Søk

Innhold

5. Rammeområde 18 – Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop.1 S (2021–2022) med Tillegg 1 (2021–2022) for rammeområde 18.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster for rammeområde 18

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1

Utgifter

Kommunal- og distriktsdepartementet

571

Rammetilskudd til kommuner

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

25 450 000

60

Innbyggertilskudd

143 796 064 000

61

Distriktstilskudd Sør-Norge

808 128 000

62

Distriktstilskudd Nord-Norge

2 253 346 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64

990 000 000

65

Regionsentertilskudd

203 375 000

66

Veksttilskudd

145 756 000

67

Storbytilskudd

608 665 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd

39 552 452 000

62

Nord-Norge-tilskudd

710 577 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64

412 000 000

575

Ressurskrevende tjenester

60

Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

12 102 348 000

61

Tilleggskompensasjon

55 000 000

578

Valgdirektoratet

1

Driftsutgifter

57 894 000

Sum utgifter rammeområde 18

201 721 055 000

Netto rammeområde 18

201 721 055 000

5.1 Innledning

Komiteen viser til Stortingets vedtak 7. desember 2021, der netto utgiftsramme for rammeområde 18 er fastsatt til 202 182 580 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kommunal- og moderniseringsdepartementet og til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

5.2 Generelle merknader

5.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til partienes generelle merknad under rammeområde 1.

Disse medlemmer mener barnehage, skole, eldreomsorg og helsetjenester er viktig i folks hverdag og det viktigste man kan bruke fellesskapets penger på. For å bygge ut og styrke disse tjenestene mener disse medlemmer at det trengs en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi. Kommunene har store uløste oppgaver innenfor sentrale velferdsområder. Penger til kommunene er penger til de grunnleggende tjenestene folk trenger i hverdagen. Fylkeskommunene har viktige oppgaver knyttet til både fylkesvei, kollektivtransport, båt og ferje, tannhelse, videregående skole og som samfunnsutviklere. Trangere økonomiske tider for kommuner og fylkeskommuner betyr dårligere tjenester til folk. En grunnleggende forutsetning for at det fortsatt skal bo folk i hele landet, er at det skal være gode tjenester der folk bor.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) om å øke kommunesektorens frie inntekter med 2,5 mrd. kroner sammenliknet med regjeringen Solbergs budsjettforslag. Videre foreslås det at veksten fordeles med 2 mrd. kroner til kommunene og 0,5 mrd. kroner til fylkeskommunene. Kommunene vil få en total vekst på 4,5 mrd. kroner i frie midler. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,0 pst. Videre foreslås regjeringen Solbergs foreslåtte kutt på 300 mill. kroner i tilskuddet til ressurskrevende tjenester reversert. Dette vil styrke økonomien i kommunene og gjøre dem i stand til å gi et bedre tilbud til innbyggere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester.

Disse medlemmer viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) varsles et nytt tilskudd i inntektssystemet på 500 000 kroner per kommunale grunnskole. Tilskuddet gis med en særskilt fordeling basert på tall for skoleåret 2021/2022 og finansieres innenfor innbyggertilskuddet til kommunene. Disse medlemmer mener dette vil gi kommunene incentiver til å satse på en desentralisert skolestruktur.

Disse medlemmer er opptatt av at kommunene og fylkeskommunene skal ha gode rammer og en forutsigbar økonomi, slik at de kan lykkes med de krevende oppgavene de har ansvar for, og prioritere løsninger som gir folk en bedre hverdag.

Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen, der regjeringen har som mål å halvere prisene på ferjereiser sett i forhold til 1. januar 2021, samt at strekninger med under 100 000 passasjerer skal bli gratis. Skal Norge sikre utvikling og økt verdiskaping langs hele kysten, vil et godt og rimelig ferjetilbud være sentralt. Mange steder er ferjene den eneste forbindelsen lokalsamfunnet har til fastland og øvrige kommunikasjoner. Ferjene spiller dessuten en avgjørende rolle i logistikk av varer fra et eksportrettet næringsliv langs kysten. I budsjettforslaget til regjeringen er prisene redusert med 30 pst.

5.2.2 Generelle merknader fra Høyre og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre understreker viktigheten av et levende lokaldemokrati og viser til regjeringen Solbergs mål om en enklere hverdag for innbyggerne og fortsatt styrking av de sosiale sikkerhetsnettene. Kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og de fremste leverandører av velferdstjenester i folks hverdag. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er således et viktig fundament for det norske velferdssamfunnet og noe av det viktigste Stortinget kan bidra med i hverdagslivet til enkeltpersoner og familier.

Disse medlemmer vil peke på tydelige demografiske utviklingstrekk som betyr at kommunene også i årene fremover må være forberedt på store omstillinger. Kommunereformen har bidratt til å styrke en god del kommuner, men fortsatt vil Norge ha mange små kommuner som vil være sårbare i møtet med de krav og forventninger dagens samfunn stiller. Fra 2020 ble antallet kommuner redusert med 17 pst. fra 428 til 356 kommuner. Dette har gitt større fagmiljøer og mer hensiktsmessige løsninger rundt organisering av kommunens tjenester. Disse medlemmer mener det er viktig at kommunereformen fortsetter, gjennom positive incentiver og verktøy for gode lokale prosesser.

Disse medlemmer viser til at det fra 1. januar 2020 er elleve fylker i Norge, og at ingen fylkeskommune har under 240 000 innbyggere. Disse medlemmer støtter regionreformen og at fylkeskommunene nå har fått flere oppgaver og virkemidler til å utvikle fylkene i tråd med regionale behov og muligheter.

Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren har et godt økonomisk fundament for å møte fremtidens utfordringer. Disse medlemmer merker seg at kommunesektorens frie inntekter har blitt styrket med anslagsvis 35 mrd. kroner i perioden 2013–2019. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,6 pst. I budsjettforslaget fra regjeringen Solberg ble det lagt opp til en realvekst i de frie inntektene på 2 mrd. kroner. Dette er i tråd med de signalene som ble gitt i kommuneproposisjonen for 2022.

Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren gjennomgående har hatt en god realvekst i de årene regjeringen Solberg har styrt, og at man de siste årene har hatt et historisk lavt antall kommuner på ROBEK-listen siden registeret ble opprettet i 2001. Disse medlemmer viser videre til at ved utgangen av 2020 utgjorde disposisjonsfond 11,8 pst. av brutto driftsinntekter, opp fra 6,8 pst. ved utgangen av 2013.

Disse medlemmer viser til at koronapandemien både i 2020 og 2021 har ført til økte kostnader for kommunesektoren. Disse medlemmer påpeker at staten skal kompensere kommunesektoren for merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med virusutbruddet. Disse medlemmer viser til at kommunesektoren under regjeringen Solberg ble kompensert for de økonomiske konsekvensene av koronapandemien. I 2020 fikk kommunesektoren kompensert om lag 18 mrd. kroner i ekstrabevilgninger begrunnet i koronapandemien, hvorav 12 mrd. kroner var kompensasjon for merutgifter og mindreinntekter. I 2021 er det totalt gitt 22 mrd. kroner i tilleggsbevilgninger til kommunesektoren begrunnet med koronapandemien, herav 16 mrd. kroner for å kompensere for merutgifter og mindreinntekter. Disse medlemmer påpeker at det i tillegg ble bevilget et særskilt og varig tillegg på 1,9 mrd. kroner i 2021-budsjettet, slik at den midlertidige skattesvikten i 2020 ikke skulle få varig virkning på inntektsnivået fremover.

Disse medlemmer forventer at regjeringen vil videreføre kompensasjonen til kommunesektoren for alle merutgifter og mindreinntekter knyttet til koronapandemien.

Disse medlemmer støtter at det i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg ble foreslått at 100 mill. kroner av kommunenes inntektsvekst går til tiltak for å styrke barn og unges psykiske helse, både gjennom en satsing i videregående skole og lavterskeltilbud i kommunene. 75 mill. kroner knyttes til kommunene og 25 mill. til fylkeskommunene.

5.2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kommunene mottar enorme skatteinntekter på inntekt og næring. Dersom man bor på eldrehjem, blir man trukket det meste av en månedlig inntekt uansett sum. Innbyggernes og næringenes bidrag til kommunekassa skal gå tilbake til innbyggere gjennom gode tjenester, rimeligere tjenester eller kutt i skatter og avgifter.

Disse medlemmer vil understreke at kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og de fremste leverandører av velferdstjenester i folks hverdag. Kommunenes økonomiske utfordringer med covid-19-nedstenginger er fortsatt uklare, men det tyder på at skatteinntekter, arbeidsledighet og økte utgifter vil normalisere seg i etterkant av gjenåpningen av landet. Disse medlemmer understreker viktigheten av at kommunenes økonomi fortsatt vurderes løpende, slik at sterkt rammede kommuner ikke må kutte i tjenestetilbud for å dekke utgiftene. Det er viktig at dette arbeidet fortsetter, i tilfelle landet blir rammet av en ny bølge av covid-19.

Fortsatt styrking av kommuneøkonomien

Disse medlemmer viser til viktigheten av at hjulene holdes i gang i kommunene. Landet viser tydelige demografiske utviklingstrekk som betyr at kommunene også i årene fremover må være forberedt på store omstillinger. Staten må lage gode digitale virkemidler, slik at effektivisering av offentlig administrasjon blir mulig. Det er et stort uutnyttet effektiviseringspotensial. Kommunereformen har bidratt til å styrke en god del kommuner, men fortsatt vil vi ha mange små kommuner som vil være sårbare i møte med de krav og forventninger dagens samfunn stiller. Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren gjennomgående har hatt en god realvekst i de siste årene, og at man nå har det laveste antallet kommuner på den såkalte ROBEK-listen siden den ble opprettet i 2001. Covid-19-utbruddet har gjort det ekstra viktig å legge vekt på tiltak som gir forutsigbarhet for kommunene, fylkeskommunene og dermed næringsliv og husstander. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å fortsette arbeidet med å stimulere til god skattevekst i kommunene ved å legge til rette for verdiskaping, særlig i distriktene.

Familien trenger det private barnehagetilbudet

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag om å kutte i pensjonstilskuddet til de private barnehagene er en målrettet giftpil inn i de private barnehagene. Dette forslaget vil sette en rekke private barnehager i fare for konkurs. Private barnehager er et viktig supplement til de kommunale barnehagene, og foreldre med barn i private barnehager er mer fornøyd enn foreldre med barn i de kommunale barnehagene. Disse medlemmer ønsker en fullstendig gjennomgang av finansieringen av de private barnehagene. Derfor vil det være helt feil å trekke ut ett av elementene i denne finansieringen og gjøre endringer i det før man ser hele systemet i sammenheng. Disse medlemmer kan ikke akseptere dette kuttet og prioriterer derfor å reversere regjeringens kuttforslag. Videre er regjeringspartienes ambisjon om å tvangskommunalisere effektive og godt fungerende private tjenester å gå i helt feil retning. Dette vil ødelegge mangfoldet i ulike tjenester, og det vil koste skattebetalerne dyrt om kommunene skal kjøpe opp det som i dag, med fordel, drives privat.

Kutt i unødvendige skatter og avgifter

Disse medlemmer vil vise til at mange husstander sliter økonomisk, og at eiendomsskatten er en belastning. Dette er en god grunn for kommunene til å fjerne eiendomsskatten. Som et minimum forventer disse medlemmer at husstander og næringsliv bør få en reduksjon i eiendomsskatten som Stortinget har vedtatt, gjennom at den maksimale satsen for bolig- og fritidseiendom reduseres fra 5 til 4 promille fra 2021. For å sikre at kommunene ikke øker eiendomsskatten, vil disse medlemmer legge opp til at det blir satt et tak på hvor mye en kommune og nå staten, med innføring av formuesskatt på boligens verdifastsettelse, kan kreve inn per husstand eller hytte. Disse medlemmer mener taket skal settes til en årlig sum på 3 000 kroner per enhet fram til skatten blir fjernet i sin helhet. I kommuneproposisjonen for 2022 er det flertall for forslaget om å utrede å sette et tak på hvor mye som kan kreves inn og disse medlemmer forventer at forslaget om utredningen følges opp. Bakgrunnen for forslaget om å sette et tak er at den lokale takseringen har blitt et smutthull for å opprettholde og øke inntektene fra eiendomsskatten. Kommunal taksering er også en dyr løsning for kommunene. Skatteetatens verdigrunnlag for beskatning av boliger er foreløpig en modell som kan forbedres dersom den skal benyttes for å sette en takst, men modellen er langt bedre enn den tilfeldige og dyre takseringen i kommunene. Disse medlemmer viser også til forslaget til statsbudsjett, der regjeringen Støre vil innføre økt skatt på bolig (i formuesskatten) på toppen av den kommunale. Regjeringen legger med dette et grunnlag for en økt eiendomsbeskatning. Da er det viktig å gi husstandene en forutsigbarhet ved å sette et tak for hva stat og kommune samlet sett skal kunne kreve inn per hytte eller hjem.

Sikre gode og rimelige kollektivtilbud i distriktene

Disse medlemmer mener ferjeopprøret som har dukket opp langs kysten, må bli tatt på alvor, og fylkeskommunene må være seg sitt ansvar bevisst og ta grep for at prisene reduseres betraktelig. Det skal bygges flere broer som erstatter ferjene, og det skal gjøres nødvendige endringer for å redusere ferjeprisene. Disse medlemmer vil legge til rette for lavere billettpriser på ferjestrekninger, halvere prisen på ferjebillettene og sette et lavere tak på hvor mye ferjependlere må betale for påfylling av ferjekort.

Disse medlemmer vil legge til rette for ferjeavløsning ved å legge til rette for mer bygging av broer der det er muligheter for det. Disse medlemmer viser til at det finnes og har vært brukt målrettede ordninger for fylkeskommunene for å vedlikeholde og investere i fylkesvegnettet. Disse medlemmer vil styrke disse ordningene slik at fylkeskommunene kan gjøre flere investeringer og vedlikeholde veinettet i større grad enn i dag.

Norske verdier skapes i distriktene

Disse medlemmer vil styrke det lokale handlingsrommet ved å la kommunene forvalte større deler av skatteinntekter og skatteinnkreving. Distriktene vil ha en større egeninteresse av vekst dersom de får beholde mer av egne midler. Distrikts-Norge er rikt på areal med kystlinje, fjell og skog. Dette er arealer som kommuner, næring og privatpersoner må få forvalte uten overstyring fra staten og statsforvalteren. Distriktene trenger ikke bistand fra byene om de får råde over egne inntekter og arealer. Bygging i strandsonen og særlig lokale kutt i formuesskatten er avgjørende tiltak for å tiltrekke næringslivet til å etablere seg i usentrale strøk. Disse medlemmer mener formuesskatten skal fjernes i sin helhet, men at kommunene i større grad må få styre over nødvendige skattekutt uten at det påvirker skatteutjevningen. Disse medlemmer vil fjerne statsforvalterens innsigelsesmulighet i arealsaker – plan- og bygningsloven. Disse medlemmer vil styrke eiendomsretten ved å fjerne boplikten og fjerne Statens vegvesens innsigelsesrett i arealsaker. Disse medlemmer vil endre skatteutjevningssystemet slik at kommunene selv kan velge å kutte i formuesskatt uten at det påvirker resten av landets kommuner. Det er viktig å la kommunene sitte igjen med mer av verdiene de selv skaper. Disse medlemmer ser at det er nødvendig med en kritisk gjennomgang av vernebestemmelser for å forenkle lovverket og legge til rette for vekst uten for mange hindringer. Å sette et tak på byggesaksgebyrer, ut ifra de mest effektive kommunene, er en nødvendighet for å stimulere til vekst og utvikling.

5.2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Velferd starter i kommunene

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener sterke fellesskap gir mennesker frihet og muligheter uavhengig av bakgrunn. Kommunene er grunnmuren i slike fellesskap og må styrkes for å sikre gode liv for de mange og ikke kun mer frihet og mindre forpliktelser til å bidra for de få og privilegerte.

Alle bor og lever livene sine i en kommune. Her skal barna vokse opp, innbyggerne bli gamle og arbeidsplassen og hverdagslivet fungere. Dette medlem mener god offentlig velferd og service er en bærebjelke for et godt og livskraftig samfunn og helt nødvendig infrastruktur for næringslivet. Da må kommuneøkonomien gi rom for dette. Sterk kommuneøkonomi bidrar til å stabilisere økonomien, redusere arbeidsløshet og gjøre kommunesektoren til en bedre samarbeidspartner for næringslivet.

Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der det foreslås å styrke kommunene og fylkeskommunene med nærmere 6,8 mrd. kroner ut over regjeringen Solbergs forslag, herunder drøyt 4,3 mrd. kroner til kommunene og drøyt 2,4 mrd. kroner til fylkene.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der det foreslås gratis SFO til alle førsteklassinger, flere lærere i barnehagene, mer kultur i skolen, flere ansatte i omsorg og pleie, opptrapping av lavterskel psykisk helsetilbud og tilbud på rusfeltet og bedre barnevern og skolehelsetjeneste. I tillegg må kommuner og fylker kunne redusere sine farlige klimautslipp og kunne gjøre nødvendige tilpasninger til klimaendringene. Da trenger de penger til bedre kollektivtrafikk, flere gang- og sykkelveier og flom- og skredforebygging. Gjør vi disse oppgavene godt, vil det gi arbeid til mange og et tryggere og bedre liv for store og små.

Dette medlem viser til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og at den enda ikke er implementert i norsk lov om menneskerettigheter på linje med andre grupper og minoriteters rettigheter. Nav-skandalen har vist at lovverket må bli mye tydeligere på vanskeligstilte menneskers rettigheter for å sikre at de ikke lider rettstap hverken i forvaltningen i stat og kommune eller i rettsvesenet. Av konvensjonens artikkel fire, som fastsetter statenes generelle forpliktelser, følger det at staten også i utviklingsfasen av saker plikter aktivt å trekke inn, og rådføre seg inngående med, mennesker med nedsatt funksjonsevne og de organisasjoner som representerer dem. Dette medlem påpeker at regjeringen ikke har gjennomført slike drøftelser når svært sentrale områder nettopp for mennesker som er omfattet av konvensjonen, endres.

Dette medlem viser også til at flere saker har for lang behandlingstid i barnevernet, og mange eldre må vente lenge på eller får for lite nødvendig hjelp. Dette medlem understreker at dette er mennesker som i liten grad selv kan fremme sine krav, og at nettopp de får sine rettigheter og behov dekket, er svært viktig. Dette er selvsagt også avhengig av kommunale prioriteringer, men dette lar seg ikke løse uten at kommunene får økonomi til å oppfylle lovkravene og innbyggernes behov.

Dette medlem er imot å legge til rette for at omsorg eller annen velferd skal bli satt ut på anbud. Dette medlem er sterkt uenig i utviklingen mot at skole og omsorg ses på som resultatenheter for produksjon. Velferdsoppgaver som opplæring og omsorg er vesensforskjellige fra forretningsvirksomhet og har sin begrunnelse i verdigrunnlaget solidaritet, fellesskap og rettferdighet. Jakten på forretningsmessige resultater skal ikke være et mål i velferdstjenestene. Ved å sette omsorg, velferd og offentlige oppgaver ut på anbud vil det være svært vanskelig å sikre at pengene går til formålet i stedet for til profitt i selskapene.

Dette medlem mener det er behov for sterkere inntektsutjamning mellom kommunene enn i dagens system. Det bør legges inn levekårskriterier, og skatteandelen av inntektene bør vurderes økt for å jamne ut inntektsforskjellene mer enn i dag.

En sterk distriktspolitikk

Dette medlem vil bidra til å bygge sterke lokalsamfunn både i bygd og i by. For å få til dette må folk ha mulighet til å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i hele landet. Dette medlem viser til at for Sosialistisk Venstreparti handler distriktspolitikk om moderne lokalsamfunn der det skapes trygge og gode arbeidsplasser, og der folk har nærhet til skole, offentlige servicetilbud, jobber og aktiviteter. En sterk kommuneøkonomi er bærebjelken i distriktspolitikken. I årene som kommer, skal det kuttes utslipp og skapes arbeidsplasser vi kan leve av. Dette medlem mener fylkeskommunene skal ha en viktig rolle i et rettferdig grønt skifte. Dette innebærer utvikling av fornybart og lønnsomt næringsliv, og derfor må bevilgningene til fylkenes arbeid med dette økes, og innretningen på midlene må sikre utslippskutt og omstilling til klimanøytrale arbeidsplasser.

Dette medlem mener det må være høy kvalitet på fellesskapet, som barnehager, skoler, helsetilbud og kulturtilbud i hele landet, og det må være mulig å starte bedrifter og videreutdanne seg uten å måtte flytte. Dette er viktig for både folk og bedrifter i distriktene. Alle skal ha tilgang til høyere utdanning, og derfor vil Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2022 øke støtten til desentralisert høyere utdannelse og ruste opp utstyrsparken på yrkesfag.

For at folk skal kunne bo og arbeide over hele landet og bedrifter kunne drive næringsvirksomhet, er vi avhengige av digital infrastruktur og godt utbygd bredbånd over hele landet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der det foreslås å øke satsingen på bredbånd.

Tilskudd til bedrifter og lokalsamfunn i distriktene gir flere arbeidsplasser, høyere fortjeneste, god samfunnsutvikling og flere skatteinntekter. Dette styrker også lokaldemokratiet ved at de folkevalgte i fylkeskommunene kan prioritere midlene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der støtte til næringsutvikling i distriktene som fordeles gjennom kommuner og fylkeskommuner, styrkes.

Sosialt

Dette medlem viser til kuttene for uføre og arbeidsledige under regjeringen Solberg. Dette er kutt som fratar enkeltmennesker og familier deres økonomiske trygghet. Samtidig har mange pensjonister hatt en negativ inntektsutvikling over flere år. Kuttene i arbeidsavklaringspenger har medført at flere har blitt kastet ut av ordningen og havnet på sosialhjelp. Kuttet i ordningen med tiltakspenger vil også føre til at flere blir avhengig av økonomisk sosialhjelp. Dette medlem viser til at kuttet til tiltakspenger reverseres i partiets alternative statsbudsjett for 2022. Når flere kastes ut av ordninger som skal sikre økonomisk forutsigbarhet, øker behovet for sosialhjelp, og flere kastes inn i fattigdom. Staten skyver med dette økte kostnader over på kommunene. Dette medlem viser til at dette gir behov for økt satsing på boligsosialt arbeid både gjennom Husbanken og i kommunene.

Dette medlem understreker at kommunene har en svært viktig rolle i å forebygge fattigdom og utstøting og i å bistå vanskeligstilte slik at de kan komme ut av en vanskelig livssituasjon. Dette medlem viser til at fattigdommen blant barnefamilier har økt under regjeringen Solberg. Derfor trenger kommunene rammer til å drive godt forebyggende arbeid for alle aldersgrupper og at de gjennom egne tiltak ikke bidrar til fattigdom, eksempelvis ved å avkorte sosialhjelpen for barnetrygden. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått å endre lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen slik at barnefamilier skal få nytte av barnetrygden fullt ut ved at barnetrygden i sin helhet holdes utenom ved beregning av sosialhjelp, jf. Representantforslag 20 S (2017–2018) og Innst. 149 S (2017–2018). Dersom dette ikke blir gjennomført, betyr det at Norge fortsetter å gi alle barnefamilier barnetrygd, bortsett fra de barnefamiliene som trenger den mest. Dette medlem vil kompensere kommunene for merutgiftene dette gir, og setter av midler til kommunene for å kunne øke hjelpen til sårbare familier med 475 mill. kroner ut over regjeringen Solbergs forslag i sitt alternative statsbudsjett for 2022.

Dette medlem viser til at det de siste årene har vært en økning i barnetrygden for barn mellom 0 og 6 år. For å sikre at alle barn får nyte godt av økt barnetrygd, viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, hvor det foreslås å øke barnetrygden for de mellom 6 og 18 år.

Trygge og gode barnehager

Dette medlem peker på at Sosialistisk Venstreparti vil ha en barnehage som gir alle barn like muligheter, som bidrar til å utjevne sosial ulikhet, og som veileder barna i lek og læring for å utvikle seg i et fellesskap. Dette medlem understreker at barn i barnehage trenger nok barnehagelærere og andre ansatte med kompetanse og forståelse for barns behov. Derfor viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å doble tilskuddet til bemanning i barnehagen og øremerke hele tilskuddet. Dette medlem mener videre at tiden er overmoden for å sørge for at hver krone som fellesskapet gir til barnehage, faktisk går til barnas tilbud.

Nok kvalifiserte lærere

Dette medlem understreker at det viktigste for å lykkes med skolen er nok kvalifiserte lærere med tid og tillit til å gjøre jobben sin. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett en rekrutteringspakke for flere lærere i grunnskolen, økt lærertetthet på videregående og ikke minst økte ressurser til laget rundt eleven. I tillegg vil dette medlem trekke frem at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge midler til en ekstra kontaktlærertime på ungdomstrinnet. Kontaktlæreren må gis tid til å følge opp elevene sine og kunne koble på støttepersonell.

SFO for alle, uten klasseskiller

Dette medlem viser til at mange familier ikke har råd til å benytte seg av SFO. Mens de fleste ungene kan fortsette leken og læringen, så må noen barn gå alene hjem. Dette medlem mener at dette klasseskillet må fjernes. Derfor er gratis SFO for alle barn på 1. til 4. trinn en av Sosialistisk Venstrepartis store, prioriterte velferdsreformer. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, hvor det foreslås å starte opptrappingen ved å gjøre SFO gratis for alle barn på første trinn i 2022. Dette medlem understreker også at når alle barna kan delta i SFO, så vil arbeidet med økt kvalitet i tilbudet settes inn i et helt nytt spor, med økt kompetanse, bedre bemanning og et variert innhold i samarbeid med kulturskole og andre lokale fritids- og kulturaktiviteter.

Krafttak for yrkesfag

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår et krafttak for yrkesfagene med flere lærere, bedre utstyr og flere lærlingplasser. Norge trenger hundre tusen nye fagarbeidere i 2030. Derfor må rekrutteringen til yrkesfag og fullføringen opp. Skal vi lykkes med det, mener dette medlem at utstyrsstipendene må dekke de faktiske kostnadene for kjøp av utstyr, særlig på yrkesfagene, hvor elever i dag må legge ut mange tusen kroner av egen lomme. Videre må alle elever i videregående opplæring sikres en reell rett til å fullføre utdanningen sin, også den delen av opplæringen som foregår i lære. Derfor vil dette medlem at lærlingplass skal lovfestes som en rettighet for elevene, med en tilsvarende plikt for fylkene til å sørge for at alle elever får lærlingplass og kvalifiseres til å gå ut i lære. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, hvor det foreslås å starte en opptrapping for å sette fylkeskommunene i stand til å følge opp dette, samt å i tillegg prisjustere lærlingtilskuddet. Videre vil dette medlem fremheve at Sosialistisk Venstreparti i alternativt statsbudsjett for 2022 foreslår å starte arbeidet med økt lærertetthet i videregående skole, og at yrkesfagene prioriteres i denne satsingen. Nok kvalifiserte lærere er avgjørende for å lykkes med opplæringen, og særlig i yrkesfagene er det behov for tett undervisning i mindre grupper.

Praktisk-estetiske fag og praktiske læringsmetoder

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2022 prioriterer mer tid, bedre utstyr og riktig kompetanse til de praktisk-estetiske fagene i grunnskolen og et arbeid for mer praktiske og varierte læremetoder i alle fag. Dette innebærer innføring av en rentekompensasjonsordning for oppgradering av spesialrom for de praktisk-estetiske fagene, fordi lærere melder om altfor dårlige lokaler og utstyr. Det innebærer en time ekstra til de praktisk-estetiske fagene. Det innebærer å sette i gang et utviklingsarbeid og et kompetansesenter for mer praktisk og variert undervisning. Dette medlem understreker at disse tiltakene skal bidra til å gi læreren mulighet til å gjøre fagene og undervisning mer relevant.

Kultur

Dette medlem viser til at da Enger-utvalget evaluerte kulturløftet til den rød-grønne regjeringen, konkluderte utvalget med at det fortsatt gjensto et løft for den kulturelle grunnmuren, som består av bibliotekene, fritidsklubbene og kulturskolene. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti dette i sitt alternative statsbudsjett for 2022. Det er videre på høy tid å styrke kulturloven med mål om å sikre bedre tilgang på kultur i hele landet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i kulturbudsjettet, der det settes av betydelige midler til bibliotek og innkjøp og til regionale kulturfond.

Dette medlem viser til at det er behov for å sikre fritidsklubbene i kommunene og bygge ut tilbud som er gratis og inkluderende, og at dette derfor styrkes med 50 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022 sammenlignet med regjeringen Solbergs forslag.

Dette medlem viser til at kulturskolene er et viktig bidrag for tilgang til deltagelse hos barn og ungdom i hele landet, og viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett derfor er satt av midler til en opptrappingsplan for gratis kulturskoletilbud. I dag er det store forskjeller i deltagelse, som er direkte begrunnet i sosioøkonomiske forskjeller. Det mener dette medlem ikke er holdbart.

Dette medlemviser til at det er behov for et betydelig løft for bibliotekene, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det ut over regjeringen Solbergs forslag er satt av 50 mill. kroner til å styrke bibliotekene over kommuneramma, i tillegg til en egen satsing på 95 mill. kroner over kulturramma.

Storby- og vekstkommuner

Dette medlem viser til egne forslag i Innst. 393 S (2017–2018) om å finansiere vekst- og storbytilskuddene som et rent påslag til disse kommunene og ikke som et fratrekk for alle kommunene.

Dette medlem viser til behovet for innsats i områder med særlige levekårsutfordringer i de store byene. Områdesatsingene skal bidra til forbedring av tjenester, og bo- og nærmiljø som er bedre tilpasset behovene i levekårsutsatte områder, og sikre gode lokalsamfunn for alle. Dette medlem understreker at det er viktig å følge opp flere av anbefalingene i NOU 2020:16 om levekår i byer, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2022, hvor det er satt av midler til å styrke områdesatsingene.

Lokale helsetjenester

Dette medlem viser til et stort behov for å styrke helsetjenesten lokalt. Etter pandemiutbruddet er dette behovet blitt større fordi mange har fått redusert sitt tilbud pga. omdisponering av helsepersonell, og sårbare ensomme mennesker er blitt enda mer isolerte. Koronapandemien viste nok en gang at det var for liten kapasitet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette medlem viser til at ansatte i hjemmetjenestene rapporterer om svært tøffe forhold, og det er store utfordringer med tilgang på helsepersonell i hele primærhelsetjenesten. Dette medlem mener det er avgjørende å sikre faste og hele stillinger, slik at det blir attraktivt å jobbe i helsetjenesten, og viser generelt til behovet for å bemanne opp helsetjenestene. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022 er det derfor satt av 180 mill. kroner ut over regjeringen Solbergs forslag til opptrapping av antall stillinger i skolehelsetjenesten, helsestasjonene og jordmortjenesten.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti hele tiden har vært mot statlig finansiering av eldreomsorgen, og mener dette har vært en måte å legge til rette for oppstykking av tjenestene og manglende helhetstenkning på. Samtidig har kostnadene i forsøket vist oss at eldreomsorgen koster kommunene mer enn de blir tilgodesett med i ordinære overføringer, og kommunene som har vært med i forsøket, har fått en økning i tilskuddet. Dette medlem reagerer på at regjeringen Solberg, som har stått bak forsøksordningen, på kort varsel avslutter ordningen, uten ivaretagelse av kommunene som nå blir sittende med en helt annen økonomi enn det som var varslet.

Dette medlem viser til den krisen man ser i psykiatrien, og til Riksrevisjonens gjennomgang av manglende tilbud i svært mange kommuner, og mener det er helt avgjørende å sørge for et betydelig løft for rask hjelp. Dette medlem er skuffet over at det våren 2021 ikke ble flertall for en rusreform der vi slutter å straffe og heller begynner å hjelpe de som har behov for det i møte med rusutfordringer. I stedet for å fortsette med et strafferegime er det på høy tid å øke innsatsen for hjelpetilbud knyttet til rusproblematikk. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der det er satt av 350 mill. kroner ut over regjeringen Solbergs forslag til opptrapping av lavterskeltilbud innenfor rus og psykiatri i kommunene.

Dette medlem viser til at brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er et svært viktig likestillingstiltak for å sikre at flere kan delta i samfunnet på like vilkår. Sosialistisk Venstreparti har derfor satt av 75 mill. kroner ut over regjeringen Solbergs forslag til dette i sitt alternative statsbudsjett for 2022.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti mener det er på høy tid med en tannhelsereform, og har derfor satt av 1 150 mill. kroner til dette i sitt alternative statsbudsjett for 2022. Av disse er 580 mill. kroner foreslått gitt over fylkesramma for å styrke den offentlige tannhelsetjenesten og gi eldre over 75 år gratis tannhelsesjekk og utvidede tilbud til unge voksne opp til 27 år i offentlig tannhelsetjeneste. Dette medlem viser til helse- og omsorgskomiteens budsjettinnstilling for full gjennomgang av Sosialistisk Venstrepartis prioriteringer.

Særlig ressurskrevende tjenester

Dette medlem viser til at tilskuddet til særlig ressurskrevende tjenester ikke er tilstrekkelig for å dekke kommunenes behov. Samhandlingsreformen og medisinsk og demografisk utvikling medfører stadig økende oppgaver for kommunene. Mange kommuner melder om vansker med å prioritere tilstrekkelige ressurser til de tjenestene innbyggerne har behov for. Den enkeltes rett til et selvstendig liv med samfunnsdeltakelse og medvirkning krever ressurser. Det er derfor helt avgjørende at man har en ordning og prioriterering som tar høyde for det. Dette er kanskje den aller viktigste ordningen for utjamning av uforutsette og uunngåelige utgifter for kommunene, fordi dette tilskuddet fanger opp ulikhetene i utgifter veldig godt, men da må alle utgifter som er nødvendige, regnes med. Dette medlem mener ordningen må styrkes kraftig, og foreslår en økning på 600 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022 i forhold til regjeringen Solbergs forslag.

Klima

Dette medlem vil vise til at kommunene og fylkeskommunene må spille en viktig rolle for å kutte klimagassutslippene og redusere skader fra farlige klimaendringer, som skader på veier, hus og vannforsyningen. Ekstremvær gjør det nødvendig å styrke kommunenes og fylkenes mulighet til å foreta klimatilpasninger av viktig infrastruktur. De trenger mer penger til bedre kollektivtrafikk, flere gang- og sykkelveier og flom- og skredforebygging. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti også har satt av mer penger til Klimasats – en tilskuddspott der kommunene kan søke om penger til klimatiltak.

Dette medlem mener det er nødvendig å øke totalrammene for kommuner og fylkeskommuner til dette formålet, og foreslår derfor i alternativt statsbudsjett for 2022 å styrke ordningen. Dette medlem vil foreslå at det opprettes en permanent finansieringsordning for lokale klimatiltak som skal støtte kommuner og fylkeskommuner i å gjennomføre prosesser for klimavennlig omstilling.

Dette medlem viser til klimabudsjettet i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022. For å klare å kutte utslippene med 70 pst. innen 2030, relativt til 1990, må vi stille strenge krav for å få ned utslippene og utvikle ny teknologi, og mye av denne jobben skjer i kommunene.

Dette medlem viser til det store behovet i kommunesektoren for å sikre høy kompetanse på biologisk mangfold, miljø og klima. Kommunesektoren har et stort ansvar på disse feltene og får stadig nye oppgaver. Det er derfor viktig å sikre at beslutningsgrunnlaget for lokale politikere har høy kvalitet, og at det gis full informasjon om virkninger ut over de rent lokale. Dette medlem vil derfor foreslå at det settes av midler til å ansette flere miljørådgivere i kommunene og fylkene for å ta vare på naturen og gjennomføre klimatiltak.

Dette medlem viser til forskningsprosjektet EVAPLAN, som dokumenterer at klima, naturvern og miljø ofte taper i planprosesser lokalt. Det er uholdbart og må endres. Det er behov for å stille klare krav om kompetanse i kommunesektoren. Dette kan ivaretas også gjennom interkommunalt samarbeid.

Dette medlem er sterkt uenig i regjeringen Solbergs forslag om å svekke vernet av strandsonen, natur og biologisk mangfold gjennom endringen de foreslår i lov og regelverk. Dette medlem viser til at formålet med plan- og bygningsloven er å «fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner». Dette medlem viser til EVAPLAN-rapporten, som dokumenterer at selv med dagens mulighet til innsigelser ivaretas ikke naturmangfoldet på en trygg måte. Det er nødvendig å styrke plan- og miljøkompetansen i kommunene og utrede hvordan det rettslige grunnlaget for biologisk mangfold, natur og friluftsliv og allemannsretten kan styrkes.

Dette medlem er sterkt uenig i regjeringen Solbergs ulike forslag til å svekke naturvern og allemannsretten i ulike lov- og regelverk. Dette blir ikke rettet opp i Hurdalsplattformen.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der det foreslås å sette av til sammen 70 mill. kroner for å sikre at flere kommuner har egne miljørådgivere.

Dette medlemviser til at det er helt nødvendig med et grønt skifte i hele landet. Utslippsfri kollektivtrafikk kutter store utslipp og bidrar til viktig næringsutvikling i industrien. I dag står mange kollektivselskaper i krise som ettervirkning av smitteverntiltakene under koronapandemien og risikerer å måtte kutte tilbud. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der det foreslås en kompensasjonspakke for kollektivtrafikken på 500 mill. kroner. Skal Norge få til en omstilling, må alle nye anbud på kollektivtrafikk baseres på nullutslipp, og Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2022 at staten må kompensere mer for fylkenes økte utgifter til elferjer, elhurtigbåter og utslippsfrie busser.

Selv om utfordringen er stor, har Norge gode forutsetninger: Norge har store naturressurser, et rikt hav, store skoger, god tilgang på energi og teknologi og høykompetente arbeidere. For at landet skal lykkes med omstillingen, må hele Norges økonomi og næringsliv innrettes mot å løse oppgaven. Det krever økte satsinger i budsjettet og at virkemidlene vris fra forurensende til fornybare satsinger.

Dette medlem understreker at Norge må kutte så mye klimagassutslipp som mulig, så fort som mulig. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i alternativt statsbudsjett for 2022 å opprette en grønn investeringsbank som skal få i oppgave å utvikle et marked for grønne obligasjoner i Norge, slik at landet får vridd kapital fra eiendom og over i grønne investeringer. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti også foreslår å opprette en ny, stor grønn industrigigant gjennom en nytt grønt investeringsselskap. Selskapet foreslås en oppstartskapital på 20 mrd. kroner. Det skal få i oppgave å bygge grønn industri i Norge, men også levere avkastning på sikt. I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti å opprette Bionova – et klimafond for bioøkonomi med satsing på landbruk, havbruk og skogbruk, og partiet vil ha et omstillingsfond for norsk sokkel hvor selskapene betaler per produsert enhet olje eller gass. Det gir penger til å få ned utslippene, utvikle ny teknologi og fjerne den minst lønnsomme oljen og gassen først.

Redningspakke for naturen

Dette medlem vil vise til at naturen er grunnleggende for vår eksistens. Den gir oss klær, medisiner og materialer. Naturvernpanelets rapport fra 2019 slår fast at tapet av naturmangfold går historisk raskt og vil true hele menneskeheten. Dette medlem viser til at det er en økt bevissthet rundt behovene for vern og restaurering av urørt natur, og at dette må følges opp politisk.

Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, hvor det er satt av betydelige midler ut over regjeringen Solbergs forslag til en redningspakke for å ta vare på naturen i Norge. Dette omfatter nesten 819 mill. kroner i økt støtte til å ta vare på truet natur, herunder 150 mill. kroner til skogvern og 90 mill. kroner til naturtiltak i kommunene. Pakken inneholder også tiltak for å ta vare på de truede artene og naturtypene våre. Dette medlem viser til at pakken skal sørge for økt kapasitet til de som jobber for å ta vare på naturen, og til å overvåke og kartlegge naturen vår, mer vern og restaurering av natur og mer friluftsliv. I tillegg viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der det settes av 80 mill. kroner til et restaureringsfond for miljø.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil ha et rettferdig grønt skifte som forener klima- og næringspolitikken for fremtidsrettet verdiskaping i Norge. Landet må bygge nye næringer som ikke forurenser, samtidig som vi reduserer våre klimagassutslipp dramatisk. Vår velferd, velstand og våre arbeidsplasser er avhengig av at vi klarer dette skiftet. Dette medlem mener fylkeskommunene må spille en viktig rolle i dette arbeidet.

Dette medlem viser til at det samlet på ramme 18 i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022 foreslås en økt bevilgning på 6,787 mrd. kroner ut over regjeringen Solbergs forslag til kommuner og fylker. Dette er en reell styrking av kommunal sektor som gir et faktisk handlingsrom i frie midler, men også i styrkinger av tilskudd som frigjør midler indirekte.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der følgende økning foreslås i kommuneøkonomien i forhold til Solberg-regjerings budsjettforslag:

mill. kr

Økt overføring til kommuneramma

4 349

Økt overføring til fylkesramma

2 438

Særlig ressurskrevende tjenester

600

5.2.5 Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt mener at kommunen er hjertet i vår felles velferd og et av våre viktigste verktøy i kampen mot de økende forskjellene. Koronapandemien har vist oss hvor avhengige innbyggerne er av et godt fungerende kommunalt tjenestetilbud, og at mange kommuner er underfinansierte. Rødt vil at folk skal kunne leve gode liv uavhengig av postnummer.

Kommunenes og fylkenes inntekter

Dette medlem viser til at Norge er en rik stat med mange fattige kommuner. Dette medlem ser at den stramme kommuneøkonomien både setter lokaldemokratiet under press, gir de ansatte en tyngre hverdag og svekker viktige tjenester for innbyggerne.

Dette medlem mener at kommunene trenger reell vekst i inntektene fremfor høvelkutt og såkalte effektiviseringskrav. Penger er makt, og selv om regjeringa foreslår å utvide rammene til kommunene noe, mener Rødt det ikke flytter tilstrekkelig makt ut der innbyggerne faktisk virker og bor. En av de største satsingene i Rødts alternative statsbudsjett for 2022 er derfor å flytte penger fra staten til kommunene i form av økte frie inntekter, inkludert økt distriktstilskudd. Det er mye fellesskap og lokal selvbestemmelse i 5 mrd. kroner. Dette medlem mener at økte frie inntekter gjør det mulig å gjøre mer av det folk i det lokale demokratiet synes er viktigst. Det kan bety flere ansatte i velferden, døgnbemannet brannstasjon, sykehjemsplasser, økt miljøkompetanse i kommunen eller kommunale kjøkken. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2022 styrker det lokale selvstyret ytterligere med egne midler til å kjøpe opp strandsoneareal, noe som sikrer fellesskapet adgang til naturområder langs kysten.

Dette medlem vil peke på at utbedringen av det betydelige etterslepet i vann- og avløpssektoren i landets kommuner på sikt kan bety betydelig høyere avgifter for innbyggerne, samtidig som vannsikkerhet er et viktig beredskapsspørsmål og ikke minst har en miljømessig side.

Dette medlem mener fylkeskommunene spiller en viktig rolle i å skape gode lokalsamfunn rundt omkring i landet. Tvangssammenslåtte fylker må få demokratisk frihet til å skille lag, og fylkeskommunene må settes i stand til å være den regionale utviklingsmotoren de har potensial til. Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten trenger økt økonomisk innsats for å kunne gi billigere behandling til flere.

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2022 derfor foreslår å øke de frie inntektene til fylkeskommunen, gir økt støtte til omlegging til nullutslippsløsninger for ferjer og hurtigbåter og tilfører utviklings- og omstillingsmidler.

Tapte billettinntekter på kollektivtransport er en stor utfordring i fylkeskommunene etter koronapandemien. Dette går ut over rutetilbudet til innbyggerne med de praktiske, økonomiske og miljømessige konsekvensene det har. I Rødts krisepakke settes det av penger til å dekke fylkeskommunenes utfordringer med tapte billettinntekter.

Barnehage, skole og yrkesfag

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2022 i tillegg til de frie midlene styrker skolehelsetjenesten og skolebibliotekene og bevilger penger til gang- og sykkelstier. Dette medlem vil fremheve at Rødt foreslår fullt ut å kompensere kommunene for å holde barnetrygden utenfor beregningsgrunnlaget for sosialhjelp, slik at alle barn faktisk får barnetrygd. Rødt styrker også kap. 571 post 60 med bevilgninger til flere miljøarbeidere, mer tid til lærerne, satsing på skolebiblioteker og tilskudd til å sikre flere universelt utformede skoler.

Dette medlem mener det er viktig å ta unges kreativitet og skaperkraft på alvor, og viser til at Rødt setter makspris på kulturskolene til 2 000 kroner per år i sitt alternative statsbudsjett for 2022.

Videre vil dette medlem fremheve at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2022 styrker yrkesfagene gjennom å øke lærlingtilskuddet med 2 500 kroner og sette av penger til et fond for opprustning av verksteder på yrkesfaglige linjer så vel som å bevilge midler til prosjekter for bedre kjønnsbalanse i yrkesfagene.

5.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 18

Kapitler under Kommunal- og distriktsdepartementet

5.3.1 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at kommunale tjenester som eldreomsorg, skole, barnehage og helsetjenester er tjenester alle innbyggere er avhengig av i løpet av livet.

Flertallet viser til at de siste årene har vært preget av en trang kommuneøkonomi. Det har blitt gjennomført en rekke endringer i inntektssystemet som i særlig grad har rammet små og mellomstore kommuner, noe som har ført til at mange kommuner har måttet foreta nedskjæringer på viktige tjenesteområder. Flertallet viser til at det er nødvendig med en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene når det regjeringsoppnevnte inntektssystemutvalget har avgitt sin innstilling sommeren 2022. Det er et mål at alle innbyggere skal ha et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av bakgrunn, egen lommebok og hvor bor de bor. Flertallet mener økte midler til kommunene er helt avgjørende for å sikre velferdstilbudet fremover.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i Prop 1 S (2021–2022) foreslås en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 2 mrd. kroner. Dette er ikke tilstrekkelig til å gi rom for videreutvikling av tjenestene i kommuner og fylkeskommuner. Dette flertallet er derfor glad for at det i Prop. 1 S Tillegg 1(2021–2022) og budsjettforliket samlet sett foreslås en økning i kommunesektorens frie inntekter på 2,5 mrd. kroner ut over forslaget i regjeringen Solbergs budsjett. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 2 mrd. kroner til kommunene og 0,5 mrd. kroner til fylkeskommunene.

Dette flertallet vil videre vise til at det innføres et nytt tilskudd på 500 000 kroner per kommunale grunnskole. Dette flertallet mener dette vil gi kommunene incentiver til å opprettholde en desentralisert skolestruktur.

Dette flertallet støtter at overgangsperioden for kompensasjon for ansvarsovertaking i barnevernet forlenges med ett år.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og de fremste leverandører av velferdstjenester i folks hverdag. Disse medlemmer mener at en god og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for at kommunene skal kunne levere de tjenestene som innbyggerne forventer og har krav på i hverdagen. Disse medlemmer viser til at siden 2013 har kommunesektorens frie inntekter blitt økt med anslagsvis 35 mrd. kroner. Dette tilsvarer en årlig realvekst på 1,4 pst. I 2021 er kommunesektorens frie inntekter totalt om lag 425 mrd. kroner. Disse medlemmer viser videre til at disposisjonsfondene har vokst fra om lag 30 mrd. kroner ved utgangen av 2013 til om lag 69 mrd. kroner i 2020.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at som følge av gode driftsresultater de senere årene har antall kommuner i ROBEK gått kraftig ned. I november 2021 var kun 18 kommuner registrert i ROBEK. Til sammenligning var tallet 46 i 2013.

Komiteens medlem fra Rødt viser til generell merknad under pkt. 5.2.5.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et ekspertutvalg for vann og avløp for å møte det store etterslepet og investeringsbehovet i kommunene på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til partiene ved tre anledninger, i Innst. 380 S (2014–2015), Innst. 369 S (2018–2019) og Innst. 16 S (2020–2021), har foreslått eller pekt på behovet for en ny sektorlov for vann- og avløpssektoren og behovet for å ta tak i utfordringer i vann- og avløpssektoren knyttet til vannforsyningssikkerhet, etterslep på vedlikehold, kompetanse, gebyrer, koordinering av lovverk og offentlige aktører. Flertallet er positive til at regjeringen vil bidra med å finne løsninger for kommunenes arbeid med å tette etterslepet på rehabilitering og bygging av vann- og avløpsløsninger, og vil fremme forslag om en sektorlov for vann.

5.3.1.1 Arbeidsgruppen som kartlegger kommunesektorens merutgifter og inntektsbortfall som følge av koronapandemien

Komiteen viser til at effekten av pandemien fremdeles er gjeldende for kommunesektoren. Spesielt for kollektivtransport oppleves utfordringene særlig krevende. Komiteen ser derfor frem til neste rapport fra arbeidsgruppen som kartlegger kommunesektorens merutgifter og inntektsbortfall som følge av koronapandemien, og forventer at dette blir vurdert særskilt der, og at regjeringen kommer til Stortinget på egnet måte ved behov for tilførsel av midler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt mener det vil bli behov for ytterligere arbeid i arbeidsgruppen, og foreslår at mandatet forlenges ut 2022 allerede nå.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å forlenge mandatet til arbeidsgruppen som kartlegger kommunesektorens merutgifter og inntektsbortfall som følge av koronapandemien, til hele 2022.»

5.3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.3.1.3 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteen viser til at kommunene er et selvstendig folkevalgt forvaltningsnivå med ansvar for grunnleggende velferdstjenester til sine innbyggere. Kommunenes roller som samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena er helt sentrale ansvarsområder. Komiteen mener at lokaldemokratiet utgjør kjernen i folkestyret, og at lokale folkevalgte skal få tillit og ansvar i rollen som folkevalgte. For å sikre gode velferdstjenester til innbyggerne må kommunene sikres gode rammevilkår, og det lokale selvstyret må respekteres ved at betydelige deler av overføringene er frie inntekter.

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2021–2022) foreslås en realvekst i kommunesektorens frie inntekter i 2022 på 2,0 mrd. kroner, tilsvarende en realvekst på 0,5 pst. Av disse er merkostnader til demografi og pensjon, samt satsinger innenfor veksten i frie inntekter, beregnet til 1,5 mrd. kroner, og det anslåtte økte handlingsrommet i Prop. 1 S (2021–2022) er dermed på 0,5 mrd. kroner. Av de 2 mrd. kronene er det foreslått en fordeling på 1,6 mrd. kroner til kommunene og 0,4 mrd. kroner til fylkeskommunene. Det er lagt til grunn en pris- og kostnadsvekst på 2,5 pst. Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor det foreslås en økning i kommunesektorens frie inntekter på 2,5 mrd. kroner ut over forslaget i Gul bok 2022. Foreslått total vekst i frie inntekter for kommunesektoren blir dermed 4,5 mrd. kroner totalt. Av den samlede veksten i frie inntekter på 4,5 mrd. kroner, inkludert forslaget i Gul bok 2022, vil 3,6 mrd. kroner gå til kommunene og 0,9 mrd. kroner gå til fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at en god og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for at kommunene skal kunne levere de tjenestene som innbyggerne forventer og har krav på i hverdagen. Disse medlemmer viser til at siden 2013 har kommunesektorens frie inntekter blitt økt med anslagsvis 35 mrd. kroner. Dette tilsvarer en årlig realvekst på 1,4 pst. I 2021 er kommunesektorens frie inntekter totalt om lag 425 mrd. kroner. Disse medlemmer viser videre til at disposisjonsfondene har vokst fra om lag 30 mrd. kroner ved utgangen av 2013 til om lag 69 mrd. kroner i 2020.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at som følge av gode driftsresultater de senere årene har antall kommuner i ROBEK gått kraftig ned. I november 2021 var kun 18 kommuner registrert i ROBEK. Til sammenligning var tallet 46 i 2013.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår et nytt tilskudd på 500 000 kroner per kommunale grunnskole. Tilskuddet gis med en særskilt fordeling basert på tall fra skoleåret 2021/2022 og finansieres innenfor innbyggertilskuddet til kommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at frie inntekter i hovedsak bør fordeles etter objektive kriterier og ikke kriterier som legger føringer på kommunens prioriteringer lokalt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er mot regjeringens tilskudd per grunnskole, da dette allerede er et element i inntektssystemet og vil gi dobbel kompensasjon til kommuner med desentralisert skolestruktur.

Komiteen merker seg at regjeringen vil forlenge overgangsperioden for kompensasjon for ansvarsovertaking i barnevernet med ett år, slik at halvparten av kompensasjonen for barnevernsreformen gis en særskilt fordeling t.o.m. 2024.

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslås å redusere maksprisen i barnehage fra 1. august 2022. Maksprisen reduseres til 3 050 kroner, tilsvarende en reduksjon på 265 kroner per måned per barn.

Komiteen merker seg at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslås å nedjustere pensjonsanslaget for private barnehager til 10 pst. av lønnsutgiftene i kommunale barnehager.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at justeringen ikke påvirker pensjonen til de ansatte i private barnehager, men innebærer at pensjonstilskuddet samsvarer bedre med de faktiske pensjonsutgiftene private barnehager har.

Komiteen viser til at det foreslås en treårig overgangsordning for enkeltstående barnehager, slik at barnehager med mindre økonomisk handlingsrom får noe bedre tid til å tilpasse seg inntektsbortfallet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått til sammen 655 mill. kroner mer til gratis kjernetid i SFO for førsteklassinger (12 timer per uke) fra høsten 2022.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser også til at det i budsjettforliket er foreslått å fjerne avkortningen av barnetrygd i sosialhjelpen fra 1. september 2022 og kompensere for kommunenes utgifter til dette med 187 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår derfor at rammebevilgningen til kommunene reelt økes med 827 mill. kroner. Flertallet viser til at det på grunn av endringer i skatteopplegget i budsjettforliket må gjøres tekniske endringer som innebærer at kap. 571, post 60 nedjusteres med 942,915 mill. kroner. Dette er en ren teknisk endring, som ikke påvirker kommunenes faktiske økonomiske handlingsrom. Flertallet foreslår, på bakgrunn av både den reelle og den tekniske endringen, at bevilgningen på kap. 571 post 60 reduseres med 115,915 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til ordningen hvor elever på første trinn fra lavinntektsfamilier kan få gratis SFO og kommunen får dekket de økte kostnader som påløper i forbindelse med ordningen. Disse medlemmer mener det er mest hensiktsmessig med målrettede tiltak som hjelper de som trenger det mest.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at elleve kommuner er utsatt for dramatiske økonomiske endringer, da prosjektet for statlig finansiert eldreomsorg ble faset ut raskere enn forutsett. Disse medlemmer mener en slik endring av forutsetningene på kort varsel er med på å svekke statens status som seriøs avtalemotpart overfor kommunesektoren. Disse medlemmer ønsker ikke å utsette disse kommunene for dramatiske konsekvenser i budsjettet for 2022. Disse medlemmer ønsker derfor å tilføre de elleve kommunene beløpet de var forespeilet, mot tilsvarende trekk i innbyggertilskuddet til alle landets kommuner slik at dette er provenynøytralt, men sikrer at staten opptrer ryddig, og man unngår budsjettkrise i elleve norske kommuner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilføre kommunene i prøveprosjektet for statlig finansiert eldreomsorg de midlene de skulle hatt om prosjektet hadde fortsatt, som forutsatt mot tilsvarende reduksjon i innbyggertilskuddet.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man foreslår å øke de frie inntektene til kommunene med 5 mrd. kroner (inkl. distriktstilskudd). I tillegg viser dette medlem til forslagene til økte bevilgninger til gratis barnehage til femåringer, bedre bemanning i barnehagene, bedre tid og flere miljøarbeidere i grunnskolen, flere universelt utformede skoler, makspris på landets kulturskoler, økte sosialhjelpssatser og kompensasjon til kommunene for å holde barnetrygden utenfor sosialhjelpsberegningen, styrking av skolehelsetjenesten, flere fagstillinger i barnevernet, kompensasjon til industrikommuner for bortfall av eiendomsskatt på verk og bruk, økt tilskudd til gang- og sykkelveier samt bevilgning til oppkjøp av strandsoneeiendommer og fjerning av sjikanøse stengsler. Dette medlem viser også til det reduserte tilskuddet til private barnehager som er tilpasset å dekke kun faktiske pensjonskostnader.

5.3.1.4 Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.3.1.5 Post 62 Distriktstilskudd Nord-Norge

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.3.1.6 Post 64 Skjønnstilskudd,kan nyttes under kap. 572 post 64

Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen er en reduksjon fra 2021, hovedsakelig som følge av at engangsutbetalingene til kommunene i forbindelse med koronapandemien ikke videreføres, og at skjønnsmidler til små kommuner med høye utgifter til ressurskrevende tjenester foreslås overført til en egen post for 2022. Korrigert for disse forholdene videreføres bevilgningen på om lag samme nivå som i 2021.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man foreslår å øke bevilgningen på posten med 25 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag med formål om å fordele disse til kommuner med under 3 000 innbyggere med spesielt høye utgifter til ressurskrevende tjenester.

5.3.1.7 Post 65 Regionsentertilskudd

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.3.1.8 Post 66 Veksttilskudd

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.3.1.9 Post 67 Storbytilskudd

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.3.2 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at fylkeskommunene har viktige oppgaver knyttet til både fylkesvei, kollektivtransport, båt og ferje, tannhelse og videregående skole. Dette er grunnleggende tjenester som utgjør en forskjell i folks hverdag.

Flertallet viser til at fylkene ikke har fått de nødvendige midlene de trenger under regjeringen Solberg. Innstrammingen i fylkeskommunenes økonomi har gjort at ansvaret for upopulære kutt har blitt skjøvet over på regionale folkevalgte som ikke har hatt annet valg enn å gjennomføre disse upopulære kuttene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og budsjettforliket som nå snur utviklingen gjennom å foreslå en økning på samlet sett 0,5 mrd. kroner i frie midler til fylkeskommunene sammenlignet med regjeringen Solbergs budsjettforslag. Dette flertallet har mål om å sikre gode tjenester nær folk. En styrking av fylkeskommunenes økonomi er et viktig grep i regjeringens arbeid for å utvikle hele Norge. Dette flertallet mener det er en viktig oppgave å sørge for et godt ferjetilbud og sikre at overføringene til fylkeskommunal ferjedrift samsvarer bedre med behovet de reisende og næringslivet har. Dette flertallet viser til at regjeringen nå har startet arbeidet med å få til en ordning med gratis ferje for øyer og andre samfunn uten veiforbindelse til fastlandet og gjøre alle ferjesamband med under 100 000 passasjerer årlig gratis.

Dette flertallet viser til at flere ferjestrekninger er erstattet med bilførende hurtigbåter, og at disse i praksis er ferjetilbudet for flere øysamfunn og kystsamfunn som ikke er koblet til øvrig veinett. Dette flertallet legger til grunn at regjeringen sikrer at også kjøretøy som bruker bilførende hurtigbåter, får den varslede reduksjonen i ferjepris som de øvrige ferjebrukerne fra 1. januar 2022. Dette flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å kompensere fylkeskommuner for merkostnader knyttet til at anbudene for fylkeskommunal ferje- og båttrafikk så langt det lar seg gjøre skal baseres på nullutslippsteknologi.

Dette flertallet viser til at regjeringen ønsker å flytte mer makt til vanlige folk på alle områder i samfunnet. Et velfungerende folkestyre på regionalt nivå er viktig for å sikre innbyggerne mer innflytelse over sine egne liv og utviklingen i sine lokalsamfunn.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at fylkeskommunene blant annet har ansvaret for videregående opplæring, lokal kollektivtransport, fylkesveier, tannhelse, regional utvikling og kulturoppgaver. Fylkeskommunen er samfunnsutvikler, myndighetsutøver og et demokratisk regionalt forvaltningsnivå. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene under regjeringen Solberg har hatt gode økonomiske resultater, og viser videre til økt rammetilskudd og handlingsrom til fylkeskommunene de siste årene. Disse medlemmer påpeker at fylkeskommunene gikk inn i 2020 med et godt økonomisk grunnlag. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene ble styrket med anslagsvis 11 mrd. kroner i perioden 2014–2019.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ferjeavløsningsordningen sikrer at flere øysamfunn får erstattet ferjer med bro eller tunnel gjennom at staten istedenfor å subsidiere ferjedrift, hvert år fremover gir et stort bidrag til bro eller tunnel over 45 år. Denne ordningen sikrer at det er økonomisk mulig å etablere disse sambandene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at for øya Atløy i Vestland fylke har departementet før omleggingen av kostnadsnøklene signalisert støtte på 27 mill. kroner årlig for å realisere Atløysambandet. Dette er summen øya har jobbet videre med planene for. Nå er summen på grunn av endringer i nøklene nedjustert til 11 mill. kroner årlig. Disse medlemmer mener at staten må stå ved sitt signal til Atløy som et av de første øysamfunnene som har arbeidet med planer for ferjeavløsning, og ber regjeringen fortsatt legge til grunn 27 mill. kroner årlig til Atløysambandet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ved et fremtidig ferjeavløsningsprosjekt for Atløy fremdeles legge til grunn 27 mill. kroner i årlig tilskudd innenfor kap. 572 post 60.»

5.3.2.1 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at fylkeskommunene har ansvaret for viktige oppgaver som blant annet videregående skoler og fagskoler, samferdsel, kultur og regionalt plan- og utviklingsarbeid. Fylkeskommunen er samfunnsutvikler, myndighetsutøver og et demokratisk regionalt forvaltningsnivå. Flertallet vil understreke fylkeskommunenes sentrale rolle som samfunnsutvikler på kunnskapsfeltet, på samferdselsområdet og som tilrettelegger for næringslivet. For å kunne ivareta alle oppgaver tillagt fylkeskommunen, samt ivareta de nye oppgavene fylkene fikk fra 2020 i forbindelse med regionreformen, understreker flertalletviktigheten av rammetilskuddene for å sikre videre utvikling av fylkeskommunens ansvarsområder. Av den samlede veksten i frie inntekter til kommunesektoren på 4,5 mrd. kroner, inkludert forslaget i Gul bok 2022, vil 3,6 mrd. kroner gå til kommunene og 0,9 mrd. kroner gå til fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at fylkeskommunene blant annet har ansvaret for videregående opplæring, lokal kollektivtransport, fylkesveier, tannhelse, regional utvikling og kulturoppgaver. Fylkeskommunen er samfunnsutvikler, myndighetsutøver og et demokratisk regionalt forvaltningsnivå. For å kunne ivareta alle oppgaver tillagt fylkeskommunen, samt ivareta de nye oppgavene fylkene fikk fra 2020 i forbindelse med regionreformen, viser disse medlemmer til at regjeringen Solberg i sitt budsjettforslag foreslo å øke rammetilskuddet og handlingsrommet til fylkeskommunene.

Komiteens medlem fra Venstreviser til at regionreformen med sammenslåing av flere fylker har gjort det mulig å tilføre fylkene flere oppgaver.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Rødt og Venstre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen se på muligheten for å gi fylkeskommunene flere oppgaver.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener det lokale demokratiet må utvikles gjennom desentralisering av oppgaver til kommuner og fylkeskommuner. Flertallet støtter at regjeringen vil vurdere å overføre statsforvalternes oppgaver som ikke omhandler tilsyn, kontroll eller klage, til fylkeskommunene. Flertallet er enig i at jordvern er unntatt. Flertallet mener videre at et velfungerende folkestyre på regionalt nivå er viktig, og mener det er viktig å styrke fylkeskommunene som samfunnsutvikler.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at fylkeskommunene under ett har hatt gode økonomiske resultater de siste årene, og påpeker at fylkeskommunene gikk inn i 2020 med et godt økonomisk grunnlag. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene ble styrket med anslagsvis 4 mrd. kroner i perioden 2014–2019.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 241,6 mill. kroner. Økningen skal legge til rette for at ferjetakstene for reisende på fylkeskommunale ferjesamband kan reduseres nominelt med 30 pst. for de reisende i 2022 sammenlignet med billettpriser som var gjeldende 1. januar 2021, da det var 6 pst. merverdiavgift på blant annet ferjebilletter. Økningen foreslås fordelt etter fylkeskommunenes andel av de estimerte billettinntektene for ferjesamband som er i drift i 2022.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått en kompensasjon til fylkeskommunene for driften av kollektivtransporten under pandemien på 250 mill. kroner, å styrke den offentlige tannhelsetjenesten via fylkene med 100 mill. kroner, å styrke satsingen på tannhelse med 168 mill. kroner til 50 pst. rabatt for 21- og 22-åringer og å styrke barnevernet i Oslo med 18 mill. kroner. Flertallet viser også til at det er foreslått å øke midlene til rassikring med 130 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, hvorav halvparten skal gå til Lovraeidet-Rødsliane og det øvrige deles likt mellom ras- og skredsikring av riks- og fylkesveier med høy eller middels skredfaktor, og flertallet foreslår derfor at kap. 572 post 60 økes med 577,440 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at kollektivselskapene rapporterer om langt lavere trafikk enn nivået før pandemien. Det gjenstår å se om endringene i reisevanene er permanente eller midlertidige. Disse medlemmer mener kollektivtilbudet ikke kan bygges ned før vi vet om endringene i reisevaner er permanente eller ikke, og vil gi kollektivselskapene tid til å utvikle nye og fleksible billettløsninger tilpasset de endrede reisemønstrene. Disse medlemmer viser til at det i alternativt statsbudsjett for 2022 fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti legges inn 400 mill. kroner i kompensasjon til kollektivselskapene.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man øker de frie inntektene til fylkeskommunene med 200 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. I tillegg viser dette medlem til de økte bevilgningene til lærlingtilskudd, fond for opprusting av verksteder på yrkesfag og prosjekter for å bedre kjønnsbalansen i yrkesfagene, tilskudd til tilrettelegging for desentralisert utdanning, økt vedlikehold og skredsikring på fylkesveier samt støtte til omlegging til nullutslippsløsninger i kollektivtransport til lands og til vanns. Dette medlem viser også til bevilgningen i Rødts alternative statsbudsjett for 2022 til kompensasjon for tapte billettinntekter i kollektivtransporten pålydende 500 mill. kroner.

5.3.2.2 Post 62 Nord-Norge-tilskudd

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.3.2.3 Post 64 Skjønnstilskudd,kan nyttes under kap. 571 post 64

Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen er en videreføring av nivået fra 2020. Reduksjonen på posten sammenlignet med 2021 skyldes at engangsutbetalingene til fylkeskommunene i forbindelse med koronapandemien ikke videreføres. Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor det foreslås en økt bevilgning på 30 mill. kroner for å legge til rette for innfasing av gratis ferje på trafikksvake samband i andre halvår i 2022. Regjeringen har varslet at de kommer tilbake til Stortinget med forslag til innretting på bruken av midlene i revidert nasjonalbudsjett.

5.3.3 Kap. 573 Kommunestruktur

5.3.3.1 Post 60 Kommunesammenslåing

Komiteen viser til at det i arbeidet med endring av kommunestruktur ble lagt til rette for økonomiske virkemidler for kommuner som ønsket å slå seg sammen. Bevilgningen under denne posten går til engangstilskudd ved sammenslåing. Komiteen merker seg at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) er foreslått å kutte bevilgningen, slik at det ikke foreslås bevilget midler på posten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener eventuelle sammenslåinger skal være basert på frivillighet, og at de delene av inntektssystemet som straffer kommuner som ikke slår seg sammen, skal fjernes. Flertallet viser til at ingen kommuner har tatt initiativ til nye kommunesammenslåinger, og anser det derfor ikke som sannsynlig at det vil bli kommunesammenslåinger i 2022. Flertallet støtter at det ikke foreslås bevilget midler på posten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ønsker å videreføre kommunereformen. Disse medlemmer påpeker at hvis innbyggere over hele landet skal få tilgang på gode tjenester, må kommunene være i stand til å levere disse tjenestene. Disse medlemmer mener at kommunereformen vil gi innbyggerne større demokratisk kontroll over kommunen og lokalmiljøet, og sikre bedre kvalitet i tilbudene. Disse medlemmer mener at større kommuner med større fagmiljøer også vil kunne påta seg flere av oppgavene som i dag utføres av fylket eller staten. Disse medlemmer påpeker at en kommunesammenslåing vil medføre ekstra kostnader for de aktuelle kommunene, og derfor er det viktig at staten stiller med et engangstilskudd ved kommunesammenslåing som delvis kompensasjon for kostnader direkte knyttet til en sammenslåing.

5.3.4 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

Komiteen viser til at overføringene på kapitlet er endret i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet, og at det der er foreslått å øke bevilgningen med 300 mill. kroner.

5.3.4.1 Post 60 Toppfinansieringsordning,overslagsbevilgning

Komiteen viser til at formålet med toppfinansieringstilskuddet for ressurskrevende tjenester er å legge til rette for at kommunene kan gi et godt tjenestetilbud til mottakere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester. I Prop. 1 S (2021–2022) er det foreslått en bevilgning på 11 802 mill. kroner. Regjeringen Solbergs foreslåtte bevilgning inkluderer en reduksjon på 300 mill. kroner som følge av at innslagspunktet økes med 50 000 kroner ut over lønnsveksten i kommunene i 2021. Regjeringen foreslår at innslagspunktet øker med anslått lønnsvekst i kommunene i 2021. Det innebærer at innslagspunktet fastsettes til 1 470 000 kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at ordningen for ressurskrevende tjenester skal legge til rette for at kommunene skal kunne gi et godt tjenestetilbud til mottagere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester. I regjeringen Solbergs budsjettforslag er innslagspunktet for ordningen foreslått økt med 50 000 kroner ut over anslått lønnsvekst, tilsvarende et kutt i ordningen på 300 mill. kroner. Dette strider mot flertallets finansieringsønsker for ordningen, og kuttet på 300 mill. kroner er derfor samlet sett foreslått fjernet i regjeringens tilleggsproposisjon og budsjettforliket. Flertallet mener dette vil styrke økonomien i kommunene og gjøre dem bedre i stand til å gi et godt tilbud til innbyggere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022, der Fremskrittspartiet tilføyer ytterligere 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer ønsker med disse midlene at det legges til rette for en ordning med toppfinansiering av ressurskrevende tjenester i kommunene for å hindre at ekstraordinært store utgifter til sterkt hjelpetrengende personer skal hemme kommunens øvrige tjenesteleveranser. Denne ordningen er betydningsfull for kommunene og bidrar til verdighet for dem som er mottakere av disse tjenestene.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man i tillegg til å reversere regjeringen Solbergs økning av innslagspunktet også bevilger midler til kommuner under 3 000 innbyggere med spesielt høye utgifter til ressurskrevende tjenester. Dette medlem vil peke på at små kommuner er ekstra sårbare for svingninger i behovet for denne typen tjenester.

5.3.4.2 Post 61 Tilleggskompensasjon

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.3.5 Kap. 578 Valgdirektoratet

5.3.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.3.5.2 Post 70 Informasjonstiltak

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.4 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger/alternative statsbudsjetter under rammeområde 18

Tabell 3a. Sammenligning med regjeringens forslag på rammeområde 18. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

A, Sp og SV

H og V

FrP

R

Utgifter (i tusen kroner)

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd

143 796 064

143 680 149(-115 915)

144 268 487(+472 423)

144 672 064(+876 000)

151 912 564(+8 116 500)

64

Skjønnstilskudd

990 000

990 000(0)

990 000(0)

990 000(0)

1 015 000(+25 000)

66

Veksttilskudd

145 756

145 756(0)

145 756(0)

145 756(0)

145 756(0)

67

Storbytilskudd

608 665

608 665(0)

608 665(0)

608 665(0)

608 665(0)

70

Fond til oppkjøp av strandsone og fjerning av sjikanøse stengsler

0

0(0)

0(0)

0(0)

75 000(+75 000)

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd

39 552 452

40 129 892(+577 440)

38 990 254(-562 198)

39 868 252(+315 800)

42 125 752(+2 573 300)

64

Skjønnstilskudd

412 000

412 000(0)

382 000(-30 000)

412 000(0)

412 000(0)

573

Kommunestruktur

60

Kommunesammenslåing

0

0(0)

54 583(+54 583)

0(0)

0(0)

575

Ressurskrevende tjenester

60

Toppfinansieringsordning

12 102 348

12 102 348(0)

11 802 348(-300 000)

12 122 348(+20 000)

12 102 348(0)

Sum inntekter

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

Sum netto

201 721 055

202 182 580(+461 525)

201 355 863(-365 192)

202 932 855(+1 211 800)

212 510 855(+10 789 800)