9.1 Sammendrag
Både for den enkelte
og for landet er det viktig at flest mulig er i arbeid. Selv om
Norge har høy sysselsetting i en internasjonal sammenheng, er det
et problem at mange står utenfor arbeidslivet grunnet helseproblemer,
manglende kompetanse eller manglende integrering. Det er i tillegg
viktig at vi unngår at arbeidsledigheten som har fulgt med koronakrisen,
festner seg på et høyt nivå.
Høy sysselsetting
og lav arbeidsledighet er sentrale mål for regjeringens økonomiske
politikk og avgjørende for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn.
Arbeid er kilde til inntekt, fellesskap og læring for den enkelte.
Økt arbeidsinnsats gir høyere økonomisk vekst og økte skattegrunnlag.
Det reduserer samtidig utgiftene i velferdssystemet. Mobilisering
av arbeidskraft må skje på mange felt og i mange grupper.
Formell kompetanse
har blitt stadig viktigere for å komme inn i arbeidslivet. Utdanning
og kompetanse er regjeringens viktigste svar på sysselsettings-
og inkluderingsutfordringene. Regjeringen har siden den tiltrådte, gjennomført
flere reformer for å fremme læring, fra barnehagen og skolen til
høyere utdanning og voksen- og videreutdanning.
God kompetansepolitikk
starter i barneårene. I tidlig barndom er trygghet, omsorg og samspill
med foreldre og barnehageansatte avgjørende for utvikling og læring.
I et fordelingsperspektiv trenger vi tidlig innsats for å gi alle
mest mulig like, reelle muligheter. Det er særlig viktig for å nå
barna som kommer fra de minst ressurssterke hjemmene. Derfor prioriterer
regjeringen blant annet helsestasjoner, foreldrestøtte og inntektsstøtte
for småbarnsfamiliene i tillegg til tidlig innsats i barnehage og
skole. Det er godt dokumentert at et godt pedagogisk tilbud før
skolestart virker positivt inn på læring og utvikling senere i skoleløpet,
og at dette særlig gjelder vanskeligstilte barn. De aller fleste
barn går i barnehage, men deltakelsen blant barna med størst utbytte,
blant annet barn av foreldre med kort eller ingen formell utdanning
eller innvandrerbakgrunn, er fortsatt for lav.
Fullført videregående
opplæring er blitt viktigere for varig tilknytning til arbeidsmarkedet,
og sysselsettingsgapet mellom de med videregående opplæring og de
uten, har økt. Frafallet i videregående opplæring er redusert, men
må fortsatt bli lavere, særlig for yrkesfag. De som ikke fullfører,
mangler ofte få fag, og det er derfor potensial for å øke fullføringen
ytterligere.
Mulighetene for
å fylle på kompetanse underveis i yrkeslivet må også være gode.
Regjeringen arbeider med dette gjennom kompetansereformen Lære hele
livet. Reformen skal blant annet bidra til at arbeidslivet får bedre
tilgang til fleksible videreutdanningstilbud som kan kombineres
med jobb.
Sammenlignet med
andre land har Norge en høy andel mottakere av uføretrygd og andre
helserelaterte ytelser, se figur 1.8 i meldingen. Det bidrar til
at mange i arbeidsdyktig alder står utenfor arbeidslivet. Samtidig er
det ingenting som tyder på at helsetilstanden i den norske befolkningen
er dårligere enn i andre land. Det er også god dokumentasjon for
at en del av dem som mottar helserelaterte ytelser, har gjenværende
arbeidsevne. Det er derfor et potensial for at flere i denne gruppen
kan komme i arbeid. Økt tilrettelegging og oppfølging, aktivitetskrav
og graderte ytelser vil kunne være virkningsfulle tiltak. Få av
dem som får innvilget uføretrygd, går ut av ordningen og tilbake
i arbeid. Tiltak som settes inn tidlig i løpet, er trolig mest effektive,
og det innebærer blant annet at sykefraværet må ned.
Det er særlig bekymringsfullt
at andelen unge på helserelaterte ytelser har økt betydelig de seneste
årene. Psykiske helseplager er en viktig årsak til at mange, særlig
unge, havner på helserelaterte ytelser. For mange med helseproblemer,
og særlig med psykiske lidelser, kan arbeid i mange tilfeller være
helsefremmende. Økt samarbeid mellom Nav og helsetjenesten er derfor
viktig for å øke inkluderingen i arbeidslivet.
Det er viktig å
redusere terskelen for å ansette personer med helseproblemer. Tiltak
må i større grad se helse, kompetanse og arbeidsrettet oppfølging
i sammenheng. En aktiv arbeidsmarkedspolitikk kan bedre kvalifikasjonene
til den enkelte eller motvirke at svake grupper faller ut av arbeidsmarkedet.
Regjeringen har derfor invitert til en inkluderingsdugnad hvor offentlige
og private aktører jobber sammen for å få flere med nedsatt funksjonsevne
eller hull i CV-en over i ordinære jobber. Som ledd i dugnaden er
det satt mål om at fem prosent av alle nyansatte i staten skal være
personer med nedsatt arbeidsevne eller hull i CV-en.
Integreringen av
innvandrere i arbeidslivet er ikke god nok. Økt utdanning, kvalifisering
og oppbygging av kompetanse som er etterspurt i det norske arbeidsmarkedet,
er forutsetninger for vellykket integrering. Økt arbeidsdeltakelse
på kort og lang sikt krever også effektiv språkopplæring og arbeidsrettede
tiltak for voksne innvandrere, samt tidlig innsats i barnehage og
skole. Regjeringen har lagt frem en integreringsstrategi for blant annet
bedre tilrettelegging for formell kvalifisering, bedre tilbud om
grunnopplæring for ungdom med kort botid i Norge og forsterkede
arbeidsrettede tiltak for hjemmeværende kvinner. Som en oppfølging
av strategien gjennomfører regjeringen en integreringsreform med
vekt på å kvalifisere nyankomne flyktninger og innvandrere til det
norske arbeidsmarkedet. Det er også vedtatt en ny integreringslov,
som trådte i kraft 1. januar 2021. Den nye loven stiller tydeligere
krav til den enkelte flyktning og til kommunene som har ansvaret
for å gi nyankomne flyktninger nødvendig norskopplæring, utdanning
eller kvalifisering.
Pensjonsreformen
har allerede ført til at flere eldre står lenger i jobb, og gitt
viktige bidrag til å sikre bærekraften i velferdsordningene. Fra
2011 til nå har pensjonsreformen hatt størst virkning i privat sektor.
I juni 2019 ble det vedtatt endringer i offentlig tjenestepensjon
som medfører at reformen også innføres fullt ut i offentlig sektor.
Fremover vil det i større grad enn før lønne seg å stå lenger i
arbeid også for offentlig ansatte. Det styrker reformen.
For å sikre et
robust og forutsigbart pensjonssystem må hovedprinsippene i pensjonsreformen
ligge fast over tid. På enkelte punkter kan det likevel være behov for
å videreutvikle innretningen av pensjonssystemet for å sikre måloppnåelsen.
Regjeringen nedsatte i juni 2020 et bredt sammensatt utvalg som
blant annet skal vurdere om de langsiktige målene for reformen vil
kunne nås. Utvalget er bedt om å se på enkelte særskilte spørsmål,
herunder aldersgrensene i pensjonssystemet og for de øvrige inntektssikringsordningene
samt alderspensjon for uføre. Det vises til kapittel 9 i meldingen
for nærmere omtale.