2. Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, Tom Kalsås, Stein Erik
Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og lederen Marianne Sivertsen Næss,
fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og
Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André
Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland
og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken
og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre,
Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fraKristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til representantforslag 123 S
(2021–2022) om å sikre økt norsk gasseksport.
Komiteen viser til olje- og
energiminister Terje Aasland sitt svarbrev av 14. mars 2022.
Komiteen viser til at 2021
var et urolig år i verdens energimarkeder. 2022 har bragt med seg
ytterligere uro og usikkerhet på grunn av Russlands militære angrep
på Ukraina. Flere europeiske land frykter for energiforsyningen,
og ser seg nå om etter alternativer til russisk gass.
Komiteen mener IEAs plan svarer
både på den akutte situasjonen Europa står i nå, samtidig som den peker
en tydelig vei mot det grønne skiftet.
Komiteen flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne, viser til at rundt 40 pst. av all gassimporten til EU
har kommet fra Russland. IEA, Det internasjonale energibyrået, har
en klar målsetning om at gass fra Russland skal erstattes av annen
gass. Flertallet viser
til at byrået nylig har gått ut med en tipunkts plan for å møte den
nye energisituasjon på kort og lang sikt. Oppsummert sier IEAs plan
at EU ikke skal inngå nye gasskontrakter med Russland. Innen utgangen
av 2022 utløper gasskontrakter på 15 milliarder kubikkmeter, noe
som gir EU muligheten til å starte med å skaffe seg alternativ gass,
samt at EU også kan øke importen av nedkjølt flytende gass (LNG).
Flertallet registrerer at selv
om EU går i gang med omfattende utbygging av fornybar kraft, vil
behovet for gass være tilstede i flere tiår enda. Norge kan bidra
til å trygge Europa, nås som energisikkerheten står på spill. Samtidig
vil samarbeidet med EU om framtidas industri- og energiløsninger,
blant annet med satsing på blått og grønt hydrogen og CCS være helt
avgjørende i den energiomstillingen som verden skal gjennom.
Flertallet viser til at Norge
over tid har vært en stabil og forutsigbar gassleverandør. For å
sikre et stabilt aktivitetsnivå også i fremtiden, er tildeling av
leteareal en bærebjelke. Nye lønnsomme funn er nødvendig for å sikre
et jevnt aktivitetsnivå, høyest mulig verdiskaping og statlige inntekter
på mellomlang og lang sikt.
Et annet flertall,
alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne, viser til at det for de siste to tiårene har vært
benyttet to likestilte konsesjonsrunder, tildeling i forhåndsdefinerte
områder (TFO) for modne områder, og nummererte runder for de minst
kjente leteområdene. Kun åpnet areal kan inkluderes i en konsesjonsrunde.
Alle konsesjonsrunder skjer innenfor de arealmessige rammene Stortinget
har fastsatt. Innenfor rammen av forvaltningsplanene er det en petroleumsfaglig
vurdering i hvilken konsesjonsrunde som areal utlyses og tildeles.
TFO-runder skjer årlig, gjennom en
forutsigbar prosess, slik at industrien kan kontinuerlig bruke ressurser på
å forstå området bedre. For perioden 2013 til 2021 ble gjennomført
tre nummererte konsesjonsrunder. Dette illustrerer at størstedelen
av letingen på norsk sokkel skjer innenfor TFO-området.
Dette flertallet viser til
at Olje- og energidepartementet nylig har sendt forslag til utlysning
av konsesjonsrunden TFO 2022 (tildeling i forhåndsdefinerte områder)
på offentlig høring. Funn i områder som er tildelt gjennom TFO runder,
vil raskere kunne bygges ut og produseres, fordi de sees i sammenheng
med andre funn og/eller kan utnytte eksisterende eller planlagt
infrastruktur.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til svarbrev til
komiteen fra statsråden 14. mars 2022 hvor det vises til at for
å få en hensiktsmessig utforskning av både modne og umodne områder
har det i de siste to tiårene vært benyttet to likestilte konsesjonsrunder,
tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) for modne områder og nummererte
runder for de minst kjente leteområdene.
Disse medlemmer mener det er
viktig å holde et forutsigbart og høyt tempo på tildeling av areal
for å bidra til opprettholdelse av leteaktivitet og produksjon på
norsk sokkel. Som følge av at leteaktivitet har pågått i tiår er
størstedelen av Nordsjøen, store deler av Norskehavet og stadig
større del av Barentshavet i dag omfattet av TFO rundene. Områdene
er nå velkjente og leteaktiviteten og nye arealtildelinger vil derfor
i denne stortingsperioden hovedsakelig foregå innenfor de forhåndsdefinerte
områdene.
Disse medlemmer viser til betydningen
av at konsesjonssystemet ligger fast og at regjeringen har varslet
at de vil gjennomføre nye konsesjonsrunder. Av budsjettavtalen med
Sosialistisk Venstreparti fremgår det at en eventuell 26. konsesjonsrunde
ikke vil bli utlyst i 2022. Det betyr verken mer eller mindre enn
akkurat dette. En nødvendig forutsetning for å opprettholde produksjonsnivået
over tid er at det gjøres lønnsomme funn regelmessig. Jevn tilførsel
av leteareal er viktig for å opprettholde både leteaktiviteten og
den langsiktige verdiskapingen fra norsk sokkel. Disse medlemmer
viser til at den 17. mars 2022 sendte Olje- og energidepartementet
ut forslag til utlysning av konsesjonsrunden TFO 2022. Med forslaget
vil størstedelen av Nordsjøen, Norskehavet og en stor del av Barentshavet
sør Barentshavet inkluderes i TFO-området. Departementet tar sikte
på å gjennomføre TFO 2022 med tildeling i januar 2023.
Komiteens medlemmer
fra Høyre vil utvikle olje- og gassnæringen, ikke avvikle
den. Næringen trenger stabile og forutsigelige rammevilkår. Tilgjengelige
letearealer er en vesentlig del av det. Utsetting av 26. konsesjonsrunde
vil bidra til produksjonsfallet som er forventet å falle 65 pst.
fram mot 2050, dersom det ikke letes mer og utvinnes mer gass. Europa
søker å erstatte bortfall av russisk gass. Tyskland har inngått
energiavtale med Qatar og USA. Disse medlemmer mener vi skal
utnytte de muligheter norsk sokkel har til å øke utvinningen av
gass, og bidra til å løse Europa sine energiutfordringer.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener
at skal Norge fortsette rollen som en stabil gassleverandør og forutsigbar
samarbeidspartner innen energi til EU, så haster det med å lete
etter mer gass for å opprettholde produksjonen. Norsk gass er ekstremt viktige
klimatiltak for å redusere CO? utslippene. Fornybar kraft vil ikke
kunne løse EUs klimautfordringer på kort sikt.
Flertallet viser til at et
eksempel der norsk gass kan redusere utslipp er gassrøret fra norsk
sokkel til Polen via Danmark, som er under utbygging og ferdigstilles
i år. Når denne gassen leveres til markedet, kan utslipp i Polen
reduseres med ca. 70 mill. tonn CO?, dersom gassen erstatter kull.
Til sammenligning er Norges totale utslipp ca. 50 mill. tonn CO?.
Vi lever i en verden der temperaturen stiger faretruende grunnet
økte klimautslipp. Da må vi velge de tiltak som har raskes mulig effekt
på å få ned klimautslippene.
Flertallet viser til at i EUs
Green Deal er hydrogen løftet frem som et viktig element for å integrere
ulike energisystemer og bidra til CO2-reduksjoner,
spesielt innen prosessindustri og transport. EU-kommisjonen ønsker
at naturgass merkes som «grønn energi». Dette vil i så fall gi Norge
en nøkkelrolle ved å bruke naturgass fra sokkelen til fremstilling
av hydrogen, der CO2 deretter
blir lagret på sokkelen. Dette vil i praksis bidra til at norsk
produksjon av gass bidrar til nullutslippsløsninger.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener således at det å utsette leteaktiviteten ved
å ikke gjennomføre 26. konsesjonsrunde på norsk sokkel innen utgangen
av 2023, slik forslaget lyder, blir feil når både energisituasjonen
i EU og energiomstillingen verden er i, etterspør mer gass. Det
er verdt å minne om at flere selskaper har nominert blokker som
kunne blitt åpnet opp ved å gjennomføre 26. konsesjonsrunde.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet er opptatt av å legge til
rette for at vi i fremtiden skal kunne benytte oss av de enorme
olje- og gassressursene som er tilgjengelige på norsk sokkel. Ca.
40 pst. av de uoppdagede ressursene ligger i områder som fremdeles
ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. Store deler av disse befinner
seg i Barentshavet. Disse
medlemmer mener derfor at det er viktig å lyse ut 26. nummererte
konsesjonsrunde så snart som mulig. Disse medlemmer vil påpeke
at noe annet vil være å bryte med Stortingets intensjon i letepolitikken,
og vil også bidra til mindre tilgang på energi i verden.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at nummererte konsesjonsrunder
har blitt gjennomført jevnlig siden 1965. Nummererte konsesjonsrunder
starter med at oljeselskapene blir invitert til å nominere blokker
som de ønsker utlyst. Basert på disse nominasjonene og på vurderingene
til myndighetene, blir et forslag til utlysning sendt ut på offentlig
høring. Disse medlemmer viser
til at usikkerheten til leteaktiviteten er større her, men samtidig
er det mulig å gjøre nye store funn. Skrittvis utforskning er viktig
for slike områder blant annet for å hindre unødvendig boring av
tørre letebrønner.
Disse medlemmer viser til at
det i lang tid foregått utredninger på alternative transporter for
gassfunn i Barentshavet. En avgjørelse på hvordan en ønsker å tilrettelegge
for eksport av gassen ut av området kan øke interessen for både
økt leting og igangsetting av nye prosjekter i Barentshavet.
Norsk gass er viktig for den energiomstillingen
som er godt i gang i Europa, og som etterspørres fra våre naboland
for at de skal kunne nå sine klimamål. Disse medlemmer er sterkt bekymret
for de konsekvensene det vil kunne få for Norge dersom det ikke
legges til rette for nye funn på norsk sokkel og våre fremtidige
investeringer blir redusert.
Gass fra norsk sokkel er en pålitelig
og konkurransedyktig energikilde som disse medlemmer mener er viktig
også i fremtiden for hele det europeiske markedet. Hele verden etterspør
mer gass, og kampen om naturgassen har aldri vært høyere enn den
er akkurat nå. Disse
medlemmer mener derfor det er vesentlig at det blir lagt til
rette for å gjøre nye lønnsomme funn for å sikre et jevnt og høyt
aktivitetsnivå, høyest mulig verdiskapning og inntekter til staten.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utlyse 26. nummererte konsesjonsrunde på norsk sokkel
så snart som mulig, og senest innen utgangen av 2023.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en løsning for eksport av naturgass fra
Barentshavet i forbindelse med utlysningen av 26. konsesjonsrunde.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer har fremmet
sak om en energipolitikk for fremtiden i representantforslag om
energipolitikk for fremtiden, Dok. 8:171 S (2021–2022), som inneholder
blant annet økte krav til energieffektivisering. Det fremmes også
forslag om elektrifisering av sokkelen ved hjelp av havvind, representantforslag
om hurtigspor for flytende havvind, Dok. 8:190 S (2021–2022), som
vil frigjøre gass for Europa. Forslaget om 26. konsesjonsrunde vil
i motsetning til disse ikke hjelpe på noen av de akutte problemene Europa
har foran seg, kun sørge for å forverre klimaproblemer som kommer
til å ramme også land her hardt.
Disse medlemmer vil vise til
at Sosialistisk Venstrepartis gjennomslag for å ikke utlyse 26.
konsesjonsrunde i budsjettenigheten for 2022 er første gang oljebransjen
ikke har fått medhold i sine krav om økt leteareal.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne, mener at dersom man finner noe etter en slik konsesjonsrunde
kan det tidligst starte produksjon om 10 år med en produksjonshorisont frem
til 2060–2070. Dette er lenge etter at verden må ha omstilt seg
til fornybar energi om vi skal klare å unngå katastrofal oppvarming.
Det er verken ansvarlig overfor verdens klimaproblemer, eller for
norsk økonomi, å fortsette å lete etter mer fossile ressurser. Disse medlemmer går
derfor imot forslaget.
Komiteens medlem
fra Rødt støtter de tiltak som gjør at Norge kan øke sin eksport
av gass fra dagens åpne felt for å gjøre Europa mindre avhengig
av russisk gass. Dette
medlem mener det også bør vurderes å gjøre direkte avtaler
om leveranser til Ukraina, om dette kommer som et ønske fra ukrainske
myndigheter.
Dette medlem mener det ikke
bør legges for mye effekt på konsekvensene for norsk olje- og gassproduksjon
av at det ikke gjennomføres en ny konsesjonsrunde i 2022 og vil
understreke at det er langt fram i tid før olje- og gassfelt som
eventuelt åpnes i nye konsesjonsrunder vil være i drift. Dette vil
være på et tidspunkt hvor både Norge og resten av Europa har mål
om å drastisk ha redusert forbruket av fossil energi for slik å unngå
de mest dramatiske konsekvensene av global temperaturøkning og påfølgende
klimaendringer.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til at flere aktører, blant annet Norsk Polarinstitutt,
Naturvernforbundet, Bellona og WWF, har advart mot å bruke tildeling
av forhåndsdefinerte områder, TFO, som ordning for utvidelse av
arealer som er tilgjengelige for petroleumsaktivitet. Dette begrunnes
blant annet i at det ikke er noen prosess for de miljøfaglige vurderingene
av endring i samlet miljøbelastning på grunn av TFO-utvidelsene. Disse medlemmer viser
til at regjeringen 17. mars 2022 sendte ny TFO-konsesjonsrunde på
høring. Denne inkluderer en ytterligere utvidelse av letearealet
i Barentshavet, og inkluderer tre blokker som er innenfor den vedtatte
iskantsonen.
Disse medlemmer understreker
at vi stadig får ny kunnskap om miljøet i blant annet Barentshavet,
og havarealene er mye viktigere enn man trodde tidligere for en
rekke arter hele året. Iskantsonen er definert som et sårbart og
verdifullt område av samtlige institusjoner med ekspertise innen
miljø, klima og havforvaltning.
Disse medlemmer mener all utvidelse
av områder for oljeleting må gjennom stortingsbehandling. Dette
gjelder også TFO.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sende alle utvidelser av oljeletingsareal, inkludert
TFO, til stortingsbehandling.»
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Europa
står i en akutt energikrise hvor Norge spiller en viktig rolle som
en trygg, forutsigbar og stabil leverandør av energi, inkludert
gass. Samtidig har energikrisen i Europa satt fart på den grønne
omstillingen. Det innebærer at norsk, fornybar energi vil bli etterspurt
raskere enn tidligere antatt. Den tyske regjeringen vil for eksempel
lovfeste at all kraft skal være fornybar innen 2035, og øker nå
utbyggingstakten dramatisk. Det betyr at Norge fortsatt skal bidra
til stabile gassleveranser i en overgangsperiode. Men det viktigste
vi kan gjøre nå, er ikke er å starte letingen etter mer olje og
gass som tidligst kan komme i produksjon om 10–15 år, men å få fortgang
i satsingen på energisparing og fornybar energi som kan levere ren
kraft til norsk industri og europeiske land i årene som kommer.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser i den sammenheng til Dokument
8:130 S (2021–2022) fra Miljøpartiet De Grønne om en storstilt satsing
på energisparing og lokal energiproduksjon, og Dokument 8:138 S
(2021–2022) om å bygge opp en kraftfull norsk havvindsatsing.
Dette medlem viser til en
fersk rapport fra det anerkjente International Institute for Sustainable
Development (IISD), hvor blant andre Universitetet i Bergen har
vært blant bidragsyterne. Rapporten slår fast i usedvanlig klare
ordelag at dersom menneskeheten skal ha noen som helst mulighet
til å nå 1,5-gradersmålet må de rikeste olje- og gassproduserende
landene, som har det beste utgangspunktet for en rettferdig omstilling,
kutte sin produksjon av olje og gass med 74 pst. innen 2030 og ha
stanset all produksjon innen 2034. Selv da vil det kun være 50 pst.
sannsynlighet for at målet faktisk nås. Forslaget som fremmes fra
Fremskrittspartiet er, etter dette medlems syn, stikk i
strid med den store mengden vitenskapelig kunnskap som slår fast
at Norge må stanse all leting etter fossil energi umiddelbart, og
dernest starte utfasing av olje- og gassproduksjonen. Norge har
som et rikt land, med store fornybare energiressurser og en høyt
utdannet befolkning, et særlig ansvar og et særlig godt utgangspunkt
for å lede an i denne omstillingen.