwegian Crafts

2,50

320

74

Scenekunst Østfold

3,00

320

74

Balansekunst

5,00

320

74

Norsk Publikumsutvikling

2,00

320

75

Peer Gynt

4,00

320

75

Dáiddadállu

1,00

320

75

Haugaland Kunstverk

2,00

320

NY

Belønningsordning ny norsk dramatikk

15,00

322

70

Museum Nord – Skrei Opplevelsessenter

15,00

322

70

Ibsen 200 år, formidlingssenter i Skien

3,00

322

70

The Whale

5,00

322

70

Olavshallen

5,00

322

70

Raufoss Industrimuseum

1,50

323

70

Brageteatret

4,00

323

70

Oscarsborgoperaen

1,00

323

70

Opera og Kulturhus i Kristiansund

4,00

323

70

Arktisk filharmoni

10,00

323

70

Haugesund Teater

4,00

323

70

Opera Rogaland

1,00

323

70

Turneteatret Trøndelag

5,00

1720

1

Forsvarets musikk

10,00

325

71

Kultur som næring

-5,00

325

78

Scenekunstbruket (inkl. etablering av musikkbruket)

10,00

325

78

Fyllingsdalen Teater

2,00

325

82

Nobels fredssenter

5,00

325/ 761

Den kulturelle spaserstokken

25,00

325

NY

Regionale kulturfond

10,00

325

NY

Midl. kompordn for arrangører og underlev.

300,00

326

80

Foreningen !Les

2,00

326

80

Leser Søker Bok

2,00

328

70

Museene i Akershus (MiA)

5,00

328

70

Aust-Agder museum og arkiv, KUBEN

5,00

328

70

Anno Museum

4,00

328

70

Buskerudmuseet

5,00

328

70

KODE Kunstmuseer og Komponisthjem, Lysøen

10,00

328

70

Hardanger Fartøyvernsenter

5,00

328

70

Bååstede

2,00

328

70

Musea på Sunnmøre

1,00

328

70

Vestfoldmuseene

5,00

328

70

Sør-Troms Museum – Anna Rogde

2,00

328

70

Sør-Troms Museum – Outsider Art

3,00

328

70

Stiklestad nasjonale kultursenter

0,70

328

78

Norsk Skogfinsk museum

1,50

328

78

Skibladner

2,00

328

78

Fullriggeren Sørlandet

2,00

328

78

Høytorp fort og Trøgstad fort – Senter for flyktningehistorien

2,00

334

50

Filmfondet

50,00

334

73

Regional filmsatsing

25,00

334

NY

Dubbing av barnefilmer

0,25

334

72

Insentivordning for film- og tv-produksjoner

10,00

335

71

Mediestøtte

50,00

337

70

Privatkopieringsvederlag

10,00

337

71

Utstillingshonorar

20,00

337

71

Utstillingsvederlag

10,00

1429

60

Furøya

2,00

1429

60

Gulatinget Nasjonale kultursenter

5,00

1429

72

Sjøllingstad uldvarefabrik

1,50

1429

75

Bredalsholmen

1,50

1429

75

Fartøyvernsentrene

5,00

Sum rammeområde 3 Kultur

1261,95

-6,95

I tillegg foreslår Arbeiderpartiet å redusere gaveforsterkningsordningen, via spillemidlene, med 70 mill. kroner som skal omprioriteres til 30 mill. kroner til aktivitetsstøtte, 30 mill. kroner til Frifond og 10 mill. kroner til desentralisert ordning for kulturbygg.

3.2.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kultursektoren er en viktig næring for Norge som omsetter for milliarder av kroner og omfatter tusenvis av bedrifter og selvstendig næringsdrivende. Kulturnæringen er også en viktig støttenæring som skaper store ringvirkninger for blant annet reiseliv og andre sektorer.

Disse medlemmer vil styrke insentivordningen for å få utenlandske filmproduksjoner til Norge, noe som vil gi store økonomiske ringvirkninger. Disse medlemmer ønsker å løfte frem kultursektoren som en næring som skaper arbeidsplasser, vekst og aktivitet over hele landet, istedenfor en sektor som primært forbindes med offentlig støttet kultur. For å gjøre kulturen mer publikumsrettet vil vi gjennomføre store kutt i overføring til kultur som hovedsakelig er finansiert av det offentlige, slik som mye av det som støttes av kulturfondet, og store tungdrevne institusjoner som Operaen.

Frivillighet og aktivitet for barn og unge

Disse medlemmer er opptatt av frivilligheten som en drivkraft i vårt samfunn. Gode rammevilkår for frivillige lag og organisasjoner over hele landet er en viktig politisk målsetting for å støtte opp om dugnadsånden og engasjementet i det norske folk. Disse medlemmer ønsker at merverdiavgiftskompensasjonen skal vurderes i revidert nasjonalbudsjett, når det totale behovet er kjent.

Kulturaktiviteter spesielt rettet mot barn og unge og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter, som for eksempel idrett og musikk, er viktige bærebjelker i disse medlemmers kulturpolitikk. Dette gjelder både i kommunene og i våre nasjonale tiltak.

Disse medlemmer mener det er et nasjonalt ansvar å ta vare på vår historie og kulturarv og sikre den for kommende generasjoner. Et eksempel på dette er alle de skuter og skip som utgjør vår stolte maritime arv, og som sikres med godt fartøyvern. Disse medlemmer vil innføre en lisensbasert spillmodell. Det vil gi staten større inntekter, samt store inntekter til samfunnsnyttige formål, ut over det dagens enerettsmodell gir.

Et uavhengig kulturliv og en fri presse

Disse medlemmer mener at kulturen må være fri og uavhengig av politisk styring. Sammen med frivillighet og engasjement er det derfor viktig at utøvende kunstnere også har et nærings- og publikumperspektiv i sin utfoldelse. Det er ikke offentlig finansiering som må være målet med kulturaktiviteter, men at kulturlivet i størst mulig grad kan leve av å engasjere publikummet sitt.

En fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten. Det må derfor være et mål at pressen er fri fra økonomisk bidrag fra staten, og derfor kutter vi i pressestøtten til aviser. Disse medlemmer mener at NRK, og de såkalt meningsbærende avisene, ikke bør finansieres av skattebetalerne. De bør forholde seg til den samme konkurransesituasjonen som andre mediehus. Vi foreslår i første omgang et kutt på 2 mrd. kroner til NRK.

Tro og livssyn

Disse medlemmer mener at medlemmene selv i større grad bør finansiere driften av Den norske kirke og andre trossamfunn. Derfor foreslår vi å kutte bevilgningene til dette. Vi mener det er viktig å ta vare på de mange flotte kirkebyggene vi har rundt om i landet, og som er en viktig del av vår kulturarv. Derfor øker vi bevilgningene til å vedlikeholde kirkebygg.

Disse medlemmer mener det er en selvfølge at alle skal behandles likt, uavhengig av religion, kjønn, legning eller lignende. Vi mener at det øvrige politiske miljø har feil fokus hva gjelder å fremme likestilling. I forlengelsen av dette er det derfor naturlig å se på all form for kvotering som diskriminering, siden dette er ordninger som baserer seg på å fremheve ulike ikke-kompetansebaserte egenskaper ved mennesker.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

3.2.4 Hovedprioriteringer fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener kultur gir folk gode opplevelser og nye perspektiver. Senterpartiet mener kultur er grunnleggende for å leve gode liv og skape gode samfunn. I vårt alternative budsjettforslag foreslår vi å øke kulturbudsjettet med 630 mill. kroner mer enn regjeringen. I tillegg foreslår vi å øke kommunenes frie inntekter, slik at kommunene kan prioritere lokalt kulturliv høyere enn i dag.

Kunst og kultur binder folk sammen og skaper store og små fellesskap. Dette medlem er opptatt av at det legges til rette for et mangfold av kulturaktiviteter og kulturuttrykk. En sterk kulturpolitikk er helt nødvendig i et samfunn som vektlegger demokrati, fellesskap og ytringsfrihet.

Momskompensasjonsordningen for frivillige lag og organisasjoner må styrkes

Dette medlem fremhever viktigheten av å sikre frivillige lag og organisasjoner forutsigbarhet og gode økonomiske rammer. Staten skal ikke tjene penger på det arbeidet som utføres av frivillige organisasjoner. Koronapandemien har hatt en betydelig påvirkning på frivillige organisasjoner. Smitteverntiltak gir økt press på administrative ressurser og økte kostnader ved arrangement og aktiviteter. Dette medlem har forståelse for at mange vegrer seg for å planlegge arrangementer hvor de kan risikere å bære kostnader på grunn av avlysninger når restriksjonene kommer og går alt etter svingninger i smittetallene. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor vi foreslår å øke rammen til momskompensasjonsordningen med 350 mill. kroner.

En stødig mediepolitikk

Dette medlem vil understreke at pressestøtten har vært en velfungerende og nødvendig ordning for å sikre mediemangfold i avismarkedet. Senterpartiet mener det er en grunnleggende demokratisk verdi at leserne har tilgang til ulike synspunkter og meninger i avislandskapet. Koronapandemien har vist hvor viktige mediehusene er både nasjonalt og lokalt. En del mediehus har klart seg godt, men mange har tapt store annonseinntekter, og noen har fått en kraftig knekk. Dette medlem viser til at regjeringen ønsker å omfordele pressestøtten fra de større riksdekkende, meningsbærende avisene til lokale medier og innovasjonsprosjekter. Dette medlem mener dette er uklokt. Spesielt i en situasjon der mediene sliter med de økonomiske konsekvensene av koronapandemien. I tillegg opplever norske aviser store omveltninger på andre områder. Overgangen fra papir til digitale aviser, nye forretningsmodeller og automatisering er eksempler på endringer som fordrer nye løsninger. Medie-Norge trenger tid til å omstille seg. Lokalavisene må få et løft, men uten at dette rammer de meningsbærende avisene. Vi må fortsatt tilrettelegge for et rikt mediemangfold, derfor foreslår Senterpartiet 30 mill. kroner i hjelpepakke til lokalavisen. Den totale mediepakken i Senterpartiets alternative budsjett er på 74 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Sats på norsk film

Dette medlem mener kulturpolitikk også er næringspolitikk. Senterpartiet ser et stort potensial i norsk film. Incentivordningen for film har hatt store positive effekter. Utenlandske produksjoner som spiller inn filmer og serier i Norge, legger igjen betydelige beløp gjennom sysselsetting og kjøp av varer og tjenester på opptaksstedet. Senterpartiet vil forbedre ordningen ved å stille krav om at norske produksjoner som får støtte fra Filmfondet, må spille inn filmene i Norge, slik at incentivordningen rent faktisk bidrar til å skape og sikre norske arbeidsplasser. I Senterpartiets alternative budsjett for 2021 foreslår vi å øke bevilgningen til incentivordningen for film- og TV-produksjoner med 15 mill. kroner. I tillegg foreslår vi 10 mill. kroner ekstra til regionale filmtiltak.

3.2.5 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kulturlivet har lidd kraftig under pandemien, og ettervirkningene vil vare lenge. Derfor viderefører vi kompensasjonsordningene for avlyste arrangementer, frilansere og selvstendig næringsdrivende også i 2021. Dette medlem mener kulturlivet og frivilligheten har gitt svært gode innspill til de ulike ordningene, men at regjeringen har vært sent på ballen, og at det fortsatt er behov for tillegg og endringer. Særlig er det behov for å styrke ordninger som allerede eksisterer, som Kulturfondet og momskompensasjonsordningen. Kultur og frivillighet gjør livet rikere. Det ser vi særlig i krisetider. Et rikt og mangfoldig kulturliv der alle har mulighet til å delta, krever at vi støtter dem som lager og formidler kunst og kultur. Derfor styrker vi de eksisterende institusjonene og mener at omorganiseringen av Kulturrådet må settes på vent.

Styrking av den kulturelle grunnmuren

Dette medlem mener at det særlig trengs et nytt kulturløft for den lokale kulturen i hele landet, den kulturelle grunnmuren, som sikrer alle uavhengig av lommebok og adresse et rikt og variert kulturliv. Sosialistisk Venstreparti har en rekke løft til det lokale kulturlivet, som tilskudd til bibliotekene, fritidstilbud og kraftig løft for kulturskolene. For å styrke den kulturfrivilligheten foreslås det en større opprydning i tippemidlene til kultur. I løpet av to år vil en slik opprydning gi kulturfrivilligheten i hele landet 200 nye mill. kroner til for eksempel bedre øvingslokaler, instrumentfond og utstyr.

Styrket nasjonal kulturpolitikk

Dette medlem mener en styrket kunstnerøkonomi er avgjørende når kulturlivet er i en krise. De ekstra kunstnerstipendene må gjøres permanente, og alternative arbeidsfellesskap som SKUDA og en musikerallianse må styrkes. Kulturfondet er foreslått økt med 100 mill. kroner, og de nasjonale og regionale institusjoner får et kraftig løft. Dette medlem mener det er viktig for en fri og uavhengig kunst og kultur at finansieringen av kulturlivet ikke privatiseres. Fagfellevurderinger, en demokratisk styrt kulturpolitikk og faglig forvaltning må ikke erstattes av mer makt til private og kommersielle interesser gjennom svekket felleskapsfinansiering. Kulturpolitikken også må ta inn over seg at den største fritids- og kulturinteressen for mange er dataspill, og foreslår derfor en betydelig økning i støtten til spillproduksjon og kulturen rundt.

Sterk og uavhengig presse

En sterk og uavhengig presse er viktigere enn på lenge. Etter at mediene har tapt store summer på grunn av pandemi og tap av annonseinntekter, øker Sosialistisk Venstreparti pressestøtten.

Frivilligheten

Frivilligheten er en av fellesskapets grunnsteiner. Vi trapper opp til full momskompensasjon og rydder i tippemidlene slik at den lokale frivilligheten styrkes. Det gir mer frivillighet og økt selvstendighet for organisasjonene. Sosialistisk Venstreparti overfører også midler fra kompensasjonsordningen til eksisterende institusjoner.

3.3 Komiteens merknader under de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 3

Komiteen har ingen merknader til de kapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor.

3.3.1 Budsjettforliket – Driftskutt ABE-reformen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det ble foreslått at satsen for driftskuttet som er knyttet til regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen), økes med 0,1 prosentpoeng fra 0,5 til 0,6 under alle rammeområder. Innenfor rammeområde 3 utgjør budsjettendringen som foreslås som følge av dette 2,307 mill. kroner.

Tabellen nedenfor viser endringen på de aktuelle postene, sammenlignet med forslaget i Prop.1 S Tillegg 1 (2020-2021).

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

ABE-endring

Utgifter rammeområde 3 (i tusen kroner)

300

Kulturdepartementet

1

Driftsutgifter

175 385

-176

21

Spesielle driftsutgifter

1 130

-1

315

Frivillighetsformål

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter

6 430

-6

320

Norsk kulturråd

1

Driftsutgifter

190 247

-188

322

Bygg og offentlige rom

1

Driftsutgifter

23 843

-24

21

Spesielle driftsutgifter

38 320

-37

323

Musikk og scenekunst

1

Driftsutgifter

99 443

-100

22

Forsvarets musikk

49 860

-49

325

Allmenne kulturformål

1

Driftsutgifter

74 799

-74

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter

23 300

-24

326

Språk- og bibliotekformål

1

Driftsutgifter

734 050

-722

21

Spesielle driftsutgifter

16 420

-16

327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

1

Driftsutgifter

79 770

-79

329

Arkivformål

1

Driftsutgifter

396 831

-392

334

Film- og dataspillformål

1

Driftsutgifter

120 755

-115

21

Spesielle driftsutgifter

6 685

-7

335

Medieformål

1

Driftsutgifter

55 704

-54

21

Spesielle driftsutgifter

2 105

-2

339

Pengespill, lotterier og stiftelser

1

Driftsutgifter

88 928

-86

1429

Riksantikvaren

1

Driftsutgifter

146 336

-149

21

Spesielle driftsutgifter

32 509

-32

22

Flerårige prosjekter kulturminneforvaltning

31 115

-30

1432

Norsk kulturminnefond

50

Til disposisjon for kulturminnetiltak

129 740

-126

Sum utgifter rammeområde 3

27 371 354

-2 489

Inntekter rammeområde 3 (i tusen kroner)

3320

Norsk kulturråd

1

Ymse inntekter

4 451

-4

3322

Bygg og offentlige rom

2

Inntekter ved oppdrag

32 692

-32

3323

Musikk og scenekunst

2

Billett- og salgsinntekter m.m.

29 549

-29

3325

Allmenne kulturformål

1

Ymse inntekter

2 228

-2

3326

Språk- og bibliotekformål

1

Ymse inntekter

21 586

-21

2

Inntekter ved oppdrag

16 720

-16

3327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

1

Ymse inntekter

31 539

-31

2

Leieinntekter m.m.

4 213

-4

3329

Arkivformål

1

Ymse inntekter

6 988

-7

2

Inntekter ved oppdrag

5 241

-5

3334

Filmformål m.m.

1

Ymse inntekter

6 130

-6

2

Inntekter ved oppdrag

7 056

-7

3335

Medieformål

2

Inntekter ved oppdrag

2 253

-3

3339

Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

2

Gebyr – lotterier

8 700

-8

7

Inntekter ved oppdrag

7 177

-7

Sum inntekter rammeområde 3

194 817

-182

Sum netto rammeområde 3

27 176 537

-2 307

Administrasjon

3.3.2 Kap. 300 Kulturdepartementet

Komiteen merker seg at det er foreslått flere tekniske omposteringer under Kulturdepartementets budsjettområde, og at det medfører at ulike tilskuddsformål er overført til nye budsjettposter. Komiteen merker seg at det er begrunnet i å få en tydeligere formål til budsjettposter i statsbudsjettet for 2021.

Komiteen merker seg videre at det under kap. 300 er foreslått å opprette to nye budsjettposter: post 78 og post 79. Post 78 Tilskudd til priser og konkurranser m.m. med 9 810 000 kroner, og post 79 Til disposisjon med 13 020 000 kroner.

Komiteen merker seg at departementet mener det er nødvendig for departementet å disponere enkelte midler som kan dekke opp behov som oppstår i budsjettåret, da det årlig kommer søknader som ikke faller inn under andre tilskuddsordninger eller budsjettposter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er imot regjeringens tekniske omposteringer under Kulturdepartementets budsjett og viser til disse medlemmers merknader under kap. 320.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å redusere bevilgningen på post 79 med 1,95 mill. kroner, for å gi rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

3.4 Frivillighetsformål

3.4.1 Kap. 315 Frivillighetsformål

Komiteen mener at frivillig sektor utgjør grunnstammen i samfunnet, og at bidraget fra frivilligheten er uvurderlig. Statens mål for frivillighetspolitikken skal støtte opp om et levende sivilsamfunn og alle de små lokalsamfunnene, der alle får delta. Spesielt gjennom koronapandemien har vi sett hvilken rolle frivillig sektor har tatt på seg for å bidra til et mest mulig «normalt» liv for den enkelte av oss, i en periode som har vært vanskelig for mange.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at regjeringen var raskt ute med kompensasjonsordninger for frivilligheten og idretten som ble tatt godt imot. Flertallet viser til at 2021 vil heller ikke bli et normalår, og det er derfor positivt at regjeringen foreslår nye støtteordninger for å gi insentiver til å utvikle og gjennomføre arrangementer og aktiviteter som er tilpasset smittevernsituasjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at til tross for at regjeringen fikk en rekke innspill om hvordan kompensasjonsordningene kunne forbedres og tilpasses den virkeligheten store deler av frivilligheten forholder seg til, så har de ikke valgt å inkludere disse. Det mener disse medlemmer er uheldig. Disse medlemmer viser til merknader under kap. 325 post 77, der det er fremmet en rekke forslag som bedre ivaretar frivillighetens behov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at regjeringen innfrir målet om å trappe opp merverdiavgiftskompensasjonen til 1,8 mrd. kroner som ble satt i Meld. St. 10 (2018–2019) («Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken»).

Samtidig vil komiteen peke på merknaden i Innst. 14 S (2019–2020), der komiteen ba «regjeringen følge med på utviklingen og eventuelt foreta en ny vurdering av momskompensasjonsnivået dersom søkermengden øker».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti mener momskompensasjonsordningen er et svært viktig virkemiddel i frivillighetspolitikken, og mener det er på tide å gjøre momskompensasjonen rettighetsfestet. Disse medlemmer viser til at det trengs en forpliktelse til å gjøre momskompensasjonen fullfinansiert.

Komiteen vil også i år peke på den store innsatsen over 8 000 vel og grendelag gjør for å sikre en positiv utvikling av lokalmiljøene over hele landet. Dette favner folkehelse, stedsutvikling, innbyggermedvirkning og oppvekstsvilkår i nærmiljøene, og dette er prioriterte områder i regjeringens politikk. Komiteen kjenner til at det har vært dialog mellom Vellenes Fellesorganisasjon og departementet. Komiteen mener at velbevegelsens sentralledd, Vellenes Fellesorganisasjon, bør kunne søke på tilskudd.

Komiteen ser frem til å få behandle regjeringens melding til Stortinget om idrettspolitikken.

Komiteen vil understreke behovet for fortsatt sterk innsats for å bekjempe utenforskap blant unge, både når det gjelder å styrke unges aktive deltakelse i utdanning, arbeidsliv og fritidsaktiviteter. Mange unge står utenfor samfunnet som følge av psykiske lidelser, og det er utfordrende for det offentlige hjelpeapparatet å nå mange i denne gruppen. Dette representerer et stort samfunnsproblem som krever forsterket innsats og nye løsninger. Komiteen mener derfor det er avgjørende å mobilisere mange gode krefter innen sosialt entreprenørskap og frivillig sektor for å lage et samlet tilbud som kan nå langt flere. Komiteen er kjent med det banebrytende arbeid som er gjort de siste årene i regi av den sosiale entreprenøren Pit Stop i Vestland fylke, der unge får hjelp til livsmestring, jobbmestring og skolemestring i et tett samarbeid mellom sosial entreprenør, frivillige og det offentlige, og med svært gode resultater så langt. Virksomheten står foran ekspansjon i Bergen og etablering i Oslo, og komiteen vil understreke behovet for tilrettelegging og finansiering fra det offentliges side for tiltak av denne typen.

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen merker seg at midlene på posten skal gå til forskning, utredning, andre utviklingsoppgaver mv. på frivillighetsområdet, og at det er avsatt midler til videreutvikling av Frivillighetsregisteret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Post 60 Tilskudd til frivilligsentraler

Komiteen er tilfreds med at tilskuddet til frivilligsentraler er tilbake på Kulturdepartementets budsjett. Frivilligsentralene i Norge har de siste 30 årene utviklet seg til en sentral og viktig del av landets frivillighet. Gjennom en stabil tilskuddsordning har Stortinget skapt et grunnlag som har utløst en enorm lokal satsing på frivillighet. Det er i dag rundt 470 frivilligsentraler i 312 kommuner. De organiserer over 55 000 frivillige som yter over 2 000 årsverk med frivillighet.

Komiteen merker seg at departementet skriver at regjeringen vil komme tilbake med eventuelle forslag til endringer i innretningen av hvordan midlene skal overføres i forbindelse med statsbudsjettet for 2022. I den forbindelse vil komiteen peke på behovet for forutsigbarhet for frivilligsentralene og behovet for å få kommunene til å forplikte seg til å være med på finansieringen. I et eventuelt evalueringsarbeid vil det være naturlig å ha en dialog med Norges Frivilligsentraler.

Komiteen vil også peke på at det fremdeles er rundt 44 kommuner uten en frivilligsentral. Behovet for frivillighet i kommunen er økende, og det vil være naturlig å komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2022. Der bør det også vurderes tilskudd til drift av Norges Frivilligsentraler, som vil kunne utløse et stort potensial ved at digitaliseringen og kompetansehevingen kan gjennomføres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettvedtak nr. 181, som ble fattet under behandlingen av finansinnstillingen, Innst. 2 S (2020–2021). Ved en inkurie har forslaget fått feil innhold og foreslås derfor opphevet.

I Prop. 1 S (2020–2021) Kulturdepartementet viser departementet til Stortingets vedtak nr. 724, 17. juni 2020:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at finansiering av frivilligsentraler overføres til et øremerket tilskudd på Kulturdepartementets budsjett fra 2021 for å sikre finansiering til frivilligsentraler i både små og store kommuner.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med behandlingen av Kommuneproposisjonen 2021, jf. Innst. 383 S (2019–2020), Prop. 105 S (2019–2020). Kulturdepartementet skriver i proposisjonen at tilskudd til frivilligsentraler foreslås overført fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Kulturdepartementets kap. 315 Frivillighetsformål, post 60 Frivilligsentraler i budsjettforslaget for 2021.

Flertallet konstaterer at vedtak nr. 724 er fulgt opp i regjeringens forslag til statsbudsjett, der tilskuddet øremerkes frivilligsentralene. Flertallet viser til sitt budsjettforslag vedrørende kap. 315 post 60, som fremmes i denne innstillingen.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortingets vedtak nr. 181, vedtatt under behandlingen av Innst. 2 S (2020–2021), oppheves.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i forbindelse med behandling av frivillighetsmeldingen, Meld. St. 10 (2018–2019), jf. Innst. 254 S (2018–2019), og forslaget om å be regjeringen flytte finansieringsansvaret fra kommunerammen tilbake til Kulturdepartementets budsjett, hvilket ble nedstemt av regjeringspartiene. Disse medlemmer er glad for at regjeringen snur og flytter frivilligsentralene tilbake på Kulturdepartementets budsjett i 2021. Samtidig registrerer disse medlemmer at dette kun er et midlertidig forslag, og viser til at regjeringen vil gjennomføre en utredning av fremtidig fordeling av midlene, der eventuelle forslag til endringer i innretningen vil foreslås i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.

Disse medlemmer vil understreke frivilligsentralenes viktige rolle som møteplasser for ulike typer samvær og meningsfylt aktivitet i lokalsamfunnene, og vil bidra til at tilbudet om frivilligsentraler utvikles og trygges i alle deler av landet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre finansiering av frivilligsentralene gjennom egen post på kulturbudsjettet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag, for å styrke samt muliggjøre opprettelsen av flere frivilligsentraler.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke tilskuddet til frivilligsentralene med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til budsjett, og slik legge til rette for 10 nye frivilligsentraler.

Komiteen merker seg at svært mange nordmenn bor eller ferierer i Spania. Komiteen mener derfor at det fremdeles er viktig å satse på frivillighet her. Derfor er komiteens merknader svært positive til Norges eneste frivilligsentral i utlandet. Den har vært finansiert via Kulturdepartementet. Komiteen forventer at dette tas i betraktning ved behandlingen av søknaden fra Costa Blanca Nord Frivilligsentral.

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteen viser til at formålet med ordningen er å fremme frivillig aktivitet gjennom kompensasjoner for kostnader til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at økningen som ligger i budsjettet for 2021, er en del av opptrappingsplanen som regjeringen varslet i Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken, og at man da vil nå målet om å trappe opp merverdikompensasjonen til regjeringens mål om 1,8 mrd. kroner. Samtidig ser man også at avkortningen har blitt redusert de seneste årene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at frivillige organisasjoner bidrar til fellesskap, læring og inkludering i hele landet. Disse medlemmer vil at alle barn og unge skal kunne delta i fritidsaktiviteter nå. Med pandemien er det viktigere enn noen gang å sørge for tilbud til alle, å lette hverdagen for organisasjonene, og å sikre at det finnes aktiviteter. Disse medlemmer foreslår derfor en reell styrking av organisasjonenes frie midler gjennom å innfri frivillighetens viktigste krav, å fjerne all merverdiavgift på frivillighet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre full merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås 350 mill. kroner ut over regjeringens forslag, som vil sikre full merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner for budsjettåret 2021. Disse medlemmer viser også til merknader under kap. 325 post 77, der det foreslås at deler av stimuleringsmidlene for idrett og frivillighet fordeles gjennom samme beregningsordning som for merverdiavgiftskompensasjon.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet tidligere har fremmet forslag om å innføre en full rettighetsbasert momskompensasjonsordning for frivillige lag og organisasjoner, jf. Dokument 8:102 S (2016–2017), Innst. 478 S (2016–2017) og Dokument 8:229 S (2017–2018), Innst. 65 S (2018–2019).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti verdsetter frivillig arbeid og mener det er nødvendig med trygge og forutsigbare rammer for frivillige organisasjoner. Disse medlemmer vil videre peke på at kulturlivet og frivilligheten i en uforutsigbar tid som vi er i nå, trenger forutsigbarhet fra det offentlige. Regjeringen har lagt frem flere krisepakker, men disse har bidratt til å skape mer usikkerhet enn ro. Organisasjoner som har bortfall av inntekter på mindre enn 25 000 kroner, og de som har 60 pst. eller mer i statlig tilskudd, holdes utenfor kompensasjonsordningen for frivillighet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er glad for at Senterpartiet har en kraftfull satsing på frivilligheten, og foreslår i sitt alternative budsjett å øke rammen til momskompensasjonsordningen med 350 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til stimuleringsordningen for idrett og frivillighet, og til merknader under kap. 325 post 77. Dette medlem støtter de mange innspillene fra organisasjonene på feltet om at eksisterende omfordelende ordninger og organisasjoner er en mer effektiv måte å sikre at frivilligheten får nødvendige tilskudd i den krisen vi nå står i. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å omdisponere midlene fra stimuleringsordningen slik at 1/3 av midlene fordeles gjennom systemet for momskompensasjonsordningen. Det betyr en økning på 390 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett, mot tilsvarende reduksjon i stimuleringsordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at den manglende regelstyringen av ordningen gjør den uforutsigbar og vanskelig å forholde seg til. Det bør også være et mål å få ordningen opp på et nivå der det sikres full momskompensasjon.

Disse medlemmer mener at regjeringen må gjøre kap. 315 post 70 til en overslagsbevilgning, og ber om at det legges opp til en opptrappingsplan for merverdiavgiftskompensasjonen slik at målet om 100 pst. kan nås.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Komiteen merker seg at det de siste årene har vært midler igjen i ordningen, og at det derfor foreslås å justere ned tilskuddet med 0,5 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til studieforbund m.m.

Komiteen merker seg at 10 av 14 studieforbund overføres til Kulturdepartementet fra 2021. Den foreslåtte bevilgningen er på 163 mill. kroner i tilskudd.

Komiteen merker seg også at departementet tar sikte på å gjennomføre en evaluering av ordningen innen fem år.

Komiteen vil understreke viktigheten av det arbeidet som studieforbundene og frivillige organisasjoner legger ned for at voksne kan få tilgang til god, fleksibel og brukertilpasset opplæring utenfor det formelle utdanningssystemet. Opplærings- og kunnskapsdeling er en forutsetning for en velfungerende og kompetent frivillig sektor med tillit hos myndigheter og befolkningen.

Komiteen viser til flyttingen av 10 studieforbund til Kulturdepartementet og mener det er viktig for å ivareta mangfoldet av opplæring i frivillig virksomhet og frivillig kulturliv, demokrati og deltakelse. Komiteen mener det er viktig at studieforbundene fortsetter å spille en sentral rolle også under nytt departement.

Komiteen merker seg uroen i studieforbundene knyttet til overføringen og ber regjeringen styrke og ivareta studieforbundene i tråd med intensjonen med flyttingen. Komiteen ber regjeringen rette opp bevilgningen til studieforbundene under Kulturdepartementet i revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de overordnede målene for studieforbundene, som gir et bredt samfunnsoppdrag. Disse medlemmer viser videre til at studieforbundene gjennom å gi tilskudd til kurs og opplæring er viktige for å sikre et kompetent frivillig kulturliv og lavterskeltilbud der folk bor. Fra 2021 er ti av fjorten studieforbund foreslått overført fra Kunnskapsdepartementet til Kulturdepartementet.

Disse medlemmer videre til at statstilskudd til studieforbund reguleres av voksenopplæringsloven § 6 og består av grunntilskudd, opplæringstilskudd og tilretteleggingstilskudd. Disse medlemmer forutsetter at det er fjorårets aktivitetsnivå til studieforbundene som legges til grunn ved beregning av opplæringstilskudd og tilretteleggingstilskudd.

Disse medlemmer vil anmode Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet om å sørge for at frivillige kulturorganisasjoner som fortsatt tilhører studieforbund under Kunnskapsdepartementet, gis anledning til å vurdere sin organisasjonstilknytning uten hindringer og negative økonomiske konsekvenser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 5,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag, for å kompensere for den foreslåtte reduksjonen i tilskudd til studieforbund under Kulturdepartementet i 2021, i tillegg til 10 mill. kroner til studieforbundene via Kunnskapsdepartementets budsjett kap. 254 post 70.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås 9 mill. kroner for å reversere kutt i tilskuddet til studieforbundene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til stimuleringsordningen for idrett og frivillighet, og til merknader under kap. 325 post 77. Dette medlem støtter de mange innspillene fra organisasjonene på feltet om at eksisterende omfordelende ordninger og organisasjoner er en mer effektiv måte å sikre at frivilligheten får nødvendige tilskudd i den krisen vi nå står i.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å omdisponere midlene fra stimuleringsordningen slik at 1/6 av midlene fordeles gjennom studieforbundene. Det betyr en økning på 196 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett, mot tilsvarende reduksjon i stimuleringsordningen.

Post 75 Herreløs arv til frivillige organisasjoner

Komiteen viser til at ordningen med herreløs arv videreføres. Komiteen merker seg at staten ikke hadde inntekter fra herreløs arv i 2019 som tilfaller ordningen i 2021, men at det er gjenstående midler fra tidligere år som vil komme til fordeling i 2021.

Post 78 Frivillighetstiltak

Komiteen merker seg at post 78 endrer navn og fra 2021 skal benyttes til tilskudd til ulike tiltak på frivillighetsområdet. Flere av tilskuddene er flyttet fra andre kapitler og poster. Komiteen merker seg også at det her er avsatt 3 mill. kroner til arbeidet med Frivillighetens år i 2022.

Komiteen viser til det svært viktige arbeidet som gjøres av frivillige i hele landet. Utfordringen for mange ideelle organisasjoner ligger i å møte raske endringene. Finansiering av frivillige prosjekter er ofte ikke nok. De frivillige organisasjonene trenger også tilgang til riktig kompetanse. Da er det viktig å støtte opp om organisasjoner som Prospera. Denne organisasjonen bidrar med kompetansebasert frivillighet. Det innebærer at over tusen høyt utdannede og ressurssterke idealister som eksempelvis jurister, økonomer, web-designere og app-utviklere bruker av sin fritid til å bistå frivillige og ideelle organisasjoner med hjelp og veiledning. Prospera donerer bort tjenester tilsvarende 25 mill. kroner årlig, som for mange organisasjoner og sosiale entreprenører er nøkkelen til å få gjennomført viktige prosjekter.

Prospera driver i dag i hovedsak i østlandsområdet, men har ambisjoner om å kunne etablere permanente kontorer i hele landet for å håndtere den veksten de ser i etterspørselen. Komiteen mener regjeringen må vurdere at denne type kompetansebasert frivillighet kan falle inn under søkbare tilskuddsordninger fra det offentlige.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til stimuleringsordningen for idrett og frivillighet, og til merknader under kap. 325 post 77.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter de mange innspillene fra organisasjonene på feltet om at eksisterende omfordelende ordninger og organisasjoner er en mer effektiv måte å sikre at frivilligheten får nødvendige tilskudd i den krisen vi nå står i. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å omdisponere midlene fra stimuleringsordningen slik at 1/6 av midlene fordeles gjennom systemet for Frifond organisasjon. Det betyr en økning på 196 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett, mot tilsvarende reduksjon i stimuleringsordningen.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett også foreslår å øke tilskuddet på posten med 9 mill. kroner ut over regjeringens budsjett, som fordeles med 2 mill. kroner til Frivillighetens år, 4 mill. kroner til Norges Frivilligsentraler og 3 mill. kroner til driftstilskudd til Norsk musikkråd.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Komiteen viser til at posten skal kompensere for kostnader som spillemiddelberettigede idrettslag og foreninger har til merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Komiteen anerkjenner formålet med ordningen, som er å lette investeringene for nevnte lag og foreninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil endre momskompensasjonsordningen for idrettsanlegg fra å være rammestyrt til å bli regelstyrt, slik at den sikrer forutsigbarhet og full refusjon for godkjente prosjekter. På den måten vil idrettslag og kommuner få likere vilkår når de bygger anlegg.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre ordningen med merverdiavgiftskompensasjon for bygging av idrettsanlegg regelstyrt i fremtiden.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det i denne ordningen tildeles midler etter søknad innenfor den rammen Stortinget bevilger for det enkelte år. Siden 2013 har regjeringen og Stortinget gjennom tilleggsbevilgninger sikret full kompensasjon for alle godkjente søknader og ordningen kan således sies å være forutsigbar. I 2020 ble det utbetalt samlet nesten 290 mill. kroner fordelt på 502 godkjente søknader.

Post 86 Idrettstiltak

Komiteen registrerer at midlene for 2021 er disponert som foreslått til internasjonale sykkelritt med prioritet på kvinnesykling, X-games, Ekstremsportveko på Voss og driftstilskudd til Lillehammer Olympiske bob- og akebane, Vikersund skiflygingsbakke og Kristen Idrettskontakt. Komiteen mener at alle tilskuddene til idrettsarrangement må knyttes opp til at det foreligger en antidopingavtale godkjent av Stiftelsen Antidoping Norge.

Komiteen viser til Innst. 14 S (2018–2019), der en samlet komité skrev «Komiteen har merket seg at Norges Skiforbund har utpekt Narvik som Norges kandidat til å arrangere VM i alpint i 2027» og «Norge er en ledende vinteridrettsnasjon og har naturlige forutsetninger for å arrangere større mesterskap for vinteridretter. Det kan også hevdes at vår posisjon som vinteridrettsnasjon gjør at det forventes at Norge påtar seg slike arrangementer» og «Komiteen mener derfor på dette grunnlaget at regjeringen må vurdere muligheten for at staten på egnet måte kan bidra til at Norge tildeles VM i alpint i Narvik».

Søknadsfristen for mesterskapet er 1. oktober 2021, og komiteen har forventninger til at regjeringen kommer tilbake om dette innen fristen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til komitémerknaden til statsbudsjettet 2019, der regjeringen bes vurdere muligheten for at staten på egnet måte kan bidra til at Norge tildeles VM i alpint. Disse medlemmer legger til grunn samme begrunnelse som da og viser til at Norges Skiforbund (NSF) har utpekt Nord-Norge og Narvik som arrangørsted for dette nest største vinteridrettsarrangementet, etter OL. Disse medlemmer mener et arktisk VM mellom fjord og fjell vil være unikt og ha stor betydning regionalt og nasjonalt, både sportslig og næringsmessig. Disse medlemmer viser til at en hel landsdel med næringsliv, kommuner og fylker har stilt seg bak VM-planene, og legger til grunn at NSF og Narvik kommune vil søke VM i 2027, med søknadsfrist 1. oktober 2021.

Disse medlemmer påpeker samtidig at et VM i alpint er verdens nest største vinteridrettsarrangement, og ber regjeringen ta dette med i sin vurdering av omsøkt statstilskudd. Disse medlemmer minner også om at staten har tradisjon for å medfinansiere anleggsutbygging til internasjonale mesterskap i Norge, og ber regjeringen prioritere midler i revidert nasjonalbudsjett for 2021, slik at VM i alpint 2027 kan realiseres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår å bevilge 2 mill. kroner til Ridderrennet i 2021.

Komiteen viser til at Ridderrennet er et viktig arrangement for mennesker med syns- og bevegelseshemninger. Rennet er viktig både sosialt og for folkehelsen. Ridderrennet fyller et tomrom for mennesker med funksjonsnedsettelser som ønsker å holde seg fysisk aktive, men som ofte faller utenfor. Komiteen merker seg at Ridderrennet bidrar til viktig lokal verdiskaping eksempelvis for Beitostølen, Øystre Slidre og Valdres i form av turisme og arbeidsplasser. Ridderrennet drives i hovedsak som en gigantisk dugnad hvor lokalbefolkningen bidrar til å skape et godt arrangement for de som deltar og for regionen vår. Komiteen mener derfor at det er viktig for mange mennesker at arrangementet får en økonomisk stabilitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket og foreslår å øke bevilgningen til Vikersund skiflygingsbakke og Lillehammer Olympiske bob- og akebane med 1 mill. kroner.

Komiteen vil understreke viktigheten av at driftstilskudd til de særskilte idrettsanleggene Vikersund skiflygingsbakke og Lillehammer Olympiske bob- og akebane videreføres og opprettholdes.

Komiteen er tilfreds med at regjeringen viderefører bevilgningen av driftsmidler via statsbudsjettet til skiflygningsanlegget i Vikersund og bob- og akebanen på Lillehammer. Det pekes samtidig på at kompleksiteten i anleggene er stor, noe som innebærer høye driftsutgifter for relativt små kommuner/eiermiljøer. Det finnes kun et fåtall slike anlegg på verdensbasis. Vikersund Hoppsenter er også et nasjonalanlegg.

Komiteen mener det også i årene fremover vil være fornuftig av staten å samarbeide med anleggenes respektive eiere, Lillehammer Olympiapark AS og Stiftelsen Vikersund Hoppsenter, slik at staten bidrar til fremtidig økonomisk forutsigbarhet ved at det bevilges driftsstøtte til disse to anleggene over statsbudsjettet.

Komiteen peker eksplisitt på det faktum at Vikersund vinteren 2022 skal arrangere to store konkurranser; finalen i RAW Air-turneringen 7.–8. mars og VM i skiflyging 10.–13. mars. Dette vil være kostnadskrevende og et gigantisk løft for en liten, og i stor grad frivillighetsdrevet, organisasjon.

Komiteen ber Kulturdepartementet se velvillig på en søknad om arrangementsstøtte – spesielt til VM i skiflyging – og viser i den forbindelse til at slik støtte er gitt til en rekke VM-arrangører i Norge. Komiteen imøteser en gjennomarbeidet og bred søknad fra Vikersund til departementet i så henseende.

Komiteen viser til høringsinnspill fra Norges idrettsforbund, der de etterlyser tilbakemelding på søknad om bidrag til å holde fremdriften for realisering av toppidrettssenteret på Sognsvann. Regjeringen har bidratt med prosjektmidler i tidlig fase. Komiteen håper regjeringen, i samarbeid med Norges idrettsforbund, vil komme tilbake ved passende anledning med vurdering av realisering av toppidrettssenteret.

Komiteen viser til Norges Triatlonforbunds søknad til Nærings- og fiskeridepartementet og Kulturdepartementet, og deres planer for å arrangere World cup i Bergen og Super League Triathlon i Oslo sommeren 2021. Ambisjonen er å fokusere på klima, skape samhold i byen, å vise frem den sterke kulturen og fysisk aktivitet i vannet, på sykkel og til fots langs historiske steder. Dette flertallet ser positivt på denne type arrangement som tar i bruk byrommene og de ringvirkninger dette skaper.

Komiteen viser til at Finnmarksløpet er Europas lengste hundeløp og en godt etablert merkevare i Norge som er viktig for både kultur- og reiselivet i hele Finnmark. Løpet hadde 40-årsjubileum i 2020, og har mange frivillige som bidrar direkte til sportslig gjennomføring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og er glad for at alle partiene går inn for å støtte Finnmarksløpet. Hundeløpet har en 40 år lang historie i Finnmark og er kjent som et av de lengste og tøffeste hundeløpene. Flertallet viser til Finnmarkløpet sin søknad om støtte, der de vil bruke de økonomiske midlene til å skape produkter og videreutvikle Finnmarksløpet. Flertallet viser til budsjettforliket, der Finnmarksløpet foreslås en bevilgning på 2,5 mill. kroner over Næringsdepartementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber regjeringen vurdere hvordan staten kan bidra til å støtte opp om arrangementet, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 2 mill. kroner til Finnmarksløpet.

Disse medlemmer viser til at Lillehammer Olympiske anlegg er i en kritisk økonomisk situasjon etter at koronapandemien har gjort at alle sommeraktiviteter, og dermed viktige inntekter, ble kansellert. Krisen forsterkes gjennom at anlegget eies av kommunen, som også har måttet gjennomføre store kutt i sine driftsbudsjetter, i tillegg til at Lillehammer Olympiske anlegg har falt utenfor kompensasjonsordningene. Disse medlemmer frykter at OL-anlegget må stenge, noe som igjen vil ramme World Cup og avviklingen av Para VM. Disse medlemmer viser samtidig til at regjeringen foreslår bevilgning til X-games, et kommersielt arrangement i nabokommunen. Disse medlemmer vil hindre Lillehammer Olympiske anlegg fra nedleggelse og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 5 mill. kroner til satsingen.

Disse medlemmer viser til at Hell RX AS har fått tildelt VM i rallycross for perioden 2019–2023. Disse medlemmer viser til at EM i rallycross på Lånkebanen ble arrangert for første gang i 2011. Det ble da arrangert 3 EM-runder på rad frem til 2013. I 2014 fikk arrangementet VM-status, og det er nå gjennomført totalt 6 VM-runder. Disse medlemmer viser til at arrangementene har fått gode tilbakemeldinger, og i VM 2015 ble NAF World RX Norway kåret til den beste arrangøren av samtlige 13 VM-arrangører.

Disse medlemmer vil fremheve at Rallycross på Lånkebanen i Stjørdal er det eneste VM- arrangementet innen motorsport i Norge som arrangeres årlig. Arrangementet trekker til seg mellom 12 000 og 22 000 publikummere i løpet av en helg og har hatt både fylkeskommunen og kommunen som økonomiske bidragsytere i flere år. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 3 mill. kroner til Hell RX.

Komiteen viser til at Ekstremsportveko er verdens største ekstremsportfestival og har vært en foregangsmodell for andre arrangementer og idretter. Som en stiftelse går alt overskudd til å utvikle arenaer for både organisert og uorganisert breddeidrett for mennesker i alle aldere og nivåer. Ekstremsportveko har for 2021 søkt om midler for å kunne finansiere en større satsing som innebærer en internasjonalisering av merkevaren og idrettene. Dette skal bygge et nytt kommersielt fundament for fremtiden, som gjør stiftelsen mindre avhengig av offentlige midler. Stiftinga Ekstreme Voss, som står bak Ekstremsportveko, er registrert i Frivillighetsregisteret og oppfordres til å søke i stimuleringsordningen under Kulturdepartementet (KUD), som har dette som inngangskriterium.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å støtte Ekstremsportveko med 10 mill. kroner over statsbudsjettet 2021, ved å innvilge Ekstremsportveko sin søknad til Kulturdepartementet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det bevilges 1 mill. kroner til Triathlon i Haugesund. Disse medlemmer viser til at Norway International Triathlon er planlagt å ha to hovedelementer. Det skal bli triatlonsportens svar på Norway Cup i fotball for ungdom med leir i Haugesund, og det skal utvikles til et større internasjonalt triatlon i Haugesund. Ungdomsarrangementet er planlagt å ha ti dagers treningsleir og tre dager med konkurranser. Norway International Triathlon er planlagt å være et destinasjonsverktøy for Haugesund og Norge. Det skal være et naturlig høydepunkt for norske og internasjonale triatleter fra hele verden med en profesjonell arrangementsramme i en vakker by.

3.5 Kulturformål

3.5.1 Kap. 320 Norsk kulturråd

Komiteen viser til at bevilgningene under kap. 320 hovedsakelig består av driftsmidler til Norsk kulturråd, avsetninger til Norsk kulturfond og Fond for lyd og bilde, garantiinntekter, langvarige stipend, og kunstnerstipend.

Komiteen viser til at Norsk kulturråd har et viktig samfunnsoppdrag som består i å stimulere samtidens kunst- og kulturuttrykk. Rådet skal drive med utviklingsarbeid, bistå i kunst- og kulturprosjekter, samt være rådgiver for staten i kulturspørsmål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet registrerer at etter budsjettforhandlinger mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er kap. 320 diverse poster foreslått redusert med ytterligere 188 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at flere budsjettposter under kapitlet er nye eller overført fra andre kapitler på Kulturdepartementets budsjett. Disse medlemmer støtter departementets forslag om overføring av større ansvar for den administrative tilskuddsforvaltningen til underliggende virksomheter, og har merket seg at endringene vil bidra til større likebehandling av tilskuddsmottakere ved å se lignende tiltak i sammenheng på tvers av fagfelt. Disse medlemmer merker seg at organisasjoner og institusjoner som berøres av disse flyttingene, signaliserer uro knyttet til konsekvensene av flyttingen.

Disse medlemmer merker seg også at den nye post 74 omfatter tilskudd til drift og utvikling til organisasjoner og kompetansesentre m.m., at den nye post 75 omfatter tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m., og at den nye post 76 omfatter tilskudd til amatørteaterformål. Disse medlemmer støtter premisset om overføring av tilskudd fra Norsk kulturfond til disse budsjettpostene. Dette vil i større grad rendyrke Kulturfondet til prosjekter og tiltak som vurderes på kunst- og kulturfaglig grunnlag, og ikke binde fondets midler opp i faste ordninger eller mottakere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at store og mellomstore kunsthaller og kunstforeninger, samt de av kunstnerorganisasjonenes visningssteder som er skilt ut som egne tiltak, flyttes til den nye post 75. Flertallet peker på at det videre er flyttet flere tiltak på det visuelle kunstområdet som enten er mer spesialiserte formidlingsaktører eller mer produksjonsrettede tiltak. Flertallet mener at disse tiltakene heller bør behandles på linje med sammenlignbare tiltak under andre arrangørordninger for visuell kunst mv. De bør derfor tilbakeføres til Norsk kulturfond. Dette gjelder: Atelier Nord, BEK, Bergen Assembly, Fellesverkstedet, Kunst på arbeidsplassen, Kunsthall Grenland, Nordnorsk kunstnersenter, RAM Galleri, TEKS og Torpedo kunstbokhandel. Flertallet foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 320 post 75 med 24,7 mill. kroner, mot tilsvarende økning i bevilgningen på kap. 320 post 55, jf. tabell 2 ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen så langt ikke har villet evaluere effektene av den såkalte ABE-reformen som gjennom åtte år har kostet offentlige institusjoner 11,4 mrd. kroner gjennom årlige budsjettkutt. Disse medlemmer er kritiske til hvordan regjeringen, gjennom å overføre ABE-reformens kutt til kulturbudsjettet, har svekket økonomien i kulturlivet. Disse medlemmer mener ostehøvelkuttene særlig har rammet de nasjonale institusjonene, som er en viktig del av den nasjonale kulturelle infrastrukturen for fri ytring.

Disse medlemmer er særlig skuffet over at regjeringen i budsjettforliket med Fremskrittspartiet velger å øke ABE-kuttene ytterligere fra 0,5 pst. til 0,6 pst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår en omfattende omstrukturering av forvaltningen i kulturfeltet, der vesentlige summer og flere tilskuddsformål som i 2020 har mottatt tilskudd fra Norsk kulturfond, er foreslått overført til andre budsjettposter. I tillegg foreslås en rekke overflyttinger fra Kulturdepartementet til Norsk kulturfond. Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at det foreslås store strukturelle endringer som får politiske konsekvenser på nåværende tidspunkt, særlig ettersom kulturlivet står midt i en pandemi og har behov for stabilitet og forutsigbarhet. Disse medlemmer mener dette er særlig bekymringsfullt da dette skjer uten forutgående arbeid, uten åpen prosess og uten involvering av de aktørene som flyttes, eller Stortinget.

Disse medlemmer viser til at Kulturrådet i sin egen budsjettsøknad selv foreslår å flytte noen tiltak vekk fra Kulturfondets faglige vurderinger, med begrunnelse i at disse aktørene ikke driver en type virksomhet som kan vurderes etter kunstfaglige vurderinger. Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjentatte ganger har tatt til orde for å flytte enkelte tiltak, med samme begrunnelse som Kulturrådet.

Disse medlemmer mener likevel regjeringen går altfor langt i å foreta seg endringer, og at endringene i det fremlagte budsjettet vil føre til en alvorlig svekkelse av Kulturfondet, og igjen en svekkelse av armlengdes avstand- prinsippet. Endringene vil føre til en større maktkonsentrasjon, som disse medlemmer mener er i strid med målet om maktspredning, som regjeringen selv tok til orde for i kulturmeldingen, Kulturens kraft.

En annen konsekvens av regjeringens endringer er at store deler av kulturlivet samtidig vil ekskluderes fra muligheten til å søke om prosjektstøtte fra Kulturfondet, da Kulturfondet som hovedregel forbeholdes søkere som selv ikke mottar statlig tilskudd. For mange vil flyttingen derfor bety en svekkelse av rammevilkår. Disse medlemmer mener dette igjen kan ramme mangfoldet og svekke aktørenes mulighet for å skape aktivitet, og at regjeringen gjennom tekniske flyttinger derfor fører deler av kulturlivet bak lyset. Ettersom regjeringen i sitt budsjettforslag ikke har lagt inn særlige økninger i driftstilskuddene til organisasjoner som nå flyttes til post 74 og 75, forutsetter disse medlemmer at eventuell gjennomføring av flytteprosessene ikke vil ekskludere søkere som tidligere har søkt ordninger som for eksempel prosjektmidler fra Norsk kulturfond og KORO.

Disse medlemmer mener regjeringens endringer i budsjettstrukturen vil kunne gi store konsekvenser som vi ikke tror er vurdert på god nok måte. Disse medlemmer er opptatt av å sikre nødvendig maktspredning på kulturfeltet, ivareta prinsippet om armlengdes avstand og like muligheter gjennom opprettholdelsen av søkbare midler.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse omorganiseringen av Kulturrådet og overflyttinger fra 78-poster på Kulturdepartementets budsjett, sørge for at prosessen gjennomgås på nytt, med grundige konsekvensanalyser og høringsrunder hos relevante instanser, og komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag for godkjennelse, på egnet måte.»

Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative budsjett hvor det er foreslått å styrke en rekke av tiltakene som er omfattet av denne omorganiseringen. Disse medlemmer oppfordrer imidlertid regjeringen i samråd med organisasjonene om å gå tilbake til samme plassering som tidligere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at driftsstøtten til NORLA, OCA, Music Norway, Norwegian Crafts og Danse- og teatersentrum foreslås flyttet til ny post 74. De fem organisasjonene inngår i nettverket Norwegian Arts Abroad, og vil fortsatt ivareta oppgaver knyttet til norsk kulturfremme. Flertallet vil fremheve og understreke nødvendigheten av at denne rollen og dette ansvaret fortsatt blir gjenstand for direkte dialog med departementene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Danse- og teatersentrum, Music Norway, NORLA, Norwegian Crafts og Office for Contemporary Art Norway er del av nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA). Disse medlemmer viser videre til at organisasjonene er del av regjeringens virkemiddelapparat for den internasjonale kulturpolitikken, og at nettverket foreslås styrket i regjeringens handlingsplan for eksport, For og med norsk næringsliv.

Disse medlemmer er forundret over regjeringens forslag om å flytte finansieringen til disse organisasjonene fra Kulturdepartementet kap. 321 Kunstnerformål til Kulturrådet kap. 320 post 74, uten forutgående dialog. Disse medlemmer går mot forslaget og synes det er viktig at NAA-nettverket rapporterer direkte til Kulturdepartementet, og ikke via et unødvendig mellomledd.

Disse medlemmer ber regjeringen avvise flyttingen av NAA-organisasjonene Danse- og teatersentrum, Music Norway, Office for Contemporary Art Norway, Norwegian Crafts og NORLA til kap. 320 post 74 og flytte disse til et kapittel direkte underlagt Kulturdepartementet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kulturlivet over tid har etablert en rekke svært gode og treffsikre ordninger som ivaretar kulturlivets behov. Dette medlem viser til at i en krisetid er det ekstra viktig å styrke eksisterende og gode ordninger, og viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er foreslått å øke tilskuddet til Fond for lyd og bilde med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til budsjett, og en ekstrabevilgning til Fond for utøvende kunstnere på 20 mill. kroner.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norsk kulturfond i dag forvalter store deler av statens kulturmidler og er et armlengdes avstand-organ som sikrer kunstfaglig vurdering av prosjekter og institusjoner. Disse medlemmer mener Norsk kulturfond er et av de viktigste virkemidlene for å skape et rikt og mangfoldig kulturliv, og viser til at rådsbehandlingen i Kulturrådet har bred forankring har stor tillit. Disse medlemmer foreslår derfor en betydelig styrking av Kulturfondets bevilgninger.

Disse medlemmer viser til at størrelsen på honorarene i innkjøpsordningene i liten grad har vært justert de siste to årene, grunnet presset på den automatiske ordningen. Av den grunn foretok Kulturrådet også en avkortning i utbetalingene i 2020, som innebærer at forlag og forfattere fikk mindre betalt for sitt bidrag til utgivelsene enn tidligere. Disse medlemmer er opptatt av at forfattere innen både skjønnlitteratur og sakprosa honoreres på et rimelig nivå, som en forutsetning for å sikre mangfoldet i litteraturen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 5 mill. kroner til å justere honorarene i innkjøpsordningene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener sakprosaen, tidsskriftene og kritikk er viktig for å bidra til en saklig, uavhengig og kunnskapsbasert kulturdebatt. Kulturrådets nye tilskuddsordning for tidsskrift og kritikk har nettopp som mål over tid å bidra til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 15 mill. kroner til å styrke satsingen på tidsskrift og kritikk under Norsk kulturfond.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at dagens innkjøpsordning for sakprosa er uforutsigbar og i for liten grad bidrar til å oppnå målet om mangfold i produksjon og distribusjon. En styrking av ordningen vil bidra til å styrke forfatternes inntekter og å sikre at god sakprosa er tilgjengelig i bibliotekene i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 25 mill. kroner til å styrke innkjøpsordningen for sakprosa under Norsk kulturfond.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti etterlyser en mer helhetlig kulturpolitikk som ivaretar både nye og etablerte kunstnerskap. Disse medlemmer viser til at den frie scenekunsten og dansen har hatt en formidabel utvikling siden regjeringen Stoltenberg II opprettet basisordningen for norsk scenekunst, der bakgrunnen var nettopp å ivareta enkelte av de prosjektorienterte scenekunstgruppenes behov for mer stabilitet og langsiktig finansiering, slik at de kunne satse internasjonalt. Disse medlemmer viser videre til at det tidligere var en 12-årsregel for hvor lenge man kunne være del av ordningen, men at denne begrensningen nå er opphevet.

Disse medlemmer mener kunstnerskap ikke går ut på dato, og forventer at det i den varslede kunstnermeldingen og scenekunststrategien foreslås løsninger for en helhetlig kulturpolitikk for feltet, som innebærer at de etablerte kunstnerskapene ivaretas uten at dette går på bekostning av unge kunstnerskap i sterk utvikling.

Disse medlemmer mener det er problematisk at fagutvalgene i Kulturrådet nå tvinges til å velge mellom å støtte driften til etablerte kunstnerskap eller å slippe til yngre kunstnerskap som også har behov for ressurser til å vokse. Disse medlemmer frykter at situasjonen der mange av landets mest anerkjente kompanier nå mister sin støtte, er problematisk og vil ramme arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak nr. 201 fra 12. desember 2017:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2018 legge frem en vurdering av situasjonen for det frie scenekunstfeltet, inkludert erfarne grupper som mottar støtte fra Norsk kulturfond og gruppere som har eller har fått støtte over kap. 323, post 71 og 78, og hvordan disse kan sikres forutsigbarhet.»

Disse medlemmer mener at det å løfte to kompanier inn på post 75 slik regjeringen foreslår i budsjettforslaget, ikke svarer på dette anmodningsvedtaket, da det ikke besvarer behovet kunstfeltet har for forutsigbare og langsiktige tilskuddsordninger. Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen tre år etter at anmodningsvedtaket ble fattet, kun kan vise til pågående og forsinket arbeid med nevnte strategi og meldinger.

Disse medlemmer ber derfor regjeringen sørge for at en ny ordning for etablerte kompanier blir etablert så raskt som mulig, og foreslår følgende:

«Stortinget ber regjeringen opprette en ny søknadsbasert ordning for drift og langsiktig støtte til de etablerte scenekunst- og dansekompaniene under Norsk kulturråd, utenfor Norsk kulturfond, og komme tilbake til Stortinget med innretningen for en slik ordning senest i forbindelse med revidert statsbudsjett våren 2021.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 20 mill. kroner øremerket for scenekunst som en nødløsning frem til ordningen er på plass.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 15 mill. kroner til en søkbar ordning for etablerte kompanier på kap. 320 post 75.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på norske kulturordninger og har ved flere anledninger vært kritiske til tilskudd til nisjeprosjekter av sær karakter. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt forslag til alternativt statsbudsjett foreslår å redusere bevilgningene på posten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke Kulturfondet med 90 mill. kroner. Beløpet fordeles med 25 mill. kroner til ordningen for sakprosa, 5 mill. kroner til justering av honorarene i innkjøpsordningene, 10 mill. kroner til styrking av festival- og arrangørstøtteordningen, 20 mill. kroner øremerket for scenekunst og15 mill. kroner til tidsskrift og kritikk. De siste 15 mill. kroner går til en generell styrking av kulturfondet i tråd med Norsk kulturfonds egen budsjettsøknad.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår en styrking av fondet med 20 mill. kroner. Beløpet skal fordeles på Kulturrom (+5 mill.), Lesetiltak Foreningen !les og Leser søker bok (+2 mill.), visuell kunst (+5 mill.), fri scenekunst og dans (+5 mill.), helårsarrangører og festivaler (+3 mill.)

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kulturlivet over tid har etablert en rekke svært gode og treffsikre ordninger som ivaretar kulturlivets behov. Dette medlem viser til at i en krisetid er det ekstra viktig å styrke eksisterende og gode ordninger, og viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er foreslått å øke tilskuddet til Norsk kulturfond med 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag til budsjett. Av disse øremerkes 15 til tidsskrift og kritikk, og 15 til innfasing av en styrket innkjøpsordning for sakprosa.

Post 72 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at koronakrisen er dramatisk for kunstnere og kulturarbeidere der utsiktene til inntjening gjennom konserter, utstillinger og salg er usikre i lang tid fremover. Disse medlemmer mener stipendene er et svært treffsikkert tiltak for å sikre kunstnerisk arbeid, og er positive til at det foreslås 309 midlertidige arbeidsstipender til styrking av statens kunstnerstipend i krisetider. Disse medlemmer mener dette er et viktig tiltak for å holde kunstnere og musikere i arbeid og sikre at disse kan fortsette sitt kunstneriske arbeid i en tid der arrangement- og formidlingsvirksomheten er begrenset. Disse medlemmer mener det samtidig er et stort behov for flere stipendhjemler, og viser til at kun 10,1 pst. av kunstnere som søkte om statens kunstnerstipend for 2019, fikk innvilget sin søknad.

Disse medlemmer vil understreke kunstnerstipendene som et viktig kunstnerpolitisk virkemiddel for å sikre et nyskapende og mangfoldig kunstliv. Disse medlemmer er derfor skuffet over at regjeringen kun prioriterer midlertidige stipender.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener stipendene er viktige for å sikre nyskaping, frie ytringer og deltakelse i kunstneryrket, og vil derfor omgjøre 59 stipender til permanente arbeidsstipend, og gjennom dette oppfylle kunstnerorganisasjonenes mål om 100 nye stipendhjemler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på norske kulturordninger. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt forslag til alternativt statsbudsjett foreslår å redusere bevilgningene på posten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for et betydelig løft i antall arbeidsstipend. Dette medlem mener regjeringen viser forståelse for problemet når de tar et stort løft nettopp i år, men stiller seg uforstående til at økningen bare skal være midlertidig.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det sikres at de 309 midlertidige arbeidsstipendene omgjøres til ordinære stipend.

Post 73 Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår å endre forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Disse medlemmer understreker i tillegg at det i forskriften må formuleres at Stortinget likevel står fritt til å beslutte en større økning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås 5 mill. kroner til kulturarvskoler og 0,5 mill. kroner til Vestnorsk kulturakademi for satsing på kveik.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, legger merke til det gode arbeidet som gjøres av Safemuse for å legger til rette for at forfulgte og truede kunstnere får et fristed for kunstnerisk arbeid og utvikling. Flertallet anerkjenner arbeidet for faste, trygge residensordninger i Norge for forfulgte og truede kunstnere innen alle kunstformer, i regi av Safemuse. Flertallet ser at med det økende presset mot kunstnerisk ytringsfrihet i hele verden er det et stort behov for at Norge legger til rette for en slike ordninger. Flertallet mener det er en prioritert oppgave å styrke den kunstneriske ytringsfriheten nasjonalt og internasjonalt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 68,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Beløpet fordeles med 10 mill. kroner til en satsing på Kunsthallene i Norge, 1 mill. kroner til NOKU, 1 mill. kroner til Fargespill Østfold, 20 mill. kroner til Skuespiller- og danseralliansen, 13 mill. kroner til Kulturrom, 1 mill. kroner til Norske Festivaler, 5 mill. kroner til Norsk forfattersentrum, 5 mill. kroner til Kunstsentrene i Norge – øremerket regionale prosjektmidler, 2,5 mill. kroner til Norwegian Crafts – øremerket en støtteordning for internasjonal produksjonsstøtte, 3 mill. kroner til Scenekunst Østfold, 5 mill. kroner til Balansekunst og 2 mill. kroner til Norsk publikumsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil trekke frem kunsthallene som viktige visningssteder for samtidskunstfeltet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet registrerer at det i dag er store forskjeller i tilskuddsnivå mellom landets kunsthaller, og foreslår en ekstraordinær satsning på kunsthallene i Norge.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 10 mill. kroner til Kunsthallene i Norge som skal fordeles på følgende tiltak: 0,7 mill. kroner til Fotogalleriet, 0,7 mill. kroner til Kristiansand Kunsthall, 2,6 mill. kroner til Kunsthall Grenland, 0,5 mill. kroner til Kunsthall Oslo, 0,5 mill. kroner til Kunsthall Stavanger, 0,5 mill. kroner til Kunsthall Trondheim, 1,4 mill. kroner til Oslo kunstforening, 1,4 mill. kroner til Tromsø kunstforening og 1,70 mill. kroner til Kunsthall 3,14.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norsk kulturforum (NOKU) i 2017 ble kuttet fra statsbudsjettet, med den begrunnnelse at deres medlemmer, kommuner og fylkeskommuner, selv skulle finansiere Norsk kulturforum. I budsjettbehandlingen stilte derimot et bredt flertall seg bak flertallsmerknad om at Norsk kulturforum skulle tilbake på statsbudsjettet, med begrunnelse at dette er en nasjonal, landsdekkende kompetanseorganisasjon med et viktig mandat for den lokale kultursektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 1 mill. kroner til Norsk kulturforum (NOKU).

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås 1,1 mill. kroner til NOKU.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås 1,2 mill. kroner til NOKU.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Fargespill Østfold er et multikulturelt musikkensemble med profesjonelle aktører som i samarbeid med barn og unge utforsker kulturarv og kreativitet. For å kunne fortsette sin drift er det behov for å utvide virksomheten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 1 mill. kroner til Fargespill Østfold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) er opprettet for å bedre situasjonen for skuespillere og dansere i periodene mellom deres midlertidige ansettelser og oppdrag, og bidrar til å sikre muligheten for at disse kan utvikle bærekraftige kunstneriske karrierer. Disse medlemmer er svært positive til modellen, der kunstnerne i SKUDA har en kontinuerlig arbeidsgiver hvor de er sikret inntekt, opptjening av sosiale rettigheter og pensjon i periodene mellom midlertidige ansettelser og oppdrag. Slik sett er SKUDA et treffsikkert virkemiddel for at flere kunstnere kan leve av yrkene sine, og derfor et treffsikkert virkemiddel for å bedre kunstnerøkonomien. Disse medlemmer er kjent med Skuespiller- og danseralliansens strategiske mål om at 150 kunstnere skal være ansatt innen utløpet av 2022.

Disse medlemmer vil fremheve Skuespiller- og danseralliansen som et viktig virkemiddel for styrking av kunstnerøkonomien, og støtter ønsket om at flere dansere og skuespillere omfattes av ordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener koronapandemien har vist behovet for en slik institusjon også for andre kulturfelt, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 20 mill. kroner til Skuespiller- og danseralliansen ut over regjeringens forslag, dette for å gi rom for en generell styrking av SKUDA, gi rom for å inkludere flere kunstnere i tillegg til opprettelse av en Musikerallianse og å forberede arbeidet med også å få på plass en filmallianse.

Komiteens medlemmer Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Kulturrom fikk utvidet mandat i 2019. Dette er også direkte årsak til at organisasjonen nå har endret navn fra Musikkutstyrsordningen til Kulturrom. Disse medlemmer viser videre til at Kulturrom i 2019 hadde behov for et minimum på 30 mill. kroner i økte midler for å kunne håndtere det utvidede mandatet. Utvidelsen ble gjennomført, men organisasjonen ble kun tilført totalt 17 mill. kroner i 2020.

Disse medlemmer viser til at Kulturrom så langt i år har fått inn søknader på over 310 mill. kroner. Med rammer som tilsvarer 40 mill. kroner, dekker ordningen kun 12 pst. av Kultur-Norges infrastrukturelle behov, selv om det store antallet søknader viser vilje til å investere, tross at kulturlivet står midt i en pandemi. Disse medlemmer viser til at et samlet musikkfelt støttet utvidelsen av mandatet til Kulturrom, men med tydelig forventning om at det naturlig ville følges opp med midler for å imøtekomme de nye oppgavene. Utvidelsen av ordningen til også å omfatte kor, korps, klassisk musikk, teater og dans innebærer at en rekke lokaler som brukes av flere kulturuttrykk, vil søke ordningen i årene fremover.

Disse medlemmer viser til at som nasjonal ordning kan Kulturrom se arena- og utstyrsbehovene lokalt, regionalt og nasjonalt i sammenheng og dermed prioritere tiltak og midler dit behovene til enhver tid er størst. Disse medlemmer vil støtte opp om den påbegynte utvidelsen av ordningen og mener dette er særlig viktig for å legge til rette for at det finnes en infrastruktur for kulturlivet når alt skal åpne opp igjen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 13 mill. kroner til Kulturrom ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås 5 mill. kroner til Kulturrom ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norsk forfattersentrum er et viktig virkemiddel i det litterære kretsløpet. Gjennom sin viktige rolle som formidlere av litteratur bidrar de til å bedre forfatterøkonomien. De fem avdelingskontorene sikrer god representasjon over hele landet og bidrar til at de 1 650 forfatterne som er medlemmer, får sine rette honorarer og formidles bredt i hele landet.

Disse medlemmer viser til den viktige jobben Norsk forfattersentrum gjør for å sikre forfatteres økonomi gjennom å bidra til litteraturformidling av høy kvalitet over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å styrke Norsk forfattersentrum med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Kunstsentrene i Norge overtok ansvaret for regionale prosjektmidler (tidligere Statens utstillingsstipend) i 2017. Formålet med ordningen er å gi profesjonelle kunstnere bedre vilkår i arbeidet med utstillinger og å styrke profesjonaliteten i den offentlige fremvisningen av kunst i kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmer viser videre til at dette er en søknadsbasert ordning for de kunstnere som allerede har en utstillingsavtale, og som dermed bidrar til å sikre kunstproduksjon av høyt faglig nivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er opptatt av en helhetlig satsing på utstillingsøkonomien og mener dette også innebærer en statlig satsing på regionale arenaer. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 5 mill. kroner til Kunstsentrene i Norge, øremerket for styrking av regionale prosjektmidler for visuell kunst.

Disse medlemmer viser til at det innen det visuelle kunstfeltet i dag er et hull i støtteordningene som hemmer internasjonaliseringen. Norske kunstnere som inviteres til å stille ut i utlandet, kan i dag søke om støtte til produksjon av verk og utstillinger, men gis ingen mulighet til å søke om midler til å dekke materialer eller arbeidstimene som kreves for å produsere nye verk. Konsekvensen av dette er at mange utstillinger ikke lar seg realisere, eller at de blir kraftig redusert i størrelse og omfang.

Disse medlemmer vil legge til rette for at flere norske kunstnere stilles ut i utlandet, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 2,5 mill. kroner til Norwegian Crafts, øremerket for en støtteordning for produksjon av internasjonale utstillingsprosjekter på kunsthåndverksfeltet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på norske kulturordninger. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt forslag til alternativt statsbudsjett foreslår å redusere bevilgningene på posten.

Komiteen fremhever viktigheten av å ivareta og formidle vår kulturarv. Komiteen viser til at det i indre strøk på Vestlandet finnes en unik særnorsk gjærsopp kalt «kveik», som brukes til fremstilling av såkalt kveikøl. Kveikøl har de siste årene blitt veldig trendy utenfor Norges grenser, mens her hjemme er tradisjonen med å brygge øl på kveik i ferd med å dø ut.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ser et stort potensial i å satse mer på denne verdifulle urnorske tradisjonen, og viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett setter av 0,5 mill. kroner til Vestnorsk kulturakademi. Vestnorsk kulturakademi har en unik kompetanse på kveik og er engasjert i å videreføre samt videreutvikle denne tradisjonen.

Dette medlem viser ellers til at det i Senterpartiets alternative budsjett foreslås 1,1 mill. kroner til NOKU og 1 mill. kroner til Hundorp for 1000-årsmarkeringen for kristningen av Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Balansekunst er en enormt viktig organisasjon og et verktøy som arbeider mot seksuell trakassering og for økt likestilling i kulturfeltet. Balansekunst rommer nå over 90 norske kunst- og kulturorganisasjoner som har forpliktet seg gjennom organisasjonen til å jobbe for et mer likestilt og mangfoldig kulturliv. Bevisstgjørings- og kunnskapsarbeidet krever en langsiktig innsats, og disse medlemmer mener det er viktig at Balansekunst settes i stand til å gjøre enda mer i arbeidet mot seksuell trakassering og for økt likestilling.

Disse medlemmer viser til at det fortsatt er store utfordringer med likestilling og mangfold i kulturlivet. Balansekunst har vært en viktig stemme i dette arbeidet, og deres forslag om en egen søkbar mangfolds- og likestillingspott administrert av Balansekunst vil være et godt tilskudd til dette viktige arbeidet og legge til rette for at organisasjonene selv kan velge de metoder som fungerer best på deres felt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til Balansekunst ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og forslag om 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til en slik ordning.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått å styrke en rekke av organisasjonene som regjeringen har foreslått å plassere på kap. 320 post 74. Der det er mer hensiktsmessig, oppfordrer imidlertid dette medlem til at departementet i samråd med organisasjonene går tilbake til tidligere plassering. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke tilskuddet til henholdsvis NOKU med 1,2 mill. kroner, Kulturarvskolene med 7,3 mill. kroner, Norske grafikere med 700 000 kroner, Landsforeningen norske malere med 500 000 kroner, Norwegian Crafts med 2,5 mill. kroner, Norske Festivaler med 1,3 mill. kroner, Kunsthallene i Norge med 10 mill. kroner, ROM for kunst og arkitektur med 600 000 kroner og Norsk forfattersentrum med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de svært mange tilbakemeldingene om at det er særlig uheldig at Norwegian Arts Abroad-organisasjonene er plassert under kap. 320 og post 74, og ikke fortsatt er direkte under Kulturdepartementet som tidligere, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Norwegian Arts Abroad-organisasjonene får tilskudd under Kulturdepartementet og ikke flyttes til Kulturrådets portefølje.»

Post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Komiteen vil peke på den nasjonale og internasjonale anerkjennelse som Peer Gynt-spelet på Gålå representerer. Komiteen viser til regjeringens strategi for kulturturisme og mener den utviklingen som har vært rundt Peer Gynt-spelet, er et godt eksempel på dette. Spelet setter Norge på kartet og bidrar til økt reiseliv. Forestillingen bidrar til arbeidsplasser og utvikling i distriktet. Forestillingen har fått midler fra Kulturrådet i mange år.

Komiteen vil anføre at Peer Gynt spilles hver sommer ved Gålåvatnet, som har 2 300 seter. Hvert år selges ca. 30 000 billetter. Selskapet har fem årsverk og engasjerer gjennom sommeren over 300 frivillige og et stort antall skapende og utøvende kunstnere. Selskapets omsetning er på 26 mill. kroner, hvorav 14 mill. kroner er rene billettinntekter. Komiteen mener spelet forvalter en viktig kulturarv og skaper kunstneriske resultater av ypperste kvalitet og er i front i landet på bruk av teknologi i formidling av kultur i natur. Ringvirkningene for nærings- og reiselivet i hele Gudbrandsdalen ble beregnet til 80 mill. kroner i 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er særlig bekymret for Peer Gynt AS på Gålå. I 2019 mottok festivalen varsel om kraftige reduksjoner i tilskudd, som vi frykter vil få store negative konsekvenser for muligheten til å fortsette denne viktige og populære fremstillingen av Ibsen. Disse medlemmer stiller seg uforstående til at denne festivalen er varslet nedtrapping, da Peer Gynt har oppnådd alle mål departementet har oppfordret festival-Norge om å oppnå; innovativ formidling, økt publikumsgrunnlag og nyskaping. Disse medlemmer er opptatt av at tilskuddsordningene skal ivareta både mangfoldet og spydspissene, og ber om at regjeringen raskt kommer tilbake med en evaluering av festivalordningen og forslag til innretning som ivaretar hele festivalfeltet på en bedre måte. I påvente av en slik ordning vil disse medlemmer bidra til at Peer Gynt AS kan opprettholde sitt ambisjonsnivå, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 4 mill. kroner til Peer Gynt AS som en midlertidig løsning i påvente av ny foreslått festivalstøtteordning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida, der det pekes på at det kan være et behov for å stimulere frie grupper som har vært gjennom kvalitetsheving og profesjonalisering senere år. Flertallet erkjenner at det er behov for å tette hullet i dagens infrastruktur der små faste scenekunstensembler og etablerte kompanier som har mistet basisstøtte, mangler forutsigbarhet og finansiell kontinuitet. Flertallet vil peke på at det er behov for en mer langsiktig økonomisk infrastruktur rundt de frie gruppene. En eventuell ny ordning bør bygge opp under risikovillig scenekunst av høy kvalitet. Flertallet peker særlig på ensembler som driver god publikumsutvikling, som tar ansvar for et ungt publikum, og som sikrer lokal forankring og egenart.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil be regjeringen vurdere å legge frem forslag til ny infrastruktur for det frie scenekunstfeltet som gir etablerte og nyere scenekunstensembler muligheten til å jobbe målrettet og stabilt med scenekunst og publikumsbygging lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En ny ordning må ivareta behovet for kunstfaglige vurderinger og armlengdes-avstand-prinsippet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ser at den frie scenekunsten kan trenge en nasjonal infrastruktur som støtter opp om kvalitativt gode ensembler. Tidligere og nåværende erfaringer med statlig og kommunalt samarbeid er gode både i Norge og i de skandinaviske landene. Flertallet i ønsker seg derfor et pilotprosjekt for en slik nasjonal ordning gjennom for eksempel Vega Scene. Flertallet merker seg at å ha kommunen eller prosjektstøtte som eneste finansieringskilde er sårbart for de godt etablerte frie scenekunstensemblene. Risikospredning er nødvendig for å sikre at den risikovillige scenekunsten har mulighet til å levere kvalitet over tid. Flertallet ser at med et kommunalt og nasjonalt samarbeid vil vi kunne få til et tydelig nasjonalt løft for et mangfoldig scenekunstfelt på tvers av skiller mellom fri scenekunst og annen scenekunst.

Flertallet viser til at Kristiansand Kunsthall er en av Sørlandets ledende kunstinstitusjoner for formidling av samtidskunst gjennom utstillinger, arrangementer og publikasjoner. Flertallet viser videre til at gjennom samarbeidet med Kristiansand folkebibliotek ligger kunsthallens egenart i det tverrestetiske feltet i forholdet mellom billedkunst og litteratur. Flertallet viser til Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal, som har samtidskunsten som hovedsatsingsområde, og som har markert seg ved solide produksjoner, høy utstillingskvalitet og en klar profil som visningssted. Flertallet merker seg det viktige arbeidet disse institusjonene gjør, og anerkjenner at arbeidet bør støttes opp om og videreutvikles.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknader under kap. 320 post 74 og forslaget om en ekstraordinær satsing på kunsthallene på 10 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Dáiddadállu er et unikt samisk kunstnerkollektiv med en overordnet målsetting om å skape et sterkt og utviklende miljø for samiske kunstnere. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 1 mill. kroner til Dáiddadállu.

Disse medlemmer viser til at Haugaland Kunstverk er en organisasjon som tilrettelegger for drift av flerbruksbygg for kunst og kultur på Haugalandet. De leier i dag Stålehuset, i sin tid Nord-Europas største jugendhus, og har behov for støtte for å kunne overta huset og utvikle det videre. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 2 mill. kroner til Haugaland Kunstverk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at det er stort press på arrangør- og festivalstøtteordningen etter at den tidligere knutepunktordningen ble lagt ned og flere festivaler er inne i samme ordning, og at regjeringen gjennom mange år har latt være å øke bevilgningene til festivalordningene, noe som i sum gjør at flere festivaler må kjempe om færre midler. Disse medlemmer har i lang tid påpekt bekymringen hos flere av de tidligere knutepunktfestivalene som gradvis får en nedtrapping av sine tilskudd, eller varsel om dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på norske kulturordninger. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt forslag til alternativt statsbudsjett foreslår å redusere bevilgningene på posten.

Komiteen ser verdien av å satse på tiltak som fremmer vår immaterielle kulturarv. FRIKAR er et dansekompani som promoterer norsk folkedans. De ønsker å inspirere dansere til å ta utdanning samt rekruttere flere til folkedans. Komiteen merker seg at der samtidsdansen har Carte Blanche og balletten har Nasjonalballetten, har Norge ingen ordning for drift av et folkedanskompani.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 7 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Beløpet fordeles med 1 mill. kroner til det samiske kunstnerkollektivet Dáiddadállu, 2 mill. kroner til Haugaland Kunstverk og 4 mill. kroner til Peer Gynt-spelet som en midlertidig løsning i påvente av ny festivalstøtteordning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å satse mer på folkedans og vår immaterielle kulturarv og ser behovet for å sikre økonomisk forutsigbarhet for folkedanskompanier som FRIKAR. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås 1 mill. kroner til FRIKAR.

Post 77 (Ny) Belønningsordning for nyskrevet norsk dramatikk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å legge til rette for mer produksjon av ny norsk scenetekst på teatrene og mener at ny dramatikk er viktig i en nasjon med lange og viktige teksttradisjoner. Disse medlemmer mener det er viktig at teaterprodusentene ikke bare setter opp utenlandsk og klassiker-dramatikk, men også spiller tekster som speiler vårt samfunn, formidlet av nålevende dramatikere i Norge.

Disse medlemmer viser derfor til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 15 mill. kroner til å opprette en belønningsordning for nyskrevet norsk dramatikk.

3.5.2 Kap. 322 Bygg og offentlige rom

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Post 50 Kunst i offentlige rom

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på norske kulturordninger. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt forslag til alternativt statsbudsjett foreslår å redusere bevilgningene på posten.

Post 70 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Komiteen viser til at Tungtvannskjelleren – ruinen av Hydrogenfabrikken på Rjukan, er et stort kulturminne av internasjonalt format og blir en helt unik formidlingsarena for både krigs- og industrihistorien. Kulturminnet vil også være et viktig element i verdensarven og være en ressurs for kulturell, sosial og økonomisk verdiskaping gjennom bærekraftig og kreativ bruk, med særlig fokus på turisme. Ruinen av Tungtvannskjelleren og det nye museumsbygget vil være en spektakulær turistattraksjon i Vestfold og Telemark fylke og av nasjonal betydning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår å øke bevilgningen til nytt sikrings- og formidlingsbygg over Tungtvannskjelleren på Vemork med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til nytt sikrings- og formidlingsbygg over Tungtvannskjelleren på Vemork med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser bevilgningen på i alt 266 mill. kroner til Nasjonale kulturbygg i 2021 samt en tilsagnsfullmakt på 634,5 mill. kroner til å ferdigstille prosjekter i senere år. Disse medlemmer er svært tilfreds med tilsagn om investeringstilskudd til to nye prosjekter i 2021, herunder bevilgningen på 26 mill. kroner til prosjektet Jakten på Sølvet ved Norsk Bergverksmuseum.

Komiteen viser til at Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg har utarbeidet planer for å bli et museum for framtida. Museet skal i sin formidling legge særlig vekt på målgruppen barn og unge, og i de nye utstillingene skal linjene trekkes fra gruvedriften startet i 1623 og fram til vår tid. Planen er at nye, interaktive og innovative utstillinger og formidlingstilbud skal stå ferdig til feiringen av Kongsberg Sølvverks 400-årsjubileum i 2023/2024. Som framtidas museum vil Norsk Bergverksmuseum framstå med enda større attraksjonskraft og bli et enda viktigere reisemål. Kongsberg Sølvverk har en sentral plass i norsk historie, og museet forvalter store nasjonale verdier, som Norges Banks myntverkssamling og verdens største samling av gedigent trådsølv. Det er blant annet disse verdiene som skal formidles og sikres i den fredede smeltehytta etter Kongsberg Sølvverk.

Komiteen viser til at besøkssenteret «Porten til Trøndelag» er under bygging på Brekstad i Ørland kommune. Komiteen påpeker at dette er et unikt prosjekt som skal romme det eneste autoriserte våtmarkssenteret i Trøndelag. NTNU Vitenskapsmuseet er partner i byggingen av besøkssenterets andre utstilling: «Porten til Trøndelag i 10 000 år», som formidler det historiske bakteppet for dagens kampflybaseutbygging i Ørland. Hensikten med utstillingene i besøkssenteret er å presentere de overordnede fortellingene om landskapet rundt fjordmunningen som ikke så tydelig kan sees ute i terrenget i dag, men som er avgjørende for å forstå både naturen og kulturminnene man møter i området.

Komiteen viser til planene for utvikling av et kulturkvartal sentralt i Steinkjer sentrum, med en sjelden samling av kunst- og kulturinstitusjoner. Prosjektet har både lokale, regionale og nasjonale dimensjoner. Komiteen vil, i tillegg til helheten i prosjektet, særlig trekke fram etableringen av kunst- og gallerifasiliteter med Jakob Weidemann som kjerne, og spesialtilpassede utstillingslokaler for blant annet verdifulle arkeologiske gjenstander med nasjonal verdi i samarbeid med NTNU Vitenskapsmuseet og SNK/Egge museum. Komiteen ber departementet om å følge opp prosjektet i kommende statsbudsjett.

Komiteen viser til at Det Nasjonale Akvariet i Bergen er en sentral aktør i den maritime og marine klyngen på Vestlandet og for vår nasjonale havsatsing. På bakgrunn av Akvariets teknisk utdaterte bygningsmasse planlegges det nå å bygge Nye Akvariet, i samme område som et samlokalisert Havforskningsinstitutt og Fiskeridirektoratet. Nye Akvariet skal bli en verdensledende kunnskaps- og formidlingsarena: en arena for undervisning, forskning, forvaltning, havnæring og reiseliv. Komiteen vil påpeke viktigheten av at dette arbeidet følges opp.

Komiteen viser til Innst. 14 S (2014–2015), der det viktige arbeidet som gjøres av stiftelsen Gamle Eidsfoss ble fremhevet. Videre vil komiteen peke på bevilgningen til Gamle Eidsfoss pålydende 2 mill. kroner som ble lagt inn fra og med 2016 i Prop. 1 S (2015–2016). Komiteen vil i den sammenheng peke på viktigheten av at disse midlene, som forvaltes av Vestfoldmuseene, forvaltes i nært samarbeid med de respektive stiftelsene knyttet til Gamle Eidsfoss.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Hardanger og Voss museum har som en av sine avdelinger det nasjonale fartøyvernsenteret Hardanger fartøyvernsenter (HFS). HFS har høy aktivitet på et lite areal og kjøpte derfor i 2016 naboeiendommen med et næringsbygg for nødvendig utvikling. Det ble utarbeidet en generalplan kalt «Tett på» som innebærer nødvendig oppgradering av restaureringsverksteder, maritimt museum og uteområdet. Besøkstallet vokser, og potensialet er stort med over 300 000 følgere i sosiale medier, med ringvirkninger som verdiskaping i restaurering, reiseliv og handel. HFS satser på immateriell kulturarv, tradisjonshåndverk og aktiviteter for barn og unge og på samarbeid med fartøyeiere og frivillige. HFS er et sted for livslang læring gjennom kurs og i samarbeid med undervisningssektoren. Flertallet merker seg at Norsk kulturråd har vurdert planen som god og som godkjent for å oppnå midler fra kap. 322 post 70 Nasjonale kulturbygg. HFS har pålegg fra Arbeidstilsynet om utbedring av verksteder som innebærer ombygging. Det er skaffet 1/3 av totalsummen. Disse medlemmer mener at det vil være riktig å prioritere HFS i fremtidige tildelinger fra posten.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at grunnsteinen for Saemien Sijte ble nedlagt på Snåsa 13. oktober 2020. I budsjettet for 2020 foreslås det bevilget 57 mill. kroner til nytt museumsbygg. Med det nye museumsbygget vil Saemien Sijte få helt nye rammevilkår for arbeidet med å forvalte og formidle sørsamisk historie, kultur og kulturarv.

Dette flertallet ønsker å fremheve samlokaliseringen av Beaivváš samisk nasjonalteater og Samisk videregående skole og reindriftsskole som et viktig og fremtidsrettet prosjekt. Dette flertallet viser til at regjeringen foreslår å bevilge 13 mill. kroner til prosjektering av et nytt og moderne bygg i Kautokeino for en fornuftig samlokalisering av Beaivváš samisk nasjonalteater og Samisk videregående skole og reindriftsskole.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen på posten med 29,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Beløpet fordeles med 15 mill. kroner til SKREI Opplevelsessenter, 3 mill. kroner til Ibsen 200 år – formidlingssenter i Skien, 5 mill. kroner til The Whale, 5 mill. kroner til Olavshallen, 1,5 mill. kroner til oppstart av Raufoss Industrimuseum.

Disse medlemmer viser til at SKREI opplevelsessenter er et prosjekt som ønsker å tydeliggjøre lofotfiskets rolle i norsk næringsvirksomhet. Gjennom mange århundrer var tørrfisken den viktigste eksportvaren i Norge, og på bakgrunn av dette forstås SKREI som et prosjekt av nasjonal historisk, kulturell og økonomisk interesse. Skrei og torsk har vært en viktig verdiskaper og den fremste matressursen for hele Nord-Norge, og gjennom SKREI vil Museum Nord ta vare på identiteten til en hel landsdel. Disse medlemmer viser til at prosjektet SKREI, å utvikle et nasjonalt opplevelsessenter i Kabelvåg knyttet til lofotfisket, ble påbegynt allerede i 2008. Arbeidet ledes nå av Museum Nord. Nordland fylkeskommune har prioritert betydelige midler til prosjektet. Disse medlemmer ber regjeringen prioritere satsing på SKREI opplevelsessenter og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 15 mill. kroner til satsingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i 2028 er 200 år siden Henrik Ibsen ble født i Skien. I dette nasjonale og internasjonale jubileet vil Skien ha en sentral posisjon, der kommunen allerede er i gang med å utarbeide en strategi for satsingen, og der Vestfold og Telemark fylkeskommune er invitert med som eiere, av denne strategien. I forbindelse med jubileet planlegges et nytt Ibsen formidlingssenter, der det nye formidlingssentret er integrert i byens nye folkebibliotek og servicesenter, med arbeidstittel Ibsenbiblioteket. Disse medlemmer viser til at det allerede er avsatt 200 mill. kroner lokalt, og ønsker å bidra til å realisere formidlingssenteret, som vi tror vil bidra til å styrke samfunnsengasjementet og den demokratiske deltakelsen i byen og regionen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å prioritere et nytt nasjonalt Ibsen formidlingssenter lokalisert i Skien og viser til sine respektive partiers alternative budsjett, der det foreslås 3 mill. kroner til satsingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at The Whale er et opplevelsessenter som skal skape opplevelser i verdensklasse og utvikle Andøy og regionen som attraksjon og reisemål. Gjennom vitenskap og kunst er ambisjonen å gi uforglemmelige opplevelser som skaper bevissthet om hval, og som inspirerer til å lære mer om, og ta vare på, hvalene og havet. Flertallet viser til at etter mer enn 30 år med hvalsafari utenfor Andenes bygger andværingene nå The Whale – et nytt opplevelsessenter for hvalfrelste, et prosjekt som har bred regional forankring og finansiering fra Nordland fylkeskommune.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjettet der det foreslås 5 mill. kroner til The Whale, under forutsetning av at en søknad med realistisk finansieringsplan sendes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til planene om en oppgradering av Olavshallen i Trondheim. Olavshallen er en av Trondheims viktigste arenaer for konserter og forestillinger og også tilholdsstedet for Trondheim symfoniorkester. Over 30 år etter åpningen er det imidlertid behov for et omfattende vedlikehold og oppgradering slik at huset fortsatt kan være en tilfredsstillende arena etter nåtidens krav og behov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at både Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune har satt av penger til denne oppgraderingen, og at søknad om statlig bidrag er begrenset til 40 mill. kroner. Disse medlemmer støtter dette og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 5 mill. kroner for 2021 som startbevilgning på statens bidrag.

Disse medlemmer vil fremheve at industrihistorien på Raufoss er viktig for å forstå arbeiderkulturen og den tekniske utviklingen som har skjedd i regionen. Disse medlemmer støtter etableringen av Raufoss industrimuseum og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 1,5 mill. kroner til satsingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at arbeidet med Kunstsilo i Kristiansand, Dalane Folkemuseum – formidling i Jøssingfjord Vitenmuseum og Helleren-husene, Norsk Skogfinsk museum, Norsk Bergverksmuseum – Jakten på sølvet og Østfoldmuseene – ombygging av St. Olavs Vold arbeiderbolig, Sarpsborg ikke bør prioriteres gjennomført i 2021, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å kutte bevilgningen med 64 mill. kroner til disse formålene.

Disse medlemmer viser til det store lokale engasjementet rundt etableringen av et industrimuseum på Raufoss for å bevare og formidle den lokale industrihistorien på Toten. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 1,5 mill. kroner til prosjektet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås 2 mill. kroner til Bymuseet i Bergen og 2,5 mill. kroner til etablering av Telemark kunstmuseum.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at tilskuddet til Bryggens Museum er langt lavere enn det løftet som kom fra regjeringen da de tildelte de første midlene i 2020. Det er skuffende, og dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er satt av 7 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag til budsjett.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke tilskuddet til Bergverksmuseet med 2 mill. kroner ut over regjeringens forslag til budsjett.

3.5.3 Kap. 323 Musikk og scenekunst

Komiteen viser til at bevilgningene under dette kapitlet omfatter statlige bevilgninger til Riksteatret og tilskudd til nasjonale institusjoner, region-/landsdelsinstitusjoner, region- og distriktsoperaer og en rekke andre mindre tiltak på musikk- og scenekunstområdet. Komiteen merker seg departementets overordnede mål med bevilgningene, som er å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet og å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse.

Komiteen ser at jazz har vært – og er – en viktig kulturbærer og musikkform. Jazz er med på å bryte ned grenser mellom mennesker med forskjellig bakgrunn. Norsk jazz har i en årrekke spilt en viktig rolle i utviklingen av jazz på verdensbasis. Denne posisjonen som norsk jazz har oppnådd, kan blant annet tilskrives at våre fremste jazzfestivaler, som Moldejazz og Kongsberg Jazzfestival, gjennom mange tiår har brakt verdens fremste jazzmusikere til Norge og skapt møteplasser og arenaer for norske musikere. Norsk jazz har blitt en viktig eksportnæring.

Komiteen registrerer at Moldejazz har presentert spennende planer for et nasjonalt dokumentasjonssenter for norsk jazz i samarbeid med NTNU Trondheim. Komiteen merker seg også at planene har fått bred støtte fra blant annet Norsk jazzforum, og planarbeidet har sterk nasjonal forankring.

Komiteen viser til at Kongsberg Jazzfestival samarbeider med Universitet i Sørøst-Norge om prosjektet «Kapasitetsbygging og bruk av eventer til bærekraftig steds- og næringsutvikling». Komiteen ser frem til resultatet av arbeidet på hvordan kulturaktører, lokal og nasjonal varehandel og andre tjenestenæringer får styrket konkurranseevnen gjennom slike eventer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår at ordningen med faste fordelingsnøkler for finansiering av de regionale kulturinstitusjonene avsluttes f.o.m. 2021. Disse medlemmer er svært kritiske til forslaget, da dette undergraver prinsippet om at staten skal ta et forutsigbart ansvar for å finansiere viktig kulturell infrastruktur over hele landet. Det er for disse medlemmer uaktuelt å dytte mer av ansvaret for finansiering av de aktuelle institusjonene over på fylkene.

Disse medlemmer ber regjeringen opprettholde de faste finansieringsnøklene, prioritere arbeidet med å få på plass en revidert kulturlov og ber i tillegg om forsterket innsats for å bedre samarbeidet mellom forvaltningsnivåene, slik at ordningen med faste fordelingsnøkler kan fungere etter sitt formål.

Disse medlemmer registrerer at Høyre og Venstre sammen har avvist avviklingen av fordelingsnøklene i media, kun uker etter at kulturministeren la frem forslaget, og før behandling i Stortinget. Disse medlemmer forventer at dette medieutspillet følges opp, og at regjeringen snur. Samtidig stiller disse medlemmer spørsmål ved prosessen og ikke minst den uro dette skaper for regionale myndigheter og kulturinstitusjonene rundt om i landet, som allerede er i en vanskelig situasjon grunnet pandemien.

Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i revidert nasjonalbudsjett for 2021 gjeninnføre vedtak om ‘Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd’, med samme ordlyd som tidligere år.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er positivt innstilt til «Akropolis-visjonen» i Stavanger, samlokaliseringen av Rogaland Teater og Museum Stavanger (MUST), som omtalt i Stavanger kommunes kommunedelplan for kunst og kultur 2018–2025. Byggene er av stor kulturhistorisk betydning og ble tegnet av arkitekt Hartvig Sverdrup Eckhoff i årene 1883–1897. Visjonen tar opp i seg den kraften og betydningen de kulturhistoriske bygningene representerer, og gir rom til moderne teaterproduksjon og nødvendige nye utstillingsflater for Museum Stavanger. Det anerkjente arkitektfirmaet Helen & Hard utførte våren 2019 en mulighetsstudie som viste at det er mulig å få til nyskapende samarbeid mellom museum og teater på eksisterende tomt.

Flertallet viser til at både Rogaland Teater og Museum Stavanger har prekære behov for sin bygningsmasse, som må løses gjennom en videre utredning av mulighetene i Akropolis-visjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer innspillet fra flere organisasjoner om behov for en helhetlig gjennomgang av musikkfeltet, som ser både institusjoner, organisasjoner, frivillighet, utøvere og virkemiddelapparatet i sammenheng. Disse medlemmer er enig i behovet og ber regjeringen prioritere å sette i gang arbeidet med en ny stortingsmelding om musikk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det norske kunst- og kulturlivet får stadig mer oppmerksomhet internasjonalt. Den viktigste ordningen for å bidra til internasjonalisering av kunst- og kulturlivet er underlagt Utenriksdepartementet, kap. 115 post 70. Disse medlemmer registrerer at det i Kulturmeldingen ble skrevet om viktigheten av å legge til rette for økt eksport, både for å generere inntekter tilbake og fordi dette bidrar til flere publikummere. Disse medlemmer viser til at regjeringen i løpet av de siste åtte årene har redusert ordningen kraftig. Disse medlemmer mener alvor med satsingen på kunst og kultur. Dette innebærer også en styrking av kunst- og kulturlivets internasjonale arbeid, og disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 15 mill. kroner til å styrke næringsfremme/kulturformål under kap. 115 post 70 via Utenriksdepartementets budsjett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil bemerke at de private kulturarenaene representerer et viktig supplement til offentlige kulturhus og kulturinstitusjoner. Steder som Rudi Gård i Sør-Fron, Villa Lunde i Telemark og Gamle Ormelet i Tjøme er blant flere private kulturarenaer som spiller en sentral rolle i sine lokalsamfunn. De skaper kulturtilbud og opplevelser for både fastboende og tilreisende. Dette har betydelige ringvirkninger for reiseliv og annet lokalt næringsliv. Dette medlem mener det vil være klokt å vurdere hvorvidt det lar seg gjøre å legge opp til statlig medfinansiering for drift av private kulturhus og kulturscener, for både å sikre og videreutvikle disse kulturarenaene i Norge.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at bevilgningene på denne posten i hovedsak skal dekke driftsutgiftene ved Riksteatret utenom turnévirksomheten. Komiteen understreker Riksteatrets betydning som teater for hele landet. Komiteen vil spesielt peke på betydningen av at Riksteatret samarbeider med andre teatre om å bringe gode oppsetninger med fokus på tilfredsstillende universell utforming og inkludering for å nå et større publikum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke utgifter til Riksteatrets turnévirksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Post 22 Forsvarets musikk

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke 40 pst. av utgiftene til drift av fire av Forsvarets musikkorps.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at intensjonen i stortingsvedtaket om Forsvarets langtidsplan for 2017–2021, jf. Innst. 62 S (2016–2017), der det ble bestemt å videreføre Forsvarets musikkorps (FMUS) i uendret form, men å se på organiseringen av administrative ressurser, står fast. Det var 180 årsverk i FMUS da langtidsplanen ble vedtatt, og i tillegg ble fem administrative stillinger finansiert utenfor årsverksrammen. Disse medlemmer mener at reduksjonen Forsvaret har gjennomført de senere årene, ikke er i tråd med Stortingets vedtak, og ber regjeringen sørge for at disse stillingene legges inn i budsjettet igjen. Disse medlemmer merker seg at de faktiske bevilgningene til Forvarets musikk i stor grad er avhengig av interne disponeringer utført av forsvarssjefen. Dette gir usikkerhet for korpsenes drift, og disse medlemmer ønsker derfor at de faktiske bevilgningene til korpsene skal fremkomme av regjeringens budsjettproposisjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, rammeområde 8, hvor det foreslås 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag på kap. 1720 post 1 for å beholde fem fullverdige korps i Forsvarets musikk.

Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Komiteen viser til at bevilgningen gjelder driftstilskudd til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge. Komiteen merker seg at i bevilgningsforslaget på posten er det innarbeidet en økning som en del av regjeringens tiltakspakke for å stimulere til økt aktivitet ved museer og musikk- og sceneinstitusjoner, jf. omtale under post 70 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på kulturpolitikken, hvor de offentlige tilskuddene som gis, fokuserer på barn og unge. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt forslag til alternativt statsbudsjett reduserer bevilgningen på denne posten.

Post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner

Komiteen viser til at bevilgningen på denne posten gjelder driftstilskudd til nasjonale institusjoner, regionale institusjoner og distriktsinstitusjoner på musikk- og scenefeltet. Komiteen viser til at da Stortinget behandlet Innst. 360 S (2019–2020), jf. Prop. 127 S (2019–2020) om endringer i statsbudsjettet for 2020 og økonomiske tiltak i møte med covid-19-utbruddet, ble det vedtatt en samlet bevilgning til museene og musikk- og scenekunstinstitusjonene på 200 mill. kroner, som ble fordelt med 119,6 mill. kroner til museene og 80,4 mill. kroner til musikk- og sceneinstitusjonene. Komiteen merker seg at det blir satset videre på arbeidet med kulturelt mangfold, integrering og likestilling. Komiteen viser videre til at det foreslås en ytterligere økning på 2,8 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at forutsigbare rammer er viktig for langtidsplanleggende musikk- og scenekunstinstitusjoner, og at faste fordelingsnøkler sikrer nødvendig økonomisk forutsigbarhet i en tid med stor usikkerhet som følge av covid-19. Flertallet foreslår på denne bakgrunn at ordningen med faste fordelingsnøkler opprettholdes for 2021 for tilskudd til institusjoner som tidligere var budsjettert på hhv. post 71 og 73, med forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel på 30 pst.

Flertallet vil presisere at ingen fordelingsnøkler blir endret med dette forslaget. Bevilgningen er nå flyttet til post 70 og gjelder ca. 20 institusjoner, alt fra regionoperaer til teatre m.m. De institusjonene som er nevnt i pkt. 2 i forslaget, er unntakene, altså de som er 100 pst. statlig finansiert. Tilskuddene som tidligere ble budsjettert på post 71 og post 73, og som har vært omfattet av romertallsvedtak om 70/30-deling, vil fortsatt være det. Tilskuddene som i budsjettet for 2020 var budsjettert under post 70 Nasjonale institusjoner, og som det aldri har vært knyttet noen fordelingsnøkkel til, skal selvfølgelig fortsatt være unntatt.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget samtykker i at for 2021 skal:

  1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til musikk- og scenekunstinstitusjoner på kap. 323 Musikk og scenekunst, post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen.

  2. Fordelingsnøkkelen gjelder ikke tilskuddet til Dansens Hus, Den Nationale Scene, Den Norske Opera & Ballett, Det Norske Teatret, Musikkselskapet Harmonien, Nationaltheatret og Oslo-Filharmonien.»

Flertallet peker videre på at ordningen med faste fordelingsnøkler kun omfatter det ordinære driftstilskuddet, og at husleietilskudd og covid-19-tilskudd ikke skal omfattes av ordningen. Flertallet merker seg at husleietilskudd, som tidligere ble budsjettert på post 78, er flyttet til posten innarbeidet i tilskuddet til institusjonene. Flertallet merker seg videre forslaget om å bevilge 140 mill. kroner for å stimulere musikk- og scenekunstinstitusjoner som er hardt rammet av smittevernbegrensinger, til aktivitet første halvår 2021. Flertallet merker seg at tilskuddet gjelder institusjoner som får mer enn 60 pst. av sine inntekter som offentlig tilskudd.

Flertallet viser til at regjeringen vil styrke arbeidet med kulturelt mangfold, integrering og likestilling. I statsbudsjettet for 2020 var det innarbeidet en økning på i alt 5,6 mill. kroner til utvalgte musikk- og scenekunstinstitusjoner som har særskilte satsinger på kulturelt mangfold. Flertallet viser til at disse tilskuddene er videreført for 2021. I videre oppfølging av regjeringens satsing på området foreslås en ytterligere økning på 2,8 mill. kroner. Flertallet merker seg at 400 000 kroner av disse midlene går til den viktige kulturinstitusjonen Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet, for å bidra til et bredere mangfold i teaterensemblet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 29 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Beløpet fordeles med 4 mill. kroner til Brageteatret, 5 mill. kroner til Turnéteatret i Trøndelag, 4 mill. kroner til Haugesund Teater, 4 mill. kroner til Opera og Kulturhus i Kristiansund, 10 mill. kroner til Arktisk Filharmoni, 1 mill. kroner til Oscarsborgoperaen og 1 mill. kroner til Opera Rogaland.

Disse medlemmer viser til at Turnéteatret i Trøndelag fra 1. januar 2018 fikk et dobbelt så stort turnéområde som følge av fylkessammenslåingen mellom Nord- og Sør-Trøndelag. Dette fører naturlig nok til økte utgifter, noe som det ikke er tatt høyde for i teatrets tilskudd. Effekten av dette er at teatret må kutte flere spillesteder og gå ned i antall produksjoner. Situasjonen setter også begrensninger for størrelsen på teatrets produksjoner. Disse medlemmer vil sikre at turnéaktiviteten kan gjennomføres i hele fylket, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Turnéteatret i Trøndelag.

Disse medlemmer viser til at Haugesund Teater ble etablert i 1986 som landets første offentlig støttede prosjektteater og et regionteater for Nord-Rogaland. Teateret er det eneste i Norge uten eget teaterhus, og disse medlemmer har registrert ønsket om et forprosjekt for å vurdere alternativer for fremtidig lokalisering. Disse medlemmer er positive til dette og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 4 mill. kroner til Haugesund Teater for å gi rom for å sette i gang forprosjektet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at et av de virkelig store løftene som er gjort for nordnorsk kulturliv de siste tiårene, er etableringen av Arktisk Filharmoni, som Stortinget vedtok opprettet i 2009. Men filharmonien er ikke ferdig bygget i henhold til Stortingets intensjon i vedtaket fra 2009. Stortinget mente den gang at Arktisk Filharmoni skal være på størrelse med de andre norske orkestrene, med flere musikere enn i dag, men dette vedtaket har ikke blitt fulgt opp av sittende regjering.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Stortingets vedtak fra 2009 om å gjøre Arktisk Filharmoni til et nasjonalt orkester og sørge for likeverdig finansiering med de øvrige landsdelsorkestrene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås bevilget 10 mill. kroner til Arktisk Filharmoni.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet påpeker at distrikts- og regionoperaene har vært forholdsmessig ulikt behandlet i fordelingen av midler over flere år, og viser til at den sist stiftede Opera Rogaland siden oppstarten i 2015 har mottatt lavest statstilskudd av distriktsoperaene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Opera Rogaland.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås 0,5 mill. kroner til Opera Rogaland. I tillegg foreslår Senterpartiet 2 mill. kroner til Opera Østfold, 2 mill. kroner til Nynorskhuset i Førde og 3 mill. kroner til Teater Ibsen. Samlet foreslås en styrking på 7,5 mill. kroner på denne budsjettposten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på kulturpolitikken, hvor de offentlige tilskuddene som gis, fokuserer på barn og unge samt en fordeling over hele landet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt forslag til alternatite statsbudsjett reduserer bevilgningen på denne posten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke tilskuddet til henholdsvis oppgradering av Hardanger Fartøyvernsenter med 15 mill. kroner, Norsk industriarbeidermuseum med 3 mill. kroner, Norsk Skogfinsk museum med 1 mill. kroner, Det Vestnorske Teatret med 2 mill. kroner, en utredning av Akropolis-visjonen med 1 mill. kroner og tilskudd til MiST, Rørosmuseet ved Doktortjønna med 2,8 mill. kroner ut over regjeringens forslag til budsjett.

3.5.4 Kap. 325 Allmenne kulturformål

Komiteen merker seg at kapitlet omfatter tilskudd til et bredt spekter av formål, fra den statlige virksomheten Kulturtanken til Nobels Fredssenter, internasjonalt kulturelt arbeid, kulturforsking, kreative næringer og talentutvikling.

Komiteen merker seg at regjeringen arbeider med en stortingsmelding om barne- og ungdomskultur, jf. omtale i Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre Arbeiderpartiet og Kristelig Folkepartiet, viser til at Stortinget har bedt regjeringen legge frem en stortingsmelding om en styrket kulturskole for fremtiden og har en forventning til at det vil være en del av stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i 2017 ble vedtatt av Stortinget at det skulle fremmes en egen stortingsmelding om kulturskolen. Disse medlemmer mener det er uheldig at stortingsmeldingene slås sammen, og viser til Innst. 377 S (2018–2019), der Sosialistisk Venstreparti fremmet konkrete forslag til hva kulturskolemeldingene bør inneholde for å sikre en sterk og deltagende kulturskole som ivaretar bredde og mangfold.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det over kommuneramma foreslås 200 mill. kroner til et styrket kulturskoletilbud i hele landet.

Komiteen merker seg at bevilgningene over kapitlet skal bidra til kunst- og kultursektorens overlevelse ved å bevilge ekstraordinære stimuleringsmidler.

Komiteen mener kunst og kultur er grunnleggende for å skape gode liv og et godt samfunn. Kultur gir folk gode opplevelser og nye perspektiver, det binder folk sammen og skaper store og små fellesskap. I et samfunn som vektlegger demokrati, fellesskap og ytringsfrihet, er en sterk kulturpolitikk helt nødvendig. I disse koronatider er det lagt store begrensinger på oss som samfunnsdeltakere og inngrep i vår frihet til å dra på konserter og forestillinger. Mange vil i tiden framover ikke få muligheten til å oppleve kunst og kultur. Dette er nok nødvendige tiltak for å begrense smitte i befolkningen, men det har konsekvenser for de som lager og nyter kultur. Komiteen gleder seg til den dagen folk kan møtes igjen og dele en felles kulturopplevelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at gaveforsterkningsordningen bidrar til å utløse større pengegaver til kunst og kultur, gjennom at pengegavene utløser en gaveforsterkning til mottakeren på normalt 25 pst. av gavebeløpet. Flertallet viser til at dette utløser private initiativ til finansiering for betydelige summer hvert eneste år. Ordningen har blitt et av de største formålene innen kultur, hvor det er utløst private gaver for flere hundre mill. kroner til kulturformål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at gaveforsterkningsordningen er en upresis og lite effektiv måte å støtte kulturlivet på. Ordningen tilfaller i hovedsak organisasjoner og institusjoner som allerede er finansiert med gaver og tilskudd fra det private, og den rammer geografisk svært skjevt. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti var imot innføringen av ordningen, og mener hele ordningen bør avvikles.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge samt evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og andre typer fellestiltak på kulturområdet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Post 52 Norges forskningsråd

Komiteen viser til at posten omfatter bevilgninger til forskning på kulturområdet. Videre merker komiteen seg at det bevilges midler til to forskningsprogrammer, KULMEDIA og SAMKUL, som skal bidra med ny kunnskap om hhv. kultur- og mediesektoren og om kulturelle dimensjoner ved aktuelle samfunnsutfordringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Post 71 Kultur som næring

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgifter knyttet til tiltak som styrker kunnskapen om kultur som næring og kompetansen om entreprenørskap og forretningsdrift. Tilskuddet til Arctic Race of Norway ligger på denne posten fordi dette tilskuddet regnes for å være næringspolitisk begrunnet. Komiteen viser til viktigheten av å stimulere til en bærekraftig og levende kulturnæring. Derfor er kultursektoren avhengig av midler som bidrar til dette, gjennom fordeling i Norsk kulturråd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der regjeringens foreslåtte økning til mentorordning under Innovasjon Norge foreslås redusert med 5 mill. kroner for å gi rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at norsk kulturliv alltid også har vært en næring, og er bekymret for regjeringens manglende forståelse for dette. I stedet for å støtte opp om og samarbeide med eksisterende næringsstrukturer, er det etablert nye ordninger på utsiden av disse. Disse medlemmer viser til at vi i 2020 har fått tydeliggjort hvor stor den kulturelle næringen er, og hvor dramatisk inntektsbortfallet har vært. Ifølge rapporten «Et halvt år med koronakrise i kulturlivet», som ble lansert i november 2020, fryktet aktører i kulturlivet at omsetningen vil bli nesten halvert i 2021 dersom smitteverntiltakene fortsetter, noe som vil tilsvare 17 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader om krisetiltakene, og behov for disse også i 2021, men vil her understreke at i et normalår står kultur som næring sterkt.

Disse medlemmer mener at rene næringsstøttende tiltak bør ligge under Næringsdepartementet, og at i den grad Kulturdepartementet skal støtte kulturnæringene, bør dette gjøres gjennom etablerte ordninger som bygger på kjennskap til kulturbransjens infrastruktur.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å flytte 45 mill. kroner fra kultur som næring til Kulturfondet som allerede har kompetanse og erfaring på kulturlivets behov.

Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Komiteen merker seg at bevilgningene på posten omfatter tilskudd til norsk-russisk kultursamarbeid og arbeid med å utvikle kultursamarbeid over grensene i nordområdene. Komiteen merker seg at det av avsetningen foreslås tildelt 2,8 mill. kroner til Artica Svalbard, 2,6 mill. kroner til Pikene på broen og 3,0 mill. kroner til kulturprogrammet Barentskult, tilsvarende bidraget fra de andre tilskuddspartene. Videre merker komiteen seg at det i tillegg settes av inntil 0,5 mill. kroner til Barentssekretariatet for bistand i det internasjonale kultursamarbeidet i nordområdene og 0,3 mill. kroner til Den nordlige dimensjons kulturpartnerskap. Det settes av inntil 0,5 mill. kroner til utvikling av og deltakelse på møteplassen Arctic Arts Summit. Det tredje arrangementet i rekken gjennomføres med Canada som vert. Komiteen merker seg at resten av avsetningen fordeles etter utlysning til prosjekter for utvikling av norsk-russisk kultursamarbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens framlagte nordområdemelding. Kultur gir attraktivitet, næringsutvikling og samarbeid over grensene. Flertallet viser til at et bredt og mangfoldig kulturliv bidrar til å styrke steders attraktivitet, og det er en viktig faktor for å styrke opplevelsen av fellesskap, identitet og livskvalitet. I tillegg bidrar kultur og kreative næringer i Nord-Norge til verdiskaping som genererer arbeidsplasser og investeringer. Flertallet viser til at kultursektoren i Nord-Norge styrker det internasjonale samarbeidet og skaper gode og åpne relasjoner mellom folkene i Arktis. Kulturelle møteplasser et nettverk og nettverksarenaer for urfolk er sentralt i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Arktisk Filharmoni, urfolksfestivalen Riddu Riddu, International Sami Film Institutte (ISFI), Tromsø Internasjonale Filmfestival og Artic Indigenous Film Fund, Festspillene i Nord-Norge, Kulturfestivalen Barents Spetakkel, Hålogaland teater, Nordland Teater, det samiske nasjonalteateret Beaivvàš samt Nordnorsk Kunstmuseum er eksempler på nyskapende og viktige bidragsytere til internasjonalt kultursamarbeid. Den norsk-initierte internasjonale kulturkonferansen Arctic Arts Summit er en viktig diskusjonsarena for de arktiske landene om kulturens rolle for utvikling i nord. Disse medlemmer viser til at det også innenfor idretten pågår et utbredt samarbeid, der Barents Games, Finnmarksløpet, Offroad Finnmark, Arctic Winter Games samt Arctic Race of Norway er viktige bidragsytere.

Disse medlemmer viser videre til at det bilaterale kultursamarbeidet med Nordvest-Russland har en lang historie. Det er inngått bilaterale samarbeidsavtaler både på nasjonalt og regionalt nivå. Disse medlemmer viser til at regjeringen støttet det bilaterale samarbeidet i nord blant annet gjennom bidrag til kulturprogrammet Barentskult sammen med Nordland og Troms og Finnmark fylkeskommuner.

Post 73 (Ny) Regionale kulturfond

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i dag finnes gode ordninger for det profesjonelle kulturfeltet og det frivillige kulturfeltet, men ingen ordninger som ser på samspillet mellom det profesjonelle feltet og amatørfeltet. Disse medlemmer mener ideen om å bygge opp regionale kulturfond som supplement til den nasjonale kultursatsingen er en god løsning, da dette vil bidra til å styrke kultursatsingen i hele landet, i tillegg til å styrke samspillet på tvers av frivilligheten og det profesjonelle kulturliv.

Disse medlemmer viser til regjeringens mislykkede og upopulære forsøk på regionalisering av kulturen og mener det hele bygget på feil premiss, ved at regjeringen ville skyve økonomisk ansvar fra staten over på allerede hardt pressede kommuner og regioner. Disse medlemmer er opptatt av å styrke den kulturelle grunnmuren og foreslår derfor en prøveordning med regionale kulturfond, i tillegg til den eksisterende infrastrukturen på kulturfeltet

Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative budsjett, der det foreslås 10 mill. kroner til etablering av regionale kulturfond.

Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres

Komiteen merker seg at posten skal dekke utgifter til norsk deltakelse i EUs program for kultur og audiovisuell sektor, Kreativt Europa 2021–2027. Bevilgningen på posten er økt fra 40 mill. kroner i 2020 til 83,9 mill. kroner som følge av økte kostnader ved deltakelsen i programperioden 2021–2027. Gjennom Kreativt Europa 2021–2027 har norske kultur- og medieaktører mulighet til samarbeid, nettverk og utvikling, samt tilgang på finansiering. Videre merker komiteen seg at posten også dekker Norges årlige bidrag til Europarådets utvidede delavtale om europeiske kulturveier og Norges årlige bidrag til fondet som er opprettet under UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven.

Post 77 Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. Covid-19

Komiteen merker seg at det foreslås i budsjettet å bruke 2 250 000 000 kroner til å skape aktivitet i kulturlivet og kompensere for bortfall av inntekt og redusert aktivitet som følge av pandemien. Smitteverntiltakene etter utbruddet av covid-19 har fått store konsekvenser for kultur-, frivillighets- og idrettssektoren. Aktørene i disse sektorene var blant de første som måtte stenge ned og avbryte sin aktivitet, og er trolig også blant de siste som kan gjenoppta normal virksomhet. Komiteen merker seg at det må påregnes at det også i 2021 vil være betydelige begrensninger med hensyn til hvor store publikumsgrupper som kan samles, og hvilke arrangementer som kan gjennomføres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen raskt var på plass med kompensasjonsordninger for frivilligheten og idretten som følge av at arrangementer og aktivitet ble dirkete påvirket av pålegg eller råd gitt av myndighetene i forbindelse med covid-19-utbruddet. Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringens omfattende satsing på kompensasjonsordninger for kultur, idrett og frivillighet har hjulpet så mange. Det er til nå er bevilget 5,7 mrd. kroner for å avhjelpe kulturen, frivilligheten og idretten under covid 19-situasjonen i 2020.

Disse medlemmer registrerer at ordningen har nådd bredt ut til lag og foreninger over hele landet, og at de aller fleste har fått tildelt støttebeløp som samsvarer med driften i mindre lag og foreninger. Disse medlemmer ser at disse omfattende og brede ordningene fra regjeringen har vært med på å støtte frivillighet, idrett og kultur gjennom en særs vanskelig tid fram til nå, og at denne støtten fortsetter inn i 2021.

Disse medlemmer påpeker at målet med stimuleringsordningen har vært å bidra til at flere arrangementer faktisk finner sted, og stimulere til økt aktivitet i kultursektoren. Disse medlemmer viser til at det legges opp til ordninger der det tas høyde for at virkemiddelbruken kan variere i ulike deler av sektoren, og at det kan tildeles midler til samordningstiltak i regi av sentralleddet i organisasjonene.

Disse medlemmer viser videre til at det er knyttet stor usikkerhet til hvordan smittesituasjonen i samfunnet vil utvikle seg videre, og derfor hvilke nasjonale eller lokale begrensninger det vil medføre for mulighetene til å planlegge og gjennomføre arrangementer og aktiviteter i kultursektoren, frivilligheten og idretten i første halvår 2021. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at man vil se på hvordan deler av beløpet i 2021 kan gå til kompensasjon dersom rammene for planlagte arrangementer endres på kort varsel og arrangører ikke har mulighet til å tilpasse seg.

Disse medlemmer merker seg at det i statsbudsjettet for 2021 er knyttet 2,5 mrd. kroner til midlertidige støtteordninger for kultur-, frivillighets- og idrettssektoren i forbindelse med utbruddet av covid-19. Disse medlemmer ser at vi trenger et kunst- og kulturliv av høy kvalitet som oppleves som inkluderende, mangfoldig og som reflekterer vår samtid, samt at behovet for kreativitet og nyskaping har blitt sterkere i situasjonen vi er i nå. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at kulturbudsjettet for 2021 er et budsjett for økt aktivitet og mangfold. I en uforutsigbar situasjon kan vi ikke være passive. Vi må stimulere til aktivitet for å nå kulturpolitiske mål.

Disse medlemmer merker seg at det for 2020 er bevilget i alt 5 020 mill. kroner til midlertidige stimulerings- og kompensasjonsordninger for arrangører på kultur-, frivillighets- og idrettsfeltet, fordelt med 2 478 mill. kroner til ordningen for frivillighet og idrett og 2 542 mill. kroner til ordningen for kulturlivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at dagens smittesituasjon er uforutsigbar. Det er derfor avgjørende at regjeringen kontinuerlig følger med, lytter til aktørene og justerer krisetiltakene ved behov. Disse medlemmer ber regjeringen sikre forutsigbarhet for de som er rammet, gjennom forlengelse av relevante ordninger ved behov og i god tid før utløp.

Stimuleringsordningen for kulturlivet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er positive til stimuleringsordningens mål om å skape aktivitet. Likevel vil disse medlemmer advare om den betydelige risikoen som ligger i dagens stimuleringsordning for kultur, da regjeringen i sin innretning, overraskende nok, ikke har tatt høyde for eventuelle nye nedstengninger blant annet som følge av nye smitteutbrudd. Disse medlemmer viser til at arrangører som har fått ferdigbehandlet sine søknader om stimulering, beholder støtten selv om de likevel må avlyse grunnet nye nedstengninger, men at dette ikke er tilfelle for arrangører som har søkt om stimuleringsmidler og satt i gang aktivitet, men ikke fått ferdigbehandlet søknaden før nedstengningen. Disse medlemmer viser til svar på skriftlig spørsmål i Dok. nr. 15:459 fra representanten Anette Trettebergstuen der kulturminister Abid Raja skriver at «øvrige søkere som må avlyse arrangementer på grunn av restriksjoner fra offentlige myndigheter, kan søke om støtte fra kompensasjonsordningen, under forutsetning av at arrangementet var planlagt før 5. november».

Disse medlemmer viser til at dekningsprosenten i kompensasjonsordningen for avlyste arrangement er betydelig lavere enn i stimuleringsordningen, noe som kan sette arrangører i en svært vanskelig økonomisk situasjon, da forutsetningen for at de turte å sette i gang, endres i etterkant.

Disse medlemmer mener det ikke kan være hvor i saksbehandlers bunke søknaden ligger, som er avgjørende for hvilken prosentandel kompensasjon man skal kunne motta, og er opptatt av at arrangørene som faktisk har fulgt kulturministerens oppfordring om å starte opp aktivitet og søkt om stimuleringsmidler, ikke selv skal risikere å sitte igjen med en økonomisk byrde dersom nye nedstengninger gjør at de likevel må avlyse. For de arrangører som har måttet avlyse stimulerte arrangement som følge av nye lokale nedstengninger, har regjeringen sagt at disse vil kunne søke om kompensasjon for avlyste arrangement med 50 pst. av netto tapte billettinntekter og merutgifter. Disse medlemmer viser til at det er knyttet stor usikkerhet til hva som defineres som «merutgifter», og forutsetter at dette vil bety at kostnadene som allerede er påløpt i forkant av avlysningen, blant annet i henhold til inngåtte avtaler med underleverandører, kompenseres fullt ut, dette for å sikre at ikke kulturarrangører risikerer å gå konkurs som følge av å ha startet opp aktivitet etter oppfordring fra kulturministeren.

Disse medlemmer mener høsten tydelig har vist behovet for å kunne konvertere stimuleringsmidler til kompensasjon ved innføring av nye lokale eller nasjonale smittevernspålegg.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innrette stimuleringsordningen for kulturlivet slik at midler kan konverteres til kompensasjon dersom smittevernsituasjonen gir behov for lokale eller nasjonale restriksjoner som pålegger nedskalering eller avlysning av arrangementer.»

Disse medlemmer viser til at det fortsatt er mange aktører i kulturlivet som står i en svært vanskelig situasjon. Situasjonen er særlig kritisk for de som hovedsakelig lever av inntektene fra større arrangement, og der myndighetspålagte kapasitetsrestriksjoner er en direkte årsak til at deres inntekter ikke vil være tilbake til normalsituasjon før det igjen åpnes opp for større arrangement.

Disse medlemmer mener det derfor er behov for egne ordninger som bidrar til å holde den delen av bransjen i live, da den ikke kan stimulere seg til bedre økonomi inntil større arrangement igjen kan gjenopptas.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for stimuleringstiltak som også treffer arrangører og leverandører som ikke primært henter sine inntekter fra publikumsåpne arrangementer.»

Disse medlemmer mener at regjeringen må gi en garanti til arrangører av store publikumsåpne arrangementer for å redusere risikoeksponeringen av store publikumsåpne arrangementer sommeren og høsten 2021.

Disse medlemmer viser videre til behovet for ny innsikt om hvordan kulturaktiviteter kan foregå trygt under pandemier, og etterspør forslag til tiltak som ivaretar denne tryggheten. Disse medlemmer mener det bør gjennomføres forskningsprosjekter på smitterisiko i forskjellige scenarioer, slik at avgjørelser kan tas på et kunnskapsbasert grunnlag nå og i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er bekymret for at arbeidsplasser kan gå tapt og kompetanseflukten bli massiv dersom det ikke kommer krisehjelp som faktisk treffer, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 300 mill. kroner øremerket for en kompensasjonsordning for avlyste arrangement, rettet mot den delen av næringen som nå rammes svært hardt. Disse medlemmer viser samtidig til at Arbeiderpartiet foreslår å forlenge ordningen for kompensasjon for selvstendig næringsdrivende og frilansere fram til sommeren.

Stimuleringsordningen for frivillighet og idrett

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at frivilligheten og idretten ble hardt rammet da koronakrisen traff, og at ordningene som skulle kompensere for deres tap, ble innrettet så snevert at mange dessverre falt utenfor.

Disse medlemmer viser til notat om «Kompensasjonsordningene for idrett og frivillighet i forbindelse med covid-19», utarbeidet av Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Undersøkelsen viser at det er et mindretall av organisasjonene som er registrert i frivillighetsregisteret som har søkt på ordningen. Notatet konkluderer også med et større informasjonsbehov, da en kraftig svekkelse av aktivitetene i frivillige organisasjoner over lengre tid kan gjøre at de mister kontakten med medlemmer, deltakere og frivillige, og at det kan ta veldig lang tid å komme tilbake på samme aktivitetsnivå som før koronakrisa. Disse medlemmer støtter dette og ber regjeringen prioritere å innhente mer kunnskap om hvor stor reduksjonen i aktivitet faktisk er, og hvordan ulike typer organisasjoner berøres.

Disse medlemmer er opptatt av at ordningene er treffsikre, og mener det derfor er viktig at stimuleringsordningen for idrett og frivillighet treffer bedre enn det kompensasjonsordningen gjorde. Disse medlemmer er opptatt av at stimuleringsordningen for idrett og frivillighet treffer bredden i organisasjonslivet, også de som opplever svekket aktivitet og inntektsgrunnlag fordi de baserer seg på andre inntekter enn arrangementsinntekter. Disse medlemmer er også opptatt av at det ikke settes noen beløpsgrense for å kunne motta stimuleringsmidler, og at frivillige organisasjoner ikke ekskluderes fordi andelen offentlig støtte er for høy. For å sikre at krisehjelpen faktisk kommer ut til idretten og frivilligheten, ber disse medlemmer regjeringen vurdere hvordan Kulturdepartementet kan bruke eksisterende ordninger til å fordele deler av stimuleringsmidlene på en ubyråkratisk måte. Disse medlemmer viser til innspill fra Frivillighet Norge og en rekke andre høringsinstanser om at en løsning kan være at minst 1/3 av stimuleringsmidlene for idrett og frivillighet fordeles gjennom samme beregningsordning som for merverdiavgiftskompensasjon. I tillegg viser disse medlemmer til at flere tar til orde for en «garantiordning» for arrangementer som planlegges i 2021, med utgangspunkt i foreliggende smittevernregler, og ber regjeringen om å gå i dialog med feltet for å vurdere dette nærmere.

Disse medlemmer viser til at det er kommet svært mange høringsinnspill til ordningen for stimuleringstiltak for idrett og frivillighet. Blant annet pekes det på at beløpsgrensen for å kunne søke midler særlig går ut over små og lokale lag. Grensen på 60 pst. statsstøtte for å kunne søke midler fører til at den delen av frivilligheten som selv skaffer inntekter til vanlig, blir forbigått.

På denne bakgrunn ber disse medlemmer regjeringen fjerne beløpsgrensen og kravet om 60 pst. statsstøtte som kriterium i stimuleringsordningen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under momskompensasjonsordningen, studieforbundene og Frifond-ordningen for foreslått omdisponering av ordningen for frivillighet og idrett.

Dette medlem viser til at senhøstens smitteutbrudd med tilhørende innstramminger og lokale nedstengninger tydelig har vist at det er behov for kunne konvertere stimuleringsmidler til kompensasjonsmidler ved innføring av nye lokale eller nasjonale smittevernspålegg. Dette medlem mener det er avgjørende at vi når arrangementssektoren. Vekstpotensialet i de kreative næringene er stort, og riktig stimulering kan gjøre at næringen kommer ut av krisen med god konkurransekraft både nasjonalt og internasjonalt. Dette medlem mener det bør stimuleres bredere til ny aktivitet i kulturnæringen for å sikre vekst og konkurransekraft. Dette medlem understreker også behovet for forutsigbarhet gjennom forlengelse av ordninger ved behov i god tid før utløp.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å sette av 100 mill. kroner til en videreført kompensasjonsordning, men understreker at dagens stimuleringsordning må kunne benyttes som kompensasjonsordning, noe som vil kunne bety en betydelig økning i kompensasjonsordningen.

Dette medlem viser til kulturlivet over tid har etablert en rekke svært gode og treffsikre ordninger som ivaretar behovene til kulturlivet. Dette medlem viser til at i en krisetid er det ekstra viktig å styrke eksisterende og gode ordninger, og viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er foreslått et ekstraordinært tilskudd til TONO på 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at kulturministeren, blant annet i et skriftlig svar til Stortinget 23. november 2020, har uttalt at departementet er oppmerksom på at den nye stimuleringsordningen ikke treffer alle i verdikjeden like godt. Derfor har regjeringen også styrket eksisterende ordninger. I tillegg har departementet varslet at det jobber med å vurdere hvordan rettighetshavere i TONO kan ivaretas i det videre, og at departementet vil komme tilbake til dette straks arbeidet er sluttført.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at koronapandemien har gjort 2020 til et krevende år. Kulturlivet, idretten og resten av frivilligheten er hardt rammet. Konsekvensene av smitteverntiltakene er svært store. Konserter, festivaler, teaterforestillinger, filmvisninger og lokale kulturarrangementer har blitt avlyst. Aktiviteten i frivillige organisasjoner har enten stoppet opp eller blitt begrenset. Nedstengte møteplasser, inaktivitet og avlyste kulturarrangementer preger lokalsamfunnene. Frivillige organisasjoner, lokale kulturhus, teatre, kinoer, musikere, dansere, artister, komponister, manusforfattere og lys- og lydteknikere m.fl. har mistet mye av inntektsgrunnlaget og går en uviss tid i møte. Dette medlem understreker at i en uforutsigbar tid trenger kulturlivet og frivilligheten forutsigbarhet fra det offentlige. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås en styrking av kompensasjonsordningen med 300 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 78 Barne- og ungdomstiltak

Komiteen merker seg at det fra 2021 foreslås en endring av formålsinnretningen på posten, slik at den dekker tilskudd til ulike barne- og ungdomstiltak på kulturområdet. Komiteen merker seg videre at hensikten med dette er å synliggjøre tiltak som er særlig innrettet mot å fremme deltakelse og aktivitet i kulturlivet blant barn og unge. Komiteen merker seg at den totale summen på posten er på 59,74 mill. kroner og fordeler seg slik: Assitej Norge 2,3 mill. kroner, denne økningen er også en del av regjeringens satsing på kulturelt mangfold, jf. omtale i del 1. Barne- og ungdomskulturmeldingen 12 mill. kroner. Festspillene i Nord-Norge – NyUngKunst 500 000 kroner. Fyllingsdalen Teater 510 000 kroner. Inkludering i kulturliv 5 mill. kroner. Marked for scenekunst 155 000 kroner. Noregs Ungdomslag 1,93 mill. kroner. Norges Ungdomssymfoniorkester 390 000 kroner. Noregs Ungdomskor 405 000 kroner. Norsk scenekunstbruk 17,225 mill. kroner. Trondheim International Chamber Music Competition 815 000 kroner. UKM Norge 12,86 mill. kroner. Ungdomssymfonikerne 3,47 mill. kroner. Valdres sommersymfoni 2,18 mill. kroner.

Komiteen merker seg at regjeringen har besluttet at det skal legges fram en barne- og ungdomskulturmelding for Stortinget. Med bakgrunn i dette foreslås det å øke bevilgningen til tiltak for barne og unge med 12 mill. kroner for å styrke barne- og ungdomskulturfeltet. Av tilskuddet foreslås 4 mill. kroner til å stimulere til mer nyproduksjon i Den kulturelle skolesekken for at flere barn og unge over hele landet skal oppleve mer kunstproduksjon av høy kvalitet. Videre foreslås 4 mill. kroner til digitale tiltak innenfor barne- og ungdomskulturfeltet, for å møte behov for oppdaterte virkemidler som kommuniserer på unges premisser, og disse midlene skal stimulere til dette. Komiteen merker seg at det også foreslås 4 mill. kroner til et pilotprosjekt som skal stimulere kommunene til å integrere barne- og ungdomskultur i kommunal planlegging. Komiteen merker seg at regjeringen vil legge fram mer informasjon om innretningen av tilskuddene i Barne- og ungdomskulturmeldinga.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Norsk kulturforum skaper viktige arenaer og bidrag for utvikling av det lokale kulturlivet i Norge. Norsk kulturforum er en nasjonal, landsdekkende kompetanseorganisasjon med et viktig mandat for den lokale kultursektoren.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ser at Scenekunstbruket er en sentral institusjon for å koordinere kulturelle tilbud til barn og unge, og vi vil derfor gi et ytterligere tilskudd til drift av bruket på 200 000 kroner for året 2021. Disse medlemmer ser at tilbudet av scenekunst for barn og unge i hele landet vil bli styrket av en slik støtte. Disse medlemmer ber også regjeringen vurdere plasseringen av Scenekunstbruket som nasjonal institusjon og deres mulighet til eventuelt å opprette Musikkbruket, slik at musikere kan få et større arbeidsmarked – og flere barn og unge gode musikkopplevelser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 12 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Beløpet fordeles med 2 mill. kroner til Fyllingsdalen Teater og 10 mill. kroner til Norsk Scenekunstbruk som gir rom for opprettelse av et tilsvarende Musikkbruk.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er foreslått en økning på 18 mill. kroner som fordeles på en styrking av Scenekunstbruket og etablering av et tilsvarende Musikkbruk.

Post 79 (Ny) Midlertidig kompensasjonsordning for kulturarrangører og underleverandører

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 300 mill. kroner øremerket for en kompensasjonsordning for avlyste arrangement, rettet mot den delen av næringen som nå rammes svært hardt og ikke kan stimulere seg til bedre økonomi under dagens smittevernsituasjon. Ordningen skal innrettes slik at den kompenserer 50 pst. for aktører i kulturlivet, arrangører og underleverandører som har hatt et omsetningsfall på minst 30 pst. i kalendermånedene og være basert på gjennomsnittstall for 2017–2019. Disse medlemmer viser også til Arbeiderpartiets merknader under kap. 325 post 77.

Post 82 Nobels Fredssenter

Komiteen merker seg at bevilgningen omfatter tilskudd til drift av Nobels Fredssenter. Hoveddelen av driftsutgiftene, utstillinger og fornyelser av disse, særskilte arrangementer og andre aktiviteter forutsettes dekket ved andre inntekter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Nobels Fredssenter nylig har besluttet å bli værende på Vestbanen i sine nåværende lokaler, men har derfor behov for midler til å ruste opp og endre lokalene slik at de blir mer hensiktsmessige fremover.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive partiers alternative budsjett, der det foreslås 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Nobels Fredssenter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på kulturpolitikken, hvor de offentlige tilskuddene som gis, fokuserer på barn og unge samt en fordeling over hele landet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt forslag til alternativt statsbudsjett reduserer bevilgningen på denne posten.

Post 86 Talentutvikling

Komiteen merker seg at bevilgningen på denne posten gjelder Talent Norge AS, som stimulerer privat støtte til programmer for kunstfaglig utvikling av talenter på vei mot en profesjonell karriere. Virksomheten opererer innenfor alle kunstfelt og er et offentlig-privat samarbeid hvor statlig bevilgning utløser tilsvarende gaver fra private. Midlene deles ut over tid, hovedsakelig til flerårige programmer og prosjekter. Komiteen merker seg at bevilgningen på posten foreslås økt med 14 mill. kroner for å styrke regjeringens arbeid med talentutvikling. Det foreslås 4 mill. kroner til Norge Junior-satsingen, for å bygge bro mellom unge talenter og profesjonelle utøvere. Det foreslås 2 mill. kroner til Talent Norges nordiske satsing for å innhente kunnskap for et mulig langsiktig nordisk samarbeid og mulig etablering av et Talent Norden etter modell av Talent Norge. Videre foreslås 8 mill. kroner til å stryke Talent Norges øvrige talentsatsinger.

Post 87 (Ny) Den kulturelle spaserstokken

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Den kulturelle spaserstokken var en ordning som bidro til at eldre i 387 kommuner fikk kunstneriske og kulturelle opplevelser. Fra 2016 overførte regjeringen finansieringen av ordningen til det generelle rammetilskuddet til fylkeskommunene. Disse medlemmer viser til at det i dag ikke finnes oversikt over hvordan tilbudet er i hvert enkelt fylke, men at det meldes fra flere fylker om at ordningen har blitt redusert.

Disse medlemmer viser til at deltakelse i kulturlivet er en viktig kilde til fysisk, psykisk og sosial helse og velvære, og at dette er med på å motvirke sosial isolasjon av eldre mennesker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås en total satsing på 25 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken, fordelt på 10 mill. kroner over kulturbudsjettets kap. 325 og 15 mill. kroner over helsebudsjettets kap. 761 post 71.

3.5.5 Kap. 326 Språk- og bibliotekformål

Komiteen merker seg flere viktige mål som ligger til grunn for bevilgningen i 2021. Det meste av bevilgningen går til driften av Nasjonalbiblioteket, jf. post 1. Språkrådet og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek budsjetteres også på post 1. Under kapitlet gis det ellers tilskudd til språkorganisasjoner og andre særlige tiltak innen språk- og bibliotekfeltet.

Komiteen merker seg at post 78 Ymse faste tiltak foreslås avviklet. Tilskudd som tidligere ble budsjettert på denne posten til Norsk barnebokinstitutt og Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte, er foreslått overført til kap. 326 post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket, der bevilgningen på posten økes til 82 435 000 kroner.

Videre er tilskuddet til Norsk Forfattersentrum og NORLA overført til kap. 320 post 74 Organisasjoner og kompetansesentre m.m., tilskuddet til litteraturhusene til kap. 320 post 75 Litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m., tilskuddet til prestelig pressekontor til kap. 335 post 73 Medietiltak og Den norske forfatterforeningens ytringsfrihetspris til kap. 300 post 78 Tilskudd til priser og konkurranser m.m.

Komiteen merker seg at bevilgningen under dette kapitlet på posten til språk og bibliotek bygger opp under regjeringens mål om et levende demokrati der alle er frie til å ytre seg, og der mangfold, skaperkraft og kreativitet er høyt verdsatt. Komiteen viser til at regjeringen skal arbeide for at språkene den norske stat har ansvar for, brukes, vernes og utvikles som uttrykk for kultur og identitet og som middel for kommunikasjon og samfunnsdeltakelse. Norsk er det nasjonale fellesspråket og det samfunnsbærende språket i Norge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg videre at Norge har et spesielt ansvar for å verne og fremme de samiske språkene, de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romanes og romani samt norsk tegnspråk. Gjennom bevilgningene til språk- og bibliotekformål, men også kunst- og kulturformål generelt, legger regjeringen til rette for en norskspråklig offentlighet med bred deltakelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil komme tilbake til dette temaet i arbeidet med språkloven, Prop. 108 L (2019–2020).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener vi står overfor et veiskille i litteraturpolitikken. Færre unge leser, og det er behov for å se litteratur i et dobbelt perspektiv, både som en kunstform og et bidrag til språkutvikling, lese- og skriveferdigheter. Disse medlemmer ser behov for å sikre at forfattere faktisk har en lønn å leve av, slik at den gode norske litteraturen kan skrives. I tillegg vil en styrking av ordningene bidra til at folk får tilgang til norsk litteratur. Disse medlemmer vil minne om at arbeidet med å styrke satsingen på lesing og litteraturformidling ikke løses gjennom nasjonale bokår og store utenlandssatsinger, men gjennom langsiktige tiltak og utvikling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet derfor foreslår et krafttak for norsk litteratur gjennom følgende satsinger: 2 mill. kroner til Foreningen !Les, 2 mill. kroner til Leser søker bok, 5 mill. kroner til Norsk Forfattersentrum, 5 mill. kroner til justering av honorarene i innkjøpsordningene, 25 mill. kroner til innkjøpsordningen for sakprosa og 15 mill. kroner til å styrke ordningen for tidsskrift og kritikk. I tillegg foreslår disse medlemmer å omgjøre 59 midlertidige stipender til permanente arbeidsstipender, å endre forskrift for statens stipend- og garantiinntekter for kunstnere slik at stipendene som et minimum indeksreguleres, å sette av 15 mill. kroner til en belønningsordning for nyskrevet norsk dramatikk og å sette av 10 mill. kroner til privatkopieringskompensasjon for å hensynta at ordningen i 2018 ble utvidet til å omfatte nye rettighetshavergrupper og litterære og visuelle verk.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten dekker lønns- og driftsutgifter for Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindebibliotek og Språkrådet, foruten 5,6 mill. kroner til Statens kartverk for å ivareta oppgaver etter stedsnavnsloven. Bevilgningen dekker også enkelte kostander i departementets regi. Komiteen merker seg videre at Nasjonalbibliotekets nye sikringsmagasin i Mo i Rana etter planen vil være ferdig i siste kvartal 2021. Der foreslås det en økning på 5,1 mill. kroner for å dekke økte utgifter til husleie og drift av dette magasinet i 2021. Komiteen merker seg videre at bevilgningene til Språkrådet foreslås økt med 3 mill. kroner til virksomhetens utvidede ansvar og økte forvaltningsoppgaver knyttet til revidert stedsnavnlov og forslag til ny språklov.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten gjelder Nasjonalbibliotekets investeringer. Bevilgningen skal i hovedsak dekke oppgraderinger og utskiftninger av den tekniske infrastrukturen, inkludert digitalsikringsmagasin og investeringer i forbindelse med utvidelse av virksomheten i Mo i Rana. Komiteen merker seg at bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 2020.

Post 73 Språkorganisasjoner

Komiteen viser til at det foreslås en økning på 3,4 mill. kroner som del av regjeringens satsing på språk. Av økningen skal 2 mill. kroner fordeles til Nynorsk pressekontor for å videreutvikle et verktøy for automatisk oversettelse fra bokmål til nynorsk, 0,5 mill. kroner til Kainun institutt – Kvensk institutt, 0,5 mill. kroner til Norges Døveforbund, 0,2 mill. kroner til Nynorsk avissenter og 0,2 mill. kroner til Noregs mållag for å skape rom for mer formidling av nynorsk litteratur til barn og unge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår en økning på 1,7 mill. kroner til Norges Døveforbund ut over regjeringens forslag.

Post 74 Det Norske Samlaget

Bevilgningen på posten skal gå til Det Norske Samlagets arbeid med å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur gjennom å gi ut et bredt tilbud av bøker på nynorsk. Komiteen merker seg at tilskuddet til Samlaget er foreslått styrket med 0,2 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til ordboksarbeid

Komiteen viser til at det på denne posten gis tilskudd til ordboksarbeid og arbeid med utvikling og tilgjengeliggjøring av terminologi på norsk. Komiteen viser til at posten styrkes med 4 mill. kroner til arbeidet med terminologi som en del av regjeringens satsing på språk. Komiteen viser til at det av denne økningen er satt av 2 mill. kroner til Standard Norges arbeid med å oversette og tilgjengeliggjøre standarder til norsk. Videre er 2 mill. kroner rammeoverført til Kunnskapsdepartementets budsjett, kap. 260 Universitet og høyskoler, post 50 Statlige universitet og høgskoler, til utvikling og drift av Termportalen i regi av Universitetet i Bergen jf. omtale i Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk (språklova). Komiteen viser til at arbeidet med revisjon av Nynorskordboka og Bokmålsordboka i regi av Språkrådet og Universitetet i Bergen foreslås videreført i 2021 med en avsetning på 5,8 mill. kroner på posten. Komiteen viser til at tilskuddet til Universitetet i Bergen for arbeidet med digitalisering og utvikling av Norsk Ordbok videreføres med 2,2 mill. kroner. I tillegg videreføres økningen på 2 mill. kroner som ble lagt inn til det samlede ordboksarbeidet ved Universitetet i Bergen i 2020. Formålet med midlene er å styrke det samlede arbeidet med ordbøkene og bidra til å sikre et vitenskapelig fagmiljø for leksikografi. Komiteen viser til at det også foreslås å videreføre tilskuddet til Det Norske Akademis ordbok på 2 mill. kroner.

Komiteen mener det er viktig at Det Norske Akademis ordbok kan fungere som en ressurs i ivaretakelsen av norsk språk. Komiteen mener Kulturdepartementet derfor må følge prosjektet tett og legge til rette for fremtidige bevilgninger som sørger for dette.

Post 76 (Ny) Lesestrategi

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge er en lesende befolkning, men at vi de senere årene har sett en nedgang i lesingen i flere aldersgrupper. Disse medlemmer viser til at det de senere årene har vært flere lesesatsinger, og i 2019 et eget leseår. Nå er det på tide med en lang og varig satsing på å styrke det viktige arbeidet som gjøres for å sikre lesing i Norge. Viktige litteraturorganisasjoner som Foreningen !les, Leser søker bok, Forfattersentrum og forfatterforeningene må inkluderes i utviklingen av arbeidet med utvikling av en slik lang og varig lesestrategi. Dette medlem viser til at det er avgjørende at også Kunnskapsdepartementet deltar i å utvikle en slik strategi, siden skolen er en viktig arena for lesestimuleringstiltak.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å sette av 20 mill. kroner til en lesestrategi, som inkluderer Foreningen !les og Leser søker bok, i tillegg til 3,6 mill. kroner til lesestimulering og skolebibliotek under kap. 226 post 21.

Post 77 (Ny) Felles digitalt innkjøpsbudsjett og utvikling i bibliotekene

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bibliotekene er en grunnstein i demokratiet. Da Enger-utvalget la fram sine konklusjoner i 2013, slo de fast at det var det lokale kulturlivet som trengte et løft, og trakk særlig fram bibliotekene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å sette av 45 mill. kroner til et felles digitalt innkjøpsbudsjett og utvikling.

Post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

Komiteen viser til at det på denne posten gis tilskudd til ulike bibliotek og litteraturrelaterte tiltak. Komiteen viser til at bevilgningen forvaltes av Nasjonalbiblioteket, som fastsetter den endelige fordelingen av tilskuddene på posten etter faglig vurdering. Bevilgningen på posten foreslås økt med 33,4 mill. kroner. Komiteen viser til at økningen i hovedsak er en konsekvens av at tilskuddsmottakere foreslås overført fra kap. 326 post 78, herunder Norsk barnebokinstitutt (12,7 mill. kroner) og Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (2,3 mill. kroner), og fra kap. 320 post 55, Leser søker bok (7,1 mill. kroner) og Foreningen !les (4,3 mill. kroner). Den resterende økningen omfatter blant annet 1,3 mill. kroner til bibliotekstjeneste i fengselsklasser og 3,3 mill. kroner som dekker tiltak som i 2020 ble finansiert av spilleoverskuddet til Norsk Tipping AS.

Komiteen viser til at undersøkelser viser en nedgang i lesing og endrede lesingsmønstre. Å snu dette krever arbeid over tid, og det vil styrke arbeidet å inkludere litteraturorganisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningene til leseorganisasjonene med 4 mill. kroner ut over regjeringens forslag, fordelt med 2 mill. kroner til Leser søker bok og 2 mill. kroner til Foreningen !les.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at arbeidet med å fremme lesing i hele befolkningen er av avgjørende betydning dersom vi skal fortsette å være et land med en befolkning som leser mye. Disse medlemmer ser derfor med bekymring på at lesesatsingen er fraværende i budsjettforslaget, og viser til at mange organisasjoner med mye kompetanse på å fremme lesing etterlyser langsiktige tilskuddsordninger for å kunne etablere gode, langsiktige lesetiltak. Disse medlemmer merker seg det gode arbeidet Foreningen !les og Leser søker bok gjør for å stimulere til lesing.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der organisasjonene foreslås styrket ut over regjeringens forslag med 2 mill. kroner hver.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser videre til at Senterpartiet foreslår 2 mill. kroner ut over regjeringens forslag til lesetiltak, hvorav 1 mill. kroner er øremerket til Foreningen !les og 1 mill. kroner til Leser søker bok.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at med grunnlag i fjorårets forslag fra regjeringen om å fjerne KABB fra statsbudsjettet, og omleggingsforslaget nå, har disse medlemmer, gjennom spørsmål, fått følgende svar fra statsråden:

«Forslaget om å flytte tilskuddet til KABB til kap. 326, post 80 betyr at Nasjonalbiblioteket får ansvaret for behandling av søknader, fastsetting og utbetaling av tilskudd samt oppfølging og kontroll med at tilskuddet blir brukt etter forutsetningene. Denne omleggingen medfører ingen endring i tilskuddsnivået til tilskuddsmottakerne i 2021. KABB er en frivillig organisasjon. De er på det som kalles som styringsnivå 3 i departementets opplegg for tilskuddsforvaltning. Det betyr at de får generell støtte til sitt formål, og at de selv setter egne mål og prioriteringer for virksomheten. Den foreslåtte omleggingen av tilskuddsforvaltningen endrer ikke på dette, og endringen får følgelig heller ikke konsekvenser for KABBs organisering og lokalisering.»

Disse medlemmer er fornøyd med at KABBs virksomhet forutsettes videreført, men mener det er uheldig at virksomheten heller ikke denne gang er inkludert i budsjettendringen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er opptatt av å støtte tiltak som er inkluderende og i tråd med krav om universell utforming. Dette medlem viser til Hørselhemmedes Landsforbunds høringsinnspill om tale-til-tekst-teknologi. Dette medlem mener at teknologi som utvikles og kjøpes med offentlige midler i tråd med krav om universell utforming i offentlige anskaffelser, bør gjøres tilgjengelig for alle. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås 5 mill. kroner til et forprosjekt til utvikling av tale-til-tekst-teknologi på norsk.

3.5.6 Kap. 327 Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

Komiteen viser til at bevilgningene på dette kapitlet i første rekke omfatter midler til restaureringsarbeider som Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) forvalter, og til Erkebispegården. NDRs virksomhet er knyttet til å målet om å verne og formidle kulturarven. Dette antikvariske arbeidet er en kontinuerlig prosess. Kapittelet dekker også utgifter til vedlikehold av utenlandske krigsgraver i Norge.

Post 71 Tilskudd til regionale pilegrimssentre

Komiteen viser til at Pilegrimsleden – St. Olavsvegene til Trondheim er en viktig satsing og har de siste årene bidratt til verdiskapning og bærekraftig stedsutvikling langs leden. Pilegrimsleden formidler vår historiske, kulturelle og åndelige kulturarv med et bredt spekter av gode opplevelsestilbud.

Pilegrimstrafikken har vokst kontinuerlig siden etablering av regionale pilegrimssentre i 2010. Den gir et verdifullt bidrag til reiselivsnæring, bedret folkehelse, livsmestring, bærekraft og formidling av kultur og historie. Et av de viktigste suksesskriteriene har vært en solid forankring lokalt og regionalt gjennom opprettelse av regionale pilegrimssentre. Dette har sammen med en nasjonal overbygning gjennom Nidaros domkirkes restaureringsarbeider/Nasjonalt pilegrimssenter gitt et økt engasjement og god kvalitet i arbeidet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at antallet godkjente leder har økt, og at flere leder er under prosjektering. Det vises til et økende engasjement og stor innsats fra både frivillige, reiseliv, kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmer vil understreke at den fremtidige veksten må organiseres og finansieres i tråd med målsettingene i vedtatt langtidsplan for pilegrimssatsing og i nært samarbeid med lokale aktører. Etableringen av regionale sentre etter modell fra Gudbrandsdalssleden langs de nye ledene må gis statlig støtte og innlemmes i den nasjonale satsingen videre.

Flertallet viser til at langtidsplanen for pilegrimssatsingen har forutsatt en økning i statsstøtten med 7,2 mill. kroner til dette arbeidet, og ber regjeringen vurdere en økt statlig støtte til regionale sentre med vekt på etablering av nye sentre langs Borgleden og Kystpilegrimsleia. Dette må kompletteres med lokal, kommunal, fylkeskommunal og privat tilleggsfinansiering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen allerede har styrket driftsstøtten til Kystpilegrimsleia med 1 mill. kroner.

3.5.7 Kap. 328 Museer m.m.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at koronarestriksjonene har gjort det vanskelig for museene og scenekunstinstitusjonene å opprettholde egeninntjeningen, og støtter økte engangstilskudd på totalt 200 mill. kroner til disse, ettersom koronarestriksjonene har gjort det vanskelig å opprettholde egeninntjening.

Disse medlemmer mener likevel at det er uheldig at regjeringen fortsatt kun definerer museer og institusjoner under Kulturdepartementet som verdige nok for krisehjelp, og viser til at både de samiske museene og museene under Kunnskapsdepartementet er holdt utenfor krisehjelpen. Disse medlemmer viser samtidig til skriftlig spørsmål nr. 15:1925 (2019–2020) fra Arbeiderpartiet, der det etterlyses kompensasjon til de samiske museene. I svarbrev 22. juni 2020 skriver kultur- og likestillingsministeren at «både Kulturdepartementet og Kulturrådet følger med på situasjonen i kunst- og kulturfeltet, også det samiske. Dersom krisen skulle vedvare vil regjeringen følge opp de respektive sektorene på egnet måte».

Disse medlemmer viser til behovet for å ivareta den nasjonale infrastrukturen av kulturinstitusjoner i hele landet og at regjeringspartiene valgte å gå imot å inkludere de med over 60 pst. offentlig støtte i kompensasjonsordningene. Disse medlemmer viser også til at Stortinget har bedt regjeringen om å legge til rette for en kompensasjon for disse, men registrerer at det ikke foreslås kompenserende tiltak for blant annet universitetsmuseene, museer under Sametinget, museer under Kunnskapsdepartementet eller kommunalt eide museer. Disse medlemmer forventer at det vurderes kompenserende tiltak også for disse i 2021.

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Komiteen viser til at Kulturdepartementet i statsbudsjettet for 2018 ga Norsk Folkemuseum i oppdrag å utvide Ibsen-museets driftskonsept ved å etablere teaterhistoriske utstillinger og i samarbeid med Nationaltheatret opprette en teaterscene ved museet. En samlet komité ga sin tilslutning til prosjektet ved å utvide driftsstøtten til museet for å realisere byggeprosjektet.

Komiteen er kjent med at Norsk Folkemuseum er i ferd med å ferdigstille konseptet som vil resultere i et kulturhus som vil formidle dikteren og dramatikeren Henriks Ibsens liv og verker og bevare hans hjem og personlige minner. Foruten å utvikle stedet til en litterær arena er det et mål å belyse de temaer og ideer som tas opp i hans diktning.

Komiteen er oppmerksom på at det i statsbudsjettet for 2021 ikke ligger økte bevilgninger til dette. Norsk Folkemuseum la i sin søknad til grunn at 2021 skulle benyttes til å klargjøre bygningen, utvikle innholdet og program og tilsette nødvendig bemanning. Koronasituasjonen innebærer at man kanskje må skyve noe på åpningen. Museet legger til grunn at kostnadene for et normalt driftsår vil være 17 mill. kroner, og skriver i sin søknad at dersom det ikke kommer midler til oppstart i løpet av 2021, vil det ikke være mulig å åpne som planlagt i mars 2022.

Komiteen anmoder om at departementet vurderer økte bevilgninger til drift for å sikre åpning av museet i 2022.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Fremskrittspartiet og foreslår å øke bevilgningen til rehabiliteringen av Ole Bulls hjem på Lysøen med 5 mill. kroner, som et engangstilskudd.

Flertallet foreslår å øke bevilgningene til driftstilskudd til tre store seilskuter som er i aktiv drift som levende kulturminner med 6 mill. kroner, hvorav 3 mill. kroner er øremerket til Sk/S Christian Radich, 1,5 mill. kroner til Sørlandet og 1,5 mill. kroner til Statsraad Lehmkuhl.

Flertallet foreslår også å øke bevilgningen til Ishavsmuseet med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen på posten med 47,7 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Beløpet fordeles med 5 mill. kroner til Museene i Akershus, 5 mill. kroner til KUBEN i Aust-Agder, 5 mill. kroner til Buskerudmuseet, 10 mill. kroner til Lysøen ved KODE i Bergen, 5 mill. kroner til Hardanger Fartøyvernsenter, 2 mill. kroner til Bååstede, 1 mill. kroner til Musea på Sunnmøre, 5 mill. kroner til Vestfoldmuseene, 4 mill. kroner til Anno museum, 2 mill. kroner til Anna Rogde ved SørTroms museum, 3 mill. kroner til Outsider Art ved SørTroms museum og 0,7 mill. kroner til Stiklestad nasjonale kultursenter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Anna Rogde, med hjemmehavn i Harstad, er verdens eldste seilende skonnert, og den eneste av sitt slag i Nord-Norge. Skipet representerer en viktig del av den maritime kulturarven. For å sikre forutsigbar drift og kontinuerlig vedlikehold og bruke skipets potensial til utdanning og læring, forslår disse medlemmer at Anna Rogde tas inn med en fast bevilgning på statsbudsjettet for 2021. Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative budsjett, der det foreslås 2 mill. kroner til SørTroms museum øremerket Anna Rogde.

Disse medlemmer viser til at som eneste museum i Norge fremmer SørTroms museum Outsider Art og forvalter en unik samling. Outsider Art beskriver kunst skapt av utøvere som står utenfor det etablerte kunstmiljøet, blant annet mennesker med psykiske lidelser og/eller utviklingshemming. Disse medlemmer vil støtte opp om museets ønske om å etablere et nasjonalt kompetansesenter for Outsider Art underliggende SørTroms Museums Trastad samlinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 3 mill. kroner til Outsider art ved SørTroms museum.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til et Rockheim gjennom «Hall of Fame» bidrar til å spre kunnskap om Norges pop- og rockhistorie samtidig som de største navnene innen sjangeren blir hedret. Den årlige utdelingen har blitt en stor nasjonal begivenhet, som i dag må dekkes over museets ordinære budsjetter. Disse medlemmer mener det er viktig at den nasjonale hyllesten av de fremste bidragsyterne til norsk pop og rock kan videreføres, og ber departementet gå i dialog med MIST for å sikre en framtidig finansiering.

Disse medlemmer viser til planene om et nasjonalt havbruksmuseum, Ægir, på Hitra. Havbruk er en bærebjelke i norsk økonomi og den største eksportnæringen etter olje- og gass. Fortellingen om framveksten av denne næringen er en viktig del av norgeshistorien som det er viktig at vi både tar vare på og formidler. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at planene om et slikt museum kan realiseres.

Disse medlemmer har notert seg planene om at museet gjennom spesialkonsesjon for oppdrett kunne skape et levende museum og opplevelsesarena, samtidig som man gjennom dette skaffet viktige bidrag til finansiering av museet. Det er på overtid med et bransjemuseum for oppdrettsnæringen, 50 år etter at det hele startet på Hitra i 1970.

Disse medlemmer viser til arbeidet for å sikre driften av Norsk Radio og Fjernsynsmuseum i Selbu, og at en enstemmig kulturkomité i Innst. 332 S (2016–2017) om «Eit moderne og framtidsretta NRK – Finansiering og innhaldsplikter» sa at:

«Komiteen viser til det viktige arbeidet Norsk Radio- og Fjernsynsmuseum gjør for å sikre vår felles mediehistorie. Komiteen viser til at det gjøres et arbeid for å etablere en stiftelse og innlede et samarbeid med NRK for videre utvikling av museet. Komiteen stiller seg positive til dette arbeidet.»

Disse medlemmer konstaterer at arbeidet med å sikre den fremtidige driften fortsatt ikke er i mål, og ber departementet i dialog med NRK se på mulighetene for å ta vare på den viktige kulturarven som museet ivaretar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det samlet foreslås en styrking av denne budsjettposten med 4,7 mill. kroner: 2 mill. kroner til Anna Rogde av Harstad, 1 mill. kroner til Nynorsk pressesenter, 1 mill. kroner til Nynorsk kultursenter, og 0,7 mill. kroner til Stiklestad nasjonale kultursenter/ Nils Aas kulturverksted.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke tilskuddet til KODE med 30 mill. kroner, og foreslår et tilskudd til rehabilitering av Olavshallen på 15 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Komiteen viser til viktigheten av å ivareta den immaterielle kulturarven. Norge har gjennom UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven forpliktet seg til å ta vare på denne arven. Immateriell kulturarv kan ikke ivaretas tilstrekkelig ved arkivering eller digitalisering og kan ikke tilegnes ved å besøke en utstilling eller ved å lese en bok. Det er kunnskap som er handlingsbåren – den har ikke bare plass i hodet, men i hendene og må læres med hendene. Denne kulturarven forutsetter fagmiljø hvor kunnskapen ivaretas, utvikles og holdes i hevd ved at den stadig læres bort av de som selv har kunnskapen i hendene.

Komiteen viser til Handverksskolen på Hjerleid, Møbelsnekkerskolen på Mysen og Plus-skolen i Fredrikstad som håndverksskoler som over mange år har bygd opp en spisskompetanse innen håndverksfag. Slik har de også blitt bærere og formidlere av en viktig nasjonal kulturarv. Undervisningstilbudet ved disse skolene er i dag et avgjørende bidrag for at Norge skal kunne leve opp til forpliktelsene vi har påtatt oss gjennom UNESCO.

Komiteen ser at både av hensyn til klima, ressursbruk og økonomi vil det være samfunnsnyttig å legge til rette for gjenbruk og istandsetting av kulturminner og kulturmiljøer som en del av en satsing på sirkulær økonomi. Håndverksskolene er en viktig brikke for å oppnå dette. Komiteen konstaterer at vektleggingen av gjenbruk av den eksisterende bygningsmassen, inkludert fredede og verneverdige bygninger og anlegg, er et viktig bidrag i arbeidet med å redusere klimagassutslippene. Komiteen ber regjeringen vurdere mulige støtteordninger for å sikre disse håndverksfagenes fremtid.

Komiteen merker seg at det over hele Norge vokser fram og drives særdeles gode mindre bryggerier som produserer godt øl og sider bygget på solid håndverk, unike naturlige forutsetninger og rotfestet kultur. Disse er en del av håndverkstradisjonen i Norge. Komiteen merker seg særlig det arbeidet som gjøres med sikring og videreføring av den immaterielle kulturarven knyttet til hjemmebrygging av øl med kveik. Komiteen legger merke til at mange internasjonale og kommersielle aktører nå utnytter kveiken vår, og at vi i Norge må ta del i denne verdiskapingen og ta vare på den opphavelige kveiken. Komiteen er derfor svært begeistret for det arbeidet som gjøres av Vestnorsk kulturakademi for å få sikret denne immaterielle kulturarven og få kveik inn på UNESCOs verdensarvliste.

Komiteen ser også at håndverkstradisjonene er godt representert ved de tradisjonelle metodene for skipsbygging. Komiteen merker seg særlig hvor viktige håndverkstradisjonene er i det arbeidet som gjøres med rekonstruksjonen av de eldste skipene fra vikingtid med eksempler som Saga Oseberg, skipsbyggingsmiljøet på Bjørke og Sagastad med Myklebustskipet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene til kulturarvskolene med 7,3 mill. kroner over kap. 320 post 74.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 7,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Beløpet fordeles med 1,5 mill. kroner til Norsk Skogfinsk museum, 2 mill. kroner til Skibladner, 2 mill. kroner til Fullriggeren Sørlandet og 2 mill. kroner til utvikling av Høytorp fort og Trøgstad fort–Senter for flyktninghistorien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at som kommune nær svenskegrensen har Indre Østfold en rik historie både når det gjelder flyktninger og forsvarsverk. Gjennom å utvikle Høytorp fort og Trøgstad fort til et samlingssted for kultur, næringsliv og inkluderende alternative opplæringsarenaer for elevene, ser man muligheter og potensialer til å jobbe med både ekstremisme og radikalisering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener forebyggende arbeid overfor ungdom kan skje gjennom tilbud til elever som er i risikogruppen for radikalisering og ekstremisme ved aktivisering på fortene, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 2 mill. kroner til utvikling av Høytorp fort og Trøgstad fort–Senter for flyktningehistorien.

3.5.8 Kap. 329 Arkivformål

Post 78 Arkivtiltak

Komiteen vil peke på at Arkivverket i tillegg til å ha en sentral rolle når det gjelder å ta vare på og dokumentere vår historie og kulturarv, også har en sentral rolle i å se til at dagens digitale dokumenter blir bevart. Komiteen viser til at teknologien gir store muligheter når det gjelder å gjøre saksbehandlingen raskere, tjenestene mer brukerorienterte, og til å dele og utnytte data på tvers av sektorer. Fremtidens arkiv vil være viktige kilder for kunnskap og for bruk av kunstig intelligens for å løse oppgavene bedre.

Komiteen mener derfor at det er viktig at Arkivverket moderniserer og digitaliserer egen virksomhet, men også at de tar aktiv del i innovasjonsaktiviteter sammen med andre virksomheter i både offentlig og privat sektor. Komiteen synes det er gledelig at Arkivverket bruker innovasjonsvirkemidler som Stimulab for tjenestedesign og medfinansieringsordningen for statlige IKT-prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det store digitaliseringsløftet som foreslås for arkiver, og understreker at dette er arbeid som er avgjørende for å sikre kulturarven for framtida. En positiv bieffekt av digitalisering av arkivene er at det blir lettere å dele og formidle innholdet til publikum.

3.6 Medieformål m.m.

3.6.1 Kap. 334 Film- og dataspillformål m.m.

Komiteen viser til at bevilgningene under kapitlet bygger opp under nasjonale mål for kulturpolitikken om at alle skal få tilgang til et fritt og uavhengig kulturliv av ypperste kvalitet, som fremmer fornyelse, mangfold, inkludering, dannelse og demokratisk deltakelse. Bevilgningen skal stimulere til verdiskaping og investering i norske filmer, serier og dataspill og sørge for at den norske kulturnæringen har minst like gode rammebetingelser som andre næringer.

Komiteen viser til at målene for bevilgningene på filmområdet er å legge til rette for et bredt og variert filmtilbud av høy kvalitet, god formidling og tilgjengeliggjøring for publikum, solid publikumsoppslutning og en profesjonell filmbransje med sunn økonomi.

Komiteen merker seg at målene for bevilgningene på dataspillområdet er å legge til rette for et variert tilbud av norske dataspill av høy kvalitet, en profesjonell og mangfoldig dataspillbransje, gjennomslagskraft for norske dataspill og en inkluderende og tilgjengelig dataspillkultur.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener forslaget til endringer i Kulturdepartementets forskrift om produksjon og formidling av audiovisuelle verk og Norsk filminstitutts produksjonsforskrift, som nå er ute på kort høring, må utsettes.

Disse medlemmer er kritiske til grunnlaget for noen av de foreslåtte endringene i tilskuddsordningene, og særlig til prosessen rundt disse endringene. Det er med undring disse medlemmer oppfatter at NFIs forslag og konklusjoner i stor grad strider mot det et samlet regionalt filmmiljø, en samlet produsentstand og en rekke sentrale forskere på feltet har kommet frem til og ønsker av utvikling og endringer, og at de foreslåtte endringene som nå er ute på høring, muligens strider mot de politiske målene i filmmeldingen, da det er foreslått vesentlige endringer som påvirker forretningsmodellene i bransjen, særlig knyttet til endring i etterhåndstilskuddet. Å gjennomføre så omfattende grep uten en politisk involvering av Stortinget, samt at endringene presses igjennom på rekordtid med kort høringsfrist midt i en global krise, gjør også tidspunktet uholdbart og skaper stor usikkerhet i bransjen.

Disse medlemmer registrerer at i løpet av behandlingen av budsjettet i komiteen har regjeringen lyttet og utsatt høringsfristen, samt lovet å bruke tilstrekkelig tid på behandlingen av høringssvarene. Disse medlemmer ser behovet for endringer i virkemiddelapparatet, men vil understreke viktigheten av å forsøke å samle filmmiljøet til endringer som bedrer industrien i alle ledd. Disse medlemmer peker videre på viktigheten av at målene i filmmeldingen må være førende for endringer, og at ikke den økonomiske tilstanden for feltet med samlet økonomisk nedgang i støtten etter åtte år med høyrepolitikk som har nedprioritert feltet, skal føre til sparekniv på ordninger som har fungert godt. Videre er det viktig å styrke, ikke svekke, filmbransjen i regionene. Disse medlemmer mener Stortinget må orienteres om de konkrete endringene, i egnet form, før de innføres gjennom forskrift.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har foreslått å lage en strategi for filmformidling. Disse medlemmer mener et slikt arbeid må forankres i Stortinget, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om filmformidling.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er skuffet over at regjeringen fortsatt ikke har lagt fram forslag til hvordan tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester kan investere en andel av sin omsetning i norske audiovisuelle produksjoner. Disse medlemmer viser til at bransjen selv har etterspurt en medfinansieringsordning i flere år, og at Stortinget for flere år siden ba regjeringen om dette. Disse medlemmer viser til at innføring av medfinansieringsplikt er viktig for å sikre friske midler til finansiering av norske produksjoner, og forutsetter at regjeringen raskt kommer tilbake til Stortinget med et forslag som også tar vare på norske rettighetshavere.

Komiteen ser at satsingen på å etablere en spillutviklingsbransje i Nordreisa er i tråd med dataspillstrategien som Kulturdepartementet lanserte høsten 2019. Spillbransjen er en viktig kulturarena for unge mennesker der aktiviteter skaper samhold. Utviklingen av en spillbransje i Nordreisa vil gi en møteplass for en rekke ungdommer som i dag ikke har en felles arena for å dyrke sin lidenskap, noe komiteen ser på som spesielt positivt. Arbeidet har god fremdrift og er godt forankret i Nordreisa kommune, organisasjoner (Tvibit, Dataspillsenteret, Funcom, 3net) og i Troms og Finnmark fylkeskommune.

Komiteen anbefaler derfor at Kulturdepartementet følger opp dette arbeidet faglig.

Komiteen viser til at Norges E-sportforbund i juli 2020 etablerte seg på Lillehammer med forbundets første forbundskontor. Etableringen ble støttet økonomisk av Innlandet fylkeskommune, Lillehammer kommune og Lillehammerregionen samt næringslivet på Lillehammer. 1. september 2020 avholdt Norges E-sportforbund sitt første ordinære forbundsting der man vedtok nye lover som er utarbeidet med utgangspunkt i NIFs lovnorm. Ved avholdelsen av det første forbundstinget hadde forbundet 24 klubber og i overkant av 2 000 medlemmer. Formålet til forbundet er at man skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å delta i e-sportsammenheng ut fra sine ønsker og behov.

Komiteen mener det er viktig å støtte opp om tiltak for å organisere e-sporten i ett nasjonalt forbund.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser behovet for å opprettholde Nordland kunst- og filmfagskole, da dette er et verdifullt bidrag til norsk filmbransje. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre mangfold i kunst- og filmfeltet gjennom å ha utdanningsinstitusjoner ulike steder i landet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at bevilgningene på posten skal gå til å dekke lønns og driftsmidler til Norsk filminstitutt. Bevilgningen dekker også evaluerings- og utviklingsarbeid og enkelte fellestiltak på film- og medieområdet i departementets regi.

Komiteen viser videre til at bevilgningen på posten foreslås økt med 3 mill. kroner til Norsk filminstitutts satsing på talentutvikling. Det er også satt av 12 mill. kroner til dette formålet på post 50 Filmfondet. Komiteen viser til at posten foreslås økt med 2,3 mill. kroner til Norsk filminstitutts arbeid med oppfølgingen av dataspillstrategi og utviklingsprogram for filmskapere. Post 50 Filmfondet foreslås redusert med tilsvarende beløp.

Videre viser komiteen til at det av bevilgningen er satt av 1 mill. kroner til Filminstituttets arbeid i nettverket Norwegian Arts Abroad. Målet er å fremme eksport og promotering av norsk kultur og film i utlandet. Det er også satt av 1 mill. kroner til dette formålet på post 50 Filmfondet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er foreslått å øke tilskuddet med 250 000 kroner til teksting av dubbet film.

Post 50 Filmfondet

Komiteen viser til at bevilgningen på posten omfatter tilskudd til filmfeltet, fra utvikling og produksjon til lansering, formidling og tilgjengeliggjøring av audiovisuelt innhold samt tilskudd til utvikling fram til ferdigstilling og formidling av dataspill.

Komiteen viser til at bevilgningen på posten foreslås økt med 12 mill. kroner til Norsk filminstitutts satsing på talentutvikling. Det er også satt av 3 mill. kroner til dette formålet på post 1 Diftsutgifter.

Bevilgningen foreslås økt med 4,8 mill. kroner til satsing på dataspill, der deler av bevilgningen skal nyttes til tilskudd til formidling av dataspill, herunder datatreff og andre typer spillarrangement.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at selv om norske filmer markerer seg internasjonalt, har regjeringen nedprioritert filmsatsingen i flere år. Justert for lønns- og prisvekst har bevilgningene til Filmfondet stått stille i perioden 2014–2020, mens NFI i samme periode har blitt pålagt flere oppgaver som skal løses innen gitte rammer. Dette innebærer at Filmfondet har hatt en negativ utvikling i perioden, som igjen betyr strammere rammer til å oppfylle de filmpolitiske målene. Disse medlemmer mener dette er alvorlig, og er bekymret for konsekvensene dette vil ha for norske produksjoner.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke har fulgt opp filmforliket fra 2015, som blant annet innebar en satsing på filmregionene, filmformidling gjennom festivalene, samisk film samt en generell styrking av Filmfondet.

Disse medlemmer har registrert at flere i bransjen etterlyser en ordning med formål om å sikre at norske produksjoner kan igangsettes uten å risikere å gå konkurs i tilfelle avbrudd på grunn av covid-19. Disse medlemmer viser til at NFI allerede har omdisponert 25 mill. kroner til en slik produksjonsgaranti, og er positive til at NFI snur seg rundt og iverksetter tiltak de selv mener best vil bidra til å skape aktivitet i dagens situasjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 50 mill. kroner ut over regjeringe