Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Nicholas Wilkinson, Camilla Sørensen Eidsvold, Lars Haltbrekken, Katrine Boel Gregussen, Kari Elisabeth Kaski og Mona Fagerås om et reelt likestilt og universelt utformet samfunn

Til Stortinget

Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven, for å gi konvensjonen forrang i norsk rett.

  2. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om at Norge undertegner tilleggsprotokollen til CRPD slik at norske borgere ikke utestenges fra å klage inn mulige menneskerettighetsbrudd på grunnlag av nedsatt funksjonsevne til CRPD-komiteen.

  3. Stortinget ber regjeringen i ny handlingsplan for universell utforming, som er varslet i 2021, sette tidsfrist for at Norge skal være universelt utformet innen 2035.

  4. Stortinget ber regjeringen inkorporere Veikart. Universelt utformet nærskole 2030 i den kommende handlingsplan for universell utforming, og sette av tilstrekkelige stimuleringsmidler i framtidige statsbudsjett for at veikartet kan bli realisert.

  5. Stortinget ber regjeringen sørge for at universell utforming av samferdselssektoren innarbeides som et overordnet prinsipp i ny Nasjonal transportplan for å oppnå at Norge blir universelt utformet innen 2035.

  6. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av diskrimineringslovgivningen slik at retten til informasjon, varer og tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne inkluderes.

  7. Stortinget ber regjeringen pålegge kommuner å sørge for at alle valglokaler og møter i kommune- og bystyrer finner sted i lokaler som er universelt utformet.

  8. Stortinget ber regjeringen sikre e-valgløsninger for blinde og svaksynte ved kommende kommune- og fylkestingsvalg og stortingsvalg.

  9. Stortinget ber regjeringen vurdere innføring av et krav om universell utforming i kultursektoren, og at personer med behov for ledsager får benytte ledsagerbevis, som inngangskrav for offentlig støtte til kulturarrangementer.

  10. Stortinget ber regjeringen sikre at alle bygg og transportmidler har evakueringsutstyr som sikrer personer med funksjonsnedsettelse en trygg evakuering.

  11. Stortinget ber regjeringen sikre at beredskapsplaner for katastrofer også ivaretar hensynet til mennesker med funksjonsnedsettelse.

  12. Stortinget ber regjeringen stramme inn kravet til når uforholdsmessig byrde kan benyttes som argument for at virksomhetseier kan fritas fra å sørge for universell utforming av egen virksomhet.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens behandling

Representantforslag 118 S (2019–2020) ble vedtatt oversendt arbeids- og sosialkomiteen, unntatt forslag 1 og 8, som ble vedtatt behandlet etter Stortingets forretningsorden § 39 annet ledd bokstav e (avvises).

Komiteen ba i brev av 28. mai 2020 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 17. juni 2020 følger vedlagt.

Som ledd i komiteens behandling av representantforslaget ble det åpnet for å sende inn skriftlige innspill til saken.

Følgende sendte skriftlig innspill:

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • Fellesorganisasjonen

  • Blindeforbundet

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Gisle Meininger Saudland og leder Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til Representantforlag 118 S (2019–2020) og til at Stortinget i møte 28. mai 2020 oversendte representantforslaget til komiteen med unntak av Forslag 1 og 8 i henhold til Stortingets forretningsorden. Komiteen viser til at representantforslaget først kommer til behandling i stortingssesjonen 2020–2021.

Komiteen har på grunn av covid-19-situasjonen ikke hatt anledning til å avholde høring i saken, men viser til skriftlige innspill fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Fellesorganisasjonen og Blindeforbundet.

Komiteen viser til statsrådens svarbrev av 17. juni 2020 med merknader til de enkelte forslagene i representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Odelstingets behandling 10. juni 2008 av Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) fra regjeringen Stoltenberg II og Innst. O. nr. 68 (2007–2008) om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Disse medlemmer viser videre til «Norge universelt utformet 2025», regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009–2013, datert 14. mai 2009. Regjeringen Stoltenberg II viser der til at daværende regjerings visjon var at Norge skulle være universelt utformet innen 2025. Regjeringen Stoltenberg II viste til at målet var ambisiøst, men mulig. Handlingsplanen viste hvordan daværende regjering ville legge grunnlaget for å oppnå denne ambisjonen gjennom ulike tidsfastsatte mål og tiltak i ulike sektorer.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har fjernet tidsfristen for et universelt utformet Norge innen 2025. Mye tid er gått tapt. Det er etter disse medlemmers mening helt nødvendig å sette en ny tidsfrist. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Stortingets behandling av Representantforslag 50 S (2018–2019), jf. Innst. 216 S (2018–2019). Disse medlemmer viser til at det der ble henvist til Representantforslag 26 S (2016–2017) om et universelt utformet samfunn, jf. Innst. 218 S (2016–2017), Forslag 2:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan for et tilgjengelig Norge i 2025, og et universelt utformet samfunn, inkludert en konkret plan for finansiering.»

Forslaget fikk tilslutning fra Arbeiderpartiet Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, men ble nedstemt av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Disse medlemmer registrerer at Kristelig Folkeparti nå har endret mening og har én oppfatning i opposisjon og en annen i regjering.

Disse medlemmer viser til Innst. 15 S (2017–2018) til statsbudsjettet for 2018, der komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, på ny fremmet forslag om at regjeringen skulle legge frem en handlingsplan for et tilgjengelig Norge i 2025, og et universelt utformet samfunn innen 2035, inkludert en konkret plan for finansiering. Disse medlemmer viser til at forslaget ble nedstemt av Stortingets flertall, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Disse medlemmer viser til at Forslag 1 i henhold til Stortingets forretningsorden ikke ble oversendt komiteen til behandling fordi forslaget allerede var behandlet og nedstemt i stortingssesjonen 2019–2020. Disse medlemmer viser til at Representantforslag 118 S (2019–2020) først kommer til behandling i stortingssesjonen 2020–2021, og at komiteen derfor likevel kan velge å ta opp Forslag 1 i denne saken. Disse medlemmer viser imidlertid til Representantforslag 3 S (2020–2021) om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven, som er til behandling i Stortingets justiskomité, som skal forelegge sitt forslag til innstilling for arbeids- og sosialkomiteen før endelig innstilling avgis. Disse medlemmer finner det derfor mest hensiktsmessig at komiteen ikke tar stilling til dette forslaget i nåværende sak, men avventer justiskomiteens behandling av Representantforslag 3 S (2020–2021).

Forslag 2

Komiteen viser til Representantforslag 3 S (2020–2021), som er til behandling i justiskomiteen, og til komiteens anmodning til justiskomiteen om å vurdere Forslag 2 om tilslutning til tilleggsprotokollen til CRPD, i sammenheng med denne saken. Komiteen viser i den forbindelse til partienes merknader og forslag i stortingets behandling av Representantforslag 3 S (2020–2021), der endelig innstilling er planlagt avgitt 23. februar 2021, etter foreleggelse for arbeids- og sosialkomiteen.

Forslag 3

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til handlingsplan for universell utforming, som legger opp til en systematisk og hensiktsmessig universell utforming i Norge. Flertallet viser til at det vil være vanskelig å fastsette et bestemt årstall for når universell utforming skal være gjennomført på alle sektorer i alle deler av landet, men at det kan være aktuelt på noen områder. Flertallet viser eksempelvis til Statsbygg, som skal ha oppgradert alle bygningene de har ansvar for, til universell utforming innen 2025. Flertallet viser videre til at nye nettsteder rettet mot allmennheten skal være universelt utformet innen 2021. Flertallet viser til at departementene vil drøfte mulige tidsfrister for tiltakene i handlingsplanen, og at regjeringen vil se arbeidet med ny handlingsplan for universell utforming fra 2021 i sammenheng med Norges oppfølging av FNs bærekraftsmål og Agenda 2030. Flertallet viser til at det er ønskelig å videreføre høye ambisjoner på områder som inkluderer utbygging av boliger, infrastruktur og uteområder, og sørge for bedre etterlevelse av regelverk om universell utforming av IKT-løsninger i offentlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine innledende merknader ovenfor.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med en entydig tidsfrist for når Norge skal være universelt utformet. Uten en entydig tidsfrist vil løfter om universell utforming av samfunnet, som en forutsetning for alles mulighet til likeverdig deltagelse, ikke bli realitet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i ny handlingsplan for universell utforming, som er varslet i 2021, sette tidsfrist for at Norge skal være universelt utformet innen 2035.»

Forslag 4

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er en grunnleggende forutsetning for inkludering i barnehager og skoler at alle har lik tilgang til fellesarenaer, læremidler og andre virkemidler. Universelt utformede løsninger kjennetegnes ved at de gir gode løsninger for alle som bruker barnehagen og skolen, samtidig som de er viktige for personer med funksjonsnedsettelse. Flertallet viser til at det hviler et stort ansvar på kommuner, fylkeskommuner og staten for å inkludere berørte brukergrupper og bidra til å følge «Veikart. Universelt utformet nærskole 2030» når investeringer og rehabilitering planlegges. Flertallet viser videre til en rekke bestemmelser innenfor opplæringslova, likestillings- og diskrimineringsloven og plan- og bygningsloven som stiller krav til universell utforming. Flertallet viser videre til flere statlige tiltak, som er viktige i det pågående arbeidet med universell utforming, hvor det blant annet gis midler til kartlegging av grunnskolene og hjelp til veiledning om plikten til universell utforming.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Stortingets behandling av Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, jf. Innst. 188 S (2019–2020), der en samlet komité viser til kommunene, fylkene og staten for å inkludere berørte brukergrupper og bidra til å følge veikartet. Disse medlemmer viser til forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

«Stortinget stiller seg bak målet om at alle barn skal kunne gå på sin nærskole innen 2030, og ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 legge fram en plan for Stortinget for hvordan en med konkrete virkemidler skal følge opp «Veikart. Universelt utformet nærskole 2030».

Disse medlemmer viser til at forslaget ble nedstemt av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og uavhengig representant Ulf Isak Leirstein.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at universelt utformet nærskole er det viktigste forslaget som nå må bli realisert. Det vil sikre at barn med funksjonshemming kan gå på sin nærskole.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Bufdir har utarbeidet en strategi for hvordan skolene kan bli universelt utformet, gjennom «Veikart. Universelt utformet nærskole 2030.» Det er også gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av tiltakene i dette veikartet som viser at det vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst å realisere «Veikart. Universelt utformet nærskole 2030.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det er diskriminering om ikke alle barn kan gå på sin nærskole på grunn av manglende tilrettelegging, noe som flere foreldre melder om. Disse medlemmer forventer at regjeringen innarbeider «Veikart. Universelt utformet nærskole 2030» i handlingsplan for universell utforming som skal komme i 2021, og at det settes av nødvendige økonomiske midler gjennom årlige statsbudsjett for å realisere dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inkorporere «Veikart. Universelt utformet nærskole 2030» i den kommende handlingsplanen for universell utforming, og sette av tilstrekkelige stimuleringsmidler.»

Forslag 5

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at stortingsmeldingen om ny Nasjonal transportplan for planperioden 2022–2033 legges frem våren 2021, hvor universell utforming vil være et gjennomgående tema. Flertallet viser videre til at universell utforming allerede er innført på passasjerfartøy registrert i Norge, og at passasjerer med funksjonsnedsettelser tilbys assistanse på lufthavner, større jernbanestasjoner og utvalgte kollektivknutepunkt. Flertallet viser videre til at det arbeides med å utrede mulighetene for en felles ordning med assistanse i regi av Jernbanedirektoratet, i dialog med funksjonshemmedes organisasjoner, toggruppen, Statens vegvesen og Avinor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens svar, som viser at regjeringen ikke har planer om å sette tidsfrist for et universelt utformet transportsystem. Statsråden viser kun til at et overordnet mål for NTP 2022–2033 vil være «et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i 2050». Det er tretti år frem i tid uten ambisjon om universell utforming. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Dokument nr. 15:2230 (2019–2020) fra Arbeiderpartiet om universell utforming av jernbanen, der statsråden ikke er i stand til å gi et forpliktende svar.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at universell utforming var et av hovedmålene i tidligere Nasjonal transportplan, jf. St. meld. nr. 16 (2008–2009). Universell utforming må være en helt nødvendig del av planleggingen i samferdselssektoren. I senere nasjonale transportplaner er universell utforming kun blitt omtalt som et etappemål. Det kreves bred og tverrfaglig innsats for å oppnå universell utforming av helhetlige reisekjeder. For å oppnå dette er det avgjørende at de ulike samferdselssektorene finner frem til helhetlige og riktige løsninger. Disse medlemmer minner om at det fremdeles er langt igjen før vi har en sammenhengende universelt utformet samferdselsløsning i Norge, og viser til undersøkelsen «Transportordninger og arbeidsdeltagelse. Transport og arbeid blant personer med nedsatt funksjonsevne» (SINTEF, 2015), som viser at 46 pst. av mennesker med funksjonsnedsettelse mener transport er en utfordring i hverdagen, og 50 pst. har vansker med å reise med buss uten ledsager. Disse medlemmer mener det er nødvendig at universell utforming igjen blir et overordnet mål i ny Nasjonal transportplan, slik at samferdselssektorene må finne forpliktende og gode løsninger også på tvers av alle samferdselssektorer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at universell utforming av samferdselssektoren innarbeides som et overordnet prinsipp i ny Nasjonal transportplan for å oppnå at Norge blir universelt utformet innen 2035.»

Forslag 6

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det foreligger to EU-direktiver som stiller skjerpede krav og som nå vurderes implementert. En eventuell gjennomføring av nye krav vil kunne innebære forbedringer når det gjelder tilgang til informasjon, varer og tjenester for personer med funksjonsnedsettelser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine innledende merknader ovenfor, med henvisning til handlingsplanen om et universelt utformet samfunn innen 2025 fra regjeringen Stoltenberg II.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at formålet med likestillings- og diskrimineringsloven er både å gi beskyttelse mot diskriminering og å fremme likestilling i samfunnet. Tilgang til varer, tjenester og informasjon er avgjørende for å kunne opptre selvstendig og likeverdig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig med lovregulering som sikrer likeverdig rett til varer, tjenester og informasjon, på bakgrunn av at universell utforming er et viktig premiss for å oppnå likestilling på dette området.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av diskrimineringslovgivningen slik at retten til informasjon, varer og tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne inkluderes.»

Forslag 7

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til arbeidet med ny valglov, gjennom valglovutvalget, som vil følges opp av Kommunal- og moderniseringsdepartementet innen utgangen av 2022.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ser det som naturlig at dette arbeidet følger opp videre krav til kommunene. Disse medlemmer viser videre til kommuneloven, som fremhever allmennhetens rett til å være til stede, og at denne skal ivaretas. Videre gjelder det en plikt til universell utforming for de delene som er rettet mot allmennheten, etter likestillings- og diskrimineringsloven § 17. Disse medlemmer viser også til at alle nye byggverk for publikum og arbeidsbygninger skal være universelt utformet etter dagens krav i TEK17 § 12-1, så for alle nye møtelokaler vil hensynet til universell utforming være ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens svar, der det vises til at universell utforming av valglokaler må være opp til valgstyret å vedta. Disse medlemmer mener at dette er en beslutning som ikke kan overlates til den enkelte kommune, men som må følge nasjonale standarder, og som må omfattes av målet om et universelt Norge innen 2035. Disse medlemmer viser til at det samme må gjelde for de lokalene som benyttes til åpne møter i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at personer med ulike typer av nedsatt funksjonsevne har større utfordringer enn andre når det gjelder deltakelse ved valg eller på åpne politiske møter som blant annet kommunestyre- og fylkestingsmøter. Disse medlemmer vil understreke at hindringer eller utfordringer for slik deltakelse ikke er vårt demokrati verdig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen pålegge kommuner å sørge for at alle valglokaler og møter i kommune- og bystyrer finner sted i lokaler som er universelt utformet.»

Forslag 8

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at forslag nr. 8 ikke ble oversendt komiteen til behandling, siden det allerede var behandlet i daværende stortingssesjon. Disse medlemmer viser til at forslaget kan gjenopptas i inneværende sesjon.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling 17. juni 2020 av kommuneproposisjonen 2021 og komiteens innstilling punkt IX:

«Stortinget ber regjeringen sikre e-valgløsninger i stemmelokalet for blinde og svaksynte ved kommende kommune-/fylkestingsvalg og stortingsvalg.»

Forslaget ble nedstemt av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre e-valgløsninger for blinde og svaksynte ved kommende kommune- og fylkestingsvalg og stortingsvalg, kirkevalg og valg til Sametinget.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at ny valglov er ute på høring og sannsynligvis skal opp til behandling i Stortinget om kort tid. Dette medlem mener derfor at det er naturlig å vente med å ta en avgjørelse om dette til hele valgloven uansett skal revideres. Prinsipielt mener dette medlem at e-valgløsninger må unngås, og blinde og svaksyntes utfordringer må derfor løses ved at betrodd ledsager kan være med inn i stemmeavlukket. Dette medlem tilrår ikke Sosialistisk Venstrepartis forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at personer med ulike typer av nedsatt funksjonsevne har større utfordringer enn andre når det gjelder deltakelse ved valg eller på åpne politiske møter som blant annet kommunestyre- og fylkestingsmøter. Dette medlem vil understreke at hindringer eller utfordringer for slik deltakelse ikke er vårt demokrati verdig.

Forslag 9

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at alle private og offentlige virksomheter som retter seg mot allmennheten, skal være universelt utformet, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 17. Flertallet viser videre til at Kulturdepartementet i sitt årlige tilskuddsbrev stiller universell utforming som en forutsetning. Det fremgår videre av tilskuddsbrevet at alle som har ledsagerbevis for funksjonshemmede, og som kjøper billett til ordinær pris, får gratis billett for sin ledsager.

Flertallet viser til at det i årlige rapporteringer til Kulturdepartementet oppgis hvilke av museenes formidlingsarenaer som er tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne, og om formidlingen ved de respektive arenaene er tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Flertallet viser videre til at det stilles krav om universell utforming til mottakere av tilskudd til nasjonale kulturbygg.

Flertallet viser til at språkteknologi er et vilkår for universell utforming av IKT, noe som legger grunnlag for universell utforming på flere samfunnsområder. Flertallet viser videre til at det i fjor ble tatt inn en endring i kringkastingsloven hvor det ble fastsatt krav til tilgjengeliggjøring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens svar, der det fremgår at det er gjort en del fremskritt når det gjelder universell utforming, men at man fortsatt ikke er i mål. Disse medlemmer viser til at tilgjengelighet kun er et mellomstadium på veien mot universell utforming, og mener at det, som for alle andre sektorer, må settes et mål om universell utforming av kultursektoren innen 2035. Disse medlemmer viser til statsrådens svar, der det fremgår at ledsagerbevis er et krav for mottakere av statstilskudd. Disse medlemmer mener at samme krav bør gjelde for alle arrangementer med offentlig støtte.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til premissene nedenfor fra medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti til forslaget, hvor det heter at en skal påse at kulturarrangementer skal være åpne for alle, og at ingen stenges ute grunnet fysiske forhold. Når vi kjenner det mangfold av kulturarrangementer som får offentlig støtte, er dette medlem skeptisk til økt byråkratisering ved et slikt krav, samt at enkelte aktører som er helt avhengige av offentlig støtte, ikke har fysisk eller økonomisk mulighet til å tilpasse seg dette. Dette medlem tilrår ikke forslaget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at deltakelsen i kulturlivet er mindre blant personer med nedsatt funksjonsevne. I et samfunn som likestiller alle borgere, er det viktig at arrangører av kulturarrangement som mottar offentlig støtte, påser at kulturarrangementet er åpent for alle, og at ingen stenges ute grunnet fysiske forhold. Dette medlem mener det er avgjørende at arrangementer som får midler fra staten, ikke diskriminerer, og at regjeringen skal kreve at offentlig finansierte kulturarrangement skal være åpne for alle.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere innføring av et krav om universell utforming i kultursektoren, og at personer med behov for ledsager får benytte ledsagerbevis, som inngangskrav for offentlig støtte til kulturarrangementer.»

Forslag 10

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det ved nybygg i dag er krav i byggeteknisk forskrift (TEK17) om at byggverk for publikum og arbeidsbygninger mm. skal ha en evakueringsplan før bygget tas i bruk. Flertallet viser videre til at tekniske krav til evakueringsutstyr i kjøretøy følger av det kjøretøytekniske regelverket, herunder også regler om universell utforming av buss.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser videre til at regjeringen har iverksatt kommisjonsforordning (EU) nr. 1300/2014 av 18. november 2014 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne vedrørende tilgjengelighet til Den europeiske unionens jernbanesystem for personer med funksjonshemming og nedsatt bevegelighet. Disse medlemmer viser til at universell utforming på skip skjer blant annet gjennom Sjøfartsdirektoratets deltakelse i Brukermedvirkningsforum, som arbeider under mandat gitt av Samferdselsdepartementet i 2006. Forumets formål er blant annet å sikre sterkere fokus på universell utforming og utvikling og gjensidig oppdatering av kunnskap innenfor fagområdet, samt fremme løsningsforslag for ulike typer tilgjengelighetstiltak innenfor sektoren. Disse medlemmer viser til at dette forumet deltar som høringsinstans for nytt regelverk eller endringer i regelverket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens svar, der det fremgår at nye regler er innført for nybygg, og at noe er gjort når det gjelder kjøretøy, men at det fortsatt er mye som gjenstår, både når det gjelder bygg, kjøretøy og fartøy. Disse medlemmer viser til at en plan for universell utforming innen 2035 også må omfatte muligheter for evakuering av funksjonshemmede.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som viser at tre av fire personer som omkom ved brann de siste årene, var personer med nedsatt funksjonsevne. Det er viktig at rømningsveier og beredskap ved rømming eller evakuering er utformet slik at alle kan benytte dem på en forsvarlig måte. Det gjenstår mye arbeid for å sikre at alarmsignaler og rømningsveier kan benyttes av alle. Disse medlemmer viser også til CRPD-komiteen, som understreker behovet for gode beredskapsplaner og varslingssystemer ved risikosituasjoner og humanitære nødssituasjoner. Disse medlemmer viser også til en undersøkelse som er gjennomført av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, som viser at personer med nedsatt funksjonsevne har fått ekstra store utfordringer gjennom koronapandemien. Disse medlemmer mener det er nødvendig at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en oversikt over hvordan hensyn til likestilling av personer med nedsatt funksjonsevne er ivaretatt ved evakuering av bygninger, i transportsektoren og i planer om nasjonal beredskap.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle bygg og transportmidler har evakueringsutstyr som sikrer personer med funksjonsnedsettelse en trygg evakuering.»

Forslag 11

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at for å sikre personer med en funksjonsnedsettelse trygge levevilkår er det viktig med gode og tilrettelagte ordninger for forebygging, varsling og beredskapstiltak i krisesituasjoner rettet mot denne sårbare gruppen. Flertallet viser også til at det fremgår av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 11 at statspartene til konvensjonen skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne beskyttelse og sikkerhet i risikosituasjoner. Flertallet viser til at viktige tiltak kan være å sikre universell utforming, at all informasjon om sikkerhet og beredskap blir gitt i et format som er tilgjengelig for alle, og at beredskapsplaner ivaretar hensynet til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Flertallet viser videre til at kommunen har et grunnleggende ansvar for å beskytte befolkningen og bidra til å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner, noe som er tydeliggjort gjennom bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt. Flertallet viser til at det er et sentralt krav til dette arbeidet at kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for å identifisere uønskede hendelser som kan ramme kommunene, samt en vurdering av sannsynlighet for og konsekvenser av disse hendelsene. Flertallet viser også til at den helhetlige ROS-analysen skal vurdere særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner. Flertallet viser videre til at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps «Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen» lister opp kritiske samfunnsfunksjoner, herunder oppfølging av særlig sårbare grupper, for eksempel personer med nedsatt funksjonsevne. Flertallet viser også til at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har iverksatt flere tiltak på brannsikkerhetsområdet for utsatte grupper de siste årene, både gjennom regelverk, formidling, veiledningsarbeid, kampanjer og kommunikasjonsarbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til statsrådens svar, der dagens status fremgår, og der det henvises til kommunenes ansvar for risiko- og sårbarhetsanalyser samt DSBs særlige ansvar for oppfølging. Disse medlemmer merker seg imidlertid statsrådens henvisning til at tre av fire brannomkomne i bolig tilhører en risikoutsatt gruppe, der mange mottar tjenester i hjemmet fra kommunen. Disse medlemmer har også merket seg statsrådens påpekning av at ett av flere viktige tiltak for å oppfylle Norges forpliktelser etter CRPDs artikkel 11 om å sikre beskyttelse og sikkerhet i risikosituasjoner kan være universell utforming.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at beredskapsplaner for katastrofer også ivaretar hensynet til mennesker med funksjonsnedsettelse.»

Forslag 12

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at begrepet «uforholdsmessig byrde» etter likestillings- og diskrimineringsloven er en dynamisk, rettslig standard. Flertallet mener at denne fleksibiliteten er nødvendig og gjør at begrepet er et godt redskap for å avgrense plikten dersom den innebærer en uforholdsmessig byrde for virksomhetene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens svar om at regjeringen for tiden har til vurdering gjennomføring av to EU-direktiver om felles europeisk oppfølging av CRDP, der terskelen for hva som defineres som «uforholdsmessig byrde» etter likestillings- og diskrimineringsloven, inngår. Disse medlemmer forutsetter at disse sakene også vil omfatte spørsmålet om behovet for innstramming av kravet til når uforholdsmessig byrde kan benyttes som argument for at virksomhetseier kan fritas fra å sørge for universell utforming av egen virksomhet. Disse medlemmer forutsetter videre at dette spørsmålet vurderes i forhold til et krav om universell utforming av samfunnet innen 2035.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at viljen til å bevilge mer penger til universell utforming over offentlige budsjetter, samt evnen til å skape en kultur i offentlig sektor hvor universell utforming blir ivaretatt som en naturlig del, er til større hinder for universell utforming enn dagens norske lovverk.

Dette medlem mener for øvrig det er behov for en drøfting av innholdet i begrepet «uforholdsmessig byrde» ut fra dagens forhold og vedtak i Stortinget i de senere år om universell utforming.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme med en vurdering av vilkårene for når uforholdsmessig byrde skal kunne benyttes som argument for at virksomhetseier kan fritas for å sørge for universell utforming av egen virksomhet.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til § 17 i likestillings- og diskrimineringsloven om universell utforming og pålegg om at offentlig og privat virksomhet som er rettet mot allmenheten, har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner. I loven er det noen unntaksbestemmelser. Dette medlem viser til representantforslaget, som omtaler unntaksbestemmelsene nærmere. I § 19 i samme lov pålegges offentlige virksomheter å arbeide aktivt for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Dette medlem mener nivået for hva som regnes som uforholdsmessig byrde, både for offentlig og privat virksomhet, ikke har endret seg på tross av at bestemmelsene i loven har vært pålagt i mer enn ti år. Dette medlem påpeker at det er behov for en kritisk gjennomgang av dagens praksis, og at det er nødvendig at regjeringen legger frem en vurdering av dagens praksis for Stortinget slik at nivået kan justeres. Uten en justering av nivået for uforholdsmessig byrde er det fare for at Stortingets intensjon med lovgivningen ikke fører til ønsket resultat.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stramme inn vilkårene for når uforholdsmessig byrde kan benyttes som argument for at virksomhetseier kan fritas fra å sørge for universell utforming av egen virksomhet.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen i ny handlingsplan for universell utforming, som er varslet i 2021, sette tidsfrist for at Norge skal være universelt utformet innen 2035.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen inkorporere «Veikart. Universelt utformet nærskole 2030» i den kommende handlingsplanen for universell utforming, og sette av tilstrekkelige stimuleringsmidler.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen sørge for at universell utforming av samferdselssektoren innarbeides som et overordnet prinsipp i ny Nasjonal transportplan for å oppnå at Norge blir universelt utformet innen 2035.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av diskrimineringslovgivningen slik at retten til informasjon, varer og tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne inkluderes.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen pålegge kommuner å sørge for at alle valglokaler og møter i kommune- og bystyrer finner sted i lokaler som er universelt utformet.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen sikre at alle bygg og transportmidler har evakueringsutstyr som sikrer personer med funksjonsnedsettelse en trygg evakuering.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen sikre at beredskapsplaner for katastrofer også ivaretar hensynet til mennesker med en funksjonsnedsettelse.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 8

Stortinget ber regjeringen komme med en vurdering av vilkårene for når uforholdsmessig byrde skal kunne benyttes som argument for at virksomhetseier kan fritas for å sørge for universell utforming av egen virksomhet.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 9

Stortinget ber regjeringen sikre e-valgløsninger for blinde og svaksynte ved kommende kommune- og fylkestingsvalg og stortingsvalg, kirkevalg og valg til Sametinget.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen vurdere innføring av et krav om universell utforming i kultursektoren, og at personer med behov for ledsager får benytte ledsagerbevis, som inngangskrav for offentlig støtte til kulturarrangementer.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 11

Stortinget ber regjeringen stramme inn vilkårene for når uforholdsmessig byrde kan benyttes som argument for at virksomhetseier kan fritas fra å sørge for universell utforming av egen virksomhet.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:118 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Nicholas Wilkinson, Camilla Sørensen Eidsvold, Lars Haltbrekken, Katrine Boel Gregussen, Kari Elisabeth Kaski og Mona Fagerås om et reelt likestilt og universelt utformet samfunn – vedtas ikke.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 22. oktober 2020

Erlend Wiborg

Lise Christoffersen

leder

ordfører