Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning
Riise, fra Fremskrittspartiet, Gisle Meininger Saudland og lederen
Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill
Selsvold Nyborg, viser til Representantforslag 30 S (2020–2021) om
at religiøse eller ideologiske reservasjoner mot arbeid skal gi
reduksjon eller stans av ytelser. Komiteen viser til Stortingets
behandling av Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv
– en effektiv integreringspolitikk, jf. Innst. 399 S (2015–2016),
hvor et enstemmig storting stilte seg bak anmodningsvedtak 927.
Det er bred enighet om at fellesskapet ikke skal betale livsopphold
til personer som kan, men ikke vil delta i arbeid eller aktivitet
av religiøse eller ideologiske årsaker.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at et
hovedvilkår for å få rett til dagpenger er at man anses for å være
reell arbeidssøker, jf. folketrygdloven § 4-5. Det ikke er anledning
til generelt å reservere seg mot å ta visse typer jobber av religiøse
eller ideologiske grunner. Flertallet viser til at det
skal gjøres en konkret vurdering av hva som er høvelig arbeid for
stønadsmottakeren, dersom en dagpengemottaker unnlater å søke på,
eller takker nei til en konkret jobb. I tilfeller der arbeidet er passende
og det ikke var rimelig grunn til å avslå, kan det gis et midlertidig
bortfall av dagpenger. Flertallet mener
det er viktig med en lik praktisering av regelverket.
Flertallet viser til statsrådens
vurdering av representantforslaget. Statsråden viser til at det
har vært svært få saker i Trygderetten knyttet til dagpengemottakere
som ikke vil ta arbeid pga. religiøse reservasjoner, noe som tyder
på at det knapt er problemer knyttet til Arbeids- og velferdsetatens
praktisering av disse reglene. Videre understreker statsråden at
det i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsetaten for 2020 er
gitt en generell instruks om at krav til aktivitet og mobilitet
skal praktiseres konsekvent og strengt, og at dette vil bli fulgt opp
av departementet.
Komiteen støtter
forslagsstillerne i at anmodningsvedtak 927 (2015–2016) ikke er
begrenset til dagpenger.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter
intensjonen til forslagsstillerne, men vil understreke at det ikke
foreligger informasjon som tyder på at dette er et utbredt problem.
I representantforslaget skriver forslagsstillerne følgende:
«Arbeidsdeltakelsen
i Norge er generelt god, men det er likevel mange som står utenfor
arbeidslivet, også blant de som ikke har helserelaterte utfordringer
som vanskeliggjør arbeidsdeltakelse. Det er flere grunner til dette,
men én av årsakene er at flere reserverer seg mot arbeid av religiøse
og/eller ideologiske årsaker mens de samtidig mottar ytelser fra
Nav.»
Disse medlemmer viser til svar
på skriftlig spørsmål om ulik tolkning av «høvelig arbeid» knyttet til
religiøse reservasjoner (Dokument nr. 15:2196 (2019–2020)):
«Det har vært svært
få saker i Trygderetten knyttet til dagpengemottakere som ikke vil
ta arbeid pga. religiøse reservasjoner, noe som tyder på at det
knapt er problemer knyttet til Arbeids- og velferdsetatens praktisering
av disse reglene. Dette er noe vi følger med på, og jeg vil vurdere
ytterligere presiseringer dersom det blir behov for det.»
Disse medlemmer mener dette
står i kontrast til Fremskrittspartiets virkelighetsbeskrivelse.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til svaret fra statsråden, og
legger særlig vekt på presiseringen om at den generelle instruksen
om krav til aktivitet og mobilitet skal praktiseres konsekvent og
strengt, og at denne vil bli fulgt opp av departementet. Disse medlemmer mener
at forslagsstillernes intensjon derfor er ivaretatt av dagens praksis,
og at det således ikke er nødvendig med ytterligere tydeliggjøring
i regelverket, og anbefaler derfor at forslaget ikke vedtas.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet understreker at forslaget er fremmet
med bakgrunn i undersøkelser gjennomført blant Nav-kontorer av religionsviter
Ragnhild Laird Iversen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), presentert
i Vårt Land 30. juli 2020. I disse fremkommer det flere eksempler
på at personer som mottar ytelser fra Nav, reserverer seg mot arbeid
av religiøse eller ideologiske årsaker. Det går videre frem at det
er stort sprik mellom Nav-kontorene i hvordan en håndterer slike
saker. Det er liten grunn til å anta at disse undersøkelsene bare
viser unntakene i Nav. Det er således ikke Fremskrittspartiets virkelighetsoppfatning
som presenteres i forslaget, men faktisk situasjon.
Statsråden viser
til få saker i Trygderetten i spørsmål om dagpenger som grunnlag
for å hevde at det i liten grad synes å være et utbredt problem
at personer reserverer seg mot arbeid. Det er etter disse medlemmers syn
relevant å understreke at komiteen står samlet bak forståelsen av
vedtak 927(2015–2016), om at konsekvenser for ytelser ved slik reservasjon
ikke er begrenset til dagpenger, men til alle inntektssikringsordninger
gjennom Nav. Statsrådens svar synes derfor unaturlig avgrenset mot
dagpenger.
Forslagsstillerne
mener det er avgjørende å sikre lik praksis i Nav-kontorene i slike
saker, og at det må være strenge vilkår for å få kommunale og statlige
ytelser ved arbeidsledighet. Velferdsmodellens bærekraft forutsetter
høy yrkesdeltakelse. En praksis der en tillater å reservere seg
mot arbeid uten å ha helsemessige utfordringer opp mot velferdsmodellens
forutsetning for bærekraft, er etter disse medlemmers syn derfor
ikke forenlig.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen tydeliggjøre regelverket, i tråd med anmodningsvedtak 927(2015–2016),
for både statlige og kommunale ytelser, slik at det ikke er adgang
til å reservere seg mot arbeid av religiøse eller ideologiske årsaker
uten stans eller reduksjon i ytelse.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at brukere som registreres som nye mottakere
av kommunale og/eller statlige ytelser, tidlig informeres om at
stans eller reduksjon av ytelser vil bli en konsekvens ved reservasjon mot
arbeid eller aktivitet av religiøse eller ideologiske årsaker.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet er helt enig i at fellesskapet ikke skal
betale livsopphold til personer som kan, men ikke vil delta i arbeid
eller aktivitet av religiøse eller ideologiske årsaker. Samtidig
må det gjøres en konkret vurdering av hva som er høvelig arbeid
for stønadsmottaker i disse tilfeller, som for alle andre. Arbeidsføre
mennesker skal ikke kunne nekte å utføre inntektsbringende arbeid
i sitt nærmiljø for derved å bli berettiget offentlige ytelser.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i dag allerede
foreligger vilkår for å kunne motta ytelser som dagpenger og sosialhjelp, og
at forslaget således er å oppfatte som en unødvendig detaljstyring
av ansatte i Nav. Dette
medlem mener det er viktig at hver enkelt veileder har mulighet
til å gjøre gode sosialfaglige vurderinger i hvert enkelt tilfelle.
Saker som baserer seg på faglig skjønn, vil og må praktiseres forskjellig
fra sak til sak, samtidig er det uheldig om reglene blir tolket
og brukt forskjellig.
Dette medlem viser til at for
å ha rett på dagpenger må søkeren være villig til å ta ethvert høvelig
arbeid. Studien «Religion i Nav» peker på at det er særlig formuleringen
«høvelig arbeid» som åpner for en viss utøvelse av skjønn. Det er,
etter dette medlems syn,
stor variasjon i hvor mye religionens rolle tas opp i de sosialfaglige
utdanningene. Det bør derfor fokuseres på å styrke utdanningene
og sørge for flere veiledere med sosialfaglig kompetanse når Nav-kontorene
rigges for å ta flere egne vurderinger basert på faglig skjønn. Dette medlem går
på denne bakgrunn imot forslaget.