Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen,
fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen
og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og
Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred
Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen,
og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til representantforslaget
og til at det også tidligere er både foreslått og vedtatt ekstra bostøtte
i perioder der strømprisene har økt kraftig.
Komiteen viser til at Stortinget
også i forbindelse med koronakrisepakkene vedtok en midlertidig
økning i bostøtten. Det fremkommer av mandatet til ekspertgruppen
oppnevnt av regjeringen i desember 2020 at det fra april til oktober
2020 var ventet om lag 13 000 flere mottakere av bostøtte, og at
gjennomsnittsutbetalingen var anslått til 3 200 kroner. Gjennomsnittsinntekten
før skatt til mottakerne er mellom 11 000 og 12 000 kroner i måneden.
Denne økningen er imidlertid nå avsluttet.
Komiteen viser til at regjeringen
har nedsatt en ekspertgruppe for å vurdere bostøtten.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at færre får bostøtte nå enn for ti år siden, til tross
for at befolkningen har økt kraftig. Ifølge SSB var innbyggertallet
i 2010 i Norge 4 858 200. I 2020 er innbyggertallet ifølge SSB 5 328 212. Det
vil si en økning på i overkant av 470 000 mennesker. Flertallet viser
til at samtidig har lavinntektsgrupper ikke fått noen inntektsøkning,
tvert imot har de lavere inntekt enn før.
Statens bidrag gjennom
bostøtten er kraftig redusert. I 2011 var det 155 410 mottakere
som fikk bostøtte, og summen var 3,2 mrd. kroner.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at for 2020
viser Husbankens statistikk at det var 124 250 husstander som fikk
bostøtte i løpet av året.
I mandatet til det
nylig nedsatte ekspertutvalget som skal gjennomgå bostøtten, står
det som følger:
«Bevilgningen i 2020
er på 3,4 milliarder. kroner, etter en midlertidig styrking på 500
millioner kroner i forbindelse med koronasituasjonen.
Om lag 83.000 husstander
var før styrkingen forventet å få bostøtte hver måned, med et gjennomsnittlig utbetalt
beløp på vel 2.800 kroner.
Fra april til oktober
ventes om lag 13.000 flere å motta bostøtte, og gjennomsnittsutbetalingen
er anslått til 3.200 kroner. Gjennomsnittsinntekten før skatt til
mottakerne er mellom 11.000 og 12.000 kroner i måneden.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ut fra disse tallene
er bostøtten nominelt lavere i 2020 enn i 2011.
Dette medlem viser til at mandatet
for regjeringens ekspertgruppe heller ikke er å styrke bostøtten som
boligsosialt virkemiddel slik det er behov for, men å evaluere dagens
bostøtteordning, herunder samspillet med andre statlige og kommunale
velferdsordninger, og foreslå innretningen på den fremtidige bostøtteordningen.
Dette medlem viser til at andelen
bostøttemottakere med boutgifter over taket i ordningen i 2011 var på
51,7 pst. I 2019 var tallet 74,7 pst. På grunn av den ekstraordinære
bevilgningen i 2020 er ikke tallene for det året sammenlignbare,
men selv med en ekstra bevilgning på 500 mill. kroner er det ca.
58 pst. som har boutgifter over taket i ordningen. Bostøtten dekker
altså en langt mindre andel av boutgiftene nå enn før. Det er det ingen
god grunn til, for det er ingenting ellers i boligmarkedet som skulle
tilsi at behovet for bostøtte er mindre nå enn før.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til brev fra kommunal- og moderniseringsministeren datert
1. desember 2020 til Stortinget, der det går tydelig fram at det
bevilges mindre i nominelle kroner til ordningen nå enn i 2013.
I løpet av denne tiden har gjennomsnittlig boutgift pr. måned økt
med 1 733 kroner og inntekten gått ned med 487 kroner, mens bostøtten
kun har økt med gjennomsnittlig 586 kroner. Det betyr at for en
gjennomsnitts bostøttemottaker er summen 1 634 kroner i minus. Det er
derfor helt uriktig av regjeringen å forsøke å framstille dette
som en bedring.
I lys
av dette er det behov for en kraftig økning i bostøtten raskt, og komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag om dette i
Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettopplegg.
Komiteen viser
til at det er behov for akutte tiltak nå, på grunn av den ekstraordinære
situasjonen, for å sikre at innbyggere med dårlig råd har penger
til strøm og fyringsutgifter.
Komiteen viser til bevilgningsvedtak
av 23. februar 2021 og til finanskomiteens Innst. 233 S (2020–2021),
jf. Prop. 79 S (2020–2021), der flertallet, bestående av alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, sier følgende i sine merknader:
«Flertallet
viser til at det de siste ukene har vært store utslag i strømprisen.
Slike store økninger er vanskelig å bære for familier med anstrengt
økonomi fra før, og spesielt når pandemien har ført til et særlig
utfordrende arbeidsmarked og mange har en spesielt utfordrende økonomi.
Flertallet viser til at det i både 2019 og 2011 ble foretatt en
ekstra utbetaling av bostøtte for å dekke økte strømutgifter, og
at dette er riktig å gjøre også i år. Flertallet foreslår en tilsvarende
løsning som i 2019, som den gang ga en ekstra utbetaling på 2 950
kroner til hver husstand med et tillegg på 120 kroner for hvert
husstandsmedlem ut over det første.»
Ut over
dette ser komiteen frem
til resultatet fra ekspertgruppens arbeid.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser også
til at alle som har krav på bostøtte, bør få regne inn utgifter
til oppvarming når bostøtten skal beregnes, for alle trenger å holde
varmen i boligen når vinteren er kald og fyringsutgiftene blir høye.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2021 styrke bostøtten
slik at den når flere, og at de som får støtte, får dekket en like
stor del av sine boutgifter som i 2010.»
«Stortinget
ber regjeringen etablere en permanent mekanisme i bostøtteordningen
som sikrer økte utbetalinger ved store økninger i strømprisen og
andre utgifter til oppvarming.»
Komiteen viser
til at hvilke boutgifter man får lagt til grunn for sin beregning
av bostøtte, er avhengig av eierforholdet man har til boligen sin
og hvilke kostnader som er inkludert i betaling av husleie eller
felleskostnader. I en leid bolig (inkludert kårbolig) inngår kun
husleie i bostøttegrunnlaget. Alders-, uføre- og etterlattepensjonister
som ikke har dekket utgifter til oppvarming i husleien, får i tillegg
lagt til grunn 6 336 kroner per år til dekning av utgifter til oppvarming.
Øvrige grupper som betaler for elektrisitet og oppvarming utenom
husleien, får ikke inkludert dette i bostøttegrunnlaget sitt. Det
samme prinsippet gjelder for personer som eier egen bolig. De som
eier egen bolig med felleskostnader (borettslag, boligsameier, aksjeleiligheter
og obligasjonsleiligheter), får inkludert felleskostnader, samt
renter og avdrag på boliglån for den delen av lånet som er knyttet
til kjøp eller nødvendig utbedring av boligen, i sitt bostøttegrunnlag.
Alders-, uføre- og etterlattepensjonister som ikke har dekket utgifter
til oppvarming i felleskostnadene, får i tillegg lagt til grunn 6 336
kroner per år til dekning av utgifter til oppvarming. Øvrige grupper
som ikke har utgifter til strøm og oppvarming inkludert i felleskostnadene,
får ikke dette inkludert i bostøttegrunnlaget sitt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker
at hvordan utgifter til strøm og oppvarming betales, enten det er
gjennom husleie, felleskostnader eller utenom det, kan være helt tilfeldig. Flertallet mener
det er urettferdig at noen av disse gruppene får disse kostnadene
medregnet i bostøttegrunnlaget, mens andre ikke får det, da de alle rammes
like hardt av høye strømpriser.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget som sikrer at el-
og oppvarmingskostnader medregnes i grunnlaget for utbetaling av
bostøtte for alle grupper, uavhengig av om dette betales gjennom husleie
eller felleskostnader eller ikke er inkludert i disse.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil
vise til at regjeringen har oppnevnt en ekspertgruppe som skal gjennomgå
den statlige bostøtteordningen. Blant spørsmålene den skal vurdere,
er om og eventuelt hvordan endringer i strømpriser i større grad
kan reflekteres i nivået på bostøtte. Disse medlemmerer bekymret
for hvordan ekstraordinært høye strømpriser, kombinert med at mange
nå er arbeidsledige og permitterte på grunn av pandemien, rammer
privatøkonomien til vanskeligstilte, lønnsmottakere og pensjonister.
Disse medlemmer viser til at
Rødts representantforslag kun ser på bostøtten, og at denne kun
vil treffe noen få av de som rammes av økte strømpriser.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at man i Norge har hatt noen ekstraordinært høye utslag på strømprisene
den siste tiden. Dette kan bidra til store problemer for de som
sliter økonomisk fra før. Koronapandemien har ført til at rekordmange
er blitt permitterte eller arbeidsledige, noe som kan bety at de svingningene
man nå ser i strømprisene, rammer hardere og flere enn i tidligere
år.
Disse medlemmer understreker
at det er viktig at bostøtten og andre særskilte tiltak tas i bruk
for å hjelpe de som er i en vanskelig økonomisk situasjon på grunn
av svingningene i strømprisene. Det har lenge vært kjent politikk
fra de respektive partier at det skal gis ekstraordinær bostøtte
til de som rammes hardest når strømprisene er ekstra høye.
Disse medlemmer mener det må
ligge klart til grunn at en ekstra utbetaling av bostøtte for å
dekke høye strømutgifter ikke må medføre fratrekk på andre ytelser.
Disse medlemmer viser til de
respektive partiers merknader og forslag om bostøtte i Innst. 233
S (2020–2021).