Meld feil

Merknad

3. Rammeområde 1 – Statsforvaltning

Oversikten nedenfor viser budsjettforslagene fra regjeringen i Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1 (2021–2022) for rammeområde 1.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster for rammeområde 1

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1
Utgifter
Det kongelige hus
1		H.M. Kongen og H.M. Dronningen
	1	Apanasje	13 434 000
	50	Det kongelige hoff	228 443 000
	51	Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff	57 000 000
2		H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen
	1	Apanasje	11 181 000
Regjeringen
20		Statsministerens kontor
	1	Driftsutgifter	95 181 000
	21	Spesielle driftsutgifter, Koronakommisjonen, kan overføres	5 000 000
21		Statsrådet
	1	Driftsutgifter	175 969 000
24		Regjeringsadvokaten
	1	Driftsutgifter	110 715 000
	21	Spesielle driftsutgifter	15 100 000
Kommunal- og distriktsdepartementet
502		Tariffavtalte avsetninger mv.
	71	Opplæring og utvikling av tillitsvalgte	208 700 000
	72	Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene	31 000 000
510		Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
	1	Driftsutgifter	682 966 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	69 843 000
	22	Fellesutgifter	139 100 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	22 193 000
	46	Sikringsanlegg og sperresystemer, kan overføres	11 742 000
525		Statsforvalterne
	1	Driftsutgifter	1 916 929 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	179 946 000
530		Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
	30	Prosjektering av bygg, kan overføres	336 000 000
	31	Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres	450 000 000
	33	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres	1 356 600 000
	36	Kunstnerisk utsmykking, kan overføres	33 400 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	228 600 000
531		Eiendommer til kongelige formål
	1	Driftsutgifter	29 593 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	38 533 000
533		Eiendommer utenfor husleieordningen
	1	Driftsutgifter	22 662 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	213 500 000
540		Digitaliseringsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	133 233 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	42 170 000
	22	Bruk av nasjonale fellesløsninger	212 100 000
	23	Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres	326 449 000
	25	Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres	151 166 000
	26	StimuLab, kan overføres	21 032 000
	27	Tilsyn for universell utforming av ikt, kan overføres	26 000 000
	29	Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn, kan overføres	126 000 000
	71	IT-standardisering	859 000
545		Datatilsynet
	1	Driftsutgifter	69 830 000
546		Personvernnemnda
	1	Driftsutgifter	2 634 000
577		Tilskudd til de politiske partier
	1	Driftsutgifter	8 856 000
	70	Sentrale organisasjoner	311 821 000
	71	Kommunale organisasjoner	34 667 000
	73	Fylkesorganisasjoner	75 751 000
	75	Fylkesungdomsorganisasjoner	22 501 000
	76	Sentrale ungdomsorganisasjoner	8 698 000
Statens forretningsdrift
2445		Statsbygg
	24	Driftsresultat:	-1 073 635 000
		1 Driftsinntekter	-5 638 335 000
		2 Driftsutgifter	2 185 750 000
		3 Avskrivninger	1 533 000 000
		4 Renter av statens kapital	1 599 450 000
		6 Til reguleringsfondet	-753 500 000
	30	Prosjektering av bygg, kan overføres	130 000 000
	31	Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres	302 300 000
	32	Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres	327 000 000
	33	Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres	4 170 350 000
	34	Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres	900 000 000
	39	Byggelånsrenter, kan overføres	370 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	319 869 000
	49	Kjøp av eiendommer, kan overføres	30 173 000
		Sum utgifter rammeområde 1	13 733 154 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3024		Regjeringsadvokaten
	1	Erstatning for utgifter i rettssaker	20 700 000
3510		Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
	2	Diverse inntekter	41 191 000
	3	Brukerbetaling	68 301 000
3525		Statsforvalterne
	1	Inntekter ved oppdrag	179 946 000
3533		Eiendommer utenfor husleieordningen
	2	Diverse inntekter	2 563 000
3540		Digitaliseringsdirektoratet
	3	Diverse inntekter	2 285 000
	5	Bruk av nasjonale fellesløsninger	212 100 000
	7	Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn	126 000 000
	86	Tvangsmulkt	100 000
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.
5446		Salg av eiendom, Fornebu
	40	Salgsinntekter	16 400 000
5447		Salg av eiendom utenfor statens forretningsdrift
	40	Salgsinntekter	500 000 000
		Sum inntekter rammeområde 1	1 169 586 000
		Netto rammeområde 1	12 563 568 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 510 post 1	kap. 3510 postene 2 og 3
kap. 525 post 1	kap. 3525 post 2
kap. 525 post 21	kap. 3525 post 1
kap. 533 post 1	kap. 3533 post 2
kap. 540 post 1	kap. 3540 post 3
kap. 540 post 21	kap. 3540 post 3
kap. 540 post 22	kap. 3540 post 5
kap. 540 post 23	kap. 3540 post 3
kap. 540 post 27	kap. 3540 post 4
kap. 540 post 29	kap. 3540 post 7

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
540		Digitaliseringsdirektoratet
	25	Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter	163 mill. kroner

Sikringsprosjekt på de kongelige eiendommer

Stortinget samtykker i at H.M. Kongen i 2022 kan pådra forpliktelser ut over bevilgningen på kap. 1 post 51 for å gjennomføre sikringsprosjektet på de kongelige eiendommer. Kostnadsrammen er 623,8 mill. kroner i prisnivå per juli 2022.

Fullmakter til overskridelse

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan:

1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med inntil 250 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet.
2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med beløp som tilsvarer netto gevinst fra salg av eiendommer.

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan omdisponere:

1. under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, mellom postene 31 og 33 og mellom postene 30 og 34.
2. under kap. 531 Eiendommer til kongelige formål, fra post 1 til 45.
3. under kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen, fra post 1 til 45.
4. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30, 31, 33, 45 og 49.
5. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 32 og 34, samt post 49 i de tilfeller det er aktuelt å kjøpe en eiendom som ledd i gjennomføringen av brukerfinansierte byggeprosjekter.

VII

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for å gjennomføre byggeprosjekter og andre investeringsprosjekter som er omtalt under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, kap. 531 Eiendommer til kongelige formål, kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet, kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen og kap. 2445 Statsbygg, innenfor de kostnadsrammene som er omtalt i Prop. 1 S (2021–2022) eller i tidligere proposisjoner til Stortinget.

VIII

Fullmakter som gjelder brukerfinansierte byggeprosjekter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan:

1. sette i gang byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, uten at disse er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, når leietakeren har de husleiemidlene det er behov for innenfor gjeldende budsjettrammer.
2. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret, innenfor en samlet ramme på 1 500 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser, ved gjennomføring av brukerfinansierte byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter og post 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter.

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan:

1. godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av statlige virksomheter som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 750 mill. kroner.
2. selge statens eiendommer på Adamstuen i Oslo. Det kan foretas direktesalg til Oslo kommune av eiendom som skal benyttes til kommunale formål. Prisen fastsettes da til markedstakst.
3. godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 300 mill. kroner totalt, ut over bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49.
4. korrigere Statsbyggs balanse i de tilfellene hvor prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg blir overført til andre budsjettkapitler eller prosjektene ikke blir realisert.

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan gi Statsbygg fullmakt til å:

1. foreta posteringer til og fra reguleringsfondet som del av mellomværendet med statskassen.
2. føre inn- og utbetalinger knyttet til bruksavhengige driftskostnader og tilleggsavtaler mot mellomværendet med statskassen.
3. føre utlegg som skal viderefaktureres kunde og tilhørende innbetalinger mot mellomværendet med statskassen.
4. føre innbetalinger knyttet til delfinansiering av investeringsprosjekter fra oppdragsgiver mot mellomværendet med statskassen. Innbetalingene nettoføres på investeringspostene i takt med når investeringskostnadene påløper.

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2022 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter, for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for regjeringen.

3.1 Innledning

Komiteen viser til Stortingets vedtak 7. desember 2021, der netto utgiftsramme for rammeområde 1 er fastsatt til 12 257 222 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte poster, vises det til Prop. 1 S (2021–2022) for Kommunal- og moderniseringdepartementet og Finansdepartementet og til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd og klimatiltak, som kombinert med skatte- og avgiftsendringer gir et mer rettferdig Norge. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får skattekutt sammenlignet med 2021. Økt satsing på grønn industri, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp mot 2030. Flere av de usosiale kuttene til regjeringen Solberg gjennom åtte år er reversert, og partiene gjør viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO for førsteklassinger, billigere barnehage og forbedringer på tannhelse, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd.

3.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Solberg la frem forslag til statsbudsjett 12. oktober og gikk av 14. oktober 2021, og at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen tiltrådte samme dag og la frem tilleggsnumrene til statsbudsjettet 8. november 2021. Disse medlemmer viser til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har hatt kort tid til å vurdere endringer i statsbudsjettet for 2022 fra det forslaget regjeringen Solberg la frem.

Disse medlemmer viser til at Hurdalsplattformen staker ut en ny og mer rettferdig kurs for landet, hvor folk over hele Norge igjen skal oppleve at deres liv, interesser og utfordringene de møter i hverdagen, står øverst på dagsordenen. Forslagene som nå fremmes, er et første skritt i retning av å nå målene i Hurdalsplattformen. Aller viktigst er trygt arbeid til alle og gode velferdstjenester nær folk. Disse medlemmer vil understreke at det er ved å bygge på det beste ved landet vårt at vi får folk med på store samfunnsløft. Sterke fellesskap, høy tillit og små forskjeller er avgjørende for at folk trygt kan være med på å utvikle Norge. Disse medlemmer viser til at når regjeringen i budsjettforslaget prioriterer tiltak som svarer på utfordringer folk opplever i hverdagen, og som bygger opp tilliten og fellesskapet og ned forskjellene mellom folk, så ruster det også Norge for å løse de store utfordringene som ligger foran oss, som klimakrise, digitalisering, sentralisering og å løse velferdsstatens store oppgaver.

Disse medlemmer viser til at målet for regjeringens økonomiske politikk er en økonomisk vekst som bidrar til arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som reduserer de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted.

Disse medlemmer mener vårt velferdssamfunn, med en stor og sterk offentlig sektor, må tilby brede velferdsordninger som treffer flest mulig på best mulig måte. Disse medlemmer vil styre offentlig sektor basert på verdier som tillit, åpenhet og samarbeid. Disse medlemmer mener at det blir bedre velferdstjenester og tettere kontakt mellom brukere og ansatte dersom de ansatte får mer tid og tillit til å gi hjelp og møte brukernes behov. Folk på jobb i offentlig sektor har mye å være stolte av. De står på hver dag for fellesskapet, og koronakrisen viser tydelig hvor viktige offentlig ansatte er for at velferdsstaten skal gå rundt.

Disse medlemmer vil peke på at det likevel er mange ansatte i velferdstjenestene som i dag bruker mer og mer tid på papirarbeid, på kontrollrutiner og på å rapportere den samme informasjonen flere ganger. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen varsler at en tillitsreform i offentlig sektor skal bli et av regjeringens viktigste prosjekter. Reformen handler om å gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester, og den skal utformes i tett samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter. Målene i offentlig sektor skal være få, tydelige og relevante. Tillitsreformen i offentlig sektor skal gi tilliten og makten tilbake til de som utgjør førstelinja og ryggraden i velferdsstaten, som for eksempel lærerne, sykepleierne, politibetjentene og fastlegene, og gi dem mer tid til primæroppgavene. Tillitsreformen innebærer at regjeringen ikke vil sette i gang sentraliserende reformer som skaper store enheter med lange ansvarskjeder fra beslutningstaker til de som står i klasserommet eller på sykehjemmet for å utføre jobben. Samtidig vil regjeringen gi større frihet til kommunale og regionale myndigheter, som er de viktigste tjenesteyterne. Disse medlemmer imøteser dette arbeidet.

Bredbånd

Disse medlemmer viser til at Hurdalsplattformen varsler en forsterket og fornyet distriktspolitikk, blant annet med et løft av bredbåndsatsingen. Regjeringens forslag om å styrke midlene til bredbånd med 100 mill. kroner bidrar således til at flere personer raskere sikres tilgang til høyhastighets bredbånd.

3.2.3 Generelle merknader fra Høyre og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det norske samfunnet er inne i en betydelig omstillingsfase. Omlegging fra en sterkt oljebasert økonomi til en bærekraftig grønnere fremtid, og den demografiske utviklingen i befolkningen, krever at offentlig forvaltning i både stat, fylke og kommune må være omstillingsdyktig og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Samtidig som vi har hatt de langsiktige utfordringene, har 2021 i likhet med det foregående året vært et utfordrende år preget av koronapandemien, og vi tar med oss dette inn i 2022.

Disse medlemmer viser til at budsjettforslaget fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti videreførte regjeringen Solbergs satsing på en enklere hverdag for folk flest med en fortsatt fornying, forenkling og forbedring av offentlig sektor. Det ble lagt til rette for videre innovasjon, omstilling og digitalisering. I budsjettforslaget fra regjeringen Solberg ble det foreslått en offensiv satsing på digitalisering og opprettholdelse av et høyt digitaliseringstempo ved å foreslå om lag 1,8 mrd. kroner til nye digitaliseringstiltak i 2022. I tillegg ble allerede vedtatte digitaliseringssatsinger på flere sentrale områder foreslått videreført, og en rekke prosjekter ble foreslått gjennomført innenfor virksomhetenes gjeldende rammer. Forslagene til budsjettiltak ville bidra til en forenkling og effektivisering i offentlig sektor, mer stabile og brukervennlige offentlige tjenester og mer verdiskaping i privat næringsliv. Disse medlemmer mener det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av felleskapets midler, og støtter regjeringen Solbergs bestrebelser på å oppnå dette gjennom budsjettforslaget.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg la til rette for levende lokalsamfunn over hele landet. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutviklingen. Regjeringen Solberg arbeidet for å redusere statlig detaljstyring og byråkrati, spre makt og myndighet og bygge samfunnet nedenfra. Samtidig er det avgjørende å opprettholde et velfungerende statsapparat som ivaretar de oppgaver og funksjoner som det er naturlig at løses på statlig nivå. Disse medlemmer påpeker at det er viktig å opprettholde den norske tradisjonen med sterke velferdskommuner med en stor grad av reelt selvstyre.

Disse medlemmer viser til at regjeringskvartalet skal være velegnet for regjeringens og departementenes arbeid, ha gode bymessige kvaliteter og et nødvendig sikkerhetsnivå. Disse medlemmer påpeker at det er viktig med god progresjon i arbeidet for at utbyggingen ikke blir forsinket.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av regjeringen Solbergs satsing på et inkluderende arbeidsliv og gjennomføringen av et integreringsløft. Disse medlemmer mener dette er viktige tiltak for å møte de store utfordringer Norge står overfor. Minst 5 pst. av alle nyansatte i statlige virksomheter skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Resultatene fra 2020 viser at det ble ansatt 333 personer i målgruppen i 2020, noe som var 54 flere enn året før. To departementsområder, samt Statsforvaltereren i Vestland, har oppnådd 5-prosentmålet i 2020.

3.2.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at det norske samfunnet er inne i en betydelig omstillingsfase. Det må skapes flere arbeidsplasser i privat sektor for å sikre velferdsmodellen vår. Det er ikke bærekraftig på sikt om offentlig sektor fortsetter å vokse raskt også i årene som kommer. Det må gjøres forenklinger i regelverk for å redusere behovet for offentlig ansatte og gjøre det enklere for både næringsliv, privatpersoner og kommunene. Den demografiske utviklingen i befolkningen krever at offentlig forvaltning i både stat, fylke og kommune må være omstillingsdyktig og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av fellesskapets midler. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag. Statlig detaljstyring og byråkrati må kuttes, og makt og myndighet må spres til lokalpolitikere. Disse medlemmer vil fjerne statsforvalterens og Statens vegvesens innsigelsesrett i arealsaker. Disse medlemmer vil også kutte drastisk i overføringene til statsforvalteren for å legge oppgavene over til kommunene. Disse medlemmer vil ha et statsapparat som ivaretar de oppgaver og funksjoner som det er naturlig at løses på statlig nivå.

Disse medlemmer viser til viktigheten av en digital satsing for å nå målene om å effektivisere offentlig sektor. Det er likevel slik at digitalisering av ulike sektorer er tilnærmet umulig uten en forenkling av lovverket. Dette gjelder særlig innenfor byggesøknader og planprosesser. Lover, vernebestemmelser, innsigelser, dispensasjoner og forskrifter må forenkles. Dette gjelder for flere sektorer. Disse medlemmer mener det må legges til rette for forenklinger i byggesaksbehandlingen. Regjeringen bør også jobbe for at kommunene får beholde mer av verdiene som er skapt i kommunen. Regjeringen bør gjennomgå og fjerne byråkratiske løsninger som hindrer mennesker, næringsliv og kommuner i å disponere egen eiendom. Disse medlemmer mener det er behov for en effektiviseringsreform i offentlig sektor.

Nettilgang i distriktene

Disse medlemmer viser til at utvikling av fibernettet og 5G-nettet er avgjørende for å legge til rette for næringsvirksomhet og tilflytting til distriktskommunene. God internettilgang bør være en selvfølge i distriktssatsingen. Det er viktig å bruke midler på tilstrekkelig internettsatsing. Disse medlemmer vil derfor understreke at man må sørge for bedre internettilgang i distriktene. Videre er det nødvendig å utvikle fibernett eller 5G i distriktene for at det skal være mulig for næringslivet å holde til også utenfor de mest sentrale strøk.

Nytt regjeringskvartal

Disse medlemmer viser til at prosessen med etablering av et nytt regjeringskvartal har vært en lang og vanskelig prosess der sikkerhet har vært viktig. Disse medlemmer er opptatt av en ryddig prosess der man får et godt sluttresultat med en forståelig og nøktern pengebruk. Disse medlemmer mener summen som det nå legges opp til å bruke på regjeringskvartalet, er for høy. Det er viktig å gå en ekstra runde for å se om man kan få til bedre løsninger, og for å redusere bruken av skattebetalernes penger. Disse medlemmer vil stoppe planene for nytt regjeringskvartal for å vurdere andre og billigere løsninger enn i forslaget fra regjeringen.

3.2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge er et land med relativt små forskjeller, en sterk velferdsstat, høy arbeidsdeltakelse blant begge kjønn, sterke fagforeninger og en stabil økonomi. Dette har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i. Regjeringen Solbergs politikk har ført Norge i feil retning, og forskjellene øker, velferd kommersialiseres, og klimautslippene går ikke ned.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet et alternativt budsjettforslag for 2022 som vil verne om det beste med det norske samfunnet, som små forskjeller, høy sysselsetting og sterke fellesarenaer og en kraftig innsats for miljø og klima. Det foreslås kraftfulle tiltak for å redusere forskjellene og viktige løft for velferden og fellesskapet. Norge må være en del av klimaløsningen, ikke klimaproblemet.

Dette medlem viser til behovet for å endre styringssystemer i offentlig forvaltning og å gjennomføre styring basert på tillit, faglig kvalitet og gode resultater.

Dette medlem mener dette må skje både på statlig og kommunalt nivå, der de ansattes faglige handlingsrom styrkes på bekostning av markedsprinsipper og byråkratisk kontroll, slik at ressurser blir brukt til å gi god service til folk og samfunn, at den faglige kompetansen blir benyttet, og at samarbeid mellom ulike etater fungerer smidig.

Dette medlem viser til at det er behov for en tillitsreform også i statlig og kommunal forvaltning, og at det er mer effektivt å bruke mindre tid på kontrollsystemer basert på New Public Management.

Dette medlem viser til at konkurranseutsetting av drift av datalagring til eksterne leverandører utgjør en privatisering av et sentralt statlig myndighetsområde Stortinget ikke bør akseptere. Utvikling og drift av offentlige IKT-tjenester må organiseres slik at de er underlagt demokratisk styring og kontroll. Dette medlem viser til Innst. 75 L (2020–2021) og forslag om å sikre at informasjon knyttet til nasjonale sikkerhetsinteresser blir driftet og lagret i Norge, samt til forslag og merknader i Innst. 58 S (2020–2021). Dette medlem mener det bør igangsettes et arbeid for å få utredet statlig drift av skytjenester for offentlig virksomhet.

Dette medlem mener at problemet i lokal eller statlig forvaltning ikke er kvalitetskrav og rettigheter, men underfinansiering og rapportering.

Dette medlem viser til at Nav-skandalen har avdekket et stort rettssikkerhetsproblem for vanskeligstilte mennesker i møte med statlig forvaltning. Dette gjør seg også gjeldende på flere områder i både statlig og kommunal sektor. Dette medlem mener regjeringen må ta dette på største alvor, og styringen av forvaltningen må endres som en konsekvens av dette.

Dette medlem mener at offentlig sektor har et særlig ansvar for å kvalifisere og ansette personer med innvandrerbakgrunn og mennesker med funksjonsvariasjoner. Det er viktig at regjeringen systematisk jobber med rekrutteringsarbeid og langsiktig kompetanseheving for de arbeidsledige.

Dette medlem mener at konsekvensene av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen er flate kutt som medfører redusert drift og med det kvalitetsmessig dårligere arbeid. Dette betyr kutt i statlig sektor uten politisk prioritering og ansvar for resultatet.

Dette medlem mener at offentlige anskaffelser er et avgjørende virkemiddel for å drive fram nye innovasjoner fra norsk næringsliv og bedre tjenester for innbyggerne. Det er viktig at offentlige etater og virksomheter bruker anskaffelser som et strategisk virkemiddel for å oppnå en bærekraftig miljøutvikling og stimulering av lokalt og regionalt næringsliv. Det offentlige er en meget stor innkjøper både av varer og innenfor bygg og anlegg. Det er derfor nødvendig at det i alle relevante tildelingsbrev, rundskriv, lovverk, anbud og bevilgninger gis klare føringer på å gjøre innkjøpene grønnere. Dette medlem mener regjeringen må forplikte seg til å følge opp dette i egen virksomhet. I en overgangsfase kan det bety økte kostnader, og det forutsetter at regjeringen tar høyde for dette også i rammene som anslås i kommuneproposisjonen for 2023. Tilsvarende føringer på å gjøre innkjøpene bærekraftige må også legges overfor kommuner og fylker. Dette medlem viser til forslag og merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartis om å forplikte staten til å gjøre alle innkjøp grønnere i Innst. 8 S (2019–2020).

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i alternativt budsjett har satt av 5 mill. kroner til en utredning av alternativ plassering av Ocean Space Centre på Ladehammeren.

3.2.6 Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man har foreslått å omdisponere bevilgninger til mer prioriterte områder enn apanasje til Kongehuset og godtgjørelse til regjeringen. Dette medlem viser videre til at man i Rødts alternative statsbudsjett for 2022 har foreslått å redusere bevilgningen til nytt regjeringskvartal.

3.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 1

Kapitler under Finansdepartementet

Regjering

3.3.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

3.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til Prop. 1 S (2021–2022), der det går fram at posten dekker driftsutgifter for kontoret.

3.3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, Koronakommisjonen,kan overføres

Komiteen viser til Prop. 1 S (2021–2022), der det går fram at den uavhengige kommisjonen som skal gå gjennom og trekke lærdom fra koronautbruddet, fortsetter sitt arbeid i 2022.

3.3.2 Kap. 21 Statsrådet

3.3.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til Prop. 1 S (2021–2022), der det går fram at posten dekker godtgjørelse for politisk ledelse ved statsrådens kontor og i departementene samt andre utgifter knyttet til disse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgningsreduksjon til statsrådet på 2 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 21 post 1 reduseres med 2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.3 Kap. 24 Regjeringsadvokaten

3.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til Prop. 1 S (2021–2022), der det går fram at bevilgningen går til lønns- og driftsutgifter hos Regjeringsadvokaten.

3.3.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til Prop. 1 S (2021–2022), der det går fram at bevilgningen dekker innleie av advokater og prosessutgifter fordi det er mange enkeltsaker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at regjeringen sier arbeidsbelastningen er høy, uten at det får konsekvenser for bevilgning og bemanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det er store og alvorlige saker som har kommet opp siste år, slik som Nav-skandalen og feil straffedommer i utlendingssaker.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at noen sakstyper, spesielt utlendings- og trygdesaker, er tyngende fordi det er så mange enkeltsaker.

3.3.4 Kap. 3024 Regjeringsadvokaten

3.3.4.1 Post 1 Erstatning for utgifter i rettssaker

Komiteen viser til Prop. 1 S (2021–2022), der det framgår at posten dekker inntekter i saker der staten blir tilkjent saksomkostninger.

Kapitler under Kommunal- og distriktsdepartementet

Det kongelige hus

3.3.5 Kap. 1 H.M. Kongen og H.M Dronningen

Komiteen viser til at bevilgningene dekker apanasjen, Det kongelige hoff og særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff. Forslaget til bevilgninger under kap. 1 utgjør 298,9 mill. kroner for 2022.

Arbeidene med sikringsprosjekt i Slottsparken og Dronningparken har vært utfordrende på grunn av grunnforhold og ferdigstilles i 2022 i stedet for 2021.

3.3.5.1 Post 1 Apanasje

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.5.2 Post 50 Det kongelige hoff

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.5.3 Post 51 Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.6 Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

3.3.6.1 Post 1 Apanasje

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke kronprinsparets personlige utgifter, inkludert utgifter til diverse offisielle oppdrag og til drift, vedlikehold og utvikling av private eiendommer. Det foreslås en bevilgning på 11,2 mill. kroner for 2022.

3.3.7 Kap. 502 Tariffavtalte avsetninger

3.3.7.1 Post 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.7.2 Post 72 Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.8 Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

3.3.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen vil vise til at bevilgningen dekker utgifter til lønn og andre driftsutgifter for DSS. I tillegg dekker bevilgningen utgifter til fellestjenester for departementsfellesskapet og Statsministerens kontor.

Komiteen vil vise til at bevilgningen foreslås redusert med 7,8 mill. kroner, som var en engangsbevilgning i 2021 for å dekke økte utgifter i forbindelse med pandemien. Videre foreslås bevilgningen redusert med 11,7 mill. kroner som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse er redusert tilsvarende, jf. nærmere omtale i Prop. 1 S (2021–2022) del I pkt. 4.3. Komiteen vil også vise til at bevilgningen videre foreslås redusert med 100 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale i Prop. 1 S (2021–2022) del I pkt. 4.4.

Komiteen vil vise til at det foreslås overført 5,6 mill. kroner fra Klima- og miljødepartementet for å dekke husleie i Kongens gate, at det foreslås overført 4,8 mill. kroner fra Finansdepartementet ved overgang til felles IKT-plattform, samt at det foreslås overført 4 mill. kroner fra Utenriksdepartementet for å ivareta oppgaver innenfor anskaffelsesområdet.

Komiteen viser videre til at det foreslås å bevilge 683 mill. kroner, og at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3510 postene 2 og 3, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner.

Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

3.3.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.8.3 Post 22 Fellesutgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.8.4 Post 45 Større utstyranskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.8.5 Post 46 Sikringsanlegg og sperresystemer,kan overføres

Komiteen vil vise til at det foreslås en bevilgningsendring på posten hvor det overføres 2,5 mill. kroner fra Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Barne- og familiedepartementet for å dekke utgifter til oppgradering/vedlikehold av kameraovervåkingssystemet.

3.3.9 Kap. 3510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

3.3.9.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.9.2 Post 3 Brukerbetaling

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.10 Kap. 525 Statsforvalterne

Komiteen viser til at statsforvalteren er kongens og regjeringens representant i fylket, og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp.

Statsforvalterembetene utfører fagoppgaver for 13 departementer og 10 direktorater og tilsyn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, har merket seg at statsforvalternes virksomhet støtter opp om arbeidet med de fleste bærekraftsmål, med særlig vekt på bærekraftsmål 3 om god helse og livskvalitet, bærekraftsmål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn og bærekraftsmål 16 om fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner.

3.3.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til statsforvalterne med 1 582 000 kroner. Flertallet viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgningsreduksjon til statsforvalterne på 10 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 525 post 1 reduseres med 11 582 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn som et flatt kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Disse medlemmer mener at kommunereformen styrker kommunene, øker det lokale selvstyret og sørger for at flest mulig oppgaver løses nær innbyggerne, tilpasset deres behov. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å kutte i bevilgningen til statsforvalterne og deres arbeid med å videreføre kommunereformen med 8,4 mill. kroner, og disse medlemmer mener det vil svekke det lokale selvstyret og kommunenes egne muligheter til å organisere seg på best egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022, der Fremskrittspartiet vil flytte store midler fra statsforvalteren og over til kommunene. Disse medlemmer mener kommunene selv er de beste til å ivareta politiske spørsmål og at flytting av makt fra staten til kommunene er med på å styrke lokaldemokratiet. Disse medlemmer ser det som helt nødvendig at kommuner selv skal få bestemme over utvikling av næring og arealer dersom samfunnet skal lykkes med tilflytting til distriktene. Statsforvalterens innsigelsesmulighet i blant annet arealsaker eller åpningstider for handelsstanden er ødeleggende for lokal vekst. Videre har disse medlemmer tiltro til at kommunene selv kan føre nødvendige tilsyn dersom de får midlene til dette.

3.3.10.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.11 Kap. 3525 Statsforvalterne

3.3.11.1 Post 1 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.12 Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Komiteen viser til kapitlet som gjelder byggeprosjekter der Statsbygg er byggherre, mens oppdragsgiverne har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av bygningene etter at de er ferdigstilt.

3.3.12.1 Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.12.2 Post 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.12.3 Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022), Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.12.4 Post 34 Statens eiendom på Adamstuen, kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.12.5 Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.12.6 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.13 Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål

Komiteen viser til at bevilgningen dekker utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av de statlige kongelige eiendommene som H.M. Kongen har disposisjonsrett til. Det foreslås i Prop. 1 S (2021–2022) å bevilge 29,6 mill. kroner til dette. I 2022 vil rehabiliteringstiltak på Stiftsgården, Gamlehaugen og Det kongelige slott prioriteres, samt å ferdigstille rehabilitering av Ridehallen i Stallbygningen ved Det kongelige slott. Det foreslås derfor også i Prop. 1 S (2021–2022) å bevilge 38,5 mill. kroner til rehabilitering.

3.3.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.13.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.14 Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Komiteen viser til at kapitlet omfatter Statsbyggs forvaltning av kulturhistoriske eiendommer utenfor den statlige husleieordningen. Samlet bygningsareal er om lag 32 000 kvm og inkluderer Håkonshallen og Rosenkrantztårnet på Bergenhus festning, Munkholmen, Austråttborgen, Grotten, Bjørgan prestegård, statens eiendommer etter Røros kobberverk, Villa Stenersen, Klemenskirken, Stavern fort på Citadelløya, Sjømennenes minnehall, fjell- og ødestuer og Bygdø kongsgård. Statsbygg skal utøve faglig godt vedlikehold av eiendommene i nært samarbeid med vernemyndighetene. Det er konstatert betydelig vedlikeholdsetterslep ved flere av eiendommene. Statsbygg utarbeider løpende tilstandsanalyser og har en plan for en bærekraftig kulturminnefaglig sikring av porteføljen i en ti-årsperiode (2020–2029). Det er fra 2019 avsatt 35 mill. kroner årlig til ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, jf. Prop. 1 S (2018–2019)

3.3.14.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.14.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.15 Kap. 3533 Eiendommer utenfor husleieordningen

3.3.15.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til at det på posten, i all hovedsak, føres inntekter fra parkering ved Bygdø kongsgård.

3.3.16 Kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet

3.3.16.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022) og endring i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Posten dekker lønn til ansatte, husleie og andre faste driftsutgifter. I Prop. 1 S (2021–2022) er det foreslått en bevilgning på 134,9 mill. kroner på posten. Komiteen viser til omtale av forslag om redusert bevilgning til bruk av konsulenttjenester, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) pkt. 3.1. Komiteen viser til forslaget om å redusere bevilgningen på posten med 1,7 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Digitaliseringsdirektoratet med 228 000 kroner. Flertallet viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til konsulenttjenester for organisasjonsutvikling og kommunikasjon hos Digitaliseringsdirektoratet med 850 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 540 post 1 reduseres med 1 078 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at offentlige prosjekter i perioder har behov for fagkompetanse som det ikke er hensiktsmessig å ha på permanent basis. Disse medlemmer mener da at det er riktig å bruke konsulenter i de tilfellene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte i en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn som et flatt kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlem fra Rødt vil understreke viktigheten av åpenhet i forvaltningen og at en statlig skyløsning bygd med åpen kildekode og åpne standarder må utredes. Dette medlem observerer også at det er store variasjoner mellom kommunene i hvilke digitale verktøy man har tatt i bruk for å fremme åpenhet i forvaltningen.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2022 fremme et forslag til en rettslig plikt slik at alle landets kommuner og fylkeskommuner må bli tilknyttet eInnsyn, og foreslå hvordan finansiering av dette skal gjennomføres.»

Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 16 S (2020–2021), hvor disse partiene foreslo at det skal utredes en statlig skyløsning.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser videre til at det gjennom flere år har vært arbeidet for å vurdere både mulighetene og behovet for denne typen skytjeneste, blant annet gjennom oppdrag til Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Digitaliseringsdirektoratet. Det er allerede satt i gang arbeid for å etablere en felles, sikker IKT-plattform basert på Forsvarsdepartementets tonivå-plattform for departementene, Statsministerens kontor og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, som skal leveres som en privat skytjeneste fra Forsvarsdepartementet.

I 2021 er det satt i gang en omfattende kartlegging av hvordan drift og forvaltning av IKT-løsninger i staten er organisert, og i hvilken grad ansvar for dette er konsolidert på tvers av virksomheter. Kartleggingen inkluderer virksomhetenes bruk av skytjenester og datalagring, og resultatene skal foreligge ved årsskiftet 2021/2022. Disse vil kunne danne beslutningsgrunnlag for vurdering av videre arbeid med felles løsninger for drift og forvaltning av IKT i staten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg i perioden 2013–2021 gjennomførte et stort arbeid med å omstille, modernisere og digitalisere Norge. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solbergs satsing på digitalisering og teknologi har ført til at Norge er på eller nær toppen av de aller fleste rangeringer av kvalitet på offentlige tjenester og rangeringer av hvor langt digitaliseringen har kommet. Disse medlemmer vil spesielt trekke fram heldigital bolighandel og digitalt førerkort. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg la fram flere stortingsmeldinger og strategier der de prioriterte arbeidet med å digitalisere Norge. Disse medlemmer vil særlig trekke fram Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet.

Disse medlemmer viser videre til at Digitaliseringsdirektoratet overtok ansvaret for Altinn fra Brønnøysundregistrene 1. januar 2020. Disse medlemmer merker seg videre at bruken av Altinn har vært sterkt økende de siste årene, og at offentlige virksomheter i 2020 sendte 62 millioner meldinger til bedrifter og innbyggere via plattformen. Disse medlemmer mener at Altinn er en viktig brikke i arbeidet med å forenkle og effektivisere offentlig sektor, samtidig som det vil gi store innsparinger for næringslivet. Disse medlemmer viser til at en undersøkelse utført av Digitaliseringsdirektoratet viser at bedrifter i snitt sparer 2,5 timer på hver enkelt innrapportering, noe som med 14 millioner innrapporteringer gir en anslått årlig innsparing på 15,9 mrd. kroner. Disse medlemmer påpeker at mindre tid som brukes på rapportering og byråkrati, gir norske bedrifter mer tid til verdiskaping, utvikling og innovasjon. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i tilleggsproposisjonen velger å kutte i virkemidler som legger til rette for innovasjon i offentlig sektor.

3.3.16.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.16.3 Post 22 Bruk av nasjonale fellesløsninger

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.16.4 Post 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.16.5 Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.16.6 Post 26 StimuLab,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.16.7 Post 27 Tilsyn for universell utforming av ikt,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.16.8 Post 28 Altinn,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.16.9 Post 29 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.16.10 Post 71 IT-standardisering

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.17 Kap. 3540 Digitaliseringsdirektoratet

3.3.17.1 Post 3 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.17.2 Post 5 Bruk av nasjonale fellesløsninger

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.17.3 Post 7 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.17.4 Post 86 Tvangsmulkt

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.18 Kap. 545 Datatilsynet

Komiteen viser til at Datatilsynet både har tilsyns- og ombudsoppgaver, der tilsyn, saksbehandling og andre virkemidler brukes for å kontrollere at regelverket i blant annet personopplysningsloven, pasientjournalloven, helseregisterloven, helseforskningsloven, politiregisterloven og lov om Schengen informasjonssystem følges, og at mangler rettes.

3.3.18.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.19 Kap. 546 Personvernnemnda

Komiteen viser til at Personvernnemndas oppgave er å behandle klager over vedtak fattet av Datatilsynet. Oppgaven er en del av den nasjonale håndhevingen av personvernregelverket. Personvernnemnda har sju medlemmer som er oppnevnt for fire år.

3.3.19.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.20 Kap. 577 Tilskudd til de politiske partier

Komiteen viser til at statlig partistøtte gis til registrerte politiske partier på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå som har oppnådd stemmer ved foregående valg. På grunnlag av moderpartiets stemmeandel gis det også støtte til politiske partiers ungdomsorganisasjoner på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå. Tilskuddet skal sikre at politiske partier kan løse sine kjerneoppgaver. Komiteen merker seg at det er gjennomført et IKT-prosjekt som skal gjøre det enklere og mer effektivt for partiene å oppfylle pliktene etter partiloven. Regnskapssystemet skal etter planen tas i bruk fra 1. januar 2022. Komiteen støtter slike forenklings- og effektiviseringstiltak.

3.3.20.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.20.2 Post 70 Sentrale organisasjoner

Komiteen merker seg at den foreslåtte reduksjonen på 20 mill. kroner i Prop. 1 S (2021–2022) er reversert i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett for 2022 der det foreslås at tilskuddet til de politiske partienes sentrale partiorganisasjoner økes med 20 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2021–2022).

3.3.20.3 Post 71 Kommunale organisasjoner

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.20.4 Post 73 Fylkesorganisasjoner

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.20.5 Post 75 Fylkesungdomsorganisasjoner

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.20.6 Post 76 Sentrale ungdomsorganisasjoner

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Statens forretningsdrift

3.3.21 Kap. 2445 Statsbygg

Komiteen vil vise til at for å synliggjøre kostnaden ved binding av kapital i statens eiendommer bedre ble all kapital i Statsbygg gjort rentebærende med virkning fra 1. januar 2021. Komiteen merker seg at det fra 2022 foreslås at rentesatsen på Statsbyggs rentebærende kapital settes fast til 3,5 pst. I tillegg vil byggelånsrentene, dvs. renter som påløper i byggefasen, balanseføres. Komiteen viser til at endringen medfører at Statsbyggs rentebelastning øker fra om lag 700 mill. kroner i 2021 til om lag 1 585 mill. kroner i 2022. Den økte rentebelastningen medfører tilsvarende justering av post 24 Driftsresultat. Komiteen merker seg at omleggingen holdes budsjettnøytral.

3.3.21.1 Post 24 Driftsresultat

Komiteen vil vise til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) hvor det vises til at driftsbudsjettet til Statsbygg skal dekke alle utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommene, samt avskrivninger og renter. Komiteen viser videre til at det i Prop. 1 S (2021–2022) er foreslått et driftsresultat for Statsbygg på -498,6 mill. kroner.

Komiteen merker seg videre at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) vises til at reguleringsfondet over tid bør være om lag 1 pst. av balansen. Reguleringsfondet er for tiden høyt, hovedsakelig som følge av gevinst ved salg av eiendom. Komiteen vil vise til at regjeringen foreslår i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) å øke driftsresultatet med 575 mill. kroner, ved å redusere avsetningen til reguleringsfondet med 575 mill. kroner. Komiteen viser videre til at det av dette foreslås å omdisponere 75 mill. kroner til å dekke merbehovet ved Campus Ås, jf. omtale under kap. 530 post 33.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Statsbygg med 628 000 kroner. Flertallet viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått en nedjustering av Statsbyggs reguleringsfond med 141 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 2445 post 24 reduseres med 141 628 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

3.3.21.2 Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til prosjektet med å samlokalisere Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet på Dokken i Bergen. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Solberg har nedjustert kostnadsestimatet, og ber regjeringen gjøre en vurdering av nivået på investeringen. Disse medlemmer er også positive til en samlokalisering med Akvariet i Bergen og er positive til at staten gjennom Statsbygg bidrar i reguleringsarbeidet til å legge forholdene til rette for et akvarium lokalisert i området.

Disse medlemmer er opptatt av at Ocean Space Centre realiseres som planlagt i Trondheim. Disse medlemmer ønsker at det slås fast at brukerutstyret skal være fullfinansiert i de kommende budsjettene, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for fullfinansiering av brukerutstyret ved Maskinlaboratoriet og Konstruksjonslaboratoriet ved Ocean Space Centre i budsjettene for 2023 og 2024.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at det i statsbudsjettet for 2022 foreslås en oppstartsbevilgning på 500 mill. kroner for igangsetting av byggingen av Ocean Space Centre. Flertallet viser videre til at havnæringene er av avgjørende betydning for Norge. De står for om lag 70 pst. av eksporten og 14 pst. av sysselsettingen i privat sektor. Derfor mener flertallet at senteret vil bli et svært viktig kunnskapssenter for videreutvikling av de nåværende havnæringene og utvikling av våre fremtidige havnæringer.

3.3.21.3 Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen vil vise til at det i 2020 ble bevilget midler til oppstart av to prosjekter: Forberedende sikkerhetsrelaterte arbeider i nytt regjeringskvartal og rehabilitering av tekniske anlegg ved Ila fengsel. Videre viser komiteen til at det i 2021 ble bevilget midler til oppstart av byggetrinn 1 av nytt regjeringskvartal og fagskole for brann- og redningspersonell. Komiteen viser for øvrig til omtale av bevilgningsendringen i proposisjonen.

3.3.21.4 Post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått et nedtrekk i brukerfinansierte byggeprosjekter på 75 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 2445 post 32 reduseres med 75 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.21.5 Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til at byggeprosjektet for fagskole for brann- og redningspersonell ikke er mulig å gjennomføre innenfor den vedtatte kostnadsrammen på 511,7 mill. kroner. Komiteen viser til at årsaken i hovedsak er høyere entreprisekostnader og krav fra Miljødirektoratet om håndtering av forurenset masse. Komiteen viser derfor til at det foreslås å øke kostnadsrammen til 604,3 mill. kroner, i prisnivå per 1. juli 2022.

3.3.21.6 Post 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått et nedtrekk i brukerfinansierte byggeprosjekter på 75 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 2445 post 34 reduseres med 75 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.21.7 Post 39 Byggelånsrenter, kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.21.8 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.21.9 Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

3.3.22 Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu

3.3.22.1 Post 40 Salgsinntekter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.23 Kap. 5447 Salg av eiendom utenfor statens forretningsdrift

3.3.23.1 Post 40 Salgsinntekter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.4 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger/alternative statsbudsjetter under rammeområde 1

Tabell 1a. Sammenligning med regjeringens forslag på rammeområde 1. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1	A, Sp og SV	H og V	FrP	R
		Utgifter (i tusen kroner)
1		H.M. Kongen og H.M. Dronningen
	1	Apanasje	13 434	13 434(0)	13 434(0)	13 434(0)	10 074(-3 360)
	50	Det kongelige hoff	228 443	228 443(0)	228 443(0)	228 443(0)	223 773(-4 670)
2		H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen
	1	Apanasje	11 181	11 181(0)	11 181(0)	11 181(0)	8 381(-2 800)
20		Statsministerens kontor
	1	Driftsutgifter	95 181	95 181(0)	95 181(0)	85 181(-10 000)	95 181(0)
21		Statsrådet
	1	Driftsutgifter	175 969	173 969(-2 000)	175 969(0)	155 969(-20 000)	170 569(-5 400)
510		Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
	1	Driftsutgifter	682 966	682 908(-58)	682 966(0)	652 966(-30 000)	682 966(0)
525		Statsforvalterne
	1	Driftsutgifter	1 916 929	1 905 347(-11 582)	1 925 329(+8 400)	0(-1 916 929)	1 916 929(0)
530		Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
	36	Kunstnerisk utsmykking	33 400	33 400(0)	33 400(0)	13 400(-20 000)	33 400(0)
540		Digitaliseringsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	133 233	132 155(-1 078)	134 933(+1 700)	133 233(0)	133 233(0)
577		Tilskudd til de politiske partier
	70	Sentrale organisasjoner	311 821	311 821(0)	311 821(0)	311 821(0)	291 821(-20 000)
2445		Statsbygg
	24	Driftsresultat:	-1 073 635	-1 215 263(-141 628)	-1 214 635(-141 000)	-1 073 635(0)	-1 073 635(0)
		2 Driftsutgifter	2 185 750	2 185 122(-628)	2 185 750(0)	2 185 750(0)	2 185 750(0)
		6 Til reguleringsfondet	-753 500	-894 500(-141 000)	-894 500(-141 000)	-753 500(0)	-753 500(0)
	32	Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter	327 000	252 000(-75 000)	327 000(0)	327 000(0)	327 000(0)
	33	Videreføring av ordinære byggeprosjekter	4 170 350	4 170 350(0)	4 170 350(0)	3 670 350(-500 000)	3 170 350(-1 000 000)
	34	Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter	900 000	825 000(-75 000)	900 000(0)	900 000(0)	900 000(0)
		Sum utgifter	13 733 154	13 426 808(-306 346)	13 602 254(-130 900)	11 236 225(-2 496 929)	12 696 924(-1 036 230)
Inntekter (i tusen kroner)
		Sum inntekter	1 169 586	1 169 586(0)	1 169 586(0)	1 169 586(0)	1 169 586(0)
		Sum netto	12 563 568	12 257 222(-306 346)	12 432 668(-130 900)	10 066 639(-2 496 929)	11 527 338(-1 036 230)

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no

Merknad

3. Rammeområde 1 – Statsforvaltning

3.1 Innledning

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

3.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

3.2.3 Generelle merknader fra Høyre og Venstre

3.2.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

3.2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

3.2.6 Generelle merknader fra Rødt

3.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 1

3.3.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

3.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

3.3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, Koronakommisjonen,kan overføres

3.3.2 Kap. 21 Statsrådet

3.3.2.1 Post 1 Driftsutgifter

3.3.3 Kap. 24 Regjeringsadvokaten

3.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

3.3.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

3.3.4 Kap. 3024 Regjeringsadvokaten

3.3.4.1 Post 1 Erstatning for utgifter i rettssaker

3.3.5 Kap. 1 H.M. Kongen og H.M Dronningen

3.3.5.1 Post 1 Apanasje

3.3.5.2 Post 50 Det kongelige hoff

3.3.5.3 Post 51 Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff

3.3.6 Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

3.3.6.1 Post 1 Apanasje

3.3.7 Kap. 502 Tariffavtalte avsetninger

3.3.7.1 Post 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte

3.3.7.2 Post 72 Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene

3.3.8 Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

3.3.8.1 Post 1 Driftsutgifter

3.3.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

3.3.8.3 Post 22 Fellesutgifter

3.3.8.4 Post 45 Større utstyranskaffelser og vedlikehold,kan overføres

3.3.8.5 Post 46 Sikringsanlegg og sperresystemer,kan overføres

3.3.9 Kap. 3510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

3.3.9.1 Post 2 Diverse inntekter

3.3.9.2 Post 3 Brukerbetaling

3.3.10 Kap. 525 Statsforvalterne

3.3.10.1 Post 1 Driftsutgifter

3.3.10.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

3.3.11 Kap. 3525 Statsforvalterne

3.3.11.1 Post 1 Inntekter ved oppdrag

3.3.12 Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

3.3.12.1 Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

3.3.12.2 Post 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

3.3.12.3 Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

3.3.12.4 Post 34 Statens eiendom på Adamstuen, kan overføres

3.3.12.5 Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

3.3.12.6 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

3.3.13 Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål

3.3.13.1 Post 1 Driftsutgifter

3.3.13.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

3.3.14 Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

3.3.14.1 Post 1 Driftsutgifter

3.3.14.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

3.3.15 Kap. 3533 Eiendommer utenfor husleieordningen

3.3.15.1 Post 2 Diverse inntekter

3.3.16 Kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet

3.3.16.1 Post 1 Driftsutgifter

3.3.16.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

3.3.16.3 Post 22 Bruk av nasjonale fellesløsninger

3.3.16.4 Post 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger,kan overføres

3.3.16.5 Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter,kan overføres

3.3.16.6 Post 26 StimuLab,kan overføres

3.3.16.7 Post 27 Tilsyn for universell utforming av ikt,kan overføres

3.3.16.8 Post 28 Altinn,kan overføres

3.3.16.9 Post 29 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn,kan overføres

3.3.16.10 Post 71 IT-standardisering

3.3.17 Kap. 3540 Digitaliseringsdirektoratet

3.3.17.1 Post 3 Diverse inntekter

3.3.17.2 Post 5 Bruk av nasjonale fellesløsninger

3.3.17.3 Post 7 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn

3.3.17.4 Post 86 Tvangsmulkt

3.3.18 Kap. 545 Datatilsynet

3.3.18.1 Post 1 Driftsutgifter

3.3.19 Kap. 546 Personvernnemnda

3.3.19.1 Post 1 Driftsutgifter